Exphil ving 2 stikkord

I forslaget til fusjonsplattform for nye NTNU (19.08.2015) str det at

"Forsking ved NTNU skal foreg p en etisk forsvarlig mte. Vi skal sikre
god vitenskapelig praksis og ha mekanismer for hndtere mistanke om
brudd p forskningsetiske normer".
I loven om behandling av etikk og redelighet i forskning (5) defineres
vitenskapelig uredelighet p flgende mte: "Med vitenskapelig
uredelighet menes forfalskning, fabrikkering, plagiering og andre alvorlige
brudd med god vitenskapelig praksis som er begtt forsettlig eller grov
uaktsomt i planlegging, gjennomfring eller rapportering av forskning."
Gjr rede for hvordan en dygdsetiker, en konsekvensetiker og en
deontologisk etiker ville argumentere omkring vitenskapelig uredelighet.
Drft eksempler p ulike typer forskningsjuks.
Skrive om Hume og Kant
Trekke de opp mot dygdsetikk, konsekvensetikk og deontologisk etikk
(pliktetikk)
6. Ny samfunnstenkning
1500- og 1600-tallet: Politisk ustabil og voldelig periode. Autoritetene og
tradisjonene utfordres nytenkning rundt etikk & politikk
Machiavelli (1469-1527)
- Grunnlegger av moderne statsvitenskap.
- mlet helliger middelet: Skal ikke vre redd for bruke alle midler for
oppn et ml.
- Frykt og begjr: Hoveddrivkreftene i mennesket
- En god leder m kunne kombinere godhet og hndheving av lover med
dobbeltmoral og r makt. En fyrste skal vre bde fryktet og elsket, men
helst fryktet.
Thomas Hobbes (1588-1679)
- Politisk tenkning
- Samfunnet og mennesket inngr i det mekanistiske univers.
- Samfunnet et redskap/maskin laget av mennesket for tilfredsstille
dets behov
- Mennesket styres av drifter, nytelsessken og smerteunngelse. Frer
til at grdigheten er ubegrenset og egoismen enerdende.
- Naturtilstand: Hver mann for seg. Benytter samarbeider av rent
egoistiske grunner
- Samfunnskontrakt: Borgere gir all makt til suverenen Ikke skyr midler
for holde fred og ro straffe lovbrytere
- Suverenen: Organiserer samfunnet som han vil, s lenge han ivaretar
statens beskyttelsesfunksjon
Opplysningstiden (p kanten til 1700-tallet)

- Fornuftsbruk, vitenskap og individualisme blir fremhevet, ikke religion og

tradisjon. Fokus p verdensproblemer nd/elendighet.
Menneskerettigheter oppstr
John Locke (1632-1704)
- Grunnleggeren av moderne empirisme og faren til klassisk liberalisme
- Bygger p Hobbes og naturretten: Rettigheter som ingen kan ta fra oss.
- Naturtilstand: Vi har rett til vrt eget liv og fruktene av vr egen kropps
arbeid. Oppdagelsen av Amerika nok ressurser til oss alle.
- religionsfrihet
- Samfunnskontrakt: Regulert handel, politivesen, skatteytelse osv. Retten
til utve politikk oppheves demokratisk valg.
- Parlament bestemmer lovene, men folka i parlamentet er underlagt disse
lovene, og kan fjernes ved misbruk av makt.
- Vi er n p vei mot uavhengighetserklringen, den Norske Grunnlov osv
Hume (1711-76)
- Strste britiske filosofen og den strste klassiske empiristen.
- Moral philosophy/menneskevitenskap
- Skeptiker og naturalist. Kritiserer filosofien selv.
Empirisme fr Hume:
- Locke sitter p empirismetronen
- Mlsetting: Klargjre kunnskapens grenser ved underske vre
erkjennelsesevner. M forholde oss til den nye fysikken Newton
- ALL INNSIKT OG BEVISSTHET STAMMER FRA ERFARING
- Erfaring enkle forestillinger om diverse ting vi ser rundt oss (rdt, stt,
hardt osv). Vi kan bruke disse erfaringene til rekonstruere andre
forestillinger som vi ikke har erfart.
- Vi kan bare vre sikker p forestillingene vi observerer og erfarer, en
subjektiv verden. En ytre fysisk verden kan ikke beskrives, men vi kan anta
at den er der, og at den passer ganske fint til vre subjektive forestillinger
om verden.
Humes empirisme:
- Mer konsekvent empirisk enn Locke
- Forestillingene kan deles inn i:
- (sanse- og refleksjons)inntrykk: Kraftigere, mer livaktige
- ider/forestillinger: bleke, svake kopier av inntrykk (minner, tanker)
Empirismens grunnprinsipp:
- enkle forestillinger skapes av et enkelt inntrykk, mens en ekte forestilling
bestr av sammensetninger av flere enkelte erfaringsbaserte inntrykk.
Assosiasjonsprinsippene
- Likhet
- Nrhet i tid og rom
- rsak og virkning konsekvens
Faktakunnskap inntrykk. Reelle ting

Begrepskunnskap relasjoner mellom forestillinger. Matematisk, logisk.

