Løsningsforslag Til Øvinger MNFA001: Øistein Gjøvik Høsten 2000

Løsningsforslag til øvinger MNFA001
Øistein Gjøvik
Høsten 2000
Innhold
Lykke til! ii
1 Kapittel 1.3 - 1.8 1
2 Kapittel 1.9 - 2.3 4
3 Kapittel 2.3 - 2.9 10
4 Kapittel 3.2 - 3.9 17
5 Kapittel 3.10 - 4.8 24
6 Kapittel 5.1 - 5.7 29
7 Kapittel 5.8 - 6.4 32
8 Kapittel 6.4 - 6.10 39
9 Kapittel 6.11 - 7.7 44
10 Kapittel 6.13 - 7.11 49
11 Kapittel 7.8 - 8.7 56
12 Kapittel 9.1 - 9.6 66
i
Lykke til!
Heftet inneholder løsningsforslag i Brukerkurs i matematikk (MNFMA001),

forelest høsten 2000. Øvingene 1 - 12 er tatt med. Løsningene er regnet etter
beste evne, og er derfor kanskje ikke optimalt løst, eller helt feilfrie. Men alle feil
er selvfølgelig tilsiktet for å teste deres kunnskaper i matematikk og språkviten-
skapene.
Dokumentet er skrevet på Scienti…c WorkPlace og fontstørrelse 10pt er brukt
for å minske antall ark så mye som mulig (11pt og 12pt er anbefalt).
”It is important that you establish a steady, rhythmic tempo

while doing the exercises and that you rest as little as possible be-
tween them. Also, remember not to strain yourself.”
- Jane Fonda’s year of …tness and health / 1984 Desk Diary
Lykke til på eksamen!

°2000
c Øistein Gjøvik
ii
Øving 1
Kapittel 1.3 - 1.8
Kapittel 1.3
Oppgave 1 (c) ff1; 2gg og f1; 2g kan ikke sees på som de samme meng-
dene. Grunnen til det er at den første mengden inneholder elementet f1; 2g
mens den andre mengden inneholder elementene 1 og 2. Og når de ikke en-
gang inneholder like mange elementer, kan man iallfall ikke si det er samme
mengden. Man kan heller ikke si at mengden til venstre inneholder mengden til
høyre. MEN! Man kan si at f1; 2g 2 ff1; 2gg:
Oppgave 3 (b) A = f2; 3; 5g og B = f2; 3; 5g: Hvert element i A ligger

også i B , så her har vi at A µ B: Faktisk er A = B:
(d) A = ; og B = f2; 3; 4; 5g: A inneholder ingenting, og ingenting er ikke
et element. Derfor er er A µ B:
Kapittel 1.4
Oppgave 2 (a) [1; 3] \ h2; 4] = h2; 3]
(b) [1; 3] [ h2; 4] = [1; 4]
(c) [1; 3] \ [3; 4] = f3g(= 3)
(d) h1; 3i \ h3; 4i = ;
Kapittel 1.5
Oppgave 5 (a)
4 5 4¢5 5¢5 24 25 49
+ = + = + =
5 6 5¢6 6¢5 30 30 30
(b)
4 5 4¢5 20 2
¢ = = =
5 6 5¢6 30 3
a
(c) La s; t være rasjonale tall. (2 Q) og i tillegg er t 6= 0: Sett s = og
b
c
t = ;der a; b; c; d er hele tall (2 Z). Alt dette er i tråd med de…nisjonene av
d
rasjonale og hele tall.
1
ØVING 1. KAPITTEL 1.3 - 1.8 3
Kapittel 1.8
Oppgave 2 Her kan vi bruke formlene s. 23-25 hvis vi vil. Men vi gjør
det litt enklere. Husk at for eksempel 0:08x betyr 8% av x;
I 1977 var størrelsen på avlingen x:
I 1978 : x + 0:2x = 1:2x
I 1979: 1:2x ¡ 0:18(1:2x) = 1:2x ¡ 0:216x = 0:984x
Siden x > 0:984x betyr det at det var størst avling i 1977.
Øving 2
Kapittel 1.9 - 2.3
Kapittel 1.9
Oppgave 2
a = 399 + ::: + 30
= 1 + 1 ¢ 3 + 1 ¢ 32 + 1 ¢ 33 + ::: + 1 ¢ 399
mens b = 3100
Bruker formelen på side 26 med n = 100 og a = 1 (samt at 30 = 1)
3100 ¡ 1
a= (= 2: 576 9 ¢ 1047 )
2
og
b = 3100 ' 2a;
så b er altså nesten dobbelt så stor som a:
Oppgave 6 Dyret mottar a mg. hver morgen, 1% går ut etter et måltid.

I utgangspunktet har dyret A0 mg. i seg.
(a)
A1 = A0 ¡ 0:01A0 + a
= 0: 99A0 + a
A2 = 0:99A1 + a
= 0:99(0:99A0 + a) + a
= (0:99)2 A0 + a(1 + 0:99)
A3 = 0:99A2 + a
= 0:99(0:992 A0 + a(1 + 0:99)) + a
= 0:993 A0 + a(1 + 0:99)(0:99) + a
= 0:993 A0 + a(0:992 + 0:99 + 1);
4
og så videre. Generelt er
An = 0:99n A0 + a(0:99n¡1 + 0:99n¡2 + ::: + 0:99 + 1)

1 ¡ 0:99n
= 0:99n A0 + a( )
1 ¡ 0:99
a
= 0:99n A0 + (1 ¡ 0:99n )
0:01
= 0:99n A0 + 100a(1 ¡ 0:99n )
(b) Vet fra (a) at An = 0:99n A0 + 100a(1 ¡ 0:99n )

Antar at utgangspunktet er A0 · 200 og a = 2 (mg).
An = 0:99n A0 + 100 ¢ 2 ¢ (1 ¡ 0:99n )

= A0 (0:99)n + 200 ¡ 200 ¢ 0:99n
= 200 + 0:99n ¢ (A0 ¡ 200)
Hvis A0 = 200; blir parentesen null og An = 200: Hvis A0 < 200 får vi at
parentesen blir negativ. Og da vil det bakerste leddet i An bli mindre enn 200.
I begge tilfeller, klarer vi altså ikke å komme over 200.
(c)
A365 = (0:99365 ¢ 200 + 100 ¢ 2 ¢ (1 ¡ 0:99365 ))mg

= 200mg = 0:2g.
Kapittel 1.10
Oppgave 2 (a)
60
X
23 + 33 + ::: + 603 = i3
i=2
(b)
X
N
11 + 22 + 33 + ::: + N N = ii
i=1
(c)
57
1 3 5 113 X 2i ¡ 1
+ + + ::: + =
2 4 6 114 i=1
2i
Kapittel 1.11
Oppgave 1 (a) x + a > b ) x > b ¡ a
OK, for vi kan bare ‡ytte over a:
1
(b) ax + by > 5 ) y > (5 ¡ ax)
b
Nei, dette gjelder jo bare hvis b > 0:
1 1
(c) > >0)y>x
x y
OK, så lenge x og y har samme fortegn.
(d) a2 + b2 = 0 ) a = 0 og b = 0
OK, for hvis a eller b er ulik null, vil a2 + b2 være et positivt tall.
(e) a2 + b2 = 0 ) a = 0 eller b = 0
Vi så i sted at begge MÅ være null, spesielt må da a eller b være null.
Oppgave 2 (a) og (d)

(a) siden vi kan omforme x > b ¡ a til x + a > b
(d) gitt at a og b er null, så må a2 + b2 = 0
Oppgave 4 (a) tilstrekkelig

(b) tilstrekkelig og nødvendig
(c) nødvendlig (kan for eksempel ha x = a og y = ¡a:
Kapittel 1.12
Oppgave
p 3 (a) Pytagoras
p gir x2 + 122 = d21 og y 2 + 122 = d22 : Disse gir
2 2
x = d1 ¡ 122 og y = d2 ¡ 122 slik at
q q
x + y = d21 ¡ 122 + y = d22 ¡ 122 = 21
(b) Finner først den ene d’en uttrykt ved den andre:
d1 ¡ d2 = 7 , d1 = 7 + d2 :
Trenger også et annet resultat:
d21 = d22 + 14d2 + 49

Setter så inn i likningen:

q q
d21 ¡ 122 = 21 ¡ d22 ¡ 122
q
d21 ¡ 122 = 441 ¡ 42 d22 ¡ 122 + d22 ¡ 122
q
d22 + 14d2 + 49 ¡ 122 = 441 ¡ 42 d22 ¡ 122 + d22 ¡ 122
q
14d2 + 49 = 441 ¡ 42 d22 ¡ 122
q
14d2 + 49 ¡ 441
= d22 ¡ 122
¡42
q
¡14d2 392
+ = d22 ¡ 122
42 42 q
1 28
¡ d2 + = d22 ¡ 122
3 3
µ ¶2
1 2 1 28 28
d ¡ 2 ¢ d2 ¢ + = d22 ¡ 144
9 2 3 3 3
1 2 56 784
d ¡ d22 ¡ d2 + + 144 = 0
9 2 9 9
d22 ¡ 9d22 ¡ 56d2 + 784 + 1296 = 0
¡8d22 ¡ 56d2 + 2080 = 0
p
56 § 562 + 4 ¢ 8 ¢ 2080
d2 =
¡(2 ¢ 8)
56 § 264
=
¡16
d2 = ¡20 _ d2 = 13
d2 = 13
Den andre verdien er da d1 = 7 + d2 = 7 + 13 =20
Kapittel 1.13
p
Oppgave
p 2 (a) (5 ¡ 9)2 = j5 ¡ 9j = j¡4j = 4
(b) p y 2 = jyj
(c) (x ¡ y)2 = jx ¡ yj
Oppgave 4 (a) x < jxj gjelder kun for alle negative tall, opp til null.
(b) jxj · x gjelder for positive tall og null.
(c) jxj < x vil aldri bli oppfylt.
Oppgave 7 Her er " et gitt tall større enn null.

(a) < ¡"; " >
(b)
(x ¡ 3) < " gir at x < " + 3

¡(x ¡ 3) < " gir at x > 3 ¡ "
Intervallet blir da < 3 ¡ "; 3 + " > :

Kapittel 2.1
Oppgave 2 (a) 3x ¡ 2y = 5; så y = 32 x ¡ 52 :
Her er y bestemt fra x: p
(b) x2 + y 2 = 1; så y = § 1 ¡ x2 :
Her er y ikke bestemt av x: x kan være positiv eller negativ, men vi vil likevel
få samme verdi for rottegnet.
(c) O = 4 r2
4 3 1 1 3V
V = r ) 4 r2 r = O r ) O =
3 3 3 r
3V 3x
y=O= =
r r
Så y er bestemt når vi har plukket ut en x:
(d) O = 2a + 2b
x
A = ab = x ) x = ab ) a =
b
Så
x 2
y=O=2 + 2b = (x + b2 )
b b
Her ser vi at vi til en gitt x kan ha forskjellige O¡verdier. Så y er ikke en
funksjon.
Kapittel 2.2
1
Oppgave 1 Grafen til y =
x
10
-10 -5 0 5 10
x
-5
-10
For hvilken som helst x1 og x2 i intervallet <Ã; 0 > er funksjonsverdien

