Aftenpostens veiledning i flerkulturelt sprk

Synes du det er vanskelig vite hvilke begreper du skal bruke p det flerkulturelle omrdet? Med denne
listen nsker Sprkutvalget i Aftenposten gi en veiledning. Listen er en redigert og modifisert utgave av
stlandssendingens og Inkluderingsdepartementets lister.
Begrepene er delt inn i 3 grupper:
- Greie begreper
- Vr varsom
- Br ikke brukes
Til slutt redegjr vi for begrepsbruk innenfor islam.

Anbefaling:
Vr s presis og konkret som mulig! Velg det begrepet som er mest dekkende og relevant! Ogs "vr
varsom-ordene" kan brukes, nr det er relevant. I sitater br vi vre mer liberale i begrepsbruken enn i
resten av teksten. Tenk gjennom om det i det hele tatt er ndvendig og relevant bruke betegnelser for
etnisk bakgrunn i hvert konkrete tilfellet.

Greie begreper:
Asylsker
Et juridisk begrep som brukes om en person som p egenhnd og uanmeldt ber myndighetene om
anerkjennelse og beskyttelse som flyktning. Personen kalles asylsker inntil sknaden er avgjort hos UDI.
Etnisk/etnisitet
Henviser ofte til nasjonal opprinnelse, men det kan vre ulike etniske grupper innenfor en nasjonalstat.
Alle har en etnisk bakgrunn, ogs hvite nordmenn.
Etnisk minoritet/majoritet
Etnisk betyr kulturelle srtrekk ved en folkegruppe og minoritet i mindretall. Begrepet er undvendig
dersom det er underforsttt at det ikke er andre typer minoriteter, f.eks seksuelle, som omtales. Da kan i
stedet det kortere minoritet brukes. Det samme gjelder for majoritet.
Etnisk norsk
Grei betegnelse for majoritetsbefolkningen i Norge.
Etterkommere (av innvandrere)
En etterkommer er en person fdt i Norge av to utenlandsfdte foreldre. Betegnelsen brukes noen ganger
ogs i videre betydning og inkluderer utenlandsfdte som kom til Norge i svrt ung alder og som har vokst
opp her. Etterkommer kan erstatte bruken av annen- og tredjegenerasjons innvandrere osv.
1

Alternativ:
Frstegenerasjonsnordmann eller nordmann med innvandrerbakgrunn.
Fler- og tokulturell
Beskriver mennesker som har bakgrunn fra flere kulturer, for eksempel barn av innvandrere, flyktninger
eller foreldre med ulik etnisk bakgrunn.
Flersprklig
Viser til at man kan to eller flere sprk. Begrepet fr i strre grad enn minoritetssprklig (se dette) fram
ressursen i det kunne flere sprk.
Flyktning
I juridisk forstand omfatter begrepet overfringsflyktninger og asylskere som har ftt innvilget politisk asyl
eller oppholdstillatelse p humanitrt grunnlag. I dagligtale brukes ordet om mennesker p flukt.
Majoritet, minoritet og minoritetsbakgrunn
Begrepsparet minoritet/majoritet (mindretall/flertall) er nkternt og hensiktsmessig bruke i mange
sammenhenger. Mennesker kan tilhre etniske, sprklige, religise minoriteter, eller majoriteten. Disse
begrepene er mer anvendbare p dagens virkelighet enn innvandrer og utenlandsk opprinnelse. Fordi man
bde kan tilhre majoritet og minoritet samtidig en homofil mann, en jdisk norskfdt kvinne, en kristen
vietnameser br begrepet ikke brukes alene, men presiseres ved bruke religis minoritet, sprklig
minoritet eller etnisk minoritet
Minoritetssprklig
Brukes vanligvis til betegne noen som ikke har norsk som sitt frstesprk. Det er viktig huske at en
person med innvandrerbakgrunn ikke ndvendigvis er minoritetssprklig.
Muslimer
Mennesker som har islam som religion. Karakteristikk som br brukes p linje med kristen, katolsk osv. nr
religion er relevant. Norske muslimer betegner muslimer som er bosatt i Norge.
Norsk/nordmann
Nordmenn er folk som er bosatt i Norge med plikter og rettigheter etter norsk lov, og som har en
tilknytning til landet. Det kan vre personer med rtter bde i Norge og i andre land. I et mangfoldig
samfunn har folk flere identiteter. Hvorvidt man fler seg norsk er en subjektiv vurdering. Det er mange
mter vre norsk p, og mange begreper brukes om ulike former for norskhet. Etnisk norsk/nordmann,
mrkhudet nordmann eller norskvietnameser brukes for presisere nrmere hvem man snakker om.
Norsk-pakistansk, norsk-vietnamesisk
En saklig beskrivelse av mennesker med sammensatt bakgrunn. Det er mest vanlig bruke dette om barn
av utenlandsfdte foreldre som er oppvokst i Norge, men det er heller ikke uvanlig at voksne som har bodd
lenge i Norge betrakter seg som halvveis norske.
2

Nyankomne innvandrere
Et presist begrep om innvandrere som nylig har kommet til Norge.
Synlig minoritet/-sbakgrunn
Hvem som er en synlig minoritet, kan avhenge av situasjonen. Med uttrykket synlig minoritetsbakgrunn
kommer det klarere frem at det er snakk om nordmenn med innvandrerbakgrunn som for eksempel skiller
seg fra etnisk norske nr det gjelder hudfarge.
Nordmann/norsk med innvandrerbakgrunn
En mer inkluderende og presis begrepsbruk enn innvandrer, dersom man nsker beskrive mennesker
med utenlandsk bakgrunn som har en sterk tilknytning til Norge.

Vr varsom:
Eksotisk
Mange forbinder noe positivt med begrepet, men det kan ogs oppfattes som avstandskapende. Det er
som regel nskelig vre mer konkret. Br ikke brukes om personer, men kan godt brukes om for
eksempel mat.
Hjemlandet
Hva som oppleves som hjemme er en subjektiv erfaring. Nr man bruker begrepet hjemlandet sier man
likevel noe om hvor man mener personen hrer hjemme. karakterisere Pakistan eller Somalia som
hjemlandet til etterkommere av innvandrere er ikke riktig. Deres hjemland er Norge. Hvis man nsker si
noe om rttene til en etterkommer er det riktigere si hjemlandet til foreldrene.
Hudfarge
Hudfarge beskrives oftere jo mrkere personen er i huden. Hvitfarge nevnes svrt sjelden. Det kan bidra til
skape et bilde av mrkhudede som annerledes, og krever stor grad av bevissthet ved bruk. (Se ogs synlig
minoritet).
Ikke-vestlig/-bakgrunn
Dette er en statistisk kategori innfrt av SSB for kunne dele innvandring til og innvandrere i Norge i to
grupper etter landbakgrunn. De nye EU-landene som Polen, Latvia, Litauen og Estland kommer etter SSB sin
inndeling inn under kategorien ikke-vestlig. Ikke-vestlig blir i debatter av og til feilaktig brukt som et
synonym for mrkhudet (se hudfarge) eller muslim. Forestillinger om avstand i kultur og utviklingsniv kan
ofte vre bygget inn. Begrepet tar utgangpunkt i vesten som sentrum, der ikke-vestlige blir negativt
definert som de andre. SSBs begrepsbruk p omrdet er under revisjon. Vr mer presis nr dette er mulig.
Innvandrer
Begrepet beskriver "en utenlandsfdt person, fast bosatt i Norge, som har utenlandsfdte foreldre"
(Stortingsmelding 17). Dette er en nktern og begrensende definisjon av innvandrerbegrepet som utelukker
de mindre presise 1. og 2. generasjons innvandrer. Vi anbefaler begrenset bruk av innvandrer fordi det i
3

dagligtalen misbrukes til omfatte langt flere enn dem som passer inn i definisjonen over. Personer som er
fdt i Norge, kan ikke regnes som innvandrere. Dersom man i noen sammenhenger nsker omtale bde
innvandrere og etterkommere (se dette) som en gruppe, er personer med innvandrerbakgrunn,
flerkulturelle, etniske minoriteter eller bare minoriteter gode alternativer.
Mrkhudet, svart, hvit, brun
kan brukes nr det er hensiktsmessig beskrive en persons utseende s presist som mulig, for eksempel i
en etterlysning, eller dersom det er tale om diskriminering.
Norsk statsborger
Et juridisk begrep som er helt klart definert. Det br selvflgelig bare brukes nr statsborgerskap er
relevant.
Norske verdier
Ved karakterisere noe som norske verdier kan man oppfattes dit hen at man samtidig sier at dette ikke er
andres verdier. Uttrykket vestlige verdier blir av enkelte brukt p omtrent samme mte. Men verdiene det
er snakk om er ofte verdier som finnes ogs andre steder i verden. Bruken kan derfor oppleves som
ekskluderende.
Utlending
br bare brukes om turister og utenlandsfdte personer som ikke er fast bosatt i Norge. Statistisk
Sentralbyr opererer med en grense for fast bosetting ved seks mneder.
Farget
Inneholder lite informasjon. Brukes bare dersom det er direkte relevant snakke om hudfarge. I de fleste
tilfeller vil det vre viktigere bruke et begrep som sier mer om kulturbakgrunn.
Utenlandsk opprinnelse
Helt upresist. Vr s konkret som mulig.
Vre nye landsmenn
Opprinnelig dekkende og inkluderende begrep for innvandrerbefolkningen, men brukes i dag for det meste
ironisk/spkefullt. Upresist.

