Sprk er makt

YVIND DAHL, NRK

Nr du ikke kan sprket ikke skjnner noe da er du liksom bare en halv person Abel 18 r P internasjonale konferanser der konferansesprket er engelsk, har de som har engelsk som morsml en stor fordel. De kan uttrykke seg med flere nyanser og bruke illustrasjoner som en utlending ville ha vanskelig for uttrykke. I den forstand har engelsktalende en fordel og kanskje makt i forhold til de som ikke har engelsk som morsml. Det har av og til vrt hevdet at det er en fordel dersom alle deltakerne p slike konferanser er utlendinger. Da m de alle bruke fremmedsprket engelsk som kommunikasjonssprk. De uttrykker seg enklere enn innfdte engelskmenn ville gjort og forstr hverandre bedre. Ogs minoritetene som kommer hit til Norge, kan ha problemer med uttrykke seg p norsk. Nr jeg er med p en diskusjon, fler jeg meg som et barn, for jeg fr ikke uttrykt det jeg gjerne vil si. Men jeg er jo ikke et barn inni hodet mitt, sa en kvinne fra en minoritet i Norge til forfatteren. En elev som aldri fr hevde seg og aldri fr vist hva han kan vil fle seg underlegen og kanskje utvikle negativ identitet (Loona 2001). Hvor vanskelig er egentlig norsk? Her er noen eksempler p hvilke utfordringer utlendinger har nr de skal lre norsk (Aakervik 2001): Eksempel Noen ulike betydninger av samme verb: Karlsen gikk av med pensjon Brann gikk av med seieren Beltet gikk av p midten Arne gikk av p Hamar Hva gikk det av ham Hesten gikk gjennom isen Sjefen gikk gjennom sknadene Forslaget gikk gjennom Ingen kan forst hva jeg gikk gjennom Jeg gikk gjennom byen Han gikk opp trappa Han gikk opp to lnnstrinn Kabalen gikk opp Det gikk opp et lys for ham Han gikk opp i vekt

Oppgave Billedlige uttrykk Eksempel Vi bruker slike uttrykk som: Nr du snakker om sola s skinner den. Det betyr at den personen du snakker om plutselig kommer inn dren. En utlending vil sannsynligvis ikke kjenne denne betydningen, men vil ta utsagnet som et uttrykk for at sola skinner. P engelsk uttrykker de det samme med flgende idiom: Talking about the devil. Nr de p engelsk sier: She has kicked the bucket vil mange nordmenn oversette uttrykket med at hun har sparket til btten. Men p engelsk betyr utsagnet at hun er dd. Oppgave Norsk er vanskelig

Iflge UNESCO kreves det leseferdighet p 9. klasse niv for kunne vre funksjonell i dagens informasjonssamfunn.

Samtaleanalyse
YVIND DAHL, NRK

En samtale er en muntlig tekst. Vi kan finne noen av de samme mtene strukturere samtalen p som vi finner i en skriftlig tekst. Men det er en viktig forskjell. I en samtale deltar samtalepartnerne hver sin gang. De veksler mellom vre taler og lytter. Dermed er det mye mindre forutsigbart hvordan selve samtalen vil utvikle seg. En samtale kan fort ta en uventet vending. Derfor er det ogs veldig vanskelig lage en oppskrift for hvordan en skal gjennomfre en samtaleanalyse. Vi skal i det flgende bare gi noen elementer som kan sette oss p sporet av mulige drftelser.

Transkripsjonssymboler
YVIND DAHL, NRK

Nr vi skal analysere en muntlig samtale, trenger vi skrive den ned. Vi vil helst gjengi samtalen s nyaktig som mulig, med alle smord, rettelser, nling, latter og pauser slik som en opplever i en naturlig spontan samtale. Det som vi i en skriftlig tekst gjerne vil kalle feil kan vre viktig f med i en samtaleanalyse, fordi slike uregelmessigheter kan avdekke viktige sprkfunksjoner, handlinger og strategier. Ogs ikke-verbale ytringer nsker vi f med. Kroppssprket er en viktig del av samtalen. Vi skal her presentere noen enkle tegn for gjengi (transkribere) samtalen (tilpasset etter Hasund 2006:22), skalte transkripsjonssymboler.

<leende>tekst</> ikke-verbalt (trekker !ord utydelig stavelse (utyd) ytring overlappende [ utelatt ord tale (...) forlengetpusten), (sukker) = avbrutttekst element -]

ord uttrykt med ettertrykk (emfatisk trykk)

informasjon om hvordan ytringen uttales (leende, hviskende, overrasket, osv.)

Emne
YVIND DAHL, NRK

Emnet for samtalen er det to eller flere personer snakker om. Emnet kan vre personorientert eller situasjonsorientert, det kan vre knyttet til en persons privathistorie eller kjennskap til allmenn informasjon, som vr, politikk, historie, samfunn osv.

I lpet av en samtale kan emnet skifte, og overgangen fra et emne til et annet kan vre gradvis eller plutselig. I eksemplet nedenfor er det russebilen til Johann Olav Koss som er emnet. Vi skal n som eksempel se p et utdrag av en samtale fra programposten Klassefesten p NRK der programlederen Dan Brge Aker (DB) mter skytelperen Johann Olav Koss (JO). Vi skal bruke eksemplet (lett tilpasset) til presentere noen temaer og strategier som kan vre nyttige se nrmere p nr vi skal analysere en samtale. I lpet av en samtale kan emnet skifte, og overgangen fra et emne til et annet kan vre gradvis eller plutselig. De to samtalepartnerne m bli enige om hvordan de forstr hverandre underveis. De m ogs kunne formidle dette til hverandre. Vi kan si det slik at det foregr en fortlpende forhandling mellom de to. 1. DB: Vi skal se bilde av en russebuss [Sodomitten]. 2. JO: [Jeg skal] ikke g inn p det. 3. DB: Det str ogs de anstendige (latter). 4. DB: Her er en pansret utbrettsutgave av Koss. (stort smil) 5. DB: Hvordan var russetida? (blikk-kontakt) 6. JO: Fantastisk moro. Jeg fikk lov til feste for frste gang i mitt liv, og det var moro. (smil) 7. DB: Var det ikke noen fest fr det? Er det [riktig?](sprrende ansiktsuttrykk) 8. JO: [Nei.] (rister svakt p hodet) 9. JO: Ingen torde si noe.. mhm. Russebilen var veldig spesiell, den bygde vi sjl. 10. DB: Var den alltid til stole p? (stirrende) 11. JO: !Nei, det var den ikke (latter). S vi fikk ikke godkjent den for 17. mai-toget. S vi snek oss inn der. Midt i toget stoppet den. Det var ikke bra. 12. DB: !Jss! (kast med hodet) 13. JO: Men lsningen var en halv flaske vodka i forgasseren. Det gjorde hele greia, s kjrte vi videre(

plikk og respons
YVIND DAHL, NRK

Den som snakker - taleren - kommer med en ytring som lytteren gir respons p. En slik ytring kalles gjerne en replikk i samtaleanalysen. Taleren har behov for f bekreftelse p at han eller hun er blitt forsttt etter intensjonen, og den som lytter trenger en bekreftelse p at hans/hennes tolkning er i overensstemmelse med det som var intendert eller i det minste er akseptabelt for taleren. Det kan minne om et pingpongspill der ballen gr fram og tilbake. Lytteren gir respons til talerens replikk og viser hvordan han/hun har forsttt replikken. Lytterens respons vil vre hans/hennes fortolkning av ytringen. I eksemplet ovenfor finner vi replikk og respons i linje 5 til 13. Responsen i linje 8 flges ikke opp. I stedet snakker JO videre om russebilen som er hovedemnet for samtalen. Taleren kan som oftest godta ulike fortolkninger av sin replikk. I en samtale vil vi hele tiden fortolke hverandres replikker og gi respons p disse, men det er ikke alltid at lytterens fortolkning er i samsvar p med det taleren mente med sin replikk. Samtalen kan ta en helt ny dreining dersom responsen leder inn p et nytt emne. Ogs taleren kan dreie inn p et nytt emne.
Skriv ned en kort samtale i klassen og finn hvordan replikk og respons veksler.

