Arv og milj: Egenskaper bestemmes av arv og milj! Eks: - Intelligens - Sprk og dialekter - Oppfrsel - Om du f.

eks har brukket en arm, vil muskelen p den armen du har brukket bli svakere, mens den andre blir sterke pga. at du bruker den oftere. - Nr vi utsetter oss for ultrafiolett strling slik at huden blir brunfarget, ker mengden av rynker og pigmentflekker. Denne pvirkningen er varig (permanent), slik at huden som blir eldet ikke kan bli ung igjen. Slike skader klarer ikke organismen ikke alltid reparere. Den typen hud du har, er genetisk bestemt enten du har arvet lys eller mrk hudfarge. Men vi ser ogs at miljforhold spiller inn. Dannelse av proteiner: Arvestoffet DNA (deoksyribonukleonsyre) inneholder sukker, fosfat og nitrogenbase, og ligger inne i cellekjernen og har form som en dobbeltspiral. DNA molekylet har skalte trinn som betegnes med basene A (adenin), T (tymin), C (cytocin) og G (guanin). to av disse basene er p det ene stigebenet, mens de to andre er p det andre stigebenet. A er koplet sammen med T, og C med G. Tre av disse basene p et stigebein danner et kodon (triplett). Og en rekke slike kodoner dannet et gen, som inneholder informasjon om hvordan aminosyrer skal settes sammen til proteiner. For at DNA-molekylet skal bygge proteiner, m molekylet ut i cytoplasmaet men er for stort. Den lager derfor en kopi av seg selv som heter RNA (ribonukleinsyre). Da slipper DNA-molekylet den ene stigebylen og RNA-molekylet fraktes ut i cytoplasmaet ved hjelp av enzymer. I RNA blir basen adenin byttet ut med U (uracil). Ribosomene ute i cytoplasmaet leser s av RNA-molekylet og bestemte aminosyrer tiltrekkes av hver triplett. Aminosyrene utvikles s til proteiner. Gener: En serie med kodoner i DNA-molekylet som til sammen gir oppskriften p et protein, utgjr et gen. DNA-molekylet bestr av flere gener. Et gen er en bestemt del av DNA-molekyl som koder for et bestemt protein. Et gen er en bestemt, avgrenset rekkeflge av nitrogenbaser i et DNA-molekyl. De fleste gener er oppskrifter p proteiner. Kromosomer: Hvert menneskecelle har en kjerne med 46 kromosomer som styrer cellens liv og bestemmer hvilke egenskaper den har. I disse 46 kromosomene ligger hele arvemassen for individet. Vanlig celledeling (mitose): Den befruktede morcellen deler seg til to celler, to til fire, fire til seksten osv. (identiske gener og kromosomer). Kroppceller formerer seg ved denne mten. Det er ogs celler i kroppen som dr hele tiden, og like celler dannes for fornye de tapte. Reduksjonsdeling (meiose): Celledeling som skjer slik at dattercellene fr samme type og antall kromosomer som morcellen. Reduksjonsdeling srger for en omstokking av genene slik at nye varianter kan oppst. Eksempel p det er dannelse av kjnnceller. Sdcellen (23 kromosomer) og eggcellen (23 kromosomer) smelter sammen, og det blir et befruktet egg med 46 kromosomer. De fr ett kromosom av hvert slag, men det er tilfeldig hvilken utgave av kromosomet de fr fra hvert kromosompar hos foreldrene. Ukjnnet formering: (mitose) Ved ukjnnet formering dannes det avkom so er genetisk likt morsorgansimen. Bakterier formerer seg ukjnnet, ogs avleggere og knoppskyting. Kjnnet formering: (meiose) Ved kjnnet formering danner foreldre hunnlige eller hannlige kjnnceller. Avkommet er et resultat av en befruktning mellom kjnnceller, som oftest mellom en eggcelle og en sdcelle. De er dannet ved reduksjonsdeling, arveanleggene blir stokket om under denne celledelingen og det dannes nye genetiske varianter. Hensikten med kjnnet formering er at ved krysninger mellom individer blir gener hele tiden kombinert p forskjellige mter. Og nr miljforholdene forandres over tid, er det gunstig at individene er forskjellige, fordi populasjonen da lettere kan greie mte de skiftende