Br ikke brukes:
Annen- og tredjegenerasjons innvandrer
Den primre identiteten til noen som er fdt og oppvokst i Norge er gjerne norsk, og det blir derfor feil
kalle vedkommende en andregenerasjons innvandrer. Etterkommere (av innvandrere) eller
frstegenerasjonsnordmann er gode alternativer.
Fremmedkulturell (eller fjernkulturell)
Disse begrepene er i utgangspunktet negative fordi de brukes til skape distanse eller ekskludere. De
oppsto i ekstreme hyremiljer p 80-tallet og fikk innpass i media.
4

Etnisk opprinnelse
Brukes ofte galt. Vi har alle en etnisk opprinnelse. Str uttrykket alene, betyr det derfor ingenting.
Muslimsk utseende
Muslimer i Norge kommer fra mange forskjellige land og ser svrt forskjellige ut. Vr mer presis.
Neger
Oppfattes nedsettende av mange norsk-afrikanere og br ikke brukes. Afrikansk utseende er et godt
alternativ. Svart er ogs greit bruke, men bare dersom hudfarge er relevant.
Utenlandsk utseende
er et meningslst begrep
Islam:
Redegjrelse for begreper knyttet til islam og muslimer.
islamisme
* islamister
* radikale islamister
* moderate islamister
* militante islamister
* militante islamister
Islamisme er en politisk ideologi som har som ml at nasjoner skal styres etter islamske lover. Islamister er
folk som p forskjellig vis kjemper for innfre religist styre. Det er vanlig skille mellom radikale
islamister som bruker udemokratiske metoder og moderate islamister - som vil innfre dette gjennom
valg. Islamister som er villige til bruke vold for n sitt ml, kalles militante islamister. * muslimer
* konservative muslimer
* liberale muslimer
De fleste muslimer er ikke islamister, men praktiserer sin religion uten ha en politisk agenda. Det er vanlig
skille mellom konservative og liberale muslimer (i likhet med kristne). De konservative bekjenner seg til en
tradisjonell tolkning av koranen, mens de liberale str for en friere tolkning tilpasset vr tid. Euro-islam
regnes som en liberal retning. I de flerkulturelle miljene i Norge finnes bde konservative og liberale
muslimer. * terrorisme
* ekstremisme
* fundamentalisme
Terrorisme og ekstremisme er betegnelser som karakteriserer noe som voldelig og ytterliggende, uten
forklare religis, politisk eller ideologisk bakgrunn for handlingene. Fundamentalisme er opprinnelig hentet
fra kristen terminologi og betyr en konservativ bevegelse som mener at bibelen er ufeilbarlig autoritet.
Dette begrepet brukes ikke av muslimer om seg selv. Vr varsom ved bruk av fundamentalisme. Begrepet
er upresist, og kan oppfattes negativt av enkelte muslimske grupper, srlig moderate muslimer. * jihad
5

* jihadist
Jihad betyr hellig krig og den kan fres bde ved bruk av sverdet eller ordet som vpen. Vr varsom ved
bruk av ordene jihad og jihadist. Alle religise anstrengelser (i islam) er regne som jihad. I Vesten blir jihad
bare sett p som vpnet aksjon. Bruk heller ordet militante muslimer (eller islamister) hvis det er snakk om
vpenbruk begrunnet med islam. Listen bygger p NRK-stlandssendingens Svarteliste og
Inkluderingsdepartementets Et inkluderende sprk.

Nr br barna begynne p skolen?

Det finnes f argumenter for skolestart for 5-ringer.
Br norske barn begynne p skolen tidligere enn de gjr i dag?
I USA starter barna normalt p skolen det ret de fyller fem, mens barn i Norge starter det ret de fyller
seks. Forslag om tidligere skolestart i Norge dukker opp med jevne mellomrom. P samme mte er det en
debatt om en br utsette skolestarten, og forskningen fra USA melder om at 15-20 prosent av guttene
holdes igjen ett r fr skolestart. Hva er argumentene for starte tidlig, og hva er argumentene for
utsette skolestart? Og ikke minst, hva sier den empiriske forskningen om dette?
Argumenter for...
Det er flere mulige forklaringer p at alder ved skolestart betyr noe for langsiktige utfall for barna, dvs
hvordan de gjr det i utdanning og arbeidsliv. Teoretisk kan en tenke seg at det er en fordel forbundet med
tidligere skolestart: Tidlig skolestart betyr at en er ferdig med skolen tidligere slik at en kan hste
avkastningen av utdanningen over en lengre periode. Videre kan det tenkes at barn lrer mer av begynne
tidlig p skolen fremfor tilbringe et r til i barnehagen eller i hjemmet. Argumentet kan imidlertid lett
snus, at barna ikke vil vre modne nok til motta kunnskap. Til slutt kan det hevdes at vi som foreldre
setter inn strre innsats i hjelpe barna med skolearbeid jo yngre barnet er.
... og argumenter mot
Det er ogs argumenter mot en tidlig skolestart: Det kan tenkes at barn lrer mindre nr de er yngre og
mindre modne. Det kan ogs tenkes at det er en enn strre ulempe i lringen for de barna som er relativt
sett yngre enn sine medelever (det kan vre et helt r i aldersforskjell innen ett klassetrinn for eksempel). I
tillegg kan det vre slik at det er en fordel for barna som er relativt sett eldre og mer modne nr de tar
eksamen (for eksempel i slutten av ungdomsskolen), da disse vil ha en fordel av dette i senere skolegang
siden karakterer er avgjrende for hvilken skole de blir tatt opp p.
Gitt at det er argumenter bde for og imot tidlig skolestart vil empirisk forskning vre viktig nr vi skal
vurdere de faktiske effektene av tidlig versus senere skolestart p hvordan barn gjr det i skole- og
6

arbeidsliv. Her vil det vre viktige skille mellom forhold man nsker mle effekten av, i dette tilfellet
alder ved skolestart, og andre forhold som kan tenkes spille en rolle for hvor godt man klarer en test, for
eksempel hvor gammel man er nr man tar testen. Med andre ord nsker en isolere effekten av alder ved
skolestart fra alder i seg selv.
I artikkelen Too Young to Leave the Nest? The Effects of School Starting Age publisert i et av de fremste
tidsskriftene i konomi, Review of Economics and Statistics i 2011, analyserte jeg dette fenomenet sammen
med mine kolleger Professor Sandra Black and Paul Devereux. Her benytter vi oss av det man gjerne kaller
et naturlig eksperiment for kunne identifisere den separate effekten av alder ved skolestart og alder i seg
selv.
Har sjekket langvarige effekter
Siden barnas alder innen et kull kan variere med et helt r kan vi skille mellom alder og skolestartalder ved
sammenligne barn fdt i desember et r med barn som er fdt i januar neste kalenderr. Disse barna har
dermed samme alder, men januar-barnet begynner p skolen et r senere. For se p hvordan de gjorde
det senere i livet brukte vi resultater for sesjonstesting for gutter samt lnnen deres i voksen alder, etter
endt skolegang (hele aldersperioden 24 til 35). I dette tilfellet bruker vi bde regelen for nr en begynner p
skolen og en mer utilsiktet praksis for nr en blir sesjonstestet i ulike regioner.
Vi finner at alder har en separat effekt p hvor bra en gjr det p eksamen og ved sesjonstesting, de som er
eldre nr de tar testen gjr det bedre. Alts er argument for at jo eldre en er nr en tar avgangseksamen i
ungdomsskolen, jo bedre karakterer. Nr det gjelder den isolerte effekten av alder ved skolestart derimot,
finner vi s godt som ingen effekt p sesjonstestene for gutter. Videre finner vi kun en veldig liten positiv
effekt p kvinner og menns lnn, og den lille fordelen av tidligere skolestart forsvinner nr de har passert
30 r. Disse resultatene er senere blitt stttet av tilsvarende studier fra andre land.
Liten effekt
Med andre ord ser det ikke ut til at valg av skolestart rundt den aktuelle aldersgruppen betyr mye i Norge.
Det kan jo komme av at alternativene er godt utbygd, dvs barnehage, og vi vet at fra andre norske studier
at barnehage har en svrt positiv effekt p barns utfall senere i livet. Med andre ord vet vi at tidlig
investering i barna vre gir en hy avkastning, for eksempel i barnehager, mens det ikke er mye sttte i
forskningen for at framskjvet skolestart vil gi et viktig bidrag i seg selv.

Hva kreves for vre norsk, og for bli norsk?