Tilbakemeldingssignaler
YVIND DAHL, NRK

I en samtale m de to som snakker sammen bli enige om hvordan de skal tolke hverandres ytringer. Taleren trenger bekreftelse fra lytteren om at meldingen er forsttt, at han/hun tolker utsagnet riktig. For f til dette bruker vi samtalestrategier. I en samtale vil lytteren gjerne bruke smord som mhm, jaja, jss og kanskje nikke eller riste p hodet. Bde verbale og ikkeverbale signal brukes bevisst eller ubevisst. I linje 11 og 12 i eksemplet ovenfor innledes replikkene av responser med ettertrykk (emfatisk trykk): !Nei, og !Jss. Slike signaler kaller vi tilbakemeldingssignaler. De viser at lytteren flger med og indikerer hvordan lytteren fortolker det taleren sier. Det betyr likevel ikke at lytteren ndvendigvis forstr det taleren mener. Lytteren kan sitte nikkende til en samtale, men samtidig tenke p noe helt annet. Tilbakemeldingssignalene er alts ikke tegn p reell forstelse, men kommunikative signaler som hevder forstelse (Svennevig 2008:84). Taleren kan ogs be om bekreftelse p at samtalepartneren forstr ved hekte p slike utsagn som ikke sant?, forstr du?, er du med?.
Skriv en liste over verbale og ikke-verbale tilbakemeldingssignaler i eksempelsamtalen ovenfor. Observer hvordan dere bruker tilbakemeldingssignaler nr dere samtaler i klassen. Skriv ned de ulike typer signaler: verbale og ikke-verbale. ELI M HUSEBY

Smilet et universelt sprk?

Kroppssprk kan ha mange ulike betydninger i forskjellige kulturer. Smilet, derimot, er et av de f ansiktsuttrykkene som forskerne har funnet har den samme grunnleggende betydning i de fleste kulturer. Selv om forskjellige grupper p tvers av og innenfor kulturer kan ha forskjellige regler for uttrykk av den samme flelsen, har et stort smil hos ei norsk jente og hos en tradisjonelt oppdratt japansk jente sannsynligvis den samme grunnleggende betydningen.

Er det slik at et smil har en universell betydning? La oss underske denne pstanden.

Alle smiler p samme sprk Kunstner: Mauricio Pavez

Diskuter
1. Se p pstanden om at smilet kan ha den samme grunnleggende betydningen, uavhengig av kultur. Stemmer det, tror du? 2. Er betydningen av det smile noe som i s fall er medfdt, eller er det noe vi har lrt? 3. Oppfattes et smil alltid positivt?

Analyser
1. Hva tenker du nr du ser denne tegningen? 2. Hva tror du kunstneren vil uttrykke? 3. Hva er det mest iynefallende du finner i tegningen?

4. Se p fargene. Hva uttrykker de? (konnotasjoner, positivt, negativt, stemning) 5. Illustrasjonen har tegneseriepreg (cartoon). Hvorfor tror du kunstneren har valgt denne uttrykksformen? 6. Kunstneren har prvd f fram mange kulturer i illustrasjonen. Hvilke kjennetegn p ulike kulturer ser du? 7. Kunstneren har kalt tegningen sin Alle smiler p samme sprk. Synes du han har ftt fram dette i tegningen sin?

Forsk
INSTRUKSJON Dere skal n underske hva som skjer nr dere i en offentlig situasjon smiler til tilfeldig forbipasserende. Noter hvilke reaksjoner dere mtte nr dere smilte eller lot vre smile til en person. Flgende regler gjelder: 1. Velg et strk hvor dere ikke er alene. Tenk dere om. 2. Personen skal vre en fremmed. Velg isr personer p deres egen alder, noen barn og voksne av hvert kjnn. 3. Du skal oppn yekontakt med personen, uansett om du smiler eller ei, for vre sikker p at han eller hun har sett deg. 4. Bestem deg for om du vil smile eller ei fr du nrmer deg en person. og hold fast ved den beslutningen. 5. Velg helst en person som er alene. Det pvirker folks reaksjoner nr de er sammen med andre. 6. Dere gr to sammen, men litt fra hverandre nr dere nrmer dere en person. Dette skal dere merke dere: Var det vanskelig eller lett la vre smile, hvis en person selv smilte frst? Hvordan fltes det smile til en person som ikke smilte tilbake? Er det alders- eller kjnnsforskjeller i folks reaksjoner? Hvilke omstendigheter kunne ha frt til andre resultater: tid, sted, vr? Hvilke typer av smil observerte dere? Oppsummer funnene deres i klassen. Hvilke observasjoner har dere gjort? Kan dere trekke noen konklusjoner om smilets universelle betydning? Smiler hele verden p samme sprk?

Noen fakta om smil

Forskere mener at betydningen som tillegges et smil, er lrt og ikke medfdt. Dersom man smiler til et lite barn og samtidig viser tennene, begynner barnet ofte skrike (trolig assosierer barnet blottede tenner med en trussel, slik som dyr flekker tenner) I 2011 sendte det amerikanske flyselskapet Delta sine 11.000 ansatte p smilekurs etter kanselleringer og klager fra kunder om at det ikke virket som de ansatte likte jobben sin. Selskapet satset 2 milliarder dollar p smilekurset og andre tiltak for forbedre kundeservicen. Reklametegneren Harvey Ball fant opp smiley-en slik vi kjenner den i dag, i 1963. Han brukte 10 minutter p tegne den og tjente 45 dollar. Smiley-en er det emotikonet som brukes mest, i nr sagt alle sammenhenger. Men visste du at ikke alle blir like begeistret? En norsk mann ansatt i et internasjonalt regnskapsfirma sendte en smiley p en kort e-mail til sin franske sjef. Det mislikte hun sterkt. Hun syntes det var altfor uformelt. Visste du at det smile ogs er en hersketeknikk? Hersketeknikker

Hersketeknikker

Hva er hersketeknikker?
Hersketeknikker er uttrykksmter og atferd som noen bruker for f en annen person til fle seg underlegen og dum. Ingen br finne seg i den slags "argumentasjon". Derfor er det viktig at vi oppdager knepene og vet hva vi kan gjre nr noen oppfrer seg ufint i en diskusjon.

Fire vanlige hersketeknikker

Mennesker som bruker hersketeknikker, er frst og fremst opptatt av vise at de har makt. De klarer ofte "vinne" en diskusjon fordi motparten blir usikker, kanskje til og med redd.Vi skal her se nrmere p noen hersketeknikker som du sikkert kan kjenne igjen. Du har kanskje ogs brukt dem selv, uten tenke p hva du egentlig gjorde? Les om de fire hersketeknikkene

Latterliggjring
Nedsettende kommentarer og personkarakteristikker kan f motparten til bli sint og miste besinnelsen, eller til bli sret og taus. I begge tilfeller "vinner" den som manipulerer. "Du er s st nr du er sint!" "Det du sier, er helt hl i huet!" "Noe annet var ikke vente fra deg. Vi vet da alle at du ikke gjr annet enn smiske for lreren!" Et nedlatende kroppssprk er en annen effektiv mte forstyrre og sre andre p. Den som ler overdrevent, skjrer grimaser, himler med ynene og lfter yenbrynene, gir tydelig til kjenne at han ikke tar den som taler alvorlig.

Stadige avbrytelser
En som til stadighet avbryter en person som snakker, formidler indirekte: "Jeg gidder ikke hre p det du sier. Det jeg har komme med selv, er mye viktigere." De fleste blir irritert nr de aldri fr snakke ferdig, og nr folk er sinte, tenker de gjerne mindre klart. Dermed fr den som avbryter enda en fordel i diskusjonen.

Usynliggjring
Det er en grunnregel i alle slags samtaler at vi gir hverandre respons. Hvis ingen kommenterer det vi sier, blir vi gjerne usikre og begynner lure p om vi har sagt noe uvesentlig eller dumt. Hvis dette skjer mange nok ganger, skal det etter hvert mye til fr vi igjen tr ta ordet. Vi blir "usynlige".

