Foto: Abstractus Designus/Fotolia

Suggestopedi
n av anna cramr

En annen mte lre fremmedsprk p

Suggestopedi, ogs kalt Lozanov-metoden, dreier seg om lre et nytt sprk uten hjemmelekser og pugging. Lringsmetoden er helhetlig innrettet og omfatter kunstneriske, didaktiske og psykologiske innfallsvinkler. Metoden foregriper p mange mter det moderne hjerneforskning forteller oss om hvordan hjernen fungerer.
Hva innebrer det lre seg et nytt sprk? Da jeg gikk p skolen, innebar som regel sprkundervisningen at man gikk gjennom en tekst, pugget gloser hjemme, slo opp p side x, avsnitt y og leste om et grammatikkemne. Hva frte det til? I beste fall til at jeg gjorde det ganske bra p prven, men kunne jeg kommunisere p sprket? Nei. Men var ikke hensikten med tysktimene at man skulle lre seg snakke sprket? Jo. Men hvorfor ble det ikke slik, da? Man m skille mellom sprkstudier og sprktilegnelse. Det er to forskjellige ting. Sprkstudier er studiet av et sprks oppbygning med grammatikk, setningslre m.m. I dette tilfellet er grammatikken sentral og sprklig flyt mindre viktig. Sprkstudier hrer kanskje egentlig hjemme p universitetet. Ved sprktilegnelse dreier det seg om tilegne seg et sprk kommunisere med oppn sprklig flyt. Det er en ferdighetstrening som kan sammenlignes med bilkjring. Man kan ikke lre kjre ved lese instruksjonsheftet man m trene. Ved tilegnelse av sprk er derfor bruken av sprket sentralt, mens grammatikkstudier er mindre viktig. Da jeg gikk p skolen, hadde vi sprkstudier, og det ble forventet at vi tilegnet oss sprket for kommunikasjon, noe som alts ikke skjedde. Derfor er det viktig se sprkstudier og sprktilegnelse som separate deler, og at sprkstudier sjelden leder til sprktilegnelse. Hvis man raskt skal oppn kommunikativ kompetanse p et nytt sprk, trenger alts de aller fleste trening i bruke sprket, ikke grammatikkstudier. Spesielt gjelder dette dem som har liten eller ingen skolebakgrunn, slik tilfellet er for mange innvandrere og flyktninger. Da jeg arbeidet ved SIDAS utdanningssenter i Sverige, der jeg underviste utreisende bistandspersonale i portugisisk, opplevde kollegene mine og jeg at de kursdeltakerne som hadde kort skole-

70

Bedre Skole nr. 2

2012

bakgrunn, hadde vanskelig for ta til seg sprket i den tradisjonelle sprkundervisningen. Mange av deltakerne vre var fiskere fra de nordiske landene som skulle til fiskeriprosjekter i Angola og GuineaBissau for fungere som fiskerilrere. Men de lrte ikke tilstrekkelig til at de ville fungere i sin nye rolle. Det var da jeg kom i kontakt med en undervisningsform som viste seg gi bedre resultater, ogs for de uten studieerfaring. Det var deler av en metodikk som kalles suggestopedi og som kommer fra Bulgaria. For gjre en lang historie kort, frte dette til at jeg utdannet meg hos suggestopediens opphavsmann, professor Georgi Lozanov, og ble etter hvert sertifisert suggestopedilrerutdanner. Det er suggestopedi jeg skal fortelle om her. Optimalt lringsklima Med utgangspunkt i sine kunnskaper og erfaringer som lege med spesialisering innen psykiatri, tok professor Lozanov videreutdanning innen pedagogikk og har deretter egnet sitt liv til skape en lringsmetode for optimal lring. Suggestopedi er dermed mer enn en metode, det er ogs en mte forholde seg p til mennesker og lring. Den suggestopediske modellen omfatter kunstneriske, didaktiske og psykologiske aspekter, og det er dette som gir den en helhetlig innretting. For optimal innlring m vi fle oss trygge og avspente. Begreper som trygghet, frihet, glede, humor, fantasi, alle kan er selvsagte grunnleggende forutsetninger i det suggestopediske klasserommet. Det er lreren, med sin mte kommunisere p bde verbalt og ikke-verbalt som skaper det glade og trygge miljet som er en forutsetning for at deltakerne skal slappe av og riste av seg spenninger og redselen for mislykkes. I dag finnes det forskning som viser at et skalt enriched environment stimulerer hjernens kognitive funksjoner og gjr at vi lrer bedre. Nr jeg gjr i stand klasserommet, legger jeg vekt p gjre det estetisk og harmonisk, med vakre bilder p veggene, fargerike plansjer og gjenstander som stimulerer elevenes nysgjerrighet og fantasi. Fiktive identiteter Bde jeg lreren og deltakerne velger eller blir tildelt nye identiteter knyttet til mlsprket. Skal