Hva vil det si vre norsk? Hva skal kreves av den som nsker bli norsk borger? Skal innvandreren tillates
et dobbelt statsborgerskap? Grete Brochmann, forskningsleder ved Institutt for samfunnsforskning, retter
skelyset p den nye lov om statsborgerskap i Norge som Regjeringen legger frem.
7

R EGJERINGEN LEGGER med det frste frem en odelstingsproposisjon, "Om lov om norsk statsborgerskap".
Lovforslaget har hatt et langt svangerskap. Lovutvalget som gjorde forarbeidene ble oppnevnt i 1999, og
innstillingen som forel i 2000, var preget av grunnleggende dissens p flere viktige punkter. Flertallet
nsket myke opp statsborgerretten med bl.a. pning for dobbelt statsborgerskap. Mindretallet la vekt p
statsborgerretten som en sentral del av den demokratiske tradisjon og det politiske fellesskap i Norge, med
viktige koblinger til det nasjonale kulturelle landskap.
Mindretallet nsket opprettholde krav om ett statsborgerskap, og ville samtidig innfre sprkferdighet og
samfunnskunnskap som vilkr for naturalisering.Regjeringens lovforslag n i 2004 (sammenholdt med
Mangfoldsmeldingen - Stortingsmelding nr. 49 - som ble presentert tidligere i hst) sttter seg interessant
nok p mindretallets forslag p viktige punkter. Regjeringen nsker en sterkere vektlegging av de
grunnleggende fellesskapsverdier, den vil ikke ha dobbelte statsborgerskap, men derimot sprkkrav og
seremoni med edsavleggelse ved naturalisering. De to viktige dokumentene som har kommet fra Erna
Solbergs departement i hst, signaliserer en dobbelthet vi gjenfinner i mange andre europeiske
innvandringsland: Man nsker styrke nasjonalstatens og fellesskapets interesser, samtidig som man
satser p at individer er viktigere enn kulturer nr det gjelder nykommeres rettigheter. Statsborgerrettens
rolle i dette terrenget er kontroversiell.
KOLLEKTIV IDENTITET.Tradisjonelle begreper om statsborgerskap forutsetter kollektiv identitet i en eller
annen grad eller form. Det flerkulturelle samfunn setter derfor et nytt tema p dagsordenen: Hvordan
skape fornyet samfunnsmessig samhold og solidaritet med utgangspunkt i kulturelt mangfold? Og hvor gr
grensene for mangfoldet; hva kan det forhandles om, og hvor setter majoriteten ned foten?
Statsborgerskapsinstitusjonen, som mange trodde var p vei inn i solnedgangen med globalisering,
europeisk integrasjon og den internasjonale rettighetsutviklingen, skaper mange steder heftig debatt. Og
nasjonalflelse - et fenomen samfunnsvitere iherdig har nedgradert i nyere tid - viser seg vre en nisse
p lasset i kosmopolitismens farvann.Temaene i "Om lov om norsk statsborgerskap" handler om hva som
kreves for bli norsk.
Et kraftfullt underliggende tema er imidlertid hva det betyr vre norsk. Dette er et grunnleggende ugreit
sprsml, der to tenkemter er i spill samtidig: Majoritetskulturen er noe, men den er ikke essensialistisk
eller gudegitt - den er skapt, men den pelles lett fra hverandre ved nrmere ettersyn, den er inkonsistent,
umulig - men veldig viktig.Hvis man forsvarer retten til at minoritetskulturer er noe som ogs br bevares,
er det vanskelig argumentere mot at det samme gjelder majoritetskulturen.
Vi kommer ikke utenom nasjonsbegrepet. Nr vi blir perfekte til dekomponere nasjonalflelsen, reiser
den seg igjen bak vr rygg. dekomponere folks flelser er et tveegget sverd. Vi kan sole oss i forklarelsens
lys, mens kamper kjempes rundt oss. Innlemming av nykommere er blitt forsttt p forskjellige mter i ulike
historiske epoker. Vesentlig for de ulike tilnrmingene er hvilket syn toneangivende krefter har p
8

samfunn, og basisvilkrene for f samfunn til fungere og opprettholde seg selv. I grove trekk har det fr
og n vrt enighet om at majoriteten har og br ha rett til beskytte det konomiske og sosiale systemets
rett til gjenskape seg selv, eller med samfunnsforskeren Michael Walzers ord: et politisk fellesskap har
rett til bevare integriteten til sin livsform.
M AJORITETENS KJERNEVERDIER.Men hva som ligger i dette, er langt mer kontroversielt. Basisvilkrene kan
gis ulike ideologiske betydninger. Er nasjonal identitet og nasjonal/etnisk homogenitet for eksempel et
basisvilkr for reprodusere et samfunns livsform? Eller holder det med tilslutning til en felles politisk
kultur og - i moderne demokratier - til rettsstatsprinsipper?Hvilke "kjerneverdier" er det majoriteten vil
forsvare, og hvilke interesser representerer disse? Hvilke juridiske virkemidler har man til rdighet for
forme det fellesskap man nsker at borgere i Norge skal vre en del av? nsker vi primrt individer som er
fleksible p det globale markedet, eller nsker vi et politisk fellesskap? Hvilke krav stilles og hvilke
rettigheter gis?
Samfunnsvitere diskuterer for tiden hvorvidt majoriteten kan kreve tilslutning til det liberal-demokratiske
fundamentet i samfunnet. Toneangivende fagpersoner p dette omrdet, som f.eks. canadiske Will
Kymlicka, kombinerer en klar sttte til multikulturalisme med sterke krav til tilpasning p dette omrdet:
Innvandrere plikter lre seg majoritetens sprk, samt sette seg inn i landets historie og styresett. Han
understreker at alle innbyggere i et land har plikt til gjre sitt for opprettholde sentrale institusjoner, og
han finner det ogs rimelig at nykommere faktisk presses til bli en del av majoritetskulturen.
Majoritetskulturen har en legitimitet til selvbevaring hos Kymlicka. Men majoritetens legitimitet hviler p et
fundamentalt premiss om at samfunnet er pluralistisk i utgangspunktet, med varierte innslag av grupper etniske/religise og andre - som skiller seg fra majoriteten. Nykommere skal sledes presses til bli en del
av en mangfoldig og liberal kontekst - de skal gjres til en del av en moderne og tolerant pluralisme.
K RAV TIL INNVANDRERE.Inntil nylig har norske myndigheter vrt langt mindre eksplisitte nr det gjelder
majoritetens legitimitet nr det gjelder stille krav overfor innvandrere. De svakere, eller mer tvetydige,
kravene norske myndigheter har stilt til innvandrere, kan paradoksalt vre en refleksjon av et annet syn p
samfunnet og den nasjonale kultur. Vage krav og forventninger i det multikulturelle feltet kan vre et
resultat av en mye "tykkere" forstelse av nasjonal-kultur, representert i det minste i deler av befolkningen:
At det er noe som er distinkt norsk, og at dette er noe som vanskelig kan annammes av nykommere. Det
kan vre vanskelig for den norske staten mobilisere i forhold til rettsstatsprinsipper nr man samtidig
legger vekten p "kulturarven" basert p kristendom som grunnverdi. Hvordan kan man presse nykommere
til annamme majoritetens kultur hvis man langt p vei betrakter det som et umulig foretagende?
Mange land vi ofte sammenligner oss med, har ogs nylig revidert sin statsborgerrett. Resultatet tegner et
sammensatt og tvetydig bilde. P begynnelsen av 90-tallet s det ut til at USA og Europa var p vei inn i en
omvendt utvikling, der USA prvde stramme inn p rettighetene til tatsborgerskap, mens Vest-Europa
9

gjorde det motsatte, dvs. nsket av-etniifisere statsborgerskapet samtidig som man la hovedvekten p
politiske verdier. Flere land tillot dobbelt statsborgerskap som et ledd i denne utviklingen. N, en del r
senere, ser det ut til at prosessen der stadig flere land tillot dobbelt statsborgerskap, i det minste flater ut Nederland har sogar reversert prosessen: de innfrte dobbelt statsborgerskap i 1992, men gikk bort fra det
igjen i 1997. Andre steder, der man str fast ved dobbelt statsborgerskap, har man imidlertid innfrt nye og
strengere krav for bli naturalisert, av typen sprkkunnskaper, samt kjennskap til demokratiske prinsipper
og samfunnslre.
Flere steder har man innfrt naturaliserings-seremonier og avlegging av lojalitetsed til det nye hjemlandet.
(Slike krav har forvrig lenge eksistert i lovgivningen til de store innvandringslandene USA, Canada og
Australia.) Det tas eksplisitt til orde for oppgradere statsborgerskapet som institusjon.Slende er det like
fullt hvor mye variasjon som stadig finnes mellom statsborgerretten i liberal-demokratiske stater i denne
internasjonaliserte tid. Bare innen Norden er det n vesentlige forskjeller nr det gjelder flere sentrale
sprsml: Island, Finland og Sverige tillater dobbelt statsborgerskap, men skiller lag nr det gjelder krav til
antall rs botid for oppn statsborgerskapet (Island 7 r, Finland 6 r, Sverige 5 r).
Norge og Danmark nsker ikke dobbelte statsborgerskap, og har henholdsvis 7 og 9 rs botidskrav. Sverige
og Island er de eneste landene i Norden som n hverken krever sprkferdigheter eller andre kunnskaper for
innvilge statsborgerskap. Uansett hvordan statsborgerretten vil ta form etter stortingsbehandlingen n i
hst, vil prosessen vre en pminnelse om at den flerkulturelle stat ogs er avhengig av en ramme for sin
eksistens. Man trenger en form for samhrighet leve ut sin forskjellighet innenfor et eller annet "vi". Men
dette viet er foranderlig. Det nye forandrer viet, noe 1000 rs norsk innvandringshistorie vitner om. Med de
to ferske innspillene plasserer Regjeringen seg midt i spenningsfeltet mellom det liberale og det nasjonale:
tolerant mangfold og nasjonalt fellesskap.

