Fourieranalysen

Innhold
Forord iii
1 BAKGRUNN 1
1.1 Innledning og motivasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1
1.2 Joseph Fourier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2
1.3 Preludium til Fourierteori . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8
1.4 Fouriers problem . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10
1.5 Fouriers løsning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13
1.6 Innsigelsene mot Fourier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17
1.7 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22
2 VARMELIKNINGEN 23
2.1 Utledning av varmelikningen . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23
2.2 Løsning av varmelikningen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26
2.3 Entydighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29
2.4 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32
3 PROBLEMENE 33
3.1 Funksjonsbegrepet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34
3.1.1 Eulers funksjonsbegrep . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35
3.1.2 Dirichlets funksjonsbegrep . . . . . . . . . . . . . . . . 40
3.2 Integralbegrepet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40
3.2.1 Cauchy-integralet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41
3.2.2 Riemann-integralet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43
3.2.3 Darboux-integralet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44
3.2.4 Lebesgue-integralet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46
3.3 Konvergens . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48
3.4 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51
4 FOURIERREKKER 53
4.1 Notasjon og motivasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53
4.2 Fourierrekker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55
4.3 Dirichlets teorem . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59
4.3.1 Dirichlet-kjernen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61
i
ii INNHOLD
4.3.2 Dirichlets angrepsmåte . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64

4.3.3 En ide fra Abel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69
4.3.4 Bonnets middelverdisetning . . . . . . . . . . . . . . . 71
4.3.5 Dirichlet samler trådene . . . . . . . . . . . . . . . . . 75
4.4 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79
5 FEJÉRS TEOREM 81
5.1 Fejér-kjernen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 81
5.2 Fejérs teorem . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 88
5.3 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 90
6 FOURIERINTEGRALER 91
6.1 Fouriers integralteorem . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103
6.2 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105
7 PARALLELL TIL UNDERVISNING 107

7.1 Funksjonsbegrepet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108
7.2 Integralbegrepet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 109
7.3 Konvergensbegrepet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113
7.4 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 115
7.5 Dataverktøy . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 115
A Varmelikningen og divergensteoremet 117
B Fubinis teorem 121

B.1 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123
C Gibbs’ fenomen 125

Forord
”Not long ago many thought that the mathematical world

was created out of analytic functions. It was the Fourier series
which disclosed a terra incognita1 in a second hemisphere.” (E.B.
van Vleck, 1914)2
Jeg må få bruke anledningen til først og fremst å takke min veileder,

førsteamanuensis Per Hag ved NTNU, for lang og tålmodig veiledning og
morsomme diskusjoner omkring såvel Fourieranalyse som fotball (og frus-
trasjoner assosiert med disse temaene). Takk også til venner og medstuden-
ter disse årene, og andre som har bidratt til å gjøre studietilværelsen bra.
Dere vet selv hvem dere er (ingen nevnt, ingen glemt). Damene på insti-
tuttkontoret fortjener også en STOR takk for å fikse det andre ikke klarer!
Tusen takk til dere som kom med konstruktive innspill, og til mamma og
pappa som er så snille mot meg.
Oppgaven tar for seg noen av hendelsene som lå til grunn for utviklingen
av Fourieranalysen, og videre hvilken innvirkning dette skulle få på den
matematiske analysen. Det hele startet med en løsning av et fysisk problem.
Joseph Fourier jobbet blant annet med varmelikningen og løste denne ved
hjelp av uendelige rekker av trigonometriske funksjoner. Det matematiske
grunnlaget hadde imidlertid en del huller som det tok mange år å fylle
igjen. Spesielt var konvergens, funksjonsbegrepet og integraler viktige og
omdiskuterte temaer, og disse tre begrepene er hjørnestener i diskusjonene
som følger. Mange vil nok si at ringvirkningene etter Fouriers arbeider var
vel så viktige som ideene Fourier selv lanserte.
Litt om inndeling av oppgaven. Kapittel 1 er en introduksjon og oversikt
over hva som skjedde rent historisk, der vi følger Fouriers opprinnelige bereg-
ninger og kommenterer hva vi i dag ville oppfattet som merkelig. Kapittel 2
tar for seg en løsning av varmelikningen. Dette er sannsynligvis kjent stoff,
og må i så fall gjerne hoppes over. Kapittel 3 tar for seg utviklingen av be-
grepene som måtte revideres. Videre får vi en sammenfatning av Dirichlets
1
Terra incognita = Ukjent grunn
2
Edward Burr Van Vleck (1863-1943), amerikansk matematiker, var redaktør for
Transactions of the American Mathematical Society fra 1905 til 1910, visepresident i 1909
og president fra 1913 til 1914.
iii
iv FORORD
og Fejers framgangsmåter for å komme fram til beviser om konvergens av