jeg lre meg svensk, blir det en svensk identitet, med navn, yrke, hjemsted og en fiktiv familie. Med navn som Ulrika Olsson og Kjell Bjrkquist fr deltakerne trening i uttale vanskelige lyder samtidig som de lrer seg hvilken type navn som er vanlige i Sverige. Ungdom som leser tysk p mellomtrinnet, blir tildelt eller velger identiteter som er knyttet til tysk, og frikobler dermed seg selv fra hverdagens mas. De kan sveve ut i fantasihistorier om seg selv og familien. involvere sin egen fantasi i lringen gjr det spennende og stimulerende. Innvandrerkvinnen fra Somalia slipper gjre rede for sin egen familie og f pminnelser om slektninger som er blitt igjen eller har forsvunnet. Svenskopplringen blir et fristed fra en hverdag som kan vre vanskelig. De fiktive identitetene gjr at deltakerne kan fantasere om seg selv og livet sitt og kanskje leve ut hemmelige drmmer. finne ut hvem de andre gruppemedlemmene er, blir spennende og stimulerer til bruke sprket. Jeg fr stadig tilbakemeldinger fra lrere som innfrer fiktive identiteter, om hvor kraftfulle og gjennomgripende de nye identitetene kan vre. Komplekst materiale Det suggestopediske undervisningsmaterialet bestr av en lang, sammenhengende historie skrevet i dialogform, omtrent som et teatermanus. Historien er spennende, interessant og inndelt i avsnitt. Hvert kapittel er p 1016 sider, skrevet i korte linjer med oversettelse til deltakernes morsml, linje for linje. Tekstene tar opp hverdagssituasjoner. Tekstenes dialogform gjr at deltakerne faktisk trener og lrer seg, som svensker, snakke med idiomer, faste uttrykk osv. De korte, harmonisk delte linjene gjr at det er enkelt se sprket:
o meu amigo mora numa casa grande Ele tem Um jardim bonito Min vn bor i ett stort hus Han har en vacker trdgrd

Understrekningene viser hva som tilsvarer hva i de to sprkene. Oversettelsen gjr at man allerede fra begynnelsen kan ha et helt normalt talesprk med ulike verbtider og miljbeskrivelser. Sprket presen-

Bedre Skole nr. 2

2012

71

teres dermed som en meningsfylt helhet. Vakre kunstbilder fra mlsprkskulturen formidler noe om kulturen og forhyer estetikken. Fast struktur med rom for kreativitet og fantasi Hvert tekstkapittel p 1016 sider, som vi for enkelhets skyld pleier kalle en dialog, behandles i henhold til en fast struktur:
Introduk sjo n

DEN SUGGESTOPEDISKE SYKLUS

Den suggestopediske syklusen, som bestr av introduksjon, aktiv konsertlesing, passiv konsertlesing, aktivering og syntese.