Dobbeltstraffing
Med dobbeltstraffing mener vi at samme hvordan vi reagerer, tolkes reaksjonen i verste mening. I videoklippet ovenfor s du et utdrag fra et program med Linn Skber. Skber demonstrerer p en mannleg kollega hva det vil si ha "null sjanse": "G p kjkkenet og smr en brdskive til meg", kommanderer hun. Nr mannen blir forvirret og protesterer mot noe som han synes er urimelig, gjr Linn narr av reaksjonen hans. Hadde han reist seg og virkelig laget en brdskive til henne, ville hun sannsynligvis ogs ledd av dt og psttt at han da mtte skjnne en spk. skjul

Nr en fotballspiller tar mannen i stedet for ballen, srger dommeren for at han blir straffet for det. Det hadde nok vrt kjekt om dommeren stod klar ogs i hverdagslivet og slo hardt ned p dem som forsker seg p ufine triks!

Fotograf: Tobias Hase

Kulturelle variasjoner
YVIND DAHL, NRK

Det kan ogs vre kulturelle variasjoner mellom de verbale og ikkeverbale signalene som brukes. Dette er beskrevet nrmere i KK1 om verbal og ikke-verbal kommunikasjon. De to samtalepartnerne kan ha ulike referanserammer (kulturfilter) i hodet. Ofte tas det for gitt at de to partene har samme bakgrunnskunnskap, men det er slett ikke alltid tilfelle som vi har sett tidligere i dette kurset. Til og med de samme ordene kan referere til ulike ting. Nr en trnderjente p dansegulvet sier e klar!, s betyr det at hun er trtt
ELI M HUSEBY

Internasjonale hilseskikker
Verden har blitt mindre. Vi reiser mer og fr mange impulser, samtidig som vi i vrt multikulturelle samfunn stadig stter p folk med en annen kulturell bagasje enn oss selv. Hilsemten vr er en viktig del av vr identitet og anskueliggjr mye av vre kulturelle verdier. Hvordan mter vi en person som har en annen kulturell bakgrunn enn oss selv for frste gang? Skal vi kysse p kinnet (i s fall hvor mange ganger), skal vi gi en klem, hilse i handa, bye oss eller gni nesene mot hverandre?

Det frste mtet

I alle kulturer er det frste mtet med representanter fra andre kulturer avgjrende. Tradisjonelt var det viktig avgjre: Er personen en venn eller fiende? Skal vi mte personen med respekt og varme eller skepsis og til og med fiendlighet? Hvis dette er det frste vennlige mtet, vil mtene vi kan signalisere vr velvillige innstilling og respekt p, variere fra kultur til kultur.

Oppgave
Du vil gi et godt inntrykk, hvordan vil du tilkjennegi dette frste gang du mter en person fra en fremmed kultur? Du er i et fremmed land med en annen hilseskikk. Hvordan vil du hilse p en person fra dette landet frste gang du ser han/henne? Du mter en person fra et fremmed land med en annen hilseskikk i ditt land. Hvordan vil du hilse p denne personen for frste gang? Drft hvem som skal ta hensyn til den andres hilseskikke

Diskuter
Du kjenner sikkert uttrykket: "Nr du er i Roma, br du gjre som romerne." Diskuter hva dette innebrer. Hvor aktuell er den regelen nr det gjelder hilseformer?

Internasjonale hilsemter
Kwintessential er en britisk nett-tjeneste som tilbyr assistanse til kommersielle aktrer som har en stor internasjonal kontaktflate. Det kjenne til andre kulturer og deres leveregler er srlig viktig i handel og forretningsliv. Nettsidene gir verdifull informasjon om hvordan man kan opparbeide seg interkulturell kompetanse. Se p denne alfabetiske listen over land ogInternasjonale hilsemter.

Gjr oppgavene under:

1. I grupper: Velg dere ett land hver p Kwintessentials liste og n hilsemte. Lag en visuell presentasjon, f.eks. i MovieMaker, hvor dere ogs laster opp en video (fra mobil etc.) der dere utfrer hilsenen. Gi bakgrunnsinformasjon og drft de kulturelle verdiene som er involvert. 2. Diskuter forbeholdet Kwintessential tar nr de lister opp ulike hilsemter rundt omkring i verden. Hvordan harmonerer dette med det dere har lrt om kulturbegrepet? "Advarsel! Kultur er ikke statisk! Det er viktig huske p at denne veiledningen bare er generell. Den er p ingen mte definitiv. Vi har ikke til hensikt lage stereotypier, sette i bs eller kvantifisere folk eller noen kultur ... Men disse lse rdene kan vre til hjelp for fremme felles forstelse og unng at vi fornrmer noen uten ville det" (norsk oversettelse)

Ordvalg
YVIND DAHL, NRK

Ordvalget kan si mye om sosial og kulturell bakgrunn. Vi har sett at ungdom til ungdom ofte bruker slang og andre ord enn dem de ville brukt overfor sine foreldre og ikke minst besteforeldre. Det er ogs forskjell i ordbruken mellom ungdom p Oslo stkant og Oslo vestkant som vi skal se i fordypningsoppgavene (Hasund 2006). Eksempel Mange unge bruker smord som liksom eller lissom, ikke

sant, vet du, bare, og snn. Dere hr her vi dro dit ikke sant, s var det snn s dro vi p en snn stein og drakk og snn, og fyra og smrta og (latter) nei jeg bare kdda, ja s mtte vi det var da vi mtte Lars og dem ikke sant, nei sorry Tine for det at lissom, Asle for deg ikke sant, han er lissom s snill og god og, lissom, ja han virker lissom p en mte som du snakker (Hasund 2006:95). Disse ordene er fyllord som ikke har noen funksjon i setningen, men som appellerer til andre ungdommer, med samme sprkbruk. Ogs banneord faen, helvete og stygge ord som dritt, forpult, rva kan ha en slik funksjon. Funksjonen er relasjonell, den knytter brukerne sammen. Slangord er ogs ungdomssprk. Slang er bevisste avvik fra normalsprket som for eksempel helt konge, fett, snasent, ddskult i betydningen bra, og dritt, pyton, p trynet i betydningen drlig. Vi har ogs tidligere omtalt kebabnorsk og salsanorsk slang. Eksempel: kbe for jente og gerro for sigarett. I samtaleeksemplet vrt fra Klassefesten er ordvalget slik at de fleste seere i landet lett kan flge med. Det er et uhytidelig sprk. Valg av metaforer som: en pansret utbrettsutgave av Koss, latter og smil og annet kroppssprk bidrar til at seerne vil oppfatte at dette er et underholdningsprogram. (Les mer om metaforer p http://ndla.no/nb/node/2027.) Deltakere i en samtalesekvens fra Dagsrevyen ville f. eks. ha valgt andre ord.
Skriv ned hvilke fyllord, slangord, stygge ord og banneord som brukes i ditt ungdomsmilj. Hvorfor brukes disse ordene i ungdomssprk? Hvilken sprkfunksjon har de? Hvilke sprkhandlinger str de for?

Reparasjon
YVIND DAHL, NRK

Det kan oppst misforstelser i en samtale, og noen ganger m vi kanskje inn og reparere eller korrigere for sikre at alle har en felles forstelse av det som blir sagt. Det kan vre at taleren forstr p responsen at lytteren ikke har forsttt det han/hun nsker formidle, eller at lytteren m stoppe opp og stille sprsml for f utdypende forklaring. Begge partene kan ha behov for forklare ord og setninger, innholdet, hva slags sprkhandling som var ment osv. Dette kalles reparasjon. I samtaleeksemplet vrt forstr JO at DB vil inn p tidligere festutskeielser i replikk 7. JO vil ikke inn p det, benekter i respons 8, og reparerer i replikk 9 ved holde seg til russebilen.
Finn eksempler p reparasjon i en analyse av en samtale dere har observert i ditt ungdomsmilj.

