Analyse av Revolusjonens rst, skrevet av Rudolf Nilsen. av Sverre Austnes Revolusjonens rst er skrevet av Rudolf Nilsen.

Det ble frste gang utgitt i samlingen P gjensyn i 1926. Rudolf Nilsen var kommunist og var medlem i Norges Kommunistiske Parti. Temaet klassekamp er gjennomgende i hans diktning. Diktet er et kamplyrisk dikt og er skrevet i tradisjonell stil for at det skal n ut til flest mulig. Motivet i diktet er et lyrisk jeg som kaller folk til revolusjon. Temaet er behov for klassekamp. Mlet for kommunismen var et klasselst samfunn. Diktet bestr av fem strofer. De frste fire strofene beskriver karaktertrekk det lyriske jeg-et sker i kampen for revolusjon. Den femte strofen er en slags konklusjon, hvor egenskapene blir summert. Hver strofe har tre verselinjer. Oppbygningen gjr diktet oversiktlig og lett lese. Det er enderim, hvor alle verselinjene i hver strofe rimer p hverandre. Dette skaper rytme, og vi assosierer diktet med et kamprop. Man fr nrmest lyst til reise seg og marsjere i kamp. Sprket er enkelt og forstelig. Sammenlikningen som skrift i sand betyr at man m sette spor, og er et eksempel p sprklige bilder vi finner i teksten. Det var tffe tider i Norge p 20-tallet. Diktet var dermed svrt aktuelt da det ble skrevet. Selv om temaet ikke er like aktuelt i Norge i dag, er formen p diktet engasjerende. Det er fast rim og rytme som appellerer til leseren. Budskapet i teksten er at man trenger folk som er villige til g i kampen.