Derivasjon

Nå skal vi utforske derivasjon av funksjoner. Dette er nært knyttet til

funksjonsstoffet i ungdomsskolen, og kan også kalles en dypere forståelse av –
eller en videreutvikling - av stigningstall. Begrepene veksthastighet, endringsrate
og gradient dukker også opp i mange bøker som beskriver derivasjon. Derivasjon
og integrasjon er typisk for det som i engelskspråklig litteratur kalles calculus.
Ordet derivere i seg selv betyr å avlede, og i denne sammenhengen er det snakk
om at vi avleder ”noe” fra en funksjon.
Poenget med derivasjon er at vi ønsker å kunne si noe om hvor raskt en funksjon
endrer seg. Dette har vi før gjort ved å se på stigningstall, men vi skal snart også
se på hva som skjer når funksjonen har en graf som er mer kronglete enn ei rett
linje. Merk deg aller først at dette er noe helt annet enn å finne funksjonsverdier.
Verdien til funksjonen sier noe om hvor stor funksjonsverdien (kall den f(x)) er for
en bestemt x. Den deriverte vil på sin side gi oss hvor raskt f(x) endres. Og for
buede grafer skal vi også se på hvor raskt funksjonsverdien f(x) endrer seg både i
områder og for en bestemt x. Sagt mer formelt:

Symbolet f'(a) leses ”f derivert av a” og gir oss en verdi som sier hvor raskt
funksjonsverdien f(a) vokser eller avtar i punktet x=a.

Dette kalles også momentan veksthastighet eller øyeblikkelig endringsrate for f i

a. Dette kan virke rart. Hvordan kan vi si noe om hvordan en funksjon endrer seg
i et bittelite punkt? Akkurat i punktet står jo funksjonen bom fast! Som vi gjorde
da vi kikket på grenseverdier, så må vi konsentrere oss om et lite område rundt
punktet, og se hva som skjer når vi nærmer oss punktet vi betrakter. Men for å
komme i gang med selve begrepet, la oss først se på hvordan
derivasjonsbegrepet relateres til de enkleste funksjonene vi allerede kjenner til –
rette linjer. Selv om du skulle kjenne til derivasjon fra før, er det lurt å ta seg god
tid ved alle de beskrevne aktivitetene. I tankene bør man hele tida prøve og sette
seg selv til side og tenke på hvordan man kan nærme seg et (vanskelig?) tema
utenfra, for å kunne vurdere hvordan det oppleves for en som ikke har hørt om
dette konseptet før.

Gjennomsnittsendring
Se på følgende tabell

Tid 0 1 2 2.5 4 6
strekning 0 0.50 2.00 3.13 8 18

Plott punktene i GeoGebra og lag en graf som går gjennom punktene så nøyaktig
som mulig ved å eksperimentere med andregradsfunksjoner.
Finn så ut hvor mye strekningen øker på hvert intervall mellom helsekunder
([0,1], [1,2] osv…)
Finn også ut hvor mye strekningen øker på intervallene [0,4] og [2,6].
Hva er gjennomsnittsfarten på ettsekundsintervallene og de to
firesekundsintervallene? ▐

Endring på lineære funksjoner

Tegn grafen til fx=x+3. Den blir slik som figuren til høyre. Hva må det bety når vi
snakker om endringen i f(x)-verdien for en bestemt x på denne funksjonen? Sagt
på en annen måte, hvordan skal vi kunne si noe om hvor raskt funksjonsverdien
endrer seg når for eksempel x=1?

