på flukt TEMA

Et temahefte fra Flyktninghjelpen, nr. 1/2009

Colombia

få lyspunkter

Elisabeth Rasmusson
Generalsekretær
Flyktninghjelpen
innhold
LEDER: Få lyspunkter 2
Bakgrunn: I historien
ligger nøkkelen gjemt 3
Konflikten fortsetter 6
REDAKTØR: Richard Skretteberg BIDRAGS­YTERE: Richard Skretteberg, Jacob Rothing, Arild Birkenes, Vikram Kolmannskog, Eirik Christophersen
ADRESSE: Flyktninghjelpen. Postboks 6758, St. Olavs plass, 0130 Oslo DESIGN & LAYOUT: Cox FORSIDE- OG BAKSIDEFOTO: Jesús Abad,
jabadc@epm.net.co TRYKK: Gamlebyen Grafiske OPPLAG: 1500 ISBN: 978-82-7411-192-3.
Få lyspunkter
Den colombianske konflikten er
svært sammensatt og har dype
historiske røtter. Fordrivelse av
mennesker og vold mot sivilbe­
folkningen har vært et gjennom­
gående trekk i den pågående
konflikten som har vart i over
40 år. Over fire millioner men­
nesker er drevet på flukt og den
humanitære krisen har utviklet
seg til å bli en av verdens største.
Brudd på menneskerettighete­
ne og internasjonal humanitær
rett er en del av hverdagen i
Colombia. Graden av overgrep
og villigheten til å begå dem er
noe av det mest slående i den
colombianske konflikten og dette
inkluderer både de paramilitære
gruppene, geriljabevegelsene
FARC og ELN, samt den colom­
bianske hæren.
Det er myndighetene i
Colombia som er ansvarlig for
beskyttelsen av, og sikkerheten
til, sitt eget lands befolkning.
De bærer også hovedansvaret for
å skape demokratiske rom for
politisk arbeid samt å gjøre noe
med de underliggende sosiale
og økonomiske årsaksforholdene
til selve kon­flikten.
Selv om Colombia har en
svært progressiv lovgivning for
internt fordrevne, har landets
grunnlovsdomstol konkludert
med at de colombianske myn­
dighetene i altfor liten grad har
fulgt opp dette i praksis. FNs
representant for menneskerettig­
4 millioner fordrevne:
Mellom barken og veden 5
Kvinner og barn på flukt 12
Minoritetene trenger
beskyttelse 14
hetene til internt fordrevne,
­Walter Kälin, har påpekt at et
hovedproblem er den manglende
iverksettelsen av nasjonal lov på
lokalt nivå.
Det er all mulig grunn til be­­
kymring når tallet på internt for­
drevne igjen stiger. Dette viser at
konflikten og overgrepene mot
sivilbefolkningen fortsetter og at
myndighetenes militære strategi,
som var ment å forebygge, i
­stedet fører til økt fordrivelse.
Den væpnede konflikten ram­
mer spesielt den fattigste delen
av befolkningen hardt og blant
disse utgjør landets minoritets­
grupper, urfolk og afrocolombia­
nere, en betydelig gruppe. Den
utbredte volden mot kvinner er
et annet brutalt kjennetegn ved
den colombianske konflikten.
Overgrep mot kvinner og unge
jenter har lenge vært en bevisst
krigsstrategi blant de væpnede
gruppene. Samtidig er kvinner
eneforsørgere for halvparten av
alle familier som er drevet på
flukt i Colombia. Dette viser at
kvinnene er ofre, men samtidig
en avgjørende ressurs.
Flyktninghjelpens viktigste
rolle i Colombia er å gi hjelp
og beskyttelse til mennesker på
flukt. Det er ingen tvil om at den
internasjonale tilstedeværelsen
har reddet mange menneskeliv.
Samtidig er det store udekkede
behov og det er viktig å styrke
både bistanden til og beskyttel­
INTERNASJONALT:
Colombia og verden 17
GROVE OVERGREP:
Rettigheter og realiteter 21
Colombia>Bakgrunn
sen av mennesker på flukt.
I historien ligger
nøkkelen gjemt
Presset må økes på alle de
væpnede aktørene slik at de
respek­terer menneskerettighete­
ne og internasjonal humanitær
rett. Geriljaen må stoppe sine
kidnappinger, bruk av landminer
Foto: Jesus Abad
og barne­soldater. Regjeringen
må oppgi sin militære strategi Internt fordrevne bærer ut sine kjæreste
som skaper store lidelser og øker eiendeler etter å ha blitt kastet ut av husene
fordrivelsen av mennesker. Dess­ de har bygget på offentlig grunn i Medellin.
uten er det helt avgjørende at
myndighetene tar et reelt opp­
gjør med de paramilitære og
oppløser deres strukturer. Et håp
kan være at den nye administra­
sjonen i USA vil vektlegge situa­
sjonen for menneskerettighetene
i Colombia mer når de vurderer
sin støtte til landet enn det den
forrige administrasjonen gjorde.
Ingrid Betancourt, som satt
seks år i FARC-geriljaens fangen­
skap, besøkte Norge i november.
Hun ga uttrykk for at hun så
Norge som en forbundsfelle når
det gjaldt å skape fred og under­
streket at dialog er det viktigste
redskapet for å oppnå dette.
Flyktninghjelpen støtter synet
om at veien ut av den colombi­
anske konflikten går via for­
handlingsbordet. Men konflikten
stikker dypt og en reell fredspro­
sess må involvere det sivile sam­
funn i Colombia. Det ligger komplekse Til tross for de svært alvorlige humanitære
og politiske konsekvensene var konflikten
institusjoner. Dette skulle vise seg å være
en svært uheldig kombinasjon for den
Det er først ved å skape et mer
inkluderende samfunn man kan
­politiske, økonomiske lenge lite kjent og omtalt. De fleste opererer videre utviklingen av landet. Colombia
med at den væpnede konflikten startet med forble i permanent krigstilstand resten av
bygge en virkelig fred. og sosiale årsakssammen­ dannelsen av geriljabevegelsen FARC i 1964 1800-tallet. Etter uavhengighetskampen
henger bak den langvarige og ELN året etter. Men vold og konflikt har
røtter mye lenger tilbake i colombiansk
(1810-16) fulgte åtte borgerkriger, fjorten
lokale kriger, utallige mindre opprør, to
humanitære krisen i ­historie. kriger med Ecuador og tre statskupp.
Colombia. Landet er det
Simon Bolivar ble Gran Colombias
(bestående av nåværende Venezuela,
Det konservative og liberale parti, som
har dominert colombiansk politikk helt
Flyktninghjelpens eneste på den vestlige ­Ecuador, Panama og Colombia) første
­president i 1821 etter spanjolenes nederlag.
frem til våre dager, ble dannet allerede på
slutten av 1840-tallet. De første årene stod
anbefalinger: 22
halvkule der millioner Hans visjon om å skape et føderalt Latin- de liberale for en større grad av føderalisme,
Amerika falt imidlertid raskt sammen. mens de konservative stod for en sterkere
av mennesker er drevet Etter hans død i 1830 ble Gran Colombia sentralisme. Et annet viktig skille mellom
på flukt, terrorisert eller oppløst og Colombia falt i hendene på
krigførende landeiere og handelsmenn.
partiene var forholdet til den katolske
­k irken. For de liberale, som ønsket å
drept som følge av væpnet Et kjent utviklingstrekk i colombiansk his­ modernisere staten, var kirken en bastion
torie var allerede lagt; regional oppdeling for privilegier, mens den for de konser­
­konflikt. av makten via lokale eliter og svake statlige vative var en garantist for å bevare ››
På Flukt TEMA Barn på flukt 3
Colombia>Bakgrunn Colombia>Bakgrunn