Sprkhandlingssekvenser
YVIND DAHL, NRK

I en samtale vil vi hele tiden tilpasse ytringene vre til hverandre, og til noen typer sprkhandlinger er det knyttet bestemte forventninger til oppflging. Hvis noen gratulerer deg med dagen, sier du takk. Vi kan si at disse sprkhandlingene inngr i sekvenser, de hrer sammen i par, slik som: sprsml svar hilsen hilsen

 anmodning samtykke/avvisning tilbud akseptering/avslag gratulasjon takk (Svennevig 2008:87). Dersom en sprkhandling av den frste typen blir ytret, skapes det forventninger om at partneren skal flge opp med en sprkhandling av den andre typen. Hvis vi hilser og ikke fr noen hilsen i retur, vil vi undre oss over at den andre ikke hilste. Var hun uoppmerksom? Kjente hun meg ikke igjen? Var hun fornrmet for noe? Jeg kan ikke huske at hun har noen grunn til det. I intervjuer med politikere er det ganske vanlig at de ikke svarer p det de ble spurt om, men begynner snakke om noe annet. Var sprsmlet for nrgende? Prver de ro seg unna vanskelige ting? I samtaleeksemplet vrt ovenfor er linje 1 til 4 en innledning til en dialog om russetiden og russebilen. Linje 5-6 er sprsml og svar, likes linje 7-8. Men i linje 9 brytes sprsml og svar sekvensen, idet JO leder inn p et nytt tema: russebilen som flges opp av sprsml og svar i linje 10 og 11.
Skriv ned eksempler p ytringer som illustrerer disse fem sprkhandlingssekvensene i en tenkt samtale: 1.sprsml svar 2.hilsen hilsen 3.anmodning samtykke/avvisning 4.tilbud akseptering/avslag 5.gratulasjon takk

Turtaking
YVIND DAHL, NRK

Under en samtale opplever vi av og til at samtalepartnerne snakker i munnen p hverandre. For unng dette, har vi gjerne en ordstyrer som srger for at alle fr sin tur med replikker som: n er det din tur til snakke, n har han ordet osv. Dersom vi ikke har noen ordstyrer, m deltakerne selv bli enige om hvem som skal ha ordet. Det kalles turtaking, og det er uskrevne regler og normer som gjr at vi vet hvem som skal snakke nr. Begrepet tur i en samtaleanalyse str for den perioden den ene personen snakker og det er tydelig hvem som har ordet. Vi benytter oss av turtakingssignaler for gripe ordet og styre samtalen mellom de som snakker sammen. Hvis den andre tar ordet mens den frste har tur, oppleves det som en avbrytelse. Det regnes som uhflig og kan skape irritasjon. Turtaking er alts en veksling mellom hvem som har ordet, og eksempler p turtakingssignaler kan vre direkte henvendelse, bruk av blikk, mimikk, gester, stille et sprsml, svare p et sprsml, bruk av tonefall og trykk. Nr en person snakker, m de andre beregne nr han eller hun er ferdig med sin tur og komme raskt inn med en respons. forst nr man har kommet til turskiftepunktet, krever innsikt bde i grammatikk og pragmatikk. I samtaleeksemplet vrt er DB programleder og har rett til styre turtakingen. Han kommer med klare turtakingssignal nr han stiller sprsml i replikk 5, 7 og 10. De flges ogs av ikke-verbale turtakingssignaler som blikk-kontakt, sprrende ansiktsuttrykk og stirrende yne.
Gjr observasjoner som viser hvordan dere gir turtakingssignaler i en muntlig samtale. 1.Hvordan fr du ordet, og hvordan tar du ordet i en diskusjon med dine kamerater?

2.Hvem tar ordet i elevrdet? Hvem er ordstyrer? Hvordan srger han eller hun for at alle fr sin tur? Eller er det noen som overkjrer de andre hele tiden?

Overlapping
YVIND DAHL, NRK

Noen ganger snakker vi i munnen p hverandre uten ville det, fordi vi tror at en replikk er avsluttet, og da retter vi gjerne p oss selv ved si beklager, jeg avbrt deg. Det regnes som uhflig avbryte hverandres replikker, men i politikerdebatter ser vi ofte at politikerne avbryter hverandre og programlederen m gripe inn og styre hvem som har ordet. Nr to snakker samtidig, kaller vi det overlapping. I eksemplet vrt ser vi at det er overlapping i replikk 1 og 2 markert med klammer: [Sodomitten]-[Jeg skal], og i 7 og 8: [Riktig?] - [Nei.] Overlapping str i samtaleanalyse for samtidig tale ofte i forbindelse med turskifte. Forskning viser at jenter har strre tendenser til overlapping enn gutter. De snakker i munnen p hverandre, men klarer likevel fortsette en naturlig samtale.
Gjr observasjoner som viser hvordan dere ofte overlapper hverandre i en ivrig samtale. Hvordan fles det nr du blir avbrutt av en annen mens du enn har din tur og har mer du vil si? Hvordan reagerer du?

Mellomrom/Pause
YVIND DAHL, NRK

Mellomrom vil i samtaleanalyse si pause tiden mellom to turer. Det kan vre en naturlig pause. Den kan vre betydningsfull og meningsbrende. Vi kan ta pauser bde for sttte eller ta avstand fra utsagn. Bde finner og japanere er kjent for bruke mer pauser og stillhet enn vi er vant til i en vanlig samtale. Her er det alts ogs kulturelle forskjeller.
Gjr en sammenlikning av en samtale i klassen og en samtale i skolegrden. Brukes pauser p forskjellig mte i de ulike samtalene? Hva kan rsaken vre?

Hflighetsindikatorer
YVIND DAHL, NRK

I samtale brukes hflighetsindikatorer. Vi bruker positive hflighetsindikatorer nr vi bygger den andres selvbilde eller markerer fellesskap og nrhet til mottakeren.

 gi kompliment er kroneksemplet p en slik strategi: Den toppen var skikkelig lekker! Hvor har du ftt tak i den? Men det er en fin balanse her. Dersom vi overdriver, kan det oppleves som smisking. Vi bruker negative hflighetsindikatorer nr vi viser respekt for den andres territorium og ikke legger press p mottakeren. Vi kan for eksempel si: Du har vel ikke litt tid til overs? Dette gir lytteren alle muligheter til si at han eller hun ikke har tid. Da unngr vi ogs overlapping. Vi blander oss ikke inn i samtalen, fr det eksplisitt er vr tur.
Gjr rede p forskjellen mellom positive og negative hflighetsindikatorer. Finn eksempler p henholdsvis positive og negative hflighetsindikatorer.

Initiativ
YVIND DAHL, NRK

Dersom en samtale skal ha fremdrift, m deltakerne ta initiativ til drive samtalen framover. Partnerne kan for eksempel stille sprsml eller komme med ny informasjon. Den som tar initiativ har ofte makt i samtalen. Og initiativ kan ogs vre en negativ hflighetsindikator, markere forventninger og ansvar overfor samtalepartneren. For f en samtale i gang er det ofte smart sprre den andre om saker og ting som den andre har erfart eller er en del av. De fleste liker snakke om seg selv, sine egne interesser og sine venner og familiemedlemmer. Hvis du bare lever i din egen verden og glemmer vise interesse for andre, blir du fort alene og isolert. Vis interesse for andres liv og levnet.
Observer i en samtale mellom ungdom hvem som tar initiativ og hvem som holder seg mer i bakgrunnen. Hvem er det som styrer samtalen? Forklar hvordan initiativ kan henge sammen med makt. Er det bevisst eller ubevisst maktbruk?

Symmetri/Asymmetri
YVIND DAHL, NRK

Med symmetri mener vi at det er balanse mellom de to samtalepartnerne. De har like mye makt og myndighet til fre samtalen og drive den fremover. Med asymmetri er det gjerne den ene som dominerer samtalen. I eksemplet vrt har programlederen rett til styre, starte og avslutte samtalen. I en samtale mellom venner forventer vi at alle skal ha like mye rett til komme til orde. I en klassesituasjon forventes det at lreren har makt til styre samtalen med elevene. Det er lreren som starter timen, og elevene skal i utgangspunktet vre stille inntil lreren pner for elevenes tur ved gi turtakingssignaler, for eksempel ved stille sprsml. En klassesamtale kan lett bli en monologisk samtale, der lreren dominerer det som skal sies og ikke pner for refleksjon, reaksjon, initiativ eller samhandling fra elevenes side. En dialogisk samtale er det motsatte, der begge parter blir aktive i samtalen. I en klassesituasjon der for eksempel elevenes innspill blir sett p som like mye verdt som lrerens synspunkter, kan det bli dialog dersom det gis tid til refleksjon, undring og diskusjon.

Observer en klassesamtale. Hvordan er det med symmetri/asymmetri i klassesamtale? I hvilke sammenhenger brukes en mer monologisk samtale og i hvilke sammenhenger brukes en mer dialogisk samtale?