Dette er nok enklere enn det høres ut

til. Hvis vi skal si noe om hvordan
denne funksjonen endrer seg, så er det
naturlig å ta utgangspunkt i hvor mye
y-verdiene endrer seg når x-verdiene
endres en bestemt størrelse. Lar vi x
forandre seg ved å få et tillegg på 1,
slik den for eksempel gjør fra 1 til 2,
ser vi at y øker tilsvarende fra 4 til 5.
(Kontroller på grafen eller ved
regning!) Endringen er altså 1 y-enhet
for 1 x-enhet. Når det gjelder lineære
funksjoner så er dette altså ganske
enkelt det samme tallet som
stigningstallet. At vi valgte tillegget fra
1 til 2 på x-aksen var tilfeldig. Generelt
skriver vi en slik endring for Δx, og det
leser vi ”delta x”. Tenk gjerne på det som ”endring i x”. I vårt eksempel er altså
Δx=1. Tillegget som oppstår i f(x)-retning kan vi tilsvarende kalle for Δy eller Δf.
Vi har altså at Δx=1 medfører at Δy=1 i dette tilfellet.▐

Oppgave
Hva blir Δy for funksjonen fx=x+3, hvis Δx=3? Hva er Δy hvis y=2x-12 og
endringen i x er fra -1 til 3 på x-aksen? ▐

Hvis vi tenker oss at Δx blir veldig liten kan vi fortsatt regne ut stigningstallet i et
lite område rundt x=1 med ΔyΔx. I eksempelet med fx=x+3 får vi da

ΔyΔx=endring i yendring i x=f1+Δx-f1Δx=1+Δx+3-1+3Δx=ΔxΔx=1.

Det er altså likegyldig hvor stort eller lite tillegget er, stigningstallet, eller den
deriverte er uansett 1 for denne funksjonen, i punktet (1,f(1)).

Oppgave
Hva er den deriverte til y=x+3 for x=4? ▐

Vi kan konkludere med at den deriverte til en lineær funksjon er det samme som
stigningstallet. Og stigningstallet til en lineær funksjon er konstant, uansett
hvilken x vi ser på. Det kan se ut som om vi har brukt mye tid på å gjøre et lett
problem vanskeligere! Det melder seg nå et spørsmål; Hvordan vil dette bære av
sted når vi jobber med funksjoner som ikke er lineære?
Undersøkelse med zoom linse
Tegn funksjonen gx=15x3+x2+1 på GeoGebra. Sett av punktet A et eller annet
sted på grafen.

Forstørr opp området rundt A ved å dra et rektangel rundt punktet A med
høyre museknapp trykket inn. (GeoGebra-tips kommer senere til å markeres med
dette symbolet.) Du kan også velge forstørrelse fra menyen under knappen
lengst til høyre, men det fine med rektangelmetoden er at det er enkelt å tilpasse
displayet til akkurat det utsnittet man vil.

Ved mange forstørringer merker du nok at vi kan få området rundt A til å bli så
nære ei rett linje som vi bare ønsker. Dette er et viktig poeng, og gir mening til
det vi nå skal gjøre, med å finne ut stigningen i et punkt! Forstørrer vi området
rundt et punkt tilstrekkelig, vil vi ikke gjøre noen stor feil ved å late som om vi
regner med en rett linje og finner stigningstallet på den. Og siden vi kan
forstørre opp så mye vi vil, så kan vi i prinsippet få området ”så beint vi vil”.

Sett av et punkt B på grafen, ikke så langt fra A, slik at du kan lage en linje
gjennom A og B. Den linja vil omtrent sammenfalle med det rettlinjede området
rundt A. (Hvis ikke, forstørr videre til du ser at det er liten forskjell mellom grafen
og linja. Du kan lese av stigningstallet til denne linja for å se hvor raskt
funksjonsverdiene endrer seg akkurat der. ▐

Hvis formatet på likningen for denne linjen er ax+by=c, kan du velge å få det
på formen y=ax + b, som gir oss stigningstallet a direkte og på den formen vi
vanligvis skriver lineære funksjoner i Norge. Høyreklikk på funksjonen i
algebrafeltet til venstre – og der kan du velge et annet format på skrivemåten.
Oppgave
Med utgangspunktet i g(x) fra siste undersøkelse: Prøv og finn den deriverte i
punktet x=12. Altså, finn g'12 ved å zoome inn og sette på ei linje. ▐