s­ tatus quo og den sosiale orden. Det er verdt
å merke seg at Colombia fikk nasjonale
politiske partier lenge før det var utviklet
en nasjonal økonomi eller nasjonal kultur.
Kamp om jorden I 1850 utgjorde offentlig
eid jord 75 prosent av landarealet. På slut­
ten av århundret tilfalt mye av jorda de
store landeierne, bl.a. gjennom korrupsjon
og bruk av vold. Dette var med på å øke de
lokale maktelitenes dominans. I 1875 kom
lover som skulle beskytte bøndene, men
disse ble i stor grad ignorert av land­eierne
som bl.a. dannet væpnede grupper som
­terroriserte og skremte bøndene vekk. Den
blodige kampen om Colombias jord hadde
begynt.
Colombia eksporterte lite og utviklet
ikke en ressursbase stor nok til å skape en
virkelig nasjon. Landet ble liggende i en
økonomisk bakevje. I tillegg er de topo­
grafiske forholdene svært spesielle og
­landet er fra naturens side nærmest skapt
for føderalisme. Mens de fleste andre latin­
amerikanske land på slutten av 1800-tallet
hadde styrket statsapparatet og gjennom­
ført liberale økonomiske og politiske refor­
mer, ­sørget de store jordeierne i Colombia
for å bevare de gamle, tradisjonelle hier­
arkiske verdiene.
Krig og økonomisk kaos Først i 1886 fikk
Colombia en konstitusjon som la vekt på
å styrke det sentrale maktapparatet. Presi­
dentens makt ble forsterket og en perma­
nent hær ble etablert i landet. Dette var
­første forsøk på et nasjonalpolitisk prosjekt
fra deler av eliten. Men mørke skyer bygget
seg opp. Da kaffeprisene kollapset på
1890-tallet og medlemmer av det liberale
parti ble ekskludert fra viktige stillinger,
var grunnlaget lagt for ny konflikt.
Tusendagerskrigen (1899-1902) førte
til store ødeleggelser og økonomisk kaos.
100 000 mennesker ble drept. Regjeringen
kunne intet gjøre da Panama rev seg løs,
oppmuntret av USA. Men mens Tusen­
dagers­k rigen var den siste store konflikten
på 1800-tallet, var den bare en forsmak
på hva 1900-tallet skulle by på.
Colombia gikk inn i det 20. århundre
med en av de minst utviklede økonomiene
i Latin-Amerika. Men økningen i kaffe­
prisene i løpet av de tre første tiårene på
1900-tallet skapte en økonomisk basis for
å forme en nasjon av en fragmentert repu­
blikk. En viss modernisering og større
internasjonale investeringer fikk også
­sosiale følger som skapte nye spenninger
i samfunnet. Man så spirene til en aktiv
arbeiderbevegelse og fornyet kamp for jord
blant bøndene. Men i Colombia gikk ikke
fremveksten av eksportindustri og moder­
nisering på bekostning av den tradisjonelle
eliten. Samfunnet hvilte fortsatt på autori­
tet og den eksisterende sosiale og økono­
miske orden, manifestert først og fremst
gjennom hæren og kirken. Det var ingen
sektor innen eliten som organiserte seg
gjennom staten. Selv om statsapparatet ble
noe styrket, manglet det derfor fremdeles
ressurser.
La Violencia I perioden etter 1930, ble det
gjort begrensede forsøk på å skape en mer
aktiv stat i sosiale spørsmål. Åttetimers
dagen ble innført i 1934 og rett til organise­
ring var en del av konstitusjonen av 1936.
Likevel forble fagforeningene svake, særlig
i den private sektoren. I 1931 fikk bøndene
rett til å organisere seg, men deres kamp ble
sjelden eller aldri knyttet til arbeidernes
kamp i byene. I Colombia fikk ikke slag­
ordet «by og land hand i hand», velkjent fra
norsk historie, noe gjennomslag. Bøndene
var også splittet seg imellom, fordi land­
eierne ofte knyttet lojalitetsbånd til små­
bøndene, noe som gikk utenpå klasse­
motsetningene.
På slutten av 1930- og begynnelsen av
1940-tallet økte polariseringen i samfun­
net og ekstreme paramilitære grupper
dukket opp. Den liberale presidentkandi­
daten Jorge Eliècer Gaitan stod for større
sosial ujevning, utvikling av et mer delta­
kende demokrati og en nasjonal visjon som
stod over sektorinteressene. I februar 1948
talte han i Bogotá til 100 000 mennesker
som protesterte mot den paramilitære
­volden. To måneder senere ble han drept
og med han også det politiske alternativet.
Colombia hadde begynt sin katastrofale
ferd mot «La Violencia» (1948-58). Mordet
på Gaitan utløste spontant opprør, spesielt
i Bogota, men også mange steder på lands­
bygda. Volden eksploderte og grusomme
overgrep skjedde. Situasjonen var ekstremt
polarisert. Konservative og liberale tilhen­
gere barket sammen, landsby mot landsby,
bondegerilja (liberale) mot hæren. Para­
militære grupper, under beskyttelse av
mektige venner og ofte i samarbeid med
politiet gjennomførte massakrer som ble
gjengjeldt av motvold fra geriljagrupper
som både var under liberal og etter hvert
også under kommunistisk innflytelse. De
mørkeste kapitlene i Colombias historie
var i ferd med å skrives. La Violencia kos­
tet over 200 000 mennesker livet og minst
én million mennesker ble drevet på flukt.
Avtalen som ble inngått mellom de
­konservative og liberale i 1958, sikret den
samme eliten som hadde sittet med mak­
ten før La Violencia fortsatt full kontroll.
Grasrotbevegelser man så sporer til under
Gaitans fremmarsj, var slått ned. De to
dominerende partiene skulle bytte makten
hvert fjerde år og alle viktige offisielle
­stillinger ble fordelt dem i mellom. Det ble
ikke gitt noe rom for sosial protest utenfor
partiene. Hæren ble betydelig styrket
­g jennom omfattende støtte fra USA. Den
colombianske staten fikk betalt for sin
lojale antikommunistiske holdning og
aktive deltakelse på amerikansk side under
Korea-krigen.
På 1960-tallet opplevde Colombia igjen
økonomisk vekst, men var heller ikke nå
a­ lliansen mellom narkotikakartellene og
paramilitære grupper ble mer og mer
­synlig. Det var ingen helhetlig strategi fra
myndighetenes side for å bekjempe kartel­
lene. Men etter hvert som narkotikabaronene
mer og mer nærmet seg kjernen i det poli­
tiske og økonomiske maktsenteret, ble en
konfrontasjon med den tradisjonelle eliten
uunngåelig. I 1991 ble Pablo Escobar, lede­
ren av det beryktede Medellin-kartellet,
arrestert. To år senere ble han drept og hans
for­bryter­imperium falt i grus.
Flere geriljagrupper innførte våpenhvile
på begynnelsen av 1980-tallet. I 1984 inn­
gikk FARC en fredsavtale med regjeringen,
men den ble raskt brutt. Likevel dannet
tidligere FARC medlemmer og sympati­
sører partiet Unión Patriotica (UP) i 1985
og håpet å ri på bølgen av folkelige protest­
bevegelser som oppstod på 1980-tallet.
Men bare i løpet av noen år ble 3000-4000
UP-medlemmer drept, inkludert deres
presidentkandidat ved valget i 1990.
Selv på 1980-tallet, kalt narkotikakartel­
lenes tiår, var de politisk motiverte drapene
langt flere enn de narkotikarelaterte. Sta­
ten hadde fortsatt problemer med å hånd­
tere de sosiale endringene som fant sted i
landet; det fantes svært lite demokratisk
rom, den sosiale polariseringen fortsatte på
landsbygda og antallet fattige i byene økte.
Som i tidligere perioder i colombiansk his­
torie ble heller ikke nå den politiske orden
modernisert i takt med den økonomiske
utviklingen. I stedet for å integrere flere og
flere i samfunnet, ble stadig flere eksklu­
Fakta Colombia
■■ Areal: 1 138 910 km2
■■ Hovedstad: Bogotá
■■ Innbyggere: 45,0 millioner
■■ Språk: Spansk
■■ Styresett: Republikk
■■ Lese og skrivekyndighet: 92,8%
■■ Religion: katolikker 90%
■■ Forventet levealder: 72,5 år
■■ Barnedødelighet: 2,0%
■■ Største etniske grupper: mestiser
58%, hvite 20%, mulatter 14%,
svarte 4%, blandet svarte og
­indianere 3%, indianere 1%
■■ Økonomi: Viktigste eksportvarer er
olje, kaffe, kull, klær, smaragder,
nikkel, bananer og blomster
■■ 1,4% av landeierne eier 65% av
jorda mens 94% av landeierne eier
19%
■■ Flyktninger i andre land: 551 740
■■ Internt fordrevne:
2 390 000 – 4 000 000
■■ 7000-10 000 barn er tvangs­
rekruttert som barnesoldater
■■ Illegale væpnede grupper:
– FARC (Fuerzas Armadas
­Revolucionarias de Colombia)
venstre­orientert geriljagrupp
– ELN (Ejército de Liberación
­Nacional) venstreorientert gerilja-
gruppe
– AUC (Autodefencas Unidas de

Foto: Sady González

forberedt på de sosiale konsekvensene av
dette. Mange dro inn til byene der den
uformelle økonomiske sektoren ble red­
nings­planken for de fattigste. Men også her
tok staten i liten grad på seg ansvaret for
dert, både politisk og sosialt. De ulike væp­
nede gruppene, både de paramilitære og
geriljaen, så tidlig de enorme fortjeneste­
mulighetene som lå i narkotikatrafikken,
og fikk utover på 1990-tallet en domine­NICARAGUA
Colombia) høyreorientert paramilitær
gruppe
Kilde: Flyktningregnskapet 2008, IDMC
og CIA World Factbook

egne innbyggeres behov og rettigheter. rende rolle i både produksjon og handel

Colombias formelle økonomi utviklet seg med kokain.
COSTA RICA
på sett og vis på lik linje som den formelle På 1990-tallet innrømmet den colombi­
PANAMA
politiske orden. Dens eksklusivitet reflek­ anske regjeringen endelig de enorme VENEZUELA

terte den ekstreme konsentrasjon av makt humanitære utfordringene den væpnede

GUYANA
og rikdom i samfunnet. Den private sektor konflikten skapte. Mellom 1994 og 2004 Bogotá
var svært sterk og staten opptrådte stort økte antallet mennesker på flukt fra
sett som dens tilrettelegger. 300 000 til over 3 millioner. Den humani­ COLOMBIA SU

tære krisen var nå av et slikt omfang at den

Den liberale presidentkandidaten, Jorge Eliécer
Gaitan, samlet store folkemengder i 1948 som
delte hans drøm om sosial utjevning og et mer
deltakende demokrati, men drømmen forsvant
med mordet på Gaitan samme år.
Gerilja, paramilitære og narkotika­ ikke lenger kunne forties. På slutten av
karteller Fravær av statlig tilstedeværelse 1990-tallet åpnet flere FN-organer, deri­ ECUADOR
BRASIL
førte til at geriljabevegelsene fra slutten av blant FNs Høykommissær for flyktninger,
1960-tallet raskt fikk innflytelse i store kontor i Colombia.
PERU
områder på landsbygda. På 1980-tallet
hadde kokatrafikken sin store boom og