Lukket og pen samtale

YVIND DAHL, NRK

Under drftingen av hermeneutisk analysemodell drftet vi grundig pen og lukket kommunikasjon. Ogs i siste kapittel i KK1 ga vi eksempler p pen og lukket kommunikasjon. Vi skal derfor ikke gjenta det her, men vise til at det kan vre viktig i en samtaleanalyse. En lukket sprsmlsstilling pner bare for en bestemt type svar, mens en pen sprsmlsstilling pner for flere svaralternativer og mulig diskusjon.
Fra en elevblogg: En skinndialog er en dialog der det kan virke som om eleven flger sin egen resonnementsrekke, men i virkeligheten er det lreren som styrer elevene via lukkede sprsml som det er enkelt besvare. Disse sprsmlene er knyttet til lrerens egen forstelse og resonnementsrekke, og dermed kan syntesen, helheten og forstelsen hos eleven bli fravrende (http://marina-kom.blogspot.com/2010/02/samtaleanalyse.html.) Diskuter denne observasjonen. Stemmer den i deres klasse? Har dere diskutert dette fenomenet med lreren?

Sprkfunksjoner
YVIND DAHL, NRK

Vi har tidligere i kapitlet drftet tre ulike sprkfunksjoner. I en samtaleanalyse kan det vre aktuelt se om innleggene har(1 ) en ekspressiv funksjon: uttrykke tanker, holdninger og flelser, eller (2) en referensiell funksjon: si noe om verden, gjenstander og prosesser, eller (3) en mellommenneskelig funksjon: utfre en sprkhandling som uttrykker relasjoner til andre mennesker.
Vi har tidligere drftet tre ulike sprkfunksjoner. Finn hvilke av de tre nevnte sprkfunksjonene som gjr seg gjeldende i en samtale som dere analyserer.

Sprkhandlinger
YVIND DAHL, NRK

Vi har sett tidligere i dette kapitlet at man i pragmatikken er opptatt av sprk som handling. Kommunikasjonen ses som en intensjonell handling mellom aktrer. I kommunikasjonen nsker en uttrykke noe, pvirke, f en annen til utfre en handling eller komme med respons.

Vi delte sprkhandlingene inn i fem klasser etter hva som er deres kommunikative poeng: konstativer, direktiver, kommissiver, ekspressiver og klassifiseringer. I samtaleanalysen kan en gjerne trekke inn disse synspunktene og se om replikkene kan klassifiseres i noen av disse klassene. I eksemplet vrt kan vi se at frste setning er en utsagnssetning som kan klassifiseres som et konstativ: Vi skal se bilde av en russebuss Sodomitten. Replikk 5: Hvordan var russetida? Og 7: Var det ikke noen fest fr det? Er det riktig? er sprresetninger som kan klassifiseres som direktiver. Replikk 2: Jeg skal ikke g inn p det. er et kommissiv, JO legger premisser for fremtidig handling (som for vrig ikke ble fulgt opp). Replikk 12: !Jss! er tydelig en ekspressiv, muligens ogs 11: !Nei, det var den ikke (latter).. siden den uttrykkes med emfatisk trykk og latter om kan skyldes en flelsestilstand. Vi finner ikke klassifiseringer i denne samtalesekvensen.
Finn eksempler p de fem sprkhandlingene i en muntlig tekst som lreren velger ut for dere. Eventuelt kan du finne slike handlinger p Internett: Youtube eller andre steder. Avslutningsmarkrer

Avslutningsmarkrer signaliserer at den som har tur vil avslutte samtalen. Ofte brukes ord som okei, ja vel, vi snakkes, vi holder kontakt. Den andre forstr da at det er tid for avskjed.

Fordypningsoppgaver Bruk nedenstende oppgaver der dere kan bruke stoffet som er presentert i dette kapitlet. Kan utfres som individuelle oppgaver eller som gruppeoppgaver.
Forml: trene p bruke samtaleanalyse. Problemstilling: Gjennomfr en samtaleanalyse av nedenstende utdrag av en dialog mellom tre jenter, Thea, Viktoria og Katrine, 15-16 r gamle fra Oslo vestkant (Hasund 2006:38). De er bestevenninner og sitter p rommet til Viktoria og prater, og Thea og Viktoria skal akkurat ta seg en ryk: 1.Thea: Unnskyld kan du pne vinduet da? 2.Katrine: Ja, hvis jeg kan [f en] 3.Thea: [N tar] vi [en sigg.] 4.Viktoria: [Jeg har ikke (utyd)] til gi bort, jeg har akkurat, eh hr da jeg har tatt den av mamma. 5.Katrine: ja. 6.Viktoria: Kan jeg f jakken min? [Jeg tok ikke] 7.Katrine: [Jeg har ingen jeg] skjnner du. 8.Viktoria: Nei, men du [kan f et trekk av meg.] 9.Thea [Du kan f av meg.] 10.Katrine: herlig, eller hva mener du da Thea? 11.Thea: Da kan du f av meg. 12.Katrine: Okei. Takk. (latter) Thea og jeg misforstod hverandre en annen gang nemlig. 13.Thea: nemlig. 14.Viktoria: Hallo, kunne du gi meg jakken min? (...) 15.Thea: Kan jeg si noe til dere som er ganske personlig egentlig? 16.Katrine: [Ja.] 17.Viktoria: [Ja.] 18.Thea: for at, n m dere skjnne meg rett, lissom,

19.Viktoria: M-m 20.Thea: skjnn meg rett [som] 21.Katrine: [Misforst] meg rett. 22.Viktoria: [Ja] 23.Thea: Misforst meg rett [lissom.] 24.Katrine: [Okei.] 25.Viktoria: Ja. 26.Thea: M-m. Jeg vet ikke hvordan jeg skal si det. Ikke sant, d-dere vet hvor glad jeg er i Tom, ikke sant? 27.Viktoria: M-m. 28.Katrine: M-m. 29.Thea: At jeg klarer meg ikke uten han lissom. Hvis du skjnner hva jeg mener? 30.Katrine: Du eh har litt flelser for Hvard? 31.Thea: Ja. <fortvilet>Faen!</> 32.Viktoria: (latter) Drfting: Drft samtaleemne, replikker og respons, tilbakemeldingssignaler, kulturell bakgrunn, ordvalg, turtaking, overlapping, evt. reparasjon, sprkhandlingssekvenser, pauser osv. Metode: Bruk begreper og analyseredskaper som er presentert i dette kapitlet. Forml: trene p bruke samtaleanalyse. Problemstilling: Gjennomfr en samtaleanalyse av nedenstende utdrag av en dialog mellom tre gutter, Ronny, Oddbjrn og Chuma, 17-18 r gamle fra Oslo stkant (Hasund 2006:44). Chuma sier ikke noe i dette utdraget, men er til stede og blir snakket om i de frste replikkene. De sitter i et tomt klasserom, er med p et forskningsoppdrag der de bare skal snakke med hverandre. Derfor har de ftt hver sitt informantnummer som Ronny kommenterer i frste replikk: 1.Ronny: <roper>Jvla bnder!</> (latter) <snakker til mikrofonen>Det var informant femogtjue som <leende>snakka faktisk.</> (latter) 2.Oddbjrn: (latter) Ja. Str borti her. Han er fra Malaysia=, eller delvis da, han er kvart malaysisk og s er han halv afghansk e=h mynde. (latter) 3.Ronny: Jeg gle- jeg gle- (latter) 4.Oddbjrn: <leende>Og s ern</>(utyd) 5.Ronny: Og resten er atlanterhavsk6.Oddbjrn: A-atlanterhavskrabbe og puddel. Han ser helt jvlig dust ut. 7.Ronny: Ja. (latter) 8.Oddbjrn: Vi likern, han er koselig. 9.Ronny:<tilgjort?>Han er koselig.</> 10.Oddbjrn: Ja. Han pleier gjre det vi bern om. 11.Ronny: Han dreper bare en gang i uka. 12.Oddbjrn: (latter) 13.Ronny: (latter) 14.Oddbjrn: Er litt lei av hret hans da. Men= det= det= det skal vel kanskje ikke jeg snakke om, siden jeg var hos frisren i gr. 15.Ronny (latter) Jeg begynte lure nr det derre bomba horehuset kom gjennom dra ass, 16.Oddbjrn: Ja. 17.Ronny: Fy faen bare <utrop>e=y!</> 18.Oddbjrn: Hvem var det eller? 19.Ronny: Det var deg.