y1 < y2 hvis x1 > x2 : Tilsvarende for x > 0: Slik at funksjonen er minkende for
x < 0 og x > 0 separat. Men sett under ett, så kan vi jo ikke si at funksjonen
er strengt minkende eller voksende. For hvis x1 < 0 og x2 > 0; så er x1 < x2 og
da vil f(x1 ) < f (x2 ): Så slik sett er ikke funksjonen avtagende overalt.
Kapittel 2.3
Oppgave 6
-4 -2 0 2 4
x
-1
2x + 3y = 6 ) y = 2 ¡ 23 x
2x + 3y = 8 ) y = 83 ¡ 23 x
2x + 3y = 10 ) y = 10 2
3 ¡ 3x
Stigningstallet er det samme på alle tre.
Øving 3
Kapittel 2.3 - 2.9
Kapittel 2.3
Oppgave 10 Skal …nne p(a): Stigningstallet kan vi …nne ved å plukke ut
to tallpar fra tabellen (x1 ; y1 ) og (x2 ; y2 ):
y2 ¡ y1
a¤ = : Stigningstallet er det samme over hele linja. a¤ må da også
x2 ¡ x1
være lik stigningstallet mellom et tilfeldig valgt punkt (x; y); og et gitt punkt
(x1 ; y1 ):
y2 ¡ y1 y ¡ y1
=
x2 ¡ x1 x ¡ x1
m
y2 ¡ y1
y ¡ y1 = (x ¡ x1 )
x2 ¡ x1
Benytter tallparene (20; 200) og (40; 180) (tilnærmede verdier)
180 ¡ 200
y ¡ 200 = (x ¡ 20)
40 ¡ 20
m
y = ¡(x ¡ 20) + 200
= ¡x + 220
Vi skulle ha p som funksjon av a; som gir p(a) = ¡a + 220
Kapittel 2.4
Oppgave 1 Skal …nne y(u)
u0 = ¡273; 15 (± C)
u1 = 0
y0 = 0(K)
y1 = 273; 15(K)
10
µ ¶
y1 ¡ y0 u1 y0 ¡ u0 y1
y = u+
u1 ¡ u0 u1 ¡ u0
273; 15 0 ¡ (¡273; 15)(273; 15)
= u+
273; 15 273; 15
= u + 273; 15
Dette bør man vel kunne se uten å bruke formel!!!
Kapittel 2.5
Oppgave 4 (b) Trenger bare å sjekke funksjonsverdien i hjørnene!! Hjørnene
…nnes først:
(1) (k = l) : 1¡2x = 2¡x ,x = ¡1. Den andre koordinaten er y = 1¡2x =
1 ¡ 2(¡1) =3, så vi får punktet (¡1; 3)
3
(2) (m = k) : y = ¡2 , y = 1 ¡ 2x () ¡2 = 1 ¡ 2x ()x =
2
(3) (l = m) : ¡2 = 2 ¡ x ()x = 4, y = 2 ¡ x =¡2
Finner så funksjonsverdien i disse punktene:
(1) f (x) = ¡3x + 4y; så f (¡1; 3) = 15
3 25
(2) f ( ; ¡2) = ¡
2 2
(3) f (4; ¡2) = ¡20
Største verdi i (1), minste verdi i (3)
(c) g(x) = 2x + 3y
µ 3) =
(1) g(¡1; ¶7
3
(2) g ; ¡2 = ¡3
2
(3) g(4; ¡2) = 2
Det betyr at vi har max; (1), min ; (2)
Oppgave 5 f(x; y) = 2x + 3y
2x + y ¸ 4 , y ¸ 4 ¡ 2x
1
x + 2y ¸ 4 , y ¸ 2 ¡ x
2
14
12
10
8
6
4
2
-4 -2 0 2 4
-2 x
-4
-6
(a) Setter vi y = y; fårµvi at¶4 ¡ 2x = 2 ¡ 12 x, x = 43 : Da får vi y = 4 ¡ 2x =

4 4
4 ¡ 2 ¢ 43 = 43 Punktet er ; :
3 3
(b) Skisserer for f(x) = 2; 4; 20
2 2
2 = 2x + 3y, y = ¡ x
3 3
4 2
4 = 2x + 3y, y = ¡ x
3 3
20 2
20 = 2x + 3y, y = ¡ x
3 3 µ ¶
4 4 20
(c) Vi ser f kan øke ubegrenset. Minimumsverdi blir da f ; =
3 3 3
Kapittel 2.6
Oppgave 3 f(x) = x2 + x + 1
30
25
20
15
10
-4 -2 0 2 4
x
Oppgave 5 f(x) = 7x2 ¡ 35x + 42

(a) Røtter til denne …nner vi fra ”abc”-formelen, og de er 2 og 3:
(b)
7(x ¡ x1 )(x ¡ x2 ) = 7(x ¡ 2)(x ¡ 3)
= 7(x2 ¡ 5x + 6)
= 7x2 ¡ 35x + 42 = f (x)
Oppgave 6 Bruker vanlig formel og …nner

p
¡b + b2 ¡ 4ac
x1 =
p2a
¡b ¡ b2 ¡ 4ac
x2 =
2a
Setter inn :
a(x ¡ x1 )(x ¡ x2 )
Ã p !Ã p !
¡b + b2 ¡ 4ac ¡b ¡ b2 ¡ 4ac
= a x¡ x¡
2a 2a
Ã p !Ã p !
2ax + b ¡ b2 ¡ 4ac 2ax + b + b2 ¡ 4ac
= a
2a 2a
a p
= (4a2 x2 + 2abx + 2ax b2 ¡ 4ac + 2abx + b2
4a2p p p
+b b2 ¡ 4ac ¡ 2ax b2 ¡ 4ac ¡ b b2 ¡ 4ac ¡ b2 + 4ac)
1
= (4a2 x2 + 4abx + 4ac)
4a
= ax2 + bx + c
= f(x)
Oppgave 7 Her er p og q gitt. p2 > 4q: x2 + px + q = 0 har røtter x1 og

x2 :
p
¡p + p2 ¡ 4q
x1 =
p2
¡p ¡ p2 ¡ 4q
x2 =
2
p p
¡p + p2 ¡ 4q ¡p ¡ p2 ¡ 4q
x1 + x2 = +
2 2
1 p p
= (¡p + ::: ¡ p ¡ :::)
2
1
= (¡2p)
2
= ¡p
p p
¡p + p2 ¡ 4q ¡p ¡ p2 ¡ 4q
x1 x2 = ¢
2 2
1 ³ p ´³ p ´
= ¡p + p ¡ 4q ¡p ¡ p2 ¡ 4q
2
4
1³ 2 p p ´
= p + p p2 ¡ 4q ¡ p p2 ¡ 4q ¡ (p2 ¡ 4q)
4
= q
Oppgave 11 B = kv2 og 0:005 · k · 0:04

(a)
140
120
100
80
60
40
20
0 10 20 30 40 50 60
v
(b) Stoppelengde = reaksjonslengde + bremselengde

Når reaksjonstiden er ett sekund, vil reaksjonslengden være så langt som
bilen kjører dette sekundet. Hvis bilen har en fart v (km/h), vil den på 1
sekund kjøre
1 km v km
h¢v =
3600 h 3600
Men
1 1000 5
v(km) = v(m) = v(meter):
3600 3600 18
5
Så totalt blir bremselengden s = v + kv2
18
Kapittel 2.7
Oppgave 3 S - cellens over‡ateV - cellens volum
(a)
2
V3 S 2 2 S 2
S(x) = Sx2 = 2
2 Sx = 2 V
3x =
2 [V (x)]
3
V3 V3 V3
(b)
S(x) S 2 1 S 2 S 1
= 2 [V (x)] 3 = 2 [V (x)] 3 ¡1 = 2 [V (x)]¡ 3
V (x) V3 V (x) V3 V3
5
(c) Bremselengde på s = 30m betyr at 30 = v + kv 2 : Dette er en an-
18
dregardlikning som løses på vanlig måte, og vi …nner v = 49 km/t. (tilnærmet).
1
Oppgave 4 Den lineære forstørrelsesfaktoren er x = 2¡ 3 ; (Skal ha volum
1 1
som er halvparten av utgangspunktet. Se da på V (x) = V x3 = V , x = 2¡ 3 )
2
Da har vi at
2
S(x) = Sx2 = S ¢ 2¡ 3 ;
V (x) = V x3 = V ¢ 2¡1
så
2
S(x) S 2¡ 3 S 2 S 1 S
= ¡1
= 2¡ 3 +1 = 2 3 = 1:26
V (x) V 2 V V V
Kapittel 2.8
y¡2
Oppgave 1 (a) f (x) = 2 ¡ 3x ! x = : Skifter navn for ordens skyld
¡3
¡1 1
og får y = (x ¡ 2) = (2 ¡ x)
3 3p p
(b) y = 1 + x3 ! x = 3 (y ¡ 1) eller y = 3 x ¡ 1
1 1 1
(c) y = ! x = + 1 eller y = 1 +
x¡1 y x
Kapittel 2.9
Oppgave 2 Gitt f (x)
f(¡x) vil si at grafen er speilet om y-aksen. Prøv for eksempel med x3 .
f(2x) vil si at grafen er sammentrukket. For eksempel vil f (x) = x2 og
f (2x) = 4x2 vise at grafen blir ”smalere”.
100
80
60
40
20
-4 -2 0 2 4
x
Øving 4
Kapittel 3.2 - 3.9
Kapittel 3.2
Oppgave 2 Nå vet vi at en omdreining er 2 :
(a) 10 vil da svare til fem omdreininger.
5
5 ¡
(b) ¡ svarer til 2 = ¡ 5 = ¡1: 25. (Minustegnet indikerer dreining
2 2 4
med klokka, hvis ikke er dreiningen mot klokka.)
22
(c) = 3: 5 omdreininger
2
¡15:18
(d) = ¡2: 4 omdreininger (med klokka igjen)
2
Kapittel 3.3
Oppgave 5 (a) y = 2 sin x
-4 -2 0 2 4
x
-1
-2
(b) y = sin x
17
0.5
-4 -2 0 2 4
x
-0.5
-1
³ ´
Oppgave 7 Vi så at cos v var uttrykt som cos v = sin v + : Ved å
³ 2 ´
eller
tegne en tilsvarende …gur, ser vi at formelen blir sin v = ¡ cos v + =
³ ´ 2
cos v ¡ : For å komme fram til dette må man kanskje prøve seg litt fram
2
med å vri litt på trekanter og snurre de nitti grader mot høyre eller venstre.
Kapittel 3.4
Oppgave 3 (a) At sin v > 0 betyr at vinkelen be…nner seg i øvre halvplan.
cos v < 0 betyr det er til venstre for y¡aksen. Altså er vinkelen i andre kvadrant.
(b) sin v < 0; cos v < 0 medfører at vinkelen er i tredje kvadrant.
(c) cos v > 0 !vinkelen ligger til høyre for y-aksen.
Kapittel 3.5
Oppgave 1 Kvadrant 1: cosinus er positiv, sinus er positiv, sin/cos er
positiv.
Kvadrant 2: cosinus er negativ, sinus er positiv. sin/cos er negativ.
Kvadrant 3: cosinus er negativ, sinus er negativ. sin/cos er positiv.
Kvadrant 4: cosinus er positiv, sinus er negativ. sin/cos er negativ.
Kapittel 3.6
Oppgave 4 Dette må vi trøkke inn på kalkulator! Da …nner vi at arcsin(0:92) =
1: 17 og arccos(¡0:08) = 1: 65:
Oppgave 8 Vi skal …nne en v som ligger mellom ¡ og + :

2 2
1
(a) tan v = 1, Løsningen er v = :
4
1
(b) tan v = ¡1, Løsningen er v = ¡
4
(c) tan v = 0:33, Løsningen er v = 0: 32
Oppgave 9 Løsningene blir bare å legge til et helt multiplum av (Se

også formel s. 81. Prøv å forstå dette!)
Kapittel 3.7
Oppgave 3 Trekanten har sider 2; 4 og 5. Cosinussetningen sier:
a2 = b2 + c2 ¡ 2bc cos(b; c):
Her lar jeg (b; c) bety vinkelen mellom b og c. La oss sette navnene på siden; a
er 2 cm. b er 4 cm. c er 5 cm. Vi regner ut vinkelen v1 mellom b og c først:
a2 ¡ b2 ¡ c2 22 ¡ 42 ¡ 52 37
cos(b; c) = = = :
¡2bc ¡2(4)(5) 40
Så v1 = arccos 37
40 = 0: 39: Vinkelen v2 mellom a og c :
b2 ¡ a2 ¡ c2 42 ¡ 22 ¡ 52
cos(a; c) = = = 0: 65:
¡2(a)(c) ¡2(2)(5)
Så v2 = arccos(0:65) = 0: 86: Vinkelen v3 mellom a og b :
c2 ¡ a2 ¡ b2 52 ¡ 22 ¡ 42
cos(a; b) = = = ¡0: 31:
¡2(a)(b) ¡2(2)(4)
Så v3 = arccos(¡0:31) = 1: 89: Siden 0:39 + 0:86 + 1:89 = 3: 14; så er altså
vinkelsummen 180 grader. Man kan gjerne oppgi svarene i vanlige vinkler, da
blir de hhhv. 22,3 49,5 og 108,2 grader.
Oppgave 7
A a B
v
D E
d
Vinkelen BAC + +( ¡v) = ! V inkelen BAC = v: Dette gir sin v =
2 2 a
fra 4ABC:
t
Videre er sin v = fra BDE
c
Dette gir
p d
t = c sin v = b2 + t2
a
a t = (b + t )d = b d + t2 d2
2 2 2 2 2 2 2
t (a ¡ d2 ) = b2 d2 ;
2 2
og vi …nner da t til å være

bd
t= p
a2 ¡ b2
Dette kan også gjøres ved å bruke setningen om formlike trekanter (forholdet
mellom de tilsvarende sidene i to formlike trekanter er like). Da observerer vi
d a
at = ; kan igjen …nne c utfra Pytagoras og dermed kan t bestemmes v.hj.a.
t c
d; b og a:
Kapittel 3.8
Oppgave 1 Her er u = 1:3 og v = 0:6:
(a) cos 1:3 cos 0:6 + sin 1:3 sin 0:6 = 0: 764 84
(b) cos(u ¡ v) = cos u cos v + sin u sin v = 0:76484
og... cos(u ¡ v) = cos(1:3 ¡ 0:6) = cos 0:7 = 0: 764 84
Kapittel 3.9
2
Oppgave 4 (a) y = 3 + 2 cos (t ¡ 2)
5
1
-4 -2 0 2 4
t
Middelverdi: 3, Amplitude 2, periode 5 og akrofase 2.