4 På Flukt TEMA Colombia På Flukt TEMA Colombia 5

Colombia>Bakgrunn
Konflikten
fortsetter
I 2002 ble Àlvaro Uribe, som den første uavhengige
kandidaten i Colombias nyere historie, valgt til
­president. Nye valglover gjorde at han også som
første ­president kunne stille til gjenvalg i 2006 – et
valg som han vant med klar margin.
Forklaringene på det liberale og konserva­
tive partiets tilbakegang var at tålmodig­
heten, spesielt blant middelklassen i byene,
var i ferd med å bli oppbrukt. Korrupsjon,
manglende sikkerhet, sammenbruddet i
forhandlingene med FARC i februar 2002
og den stadig økende politisk motiverte
­volden rettet mot sivilbefolkningen var
sterkt medvirkende årsaker til den voksende
frustrasjonen. I valgåret 2002 kontrollerte
geriljaen nærmere 40 prosent av hele
Colombia. De hadde også etablert fotfeste
i flere viktige urbane strøk og fremstod som
en trussel mot hele statsapparatet.
Etter at Àlvaro Uribe kom til makten
7. august 2002, ble den militære konfronta­
sjonen trappet kraftig opp. De humanitære
konsekvensene ble dramatiske. I 2002 ble
det rapportert om over 400 000 nye internt
fordrevne og nærmere 30 000 politisk moti­
verte drap, de høyeste tallene siden syste­
matisk registrering av konfliktens ofre ble
satt i gang. I tillegg ble titusener kidnappet,
utsatt for annen vold, trusler og utpressing.
Konflikten spredte seg til alle hjørner av
Colombia og rammet i stadig større grad ur­­
befolkningsgrupper og afrocolombianerne.
Kampen om jord og kontroll over viktige
smuglerruter i grenseområdene gjorde at
disse minoritetsgruppene kom i kryssilden
mellom militære, gerilja og paramilitære
grupper. I mange områder var den statlige
oppgaven med å bekjempe geriljaen i økende
grad blitt overtatt av de paramilitære styr­
6 På Flukt TEMA Colombia
kene som satt på store ressurser gjennom
narkotikahandel, ulovlig overtakelse av
jordeiendom og annen kriminell aktivitet.
Gammel konflikt – nye forklaringer Kon­
flikten pågikk ikke bare i fjellene og i junge­
len, men også i avisspalter og på konferan­
ser. På de sistnevnte arenaene var det språk
og jus som stod i sentrum. Språk er makt
og avgjørende for hvordan en konflikt skal
beskrives. Samtidig som det skjedde en
drama­tisk økning i antallet mennesker på
flukt på grunn av vold og overgrep, forsøkte
colombianske myndigheter å overbevise det
internasjonale samfunn om at det ikke
eksisterte noen væpnet konflikt i Colombia.
En over 40 år gammel væpnet konfronta­
sjon med 4 millioner fordrevne og minst
70 000 drepte bare de siste 20 år ble forsøkt
ikledd en «moderne» språkdrakt og fikk
betegnelsen terrorbekjempelse. De siste
årene har også hundretusener av colombi­
anske flyktninger tatt seg inn i nabolandene,
spesielt Venezuela og Ecuador, og den
re­gionale spenningen øker. Dette har ført
til at sikkerhetssituasjonen er forverret i
hele regionen.
Alle de involverte partene i den colombi­
anske konflikten bryter menneskerettig­
hetene og folkeretten. Taperne er sivilbe­
folkningen som befinner seg mellom barken
og veden. Mens de paramilitære og deres
medsammensvorne i militærapparatet er
ansvarlige for et flertall av drapene og for­
svinningene, er geriljaen ansvarlig for
de fleste kidnappingene.
President Uribes politikk har utvilsomt
svekket FARC som i dag har anslagsvis
8-9000 soldater, mot det dobbelte for fem
Sivilbefolkningen, og ikke minst
urinnvånerne, havner ofte mellom
barken og veden i kampen mellom
de paramilitære og geriljaen.
Foto: Jesus Abad
år siden. Sikkerheten er bedret, spesielt
rundt de store byene og antallet kidnappin­
ger har gått ned. Men konflikten er ikke
nærmere en politisk løsning og metodene
som har vært anvendt av de colombianske
myndighetene har trukket sivilbefolkningen
direkte inn i konflikten. Bruken av betalte
sivile informanter og opprettelsen av en
bondemilits er eksempler på dette.
Overgrepene fortsetter En av pilarene i
Uribe-regjeringens politikk har vært demo­
biliseringen av mer enn 30 000 paramilitære
soldater. Denne prosessen ble offisielt
avsluttet i august 2006. Den andre hoved­
pilaren har vært Plan Colombia, et USA
støttet program for å redusere kokaproduk­
sjonen. Begge deler er imidlertid blitt sterkt
kritisert for ikke å ha nådd de tilsiktede mål.
Til tross for åpenbare forbedringer i sik­
kerheten er den væpnede konflikten langt
fra over og det hersker tvil om konsekven­
sene av den offisielle demobiliseringen av
de paramilitære styrkene. Enkelte røster
hevder til og med at demobiliseringen
hovedsakelig har bidratt til å realisere de
paramilitæres økonomiske mål og at grup­
peringer med direkte utspring fra deres
­rekker fortsatt utøver den samme voldelige
kontroll over sivilbefolkningen som de
­gjorde før demobiliseringen. 1
Den colombianske ombudsmannen
­rapporterer at et titalls nye grupper med
utspring i de paramilitære styrkene opere­
rer i hovedstaden Bogota.2 Et annet dårlig
tegn er at drap og antallet mennesker drevet
på flukt igjen har begynt å øke. Likeledes er
det ingen tegn til at den offisielle demobili­
seringen har bidratt til å redusere den orga­
niserte kriminaliteten sentrert rundt pro­
duksjon av, og handel med, narkotika. Det
er derfor lite som tyder på at demobiliserin­
gen av de paramilitære vil få noen varig
effekt.
For ofrene i konflikten er det allikevel
positivt at demobiliseringsprosessen har
bidratt til at sannheten om overgriperne,
inkludert alliansene med politiske og øko­
nomiske veletablerte eliter, kan bli belyst.
I 2008 var for eksempel mer enn 60 kon­
gress- og senatsmedlemmer enten arrestert
eller under etterforskning for forbindelser
til de paramilitære styrkene. Skandalene
knyttet til de tette forbindelsene mellom
politikere og paramilitære grupper har både
bidratt til å øke ofrenes muligheter for
erstatning og underminert legitimiteten
til de demokratiske institusjoner.
Når det gjelder bekjempelsen av narkotika­
produksjonen er det lite som tyder på at
metodene, som har vært konsentrert om
Colombia>Bakgrunn
spraying av kokaavlinger fra fly, har virket
etter hensikten. FNs organ for overvåking
av kokaproduksjonen i Colombia har doku­
mentert at antall dyrkede arealer økte i
2007 til tross for intensiv spraying.3 Andre
organisasjoner har dokumentert hvordan
sprayingen ikke bare ødelegger lovlige jord­
bruksprodukter og det biologiske mang­
foldet, men også driver fattige kokabønder
på flukt uten å tilby alternativer og uten
synlige konsekvenser for kokainprisene
og kokaintilbudet i USA.4
Konflikten i Colombia har lange røtter
tilbake i landets historie. Myndighetene vil
kun forhandle ut fra den etablerte orden
selv om det nettopp er denne geriljaen
har kjempet mot i over 40 år. Geriljaens
ut­gangspunkt på 1960-tallet var tre hoved­
krav: jordreform, nasjonal forvaltning av
landets ressurser og sosiale reformer. Men
Foto: Jesus Abad
Ofrenes graver vitner om de groteske over­
grepene mange sivile har vært utsatt for.
med metoder som kidnappinger, rekrutte­
ring av barnesoldater og bruk av miner 5
har de i stor grad underminert sin egen
politiske legitimitet og troverdighet.
Resultatet er fire millioner mennesker
som er fordrevet fra sine hjem og med store
behov for assistanse og beskyttelse. Få tror
på noe plutselig gjennombrudd i forsøket
på å skape fred, men håpet er at partene
innser at problemene kan løses gradvis slik
at resultatene blir bærekraftige. Det finnes
ikke noe annet alternativ.
På Flukt TEMA Colombia 7
 Colombia>4 millioner fordrevne Colombia>4 millioner fordrevne

Mellom barken Den colombianske sivilbefolkningen har i tiår etter tiår vært forsvarsløse ofre for

og veden
ekstrem vold og fordrivelse fra jord og hus. På 1960, -70 og -80-tallet var det få
som visste noe om dem og enda færre som bidro med noen form for hjelp og
beskyttelse. Det var ikke før i 1992 at colombianske myndigheter anerkjente at
det fantes et stort antall internt fordrevne i landet.