Avleggs statsborgerskapslov
Debatten om dobbelt statsborgerskap br gjenopptas. Norge har en avleggs lovgivning p omrdet, skriver
Marta Bivand Erdal og Tove Heggli Sagmo, Institutt for fredsforskning.
Debatten om norsk statsborgerskap er igjen aktuell i lys av krigen i Syria, radikaliseringstrusselen og frykten
for at norske borgere rekrutteres til terrorisme. En annen debatt blir stadig glemt: Vi oppfordrer til
gjenoppta debatten om dobbelt statsborgerskap, der Norge har en avleggs lovgivning, som det eneste
landet i Norden. Begge diskusjonene er viktige, og begge br tas n. Men det er separate diskusjoner.
I Danmark besluttet man i sommer tillate dobbelt statsborgerskap. N kan dansker som flytter ut,
beholde sitt danske statsborgerskap, selv om de ogs sker et nytt. Utenlandske borgere i Danmark kan

10

ogs ske om dansk statsborgerskap, i tillegg til beholde sitt opprinnelige. Danmark hadde et konservativt
lovverk, men har n valgt en ny linje.
Den danske justisministeren, Karin Hkkerud, begrunnet endringen slik i en pressemelding: Lovgivningen
om dobbelt statsborgerskab er af stor betydning for mange mennesker, fordi den i hj grad vedrrer
national identitet og tilhrsforhold ... Mange vlger i dag at bostte sig i fremmede lande, men bevarer
stadig en strk tilknytning til oprindelseslandet. Vi skal ikke tvinge folk til at vlge mellem tilhrsforhold.
Danmark har dermed klart skille debatten om dobbelt statsborgerskap fra terrormistenkte danske
statsborgere og hvorvidt man br frata dem deres danske pass.
ARTIKKELFORFATTERNE. Marta Bivand Erdal (verst) og Tove Heggli Sagmo.Den danske argumentasjonen
for dobbelt statsborgerskap str i sterk kontrast til norske politikeres argumenter da man debatterte
statsborgerskapslovgivningen i Odelstinget i 2005. Signe ye fra Ap sa blant annet at: ...
statsborgerskapet er et viktig symbol p tilhrighet og lojalitet til det norske felleskapet. Vi tror ogs at
tilknytningen til Norge kan svekkes ved at man har dobbelt statsborgerskap. Frps Per Sandberg mente at
statsborgerskap er noe man skal gjre seg fortjent til og at det kan fungere som en gulrot som hadde vrt
med styrket ogs integreringsarbeidet.
Den norske loven gjennomgikk dermed ingen strre endringer, og det var bredt politisk flertall om
opprettholde forbudet mot dobbelt statsborgerskap. Argumentene var preget av en kobling mellom
statsborgerskap og det nasjonale fellesskapet, men en underliggende forstelse av at mennesker enten er
du norsk (og norsk statsborger), eller s er du ikke norsk (og ikke norsk statsborger). Virkeligheten viser at
dette bildet i kende grad slr sprekker, fordi stadig flere, bde med og uten innvandrerbakgrunn, lever liv
med tilhrighet til flere land.
Snart ti r er gtt siden den nye statsborgerloven kom, og bde politikken og samfunnet forvrig er i dag
sterkere preget av det mangfoldet kt innvandring til Norge har medfrt. Bevisstheten og forstelsen
omkring menneskers tilhrigheter til flere land har vokst. Forskning p Prio viser at det er liten
sammenheng mellom oppfatninger om god eller drlig integrering og tilknytninger til andre land enn
Norge. Det viser seg at de som er mest aktive utenfor Norges grenser, gjerne er de samme som er mest
aktive i det norske samfunnet. Tilhrigheter til to land lever ofte i beste velgende i praksis, men her i
Norge kan dette ikke formaliseres med to statsborgerskap og to pass.
Analyser fra Statistisk sentralbyr peker ogs p andre problematiske sider ved dagens lovgivning. Den
frer til at en voksende gruppe av innvandrere fra Nord-Amerika og Europa ikke deltar i norsk politikk
gjennom stortingsvalg. Denne gruppen velger stort sett ikke norsk statsborgerskap til fordel for sitt
opprinnelige. De fleste innvandrere i Norge tilhrer denne gruppen, og manglende deltagelse fra disse i
norske politiske prosesser br tas p alvor.
11

UDI-direktr Frode Forfang beskriver i en kronikk p NRK/ytring i juni de utfordringene prinsippet om kun
ett statsborgerskap i Norge skaper i praksis: Det innvilges stadig flere dispensasjoner, hvor personer som fr
innvilget norsk statsborgerskap likevel fr beholde sitt opprinnelige statsborgerskap. opprettholde en
lovgivning p prinsipielt grunnlag, som i praksis er umulig gjennomfre, svekker det potensialet som ligger
i statsborgerskapet som et virkemiddel for bygge et fellesskap blant borgere i en stat. Dette
fellesskapspotensialet er man i hele Norden, unntatt Norge, enige om at opprettholdes, ogs nr man
pner for dobbelt statsborgerskap.

Det ansvarlige er si nei til OL n

Behov for byutvikling og investering i idrettsanlegg i Oslo er ikke et argument for OL. Det er snike i ken
av utfordringer som skal lses.
Debatten om et OL i Oslo 2022 er hyaktuell, og den engasjerer. Beslutningen som skal tas er stor,
krevende og viktig.
Det str respekt av at statsminister Erna Solberg forelpig holder kortene tett til brystet og har latt
prosessen g sin gang i pvente av beslutningsgrunnlaget.
Men n forstr jeg at stortingsrepresentantene ikke engang har full oversikt over hva man egentlig skal ta
beslutning tilnr det skal stemmes.
M lytte nr meningsmlingene sier nei
Jeg er selvsagt spent p hvor mitt eget parti str i sprsmlet og hva den endelige beslutningen blir. Og av
det jeg forstr, kan vi f svar fra Hyres stortingsgruppe allerede frstkommende onsdag.
I pvente av det vet jeg at hyrefolk er gode lyttere. Bde til sine egne og til hele folket. Reservasjonssaken
for leger i abortsprsmlet er et flott og strlende eksempel p nettopp det.
Derfor ser jeg verdien av si til mitt Hyre, et tydelig klart og langt nei til ske om arrangere OL i 2022
- selv om idrettsgleden er stor.
Jeg hper flere i Hyre sier tydelig ifra om hvor de str i sprsmlet frstortingsgruppen avholder sitt mte
p onsdag. IOC m gjerne svares med en kald skulder, og politikere m lytte til folket. Om vi skal tro p
meningsmlingene, og det gjr man vel, s er motstanden overveldende.
Behovene er over hele landet
Behov for ny infrastruktur, byutvikling, investering i nye og opprusting av eksisterende idrettsanlegg i Oslo
er ikke et argument - det er i beste verste fall snike i ken av utfordringer som skal lses, og nesten som
et lite tyveri.
12

Det er vel ikke et lokalmilj eller en by i dette land som ikke trenger det samme. Nei til denne
feilprioriteringen og skjevdelingen! Har vi konomiske muskler til det, br det satses i bredden og i hele
landet!
Det er ikke vanskelig forst at bystyret og ordfreren i Oslo nsker seg et OL. Noe annet er jo nrmest
ulogisk. Alle andre m bruke sunn fornuft.
En slik folkefest hadde vrt helt fantastisk - men s langt ifra riktig prioritere.
Budsjettsprekk
35 milliarder kroner blir fort og erfaringsmessig det dobbelte. Argumentet om de 8 miliardene man
proklamerer og pynter med at man har kuttet, er noe av det dummeste jeg har hrt. Gjr heller den rlige
beregningen p merkost.
Vrt eget Ski-VM sprakk budsjettet, det gikk fra 180 millioner kroner til 2,6 milliarder kroner. Vi m ikke
innbille oss at vi er hyt hevet over andre som ikke kan regne.
Historien viser en gjennomsnittlig budsjettsprekk p 179 prosent. Om man regner at Oslo-OL sprekker like
mye som det gjennomsnittlige for vinter-OL (135 prosent), vil prislappen bli 79 milliarder kroner.
Lillehammer-OL var heller ikke unntatt dyster statistikk og ble mange ganger dyrere enn de frste
estimatene.
En vanvittig prioritering
I forhold til den bejublede eldremilliarden som Stoltenberg blir husket for - som for vrig ble som en hn
mot de mange eldre som nsket seg en verdigere alderdom og trodde de skulle f det - blir det vanvittig
tenke p skulle prioritere en idretts- og folkefest i noen f skarve uker.
De enorme summene kan vanskelig forsvares som riktig bruk av penger. Vi kunne ftt noen skole-, eldre-,
idretts-, kultur-, forskning-, samferdsel- og helsemilliarder for de samme pengene.
Kommune-Norge sliter med drlig konomi, og svrt mange er i realiteten teknisk konkurs og har store
utfordringer med holde tritt med grunnleggende og lovplagte tjenester.
Skal vi virkelig unne oss magisk stemning, idretts- og folkefest i et par uker, og investeringer som i stor grad
og hovedsak tilkommer hovedstaden og omkringliggende kommuner isolert sett?
Ja, toppidretten vil ha et uvurderlig stort utbytte - og i bredden vil synergien ha verdi. Oslo fr lst
utfordringer p mange felt og omrder, og ja, dette har ogs positive ringvirkninger for resten av landet.