20.Oddbjrn: Hva har skjedd? 21.Ronny: Skj-skjnte at det var deg men e=h, s bare hue ditt s ut som det hadde vrt gjennom krigen. 22.Oddbjrn: M=m. Hva trur du skjer hvis jeg trykker p !de=n fine rd knappen som det str battery check p? 23.Ronny: Da= sprenger hele dritten. 24.Oddbjrn: Da gjr jegkke det. 25.Ronny: Nei. Takk. Jeg vil gjerne beholde trynet mitt til nyttrsaften. () 26.Oddbjrn: Ja, (latter) jeg syns det. (pause) Det er ingenting morsomt 27.Ronny: (latter) 28.Oddbjrn: ta seg til her da, vi sitter bare her og snakker 29.Ronny: (utyd) 30.Oddbjrn: Det pleier egentlig vi aldri gjre. Bare sitte snakke (utyd) 31.Ronny: Vi pleier banke noen og snn da. 32.Oddbjrn: Vi pleier banke de og s pleier vi sitte p t-banen og= tisse p gamle damer. Ellers s pleier vi sitte i kantina og bare= schlfen og kaste= kritt p lrere og snn. 33.Ronny: ja, Ellers s gr vi alltid rundt og banner eh men vi kankke gjre det n som det er kassett ikke sant? (latter) 34.Oddbjrn: Nei, kassett vet du. Drfting: Drft samtaleemne, replikker og respons, tilbakemeldingssignaler, kultur, ordvalg, turtaking, overlapping, evt. reparasjon, sprkhandlingssekvenser, pauser osv. Metode: Bruk begreper og analyseredskaper som er presentert i dette kapitlet. Forml: trene p bruke samtaleanalyse. Problemstilling: Gjennomfr en samtaleanalyse av en klassesamtale eller velg en samtalesekvens fra en film eller et TV-program, for eksempel en samtale med Alexander Rybak. Drfting: Drft det som er aktuelt av flgende temaer: samtaleemne, replikker og respons, tilbakemeldingssignaler, kultur, ordvalg, turtaking, overlapping, evt. reparasjon, sprkhandlingssekvenser, pauser osv. Metode: Bruk begreper og analyseredskaper som er presentert i dette kapitlet.

Studiet av kommunikasjon og samhandling

YVIND DAHL, NRK

Fr jeg ved, hva jeg skal undersge, kan jeg ikke vide, hvordan jeg skal gjre det Jette Fog, 1979, sitert fra (Holme og Solvang 1996:72) Kommunikasjon og samhandling er s komplekst og variert at det er umulig lage en oppskrift som kan gjelde i alle situasjoner. I dette kapitlet skal vi allikevel sette opp et skjema og gi rd for hvordan en kan g frem for samle inn datamateriale for analyse av ulike kommunikasjonssituasjoner, spesielt samtale. Kapitlet har et praktisk sikte. I fordypningsoppgavene, som har etterfulgt hvert kapittel i denne fremstilingen, har vi allerede sett et eksempel p en fremgangsmte for samle inn data og drfte det i lyset av ulike teorier. Vi har brukt flgende skjema: Forml Problemstilling Drfting Metode

Vi skal se litt nrmere p hvordan vi kan bruke dette skjemaet. Ofte vil disse temaene g litt over i hverandre. Her skal vi presentere dem i flgende rekkeflge: Forml, problemstilling, metode, drfting. Vi skal ogs ta med et avsnitt om presentasjon.

Forml
YVIND DAHL, NRK

Da Kolumbus reiste vest over havet, visste han ikke hvor han skulle; da han kom frem, visste han ikke hvor han var; da han kom hjem, visste han ikke hvor han hadde vrt. (Sitat av ukjent opphav.) Slik kan det g ogs for andre oppdagelsesreisende. En analyse av en kommunikasjonssituasjon eller en samtale er p mange mter sammenlikne med en oppdagelsesreise. Vi skal finne nye ting og sette navn p det. Da m vi vite hva vi vil, hva vi skal finne, hva vi har funnet og kunne rapportere tilbake hva vi har funnet. Det er nyttig ha et forml. Skal vi analysere en samtale? Er det en kommunikasjonssituasjon som innebrer ulike kulturelle tilhrigheter? Er kulturell identitet et tema? Er det pragmatikken sprket i bruk - som er i fokus? Eller er det ulike medier? Sprklige eller ikke-sprklige uttrykksformer? Nr man har klart for seg hva man nsker studere, kan man g til neste skritt: formulere problemstillingen.

Problemstilling
YVIND DAHL, NRK

"Jeg vil studere kulturforskjeller!" Mange elever som tar dette kurset, synes at det er spennende finne ut litt om kulturelle forskjeller og kommer til lreren med slike ideer. Men denne problemstillingen er helt umulig flge opp slik som den str. For komme videre med en slik problemstilling, m man ta noen grep, som det heter. Vi skal gi noen konkrete tips. Som vi vil vise i det flgende dreier det om tre forhold: Avgrensning Presisering Gjennomfrbarhet

Avgrensning
YVIND DAHL, NRK

Det viktigste er foreta en avgrensning. Kulturforskjeller er et meget vidt begrep. Det omfatter forskjeller mellom Norge og Kina, stlandet og vestlandet, lege- og pasientkultur, lrer og elev, fastboende og innflyttere, gutter og jenter og ulike aldersgrupper. Kulturbegrepet kan ogs brukes beskrivende om noe som karakteriserer en gruppe, eller dynamisk - vr stadige nyfortolkning av situasjonen i mte med andre. Hva er det egentlig vi vil utforske? Her m vi gjre valg. Det kan da vre lurt se p hva vi har muligheter for finne noe ut av i lpet av den tiden vi har til rdighet. Vi har neppe mulighet til dra til Kina og lre oss kinesisk for forst hvordan kinesere tenker og snakker. Men vi har kanskje noen etniske minoriteter i klassen, eller kanskje du selv tilhrer en minoritet? Da kan vi for eksempel planlegge et gruppearbeid der de ulike elevene sammen kan bidra med noe fra sin egen bakgrunn i et felles opplegg som kan presenteres for klassen. Eller vi kan ske noen temaer p Internett som det kan vre morsomt arbeide med. For eksempel kan vi finne ut hvordan folk fra ulike land hilser p hverandre. Hva sier de? Hvordan oppfrer de seg? Tar de hverandre i hnden? Setter de hndflatene mot hverandre? Eller bukker de? Hvem bukker de for? Skal de berre hverandre, eller skal kroppskontakt unngs? Hvilke ideer ligger bak de ytre skikkene?

Eksotiske antrekk Fotograf: Karsten Schnack Er kleskultur og moter et tema? Matkultur? Spiseskikker? Hvor finner vi stoff om det? Kan vi foreta observasjoner i klassen eller i samfunnet omkring? Eksotisk mat Fotograf: Gry Remme Musikk og musikkformer er ogs et spennende felt. Sang, rytmer, dans og bevegelse. Hvordan er det med berring eller ikke-berring? Forholdet til religion og livssyn er et vidt tema som er sentralt i forhold til kultur og kommunikasjon. Her kan det vre spennende tema utforske videre, for eksempel ulike ritualer i forbindelse med livsfasene: barnedp, konfirmasjon, inngelse av ekteskap/partnerskap, sykdom og helbredelse, dd og begravelse. Kanskje vil vi utforske religise klesdrakter? Religise klesdrakter Fotograf: Richard I'Anson Barneoppdragelse i ulike kulturer kan vre et tema. Hvilken plass har ungdom i familien? I storfamilien? Hva er likt og hva er forskjellig? Hvordan skjer endringer? Er analyse av en film eller et fjernsynsprogram et aktuelt studietema? Hvilken film og hvilket program vil vi se nrmere p? Kanskje vil vi foreta en samtaleanalyse? Kan det vre en ide ta opp en samtale p lydopptaker og analysere hva som sies? Eller kanskje lage en film? Film er et flott redskap for studere bde verbal og ikke-verbal kommunikasjon. Kommunikasjon mellom eldre og yngre mennesker kan vre et tema. Men ogs her m det foretas en avgrensing. Hvilke eldre? Hvilke yngre mennesker? I hvilke situasjoner? Innenfor fagfeltet kommunikasjon og kultur er det et vell av ideer velge mellom. Men vi m avgrense hva vi vil studere, analysere og presentere. Avgrensingen er kanskje det viktigste grepet en m gjre

for komme i ml med oppgaven. Det kan vre god hjelp starte med en idmyldring i en gruppe, diskutere hva som er gjennomfrbart, hvilke ressurser vi har og hvordan vi skal g frem. Det er ogs alltid lurt formulere p papir de ideene vi kommer frem til, de avgrensingene vi m gjre, og de datakildene vi kan bygge p, osv. Presisering
YVIND DAHL, NRK

Mens vi arbeider med problemstilingen, kan vi ogs forske presisere hva vi egentlig vil. Det er en viderefring av avgrensingen.