(b) y = ¡1 + cos 2 (t ¡ 3)
t
-4 -2 2 4
0
-0.5
-1
-1.5
-2
-1, 1, 1, 0
Merk at akrofasen ikke er 3!! Dette fordi akrofase er de…nert til å være første
bølgetopp til høyre!!
Denne siste grafen har (selvfølgelig) en topp for t = 3 også, men den første
toppen kommer på t = 0: Prøv nå å tegne opp denne funksjonen igjen, men
bytt ut (t ¡ 3) med (t ¡ 1) eller (t ¡ 0): Surprise! Samme grafen...
1
(c) y = cos(2 t ¡ ) = cos 2 (t ¡ ) = cos 2 (t ¡ )
2 2
0.5
-4 -2 0 2 4
t
-0.5
-1
1
0, 1, 1, 2
¡ ¢
Oppgave 7 (a) y = 23 x + 3 + 2 sin 2 x ¡ 12
For å tegne opp denne funksjonen kan det lønne ¡seg å trekke
¢ opp hjelpelinjene
y = 23 x + 5; y = 23 x + 3,y = 23 x + 1 og y = 2 sin 2 x ¡ 12
-4 -2 0 2 4
x
-2
¡ ¢
Vi ser at funksjonen er en sum av to funksjoner, nemlig 23 x+3 og 2 sin 2 x ¡ 12
(b) Av …guren måler vi ut at den rette linje y = at + b nå blir
0:0316 ¡ 0:0313
y = x + 0:0313
6
0:0003
= x + 0:0313
6
3 ¢ 10¡4
= x + 0:0313 = 5 ¢ 10¡5 x + 0:0313:
6
Generell form er y = c sin 2T (t ¡ t0 ) : Skal bestemme c; T og t0 : Merk at vi
har med en sinusfunksjon å gjøre her. Så ikke bli forvirret av at eksemplene i
boka er cosinus-funksjoner! Vi ser straks av …guren at perioden T = 1: Videre
har vi y(0) = ¡c sin 2 t0 = 0 av …guren om vi fortsetter grafen ned til 0. Altså
må t0 = 12 k; k = 0; §1; §2:::Vi velger da t0 = 0: Kontrollerer vi med linjal
på …guren i boken er de to rette linjene som angir topp og bunn for kurven:
y = 5 ¢ 10¡5 x + 0:0316 og y = 5 ¢ 10¡5 x + 0:0310: Altså må c = 0:0003: Løsningen
blir da
y = 5 ¢ 10¡5 t + 0:0313 + 3 ¢ 10¡4 sin 2 t

0.0318
0.0316
0.0314
0.0312
0.031
0.0308
-4 -2 0 2 4
t
Øving 5
Kapittel 3.10 - 4.8
Kapittel 3.10
Polarkoordinatene uttrykker et punkt med verdiene (vinkel v, lengde C) istedet
for (x-verdi,y-verdi) som vi er vante til. Relasjonen
p mellom polarkoordinater
(v; C) og rektangulerkoordinater (a; b) er C = a2 + b2 (Dette er Pytagoras),
cos v = Ca ; sin v = Cb : Dette bør komme fram ganske klart ved å se på …gur 3.24
(a) i boka. Hovedresultatet i denne seksjonen er at funksjonen f(t) = a cos !t +
b sin !t kan omformes til f (t) = C cos !(t¡t0 ); der (C; !t0 ) er polarkoordinatene
til (a; b):
Oppgave 2 (a) For punktet (3; 4) har vi at

p
C = 32 + 42 = 5;
og
4
v = sin¡1 = 0: 927 3:
5
(b) Tilsvarende: (4; ¡3) :
p
C= 42 + (¡3)2 = 5
og
3
u = arcsin = 0: 643 5:
5
Vinkelen vi er ute etter ligger i 4. kvadrant og vi har
v = 2 ¡ 0:6435 = 5: 639 7
(c) (¡1; 5) :
p p
C= (¡1)2 + 52 = 26:
1
u = arctan = 0: 197 4;
5
så
v= +( ¡ 0:1974) = 4: 515
2
24
Oppgave 4 Gitt
p
f(t) = 3 cos t + 4 sin t = 32 + 42 cos 3(t ¡ t0 ):
p 2
Denne svingningen har amplitude 9 + 16 = 5: Perioden er (fra = 3) : T =
T
2
= 2: 094 4 og akrofase …nner vi ut fra relasjonen
3
4 arctan 43 arctan 43
tan !t0 = ! t0 = = = 0: 309 1
3 ! 3
Kapittel 3.11
Oppgave 1 Gitt
f (t) = 2 sin t + r sin 2t;
t 2 [¡2 ; 2 ]: For r = 1 og r = 2 så får vi disse to grafene:
-6 -4 -2 0 2 4 6
t
-1
-2
-3
Kapittel 3.12
Oppgave 1 (a) Her er
F (t) = 3 cos (t + 2) = 3 cos( t + 2 )
og
G(t) = 4 cos( t + 3 ):
Vi vet at
C 2 = C12 + C22 + 2C1 C2 cos(Á1 ¡ Á2 ):
Da får vi
C2 = 32 + 42 + 2(3)(4) cos(¡2 ¡ (¡3 ))
= 1;
p
og 1 = 1; og amplituden til summen av funksjonene er 1.
Oppgave 3 (a) Á1 = Á2 gir at cos(Á1 ¡ Á2 ) = cos 0 = 1: Da blir

q p
C = C12 + C22 + 2C1 C2 = (C1 + C2 )2 = C1 + C2
(b) Á1 ¡ Á2 = : Da er cos(Á1 ¡ Á2 ) = cos = ¡1; så
q p
C = C12 + C22 ¡ 2C1 C2 = (C1 ¡ C2 )2 = C1 ¡ C2
(c) Vi ser at ingen faseforskjell gir at amplituden blir lik summen av ampli-
tudene. og faseforskjell på gir amplitude som er lik di¤eransen mellom dem.
Dette stemmer jo bra med det vi observerer på …gur 3.27 og 3.28.
Kapittel 4.2
Oppgave 3 Hva kan vi si om limx!0 x¡4 ? Tegner grafen til y = x¡4
-4 -2 0 2 4
x
Denne grensen eksisterer ikke, for når x ! 0 vil funksjonen fyke avgårde til
uendelig.
Kapittel 4.3
Oppgave 1 (d) Vi er gitt at limx!5 f(x) = 3 og limx!5 g(x) = 4
f (x) ¡ 2g(x) + 18 3 ¡ 2(4) + 18 3 ¡ 8 + 18 13

lim = = =
x!5 f (x)2 + g(x)2 32 + 42 9 + 16 25
0
Oppgave 3 (e) (Denne går mot et ¡ uttrykk, og vi kan da bruk L’Hôpitals
0
regel)
(a + ¢x)2 ¡ a2 a2 + (¢x)2 + 2a¢x ¡ a2

lim = lim
¢x!0 ¢x ¢x!0 ¢x
(¢x)2 + 2a¢x
= lim
¢x!0 ¢x
= lim ¢x + 2a
¢x!0
= 2a
Kapittel 4.4
Oppgave 4 (a) og (b)
10
-10 -5 0 5 10
x
-5
-10
1
lim+ = 1
x!2 x ¡ 2
1
lim = ¡1
x!2¡ x ¡ 2
Kapittel 4.5
1
Oppgave 1 sin er kontinuerlig fordi den er kontinuerlig overalt hvor den
x
er de…nert. (Den er altså ikke de…nert og heller ikke kontinuerlig i punktet
x = 0): Men siden 1 og x er kontinuerlige er også 1=x der den er de…nert. Og
1
sinus-funksjonen er kontinuerlig, så sin må da også være kontinuerlig.
x
Oppgave 2 (a) Fordi denne rekken består av kontinuerlige ledd, hvert ledd
består av produkt av kontinuerlige funksjoner.
(b) En rasjonal funksjon består av polynom i teller og nevner, som er kon-
tinuerlige der de er de…nerte.
Kapittel 4.6
x+2
Oppgave 4 Gitt f (x) = :
jxj + 1
1.5
0.5
-4 -2 0 2 4
x
-0.5
x+2 x 2
lim = lim + lim
x!1 jxj + 1 jxj + 1 x!1 jxj + 1
x!1
1 2
= lim jxj + lim =1+0 =1
x!1 + 1 x!1 jxj + 1
xx
2
x+2 1+ 1
lim = lim jxj x = = ¡1
jxj + 1 1 ¡1
x + x
x!¡1 x!¡1
Funksjonen vil da nærme seg disse grensene når x går mot pluss eller minus
uendelig. Asymtotene er -1 og 1
Kapittel 4.7
Oppgave 2 limn!1 (0:99999999999)n = 0: Ethvert tall mellom 1 og 0 vil
bli mindre når det ganges med seg selv.
Kapittel 4.8
Oppgave 5 a = 0:44444:::: Dette tallet kan skrives som
4
4 4 4 4
a= + + + :::: = 10 1 =
10 100 1000 1 ¡ 10 9
Øving 6
Kapittel 5.1 - 5.7
Kapittel 5.1
Oppgave 1 trøkk inn!
p m
2
p Oppgave 4 3 kan vi ikke de…nere slik som vi er vant til (3 n ):Dette fordi
2 ikke er rasjonalt tall, og derfor ikke kan skrives som en brøk. Lærebokap :
Dette tallet de…neres som 3 opphøyd i ”en følge som konvergerer mot 2 (=
1: 414 2::::)
Altså 31:4 ; 31:41 :::osv: (Vi har her med endelige desimaltall å gjøre i ekspo-
nenten, det vil si at desimaltallet kan skrives som en brøk. Og da er potensen
de…nert!)
p
3 2 = 4: 728 8 :
31:4 = 4: 655 5
31:41 = 4: 707
31:414 = 4: 727 7
31:4142 = 4: 728 7 p
... osv . Jo ‡ere si¤er vi tar med i 2 jo mer likt blir tallet 4.7288...
p p p p p
Oppgave
p p p
6 (a) 2 5 3 p5 6 p5 = [(2)(3)(6)] 5
=36 5
5
(b) ( 3 5 ) 5 = ((3 ) 5 ) 5 = (3 )5 =35 5
(= 243 5
)
Oppgave 8 Tegner y = 3(1:5)x
20
15
10
-4 -2 0 2 4
x
29
Setningen sier ”en eksponensialfunksjon har samme vekstfaktor over alle