Fourierrekker i kapittel 4 og 5. Det sjette kapitlet tar for seg videre ideer
som ble ansporet av Fourier, og som førte fram til det verktøyet som er uun-
nværlig i anvendelser i dag. Til sist finner vi en kort diskusjon med temaer
fra skolen i kapittel 7.
Oppgaven er skrevet på Scientific WorkPlace 3.0, og det passer i den sam-
menheng bra å sitere forfatterne av Fourier and Wavelet Analysis ([B/N/B]).
Deres erfaringer førte til at de måtte kommentere at ”The experience has
been ... interesting.” Grafene i oppgaven er plottet med MAPLE (innbygd
i Scientific Workplace) der det er mulig. Sitater er stort sett gjengitt fritt
oversatt fra fransk til norsk, da de i kildene i de fleste tilfeller uansett var
blitt oversatt fra fransk til engelsk.
Fra forordet i John Herivels Introduction to the history of mathematics:
”I am sure that no subject loses more than mathematics by

an attempt to dissociate it from its history” (J.W.L. Glaisher3 )
Øistein Gjøvik
NTNU 2002
3
James Whitbread Lee Glaisher (1848-1928), engelsk matematiker som underviste
ved Cambridge hele sitt liv. Var spesielt interessert i matematikkens historie.
Kapittel 1
BAKGRUNN
”Inngående studium av naturen er den mest fruktbare kilden

for matematiske oppdagelser.” (Joseph Fourier [JF, s.7])
1.1 Innledning og motivasjon

Fourieranalysen er en stor del av matematikken. Som matematisk gren kan
vi si begynnelsen var omtrent for 250 år siden og utviklingen fortsetter enda
i dag (blant annet i grenen abstrakt harmonisk analyse). Fra den spede
begynnelsen med å beskrive svingebevegelsen til en fiolinstreng matematisk
bruker vi nå Fouriertransformasjoner til å lete etter liv i verdensrommet1 og
til å komprimere lyd og bilde for lettere å kunne sende disse via Internett.
IKT-hjelpemidler har gitt nytt liv til Fouriers teknikker, og i våre dager er
den en av de mest brukte deler av anvendt matematikk. I tillegg til å være
verdifull i seg selv har også Fourieranalysen ved flere anledninger opp gjen-
nom historien vært ansvarlig for debatter og omdefinering av matematiske
begreper. Her finner vi begreper som integral, funksjon, grense, konvergens
og differensiallikninger. I dag ser vi Fourieranalysen også i sammenheng med
mer avanserte matematiske områder som målteori, metriske rom, LP -rom
og Banach-rom. I matematiske anvendelser i fysikk er raske Fouriertrans-
formasjoner (også kalt FFT - Fast Fourier Transform) essensielt i mange
sammenhenger.
En kan si det er flere hensikter med denne oppgaven;
• Hovedtanken er å vise utviklingen av et matematisk begrep, og hvor-

1
Prosjektet SETI@home ved Berkeley [I1] fikk i 1998 priser for å være verdens mest
kreative tiltak. Man hadde ikke (og har ikke) nok datakraft ved forskningsinstitusjoner til
å analysere alle data som teleskop samler inn fra overvåkning av verdensrommet. Ideen
er å koble sammen mange private datamaskiner over hele verden via Internett, der hver
enkelt kan analysere en liten bit i ledige stunder. Fouriertransformasjoner er en viktig del
av denne analysen. Ideen med verdensomspennende datasamarbeid brukes for øvrig også
i søk etter Mersenne-primtall [I2].
1
2 KAPITTEL 1. BAKGRUNN
dan den vitenskaplige verden forholder seg under denne prosessen.