13

Det er selvsagt ikke alt som skal settes opp mot hverandre. Kultur og idrett er langt viktigere enn vi p
mange vis kan ta innover oss, og gleden og opplevelser som kommer ut i andre enden kan ikke mles i
penger. Alt dette og mer til kan forsvares med uendelig mange gode argumenter. Men nei, likevel!
Skyver p mange ndvendige investeringer
Er det en total skandale om det er flertall i Hyre og p Stortinget for et OL?
Politikere skyver p tvingende ndvendige og enorme investeringer p s mange omrder
Jeg mener oppriktig at politikere, bde lokalt og sentralt, skyver p tvingende ndvendige og enorme
investeringer p s mange omrder - selv de hjerteskjrende og direkte lnnsomme - at vi hadde hatt godt
av erkjenne at det kreves et visst beslutningsmot og vilje p andre omrder fr man kan be folket slutte
seg til en slik gigantprioritering.
Med et OL i Oslo i 2022 har vi som nasjon de beste forutsetninger for dra vinterlekene i havn og, ikke
minst, ned p et plan resten av verden vil beundre og takke oss for, og OL m s absolutt best.
Men, kanskje er vi enda tydeligere p forventninger til IOC om en ny form p lekene og en justering av de
kravene man setter overfor vertslandene ved ikke ske n.
Det ansvarlige er si nei
Forrige ukes nyhet om at IOC forlanger skatte- og avgiftsfritak under OL er direkte skremmende. Det viser
ogs at IOC ikke lrt noe som helst av den diskusjonen og debatten som vi har hatt i Norge denne tiden. De
har kanskje ikke engang hrt etter. Hvilken arroganse!
Tror vi virkelig at vi blir lyttet til etter at vi er utpekt som vertsnasjon? Nei, skal vi pvirke IOC i ny retning,
m vi si klart nei takk n.
Vr flotte Hyrepolitiker Fabian Stang gjr - som den strlende ordfreren han er blitt - ikke noe annet enn
hva en opplagt m forvente. Det ville vre hyst oppsiktsvekkende om han hadde en annen tilnrming og
holdning til den fantastiske muligheten som ligger i det f OL til Oslo.
Hva vi i Hyre og som parti lander p er jeg mer spent p, og det er jo noe komisk ved det at det noen
omtaler som det uansvarlige Frp, faktisk sier klart nei til OL. Men de har rett - det ansvarlige vil vre
ikke ske OL n!
Vi br prioritere investere i fremtiden for vre barn og unge, ta vare p dem som har gjort det mulig, og
s kan vi ske OL nr pampen har gtt fra bordet og nr vre barn og unge i dag kan heies frem i lypene og
opp p pallen fordi idrettstilbudet og fasilitetene for trening og fysisk fostring i kommune-Norge har vrt
de aller beste.
14

Galskapen lenge leve - idrettsgleden like s. La beslutningen srge for det siste - i hele landet.
En mnedslnn pr. person i Oslo
Hvor mye er egentlig 25 milliarder kroner? Statsbudsjettposten i 2012 for hele universitets- og
hyskolesektoren var p 26 milliarder. Oslo kommunes samlede inntekter fra skatt i 2012 var 23,4
milliarder kroner. Oslos samlede budsjett i 2012 var p 45 milliarder, s OL vil etter planen koste over et
halvt Oslo-budsjett. Den totale bypotten i Nasjonal transportplan 20142023 er p 26 milliarder. Men alt
dette blir abstrakt. Tenk at en flunkende ny bil koster 400 000 kr. Da vil 25 milliarder vre nok til kjpe
62 500 biler. Et middels stort parkeringshus har plass til omkring 400 biler, s det ville vre nok til fylle
over 150 parkeringshus.
Kommunen beregner et tap p rundt 10 milliarder, et tap som m dekkes av det offentlige dine og mine
skattepenger. Basert p historikk fra tidligere OL er det grunn til tro at dette tapet blir mange ganger
strre, men hva betyr 10 milliarder i en kommune som Oslo? I dag har Oslo rundt 350 000 skatteytere. 10
milliarder tilsvarer omtrent 30 000 kr pr. skatteyter, mer enn en gjennomsnittlig mnedslnn. Et
gjennomsnittlig Oslo-par kunne kjpt et nytt kjkken for den samme summen. Og det er nok pr. person til
nesten n l pr. dag i et helt r p Aker Brygge. Hvis det er folkefest man nsker, er ti milliarder nok til
kjpe flere hundre liter l til hver eneste av byens innbyggere. Og det er dersom alt gr til budsjett noe
Olympiske leker aldri gjr. Dette blir dyrere. Mye dyrere.
OL lnner seg ikke
Det er forsket en del p de konomiske konsekvensene av holde Olympiske leker, og det er trist lesing. OL
lnner seg ikke. Slett ikke. OL er dyrt, risikabelt, og de varige investeringene har stort sett begrenset varig
nytte. Arbeidsplassene som skapes under planlegging og gjennomfring ville ogs blitt skapt dersom man
brukte pengene p andre ting, men da ville gevinstene vre strre og mer langvarige. Etter at festen er
over, forsvinner de ekstra arbeidsplassene, og en del tusen bygningsarbeidere og andre har opparbeidet
seg rettigheter hos Nav. Selv handelsorganisasjonen for europeiske turistoperatrer skrev i en rapport fra
2006 at Attendances at the Games displace normal visitors and scare tourists away for some time. There
appears to be little evidence of any benefit to tourism of hosting an Olympic Games, and considerable
evidence of damage.

Hvem skal bestemme over den ddes organer?

Om donasjoner ved plutselig dd br vre en borgerplikt, eller en frivillig gave, er ett av mange dilemmaer
i arbeidet med en ny transplantasjonslov.
Stortingets helse- og omsorgskomit skal innen 10. mars utarbeide forslag til ny transplantasjonslov.
Dagens lov fra 1973 ble vedtatt etter bare fire innlegg. Den transplantasjonsmedisinske virkelighet er siden
15

den gang blitt mer kompleks, blant annet p grunn av en rekke nye helselover, noe den kommende
stortingsdebatt sikkert vil avspeile.
Lovens forml er ikke lenger bare sikre best mulig tilgang p organer, men balansere hensynet til
avddes vilje, organmottageres interesser og prrendes rettigheter.
7 av 10 er positive
TV-programmer og reportasjer i mediene betyr at transplantasjonsmedisin er langt bedre kjent n enn i
1973. Ca. 70 prosent av befolkningen stiller seg positivt til organdonasjon. Men mens komitinnstillingen
fra 1971 var enstemmig, var hverken den offentlige utredning i 2011 (NOU: 2011:11) eller den
etterflgende hring samlet i sine konklusjoner.
Likevel har det vrt pfallende lite offentlig debatt om den forestende nye loven. Ett unntak var et mte i
Bioteknologirdet hsten 2013, men heller ikke dette utlste noen meningsutveksling eller diskusjon om
individets rettigheter og forpliktelser overfor fellesskapet nr det gjelder organdonasjon. Noen sentrale
sprsml i lovforslaget om donasjon fra avdde, er flgende:

Hvordan skaffe flest mulige organer uten at donasjon blir oppfattet som obligatorisk samfunnsplikt?

Br 1973-lovens antatt samtykke-prinsipp skjerpes, eller skal donasjon fortsatt praktiseres etter
informert samtykke?

Skal de ddes organer forsts som et slags statlig "felleseie", ut fra et rent nytteperspektiv, for hjelpe
de organtrengende?

Hvordan skal prrendes rettigheter ivaretas?

Skal organer kunne tas fra en avdd (nr det ikke er grunn til tro at vedkommende ville vrt mot
donasjon) fr de prrende har ftt ddsbudskapet og er blitt opplyst om planlagt organuttak?

Eller skal 1973-lovens bestemmelse om at denne informasjon (bare) skal gis "s vidt mulig", fres videre
slik NOU-flertallet mente. Hva nr avdde ikke har kjente prrende?

Skal de prrende (fortsatt) kunne nekte donasjon hvis avddes holdning er ukjent?

Hvor omfattende skal helsepersonells informasjonsplikt overfor prrende vre?