I introduksjonen handler det om introdusere mest mulig av det ordforrdet og de strukturene som inngr i teksten p flest mulig ulike mter. Her involveres deltakerne i ulike aktiviteter med bilder, bevegelse, sang, gjenstander m.m., slik at nr de mter teksten, kjenner de mye igjen. I den skalt aktive konsertlesingen mter deltakerne selve teksten for frste gang og kan flge med nr leseren leser den langsomt med fokus p sprklyden, med klassisk musikk i bakgrunnen. I den skalt passive konsertlesingen legger deltakerne teksten fra seg og bare lytter mens lreren leser den en gang til denne gangen i normalt samtaletempo, med fokus p sprkmelodi og prosodi. Bakgrunnsmusikken, som har ulik karakter i de to lesingstypene, gir farge til lesingen, gjr at tidsoppfatningen forsvinner og at lesingen ikke oppfattes som de 4060 minuttene den faktisk bestr av. Det gir mye sprklig input, som ikke

oppleves som s lang som den faktisk er. I aktiveringsfasen, som i motsetning til de to foregende fasene pgr gjennom flere leksjoner, trenes sprket i korlesing, spill, rollespill, sang, maling og bevegelser. Det betyr at suggestopedisk undervisning er elevaktiv sprket tas i bruk allerede fra frste leksjon. Sprket trenes med tanke p automatisering. Ordforrd og grammatiske strukturer automatiseres i kommunikative aktiviteter som er utformet slik at alle lykkes. Syntesedelen er i nybegynnerundervisningen ofte en ganske lang prosatekst som inneholder det samme ordforrdet og strukturen som det vi har trent p, men n i en ny sammenheng. Deltakerne fr teksten og tanken er at de bare skal lese og glede seg over hvor mye de forstr. Syntesen kan ogs vre rollespill eller skuespill som sammenfatter de strukturene og ordene som har inngtt i dialogen. P fargerike plakater p veggene finnes de strukturene, frasene og ordforrdet man trener p. Deltakerne presenterer seg for hverandre med sine fiktive identiteter, utbroderer dem ved hjelp av fantasien og har hele tiden sttte av det som finnes p veggene. Fra helheten i teksten plukker man ut deler (ordforrdsgrupper, grammatiske strukturer, situasjoner) som man lrer inn p en lekende mte. Innlringen/automatiseringen skjer ubevisst og raskt. Alle kan! Ulike typer aktiviteter gjres p omgang, slik at alle er involvert hele tiden. Det er ikke tid til sitte og tenke p annet. Tiden utnyttes effektivt under sprktreningen. Ingen lekser Lekser er faktisk ikke ndvendig. Lringen skjer under sprktreningen. Dette er en stor fordel, kanskje spesielt nr det gjelder undervisning av innvandrere, der husmdre med store familier har problemer med rekke gjre lekser ved siden av husarbeidet. Suggestopedi i Sverige I Sverige foregr utdanningen av suggestopedilrere i tre trinn. Der deltar lrere i SFI (svensk for innvandrere) og annen voksenundervisning samt sprklrere i grunnskolen. Felles for lrerne som tar i bruk metoden i sin undervisning, er at de