Alle ungkarer er ugifte
Kausalitet (rsaksforhold) og induksjon (HuME)
Kausalitetsforestillingen (A forrsaker B) bestr av flgende elementer:
1. A kommer fr B
2. A og B er nr hverandre i tid og rom
3. Det er ndvendig forbindelse mellom A og B
1. og 2. kan observeres, ikke 3.
Vi dikter opp 3. Nr vi har sett at B flger etter A mange ganger erfaring
og vane.
Induksjon
- Noe vi har observert i fortiden som ligger til grunn for en pstand om hva
som vil bli observert i framtiden. For eksempel svarte ravner. Du ser en
svart ravn flere ganger, og kan dermed anta at ravner er svarte.
Hvordan kan vi begrunne slike slutninger?
- Ikke logisk gyldig slutning, ettersom konklusjoner ikke gjelder selv om
premissene gjr det.
- Begrunnet av erfaring sirkulrt induksjon har virket i fortiden, men
hvorfor skal man tro at fremtiden vil likne p fortiden?
- Vi stoler p induksjon pga erfaring og vane.
Ytre objekter
At et fysisk objekt har en vedvarende eksistens er ren spekulasjon, fordi
forestillingene vi erfarer varer gjerne veldig kort.
Likheten mellom ulike inntrykk forveksles med identitet over tid.
Tanken om en ytre verden utenfor vr bevissthet er grunnls:
- Substanser finnes ikke
- Vi kan ikke gi mening til skillet mellom primre og sekundre
egenskaper
Humes erkjennelsesteori
All vitenskap og viten stammer fra menneskets bevissthet. Han nsket
derfor utforske vr bevissthet for srge for at det ikke var noen falske
forestillinger som vil pvirke vitenskapen.
To typer bevissthet: Inntrykk og forestillinger
Inntrykk: flelser/sanseopplevelser, livaktige og sterke.
- Ytre inntrykk: sanseinntrykk
- Indre inntrykk: inntrykk skapt av vre flelser. Omhandler kun vrt
private flelsesliv, ikke den ytre verden.
Forestilling: Kopi av det ytre eller indre inntrykket. Bevares i hukommelsen,
og er svakere og mindre livaktig enn det opprinnelige inntrykket.
Hume mener at all viten kommer fra sanseerfaringen.

Det empiriske sannhetskriteriet: En forestilling om den ytre verden er

usann dersom den ikke stammer fra ytre sanseinntrykk.
Hvordan finner man ut om en forestillingen er sann eller ei?
Descartes metoderegler: Tvil
Kan man betvile en forestilling, m den forkastes.

Kant:
Hovedmlsetting: finne en middelvei mellom rasjonalisme og empirisme
som tilbakeviser skeptisisme, samt rettferdiggjr moral og tro i en
newtonsk verden.
Fornuften en dommer som stiller naturen sprsml, ikke en elev som
sitter ved sin lrers ftter.
A priori vs. a posteriori: Kan utsagnet vites uten sanseerfaring (a priori)
eller ikke (a posteriori)?
Analytisk vs syntetisk: Inneholder subjektbegrepet i utsagnet predikatbegrepet (analytisk) eller ikke (syntetisk)?

https://snl.no/etikk
Konsekvensialisme
Konsekvensialister handler ut ifra hvilken handling som har de beste
konsekvensene. Men hva er gode konsekvenser?
Konsekvensialistisk hedonist: riktig handling er den som produserer mest
nytelse.
Eudaimonismen: Hyeste gode
Pluralitisk konsekvensetiker: mange former for goder som m balanseres
mot hverandre.
Egoismen: Velge handlingen som skaper strst gode konsekvenser for en
selv.
Utilitarismen: Handlingen man velger skaper den strste summen av gode
konsekvenser, alle mennesker tatt i betraktning.
Problem: Hva utgjr summen av gode konsekvenser? Lykke? Nytelse? I s
fall blir utilitarismen en form for hedonisme eller eudaimonisme.
Ekstrem utilitarisme: Ettersom strst sum av gode konsekvenser er mlet,
handlingen innebre straffe uskyldige.
Deontologi/Pliktetikk