Kene vokser
Transplantasjonsmedisinens stadige landevinninger gjr at flere pasienter settes p venteliste. Gapet
mellom tilbud og ettersprsel ker.
For korte kene, er nye mter gjre flere organer tilgjengelige p innfrt i mange land. I for eksempel
Nederland og Storbritannia har det lenge vrt tillatt transplantere organer ogs fra pasienter som dr
etter varig hjerte- og ndedrettsstans, ut fra nye spesifiserte kriterier. I Norge har hjerneddskriteriet hittil
vrt regelen.
16

Det som skiller departementets 2014-utkast fra 1973-loven er en viss svekkelse av prinsippet om antatt
samtykke, klarere respekt for viljen til avdd donor samt en sterkere informasjonsplikt overfor de
prrende.
Flere av endringene i lovforslaget vil bidra til ke antall donasjoner:
Legene er i 2014-forslaget forpliktet til sprre de prrende om avddes syn, noe de iflge 1973-loven
ikke har vrt, men som departementets 2008-rundskriv oppfordrer til.
Man skal sikre at avddes mulig positive donasjonsholdning oppdages og respekteres.
De prrende kan ikke g imot avddes uttrykte donasjonsnske.
Det vil bli tillatt iverksette behandling med sikte p mulig donasjon nr det er "sannsynlig at pasienten vil
d innen kort tid" alts fr dden er formelt erklrt. Dette har lenge vrt praktisert for hindre at
organer gr til spille mens donasjonssprsmlet avklares, men ofte uten at de prrende er blitt informert.
Regionsykehusene skal heretter peke ut donorsykehus som ikke bare skal ha ndvendig kompetanse, men
ogs kapasitet. Informasjon skal tilpasses partene (sprk og kulturbakgrunn). Dette er n nedfelt i
lovforslaget - noe som trolig vil redusere antall nei til donasjon.
Nr kan de prrende nekte?
Det rder likevel betydelig uoverensstemmelse mellom NOUS mindretall (Alns, Solberg og Aarsland) og
departementets forslag p den ene siden og NOU-flertallet og hringsresultat p den annen side.
Uenigheten gjelder srlig situasjoner der avdde ikke har uttrykt noen holdning til organdonasjon.
Mindretallet (og departementet) mener at de nrmeste prrende i slike situasjoner skal ha rett til
motsette seg donasjon, og at de skal opplyses om denne retten.
NOROD (Norsk ressursgruppe for organdonasjon) hevdet derimot i hringsmtet at en slik "vetorett" ville
gjre donasjonsarbeidet vanskeligere. Lovforslaget sier imidlertid intet om nr i samtalene med
helseteamet de prrende skal informeres om sin rett til nekte. Ofte gr det flere dgn og mange
prrendesamtaler fr det blir klart om donasjon er aktuelt.
Mindretallet fremholdt videre at uttak av organer fra en avdd som ikke harprrende, er etisk betenkelig
og vil kunne tolkes som et overgrep, hvis det senere blir kjent at organer er fjernet uten at en nrstende
har forhndsgodkjent det. utnevne en "(haste)-verge", slik NOROD antydet i stortingskomitmtet nylig,
kan ikke skape sikkerhet om avdde var for donasjon, og vil kun dokumentere at man har forskt
oppspore prrende. Situasjoner der den dde ikke har prrende oppstr imidlertid svrt sjelden og vil
dermed i svrt liten grad pvirke antall donasjoner.
17

Hensyn til sprk- og kulturbakgrunn

Argumenter for og imot en mer konsekvent antatt-samtykke-praksis, ble i NOU-utvalget ogs drftet ut fra
dagens mer etnisk sammensatte samfunn. Man kan ikke anta at alle med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn
kjenner til eller forstr konsekvensene av et generelt antatt samtykke til organdonasjon.
Kommunikasjonsutfordringene i slike situasjoner er ekstra store og m vies ekstra stor oppmerksomhet for
ke forstelse av og kunnskap om behovet for donasjoner.
Noen mener at den dde ikke eier sin kropp og at det er usolidarisk ikke fristille det dde legemets
organer til transplantasjonsforml. Hensynet til dem som trenger nye organer kan delvis forsvare en slik
nyttetankegang. Mange prrende synes dessuten i ettertid at donasjon skapte mening i det meningslse. I
disse traumatiske plutselig dd-situasjoner er det likevel gode grunner for ivareta de prrendes reelle
valgmuligheter ved informere om deres rett til si nei. Mennesker som av ulike grunner velger si nei til
donasjon, er ikke ndvendigvis hverken usolidariske eller uopplyste.

Delte meninger om sndagspent

I turistkommunen yer har de hatt sndagspne butikker i flere r. Vi har kultur for ha en fridag i uka.
Den dagen trenger vi, og derfor vil jeg ikke ha sndagspne butikker, sier kunde Brit Ragnhild Manengen.
edag legger regjeringen fram sitt forslag om sndagspne butikker. Hedmark og Oppland er landets strste
hyttefylker. Derfor har mange kommuner hatt sndagspne butikker i flere r. Likevel er meningene delt
om butikkene skal vre pne p sndager.
Folk m kunne planlegge!
Det er heftig diskusjon om sndagspent blant de ansatte ved Rimi i yer.
Det er undvendig ha pent ogs sndag, sier Thea Kloppen, ansatt ved Rimi yer. Folk m kunne
planlegge spass at de slipper dra p butikken hver dag! sier hun.
Hun fr sttte fra butikksjef Laila Torgersen.
Vre ansatte diskuterer dette n, og de fleste synes nok det er greit ha en fridag i uka. Det synes jeg
ogs, sier hun.
Hun viser til at det er flest turister som handler p sndagene, ikke lokalbefolkningen.
M vre pent i turistkommuner
yer har sndagspne butikker i vintersesongen fra jul til og med pske. Omar Bjrnstad har hytte i yer.
Han mener en turistkommune m ha pne butikker p sndager.
Turistene trenger mat og lokalbefolkningen trenger mat. Da m butikkene vre pne, sier han.
Ordfrer i yer, Mari Botterud (H), er enig.
Det gir god service til de som besker oss, som hyttefolket i yer og p Tretten, sier hun.
Og tilfyer: Det gir ogs god service til lokalbefolkningen og i nabokommunene.
18

Butikk-Norge splittet om sndagspent: - Kan fre til hyere priser

Den blbl regjeringen vil ha pne butikkdrer syv dager i uken. Men butikkene selv er delt i synet p om
det er klokt.
Det skal bli slutt p frede sndagen for shopping og matsanking. Hvis den nye regjeringen fr viljen
sin i Stortinget, skal alle butikker kunne holde pent hele uken.
Vil se p arbeidstiden
Dette kom frem i et forslag i Sundvolden-erklringen som ble lagt frem i gr:
Tillate butikker holde pent p sndager. Regjeringen vil sammen med partene i arbeidslivet
vurdere hvordan de butikkansatte kan bli omfattet av et godt lovverk nr det gjelder arbeidstid og
medbestemmelse.

- Kan gi hyere priser

Hos ICA Norge, som driver lavpriskjeden Rimi og ICA-butikkene, blir den blbl regjeringens
sndagsforslag mtt med skepsis.
- Vi er litt lunkne til det. Det frer til at handelen blir spredd over flere dager, i stedet for at folk
handler mer, sier Lise Mette Kjellberg, presseansvarlig i ICA Norge.
Matvarekjeden tror sndagspent vil svi mer enn det smaker.
- Vi vil f hyere kostnader for butikkene med flere ansatte p jobb, noe som kan fre til hyere
priser p sikt, sier Kjellberg.
Flere varsler prishopp
Kiwi-sjef Jan Paul Bjrky sttter seg til det Kjellberg i ICA Norge varsler om kt konkurranse og
prisstigning.
- Hvis alle skal holde sndagspent, blir kundene fordelt p flere og kostnadene i bransjen vil ke.
- Over tid er det veldig sannsynlig at prisen p varene blir hyere, sier Bjrky.
Det samme spr administrerende direktr Torbjrn Skei i Trondos, som er Coops Trondheimsavdeling.
- Det frer til et hyre kostnadsniv, som havner over p produktene vi selger til syvende og sist, sier
Skei til Adresseavisen.
Rema 1000 vil pne p sndager
19

Tom Kristiansen, administrerende direktr i Rema 1000 Norge, hevder derimot at det motsatte vil
skje. Han mener det er p tide endre reglene for pningstider. Dagens ordning er utvannet, sier
Kristiansen.
Rema 1000 vil pne butikkene p sndager s fort de fr klarsignal fra politisk hold.
- Vi tror at vi kommer til ke omsetningen vr. Dette kommer til g p bekostning av de butikkene
som har sndagspent i dag, sirr Kristiansen til VG.
Han trekker frem Danmark som et godt eksempel.
- Tradisjonelt har fredag og lrdag vrt kjempetopper handlemessig, men disse toppene har jevnet
seg litt ut. Omsetningen har flatet ut og i stedet fordelt seg p fredag, lrdag og sndag, sier han.
Presset situasjon i Danmark
I Danmark er imidlertid ikke sndagspne butikker noen udelt suksess. Det har gtt ni mneder siden
danskene endret sin pningstidslov. N pgr det en stor debatt om hvor smart denne endringen var.
De danske dagligvarebutikkenes omkostninger har kt med flere hundre millioner,iflge JyllandsPosten.
Bransjen er under et s hardt press, at det kun er et sprsml om tid fr noen av de store kjedene m
skru ned ambisjonene og stenge butikkene, skriver avisen.
- Uklart hva som blir tillatt
Senterdirektr Carl Nicolai Lundegren Vold ved Sandvika storsenter, et av Norges strste kjpesentre,
er positiv til pne senteret p sndager. Samtidig er han spent p hva forslaget til den nye
regjeringen innebrer i praksis.
Vold forstr den politiske plattformen slik at alle butikker skal kunne holde pent, men
p pressekonferansen i gr synes han ikke det var like tydelig.
- Det er uklart hva som konkret blir tillatt. Vi vet enn ikke om alle kan holde sndagspent, eller
om det det snakk om den og den typen butikker, sier Vold.