Undersøkelse med sekant

Prøv med samme graf som i forrige undersøkelse. Merk av to punkter på denne
grafen, A og B, som på figuren over. Trekk ei linje gjennom A og B. Dette kalles
en sekant til grafen. Stigningstallet til denne linja vil være et mål på hvor raskt
funksjonsverdiene har endret seg fra A til B. Dette kalles for øvrig gjennomsnittlig
endringsrate. Tenk på det som ”hvor mye funksjonen har endret seg i
gjennomsnitt når vi beveger oss fra A til B”. Nå er det altså ikke gjennomsnittlig
endring vi skal se på, men vi ønsker å se på hvor raskt funksjonsverdiene endrer
seg akkurat i A.

Her ser vi at vi kan snakke om to forskjellige typer mål for endring. Det ene gir
oss et mål på hvor raskt noe endres i gjennomsnitt fra det ene punktet til det
andre, mens vi fra eksemplet med den rette linja og med zoomlinsa ser hvordan
vi i hvert eneste punkt også kan si noe om veksthastigheten.

Et godt fysisk eksempel for å beskrive dette er fart og strekning. Hvis vi tegner
en graf som viser hvor langt vi har beveget oss fra et startpunkt som funksjon av
tiden, vil det naturlig nok si at bratte kurver sier at vi flytter oss fort mens slakke
kurver forteller oss at vi flytter oss sakte. Kurvebrattheten sier oss altså hvor fort
vi beveger oss, og hvis vi zoomer inn så mye vi kan på et punkt vil dette fortelle
oss farten akkurat i det tidspunktet. Dette er altså forskjellen på fart og
gjennomsnittsfart.

Vi skal nå se på ideen bak å finne veksthastigheten i et punkt på en buet linje.

Fortsett med linja du har tegnet mellom A og B. Du kan nå lese av stigningstallet

til denne linja i algebravinduet, slik som i undersøkelsen med zoomlinse.

Flytt punktet B nærmere A. Du ser at linja nærmer seg mer og mer å bli en
tangent til grafen. Vi kan aldri få dette 100 % nøyaktig, ettersom vi ikke lenger
kan trekke ei linje i det A og B
sammenfaller. Vi sier derfor at
tangenten er grensen for sekanten, når
avstanden mellom A og B går mot 0.
Ved å forstørre området rundt A og
flytte B så nærme vi kan, ser vi
hvordan vi kan komme så nærme vi vil
den egentlige verdien til stigningstallet
til tangenten i A. ▐

Du kan sjekke ”fasiten” ved å

tegne den faktiske tangenten ved å
velge tangent fra menyen i GeoGebra.
For å tegne tangenter må du første
velge et punkt å sette tangenten i og så velge grafen du skal ha en tangent til
(eller motsatt).

Gruble litt
Bruk Internett. Finn ut hva en korde på en graf er. Hvis vi i stedet for sekanten
mellom A og B hadde tegnet korden fra A til B, hvilken kognitiv konflikt ville da ha
kunnet oppstå når vi begynner å bevege B mot A?

Gruble litt mer

Prøv og finn funksjonsuttrykk som ikke gir oss mulighet til å forstørre opp og
”glatte ut” kurven! Hint: eksperimenter med absoluttverdi eller trigonometriske
funksjoner. Et eksempel du kan prøve er f(x) = 2*x + abs(sin(100 x)) / 100

Definisjonen av den deriverte

Intuitivt har vi nå sett at vi finner den deriverte i et punkt, altså stigningstallet til
tangenten i et punkt, ved å flytte sekanten helt til grensen der hvor den går over
til å bli tangenten til grafen. Sagt formelt, med symbolsk algebra, blir dette slik:

f'x=limΔx→0fx+Δx-fxΔx.

Litt mer intuitivt kan vi si at f'x=ΔfΔx når Δx går mot 0. Det er mulig du ikke
kjenner til symbolet limh→0f(x), men det betyr ganske enkelt ”grensen til f(x) når
vi lar h blir mindre og mindre”.