intervaller av samme lengde”
Det vil si at vi kan plukke ut et intervall av lengde 2 som vi vil. Plukker vi
3(1:5)2
f.eks. ut fra 0 til 2 får vi for vekstfaktoren: ff (2)
(0) = 3 = 1:52 =2: 25
Kapittel 5.2
Oppgave 3 Gitt at y avtar eksponensielt med halveringstid T1=2 : y(0) =
y0 : Det vil si at vekstfaktoren er da en halv på tiden T1=2 : (Altså halveres
mengden y på tiden T1=2 ) Vi får
1 t
y(t) = y0 ( ) T1=2 :
2
3
Oppgave 5 Vekstfaktoren er 2 på tiden 45 minutt, som vi skriver som 4
timer. Vi har at y(0) = 106 : Da har vi
3
y(t) = 106 ¢ 2t= 4
Kapittel 5.3
Oppgave 1 (a) Vi ser at 107 = 10000000: Det vil si at log 10000000 = 7
1 1
(b) Siden = 10¡2 ; så er log = ¡2
100 100
Oppgave 6 Gitt at [H3 O+ ] > 10¡5 : pH er kjent som den negative logar-
itmen til konsentrasjonen av H3 O+ ¡ioner.
pH= ¡ log[H3 O+ ] < ¡ log 10¡5 = 5: Snur ulikhetstegnet fordi vi ganger
med noe negativt. Vi bør kanskje føre dette slik:
[H3 O+ ] > 10¡5
log[H3 O+ ] > log 10¡5 = ¡5
¡ log[H3 O+ ] = pH < ¡(¡5) = 5
Kapittel 5.4
Oppgave 1 Gitt at log u = 124017 og log v = 100009
(a) log(uv) = log u + log v = 124017 + 100009 = 224026
u
(b) log( ) = log u ¡ log v = 124017 ¡ 100009 = 24 008
v
(c) log(u10 ) = 10 log u = 10(124017) = 1240170
Merk at dette er de tre ”standard-reglene” for logaritmeregning! Blir mye
brukt!
Kapittel 5.5
Oppgave 1 (a)
2:89 = (4:3)x
log 2:89 = x log 4:3
log 2:89
x = = 0: 73
log 4:3
(b)
0:08 = (0:3)N
log 0:08
N = = 2: 10
log 0:3
Oppgave 3 I0 forholdet mellom mengdene av 14 C og 12 C i levende organ-

isk materiale. Gitt halveringstid T1=2 = 5730 a.
Vi kan da stille opp uttrykket for I :
µ ¶ 5730
t
1
I = I0
2
Vi får oppgitt en I som er 60% av I0 : Likningen blir da:

1 t
(0:6)I0 = I0 ( ) 5730
2
t
1 5730
0:6 =
2
t 1
log 0:6 = log
5730 2
log 0:6
t = 5730 = 4223
log 0:5
Trebiten er 4223 år gammel.
(Veldig unøyaktig dette, så det er derfor boka runder av såpass mye, for å
få rett antall gjeldende si¤er.)
Kapittel 5.6
6
Oppgave µ 1¶ (a) log2 64 = 6; fordi 2 = 64
1 1
(b) log2 = ¡3; fordi 2¡3 =
8 8
(c) log5 125 = 3, fordi 53 = 125
Kapittel 5.7
Oppgave 1 (a)
ln(e¡5 ) = ¡5
(b)
2 2 2 2
ln(e 3 x2 ) ¡ 2 ln x = ln e 3 + ln x2 ¡ 2 ln x = + 2 ln x ¡ 2 ln x =
3 3
Øving 7
Kapittel 5.8 - 6.4
Kapittel 5.8
Oppgave 2 Tegner grafen til f (x) = 3x0:6 ; f (x) = 3x1:6 og f(x) = 3x¡1:5
-1 0 1 2 3 4 5
x
-1
Oppgave 3 Setter vi inn de to oppgitte tallparene i likningen, får vi
(I) 16 = c(2)r
(II) 54 = c(3)r
32
Deler vi den nedeste på den øverste får vi
54 c(3)r
=
16 c(2)r
m
µ ¶r
27 3
=
8 2
m
27 3
ln = r ln
8 2
m
ln 278
r = =3
ln 32
Da kan vi lett …nne c; for eksempel vil likning (I) gi 16 = c(2)3 ; som gir c =
16 16
= =2
23 8
Oppgave 6 (a) Hode og gevir vokser allometrisk, altså følger det veksten
y = cxr
Her ser det ut som om geviret på …g. (i) har x-verdi som er 8 mm., mens
(ii) er 11 mm.
y-verdien måles til å være hhv 3 og 7 mm.
Vi får likningene 3:5 = c(8)r ; 7 = c(11)r
Ved å dele den siste på den første får vi:
µ ¶r
7 c(11)r 11
= =
3 c(8)r 8
µ ¶
7 11
, ln = r ln
3 8
ln 73
() r = = 2: 66
ln 118
7
Da kan vi også …nne c : c = = 0:01 2
112:66
(b) (iii) er ca. 15 m.m. bredt (diameter). Da får vi y = 0:012(15)2:66 =
16: 13
Kan også bruke forholdet mellom f.eks. ii og iii for å …nne dette. Da slipper
man å regne ut c0 en først.
Merk at for dere som har gammel bok er hodene forandret på... og disse
svarene vil da ikke gjelde.
Kapittel 5.9
Oppgave 1 Her kan vi enten ta logaritmen til alle tallene, og sette de opp
på en vanlig skala, eller tegne de rett inn i en logaritmisk skala.
Poenget er at å gange tallene med noe fører ikke til at avstanden mellom
tilhørende tall forandres. For eksempel vil 2 og 3 ha en mindre avstand i et
vanlig system enn 20 og 30, men det gjør de ikke her. Men f.eks. 4 og 9 har en
avstand på 5, mens 2 og 3 har avstand på to. logaritmisk sett, vil logaritmen

til kvadrattall være mindre enn tilsvarende ”vanlige” tall.
log10 9 ¡ log10 4 = 0: 352 18; og log10 3 ¡ log10 2 = 0: 176 09
log10 30 ¡ log10 20 = 0: 176 09og log10 3 ¡ log10 2 = 0: 176 09
Vi kan også gjøre dette generelt:
ac a
log ac ¡ log bc = log = log = log a ¡ log b:
bc b
Så avstanden a og b er den samme som avstanden mellom ac og bc , der c
er en konstant vi ganger med, på en logaritmisk skala.
an ³ a ´n a
log an ¡ log bn = log n
= log = n log = n(log a ¡ log b)
b b b
Så avstanden mellom to tall blir ganget med n når vi opphøyer tallene i n;
og plotter dem i en logaritmisk skala.
1
For eksempel blir n = i vår oppgave (å opphøye noe i n er det samme
2
som å ta kvadratrot) og avstanden mellom to tall opphøyd i en halv, eller, om
1
dere vil, tatt kvadratroten av, blir forandret til ganger det den var. Altså blir
2
avstanden mellom to tall halvert når man tar kvadratroten av dem. (Alt dette
skjer i logaritmisk skala)
Kapittel 5.10
T id t(timer) 1 3 5 7 9
Oppgave 2
Radioaktivitet y( Ci) 190 175 160 145 130
(b) Likningen for rette linjer i enkeltlogaritmiske systemer skrives generelt
som y(t) = y0 e¸t : Vi kan …nne konstantene y0 og ¸ ut fra grafen. Ved å plukke
ut to verdier som ser ut som om de ligger på linja …nner vi: 175 = ce3¸ og
145 = ce7¸ : Deler vi den første på den siste, faller c¡leddet bort og vi står igjen
med
175
= e¸(3¡7)
145
175
, ln = ¡4¸
145
1 35
, ¸ = ¡ ln = ¡4: 701 3 £ 10¡2 = ¡0:047
4 29
Har vi først funnet ¸ er y0 ; som jeg kaller for c; lett: Bruker f.eks. den første
likninga:
175 = ce3¸
175
, c= ' 202
e3(¡0:047)
(c) Halveringstiden …nner vi ved å forlange at

1
y(t) = 202e¡0:047t = 202
2
ln 12
, t = T1=2 = = 14: 748
¡0:047
Benevningen her er timer.
Kapittel 5.11
Oppgave 1 Tegner grafene først i vanlig koordinatsystem og så i dobbelt-
logaritmisk.
(a) y = 3:8x1:7
50
10.
40
30
20
10
-4 -2 0 2 4 1.
x x
¡0:3
(b) y = 360x
350
300
100.
250
200
150
100
50
-4 -2 0 2 4
x x
Kapittel 6.1
Oppgave 2 Gitt y0 = 19; 4 ved tiden t = 1, og gitt verdien y1 = 23; 2 ved
tiden t = 5:
a) Gjennomsnittlig vekstrate:
¢y 23; 2 ¡ 19; 4
= = 0; 95
¢x 5¡1
b)
Økning i dette tidsintervallet: 23:2¡19:4 = 3: 8. Hvor stor er denne i forhold

til utgangspunktet?
19:4 ¢ x% = 3; 8 , x = 19:6
Relativ økning : ca. 20%
c) Prosentvis økning samme som i forrige oppgave.
d) Her har y økt med 20%. Ny y er da y + 0; 20y = 1; 20y
Vekstfaktoren er altså 1,20.
Kapittel 6.2
Oppgave 1 Plotter grafen til f (x) = x3
20
10
-2 -1 0 1 2 3
x
-10
-20
Grafen til f (x) = x3 , tangenten tegnet inn
4
Finner stigningstallet til tangenten i x = ved måling! Ved å se på inter-
3
vallet 1 - 2, ser det ut til at verdien til tangenten øker med ca. 5. Finner derfor
4
dette stigningstallet i punktet x = til å bli ca. 5.
3
(x + a)3 = x3 + 3x2 a + 3xa2 + a3
b) f(x) = x3
f(x + ¢x) ¡ f(x)

f 0 (x) = lim
¢x!0 ¢x
(x + ¢x)3 ¡ x3
= lim
¢x!0 ¢x
x3 + 3x2 ¢x + 3x(¢x)2 + (¢x)3 ¡ x3
= lim
¢x!0 ¢x
3x2 ¢x + 3x(¢x)2 + (¢x)3
= lim
¢x!0 ¢x
= lim 3x + 3x(¢x) + (¢x)2
2
¢x!0
2
= 3x
µ ¶
0 4 4 2 16
f =3 =
3 3 3
Oppgave 4 f(x) = 2x2 + 1

(a) De…nisjonen er
f(x + ¢x) ¡ f (x)
f 0 (x) = lim
¢x!0 ¢x
2(x + ¢x)2 + 1 ¡ (2x2 + 1)
= lim
¢x!0 ¢x
2(x2 + 2x¢x + (¢x)2 ) + 1 ¡ 2x2 ¡ 1
= lim
¢x!0 ¢x
2x2 + 4x¢x + 2(¢x)2 ¡ 2x2
= lim
¢x!0 ¢x
4x¢x + 2(¢x)2
= lim
¢x!0 ¢x
= lim 4x + 2¢x = 4x
¢x!0
(b) f 0 (5000) = 4(5000) =20000
x
Oppgave 5 f(x) = ; x 6= 0; f (0) = 0
jxj
0.5
-4 -2 0 2 4
x
-0.5
-1
f(x) er kontinuerlig overalt, bortsett fra i punktet x = 0; der har den jo et

hopp.
(b) I følge påstanden på s. 163 (”diskontinuitet => ikke deriverbar”)
så er denne funksjonen ikke deriverbar i punktet x = 0
Kapittel 6.3
Oppgave 1 Antall bakterier beskrives ved N = N0 + At + Bt2 ; 0 · t · 1;
der A = 1:6 £ 103 ; B = 6:9 £ 102 :
N 0 (t) = A + 2Bt
N 0 (0:5) = 1:6 £ 103 + 2(6:9 £ 102 )(0:5) = 2290
Oppgave 3 Legemets tilbakelagte strekning: s(t) = (4:91)t2 : Setningen

sier at ”banehastigheten er den deriverte av veilengden”, så vi har v(t) = s0 (t) =
2(4:91)t: Obs! Deriverer vi v(t) …nner vi a(t) som er akselerasjonen!
Kapittel 6.4
Oppgave 2 Noen av disse er greie å …nne ut fra de…nisjonen på den de-
riverte, andre er ganske vanskelige....
(a) cos x
(b) ¡ sin x
1
(c)
x
1 1
(d) = log e
x ln 10 x
1
(e)
x ln 2
jxj
(f)
x
Øving 8
Kapittel 6.4 - 6.10
Kapittel 6.4
Oppgave 3 Det å …nne stigningstallet i et punkt er det samme som å
derivere funksjonen i det punktet.
f 0 (3) = 7(3)6 = 5103
f 0 (0) = cos 0 = 1
f 0 ( ) = ¡ sin = ¡1
2 2
f 0 (2) = 12
j¡2j
f 0 (¡2) = = ¡1
¡2
Kapittel 6.5
Oppgave 3 (b) Her må vi bruke regelen for å derivere en brøk
µ ¶0
5x2 + 3 10x(3x + 7) ¡ 3(5x2 + 3)
=
3x + 7 (3x + 7)2
30x + 70x ¡ 15x2 ¡ 9
2
=
(3x + 7)2
2
15x + 70x ¡ 9
=
(3x + 7)2
(d)
sin x 0 cos2 x ¡ (¡ sin x) sin x
(tan x)0 = =
cos x cos2 x
2 2
cos x + sin x 1
= =
cos2 x cos2 x
(e)
µ ¶0
sin x cos x ln x ¡ x1 sin x
=
ln x (ln x)2
1
cos x ln x x sin x cos x sin x
= 2
¡ 2
= ¡
(ln x) (ln x) ln x x(ln x)2
39
Oppgave 4 (a) sin(x2 )0 = 2x cos(x2 )