Tror sndagsjobbing blir en ungdomssuksess

Vold har tro p at han vil f med seg staben p pne skyvedrene p sndager. Regjeringen har
varslet en oppmykning av arbeidsmiljloven, og senterlederen ser dette i sammenheng med
sndagspne butikker.

20

- Erfaringen vi har fra sndagspent i julen, er at det er de dagene som kanskje er mest populre
jobbe blant butikkpersonale, spesielt blant de unge. Det er ikke snakk om de ansatte skal jobbe mer,
men at flere blir sysselsatt.
- For studenter og skoleungdom vil dette vre kjempemulighet til ke inntekten sin nr de har fri
fra skole, mener Vold.
Dagen for elektro og mbler
P sprsml om vinningen ikke vil g opp i spinningen nr det gjelder kostnader knyttet til
sndagsbemanning og det salget kjpesenteret faktisk vil generere, svarer Vold:
- Jeg tror det helt klart vi vil ke omsetningen. I Sverige, der de har hatt sndagspent i flere r, er
sndag den strste omsetningsdagen i uken etter lrdag, sier senterlederen, og legger til at i Sverige
er det elektro og mbler folk flest handler p en sndag.
Lettere i sm butikker
Lise Mette Kjellberg i Ica Norge sier at matvarekjeden blir ndt til analysere den konomiske
situasjonen butikk for butikk for finne svaret p om de kan slutte seg til den blbl
handelspolitikken.
- Vi har sndagspne butikker i dag som gjr det veldig bra. Dette er snakk om mindre butikker som
ikke krever mange ansatte i omrder der det er mye folk. Likevel blir vi ndt til se dette an.
Alle eller ingen, mener Jerniagruppen
Knut Thjme, konsernsjef i Jerniagruppen, synes i utgangspunktet sndagspent er en drlig id.
I dag er det kun enkelte aktrer som har lov til selge unna varer sju dager i uken.
- Vi i Jernia fr ikke lov selv om vi har nesten de samme produktene som enkelte av aktrene som
holder sndagspent. Snn sett er det fint at alle kan holde pent p sndager. Vi er opptatt av like
konkurransevilkr.
- Vi driver med sm marginer. Vr organisasjon er ikke rigget for sndagspent per dags dato.
Iflge Thjme er pent syv dager i uken uproblematisk for bedriftens totale konomi hvis alle Jerniabutikkene inkludert kjpesentre har pent.
- Ville dine ansatte godtatt jobbe p sndager?
- Ja, jeg ville ftt med meg de ansatte, svarer Thjme.
Kiwi-sjefen: - Sndag er en dyr dag
21

Kiwi-sjef Jan Paul Bjrky stiller seg bak regjeringens forslag.

- Vi har de lengste pningstidene i dag og det akter vi ha i fremtiden ogs, sier han.
Om alle 576 Kiwi-butikker i Norge p sikt skal ha oppe p sndager, er for tidlig si, mener Bjrky.
- Sndag er en dyr dag. Det betyr kte kostnader holde pent, men vi ser ogs muligheter i
tilfredsstille kundene vre.
Kiwi har allerede hundre sndagspne butikker, og disse gr iflge butikksjefen godt, spesielt i
turistomrder som Hemsedal og Trysil.
Kleskjedene: Ikke interesse
Varner-kjeden, som driver blant annet Bikbok, Carlings, Cubus, Dressmann, Volt og Vivikes, hevder at
kundene fr handlet fra seg resten av uken.
- Fornyde kunder er det viktigste for oss og vi opplever ikke at det er noen stor interesse blant
kundene vre for sndagspne butikker. Det er heller ikke er noe vre ansatte nsker seg, sier
pressekontakt Julie Bragli Eckhardt.

Fortsatt nei til EU

Det er et stort paradoks at samtidig som vi aldri har hatt s sterk EU-motstand i Norge, har EU aldri hatt
s mye makt i landet vrt.
Etter ti r som leder av Nei til EU har jeg bestemt meg for g av. Jeg er 65 r, og jeg mener ledere ikke br
sitte for lenge. Det kan lett stenge for fornyelse.
Nei til EU trenger fornyelse, og foryngelse. Det ser ut til at vi kan f begge deler. Valgkomiteen har innstilt
yngre, kompetente kvinner bde som ny leder og p nestlederplassen.
Et sprsml jeg ofte har ftt, og spesielt ettersom nei-siden har kt vr oppslutning fra 60 til 70 prosent
de siste rene, er: Trenger Nei til EU fremdeles?
Sprsmlet er forstelig, dersom man har et overfladisk forhold til problemstillingen. Det gjelder dessverre i
for stor grad for journalister spesielt fra medier som er erklrte ja-medier.
Hvorfor fortsatt nei?
Det ene poenget er at ja-siden ikke har kapitulert.

22

Statsminister Erna Solberg og Ap-leder Jonas Gahr Stre sier sprsmlet er uaktuelt. Det er
politikersprk for vente og se, og hpe at tidevannet snur.
Vrt svar p den manglende kapitulasjonen og respekten for at folket to ganger har sagt nei i
folkeavstemminger er opprettholde Nei til EU som en beredskapsorganisasjon.
Og som en samlende kraft og kunnskapsbank for hele nei-bevegelsen. Opprettholdelse av et medlemstall
p 25.000 sier sitt om motstandskraften blant det norske folk.
Ikke respekt for folkets nei
Det andre poenget ligger i at EU-sprsmlet ikke bare er et sprsml om EU-medlemskap.
Kjernen i norsk EU-motstand uttrykkes i metaforen Vi vil styre selv ikke styres fra Brussel. Det handler
om folkestyre og nasjonal selvstendighet, om sjlrderett om man vil.
Her er det penbart slik at ja-siden i Hyre og Ap, og ulike regjeringer, ikke har respektert innholdet i
folkets nei, bare tatt selve resultatet til etterretning.
Hoveddren til EU er stengt, men det finnes en bakdr. Den bakdren prver ja-siden utvide mest mulig,
via ES, men ogs ved en tilpasningspolitikk overfor EU p en rekke andre omrder, som Frontex,
forsvarssamarbeidet, det utenrikspolitiske samarbeidet m.m.
Det er et stort paradoks at samtidig som vi aldri har hatt s sterk EU-motstand i Norge, har EU aldri hatt s
mye makt i landet vrt.
Arbeide for en folkeavstemming
Dermed tvinges nei-siden i stadig sterkere grad til fokusere p ES-avtalen og de vrige 73 avtalene
Norge har med EU. Vi har som program erstatte ES med en tosidig fornyet handelsavtale med EU. En
avtale som sikrer handel og samarbeid, men som avskaffer underleggelsen under Brussels vilje. En
demokratireform, som vil restaurere det nasjonale folkestyret og Grunnloven.
For komme dit, trengs det en folkeavstemming. Den vil vi arbeide for f til, sammen med alle gode
krefter som tar demokratiet alvorlig og som kjenner hvor skoen trykker nr det gjelder EUs makt i Norge.
Det er srlig norsk fagbevegelse som merker EU-overhyheten, men ogs landbruket, distriktsinteresser og
andre krefter vil med sannsynlighet komme mer p banen etter hvert.
Stortinget og EU-sprsmlet
Det andre store paradokset i norsk EU-politikk, er Stortingets stilling.

23

Stortinget er selve innbegrepet p folkestyre.