utfordringene. Eks ved sykdomsangrep. Nr vi ble angrepet av svartedauen. Hvis alle individene hadde vrt genetisk like, kunne hele befolkningen vrt utryddet. (immunforsvaret). Figur: (figur mangler) Innavl: det er manglende genetisk variasjon. Individer i nr slekt fr unger med hverandre, og risikoen for svekket arveanlegg i begge de to genutgavene er stor. Allel En genutgave (en alternativ utgave av et gen). Genet for bl yenfarge og genet for brun yenfarge er to allel. Celle som har ett sett kromosomer (slik som kjnnceller). Celle som har dobbelt sett kromosomer (slik som kroppsceller). Diploid celle som oppstr ved at to haploide kjnnceller smelter sammen. Et gen som kamuflerer virkningen av et vikende gen. Et vikende gen som blir kamuflert av et dominant gen, og som bare kommer til uttrykk sammen med et allel likt seg selv. Et individ som har to ulike alleler av en genutgave i cellene. Et individ som har to ulike alleler av en genutgave i cellene. Et heterozygot individ der begge allelene til en genutgave kommer til uttrykk i en blandingsform av begge egenskapene de koder for. Reduksjonsdeling. To spesielle celledelinger der antallet kromosomer blir redusert til det halve. Vanlig celledeling (vekstdeling). Celledeling som skjer slik at dattercellene fr samme type og antall kromosomer som moren. Gregor Mendel (1822-84) oppdaget lovene for nedarving av egenskaper gjennom krysningsforsk. Et individs sammensetning av gener. Mten genotypen kommer til uttrukk p i organismens egenskaper. Bde arv og milj bestemmer fenotypen.

Haploid Diploid Zygote Dominant gen Recessivt gen

Homozygot Heterozygot Intermedir arv

Meiose Mitose

Mendels lover

Genotype Fenotype

Sdcellen bestemmer kjnnet: Fosterets kjnn blir avgjort ved en befruktning. XX blir jente og XY blir gutt. Mannens sdcelle kan inneholde enten et X-kromosom eller et Y-kromosom, og den bestemmer derfor fosterets kjnn. Sjansen er like stort for f et guttebarn eller et jentebarn. Likevel er det flest gutter som blir fdt. Fordi Y-kromosomet er lettere enn X-kromosomet og mye mindre. De svmmer derfor fortere. Ykromosomet er som sagt mye mindre, og har derfor f gener i det. guttene har strre ddelighet. Mor X Far X Y XX XY X XX XY

Dominante og recessive gener som blir nedarvet:

Dominante gener er gener som kamuflerer virkningen av et vikende gen. Mens recessive gener er vikende gener som blir kamuflert av de dominante genene, og som bare kommer til uttrykk sammen ved et allel likt seg selv. yenfarge: For eksempel har et barn har genotypen Bb. Da har det barnet brune yne, fordi brun (B) er dominerende over bl (b), men har et annet barn genotypen bb, har barnet bl yne fordi det recessive genet kommer til uttrykk sammen ved et allel likt seg selv. S du kan ha gener for bl yne, men likevel ha brune yne. yenfargen er styrt av genpar. Det skyldes pigmenter i regnbuehinna. Hvis du har brune yne, skyldes det at cellene i regnbuehinna kan danne et brunt fargestoff. Hvis cellene ikke kan danne et fargestoff, blir ynene bl. Brune yne har et bestemt enzym, mens bl ikke har det. Eksempel: Mor B Far b b Bb Bb b bb bb