(b) sin(1 + x + x2 )0 = (2x + 1) cos(1 + x + x2 )
Oppgave 6 (a) f (x) = (1+x+x2 )109 gir f 0 (x) = 109(1+x+x2 )108 (2x+1)
1 1 1
(d) g(x) = sin gir g0 (x) = ¡ 2 cos
x x x
Kapittel 6.6
Oppgave 1 (a)
(ex )0 = ex
(e)
¡ ¡3x+5 ¢0
e = (¡3)e¡3x+5
(i)
µ ¶0
ex ¡ e¡x (ex ¡ (¡e¡x ))(ex + e¡x ) ¡ (ex ¡ e¡x )(ex ¡ e¡x )
=
ex + e¡x (ex + e¡x )2
(e + e )(e + e ) ¡ (ex ¡ e¡x )(ex ¡ e¡x )
x ¡x x ¡x
=
(ex + e¡x )2
(e + e ) ¡ (e ¡ e¡x )2
x ¡x 2 x
=
(ex + e¡x )2
e + 2 + e¡2x ¡ e2x + 2 ¡ e¡2x
2x
4
= ¡x 2
= x
(e + e )
x (e + e¡x )2
Oppgave 2 (a)
1 0 ¡1
x¡10 = = 2
x x
(b)
¡2
x¡20 = ¡2x¡3 =
x3
(c)
x¡30 = ¡3x¡4
(d)
1
x¡1=20 = ¡ x¡3=2
2
(e)
3 1
x3=20 = x 2
2
(f)
x1:050 = 1:05x0:05
Oppgave 3 (a)
0 ¡1
x = x
Oppgave 4 (b)
¡ x ln x ¢0
e = ex ln x (ln x + 1) = xx (ln x + 1)
(fordi eln x = x, så er ex ln x = xx )
Kapittel 6.7
d
Oppgave 1 (e) cos !u = ¡! sin !u
du
Oppgave 2
1
N=
1 + ke¡at
Her kan vi enten bruke formel for brøk eller kjerneregelen.
dN ¡1
= (¡ake¡at )
dt (1 + ke¡at )2
Kapittel 6.9
p
2 3§ 9 ¡ (¡40)
Oppgave 2 f (x) = x ¡3x¡10: Prøver å …nne nullpunktene: =
2
3§7
; som enten er 5 eller -2. Så vi har f (x) = (x ¡ 5)(x + 2): Siden det som
2
står foran x2 er positivt, har vi med en smilemunn å gjøre. Funksjonen er altså
null for -5 og 2. Mellom disse verdiene f.eks. for null, er funksjonen f (0) = ¡10;
så der er den negativ. Til venstre for -5 og til høyre for 2 er den altså positiv.
Oppgave 4 f (x) = x3 ¡ 3x2 + 3ax: Vi skal ha at den deriverte er positiv

overalt. Denne kan vi derivere for å …nne vekstraten; f 0 (x) = 3x2
p ¡ 6x + 3a:
2
Prøver å løse likningen 3x ¡ 6x + 3a = 0: Løsningen er x = 1 § 1 ¡ a (Dette
…nner du fra vanlig formel for løsning av andregradslikninger). Hvis nå
a < 1; har vi to løsninger.

a = 1; har vi en løsning
a > 1; har vi ingen løsninger.
Men vi kan ikke ha løsninger, siden vi ikke skal ha topppunkt eller bun-
npunkt på grafen. (Den skal være strengt voksende overalt som dere husker) Så
grensetilfellet vi må sjekke er når a = 1 og vi da har ett og bare ett nullpunkt for
den deriverte. Velger vi nå en x1 på venstside av dette punktet der tangenten er
‡at, og en x2 på høyresiden, så ser vi at funksjonen likevel er strengt voksende.
Se også eksempel 23 i dette kapitlet.
Oppgave 7 f(x) = e¡2x ¡ e¡3x
(a) Nullpunkter:
f (x) = 0 , e¡2x = e¡3x , ¡2x ln e = ¡3x ln e , x = 0:
(b)
f 0 (x) = ¡2e¡2x + 3e¡3x

f 0 (x) = 0 , 3e¡3x = 2e¡2x
, ln 3e¡3x = ln 2e¡2x
, ln 3 ¡ 3x ln e = ln 2 ¡ 2x ln e , ln 3 ¡ 3x = ln 2 ¡ 2x
3
, x = ln 3 ¡ ln 2 = ln :
2
Så her har vi et nullpunkt for den deriverte (= fortegnsskifte). Til venstre
er den deriverte positiv, til høyre for nullpunktet er den deriverte negativ.
(c)
f 00 (x) = 4e¡2x ¡ 9e¡3x
9
4e¡2x ¡ 9e¡3x = 0 så x = ¡ ln 4 + ln 9 = ln
4
Sett på nytt opp fortegnsskjema, og se at til venstre for ln 94 ; så er den
andrederiverte negativ, mens til høyre for ln 94 er den positiv.
(d) Denne er de…nert for alle x: Når x ! 1 har vi at f (x) ! 0
(e)
1
x
-4 -2 2 4
0
-1
-2
-3
-4
-5
Kapittel 6.10
Oppgave 1 f (x) = x2 + 3x + 5 og vi får f 0 (x) = 2x + 3: Nullpunkt for den
3
deriverte: x = ¡ : Siden grafen er en smilemunn, er dette et bunnpunkt.
2
(a) I intervallet [-2,2] antar funksjonen verdien f(2) = 15 og f(¡2) = 3: Så
3
her er 15 maksverdi. I punktet x = ¡ får funksjonen sin minimumsverdi, som
2
er 11/4 eller 2.75.
(b) I dette intervallets endepunkter antar funksjonen verdiene f(0) = 5 og
f (2) = 15: Maksverdi 15. Minimumsverdi er 5, siden den her ikke oppnår sin
3
minimumsverdi i punktet x = ¡
2
(c) På R antar funksjonen alle verdier, men kommer aldri til noe makspunkt.
3 3 3
Bunnpunkt er fortsatt f (¡ ) = (¡ )2 + 3(¡ ) + 5 = 2: 75
2 2 2
Øving 9
Kapittel 6.11 - 7.7
Kapittel 6.11
Oppgave 3 f(x) = sin x
f 0 (x) = cos x
f 00 (x) = ¡ sin x
f 000 (x) = ¡ cos x
Finner først Taylorpolynom av orden 1 (omkring x = 0):
F (x) = f(a) + f 0 (a)(x ¡ a)

= sin 0 + (cos 0)(x)
= x
Tilsvarende for orden 3:
f 00 (a) f 000 (a)

F (x) = f(a) + f 0 (a)(x ¡ a) + (x ¡ a)2 + (x ¡ a)3
2! 3!
1 1
= sin 0 + x cos 0 + (¡ sin 0)x2 + (¡ cos 0)x3
2 6
1 1
= 0 + x + (0)x2 + (¡1)x3
2 6
1 3
= x¡ x
6
La oss tegne opp disse F -polynomene for å se om de likner på sin x omkring
punktet x = 0: Og også for å se at tredjegradspolynomet likner mer enn første-
gradspolynomet:
44
-4 -2 0 2 4
x
-2
-4
Kapittel 6.12
Oppgave 4 Legg merke til at det står EN antiderivert, på grunn av at det
…nnes mange muligheter!
For å løse en slik oppgave observerer vi at det kan være smart å ta ut-
gangspunkt i at den antideriverte til en eksponensialfunksjon er lik seg selv!
f(t) = 2e¡3t gjør at F (t) = ¡2
3 e
¡3t
:
Kapittel 6.13
Oppgave 2 (a)
x ¡ tan x 1 ¡ cos12 x cos2 x ¡ 1

lim = lim = lim
x!0 x2 x!0 2x x!0 2x cos2 x
2
sin x
= lim
x!0 2x cos2 x
1
= lim tan2 x
x!0 2x
2 tan x cos12 x
= lim =0
x!0 2
(b)
1 ¡ cos x sin x
lim = lim
x!0 x2 2x
x!0
cos x 1
= lim =
x!0 2 2
(c)
1 + x + 12 x2 ¡ ex 1 + x ¡ ex
lim = lim
x!0 x3 x!0 3x2
1 ¡ ex
= lim
x!0 6x
¡ex 1
= lim =¡
x!0 6 6
Kapittel 7.2
Oppgave 2 (a)F (x) = ln x !F 0 (x) = x1
(b)
Z e
1
dx = [ln x + C]e1 = ln e ¡ ln 1 = 1
1 x
Oppgave 3 (a)
Z 4
3dx = 3xj41 = 12 ¡ 3 = 9
1
(b)
Z 2
1 1 1
xdx = x2 j2¡2 = (4) ¡ (4) = 0
¡2 2 2 2
(c)
Z 2
1 8 8 16
x2 dx = x3 j2¡2 = + =
¡2 3 3 3 3
Kapittel 7.3
Oppgave 1 g=9,81m/s2 (tyngdeakselerasjonen)
a)
Z t
1
gtdt = gt2
0 2
b) S = 8m. Setter dette inn formelen for veilengden vi fant i forrige spørsmål:
r
1 16m
S = 8m = gt2 ) t = = 1; 28s
2 g
Kapittel 7.4
R4 R5
Oppgave 1 Gitt at 1 f (x)dx = 0:21 og 4 f (x)dx = 0:69
R5 R4 R5
(a) 1 f(x)dx = 1 f (x)dx + 4 f (x)dx = 0:21 + 0:69 =0: 90
R4 R5
(b) 5 f (x)dx = ¡ 4 f (x)dx =¡0:69
R3
(c) 3 f (x)dx =0
Oppgave 4
Z k Z k Z k
sin2 xdx + cos2 xdx = (sin2 x + cos2 x)dx
a a a
Z k
= 1dx = xjka = k ¡ a
a
Kapittel 7.5
Oppgave 1 f(x) = 9 ¡ x2
10
6
f(x)
4
-3 -2 -1 0 1 2 3
x
Dette innebærer å integrere funksjonen mellom -1 og 2. Vi får
Z 2
1
(9 ¡ x2 )dx = [9x ¡ x3 ]2¡1
¡1 3
µ ¶ µ ¶
1 1 8 1
= 9(2) ¡ (2)3 ¡ 9(¡1) ¡ (¡1)3 = 18 ¡ + 9 ¡ = 24
3 3 3 3
Kapittel 7.6
Oppgave 1 Husk konstanten C som er en vesentlig del av svaret! NB!!!!!
DETTE ER DET KJEMPELETT Å GLEMME TIL EKSAMEN! (Jeg snakker
av egenRerfaring....)
(a) R x2 dx = 13 x3 + C
(b) x3 dx = 14 x4 + C
Rp R 1 3
(c) R xdx = x 2 dx = 23 x 2 + C
(d) R (5x2 ¡ 3x 3
R )dx = 3 x3 ¡ 34 x4 + C
5
2
(e)R x dx = 2x¡1 dx = 2 ln jxj + C
(f) (x + x1 )dx = 12 x2 + ln jxj + C
R
Oppgave
R 2 (a) e2x dx = 12 e2x + C
(b) R cos xdx = sin x + C
(c) cos42 x dx = 4 tan x + C
Kapittel 7.7
dy 1
Oppgave 2 Her bruker vi substitusjonen y = ln t: Da får vi = ; dy =
dt t
dt
t
Z Z
(ln t)2
dt = y 2 dy
t
1 3 1
= y + C = (ln t)3 + C
3 3
Oppgave 3 a) Substituerer y = 1 + at, som gir dy = adt
Z Z
a dy
dt = = ln y + C = ln j1 + atj + C
1 + at y
b) Substituerer y = a + bx, dette gir dy = bdx
Z
11 6 1
(a + bx)5 dx = y + C = (a + bx)6 + C
b6 6b
c) Her må vi substituere y = 1 ¡ t2 ! dy = ¡2dt
Z p Z
p 2 3 2 3
2
2 + 1 ¡ t dt = ¡ ydy = ¡ y 2 + C = ¡ (1 ¡ t2 ) 2 + C
3 3
Øving 10
Kapittel 6.13 - 7.11
Kapittel 6.13
Oppgave 3 a) Husk at den deriverte av 2x er 2x ln 2: Hvorfor? Jo, se på