Fourieranalysen føyer seg fint inn som en teori som følger det vanlige
mønstret i utviklingen av en vitenskap. I boken Thinking mathemati-
cally [JM] finner vi en ”oppskrift” på hvordan matematiske problemer
kan/bør løses, eller hvordan de vanligvis blir løst. I et vanlig kurs kan
studenter få inntrykk av at matematikk har en strengt logisk utvikling
på grunn av man får stoffet presentert ved at instruktøren hopper fra
teorem til teorem med den største letthet. Et viktig aspekt [JM] legger
fram er at ”being stuck is a great state”. Dette høres kanskje rart ut,
men poenget er at det er da man virkelig har muligheten til å lære
noe. Det å stå helt fast i en situasjon gjør at man må tenke i andre
baner, og den følelsen man kan oppnå etter å lykkes etter å ha stått
fast vil være en enorm motivasjon for mange. Derfor håper vi også å
kunne få fram underveis hvorledes feilskjærene har framtvunget andre
framgangsmåter, og helt nye idéer.
I [GG] påstås det at man i Fouriers arbeider omtrent kan ”se” hvordan
han tenker time for time, og at denne forkjærligheten for ideene gjør
for mange Fouriers arbeider mer historisk interessante å lese enn hans
samtidige vitenskapsmenn.
• Videre er tanken å presentere et av de mest anvendelige og anerkjente

matematiske verktøyer vi bruker i dag. Nytteområdene er utallige - fra
utnytting av lagringskapasiteter i hjemmedatamaskiner til lydeffekter
på synthesizere. I vårt samfunn finner vi kjente begrep som overtoner
og harmonier, disse stammer fra Fouriers fundamentale ideer.
• Til sist håper vi at oppgaven kanskje gir nye innfallsvinkler til gamle
temaer i skolematematikken. Selv om elever i den videregående skole
ikke møter Fourierteori, bør iallfall temaer som f.eks. integralregning i
forhold til antiderivasjon og punktvis konvergens i forhold til uniform
konvergens være aktuelle tema for lærere i den videregående skolen.
Oppgaven tar altså for all del ikke mål av seg til å være noe læreverk i
Fourieanalyse, men heller en slags ”historisk oversikt”.
La oss først bli bedre kjent med mannen som har fått navnet sitt knyttet
til denne matematiske disiplinen. Følgende biografiske oppsummering er
hentet fra [I3], [GG, s.vii-xii, s.1-29], [TWK, s. 475-480], [MK, kap. 22] og
[TL1, s.211-218].
1.2 Joseph Fourier

Sitatet i innledningen av kapittelet er kanskje det mest kjente utsagn fra en
av historiens store vitenskapsmenn. Han het Joseph Baptiste Fourier og ble
født 21. mars 1768 i Auxerre i Frankrike, der hans far (som også bare navnet
1.2. JOSEPH FOURIER 3
Joseph) var en anerkjent skredder. Han hadde et stort antall søsken, kilder
er faktisk ikke helt enige om det nøyaktige antallet (Noen hevder Fourier
var tolvte barn [TL1, s. 216], mens andre påstår han var nittende barn og
ikke en gang det siste [GG]!). Begge foreldrene døde da Fourier var i 8-10
års-alderen, og tanten og onkelen i samme by tok seg av han.
Matematikk var Fouriers største interesse fra tenårene av. Han var svært
flink i faget som ung student, men likevel innstilt på å begi seg ut på en
militær karriere. Derfor søkte han seg både til ingeniørvåpnet og artilleriet
for å utdanne seg til offiser. Han ble avvist med at bare adelige kunne bli
offiserer. Det hjalp ikke hvor smart han enn måtte være.
Frankrike var i siste halvdel av 1700-tallet et føydalsamfunn under Lud-
vig XVI og det var store samfunnsforskjeller. Kun adelige og geistlige var i
maktposisjoner, og bare borgerskapet og bondestanden betalte skatt. Med
opplysningstida ble allmuen mer bevisst sin stilling og i 1789 ble Bastillen,
et symbol på tyranniet, stormet. Den franske revolusjon brøt ut og foran-
dret mange av Fouriers planer. Det administrative i Frankrike ble preget
av kaos og landet kom i krig mot flere andre land i Europa. Robespierres
parti kom til makten, og etter et par år var Frankrikes sentrale instanser
igjen besattog landet var reorganisert for krig. Dette førte til et behov for
skolerte menn både på nasjonalt og lokalt nivå.
Fourier var på dette tidspunkt lærer ved sin tidligere skole, og ble i 1793
medlem i den revolusjonære komité i Auxerre der han hadde forskjellige verv;
rekruttering av revolusjonære, innsamling av hester o.l. Han likte absolutt
ikke frykten og uroen som fulgte av revolusjonen, og prøvde faktisk å fratre
sin stilling, men det skulle vise seg å være umulig. Senere ble han til og
med president i komitéen. Fourier var etter dette så sterkt forbundet med
revolusjonen at han ikke hadde mulighet til å trekke seg.
Den franske revolusjon var en komplisert affære med mange parter med
hovedsaklig samme mål, men som likevel var voldelig innstilt overfor hveran-
dre. Fourier forsvarte medlemmer av en av fraksjonene mens han var i Or-
léans og dette skulle få store konsekvenser. Han fortsatte sitt arbeid både
i komitéen og som lærer, men han ble i juli 1794 arrestert på grunn av
dette engasjement i Orléans. Døden på giljotinen var faretruende nær. Men
da Robespierre, etter å ha styrt Frankrike gjennom 30000 henrettelser, i
stedet selv måtte ta den tunge veien opp trappene til giljotinen, medførte
det følgende politiske skifte at Fourier unngikk henrettelse. Han ble satt fri,
men arrestert på nytt. Heldigvis ble Fourier tatt opp som student ved et
nytt college i Paris, Ecole Normale, der lærere ble utdannet. Ecole Normale
skulle være en mønsterskole til forbilde for andre lærerskoler. Skolen åp-
net i 1795, og Fourier ble en av de flinkeste studentene der. Nå kunne han
komme seg bort fra sin tilværelse som terrorist-anklaget en stund. Blant
foreleserene fant vi Lagrange2 , som Fourier beskrev som ”den største av eu-
2
Joseph Louis Lagrange (1736-1813), fransk matematiker og fysiker (født i Italia),
ropeiske vitenskapsmenn”. Han ble også undervist av Laplace3 og Monge4 .