Colombia var lenge et relativt isolert land

Foto: Espen Rasmussen

og myndighetene nølte med å gjøre den

humanitære situasjonen kjent for omverde­
nen. Men på 1990-tallet ble problemene så
alvorlige at en endret holdning presset seg
frem og myndighetene undertegnet en
av­tale med FNs høykommissær for flykt­
ninger i 1998. Avtalen sier at høykommis­
særen skal støtte og styrke den colombian­
ske statens evne til å håndtere situasjonen
for de internt fordrevne. Selv om også
andre FN-organer kom på banen i disse
årene fortsatte den humanitære krisen å
vokse.
Helt siden uavhengigheten har landkon­
flikter spilt en sentral rolle i den colombi­
anske konflikten. Opptil 80 prosent av de
internt fordrevne har flyktet fra landsbygda.
70 prosent eide land før de flyktet, men
svært mange har blitt frastjålet gård og
grunn av de krigførende partene. 6 En
annen indikasjon på den sentrale rollen
kampen om land fortsatt spiller, er den
kjensgjerning at provinsene med høyest
konsentrasjon av jordbruksland også er
provinsene med ­høyest konfliktintensitet og
prosentandel internt fordrevne. Eksempler
på dette er provinsene Antioquia, Bolívar og
Magdalena. 7
Nærmest samtlige av landets 33 provinser
har likevel de siste tiårene hatt befatning med
internt fordrevne, enten som mottakere,
opprinnelsessted eller begge deler. Til for­
skjell fra konflikter på andre kontinenter
utgjør de internt fordrevne i Colombia i
liten grad en etnisk og politisk ensartet
gruppe. Det er allikevel enkelte sosioøkono­
I utkanten av Quibdo, vest i Colombia, lever mer miske særpreg som kjennetegner majorite­
enn 30 000 internt fordrevne. Stadig flere søker ten av dem. Som i de fleste andre konflikter
tilflukt i og rundt de store byene hvor levekårene er menn hyppigere ofre for konfliktrelaterte
og de sanitære forholdene er forferdelige.
drap enn kvinner og rekrutteres i større
grad til de væpnede gruppene. De ››
8 På Flukt TEMA Colombia På Flukt TEMA Colombia 9
Colombia>4 millioner fordrevne
gjenværende og gjenlevenede kvinnene
blir dermed i hovedsak eneforsørgere for
barn under svært vanskelige forhold.
­Majoriteten er lavt utdannet og bosatt
på lands­bygda.
Prekære forhold for internt fordrevne
Overgrep og trusler gjør at mange blir
tvunget til å søke tilflukt i slumområder i
og rundt de store byene. De fleste flykter
under dramatiske omstendigheter etter å ha
vært utsatt for voldtekt, tortur og drap på
nære familiemedlemmer. Ofte får de ikke
mulighet til å ta med seg annet enn barna
og det de står og går i. På kort sikt er det
eneste som teller å overleve. Mange er helt
overlatt til seg selv siden fordrivelser i
Colombia ofte rammer mindre grupper
eller en enkelt familie. På lang sikt fører for­
drivelsen og voldserfaringene til tap av selv­
respekt, kronisk fattigdom, trauma, mest­
ringsproblemer, oppløsning av familier og
sosiale bånd og rekruttering av ungdom til
væpnede grupper. Nærmere 40 prosent av
de internt fordrevne har vært vitner til drap
på foreldre, barn eller søsken.
Til tross for at den colombianske staten
har satt i verk en rekke tiltak for å bistå
internt fordrevne med nødhjelp, tilgang til
skole og helsevesen, er situasjonen prekær
for svært mange. I Colombia lever mer enn
50 prosent av befolkningen under fattig­
domsgrensen. De fleste internt fordrevne
flykter fra en tilværelse der de har lite fra
før, og etter flukten må de takle en hverdag
der de er helt prisgitt omgivelsene. Internt
fordrevne har langt dårligere tilgang til
skole, helsevesen og arbeidsmarked i for­
hold til landsgjennomsnittet i følge en
omfattende undersøkelse som ble offentlig­
gjort i begynnelsen av 2008. 8
Den pågående væpnede konflikten i
Colombia gjør det svært problematisk å
etablere uavhengig dokumentasjon og
­stati­stikk på omfanget av den humanitære
­krisen. Myndighetene opererer med 2,7
millioner registrerte internt fordrevne,
mens CODHES, en anerkjent colombiansk
menneskerettighetsorganisasjon, hevder at
tallet overstiger 4 millioner. CODHES hev­
der også at antallet internt fordrevne har økt
dramatisk de siste to årene, mens regjeringen
på sin side sier at tallet holder seg stabilt eller
er redusert i forhold til tidligere år.
En viktig faktor som bidrar til ulike tall
er at mange internt fordrevne lar være å
10 På Flukt TEMA Colombia
registrere seg av frykt for å bli stigmatisert
av fastboende og lokale myndigheter gjen­
nom å bli mistenkt for å ha sympatier med
noen av de væpnede gruppene. De internt
fordrevne står nærmest maktesløse overfor
slike beskyldninger og frykten gjør at
mange unnlater å registrere seg til tross for
at deres rettigheter knyttet til mat, bolig,
helse utdanning og arbeid dermed under­
graves.
Uløste problemer tross demobilisering
De krigførende partene i Colombia utøver
en sterk grad av sosial kontroll over sivil­
befolkningen, også på steder de flykter til.
Det er lite som tyder på at denne kontrollen
er blitt mindre som en følge av demobilise­
ringsprosessen. Tvert imot hevder en rekke
troverdige kilder at demobiliserte grupper
viderefører kriminelle aktiviteter som
penge­utpressing, trusler og jordokkupasjon,
som de drev med før demobiliseringen. Et
resultat av dette er at et økt antall internt
fordrevne har blitt tvunget til å flykte flere
ganger også innen urbane strøk.
De paramilitære gruppene er, i samarbeid
med narkotikamafiaer, ansvarlig for bror­
parten av den ulovlige okkupasjonen av
mellom 2 og 6 millioner hektar land og
Foto: Jesus Abad
Demobilisering av den paramilitære gruppen
Bloque Catatumbo som er en del av AUC.
grove brudd på menneskettighetene i perio­
den 1996-2006. En kontroversiell amnesti­
lov vedtatt i 2005 gjør det imidlertid mulig
for paramilitære ledere å nyte godt av
straffe­reduksjoner i bytte mot sannheten
om overgrepene og tilbakeføring av stjålne
verdier til ofrene, inkludert land. Som en
del av denne prosessen har internt fordrevne
fått anledning til å søke om erstatning fra
overgriperne på lik linje med andre ofre. I
2008 hadde likevel mindre enn 15 000 ofre
for tvangsfordrivelser registrert seg i det
nasjonale «offerregisteret» som påtalemyn­
Foto: Jesus Abad
På én uke i 2001 ble 5000
personer, 77 prosent av hele
befolkningen, fordrevet av
digheten er ansvarlig for, og ytterst få rett­ paramilitære i Peque i
messige eiere har fått tilbake land, eiendeler Antioquia. Mange av de
eller mottatt kompensasjon. ­fordrevne var bønder som
måtte forlate avlingene sine.
Mens demobiliseringen og arrestasjonen
Myndighetene gjorde ingen­
av paramiliære ledere utvilsomt har bidratt
ting for å forhindre over­
til å avdekke omfanget av brudd på menne­ grepene.
skerettighetene og forbindelsene deres til
det politiske etablissementet, har prosessen
i liten grad bidratt til kompensasjon for
ofrene. Et viktig hinder for å få til dette har
vært mangel på skjøter for å dokumentere
eierskap. Et annet og kanskje viktigere
moment er sannsynligvis ofrenes frykt for
represalier fra overgriperne eller deres alli­
erte som viderefører de paramilitære grup­
penes kriminelle aktiviteter og nettverk. Det
er viktig å understreke at demobiliserings­
prosessen ikke er en fredsprosess med en
væpnet gruppe som er fiendtlig innstilt til
statsapparatet. Tvert imot var forsvar av
staten et av de de paramilitæres eksplisitte
mål.
FARC geriljaen er åpenbart bestemt på å
fortsette den væpnede kampen til tross for
en rekke militære og organisatoriske neder­
lag de siste årene.9 Fortsatt konflikt betyr at
det vil være få returmuligheter for de for­
drevne og dermed lite håp om reell erstat­
ning eller retur av land.
Grensesprengende konflikt Den colombi­
anske konflikten har også tvunget hundre­
tusener på flukt ut av landet, enten som en
følge av direkte vold og trusler fra de væp­
nede gruppene eller som følge av tap av
land og eiendom. Antallet internasjonalt
anerkjente flyktninger er likevel lavt sam­
menliknet med tallet på internt fordrevne.
«Bare» i overkant av 70 000 colombianere
er registrert som flyktninger, flesteparten
i USA og Spania, mens nærmere 600 000
befinner seg i nabolandene uten å være
registrert som flyktinger eller å ha søkt
om asyl. Av disse har 450 000 tatt seg over
grensen til Venezuela og Ecuador.
Selv om de færreste har søkt asyl, regner
FNs Høykommissær for flyktninger med
at de fleste har behov for støtte til å få identi­
tets­papirer slik at de kan få tilgang til arbeid
og sosiale tjenester. For å avhjelpe situasjo­
nen for colombianerne har derfor UNHCR
satt i gang et storstilt ID prosjekt for ti­­
tusen­vis av colombianere i Ecuador, i tillegg
til en rekke mindre prosjekter i Brasil,
­Panama, Venezuela og Peru.
På Flukt TEMA Colombia 11
Colombia>4 millioner fordrevne

Foto: Espen Rasmussen

Kvinner
og barn
på flukt
Av fire millioner fordrevne i Colombia er nærmere
80 prosent kvinner og barn. Deres situasjon har
­stadig blitt forverret på grunn av den væpnede kon­
flikten. Overgrep mot kvinner og unge jenter har
lenge vært en bevisst krigsstrategi blant de væpnede
gruppene.