Syn tes e

Aktiv ertlesing kons

72

siv Pas ertlesing ns ko

Ak ti

g rin ve

Bedre Skole nr. 2

2012

Om suggestopedi og hjerneforskning
Gunilla Ladberg, fil. dr. i pedagogikk og forfatter av blant annet bkene Tala mnga sprk og Den mnskliga hjrnan en upptcktsfrd, har flgende refleksjoner nr det gjelder suggestopedi: Sett ut fra den menneskelige hjernen og hvordan den lrer, har suggestopedien fanget opp mye av det vesentlige! Jo flere sanser som aktiveres, desto flere kroker kan de nye kunnskapene henges p, og desto mer effektiv blir lringen. bevege kroppen holder hjernen i gang. En kursdeltaker formulerte det treffende: Nr vi gr tur, er det ikke tid til sove, hjernen fungerer hele tiden. g inn i en annen rolle er en vanlig strategi for unng usikkerhet, sjenanse, redsel for gjre feil for da er det jo ikke jeg! Det er rett og slett merkelig hvor effektivt det kan vre. alt vi lrer oss i lpet av livet, lrer vi faktisk ubevisst. Hvordan lrte du for eksempel grammatikken p morsmlet ditt? Helt ubevisst! Derfor er det effektivt ha fremme materiell som vi ikke trenger arbeide bevisst med, men som gr inn likevel. Vi mennesker er sosiale vesener, det er innebygd i hjernen vr. Nr du som pedagog skaper et trygt milj der vi er vennlige mot hverandre, ler sammen og oppmuntrer hverandre, har du derfor skapet et riktig godt lringsmilj. Det gjelder oss alle, uansett alder, utdannelse osv. Vi er alle sosiale dyr. Musikk aktiverer hjernen i stor grad og er klart innlringsfremmende. Hjerneforskeren David Ingvar uttrykte det p denne mten: Hjernens bearbeiding av musikk er en av de mest komplekse prosesser som overhodet skjer i hjernen. har til en utdanningssituasjon. Da gjelder det huske at skolen slik de fleste har opplevd den, med lrer, klasserom, skoleklasse, stillesittende osv., slett ikke utgr fra kunnskaper om hvordan hjernen vr lrer, men fra hele andre sosiale sammenhenger og motiver, blant annet motivet for ha kontroll over gruppen eller klassen. Den beste mten introdusere suggestopedien p, er kanskje betone at ny hjerneforskning taler for den! Hvis vi skulle skape en skole fra scratch i dag, ut fra de kunnskapene vi n har om hjernen, ville mange kjenne seg igjen i suggestopedien!

Lrer mest nr vi har det gy

Nr vi har det gy og ynene glitrer, lrer vi best. Det er ren hjernekjemi, hjernen vil ha det gy. Dopamin, et av hjernens signalstoffer, er aktivt ved kroppsbevegelse, ved positive flelser og ved innlring! Underbevisst lring: Det meste av

Suggestopedi bryter med forventingene

Jeg tror den strste vansken er at suggestopediens lringsmilj ikke stemmer med de forventninger de fleste

legger merke til store endringer i innlringstakten hos elevene sine, og strre egen arbeidsglede. En tysklrer i 7. klasse p en skole utenfor Stockholm opplevde at alle elevene lyktes p sitt niv, at de oppndde strre sprkforstelse og hadde strre evne og vilje til snakke tysk enn elever i parallellklassene. Lreren merket seg ogs at strmmen av ulike aktiviteter i klasserommet har vist seg passe utmerket for elever med ADHD-diagnoser. En engelsksprklig lrer i engelsk p 7. trinn s ogs mange fordeler med den suggestopediske

undervisningen, og uttrykte seg slik:

The method is inclusive, promotes a feeling of wellness and belonging. It is especially useful with the weaker students. It gives them a feeling of I Can, I succeed, that lifts them up and causes them to achieve. I cant praise the method enough. It answers the questions: how to keep the weak ones in the class, how to get the ones in the middle to achieve and how to challenge the highest achievers while taking care of the weakest. And it promotes the development of the person as well.

Bedre Skole nr. 2

2012

73

Suggestopedi i Norge I Norge leder undertegnede firedagers introduksjonskurs i suggestopedi. Det er obligatorisk delta p dette for de som vil g videre til hyskoleutdanningen p 15 studiepoeng ved Hyskolen i Buskerud. En lrer i norsk for innvandrere som hadde ftt prve metoden slik den oppleves fra elevenes side, la vekt p hvordan metoden lar alle elevene finne en lringsstil som appellerer til dem:
Det blir verken kjedelig eller trttende for lrer eller elev. Det etiske og estetiske aspektet er overraskende godt ivaretatt. Her blir alle vinnere. Tenk hvor mange elever som ville gledet seg til komme p skolen dersom undervisningen ble lagt opp slik!