En handling er riktig dersom den er i overenstemmelse med et etisk

prinsipp eller regel.
Kant Kategoriske imperativ:
Moralsk lov som er ubetinget gyldig for alle mennesker. Deles inn i fem
formuleringer, bl.a.:
- universallovsformuleringen: Det du gjr nsker du at skal vre en
allmenn lov
- Humanitetsformuleringen: Mennesket som forml, ikke bare middel.
Deontologer har ulike oppfatninger om hvilke regler som oppfattes som
riktige
- kan vre riktig utfre en handling som ikke gir de strste gode
konsekvensene.
For eksempel vil den moralske regelen forby drap selv om det ville ledet til
de beste konsekvensene.
Noen mener at vi burde handle som vi vil, s lenge vi handler etter de
moralske reglene.
Dydsetikk
Den handlendes karakter istedenfor regler for hva som er riktig/galt
- Handling er riktig dersom den er hva en moralsk dydig person ville ha
gjort.
En person som har oppndd moralsk modenhet innehar egenskaper om
moralske dyder.
- Rettferdighet
- Mtehold
- Barmhjertighet
Dydsetikken mener det ikke er noen allmenn regel for hva som er det
riktige gjre
- Kontrast til Utilitarismen og kategoriske imperativ.
Moral er noe som m lres gjennom erfaring (empiri? Hume?)
Mye uenighet dydsetikere seg i mellom om hva som er moralske dyder, og
hva de innebrer.
Vitenskapsteori a la Sigurd
Utgangspunkt i matematikk
Matematikk:
Ren: 2+2 = 4. Matte i sin reneste form
Anvendt: Kobling til den fysiske verden. Appelsin og appelsin blir to
appelsiner. Hevder noe om det fysiske verden.

Problem:
Hvordan kan vi vite at ren matematikk, 2+2=4, er sant? Anvendt matte er
jo innlysende at er sant
Tre lsninger:
Intuisjonisme: Fantasien vil knytte den rene matematikken mot den
anvendte, s nr noen sier 3+2=8, vil man se for seg disse mengdene i
fantasien og se at det ikke stemmer.
Realisme: matematisk virkelighet Platons Idverden. Matematikken er
en virkelighet i seg selv. Anvendt matematikk er matte i vr verden, mens
ren matte er matte i matematikkens verden.
Formalisme: Det er egentlig ikke noe sprsml om matematikk er eller
ikke. Det er bare et sprsml om det er gyldig eller ei.
Newton: Mener anvendt matte og ren matte er samme greia
Einstein: Forholdet mellom anvendt og ren matematikk er uforenelig.
Hvorfor?
Lyset:
I newtons fysikk er lyset et lysstrle som beveger seg rett fram
Relativiteten sier at i den anvendte matematikken er lyset en strle, men
at man kan bye lys i den rene matematikken. Den anvendte
matematikken er knyttet til vr oppfatning av verden, mens den rene
matematikken ikke er det.
Testing av hypoteser:
Induktiv: Masse mlinger. rsak: Testingen trenger bare vre feil n
gang for at hypotesen ikke stemmer. Krever fordomsfri observasjon. I
induktiv metode har man ikke hypotese. Man tester ut noe og ser hva som
skjer! Deretter lager man en teori
Mill har tre metoder:
Forskjellsmetoden: To situasjoner, med A og B i den frste, og ingen av
dem i den andre. A = medisin, B = Bivirkning. A frer til B, men ikke-A
frer ikke til B
Samsvarsmetoden: Alle B har gjort A, A frer til B
Samvariasjonsmetode: Variere A, og se hvordan B endrer seg.
Man tar en stor gruppe mennesker og tester dem. Ut ifra testene kan man
lage universelle lover. Men dersom en hypotese stemmer for 10 000
mennesker, er det fortsatt en skjevhet
Hypotetisk deduktiv:
Prve/feile-metode
1. Teste ut en hypotese: Dersom den stemmer, kan man anta at det
stemmer for alle forsk. Man har med andre ord grunn til ha hypotesen.

2. Man kan ikke bevise at hypotesen stemmer, men man kan anta.
Sannsynligheten ker dersom forsket blir gjentatt uendelig ganger
3. Hypotesen stemmer ikke dersom den har feil n gang.
Popper
Forkjemper for hypotetisk deduktiv metode
Falsifikasjonisme, form for hyp ded met
Kritisk rasjonalisme
Ml: Bekjempe pseudovitenskap falsk vitenskap:
Viten som ikke kan falsifiseres eller motbevises Falsifikasjon m ligge til
grunn for all vitenskap
God teori: Dristig, ved pst mange ting. Flere elementer som kan
falsifiseres. JO flere ting en teori sier noe om, jo bedre er teorien.
Finner sttte i evolusjonsteorien til Darwin.
- Artene med svakheter taper mot de sterke artene.
Hypotesene oppfrer seg p samme mte. Sterke vinner over de svake.
Ad hock: Tilleggshypoteser som beskytter en teori for falsifikasjon. Popper
er ikke for!