Etter hvert som konflikten har spredt seg
til alle hjørner av landet har kvinner fra
urfolksgrupper og de afrocolombianske
samfunnene vært blant de som har blitt
hardest rammet. Disse gruppene utgjør en
uforholdsmessig høy andel av de fordrevne.
I en fluktsituasjon blir man ofte ekstra
sårbar for overgrep. Av kvinner på flukt har
nesten halvparten vært utsatt for vold av
partneren sin. Mer enn en tredel har blitt
seksuelt misbrukt. 10 Man kan dessuten
regne med at de virkelige tallene er enda
høyere. Svakheter ved statistikken inklude­
rer underrapportering fra offisielt hold
og at kvinner ikke tør eller synes det er
yd­mykende å fortelle om hva de har vært
utsatt for.
Barn og ungdom, spesielt fra fattige
områder, er ekstremt utsatt for vold. Kon­
flikten gjør ikke situasjonen enklere. Barn
og unge kvinner blir ofte tvangsrekruttert
av de væpnede gruppene for å tjenestegjøre
som informanter, budbringere, kokker, sex-
slaver eller som soldater.
spesiell beskyttelse FNs Sikker­hetsråds­
resolusjon 1325 fra 2000 skal bidra til å
ivare­ta kvinners menneskerettigheter under
flukt, i krig og konflikt. Blant annet bes alle
involverte parter å iverksette særlige tiltak
for å beskytte kvinner og jenter mot
kjønnsbasert vold, især voldtekt og andre
seksuelle overgrep. Grunnlovsdomstolen i
Colombia har i 2008 anerkjent at kvinner, nå å bli anerkjent, men praksis har ennå flukt. De representerer kontinuitet og er brudd på menneskerettighetene, men også Unge kvinner i utkanten av jungelbyen
Quibdo forteller om trusler og drap og frykt
barn og urfolk er særlig utsatt for fordrivelse ikke endret seg vesentlig. limet som holder familien samlet. Resolu­ utgjør en avgjørende ressurs som må inklu­
for overgrep fra både geriljaen og paramilitære
og rettighetsbrudd og bestemt at generelle Sikkerhetsrådsresolusjon 1325 vektlegger sjon 1325 bekrefter deres viktige rolle for å deres når freden og et mer inkluderende
grupper.
retningslinjer må skreddersys for disse også kvinner som ressurs. Konflikt og flukt forebygge og løse konflikter og understreker samfunn skal bygges. . I dag står kvinner
gruppenes behov. Omfanget av kjønns­ fører til at familier splittes og roller endres. at de må få delta mer i beslutningsprosesser. sammen for å få vite sannheten om det som
basert vold og de krigførende partenes I Colombia er kvinner eneforsørgere for Kvinnebevegelsen i Colombia er et levende har skjedd og å få garantier for at det ikke
syste­matiske misbruk av kvinner, begynner halvparten av alle familier som er drevet på bevis på at de ikke bare er ofre for grove skal skje igjen.

12 På Flukt TEMA Colombia På Flukt TEMA Colombia 13

 Colombia>4 millioner fordrevne
Minoritetene
trenger beskyttelse
Konflikten i Colombia rammer spesielt den fattigste delen av befolkningen hardt,
og blant disse utgjør afrocolombianerne (etterkommere etter de afrikanske slavene)
og urfolk en betydelig gruppe.
I følge en nasjonal undersøkelse av situa­
Foto: Jesus Abad
sjonen for internt fordrevne utgjør afro­
colombianerne ca 22,5 prosent av denne
gruppen, mens de utgjør ca 12 prosent av
hele befolkningen. 11 Det nasjonale registe­
ret over internt fordrevne har kun registrert
ca syv prosent afrocolombianere. 12 Nærmere
75 prosent av de registrerte personene har
imidlertid latt være å oppgi etnisk identitet,
slik at mørketallene er store. Organisasjoner
som ikke er bundet av den offisielle regis­
treringen, har imidlertid større metodiske
muligheter til å kaste lys over de offisielle
mørketallene. De siste seks årene har an­­
tallet internt fordrevne afrocolombianere
økt dramatisk til mer enn én million, eller
25 prosent av alle tvangsfordrevne, i følge
AFRODES. 13
Foto: Jesus Abad
I henhold til folketellingen fra 1993
utgjorde det totale antall afrocolombianere
ca 10 millioner. 14 I følge den siste folke­
tellingen fra 2005 er imidlertid bare i under­­
kant av 3,5 millioner afrocolombianere,
mens tallene fra det nasjonale planleggings­
byrået noen år tidligere viser at mellom 8
og 11 millioner av befolkningen tilhører
denne etniske gruppen. 15
Urfolkene, som er en samlebetegnelse på
mer enn 80 etniske grupper, utgjør omtrent
én million av Colombias 44 millioner inn­
byggere. Tallmateriale fra ONIC, en nasjo­
Urfolk bor spredt over hele
nal organisasjon for å fremme urfolks
territoriet, men rundt halv­
parten holder til i vanskelig
rettig­heter, viser at mellom 10 000 og
tilgjengelige jungelområder. 20 000 mennesker fra ulike urfolksgrupper
Her Nukak Maku-indianere tvangsfordrives hvert år av de væpnede
som har blitt fordrevet av gruppene, men kun i underkant av 60 000
væpnede grupper. er registrert siden systematisk registrering
startet i 1999. 16 Det offisielle tallmaterialet
14 På Flukt TEMA Colombia
over internt fordrevne gir derfor ingen
­indikasjon på at denne gruppen er hardere
rammet enn andre.
Marginaliserte grupper Tallene sier lite
eller ingenting om de betingelsene som
avgjør om man kan søke om å bli registrert
som internt fordrevet hos myndighetene.
Fysisk tilgang til ansvarlige myndigheter er
et første kriterium som mange urfolk ikke
får oppfylt. De væpnede gruppene stenger
i mange tilfeller urfolk inne på territoriene
sine. Blokadene innebærer som regel kon­
troll og begrensinger på all frakt og trans­
port til og fra territoriene, med trusler og
vold som midler og økt fattigdom og elen­
dighet som resultat. På den annen side er
urfolks kollektive identitet generelt sterkere
enn andre gruppers og dermed også kraften
til å motstå presset fra de væpnede grup­
pene.
I likhet med situasjonen for internt for­
drevne generelt er også tvangsfordrivelse av
afrocolombianere og urfolk knyttet til land
og kampen om land. Formelt sett har urfolk
rett til ca 1/3 av det totale landarealet, eller
ca 36 millioner hektar land i 536 reservater.
Afrocolombianere på sin side kontrollerte
i 2006 formelt sett mer enn 5 millioner
­hektar land organisert i 1458 kollektiver. 17
Historisk sett har disse landområdene
vært av marginal interesse for storsamfun­
net og har hatt liten eller ingen statlig til­
stedeværelse. De fleste afrocolombianere
har slått seg ned langs stillehavskysten og
Colombia>4 millioner fordrevne
atlanterhavskysten. Dette er områder som
alltid har vært neglisjert og i tilegg ofte
konfliktfylte. På alle sosiale og økonomiske
indikatorer som tilgang til skole, helse og
arbeid skårer minoritetsgruppene lavest. 18
Et sentralt motiv for økt statlig tilstede­
værelse i disse områdene har vært å
bekjempe geriljaen som i årtier har opp­
holdt seg i områder der minoritetsgruppene
bor. Statlig neglisjering har skapt grobunn
for illegale grupper, både kriminelle og
politiske, og i dag har kampen om koka­
avlingene og smuglerrutene nådd flere av
disse områdene for fullt. Presset fra stor­
samfunnet og ikke minst den væpnede kon­
flikten har økt betraktelig de siste tiårene.
Stadig oftere har minoritetsgruppene
­havnet i kryssilden mellom militære, para­
militære grupper og geriljaen.
Lovverket som beskytter disse territoriene
er i utgangspunktet sterkt, men sjelden
respektert. Det antas at en stor del av de
mellom 2,5 og 6 millioner hektar land som
er ulovlig okkupert av de væpnede gruppene,
tilhører afrocolombianske samfunn og
urfolk. Eksempelvis ble mer enn 60 prosent,
eller ca 190 000 av mer enn 318 000 inn­
byggere på de afrocolombianske territoriene
tvangsfordrevet i perioden 1995-2005. 19
Ofre for produksjon av bioenergi Staten
på sin side har også, paradoksalt nok, bi­­
dratt til ulovlig landokkupasjon og i verste
fall tvangsfordrivelse av egne borgere. Ved
flere anledninger har den støttet etablerin­
gen av kommersielle foretak i områder som
tilhører afrocolombianere og urfolk til tross
for store lokale protester. I flere godt doku­
menterte tilfeller har for eksempel offentlig
støttede palmeoljeplantasjer for biodisel­
produksjon blitt etablert i kjøl­vannet av
massiv voldsutøvelse.
I Choco, på grensen til Panama, doku­
menterte den lokale ombudsmannen at
investorer hadde etablert palmeoljeplanta­
sjer på afrocolombiansk land. Han doku­
menterte også tett samarbeid mellom inves­
torene, den lokale militære enheten, politiet
og paramilitære styrker. 20 Paramilitære
styrker er anklaget for massakrer, drap,
­tortur og tvangsfordrivelser fra land som
plantasjene senere ble anlagt på. 21 Intervjuer
Flyktninghjelpen har gjort med tvangsfor­
drevne afrocolombianere og urfolk, bekref­
tet ombudsmannens funn. Statens deltakelse
i etableringen av disse plantasjene er kanali­
sert av statlige låneinstitusjoner i tråd med
et storstilt nasjonalt program for å øke
palme­oljeproduksjonen i Colombia. 22
Til tross for at en domstol dømte
plantasje­eierne til å returnere jorda til sine
rettmessige eiere, var jordbruksministeriet
som representerer de statlige låneinstitusjo­
nene ikke innstilt på å fjerne plantasjene.
I et møte med Flyktninghjelpen fremholdt
ministeriet at fjerning av plantasjene ville
medføre uforholdmessige store økonomiske
tap. 23
Lignende konflikter er utbredt i Colom­
bia. I oktober 2008 brøt det ut en konflikt
sør i Colombia hvor land og tilgang til land
igjen står sentralt. Konflikten har sitt
utspring i et statlig løfte om å overlevere
15 000 hektar land som kompensasjon for
en massakre begått av hæren på urfolk i
1991. 24 Statens brutte løfte resulterte i
masse­­demonstrasjoner og solidaritetsaksjo­
ner fra tjenestemenn. En forklaring på at
staten ikke har holdt løftet, er at jorda
urfolk krever er okkupert av sukkerplanta­
sjer som produserer biodrivstoff. Flyktning­
hjelpen bidrar gjennom sitt programarbeid
til å dempe konsekvensene av denne type
konflikter både ved å dokumentere over­
grep og ta initiativ til skolering og juridisk
bistand til ofrene.
Mange steder langs stillehavskysten, som her
i Choco på grensen til Panama, utgjør afro­
colombianerne majoriteten av befolkningen.
På Flukt TEMA Colombia 15