Fourier uttalte om Monge at han ”har en høy stemme og er aktiv, genial
og vellært”. Ecole Normale var dessverre ikke et vellykket prosjekt, og det
ble omsider nedlagt. Han ble ansatt som lærer ved Collège de France og
arbeidet mye med matematikk, også sammen med sine gamle forelesere.
Etterhvert fikk han en stilling ved Ecole Centrale des Travaux Publiques.
Snart fikk skolen det nye navnet Ecole Polytechnique. Men ringvirkninger
etter Fouriers arrestasjoner gjorde seg gjeldende. Han ble på nytt arrestert,
sluppet fri og arrestert igjen. Til slutt ble han, etter ytterligere politiske
svingninger, etter ønske fra sine studenter - og ikke minst etter ønske fra
Lagrange, Laplace og Monge, satt fri. I løpet av september 1795 var han
tilbake som lærer ved Ecole Polytechnique. I 1797 ble han foretrukket foran
Lagrange i valget av styrer for institutt for analyse og mekanikk. Han var
kjent som en glimrende foreleser, men hadde på dette tidspunkt ikke gitt
seg i kast med spesielt originale forskningsområder. Etter tre år fikk han
ordre om å delta under invasjonen av Egypt som vitenskapelig rådgiver og
som del av en gruppe vitenskapsmenn og intellektuelle som Frankrike ville
berike Egypt med. Målet var å frigjøre Egypt fra tyrkerne. Ekspedisjo-
nen ble i starten sett på som en stor suksess. Malta ble okkupert 10. juni
1798, Alexandria 1. juli og Nil-deltaet kort tid etter. Fra høyeste hold
ble ekspedisjonen sett på som en effektiv måte å holde en plagsom general
(Napoleon) unna, mens denne generalen selv så på det som en måte å bli
keiser av østen på. Imidlertid var nederlagene totalt sett like store på grunn
av Nelsons ødeleggelse av den franske invasjonsflåten 1. august. Etter å
ha hørt om store militære og samfunnsmessige problemer i Frankrike, forlot
Napoleon i 1799 sine tropper og reiste for å ”redde Frankrike”.
Både før og etter Napoleons fratredelse, hadde Fourier flere viktige poli-
tiske stillinger i Egypt. Han var veldig allsidig og arbeidet både med å
starte opp utdanningsinstitusjoner og utførte også en hel del arkeologiske
utgravninger. Fourier var omtrent like mye egyptolog som fysiker og matem-
atiker og hjalp til med å samle Beskrivelsen av Egypt. Fouriers bidrag var
en oversikt over Egypts historie. Dette anerkjente verket var ikke ferdig før
i 1810, da Napoleon foretok mange og gjerne feilaktige endringer. I andre
som i 1755 ble professor i geometri ved Royal Artillery School i Torino. Der grunnla han
Academy of sciences. Han skrev blant annet (1788) den berømte Mècanique analytique,
der infinitesimalregningen for første gang ble anvendt på stive legemers mekanikk uten
referanse til geometrien. Lagrange la et grunnlag for variasjonsregningen med verket
Isoperimetriske problemer og skrev også det berømte Théorie des fonctions analytiques
(1797). Ved siden av Euler kanskje den fremste matematiker på 1700-tallet.
3
Pierre Simon de Laplace (1749-1827), fransk astronom og matematiker. Professor
ved Paris École Militaire bare 20 år gammel. Laplace la grunnlaget for den moderne
sannsynlighetsregningen med Théorie analytique des probabilités i 1812. Han eksaminerte
forøvrig i 1785 en ung fransk student, 16 år gamle underløytnant Bonaparte.
4
Gaspard Monge (1746-1818), fransk matematiker som var framtredende innen
deskriptiv geometri og analytisk geometri. Napoleon utnevnte Monge til greve i 1808.
utgave er alle referanser til Napoleon fjernet. T.W. Körner skriver i [TWK]
om Fouriers beskrivelse av Egyptisk historie at ”en egyptolog jeg (Körner)
diskuterte denne avhandlingen med, mente at den var et vendepunkt i his-
torisk forskning, og mesterlig utført. Han var svært overrasket over at
Fourier også var matematiker”. I Kairo var Fourier med på å grunnlegge
Cairo Institute og han var en av tolv medlemmer i matematikkavdelingen.
Blant de andre fant vi Monge og Napoleon.
Joseph Baptiste Fourier (1768 - 1830) Bilde fra