Illustrer
Lag en dynamisk GeoGebra-figur som visualiserer definisjonen på den deriverte
til en funksjon. Det kan være kronglete å bruke Δ-symbolet, så bruk gjerne
bokstaven h i stedet for Δx, slik at definisjonen på den deriverte ser slik ut:

f'x=limh→0fx+h-fxh.

En tredjegradsfunksjon er fin å bruke til å illustrere dette.

(Tips: LaTeX-koden for deltasymbolet er \Delta så du kan bruke det i både
GeoGebra og Word for å få skrevet symbolet).

Undersøkelse med å flytte tangenten

Vi skal nå prøve å gå enda et skritt lenger. De foregående undersøkelsene har
vist oss at vi kan finne stigning i et punkt ved å finne stigningstallet til tangenten
i punktet. Det er altså stigningstallet til en slik tangent som kalles den deriverte i
punktet. Vi har også sett at vi ikke uten videre kan finne nøyaktige verdier på
grafen for å finne dette stigningstallet, men at vi kan ta utgangspunkt i
stigningstallet til en sekant og la denne nærme seg en tangent.

Tegn grafen til en andregradsfunksjon. Sett på et punkt A på grafen, og tegn

tangenten til grafen i dette punktet ved
å velge det fra knappemenyen i
GeoGebra.
Vi ønsker å finne ut hvordan den deriverte endrer seg når vi ser på forskjellige
punkter på denne funksjonen.

GeoGebra har en innebygd mulighet til å vise stigningstallet til en linje. Ved å
velge stigning fra knapperaden, og så klikke på linja (tangenten) vi vil finne
stigningen til, så tegnes det inn en trekant som gir oss stigningstallet m.

Vi skal nå sette inn et punkt som gir oss verdien til den deriverte, altså
stigningstallet til tangenten (som nå kalles m i GeoGebra-vinduet) til grafen for
en gitt x-koordinat. I GeoGebra har dette punktet koordinater (x(A),m). Så tegn
inn punktet P=(x(A),m). (Dette skriver du inn i inntastingsfeltet nederst.)

Du kan nå flytte tangenten rundt på grafen ved å dra i punktet A. Du vil da se at

punktet P flytter seg. Høyden til
punktet (altså y-koordinaten) vil
hele tiden gi deg samme verdi som
stigningstallet til tangenten.

Oppgave
Hva slags kurve følger P? Sett på
sporing på punktet P. Hva
observerer du? Prøv og beskriv
med ord hva som er
sammenhengen mellom kurven P
følger, og den opprinnelige grafen.

Prøv så å starte med fx=16x3+x og finn ut hva slags kurve P følger denne
gangen.

Prøv også med en lineær funksjon, for eksempel fx=2x-5.

Prøv med en trigonometrisk funksjon, for eksempel fx=sinx.

Prøv til slutt med funksjonen f(x)=ex. ▐

Sammendrag
Et lite sammendrag for å se tilbake på hva vi har gjort:

1. Ser på stigningstall i punkt der vi zoomer inn tilstrekkelig til å ikke gjøre
noen stor feil ved å anta at området rundt et punkt er rettlinjet. Dette gir
oss en viktig ide.
2. Formaliserer dette ved å se på stigningstall i et punkt der vi bruker en
sekant som nærmer seg en tangent.
3. Ser på flere stigningstall til tangenten på mange steder av grafen for å få
et bilde av den deriverte etter hvert som x endres.

Man sier gjerne at det fins en uendelighet av formler for å derivere alskens
nyttige og unyttige funksjoner, og det fins også noen litt sære funksjoner som
ikke kan deriveres. Dette er egentlig litt feil, for sannheten er at hvis man går ut
fra at man har uendelige muligheter for å lage funksjoner, så er det bare noen få
og bestemte typer som kan deriveres, slik som for eksempel polynomer og
eksponentialfunksjoner.

Don’t drink and derive.