Foto: Jesus Abad
Colombia og verden
Kokainkartellenes fremvekst og opptrapping av den væpnede konflikten på
1980-tallet skapte økt internasjonal oppmerksomhet rundt Colombia. Men landets
relative isolasjon fortsatte frem til midten av 1990-tallet da den humanitære
­situasjonen tvang frem større internasjonal tilstedeværelse, spesielt fra FN’s side.
Colombias strategiske beliggenhet og store
økonomiske potensial har lenge påkalt
internasjonal interesse, men manglende
sikker­het og forutsigbarhet har vært en
åpenbar hemsko for større engasjement.
Sam­tidig har den væpnede konflikten og
flyktningstrømmene til nabolandene ført
til økt regional spenning og ustabilitet.
Et av Colombias mange paradokser er
at landet har økonomisk fremgang selv om
det befinner seg i en væpnet konflikt. Høye
råvarepriser og bedre sikkerhet for investo­
rer gjorde at den økonomiske veksten
nådde 7,5 prosent i 2007. Dette er en fort­
settelse av en trend de siste årene der den
formelle økonomiske sektor har hatt en
jevn vekst og modernisering. Men hoved­
utfordringen er at størstedelen av befolk­
ningen jobber i den uformelle økonomiske
­sektoren og lever et liv i fattigdom, usikker­
het og vold. Fordelingen av ressurser og
jord er blant de skjeveste i Latin Amerika,
og den væpnede kampen, som i stor grad
dreier seg om å sikre kontroll over land,
bidrar til å øke denne ulikheten gjennom
fordrivelse av bønder.
Sikkerheten er bedret, spesielt i sentrale
strøk og i og rundt de store byene. Draps­
tallene har falt over 40 prosent og antallet
kidnappinger nesten 80 prosent siden 2002.
En dobling av forsvarsbudsjettet har gjort
det mulig å sikre infrastruktur som veier
og kommunesentra og har sikret statlig
­tilstedeværelse i stadig nye områder.
Økt regional spenning Men den væpnede
konflikten fortsetter på landsbygda og den
har blitt trappet opp i grenseområdene til
16 På Flukt TEMA Colombia
Colombia>Internasjonalt
Ecuador og Venezuela. Fristeder på den
andre siden av grensen og kontroll over
lukrative smuglerruter for våpen og kokain
gjør disse områdene til svært viktige for de
væpnede gruppene. Totalt utgjør Colombias
grenser til alle nabolandene over 6000 kilo­
meter og er i praksis umulig å kontrollere.
Dette er nok et eksempel på at det ikke
­finnes noen ensidig militær løsning på den
colombianske konflikten.
De siste årene har det skjedd et politisk
oppbrudd i mange latinamerikanske land
som har brakt venstrepartier, både moderate
og radikale, til makten. Mange av de nye
regjeringene, ikke minst i Ecuador og Vene­
zuela, har vært ivrige etter å markere sin
uavhengighet i forhold til USA. Likevel er
det lite som tyder på at grensene mellom
Colombia og Venezuela og Ecuador blir en
«ideologisk» grense, til det er de økonomiske
båndene landene imellom for sterke. Det
som kan endre denne grunnfestede prag­
matiske holdningen vil være hvis den
­væpnede konflikten i Colombia sprer seg
inn på nabolandenes territorium.
Et forvarsel på dette fikk vi 1. mars 2008
da den colombianske hæren krysset grensen
til Equador for å angripe en geriljaleir
der nestlederen og «utenriksministeren»
i FARC, Raul Reyes, og 24 andre gerilja­
soldater befant seg. Angrepet provoserte
den venezuelanske presidenten Hugo
­Chavez til å beordre ni bataljoner til gren­­
sen mot Colombia. Årsakene til ­Chavez’
sterke reaksjon er flere. De regionale ring­
virkningene av konflikten i Colombia har
tiltatt og ti­tusener av colombianske flykt­
ninger befinner seg nå på ­venezuelansk
territo­rium. Konfrontasjon med USAs nær­
meste allierte i regionen, Colombia, vil sette
­Chavez’ overordnede politiske prosjekt, den
bolivarianske revolusjon, under ytterligere
press. Å fremstå som tilrettelegger for å
skape dialog mellom ­partene i Colombia,
vil bli bedømt som stor statsmannskunst.
Hvis det er noe Chavez trenger, er det
­regional og internasjonal anerkjennelse.
Håpet om å få til en fangeutveksling
­mellom regjeringen i Colombia og FARC
falt sammen da angrepet inne i Ecuador
fant sted – det samme gjorde Chavez` håp
om en diplomatisk fjær i hatten.
Disputten ble til slutt avgjort av Organisa­
sjonen av Amerikanske Stater (OAS) som
også regulerer mellomstatlige tvister. Den
colombianske stat fikk en reprimande for
ikke å respektere Ecuadors internasjonale
grenser, mens den ecuadorianske regjerin­
gen og spesielt president Chavez ble bedt
om å gjøre det som er mulig for å få FARC
til å løslate sine mer enn 700 gisler.
Forholdet til USA I 2000 ble den overord­
nede strategien for USAs engasjement, Plan
Colombia, vedtatt i den amerikanske kon­
gressen. Siden den gang har USA forsynt
Colombia med avansert teknologi, militær
ekspertise og personell til en verdi av 35
milliarder kroner, noe som likestiller
Colombia med viktige amerikanske allierte
i Midtøsten og Sentral-Asia. Et spesielt
trekk ved den amerikanske støtten er bruk
av private kontraktører noe som innebærer
mindre politisk risiko siden USA ikke er
direkte ansvarlig for dem. De tre ameri­
kanske kontraktørene som nylig slapp ››
På Flukt TEMA Colombia 17
 Colombia>Internasjonalt
fri etter flere år i FARCs fangenskap vekket
betydelig mindre oppmerksomhet enn det
til­fange­tatte amerikanske militære ville gjort.
Til tross for samrøre mellom paramilitære
grupper og statlige institusjoner og ledende
politikere har ikke dette i nevneverdig grad
berørt den amerikanske støtten. Men fri­
handelsavtalen mellom USA og Colombia
har blitt utsatt etter motstand spesielt blant
demokratiske representanter i Kongressen.
Årsaken er at Colombia fremdeles er det
­landet i verden der flest fagforeningsfolk blir
drept. En tragisk påminning om sivilsam­
funnets marginalisering i Colombia.
Forholdet til den amerikanske regjerin­
gen har de siste årene blitt styrket gjennom
de nære båndene mellom presidentene
Foto: P. Smith/UNHCR
18 På Flukt TEMA Colombia
Bush og Uribe. Presidentkandidaten for det
republikanske partiet, John McCain, la også
en tur innom Colombia i forkant av inn­
spurten i den amerikanske valgkampen noe
som igjen understreker den økende betyd­
ningen Colombia har også i amerikansk
politikk. Man forventer at Obama og
demokratene vil vri støtten i Plan Colombia
fra «hard» til «mykere» bistand, dvs. at støt­
ten til sivilsamfunnet øker. Demokratene vil
forhåpentligvis også gjøre frihandelsavtalens
skjebne avhengig av at den colombianske
regjeringen tar nye initiativer for å fremme
menneskerettighetene. Mulighetene for å
kunne påvirke amerikansk politikk i for­
hold til Colombia synes derfor større enn
på svært lenge.
EU og Norge EU har i sin tilnærming til den
colombianske konflikten forsøkt å holde en
viss distanse til «anti-terror-retorikken»
som har dominert mye av debatten de siste
årene. Deres strategi er at man på kort sikt
må finne løsninger på den humanitære
­krisen, men samtidig ikke miste av syne de
underliggende årsakene til den langvarige
konflikten i Colombia. Ønsket om å bidra
til å finne en politisk løsning reflekteres i
at EU investerer mye av sin bistand i for­
soningsprosjekter. Men det er også åpenbart
at uenighet blant medlemsstatene innen EU
gjør det problematisk å koordinere en
felles Colombia-politikk. EU spiller derfor
en relativt beskjeden politisk rolle, men
deres betydelige humanitære budsjetter er
viktige bidrag til den colombianske sivil­
befolkningen.
Noen europeiske land var også med i
«Vennelandsgruppen» som ønsket å legge
til rette for at partene i konflikten skulle
finne fram til en forhandlet løsning på kon­
flikten. Den norske ambassaden i Bogota
ble etablert i 2001 fordi Norge ble invitert
til å være med i vennelandsgruppen for
ELN-prosessen og senere også i fredsproses­
sen med FARC. Den sistnevnte brøt
sammen i februar 2002. Vennelandsgrup­
pen skiftet karakter gjennom årene, og
eksisterer formelt sett ikke lenger. Norge
har imidlertid vært ett av tre ledsagerland,
sammen med Sveits og Spania, som har for­
søkt å legge til rette for dialog mellom den
colombianske regjeringen og ELN. Det har
vært liten fremgang å spore, men prosessen
er ikke formelt avsluttet.
Sett i forhold til at Colombia ikke er et
prioritert bistandsland er den norske støt­
ten på 70 millioner kroner i året betydelig
og den humanitære assistansen går i hoved­
sak til internt fordrevne og menneskerettig­
hetsarbeid.
FN FNs barnefond (UNICEF) var det første
FN-kontoret som etablerte seg i Colombia
på 1950-tallet. Men det var først 40 år senere
at verdensorganisasjonen kom inn med
større tyngde. Flyktninghjelpen etablerte
seg i Colombia i 1996, samme år som FNs
høykommissær for menneskerettigheter
og to år før FNs høykommissær for flykt­
ninger.
På 1990-tallet var det knyttet stor opti­
misme til situasjonen i Mellom-Amerika.
Fredsprosessene blomstret og de væpnede
konfliktene i Nicaragua, EL Salvador og
Guatemala ble løst én etter én. Men dette
fikk ingen ringvirkninger i Colombia der
volden ble trappet opp og antallet mennes­
ker på flukt økte dramatisk. Det var derfor
stort behov for den type assistanse FN og
frivillige organisasjoner, som Flyktning­
hjelpen, kunne tilby.
FN ble invitert av den colombianske
regjeringen og har hele tiden arbeidet hardt
for å spille en mest mulig konstruktiv rolle
i en svært komplisert konflikt. De colombi­
anske myndighetene har likevel ikke alltid
vært like lydhøre for rådene fra det interna­
sjonale samfunnet. Da direktøren for FNs
høykommissærs kontor for menneskerettig­
heter i Colombia, Michael Frühling, i
august 2005 uttalte at president Uribe
burde gjøre løslatelsen av geriljaens fanger
til en førsteprioritet, gjorde det lite inntrykk
på colombianske myndigheter. Det var
tydelig at FNs handlingsrom ikke var stort.
Det samme viste Uribes krav om tilbake­
kalling av James Lemoyne, spesialrådgiver
i Colombia for FNs generalsekretær, i 2005.
Lemoyne brukte mye av sin tid på å få par­
Et mobilt registreringsteam fra FNs høykom­
missær for flyktninger oppsøker bosettinger
for internt fordrevne og tilbyr hjelp til å søke
om identitetsbevis.
Colombia>Internasjonalt
tene i konflikten til å nærme seg hverandre
i en periode da colombianske myndigheter
satte alt inn på å knuse geriljaen militært.
FNs diplomatiske utsending møtte så store
hindringer at generalsekretæren avsluttet
hans mandat i april 2005.
FN har per i dag intet politisk mandat i
Colombia, men deres humanitære tilstede­
værelse er svært viktig. Colombia trenger
større internasjonal oppmerksomhet, og det
er viktig at FN og det internasjonale sam­
funn for øvrig både bidrar aktivt til å bedre
menneskerettighetssituasjonen i landet og
øker bistanden til og beskyttelsen av men­
nesker på flukt.
Flyktninghjelpen og FNs høykommissær
for flyktninger har jobbet sammen for at
internt fordrevne og colombianske flyktnin­
ger i nabolandene skal få tilgang til skole,
helse og husly. Arbeidet har vært tøft og
vanskelig, men fremfor alt viktig. Hvert år
har flere hundretusen nye internt fordrevne
strømmet til de største byene for å søke
sikker­het. Byene vokser ukontrollert, og
nye bydeler kommer til hvert år. I disse om­­
rådene er skole, helsetilbud og andre basis­
tjenester ofte fraværende og i beste fall
svært mangelfulle. I tillegg er ofte væpnede
grupper tilstedeværende i mange slumom­
råder og vold og overgrep er en del av hver­
dagen.
Et annet viktig arbeidsfelt har vært å
sørge for at de internt fordrevne får god­
kjent eierskap til sine nye hus og jordstyk­
ker rundt byene, uansett hvor små de er.
Uten hjelp til det vil hverken staten eller
private investorer sørge for strøm eller veier
til de fattigste nabolagene, og det vil heller
ikke være mulig å få statlig støtte til husleie.
Forebygging er også viktig. I flere områder
arbeider Flyktninghjelpen og FN med lokale
ledere og lærere for å utvikle sikkerhets­
planer i tilfelle et tettsted blir angrepet.
Dette dreier seg om alt fra hvor man bør
søke ly, til hvem man skal flykte sammen
med og hvordan jenter og kvinner kan
beskyttes mot overgrep.
FNs spesialrepresentanter for kvinner,
barn, urfolk og internt fordrevne besøker
Colombia med jevne mellomrom for å
undersøke om colombianske myndigheter
overholder sine forpliktelser i forhold til
egen befolkning. Flyktninghjelpen treffer
også disse ekspertene for å gi råd og rele­
vant informasjon.
På Flukt TEMA Colombia 19