http://www-groups.dcs.st-and.ac.uk/~history/PictDisplay/Fourier.html
Da den franske ekspedisjonen overga seg i 1801, fikk han tilbud fra
Napoleon om å være sekretær ved Departementet i Isère, sentrert rundt
Grenoble. Han takket motvillig ja da han ikke kunne si nei til Napoleons
ønsker. Frankrike var delt i 83 Departementer og hver sekretær styrte sitt
departement på vegne av sentrale myndigheter. Fourier valgte dette kallet
framfor å fortsette som professor ved Ecole Polytechnique. Her skulle han
gjøre sine mest kjente arbeider innen varmelære.
En kjent passasje fra Fouriers tidlige skrifter er følgende:
”I går var det min 21. fødselsdag, og ved den alderen hadde
Newton5 og Pascal6 allerede sikret seg flere grunner til udøde-
lighet.”
5
Isaac Newton (1643-1727), engelsk fysiker og matematiker. Først til å utvikle
differensial- og integralregningen. Hans hovedverk, Philosophiae naturalis principia math-
ematica, en vitenskapelig milepæl, omhandler bevegelseslovene, og den universelle gravi-
tasjonsloven. Vi lærer også i dag om mange temaer Newton var involvert i, blant annet
Newtons lover i fysikken, Newtons metode m.m.
6
Blaise Pascal (1623-1662), fransk matematiker og fysiker. Kjent blant annet for
Essai pour les coniques, som handler om kjeglesnittene (1640). Inneholder blant annet
Pascals teorem. Vi kjenner kanskje også til Pascals trekant som f.eks. kan brukes til å
bestemme koeffisientene i utregningen av (x + y)n .
Fjorten år senere var han fortsatt sekretær ved Isère, og hadde enda
ikke oppnådd den udødeligheten han ønsket seg som ung. Det eneste han
kunne slå i bordet med var en fotnote i lærebøker i algebra om nullpunkter
i algebraiske polynomer. Han ga faktisk et nytt bevis for Descartes’ regel7 .
Descartes8 selv hadde brukt polynomer av lav grad for å bevise regelen.
Newton tok også opp denne tråden, men heller ikke han ga noe bevis. Fourier
var (i følge [GG]) den første til å bevise regelen, og framgangsmåten finnes
også i [GG, s. 8]. Fourier ønsket seg imidlertid større resultater.
I 1804 tok han så opp spørsmålet om varmeledning. Man er usikker
på hans motivasjon for dette. Det er mulig han så på dette som det mest
aktuelle uløste problemet på denne tiden. Newtons mekanikk var nå velk-
jent, men spørsmål innen felt som varme, lys, elektrisitet og magnetisme var
knapt nok utforsket i det hele tatt. Det sies, om enn noe humoristisk, at
Fouriers valg av forskningsområde (altså varme) fulgte av et desperat behov
for varme, som han utviklet i Egypt. Han mente at ørkenvarmen var det
mest ideelle grunnlag for god helse. Derfor kledde han seg ekstremt varmt
og oppholdt seg i rom med forferdelig høy temperatur. Noen mener til og
med at denne sykelige varmetrangen, ironisk nok, framskyndet hans død.
Da Napoleon var nedkjempet og på vei til Elba hvor han skulle leve
i eksil, skulle han egentlig passere Grenoble, men Fourier sendte melding
om at det var for farlig for Napoleon å nærme seg. Etter at Fourier fikk
høre at Napoleon hadde rømt fra Elba og marsjerte mot Grenoble med
en stor hær, ble han veldig engstelig. Han prøvde å få folk til å sverge
troskap til kongen, men da Napoleon marsjerte inn i byen, hadde Fourier
rømt. Napoleon ble veldig misfornøyd med at Fourier ikke var til stede for
å ønske ham velkommen. Fourier var heldigvis i stand til å snakke seg ut av
situasjonen, og faktisk ble han gjort til sekretær ved Rhône. Etter at han fikk
beskjed (muligens fra Carnot) om å fjerne alle administrativt ansatte med
sympati for royalistene, forlot han denne stillingen. Napoleon og Carnot må
ha hatt et godt øye til han likevel, for han mottok 10. juni 1815 en pensjon
på 6000 franc, utbetaling fra 1. juli. Nå ble Napoleon beseiret nøyaktig 1.
juli og Fourier mottok aldri noen penger. Fourier reiste så tilbake til Paris,
hvor han ble valgt inn i vitenskapsakademiet i 1817. Snart ble han også
sekretær ved det matematiske institutt på akademiet. Her ga han på nytt
ut sine arbeider om varmelære.
I løpet av sine siste år ved akademiet ga han ut en del artikler, både
7
Denne regelen er kanskje ikke så velkjent lenger. Den går i korte trekk ut på å finne
antall positive røtter for et polynom. Regelen baserer seg på antallet variasjoner i fortegn,
og antallet positive røtter kan ikke være større en dette antallet variasjoner.
8
René Descartes (1596-1650), fransk matematiker og filosof som introduserte koordi-
natgeometri i La Géometrie fra 1637. Ordet kartesiske koordinater stammer fra Descartes.
Han innførte også konvensjonen med å bruke bokstaver fra starten av alfabetet til kjente
størrelser og bokstaver fra slutten til ukjente størrelser. Hans hovedverk, Discourse de la
méthode var et innlegg i den kjente striden mellom den katolske kirken og vitenskapen.
Descartes var ambisiøs og hadde som mål å bevise Guds eksistens.
innen ren matematikk og om anvendelser. Hans resultater innen varmeteori