Kuhn:
Trekker seg bort fra logiske overveiinger og ser heller p hvordan
vitenskapen i realiteten har utviklet seg vitenskap som helhet, historie
osv.
Paradigmer:
Eks: Sjakk, et sett med regler, brikker, brett.
Rammene for spillet er paradigmer
Vitenskap innenfor paradigmer: Normalvitenskap. Forsker innenfor
vitenskapens rammer.
Eks: Aristotelisk verdensbilde tidligere, fr et paradigmeskifte nytt
verdensbilde med Galileo.
Paradigmeskifte: Vitenskapelig revolusjon
Et paradigme bestr av generaliseringer, for eksempel Newtons lover som
gjelder for alt.
Paradigmeskifte: nr vi fr nok av anomalier (en hendelse/observasjon
som ikke kan forklares i det paradigme vi befinner oss i).
Endret paradigme: Se verden p en ny mte, nytt blikk. Umulig
observere noe uten at det ligger teori bak det.

Verden er relativistisk: Synet p verden endrer seg i takt med

paradigmene.
Humanvitenskapen:
Prver plassere menneskelige naturlige ting inn i et system av lover.
Menneskelige behov inn i system.
Sverre kler av seg bde Sverre og Fredrik fr ereksjon
Mye kritikk av humanviterne. Menneskelige subjekter, istedenfor objekter.
Motiver/flelser istedenfor stt/trykk
S langt ikke lagt noen teori p bordet som kan ansees som en naturlov
for mennesker.
Historismen: Form for humanvitenskap
Historie grunnlag for all vitenskap. Alt m forsts i en historisk kontekst.
Grunnlegger: Johann Gottfried Herder:
- Vi har en annen historisk mlestokk enn for 500 r siden, og kan ikke
vurdere deres levesett etter vr situasjon. Alt m sees i kontekst. Bde
kultur, religion, sprk, alle ting som er med p definere et samfunn i en
gitt tid.
- Finnes ingen historisk fornuft som gjelder for alle tider.
Hegel
Forsker forene fornuft og historisme
Verdensnden
Knytte det ndelige aspektet ved vre menneske mot faktiske ting ved
livet.
Subjektiv nd: Mine tanker og flelser
Objektiv nd: Vre tanker og flelser
Absolutte nd: Religion, samfunn, tankegang som mange flger

Utilitarisme
Reneste form av konsekvensetikk
Flgen av handlingene som er viktig.
Felles grunnlag for moral i en verden som ble formet av vitenskap og
teknologi (vitenskapelige revolusjon)
Bruke vitenskapelig argumentasjon om moralske sprsml, empirisk
observasjon
Tre premisser:
Konsekvenser avgjrer om en moralsk handling er god eller ei

Det som veier handlingene opp mot hverandre, er hvilken grad av

lykke/ulykke de frer med seg
Nr vi vurderer summen, teller det like for alle, universell.
Bentham presenterer konsekvensetikk frst.
- Vi kan matematifisere lykke. Det kan mles.
Kritikere mener dette blir for enkelt, ettersom det gjr mennesket om til en
lykkeskende maskin.
Utilitarisme har blitt brukt til utvikle straffelovgivningen. Tidligere gjort
p moralsk grunnlag (smake sin egen medisin, henging, heksebrenning),
mens det n ble gjort p et rasjonelt grunnlag hva gir mest mulig nytte i
samfunnet? At den kriminelle slutter gjre kriminelle handlinger mot
samfunnet. Dersom man kan f de fleste kriminelle til slutte
kriminellorere, vil det gavne samfunnet godt.
Ingen rasjonell grunn til at kvinner ikke kan stemme
Utilitaristiske prinsipp: Det gode er det som gir mest mulig lykke til flest
mulig mennesker.
John Stuart Mill
Nyanserer Benthams kvantitative lykkebegrep.
Lykke er relativ i forhold til situasjon, alder osv.
Opptatt av styrke individets rettigheter, som m graderes mot
fellesskapet.
Kants sinnelagsetikk:
Handling i seg selv er ikke god, men viljen bak som er god/drlig.
Handlingsutilitarisme, utilitariske prinsippet for vurdere den enkelte
handlingen i seg selv.
Regelutilitarisme: Den type handling. Hva slags tanker vi gjr oss rundt
den type handlingen.