Samtidig er Stortinget totalt ute av takt med sitt eget folk i dette sprsmlet, som er et helt overordnet
sprsml i norsk politikk forholdet til EU.
I folket er det 70 prosent nei 20 prosent ja.
P Stortinget er det flertall for norsk EU-medlemskap.
Svekker tiltroen
Folket er delt i synet p ES, muligens med en overvekt ja. I Stortinget slutter 90 prosent av
representantene opp om ES-avtalen. Dette skaper noen penbare demokratiske utfordringer, som
Stortinget selv burde vre mer opptatt av.
Men partiene og mediene srger effektivt for holde alt som smaker av EU og ES unna enhver valgkamp.
Dermed fr man et storting som alts aksepterer hundrevis av EU-lovverk som norsk lov hvert r uten
at velgerne har ftt sagt sitt. Det svekker tiltroen til systemet.
En folkeavstemming om ES kan dermed sees ogs som en revitalisering og en demokratisering av norsk
politikk.
Husk: I 1994 var oppslutningen om EU-avstemmingen 88,4 prosent!
Selv om en ES-avstemming neppe vil n slike tall, ville det uten tvil representere en
folkeopplysningsmulighet og en politisk vitalisering som det norske demokratiet ville ha godt av. Uansett
utfall.
Nei til EU som solidaritetsbevegelse
Ja-siden og ja-mediene dyrker noen myter om Nei til EU. Karikaturen av nisseluen og den norske
selvgodheten har ftt rde grunnen i en del mediehus altfor lenge.
Min erfaring etter ti r som leder av Nei til EU, er at vi nyter stor respekt i Europa og EU.
Det har dels sammenheng med at vi er den strste og sterkeste nei-organisasjonen i Europa. Dels med at vi
har vunnet en folkeavstemming to ganger, og dermed sikret at Norge kan opptre med en selvstendig
stemme i verden.
Jeg fremholder alltid dette som eksempler p den norske EU-uavhengigheten:

24

At Norge har sttt i spissen for et verdensomspennende forbud mot kvikkslv. At Norge har gtt i front for
et globalt moratorium mot landminer og klasevpen. At Norge er ettertraktet i fredsforhandlinger, og at vi
har spilt en betydelig rolle ved flere klimaforhandlinger langt utover det vr strrelse skulle tilsi.
Men denne rollen har vist seg kontroversiell for norsk ja-side ved flere anledninger. For eksempel da Norges
davrende statsrd Terje Rd-Larsen i 1996 ga uttrykk for at Norges rolle som megler i Midtsten
forutsetter at vi ikke oppfattes som sendebud for makter som USA og EU (Sitat fra Dag Seierstad: Folket sa
Nei). Dette gr ikke an , sa Kristin Clemet, da nestleder i Europabevegelsen. Aftenpostens lederskribent
mente dette var en torpedo gjennom et hovedargument for norsk EU-medlemskap . (Ibid).
EUs sknsellse kuttpolitikk
Nei til EU anno 2014 deltar i internasjonale protestaksjoner mot EUs sknsellse kuttpolitikk i Hellas og
andre land.
Vi har foresltt at Norge skal bevilge penger utenfor ES-bidraget i et solidaritetsprosjekt med Portugal, for
bidra til at portugisisk ungdom kan sikres utdanning eller arbeid, gjerne i Norge.
Vrt nei er et solidarisk nei. Det vil det fortsatt vre, ogs etter min tid.

Br vi forby niqab og burka?

Selv om det finnes gode argumenter for forby niqab og burka, er det noe umusikalsk i et forbud mot
spesielle klesplagg i det offentlige rom, skriver nestleder i Antirasistisk senter, Ervin Kohn.
Min datter pleier utfordre meg i moralske/etiske sprsml. Vi liker diskutere dilemmaer. Jeg sier at jeg
er usikker p om det er riktig innfre et forbud mot niqab og burka. Du kan da ikke mene det, du som er
pluralist, sier min datter.
Kvinnen som mannens eiendom
Min motstand mot niqab og burka er ideen bak. Den baserer seg p en patriarkalsk holdning om kvinnen
som mannens eiendom. Ett av argumentene mot et forbud er at det vil gjre det umulig for kvinnene
delta i samfunnet. De vil bli isolert i sine hjem.
Dette tror jeg er riktig og bidrar til vanskeliggjre sttte et forbud. P den annen side er vi ved
praksisens kjerne. I samfunn der bruken av heldekkende plagg for gifte kvinner er utbredt er
utgangspunktet at kvinnens plass er i hjemmet og ute av syne for andre menn.
Dersom kvinnen allikevel skal bevege seg utendrs s m hun vre tildekket. P samme mten som noen
gjemmer sine verdisaker i pengeskap, gjemmer mannen i slike patriarkalske samfunn sin mest verdifulle
eiendel, nemlig kvinnen.
25

Smmelighet str sentralt

Bruken av niqab og burka blir gjerne forsvart med religise forpliktelser. Samfunn der tildekking er vanlig er
gjerne religise samfunn. I slike religise samfunn er smmelighet sentralt. Det er relevant diskutere
grenser for smmelighet. Hvor mye av kroppen skal tildekkes.
I religise samfunn, bde muslimske, jdiske og kristne, gr diskusjonen p hvor mye hud kvinnen kan vise.
Jo mindre hud, desto frommere. Men gr det ikke alltid en grense? Br det ikke, i dette tilfellet, g en
grense ved de internasjonale denneskerettigheter vedtatt av FN i 1948. Iden og praksisen med gjemme
bort kvinnene sine ser ut til bryte med bde artikkel 1 og 2.
Frihet kontra forbud
Enkelte niqabbrukere argumenterer med at bruken er selvvalgt og at konsekvensen av et forbud vil bli at de
holder seg hjemme. Dette er et dilemma. Mitt motiv er blant annet tilkjenne kvinnene det samme
menneskeverd og de samme muligheter til utfoldelse p alle samfunnets arenaer som menn. Noen
niqabbrukere hevder at det bde er selvvalgt og at de nsker utfolde seg i samfunnslivet.
De aller fleste ortodokse muslimer dekker ikke til ansiktet
Deres argumentasjon for bruken er religis. Dette er et minefelt for oss med en annen religion. Her m ens
egne religise ledere og lrde komme p banen. Det vi imidlertid kan observere er at de aller fleste
muslimer i samfunn med muslimsk majoritetikke bruker niqab eller burka. De aller fleste ortodokse
muslimer dekker ikke til ansiktet.
Man kan diskutere s fillene fyker om hvor grenser for smmelighet skal g. Hvor mye hud man kan vise.
Det gr imidlertid en grense nr du visker helt bort din identitet. Nr du gjr deg selv helt usynlig. Da er
man forbi religion.
Kan fre til isolasjon
Som pluralist forsker jeg se verdi i alle verdisystemer. For meg gr det imidlertid en grense ved praksiser
som er til skade. Bruk av heldekkende plagg er selvsagt ikke til skade fysisk, som for eksempel
kjnnslemlestelse.
Men det er til skade sosialt, psykisk og emosjonelt ved at man holdes avsondret og ens deltagelse i
samfunnet blir sterkt begrenset. Det kan ogs vre hemmende for disse kvinnenes barn bli oppdratt av
en mor som er isolert fra samfunnet.
Lufta er for alle
26

Mitt dilemma er ikke som pluralist, men som liberal demokrat. Selv om argumentene er gode er det noe
umusikalsk i et forbud mot spesielle klesplagg i det offentlige rom. Da jeg var barn lekte vi av og til lufta er
for alle.
Den enkelte institusjon og bedrift m ha noks vide rammer til nekte maskering p arbeidsplassen
Nr det er sagt s bestr det offentlige rom ogs av bedrifter og institusjoner som ofte vil ha legitime
grunner for ikke ansette en medarbeider som er tildekket i det daglige.
Det er viktig at samfunnet ikke stter disse kvinnene fra seg eller stenger dem ute. Selv om jeg er imot et
nasjonalt forbud mot niqab og burka, er det likevel vanskelig unng at den enkelte institusjon og bedrift
m ha noks vide rammer til nekte maskering p arbeidsplassen.
Burka og sikkerhet
Samfunnet tillater i dag ikke at mennesker besker postkontoret eller banken i finnmarkshette. I et pent
demokrati er det vanlig at man skal se ansiktet til folk bde p gaten, i banken eller p posten. Dette
handler ogs om trygghet og sikkerhet. At burkaen skjuler identiteten i s stor grad at det ikke lengre
engang er mulig fastsette om en persons kjnn er en ting. Enda mer alvorlig er det at identifikasjon p
bakgrunn av overvkningsbilder og vitnerblir umulig, og politiets jobb med fysisk avdekke en persons
identitet blir betydelig vanskeligere dersom tiden er knapp.
I praksis har vi med andre ord allerede i dag i praksis et forbud mot skjule identiteten sin i det offentlige
rom, men dette gjelder ikke for religise og undertrykkende plagg som burka. For meg fremstr det som
penbart at den reelle begrunnelsen er norske myndigheters redsel for stte minoritetsgrupper. Dette
er rett og slett de sm forventningers rasisme. Vi stiller andre standarder ovenfor enkelte
minoritetsgrupper, fordi vi forventer mindre av dem. Jeg mener slike holdninger er forkastelige. Skal vi f
p plass en god integrering er vi ndt til behandle innvandrere som likemenn, noe som selvflgelig
innebrer at innvandrere skal mtes av de samme krav vi stiller til etniske nordmenn. I Norge behandler vi
ikke kvinner som mannens eiendom, og vi dekker ikke til halve befolkningen i offentligheten.
Opprettholdelse av kvinneundertrykkelse
Fremskrittspartiet mener niqab og burka er plagg som bidrar til opprettholdelse av kvinneundertrykkelse.
Mennesker i 2014 som m dekke seg til 100 prosent, str p utsiden av samfunnet. Begrunnelsen for bruk
av burka er at kvinnen er mannens eiendom, og hun m derfor dekkes til for at andre ikke skal kunne se
henne. Dette er holdninger vi oppfatter som uholdbare i dagens likestilte, norske samfunn.
Likevel er en slik grunnleggende kvinnediskriminering i alle hyeste grad til stede i Norge i dag. Sprsmlet
er om vi kan godta en slik urett eller ikke? Fremskrittspartiets svar p dette er et penbart nei.
27