I stedet for studere Hilseskikker i forskjellige kulturer, kan vi avgrense problemstillingen ytterligere til Norske og pakistanske hilseskikker. Da kan det vre lurt formulere deltemaer som for eksempel: Hvordan hilser norsk og pakistansk ungdom p jevnaldrede? Hvordan hilser de p eldre? Er det forskjell p hvordan menn og kvinner hilser p personer av samme kjnn, motsatt kjnn? Hva uttrykkes verbalt? Hva uttrykkes ikke-verbalt? Hva er vanlige samtaleemner nr man mter kjente, nr man mter fremmede, personer av samme kjnn, motsatt kjnn, osv. Kan vi foreta en samtaleanalyse i forbindelse med hilseritualer? Jo mer konkret vi kan formulere problemstillingen, og jo mer avgrenset og presis den blir, jo lettere blir det gjennomfre datainnsamling, analyse og presentasjon. PROBLEMSTILLING Vi vil presentere noe om kulturforskjeller. AVGRENSING Vi vil velge presentere noe om hilseskikker i ulike kulturer PRESISERING Vi vil se nrmere p norske og pakistanske hilseskikker NY PRESISERT PROBLEMSTILLING: HOVEDTEMA Norske og pakistanske hilseskikker DELTEMA Hvordan hilser ulike aldersgrupper p hverandre? Vi kan for eksempel sette opp en tabell som presiserer det vi vil finne noe ut om. Eventuelt kan vi velge bare noen av kategoriene og droppe de andre. Da br vi gi en begrunnelse for vre valg.

Pakistan Norge Kategorier

Barn i forhold til barn? Barn i forhold til voksne?

Eldre: Ovenfor Kvinner? Voksne: Menn, jevnadrede? Ungdom: Gutter, Jenter? Yngre, Ungdom? I forhold til yngre? barn? Ungdom? Jevnaldrede? Eldre? Voksne? Kjnn? Eldre? Kjnn?
Fra en vag

ugjennomfrbar problemstilling til konkrete gjennomfrbare problemstillinger. Det kan kanskje vre en ide ta opp en film fra ulike hilsesituasjoner. Da kan man ogs registrere verbal og ikke-verbal kommunikasjon. Samtalen kan transkriberes slik som vi s eksempel p i forrige kapittel. Deretter kan vi foreta en samtaleanalyse.

I en samtaleanalyse kan en for eksempel bruke analyseverktyet vi presenterte i forrige kapittel, for eksempel: emne, replikk og respons, tilbakemeldingssignaler, kulturelle variasjoner, ordvalg, turtaking, overlapping og andre aktuelle tema. Gjennomfrbarhet
YVIND DAHL, NRK

Et viktig sprsml en m stille seg nr en skal gjennomfre en studie, eller en analyse, er hva som er gjennomfrbart innenfor det tidsrom dere har til rdighet. Allerede nr vi formulerer problemstillingen m vi ogs tenke p hvordan studiet skal gjennomfres. Kan vi f svar p sprsmlene ved gjre observasjoner, samtaler, datainnsamling i klassen? Eller m vi ut i bygda, eller i samfunnet omkring? M vi oppske bestemte mlgrupper? M vi gjre avtaler med bedrifter, organisasjoner eller andre mennesker for f anledning til gjennomfre studien og finne svar p problemstillingene? Hvor lang tid vil det ta f tillatelse til komme inn i de instansene vi vil utforske? Kan arbeidet gjennomfres ved datainnsamling p Internett? M vi lne bker p biblioteket? M vi foreta innsamling av annen litteratur, tidskriftartikler eller aviser, ukeblader? Skal vi se p filmer eller lytte til musikk? Er det ventetid p bker og filmer som vi trenger? Eller kan vi f sakene straks? Slike vurderinger kan vre viktige for vurdere gjennomfrbarhet innenfor det tidsrom vi har til rdighet. I lpet av dette kapitlet skal dere gjennomfre en oppgave trinn for trinn. Oppgaven egner seg best som gruppearbeid i klassen.
Begynn med det som str i ovenstende avsnitt. Bruk oppskriften: forml, problemstilling, avgrensing, presisering, gjennomfrbarhet. Dere kan begynne med en idmyldring: hva skal dere drfte? En kommunikasjonssituasjon som innebrer kultur? En tekst? En samtale? En film? En utstilling? Musikk og ungdom? Moter? Dere br fordele deltemaer som de ulike medlemmene i gruppen skal arbeide med. Tenk ogs p at resultatet av underskelsen til slutt skal presenteres for klassen. Etter ha lest neste avsnitt om metode skal dere trekke inn det som str der og arbeide videre med samme oppgave.

Metode
YVIND DAHL, NRK

Hvordan skal vi g frem for samle materiale til drfting av problemstillingen? Vi trenger en metode, eller en kombinasjon av flere metoder. Datamateriale Datainnsamling er et misvisende ord. Data som vi skal bruke til oppgaven, ligger ikke klar til samles inn. Faktisk m vi konstruere data (Fossskaret, Fuglestad, og Aase 1997:34-35). Det er derfor det er s viktig ha en klar, avgrenset og presisert problemstilling. Nr vi vet hva vi vil, s er det lettere finne frem til hva vi trenger for lse oppgaven. Dersom vi skal foreta en samtaleanalyse, m vi finne frem til en samtale som egner seg for analyse, og som vil bidra til gi et svar p problemstillingen vi har formulert. Vi m ogs tenke p hvordan dataene skal samles inn. Skal vi lage en film, gjre et lydopptak eller foreta en observasjon av en naturlig samtale? Eller skal vi bruke en film som allerede er laget og foreta en analyse av den eller enkelte sekvenser i filmen? Dersom vi skal analysere en samtale, m vi vurdere om den skal vre helt pen eller om vi skal gi samtalepartnerne et konkret tema de skal samtale om? Skal samtalen transkriberes dvs. skrives ned med kodene som er introdusert i forrige kapittel, for nrmere analyse?

Dersom vi skal foreta en samtaleanalyse, m vi ogs tenke over hva slags data er vi ute etter. Skal vi studere bde verbal og ikke-verbal kommunikasjon? Er det f. eks. ordvalg som er i sentrum, symmetri, maktsignaler, sprkfunksjoner eller tilbakemeldingssignaler, turtaking og overlapping? Eller er det kroppssprket: mimikk, gester, kroppsholdning? Eller paralingvistiske signaler, slik som for eksempel stemmebruk, tonehyde, lydstyrke, rytme og bruk av pauser? samle inn data betyr sette ord p de observasjoner vi gjr. Vi m finne passende begreper som kan brukes i forhold til teorier og mlsetting for studien. Data skapes gjennom en fortolkende prosess. Vi tolker vre observasjoner. Vi m finne begreper og formuleringer ut fra det vi studerer. Vi m sette navn p det vi observerer. Data er begrepsfestet observasjon (Fossskaret, Fuglestad, og Aase 1997:35). Vi ser det vi vil se. Det betyr at vi hele tiden gjr et utvalg av den informasjonsstrmmen som finnes i vre observasjoner. Vi har tidligere sagt at vi konstruerer virkeligheten. Forskeren tilskriver mening til sine observasjoner (ut fra sin referanseramme). Fortolkning er produsere mening. Det er slik vi produserer Valg av metode
YVIND DAHL, NRK