P enkelte skoler for innvandrerundervisning pgr det suggestopedisk undervisning. Det er blitt gjennomfrt noen pilotprosjekter blant annet med suggestopedisk undervisning av analfabeter, med oppsiktsvekkende resultater. Samtlige deltakere knekte lesekoden p 7 uker, med undervisning fire halve dager i uken. Suggestopedisk materiale for innvandrerundervisning p norsk er under utarbeidelse.1 Suggestopedi og politisk forflgelse Georgi Lozanov, fdt i 1926 i Sofia i Bulgaria, har siden 1960-tallet forsket og utviklet suggestopedi for sprklring for voksne, frste leseinnlring for barn, samt alle fag i grunnskolen. Til disposisjon hadde han het helt institutt i Sofia med et hundretall forskere og lrere. P grunn av hans innstilling til det kommunistiske regimet ble han og hans nrmeste medarbeider, dr. Evelina Gateva, satt i husarrest i store deler av 1980-tallet, helt fram til Sovjetunionens fall. Dette gjorde at spredningen av suggestopedien ble stanset, instituttet ble tatt fra ham, og de 14 suggestopediske skolene i Bulgaria ble stengt. Dette er forklaringen til at suggestopedien ikke har ftt strre utbredelse, til tross for at en delegasjon eksperter fra UNESCO var i Sofia like fr husarresten for studere den suggestopediske undervisningen, ble imponerte av resultatene de s, og i en rapport tok til orde for opprettelse av et

internasjonalt senter for forskning og lrerutdanning. Unesco-rapporten, som er skrevet p fransk, finnes fremdeles p www.unesco.org. I rapporten viser UNESCO blant annet til at nyankomne innvandrere konfronteres ofte med et nytt dagligdagssprk som de m beherske og som kan oppleves stressende og vanskelig for mange i startfasen. Suggestopedi-metoden ville kunne vre et virkemiddel for gi dem bedre muligheter til tilpasse seg. I tillegg sier UNESCO at suggestopedi burde brukes i kampen mot analfabetisme i verden og spesielt i utviklingsland. De understreker ogs at metoden egner seg for opplring av personer med dysleksi. Det vanskelige og egentlig drlig valgte navnet suggestopedi kommer av begrepet suggesjon, en term innen psykologi og psykiatri. Nr det gjelder suggestopedi, skal man tolke ordet dels som det engelske suggestion forslag. I den suggestopedisk sprktreningen presenterer lreren lringsmuligheter forslag. Den andre tolkningen er stimuli, som vi mottar bde p en bevisst og ubevisst plan. Dette bygger p bevisstheten av at vi pvirkes av alt som omgir oss; farger, former, musikk, glede, lrerens kroppssprk, ansiktsuttrykk, stemme. For skape et optimalt innlringsklima m lreren samle flest mulig positive stimuli og unng de negative. Alt spiller en rolle. NOTER
1 Kontaktperson i Norge er Lisa Hartmark, lisa.hartmark@hotmail.com.

Anna Cramr er utdannet av professor Georgij Lozanov og leder kurs og utdanninger i suggestopedi i Sverige, Norge, Danmark og Finland. Hun har selv undervist i portugisisk for utreisende bistandspersonale p Sidas utdanningssenter SidaSand, samt i svensk i ulike innvandrerprosjekter i Sverige. Hun har startet senteret Alla Sinnen (alle sanser) i Sverige og skrevet boken Suggestopedi, lra bttre m bttre (Alla Sinnen Frlag) og er medforfatter til boken Hjrnvgen till inlrning, Natur og Kultur. www.allasinnen.se

74

Bedre Skole nr. 2

2012