x
2 = eln 2 = ex ln 2 : Deriverer vi får vi ex ln 2 ¢ ln 2 = 2x ln 2:
x
2x ¡ 1 2x ln 2
lim = lim = ln 2
x!0 x x!0 1
b)
2x ¡ 3x 2x ln 2 ¡ 3x ln 3 ln 2 ¡ ln 3
lim = lim x =
x!0 5 ¡ 7
x x x!0 5 ln 5 ¡ 7x ln 7 ln 5 ¡ ln 7
Oppgave 4 a)
p 1
1 ¡ 2p
x¡ x x 1 1
lim = lim =1¡ =
x!1 x ¡ 1 x!1 1 2 2
b)
1
ln x
lim = lim x = 1
x!1 x ¡ 1 x!1 1
c)
sin x
lim = lim cos x =
x!2 x¡2 x!2
Har i begge disse to siste oppgavene brukt L’Hopitals regel.
Kapittel 7.5
Oppgave 2 Tegner først …gur.
49
ØVING 10. KAPITTEL 6.13 - 7.11 50
20
15
10
-2 -1 0 1 2 3 4
x
Dette går ut på å integrere

Z 2 Z 2
2 1 2 1 2
2 + x ¡ 1 ¡ x dx = x + 1 dx
0 2 0 2
· ¸2
1 3 1 10
= x +x = 8+2=
6 0 6 3
Kapittel 7.7
Oppgave 4 (a) Her prøver vi substutisjonen y = 3(t¡9): Da er dy=dt = 3;
1
og dt = dy
3
Z 6 Z z
1
(2:4 ¡ 5:1 cos 3(t ¡ 9))dt = (2:4 ¡ 5:1 cos y) dy
3 x 3
1
= (2:4y ¡ 5:1 sin y)jzx
3
1
= (2:4(3(t ¡ 9) ¡ 5:1 sin(3(t ¡ 9))j63
3
1 1
= f2:4(¡9) ¡ 5:1 sin(¡9)g ¡ f2:4(¡18) ¡ 5:1 sin(¡18)g
3 3
= 9:18
(b) Her er substitusjonen y = 1 + t verdt å prøve. Da er dy=dt = 1
Z 1 Z x2
2 2
dt = dy
0 1+t x1 y
= 2 ln jyj jxx21
= 2 ln j1 + tj10
= 2 ln 2 ¡ 2 ln 1= 2 ln 2
(c) Og her prøver vi med y = a(t¡t0 ): Det fører til at dy=dt = a; så dt = a1 dy

ØVING 10. KAPITTEL 6.13 - 7.11 51
Z 2t0 Z y2
1
ea(t¡t0 ) dt = ey dy
t0 y1 a
1 y y0
= (e )jy1
a
1 a(t¡t0 ) 2t0
= e jt0
a
1 a(2t0 ¡t0 ) 1 a(t0 ¡t0 )
= e ¡ e
a a
1 at0 1 1 at0
= e ¡ = (e ¡ 1)
a a a
Kapittel 7.8
Oppgave 3
Z Z
x2 sin xdx = ¡x2 cos x + 2x cos xdx
Z Z
2x cos xdx = 2x sin x ¡ 2 sin xdx = 2x sin x + 2 cos x
Som gir svaret
Z
x2 sin xdx = ¡x2 cos x + 2x sin x + 2 cos x + C
Oppgave 5 (a)
Z Z
xex dx = xex ¡ 1ex dx = xex ¡ ex = (x ¡ 1)ex + C
1
(e) På dette integralet setter vi u = eat ; u0 = aeat ; v = ! sin !t; v 0 = cos !t
Z Z
1 at 1 at
eat cos !tdt = e sin !t ¡ ae sin !tdt
! !
Z
1 at a
= e sin !t ¡ eat sin !tdt
! !
Så dette førte ikke noe særlig framover. La oss prøve en gang til på det siste
integralet. La u = eat ; u0 = aeat ; v0 = sin !t; v = ¡ !1 cos !t
Z µ ¶ Z µ ¶
1 1
eat sin !tdt = eat ¡ cos !t ¡ aeat ¡ cos !t dt
! !
Z
1 a
= ¡eat cos !t + eat cos !tdt
! !
ØVING 10. KAPITTEL 6.13 - 7.11 52
Her ser det kanskje ikke ut som om vi har kommet noen vei. Men legg merke
til at vi er tilbake til det integralet
R vi startet med! La oss nå kalle det integralet
vi skal …nne for I. Altså eat cos !tdt = I: Da har vi, når vi setter sammen de
to regningene vi har gjort: (det som står inne i hakeparentesen er det andre
integralet vi regnet ut)
· ¸
1 at a 1 a
I = e sin !t ¡ ¡eat cos !t + I
! ! ! !
1 at a at a2
I = e sin !t + 2 e cos !t ¡ 2 I
! ! !
a2 1 at ® at
I+
I = e sin !t + 2 e cos !t
µ ! 2¶ ! !
a2 1 at ®
I 1+ 2 = e sin !t + 2 eat cos !t
! ! !
eat sin !t + ® eat
cos !t
I = !
a2
!+ !
!eat sin !t + aeat cos !t
=
!2 + a2
Så svaret er
Z
!eat sin !t + aeat cos !t
eat cos !tdt = +C
!2 + a2
(g) Her må vi også bruke delvis integrasjon
Z 2 Z 2
1 p
u(1 + u) 2 du = u 1 + udu
1 1
Z
2 3 2 3
= u (1 + u) ¡2 (1 + u) 2 duj21
3 3
2 3 22 5
= u (1 + u) 2 ¡ (1 + u) 2 j21
3 35
2 3 4 5 2 3 4 5
= (2) (3) 2 ¡ (3) 2 ¡ 2 2 + 2 2
3 15 3 15
4 3 4 5 2 3 4 5
= 32 ¡ 32 ¡ 22 + 22
3 15 3 15
4p 4p 2p 4p
= 27 ¡ 243 ¡ 27 + 243
3 15 3 15
8p 4p
= 3¡ 2
5 15
Kapittel 7.9
Oppgave 2 a) Hvis vi tenker oss et horisontalt snitt i kjegla, i en avstand x
fra toppunktet, kan vi se på to formlike trekanter: En med høyden h og radius
R, og en med høyden x og radius r. Forholdet mellom sidene i likedannete
(formlike) trekanter er likt, og vi har derfor
x h Rx
= ,r= ;
r r h
ØVING 10. KAPITTEL 6.13 - 7.11 53
slik at
µ ¶2
Rx
a(x) = r2 = :
h
b) Volumet er integralet (summen) av veldig tynne ”skiver” som ligger op-

pover kjegla. Ganger vi arealet i høyden x med en liten tykkelse dx får vi et
lite volum av ei tynn skive i kjegla. Summerer vi opp alle slike uendelig tynne
skiver, så bør vi ende opp med volumet:
Z · ¸h
h
R2 3
V = a(x)dx = x
0 3h2 0
R2 h3 h h
= = R2 = A ;
3h2 3 3
(som ”tilfeldigvis” er formelen for volum av kjegle!)
Kapittel 7.10
Oppgave 1 Det minste arealet får vi om funksjonen antar den minste
verdien den kan ha i hvert intervall; for eksempel hvis f er lik 2.75 når x ligger
mellom 0 og 7. Tilsvarende får vi det største arealet når f ligger på max verdien
for eksempel f er lik 3.20 for x mellom 7 og 9.
Den minste verdien blir da: 7 ¢ 2:75 + 2 ¢ 2:80 + 1 ¢ 2:55 = 27: 40: Den største
verdien blir 7 ¢ 2:83 + 2 ¢ 3:20 + 1 ¢ 2:85 = 29: 06: (Tegn …gur her så ser du dette
ganske enkelt.) Altså;
Z 10
27:40 · f(x)dx · 29:06
0
Kapittel 7.11
µ ¶
2 t
Oppgave 5 (a) f(t) = 3 cos
24
0 5 10 15 20 25
t
-2
-4
ØVING 10. KAPITTEL 6.13 - 7.11 54
(b)
µ ¶ µ ¶
2 t 2 t
v = c cos = 3 cos = f (t)
T 24
V (t) er reservoarets innhold ved tiden t: I utgangspunktet har vi V (0) = 20

(m3 ).
Z t
V (t) = V (0) + f(t)dt
0
Z 6 Z 6 µ ¶
2 t
V (6) = V (0) + f (t)dt = 20 + 3 cos dt
0 0 24
· ¸6
24 2 t
= 20 + 3 sin( )
2 24 0
36 36
= 20 + sin ¡ sin 0
2
36
= 20 + ' 31: 459
Ved tiden t = 6 er det omlag 31m3 vann i reservoaret
Oppgave 6 (a)
1.5
0.5
0 2 4 6 8 10 12
Grafen til f (®) = sin ® + jsin ®j

(b) Vi har antatt pumpehastigheten
µ ¯ ¯¶
2 t ¯¯ 2 t ¯¯
u(t) = a sin + ¯sin ;
T T ¯
der a = 0:32 liter pr. sekund og T = 0:95 sekunder. Mengden blod i løpet av
ØVING 10. KAPITTEL 6.13 - 7.11 55
[0; T ] blir da
Z Z µ ¯ ¯¶
T T
2 t ¯¯ 2 t ¯¯
u(t) dt = a sin + ¯sin
0 0 T T ¯
Z T ¯ ¯
¯ 2 t¯
= 0+ a ¯¯sin ¯ dt
0 T ¯
Z T2 Z T
2 t 2 t
= a sin dt + a ¡ sin dt
0 T T
2
T
· ¸T · ¸T
T 2 t 2 T 2 t
= a ¡ cos +a cos
2 T 0 2 T T
Ã µ ¶ ! 2
T 2 2 T
T
= a ¡ cos ¡ ¡ cos 0
2 T 2
Ã !
T 2 T T 2 T2
+a cos ¡ cos
2 T 2 T
µ ¶ µ ¶
T T T T
= a ¡ cos + cos 0 + a cos 2 ¡ cos
2 2 2 2
µ ¶ µ ¶
T T T T
= a + +a +
2 2 2 2
T T 2aT
= a +a =
' 0:19
Øving 11
Kapittel 7.8 - 8.7
Kapittel 7.8
Oppgave 5 (d) Med u = x2 og v0 = cos x i første integrasjon og u = 2x;
0
v = sin x i andre integrasjon får vi
Z Z
x2 cos x dx = x2 sin x ¡ 2x sin x dx
µ Z ¶
2
= x sin x ¡ ¡2x cos x ¡ ¡2 cos x dx
Z
= x2 sin x + 2x cos x ¡ 2 cos x dx
= x2 sin x + 2x cos x ¡ 2 sin x + C
Setter vi inn grensene får vi