Formlet og problemstillingen vil vre viktig ved valg av metode for datainnsamling (Holme og Solvang 1996). Dersom en nsker et overblikk for gjre sammenligninger, kan kvantitative metoder vre til hjelp. Telling og mling er vanlige kvantitative metoder. Det kan for eksempel gjres med en sprreunderskelse. Resultatet av forskningen vil vre tall, gjerne fremstilt i tabeller, grafer og statstikker. Vi skal her ikke drfte nrmere slike metoder, siden det for vrt forml oftest vil vre mer relevant bruke kvalitative metoder. En kvalitativ metode er en metode for innhente data hvor man istedenfor underske et stort antall forekomster av et fenomen, konsentrerer seg om frre forekomster som man til gjengjeld undersker grundigere og dypere. Vanlige kvalitative metoder er intervjuer, observasjon, deltakende observasjon, tekstanalyse, samtaleog diskursanalyse. Med begrepet tekstanalyse kan vi her tenke p det utvidete tekstbegrep som omfatter ord, bilder og lyd. Vi kan alts underske dokumenter, foto, filmer, lyd og musikk som allerede foreligger, eller vi kan gjre et feltarbeid for samle data. En underskelse kan godt gjennomfres som et gruppearbeid. Det er da viktig fordele oppgaver til alle deltakerne. Under et feltarbeid m vi delta i den gruppen av mennesker vi skal underske, for eksempel ved observasjon, deltakende observasjon eller intervju. Formlet m vre samle inn dokumentasjon som kan brukes i en senere analyse. En kvalitativ metode vil, i motsetning til en kvantitativ metode, kjennetegnes ved nrhet til forskningsobjektet. Forskeren kommer nr de personer, eller de tekster han eller hun vil studere. Under et individuelt intervju kommer man svrt tett innp den som intervjues. Under et gruppeintervju spiller sosiale relasjoner innen gruppen en rolle. Observasjoner og dokumentanalyse kan ke avstanden til kilden for opplysningene. Intervju
YVIND DAHL, NRK

Intervju eller dybdeintervju, som det ofte kalles, er en veldig vanlig metode bruke i kulturanalyse. Det kan vre intervju med en person eller en gruppe, eller flere personer. Det kan vre et helt ustrukturert intervju, der forskeren og intervjuobjektet prater om lst og fast. Men mest vanlig er det at forskeren nsker sprre om intervjuobjektets erfaring vedrrende

en spesiell sak. Da bruker man et semi-strukturert (halv-strukturert) intervju, der en har notert enkelte punkter en nsker svar p.

Intervjuguide
YVIND DAHL, NRK

Det er ganske vanlig utarbeide en intervjuguide som skisserer de sprsml som man vil ha svar p. Man behver ikke flge intervjuguiden til punkt og prikke, det kan ogs godt hende at svareren kommer med synspunkter i en annen rekkeflge enn man hadde tenkt, eller at enkelte svar pner for nye sprsml. Men det kan vre viktig at en i lpet av intervjuet fr dekket de omrdene som er tatt med i intervjuguiden.

Emne Musikk, identitet og ungdomskultur. Forml Formlet med prosjektet er underske hvordan musikk inngr i unges identitet i hverdagen. Introduksjon Fortell hva det er du gjerne vil vite noe om. For eksempel: - Jeg er interessert i hre hva musikk betyr for deg i hverdagen. Intervjutemaer: Musikkforbruk Nr hrer du p musikk? Gr du p konserter? Hrer du musikk hjemme? Laster du ned musikk fra nettet, skalt streaming, eller kjper du musikk? Ditt forhold til musikk Har du selv spilt musikk? Hvilke instrumenter? Har du sunget? Liker du selv synge? Synger du i kor? Kunne du tenke deg opptre med musikk? Er musikk sosialt? Hvem hrer du musikk sammen med? Er det en type musikk som du liker best hre alene? Er det noen musikk som bde du og din familie liker? Musikksmak Kunne du bli venn eller kjreste med en som har en helt annen musikksmak? Kan en bidra til at venner lrer like annen type musikk? Kan man se p folk hvilken musikksmak de har? Identitet Hvor viktig er musikken for deg? Vil du si at den er en del av deg? Hvor mye er du pvirket av andre? Man kan ikke generalisere ut fra et enkelt intervju. Men hvis man mter bestemte holdninger eller verdier i et slikt intervju, s betyr det at de finnes. Dersom man for eksempel har funnet ut at ungdoms musikksmak er mer variert enn en hadde trodd i utgangspunktet, kan en lage sprreunderskelser for finne ut hvor utbredt ulike musikkformer er blant ungdommen. Da er man over p en kvantitativ metode. Skjemaer for en sprreunderskelse m som regel forenkles for kunne sendes ut til mange p en gang. Da fr man ikke frem individuelle variasjoner. Men man kan for eksempel gjennomfre dybdeintervjuer for underske hvorfor de ulike ungdommene foretrekker den bestemte typen musikk. En kvantitativ metode kan alts suppleres av en kvalitativ metode og omvendt.

Intervjuteknikk
YVIND DAHL, NRK

Hvem skal man intervjue? Hvordan skal det gjennomfres? Hva skal man gjre med notatene eller opptakene etterp? Skal flere elever jobbe sammen? Hvordan skal oppgavene fordeles? Individuelle intervjuer Man kan sprre folk man kjenner, men en risikerer da at svaret blir farget av den andres relasjoner til den som spr. For f et mer nyansert svar kan man sprre ukjente mennesker. Man kan for eksempel ta en ringerunde. Gruppeintervjuer Det gr ogs an samle en gruppe ut fra bestemte kriterier, for eksempel: alder, musikksmak og kjnn. Fordelen ved intervjue en gruppe er at de som kjenner hverandre er trygge p hverandre og utver litt sosial kontroll p hverandre. Man kan ikke si noe man ikke pleier si for da vil andre i gruppen reagere. Ulempen kan vre at det kan vre enkelte emner som deltakerne ikke vil snakke om nr det er andre til stede. Telefonintervju Fotograf: Theodore Wood Telefonintervju Dette er en mulighet, men mange liker ikke bli oppringt av ukjente folk som vil sprre om ting de ikke er opptatt av. Det er ogs mange som har registrert seg i Brnnysund-registeret for ikke bli oppringt av markedsfrere. De kan lett bli irritert selv om du ikke nsker selge noe til dem. Bruk av notatblokk eller lydopptaker Det kan brukes en notatblokk eller en lydopptaker under intervjuet. Dersom man bruker en lydopptaker, br man sprre p forhnd om det er greit for den som blir intervjuet. Du kan for eksempel love at opptaket blir slettet etter at underskelsen er gjennomfrt. Alle har rett til f opplyst hva underskelsen gr ut p og hva som skal skje med notatene etterp. Kombinasjon av intervju og andre metoder Et intervju kan kombineres med andre mer handlingspregede tiltak. Man kan for eksempel ha med bilder som man ber vedkommende kommentere, eller en bunke med CD-er der intervjuobjektet kan plukke ut musikk som han eller hun liker, osv.

Intervjusituasjon Fotograf: Glyn Kirk Anonymisering Uansett om folk ber om det eller ei, er det en god regel anonymisere opptakene eller notatene. Dette har med personvern gjre. Man kan aldri vite om den som blir intervjuet blir landskjent sju r senere. Da kan sladderspaltene finne frem til private eller politiske historier som kan sverte personen. Det er bare du, og eventuelt de du jobber sammen med, som fr hre de originale opptakene som slettes etterp. Skal intervjuet skrives ut etterp? Det er vanlig skrive intervjuet ut etterp. Men det er meget tidkrevende. Det kan ta 5-6 timer skrive ut en times intervju. Det kan vre nyttig hre gjennom intervjuet frst, og s skrive ut det som er interessant for den oppgaven man skal forske si noe om. Man kan for eksempel velge bare skrive ut utvalgte sekvenser og notere ned mer generelle inntrykk fra intervjuet. Dersom det dreier seg om opptak av en samtale som siden skal analyseres, m den skrives ut med de transkripsjonskodene som ble brukt i forrige kapittel. De viser tilbakemeldingssignaler, overlapping, turtaking, osv.