Foto: Jesus Abad
Rettigheter
og realiteter
Colombias 40-årige konflikt kjennetegnes av grove brudd på internasjonal
lov og rett. Myndighetenes militære strategi har ført til økt fordrivelse.
Colombia har et omfattende juridisk
ramme­verk for beskyttelse av de fordrevne,
men det er langt fra lov og rett til iverk­
settelse og praksis.
Progressiv lov og policy men manglende
iverksettelse Colombia har sannsynligvis
verdens mest progressive lovgivning for
internt fordrevne. FNs retningslinjer for
internt fordrevne av 1998 er i stor grad
inkorporert i nasjonal lov. 25 Den colombi­
anske grunnlovsdomstolen spiller dessuten
en svært aktiv rolle i beskyttelsen av de for­
drevne. I 2004 konkluderte retten med at de
internt fordrevnes umenneskelige levekår
var grunnlovsstridig. 26 Myndighetene ble
bedt om å håndtere de strukturelle årsakene
til dette, herunder utilstrekkelige budsjetter,
manglende institusjonell kapasitet, byråkra­
tiske barrierer for tilbud og subsidier, den
lave prioritet departementene og andre ga
internt fordrevnes rettigheter og de internt
fordrevnes begrensede muligheter til effek­
tiv deltagelse og representasjon. Som følge
av dommen ble de internt fordrevnes
beskyttelse satt høyere på myndighetenes
agenda, bevilgninger ble økt og evaluerings­
mekanismer etablert.
I 2006 konkluderte retten likevel med
at myndighetenes oppfølging og tilbake­
melding på iverksettelsen av 2004-dommen
hadde vært utilstrekkelig. 27 Konkrete
resultat­indikatorer ble da utviklet av retten.
Representanten for internt fordrevnes men­
neskerettigheter, Walter Kälin, har påpekt at
et hovedproblem er manglende iverksettelse
20 På Flukt TEMA Colombia
Colombia>Grove overgrep
av nasjonal lov og policy på lokalt nivå. 28
I 2007-rapporten fra representanten nevnes
også utfordringer knyttet til spesifikke tiltak
og rettigheter, slik som svakheter ved regis­
treringssystemet og at de fordrevne ofte blir
mistenkeliggjort fordi de er fordrevne.
80 prosent av de fordrevne i Colombia er
kvinner og barn og en uforholdsmessig høy
andel er urfolk og afrocolombianere. Mino­
ritetsgruppene har dessuten dårligst tilgang
til skole, helse og arbeid. 29 Sikkerhetsråds­
resolusjon 1325 har som overordnet mål å
øke kvinners deltakelse og innflytelse i
arbeidet med å forebygge, håndtere og løse
konflikter og skal bidra til å ivareta kvinners
menneskerettigheter under flukt, i krig og
konflikt. Prinsipp 4 i FNs retningslinjer for
internt fordrevne gir dessuten grunnlag for
differensiert behandling av forskjellige
grupper fordrevne. Grunnlovsdomstolen
i Colombia har anerkjent at kvinner, barn
og urfolk er særlig utsatt for fordrivelse og
rettig­hetsbrudd og bestemt at generelle
retnings­linjer må skreddersys for disse
gruppenes behov. 30
Militært språk og strategi fordriver
i stedet for å forebygge Alle colombiane­
res rett til å ikke bli fordrevet er nedfelt i
nasjonal lov. 31 I tillegg til en del systematiske
svakheter og mangler som at ombudsman­
nen og de internt fordrevne selv ikke får
delta i visse prosesser og møter, skyldes den
mislykkede forebyggingen av fordrivelse
også myndighetenes militære tilnærming.
De ikke-statlige aktørenes vold vurderes
som årsak til fordrivelse, og myndighetenes
forebygging er i stor grad basert på militære
strategier. Myndighetene anser aldri sine
egne væpnede styrker som kilde til fordri­
velse. Dermed forårsaker man fordrivelse
heller enn å forebygge den. Den mest
drama­tisk forverringen av sikkerheten har
vært i afrocolombianernes og urfolks tra­di­
sjonelle områder.
Ingen av de væpnede partene i Colombia
respekterer sine plikter under internasjonal
humanitær rett, herunder distinksjonsprin­
sippet som innebærer at man ikke angriper
eller benytter sivile personer og installasjo­
ner til militære formål. Organisert ikke-
statlig vold betegnes som terrorisme av
myndighetene. Med slik retorikk forsøker
de å definere seg ut av rettsfeltet internasjo­
nal humanitær rett. Det er angivelig en
kamp mot terror heller enn en væpnet kon­
flikt med lover og regler som alle parter må
følge. Begrepet terrorisme er et mektig reto­
risk verktøy som formidler en sterk moralsk
fordømmelse og omdefinerer diskursen.
Sikkerhet og status quo blir viktigere enn
individuelle rettigheter og fremskritt. Myn­
digheter ønsker ikke å anse terrorister som
lovlig stridende og væpnet part med rettig­
heter og plikter. Internasjonal rett etablerer
imidlertid visse rettigheter og plikter for
alle uavhengig av deres status og handling.
Fred og rettferdighet for hvem? Frivillig,
informert, trygg og verdig retur blitt regnet
som den foretrukne varige løsning på for­
drivelse. Retten til retur er også etablert i
På Flukt TEMA Colombia 21
 Colombia>Grove overgrep Colombia>Grove overgrep