£ 2 ¤
x sin x + 2x cos x ¡ 2 sin x 02
µ 2 ¶
¡ ¢
= sin + 2 cos ¡ 2 sin ¡ 02 sin 0 + 2(0) cos 0 ¡ 2 sin 0
4 2 2 2 2
2 2
= (1) + (0) ¡ 2(1) ¡ 0 = ¡ 2 ' 0:47
4 4
(f) Denne ble løst på forrige øving, det er bare å sette inn verdiene
Z 2
!
eat cos !t dt
0
· ¸2
!eat sin !t + aeat cos !t !
=
!2 + a2 0
Ã 2
! µ ¶
2 a 2!
!e a!
sin ! ! + ae cos ! 2! !e0 sin !(0) + ae0 cos !(0)
= ¡
!2 + a2 !2 + a2
Ã 2
! µ ¶ 2 a 2 a
0 + aea ! 0+a ae ! ¡ a e ! ¡1
= ¡ = = a :
!2 + a2 ! 2 + a2 ! 2 + a2 ! 2 + a2
56
Kapittel 7.9
Oppgave 3 Saltkonsentrasjonen følger formelen
ax
c(x) = ae¡ b :
Eksempel 24 gir at
Z h Z h
ax
S = c(x)A dx = A ae¡ b dx
0 0
· µ ¶¸h ³ ah ´
¡ ax b
= Aae b ¡ = ¡Ab e¡ b ¡ e0
a 0
³ ah ´ ³ ah
´
¡ b
= ¡Ab e ¡ 1 = Ab 1 ¡ e¡ b
Kapittel 7.11
Oppgave 8 Generelt:
y = ae¡k1 t + be¡k2 t
Konstantene er a = 37; b = 3; k1 = 0:99; k2 = 0:046

a) Plotter grafen, med logaritmisk skala på y-aksen
100.
50.
y10.
5.
1. 5 10 15 20 25
t
Vi ser at langt til venstre og langt til høyre på grafen er den ganske rettlinjet.
Det kan vi forklare med å se på uttrykkene. Er t veldig liten dominerer den første
delen av uttrykket, og tilsvarende hvis t er stor, så dominerer den andre delen
av uttrykket. Hvis for eksempel t er stor, så vil den første delen gå mye fortere
mot null enn den andre delen.
b)
Z 20 ¡ · ¡k1 t ¸20
¢ ae be¡k2 t
ae¡k1 t + be¡k2 t dt = + = 76: 61
0 ¡k1 ¡k2 0
c)
· ¸1 µ ¶
ae¡k1 t be¡k2 t a b
+ =¡ + = 102: 59
¡k1 ¡k2 0 ¡k1 ¡k2
Kapittel 8.4
Oppgave 4 Gitt likningen
dN
= 5N + 3:
dt
Denne har løsningen
3
N = cekt ¡ ;
5
der c og k er konstanter som må bestemmes. For å løse en slik oppgave anbefales
det (til eksamen) at man tar med framgangsmåten på side 250, men hvis man
bare disker opp formelen på side 252, trekkes man sannsynligvis ikke så mye
på det. Vi må nå bruke initialbetingelsen til å …nne ut hva de to konstantene
3 3
er. Fra opplysningen N (0) = 0 …nner vi at N (0) = ce0 ¡ = c ¡ = 0: Men
5 5
3
det betyr jo at c = : Og k har vi fra utgangspunktet, k = 5. Løsningen på
5
di¤.likninga blir da
3 3 3
N(t) = e5t ¡ = (e5t ¡ 1)
5 5 5
dy
Oppgave 8 Vi har at = nedbrytningsraten = +p ¡ ¸y; der ¸ = 1:2 £
dt
¡4
10 pr.år (Det som er nydanning er pluss, det som er nedbryting er minus).
dt = 0; det vil si at ¸y = p eller y = ¸ : Altså har vi
Likevekt har vi når dy p
y = 1:2 tonn
tonn
, p = ¸y = (1:2£¡4 )(1:2) tonn pr.år = 1:44 £ 10¡4
år
Kapittel 8.5
Oppgave 3 (a)
y 0 = y2 ¡ 5y + 4
y2 ¡ 5y + 4 = 0 , y = 4 _ y = 1: Formelen gir
B¡A 3
y =A+ =1+
1 + ke(B¡A)at 1 + ke3t
(b)
y0 = 3y 2 ¡ 15y + 12
3y 2 ¡ 15y + 12 = 0 , y = 4 _ y = 1: Formelen gir

3
y =1+
1 + ke9t
(c)
y 0 = r(1 ¡ y 2 )
Her ser vi uten å løse ved hjelp av formel at y = §1 er løsninger, så

2
y = ¡1 +
1 + ke¡2rt
Oppgave 6 Q funksjonen av tiden t; der Q tilfreddstiller
dQ
= nQ ¡ sQ2
dt
(a) Vi løser denne med formelen side 256. Utledningen ellers vil ta ganske
lang tid. Først må vi …nne røttene i andregradslikninga
nQ ¡ sQ2 = 0
Q(n ¡ sQ) = 0
Q = 0 eller n ¡ sQ = 0
n
Q = 0 eller Q =
s
Så likninga kan omformes til samme form som den i formelen har:
dQ n
= ¡s(Q ¡ )(Q)
dt s
Generell løsning blir da (a i formelen er ¡s)
s ¡0
n
Q = 0+ n
1 + ke( s ¡0)(¡s)t
n
=
s(1 + ke¡nt )
Q = 0 er også en løsning, selv om den ikke er så interessant.

Initialbetingelsen Q(0) = Q0 gir oss at
n
Q(0) = = Q0
s(1 + k)
n
k = ¡1
sQ0
Setter vi dette inn i uttrykket får vi svaret
n
Q(t) =
s(1 + ( sQ
n
0
¡ 1)e¡nt )
n
=
s + ( sQ
sn
0
¡ s)e¡nt
n
=
s + ( Qn0 ¡ s)e¡nt
nQ0
=
sQ0 + (n ¡ sQ0 )e¡nt
(b) La oss tegne opp en generell utgave av denne funksjonen (her har jeg
tegnet også for negative t, noe som ikke er nødvendig)
(c) Q(t) er antall individer ved tiden t: Vi får oppgitt at Q0 = 100: Q(64) =
104 ; Q(168) = 2(10)4 :
100n
Q(64) = = 104
100s + (n ¡ 100s)e¡n(64)
100n
= 2(10)4 ) n = 2s(10)4 = 20000s
100s
Denne siste linja kommer av at når populasjonen har stabilisert seg, vil den
ikke lenger forandre seg noe særlig i tid. Hele leddet der tiden inngår, altså
(n ¡ 100s)e¡nt vil da falle bort, og vi står igjen med et uttrykk som er bare
100n
: Den første likninga gir da
100s
100n = 104 (100s + (n ¡ 100s)e¡64n
4
100(2s104 ) = 104 (100s + (2s104 ¡ 100s)e¡(2s10 )(64)
)
4
4 ¡2(64)s10
200s = 100s + (2s10 ¡ 100s)e
4
100s = (2s104 ¡ 100s)e¡128s10
100s
= e¡1280000s
20000s ¡ 100s
100s 1
ln = ln = ln e¡1280000s = ¡1280000s
19900s 199
ln 1 ¡ ln 199 ¡ ln 199
s = = = 4 £ 10¡6
¡1280000 ¡1200000
Rundet av til ett gjeldende si¤er. Da er det greit å …nne n :
n = 20000s = 20000(4 £ 10¡6 ) = 0:08
Hele svaret blir da

100(0:08)
Q(t) =
100(4 £ 10¡6 ) + (0:08 ¡ 100(4 £ 10¡6 ))e¡(0:08)t
8
=
4 £ 10 + 0:08e¡0:08t
¡4
20000
l individ
0 100 200
Tid (timer)
Populasjonsvekst for Paramecium caudatum
Kapittel 8.6
Oppgave 1 Gitt likningen
dy
= ¡ty:
dt
Dette er en separabel di¤.likning, og vi deler den opp som
dy
= ¡tdt
y
Z Z
1
dy = ¡tdt
y
1
ln jyj = ¡ t2 + C 0
2
1
elnjyj = ¡ t2 + C 0
2
1 2
y = Ce¡ 2 t
Her er både C 0 og C konstanter, men de er ikke samme konstanten!! C

0 1 2
er nemlig eC !! Men vi sammenfatter resultatet enklere med Ce¡ 2 t enn med
¡ 12 t2 +C 0
e : Tegner opp noen integralkurver: (merk at den konstante løsningen
y = 0 også stemmer!)
-4 -2 0 2 4
t
Integralkurver for dy
dt = ¡ty
Oppgave 6 Likningen ay 2 + by + c = 0 har to reelle sammenfallende

løsninger, og a 6= 0:
dy
= ay 2 + by + c
dt
= a(y ¡ r)2 ; der r er nullpunktene.
Z Z
dy
= adt
(y ¡ r)2
Nå må vi foreta en integrasjon med substitusjonsmetoden (vi kan gjøre det

uten også...). Bruker vi substitusjonen x = y ¡ r får vi:
dx = dy og
Z Z
dy dx 1 1 1
= =¡ =¡ =
(y ¡ r)2 x2 x y¡r r¡y
Vi kan da gå tilbake til oppgaven

Z Z
dy
= adt
(y ¡ r)2
1
= at + C
r¡y
1
r¡y =
at + C
1
y = r¡
at + C
For å pynte enda mer på svaret, kan vi jo faktisk …nne denne roten r :
ay 2 + by + c = 0
p
¡b § b2 ¡ 4ac
r =
2a
¡b
= , for siden røttene er sammenfallende er radikanden null.
2a
Så løsninga på di¤.likninga blir
b 1
y=¡ ¡
2a at + C
Kapittel 8.7
Oppgave 2 (Enda mer merkelige dyrearter)
x (mg) 57.6 156.1 270.0 420.1 617.9

y (mg) 5.3 25.1 59.0 135.0 243.0
(a) Tegner logaritmene til disse punktene opp i et koordinatystem og drar

en heeeelt rett linje mellom dem.
5.5
4.5
3.5
2.5
4.2 4.4 4.6 4.8 5 5.2 5.4 5.6 5.8 6 6.2 6.4
x
(b) At dette blir en rett linje tyder på en funksjon av formen y = cxr : Måling
på …guren gir at r = 1:6 og c = 0:008: Dette er bare å måle ut stigningstallet
og skjæringspunkt med y¡aksen. (Forklart i kap. 5)
(c) Fra dette kapittel 8.7 har vi lært at allometrisk vekst (som vi har er)
beskrives av di¤erensiallikningmodellen
1 dy 1 dx
= r
y dt x dt
Z Z
1 dy 1 dx
dt = r dt
y dt x dt
Z Z
1 1
dy = r dx
y x
ln y = r ln x + C 0
= ln xr + C 0
r 0
y = eln x +C
= Cxr
Øving 12
Kapittel 9.1 - 9.6
Kapittel 9.1
Oppgave 1
Oppgave 6 P1 ; P2 ; P3 punkt som er hjørnene i en trekant. P er trekantens

tyngdepunkt. O et vilkårlig punkt i rommet.
a) Ser vi på eksempel 4 ser vi at hvis vi lar alle massene være lik 1, blir det
¡!
som står inni parentesen de tre vektorene vi skal uttrykke OP ved. Siden de tre
massene er 1, må massene tilsammen være 3. Dette gjør at vi kan sette opp:
¡! 1 ¡¡! ¡¡! ¡¡! ¡¡! ¡¡! ¡¡!
OP = 1+1+1 (OP1 + OP2 + OP3 ) = 13 (OP1 + OP2 + OP3 )
b) Hintet her er at vi skal få en nullvektor... Derfor kan vi ledes til å velge
¡! ¡! ¡ !
O = P , slik at den ene siden blir OP = P P = 0 : Bruker vi formelen i oppgave
66
¡! ¡ ! ¡¡! ¡¡! ¡¡!