nasjonal lov. 32 Uløste spørsmål og tvister
knyttet til land og eiendom kan være årsak
til både fordrivelse og manglende varige
løsninger. Hindre for retur og varige
­løsninger i Colombia inkluderer en utbredt
mangel på skjøter for å dokumentere eier­
skap til jord og eiendom og ofrenes frykt
for represalier fra overgriperne eller deres
allierte. Fordrevnes land og eiendom tas
ofte av andre parter, herunder selskaper
som dyrker palmeolje til biodiesel, og
det har vært flere brudd på urfolks
Foto: Jesus Abad
­kollektive jord- og eiendomsrett. 33
Med Loven for rettferdighet og fred ble
det i 2005 etablert en demobiliseringspro­
sess i hovedsak myntet på de paramilitære
gruppene. 34 Vidtrekkende straffrihet er et
element i denne prosessen. Representanten
for internt fordrevnes menneskerettigheter
minnet i sin rapport om at det er en klar
forbindelse mellom reintegreringen av
demobiliserte, deres straffrihet og den lave
returen av internt fordrevne. De fordrevne
er naturlig nok motvillige til å returnere til
områder der de som har fordrevet dem har
etablert seg. Ofte har de demobiliserte til og
med fått tildelt land som ble ulovlig tatt fra
de fordrevne. Ifølge grunnlovsdomstolens
avgjørelse i 2006 vedrørende Loven for rett­
ferdighet og fred må man, for å nyte godt
av straffereduksjon eller straffrihet, først
fortelle hele sannheten, også om sin delta­
gelse i fordrivelse og om eiendommer som
ble tatt og hvem man har overgitt dem til. 35
Slik blir det noe lettere å etablere hvem som
er de rettmessige eierne og øker muligheten
for retur som løsning – forutsatt at avgjørel­
og praksis, herunder at etterforskningen og
straffeforfølgelsen er troverdig, upartisk og
uavhengig, rettergangen rettferdig, og at
straffen gjenspeiler forbrytelsens alvor.
Spørsmålet er om sakene vedrørende de
paramilitæres forbrytelser alltid overholder
slike standarder.
Fotnoter
1 http://www.nuevoarcoiris.org.co/sac/?q=node/174
2 http://www.caracol.com.co/nota.aspx?id=618398
3 ftp://190.144.33.2/UNODC/wdr2008web.pdf
De paramilitære som utleveres til USA som et redskap for å fremme ofrenes rett til
for narkokriminalitet kan også straffefor­ sannhet og erstatning. Dette avhenger imid­
følges etter amerikansk lov for en del alvor­ lertid i stor grad av iverksettelse og myndig­
lige brudd på internasjonal rett slik som hetenes støtte. Det er ennå langt igjen før de
tortur. 37 Selv om det stadig er svakheter ved fordrevne føler noen fred og rettferdighet.
Loven for rettferdighet og fred, kan den slik
den tolkes av grunnlovsdomstolen fungere
20 Resolucion defensorial 2 Juni, 2005
21 Tramoya 2003
22 http://www.proexport.com.co/vbecontent/library/documents/DocNewsNo5709
DocumentNo6982.PDF
23 Intervju, Bogota, Februar 2008

sen følges opp, noe det har vært få tegn på.
Ifølge internasjonal lov har ofre for for­
brytelser mot menneskeheten og andre
alvorlige brudd på internasjonal humanitær
rett og menneskerettighetene en rett til
sannhet, og forbrytelsene må etterforskes,
straffeforfølges og sanksjoneres. 36 Etter
Colombias ratifisering av Roma-statuttene
har Den internasjonale straffedomstolen i
Haag (ICC) jurisdiksjon over forbrytelser
mot menneskeheten begått i Colombia eller
av colombianere siden november 2002.
­Ifølge statuttene er nasjonal rettsprosess
den foretrukne løsningen. Men en slik
nasjonal prosess må overholde visse stan­
darder satt av statuttene, internasjonal rett
Tusenvis av mennesker demonstrerte i mars
2008 i Colombias hovedstad, Bogotá, for sann­
het, rettferdighet og oppreisning for ofrene for
de paramilitæres overgrep.
4 WOLA, April 2008.
5 Colombia er det landet i verden med flest ofre for antipersonellminer og det
eneste landet på den vestlige halvkule hvor nye miner blir utplassert, i følge
Handicap International.
6 Comisión de la Sociedad Civil para el Seguimiento
7 Accion Social, Oktober 2008
8 Proceso nacional de verificacion de los derechos de la poblacion desplazada,
January 2008.
9 FARC, nettside, Oktober 2008
10 Ministerio de Protección Social. Política Nacional de Salud Sexual y
­Reproductiva, 2003
11 Encuesta Nacional de Verificación (ENV), 2008
12 http://www.accionsocial.gov.co/Estadisticas/publicacion%20sept%2030%20
de%202008.htm
13 Afrodes, 2005, .
14 Begrepet var lenge kontroversielt blant urfolkenes egne rekker siden det skjuler
et rikt mangfold; begrepet dekker 84 etniske grupper, med egen kultur og
språk.
15 En av de autoritative afrocolombianske organisasjonene, AFRODES, hevder at
forklaringen på det store avviket mellom 1993 og 2005 folketellingene i første
rekke skyldes at den første folketellingen lot intervjuede personer selv avgjøre
etnisk tilhørighet, mens dette sentrale sporsmaalet i 2005 ble overlatt til
­intervjuerne å svare på.
16 ONIC, Oktober 2008.
17 Afrodes, 2006, s. 5
18 http://www.etniasdecolombia.org/grupos_resguardos.htm
19 Ibid s 8.
24 http://www.semana.com/noticias-problemas-sociales/encrucijada-indi-
genas/116875.aspx
25 Landet er i en særstilling internasjonalt med Lov nr. 387 av 1997 og dekret
nr. 250 av 2005.
26 T-025/04
27 Auto No. 218 av 2006.
28 Rapport fra representanten for menneskerettighetene til internt fordrevne,
Human Rights Council, A/HRC/4/38/Add.3, 24 January 2007.
29 Ibid.
30 Auto No. 092 av 2008 gjelder kvinner. Situasjonen og beskyttelsesbehovene til
urfolkskvinner og afro-colombianske kvinner ble fremhevet. I oktober 2008 var
det en rettshøring med barn.
31 Artikkel 2.7 i Lov nr. 387
32 Artikkel 2.5 i Lov nr. 387
33 Resisting Displacement by Combatants and Developers: Humanitarian Zones in
North-west Colombia, the Norwegian Refugee Council’s Internal Displacement
Monitoring Centre (IDMC), 2007.
34 La Ley de Justicia y Paz av 25. juli 2005
35 C-370/2006
36 Se blant annet Menneskerettighetskomiteens General Comment No.31 ved­
rørende Den internasjonale konvensjonen for sivile og politiske rettigheter (U.N.
Doc. CCPR/C/21/Rev.1/Add.13 (2004)), Roma-statuttene for Den internasjonale
straffedomstolen ( U.N. Doc. A/CONF.183/9, July 17, 1998), FNs Prinsipper
for å bekjempe straffrihet (E/CN.4/2005/102/Add.1), Den amerikanske men-
neskerettighetskonvensjonen og flere dommer av Den Inter-amerikanske men-
neskerettighetsdomstolen, bl.a Mapiripán-saken av 15.09.2005 (Ser.C) No.134
(2005) og Velasquez-Rodriguez-saken av 29.07.1988 (Ser. C), No.4 (1988).
37 18 USC section 2340A

Flyktninghjelpens anbefalinger:
Alle aktørene i den colombianske konflikten, praksis i nasjonale rettssaker vedrørende USA må: Det internasjonale samfunn,

Foto: Jesus Abad

inkludert geriljaen og de paramilitære, må:
■■ Respektere sine forpliktelser etter inter-
nasjonal humanitær rett, herunder dis-
tinksjonsprinsippet som innebærer at man
ikke angriper eller benytter sivile perso-
ner og installasjoner til militære formål
Myndighetene i Colombia må:
■■ Sørge for effektiv iverksettelse av nasjo-
nal IDP-lov og politikk på lokalt nivå.
■■ Aktivt støtte og gjennomføre Loven for
rettferdighet og fred slik den tolkes av
grunnlovsdomstolen.
■■ Overholde standarder satt av statuttene
for Den internasjonale straffedomstolen
(Roma-statuttene), internasjonal rett og
forbrytelser som omfattes av Roma-­
statuttene.
■■ Sikre at rettssakene vedrørende paramili-
tære og politikere forblir under de øver-
ste domstolenes jurisdiksjon og ikke dele-
geres til lokale domstoler.
■■ Særlig garantere at landrettigheter og
de spesielle rettighetene og behovene til
kvinner, barn, urfolk og afrocolombianere
anerkjennes og følges opp i henhold til
grunnlovsdomstolens avgjørelser.
■■ Sikre en rettighetstilnærming i forebyg-
ging av og tilpasning til klimaendringe-
ne, inkludert at biodieselselskaper ikke
bryter rettighetene til de som bor på og/
eller eier landområdene.
■■ Stille utleverte paramilitære til ansvar
og få informasjon ikke kun om narko­
forbrytelsene men også bruddene på
internasjonal rett i Colombia og dele
denne informasjonen med de colombian-
ske retts­institusjonene.
■■ Sette vilkår ved sin støtte til Colombia
om at internasjonal rett må overholdes
og at rettigheter blir.effektive for befolk-
ningen.
■■ Øke den humanitære delen av bistanden
til Colombia.
i sær FN og EU må:
■■ Støtte i ord og handling Colombias retts-
institusjoner slik at disse kan fortsette å
kreve beskyttelse for de fordrevne og
etterforske og straffeforfølge de para­
militære.
■■ Øke sin humanitære støtte og andre
beskyttelsestiltak for de internt fordrevne
og flyktningene.
■■ Påvirke de colombianske myndighetene
slik at en rettighetstilnærming sikres i
forebygging av og tilpasning til klima­
endringene, inkludert at biodieselselskaper
ikke bryter rettighetene til de som bor på
og/eller eier landområdene.

22 På Flukt TEMA Colombia På Flukt TEMA Colombia 23

www.flyktninghjelpen.no