a) får vi da at P P = 0 = P P1 + P P2 + P P3
Kapittel 9.2
¡
!
Oppgave 2 ¡ !a = [4; 1; 0] b = [¡2; 2; 5]
¡
!
3¡
!a + 2 b = 3[4; 1; 0] + 2[¡2; 2; 5] = [12 ¡ 4; 3 + 4; 0 + 10] = [8; 7; 10]
¡
! ¡
!
3 a ¡ 2 b = 3[4; 1; 0] ¡ 2[¡2; 2; 5] = [16; ¡1; ¡10]
¡!
Oppgave 7 Vektoren fra P til Q er P Q = [5¡3; 6¡2; ¡1¡9] = [2; 4; ¡10]:
1 ¡!
Vi har at P Q = [1; 2; ¡5]: Står vi i punktet P, står vi i (3,2,9). Hvis vi vandrer
2
langs halve vektoren P Q får vi midtpunktet mellom punktene. Dette punktet
har da koordinater (3; 2; 9) + (1; 2; ¡5) = (4; 4; 4):
¡
!
Oppgave 10 a) ¡ !
a = [1; 12 ; 2] b = [2; ¡1; 3]
q 1 p p p
¡! ¡
! ¡
!
1
j a j = 12 + ( 2 )2 + 42 = 21; j b j = 22 + (¡1)2 + 32 = 14; ¡
!
a¢ b =
2
15
2 ¡ 12 + 6 =
2
15
2 15 5p
cos µ = p p =p = 6 ¼ 0:87
1
2 21 14 294 14
) µ ¼ 29:0±
¡
!
b) ¡
!a = [0; 3; 4] b p= [1; 0; 1] p ! ¡
p ¡
! p !
j¡
!
a j = 0 + 9 + 16 = 25 = 5; j b j = 1 + 0 + 1 = 2; ¡
a ¢ b =4
4
cos µ = p
5 2
) µ = 55:5±
Kapittel 9.3
Oppgave 1 H planet med likning x + y + z = 4: For å sjekke om punktene
ligger i planet, er det bare å sette inn x; y og z-verdien og se om det blir …re
innsatt i likningen for planet;
P: 2+1+1=4
Q: 3 + 2 + (¡1) = 4
R: 2+2+1=5
Som vi ser, er det de to første som gir 4, og det er derfor disse to som ligger
i planet H.
Oppgave 2 Vi skal …nne en normalvektor til planet med likning 2x + 3y ¡

9z = 5:
Jf. eksempel 7 s. 278, så er vektoren [2; 3; ¡9] en normalvektor til planet.
Finner vi en annen vektor som ligger i dette oppgitte planet, kan vi danne
prikkproduktet med normalvektoren, og resultatet skal da bli null. (Kontroller!)
Oppgave 6 Måten å tegne disse på er å sette to av koordinatene, f.eks. x

og y lik null, og så …nne z verdien. Da ser vi hvor på z¡aksen planet skjærer.
Tilsvarende for de to andre aksene.
(a)
10
z0
-5
-10
-10 -5
-10 0x
-5
y0 5 5
10 10
Planet x + y ¡ z = 3
(b) Husk at z kan være hva som helst her!! Det som er oppgitt er ei linje,
tegn den opp i planet og tenk det at z går innover i papirplanet:
-4 -2 0 2 4
x
-2
(c) Her kan jo både y og z være hva som helst! Så dette blir bare linja x = 3
i planet, og i tillegg tenker vi oss at den fortsetter inn i planet.
Kapittel 9.4
Oppgave 5 Gitt jzj = 1; arg z = 8 og Z = jzj4 = jzj jzj jzj jzj = 1:
arg Z = arg z + arg z + arg z + arg z

1
= 4 arg z = 4 =
8 2
Men hvilket tall er det som har vinkel på en halv ganger og lengde 1?? Jo,
det er jo akkurat der vi …nner i: z 8 har da argument på 8( 8 ) = og fortsatt
lengde 1. Og det tallet er (tegn opp enhetssirkelen og kontroller) -1. Vi kunne
også ha sagt z 8 = (z 4 )2 = i2 = ¡1, så z 16 = (z 8 )2 = ¡12 = 1
Oppgave 6 (c) z = (1 + i)(1 ¡ i) = 12 ¡ i2 = 1 ¡ (¡1) =2. Figur på dette

blir å tegne opp en pil fra origo til punktet 2 på x-aksen. jzj = 2; arg z = 0
Oppgave 7 (a) i(i ¡ 1) = i2 ¡ 1 = ¡1 ¡ i

(d) (2 + 6i)(2 ¡ 6i) = 22 ¡ 62 i2 = 4 ¡ 36i2 = 4 + 36 =40
Oppgave 8 (c) Her bruker vi trikset med å gange med den konjugerte av
nevneren (NB! Mye brukt triks!)
4¡i (4 ¡ i)(8 + 2i) 32 ¡ 8i + 8i ¡ 2i2

= =
8 ¡ 2i (8 ¡ 2i)(8 + 2i) 82 ¡ 22 i2
32 ¡ 2(¡1) 34 1
= = =
64 ¡ 4(¡1) 68 2
Kapittel 9.5
Oppgave 1 (d)
3 3 3
2ei 2 = 2(cos + i sin )
2 2
= 2(0 + i(¡1) = ¡2i
Oppgave 2 (d) Tallet som er oppgitt er ¡(1+i) p = ¡1¡i: Vi skal

p skrive det
p
på formen reiv : Først kan vi …nne lengden; r = (¡1)2 + (¡1)2 = 1 + 1 = 2
Vinkelen vi har for dette tallet ligger i tredje kvadrant (-1,-1). Det vil si
at vinkelen er + noe. Dette er det veldig enkelt å se hvis du tegner opp en
…gur. Dette ”noe” kan vi …nne ved at tan v0 = 1 ) v0 = 4 : Da har vi den totale
5 p 5
vinkelen v = + v0 = + = : Tallet blir da 2e 4 i
4 4
Oppgave 3 Gitt z = e 4 i : Å bestemme realdel og imaginærdel er jo det

samme som å skrive det på formen a + bi: Vi vet at lengden r = 1; arg z = :
4
Kan da bruke noen fundamentale trigonometriske sammenhenger for å …nne a
og b: Tegn en …gur! Bruker at cosinus til en vinkel er hosliggende katet delt på
hypotenusen. Vi ser at
1p a
cos = 2=
4 2 1
1p
) a= 2:
2
1p b 1p
sin = 2= )b= 2:
4 2 1 2
Så vi kan skrive
1p 1p 1p
e4i = 2+ 2i = 2(1 + i)
2 2 2
Gitt z = ei® + e¡i® : Prøver å skrive om hvert enkelt tall.

ei® : Lengden er 1, som i sted. Vinkelen er ®: Tilsvarende som i sted
…nner vi at a1 = cos ®: b1 = sin ®:
e¡i® : Lengden på denne er også 1. Vinkelen er ¡®: Så a2 = cos(¡®):
b2 = sin(¡®)
Vi kan da skrive om tallene som
z = ei® + e¡i®
= (cos ® + i sin ®) + (cos(¡®) + i sin(¡®))
= cos ® + cos(¡®) + i(sin ® + sin(¡®))
Nå bruker vi at cos ® = cos(¡®) og sin ® = ¡ sin(¡®): Får da at z = cos ® +

cos ®+i(sin ®¡sin ®) = 2 cos ®+0i: Så realdelen er 2 cos ® og imaginærdelen er 0.
Kapittel 9.6
Oppgave 2 (d) ¸2 + 2¸ + 2 = 0
Løser likningen på vanlig måte:
p p p p
¡2 § 22 ¡ 4(1)(2) ¡2 § ¡4 ¡2 § 4 ¡1 ¡2 § 2i
¸= = = = = ¡1 § i
2 2 2 2
Som gir løsningene ¸1 = ¡1 + i og ¸2 = ¡1 ¡ i
Oppgave 3 (a) ¸2 ¡ 3¸ + 4 = 0
p p
3§ 9 ¡ 4(1)(4) 3 § ¡7
¸ = =
2 2
1 p 1 p
¸1 = (3 + 7i); ¸2 = (3 ¡ 7i)
2 2
(b) x2 + 2ix + 3 = 0
p p
¡2i § (2i)2 ¡ 4(1)(3) ¡2i § ¡4 ¡ 12
x = =
2 p 2
p
¡2i § ¡16 ¡2i § 16i ¡2i § 4i
= = = = ¡i § 2i
2 2 2
x1 = i; x2 = ¡3i

Løsningsforslag Til Øvinger MNFA001: Øistein Gjøvik Høsten 2000

Enviado por

Dados do documento

Título original

Direitos autorais

Formatos disponíveis

Compartilhar este documento

Compartilhar ou incorporar documento

Opções de compartilhamento

Você considera este documento útil?

Este conteúdo é inapropriado?

Direitos autorais:

Formatos disponíveis

Løsningsforslag Til Øvinger MNFA001: Øistein Gjøvik Høsten 2000

Enviado por

Direitos autorais:

Formatos disponíveis

Løsningsforslag til øvinger MNFA001

1 Kapittel 1.3 - 1.8 1

2 Kapittel 1.9 - 2.3 4

3 Kapittel 2.3 - 2.9 10

4 Kapittel 3.2 - 3.9 17

5 Kapittel 3.10 - 4.8 24

6 Kapittel 5.1 - 5.7 29

7 Kapittel 5.8 - 6.4 32

8 Kapittel 6.4 - 6.10 39

9 Kapittel 6.11 - 7.7 44

10 Kapittel 6.13 - 7.11 49

11 Kapittel 7.8 - 8.7 56

12 Kapittel 9.1 - 9.6 66

Heftet inneholder løsningsforslag i Brukerkurs i matematikk (MNFMA001),

”It is important that you establish a steady, rhythmic tempo

Lykke til på eksamen!

Kapittel 1.3 - 1.8

Oppgave 3 (b) A = f2; 3; 5g og B = f2; 3; 5g: Hvert element i A ligger

Kapittel 1.9 - 2.3

Bruker formelen på side 26 med n = 100 og a = 1 (samt at 30 = 1)

b = 3100 ' 2a;

så b er altså nesten dobbelt så stor som a:

Oppgave 6 Dyret mottar a mg. hver morgen, 1% går ut etter et måltid.

An = 0:99n A0 + a(0:99n¡1 + 0:99n¡2 + ::: + 0:99 + 1)

(b) Vet fra (a) at An = 0:99n A0 + 100a(1 ¡ 0:99n )

An = 0:99n A0 + 100 ¢ 2 ¢ (1 ¡ 0:99n )

A365 = (0:99365 ¢ 200 + 100 ¢ 2 ¢ (1 ¡ 0:99365 ))mg

Oppgave 2 (a) og (d)

Oppgave 4 (a) tilstrekkelig

Trenger også et annet resultat:

d21 = d22 + 14d2 + 49

Setter så inn i likningen:

Den andre verdien er da d1 = 7 + d2 = 7 + 13 =20

Oppgave 7 Her er " et gitt tall større enn null.

(x ¡ 3) < " gir at x < " + 3

Intervallet blir da < 3 ¡ "; 3 + " > :

For hvilken som helst x1 og x2 i intervallet <Ã; 0 > er funksjonsverdien

Kapittel 2.3 - 2.9

Vi skulle ha p som funksjon av a; som gir p(a) = ¡a + 220

Dette bør man vel kunne se uten å bruke formel!!!

(a) Setter vi y = y; fårµvi at¶4 ¡ 2x = 2 ¡ 12 x, x = 43 : Da får vi y = 4 ¡ 2x =

Oppgave 5 f(x) = 7x2 ¡ 35x + 42

Oppgave 6 Bruker vanlig formel og …nner

Oppgave 7 Her er p og q gitt. p2 > 4q: x2 + px + q = 0 har røtter x1 og

Oppgave 11 B = kv2 og 0:005 · k · 0:04

(b) Stoppelengde = reaksjonslengde + bremselengde

Kapittel 3.2 - 3.9

Oppgave 8 Vi skal …nne en v som ligger mellom ¡ og + :

Oppgave 9 Løsningene blir bare å legge til et helt multiplum av (Se

og vi …nner da t til å være

Middelverdi: 3, Amplitude 2, periode 5 og akrofase 2.

y = 5 ¢ 10¡5 t + 0:0313 + 3 ¢ 10¡4 sin 2 t

Kapittel 3.10 - 4.8

Oppgave 2 (a) For punktet (3; 4) har vi at

Oppgave 3 (a) Á1 = Á2 gir at cos(Á1 ¡ Á2 ) = cos 0 = 1: Da blir

f (x) ¡ 2g(x) + 18 3 ¡ 2(4) + 18 3 ¡ 8 + 18 13

(a + ¢x)2 ¡ a2 a2 + (¢x)2 + 2a¢x ¡ a2

Kapittel 5.1 - 5.7

Oppgave 8 Tegner y = 3(1:5)x

Setningen sier ”en eksponensialfunksjon har samme vekstfaktor over alle

Oppgave 3 I0 forholdet mellom mengdene av 14 C og 12 C i levende organ-

Vi får oppgitt en I som er 60% av I0 : Likningen blir da:

Kapittel 5.8 - 6.4