var hele tiden omdiskuterte, og han brukte mye tid på å forsvare sine arbei-
der. Biot9 og Poisson10 var standhaftige og kritiske til det han hadde gjort.
Fourier skrev et svar til disse i artikkelen Historical Précis, men denne ble
aldri utgitt.
Fourier led av dårlig helse mot slutten av sitt liv. Hyppig klimaskifte
hadde gjort ham svært reumatisk. Han holdt likefullt fast på troen om at
det var helsemessig gunstig å pakke seg inn i mange lag av tepper. Inntyllet
i pledd døde han etter å ha snublet ned trappen i sitt eget hjem. Joseph
Fourier døde i Paris 16. mai 1830.
På tross av sin stormfulle politiske karriere utførte Fourier også en mengde
vitenskapelige eksperimenter og publiserte mange arbeider. Det kan være
litt vanskelig å holde Fouriers største arbeider fra hverandre. Det dreier seg i
hovedsak om fire manuskripter, samtlige inneholder forbedringer, utvidelser
og korreksjoner fra forrige utgave. En rask oppsummering følger;
• 1805 - Et ukast til manuskriptet som skulle komme senere. Vi skal

snart se på Fouriers varmelikning for en tynn plate, men dette første
utkastet inneholder imidlertid en varmelikning som ikke var riktig:
µ 2 ¶
∂z ∂ z ∂2z
=K + − hz.
∂t ∂x2 ∂y2
Det som var feil var leddet −hz og dette ble også fjernet senere. Fourier
hadde nemlig først sett på det endimensjonale tilfellet, der molekyler
avgir varme både til molekylene på hver side og også med omgivelsene
rundt på alle andre retninger. Fourier tok også dette med i betrak-
tningen da han stilte opp varmelikningen for platen, men glemte da
at den todimensjonale plata kun tillot varmestrømning til omgivelsene
gjennom kantene.
• 1807 - Sur la propagation de la chaleur. Små forskjeller fra 1805, men

blant annet varmelikningen er endret til den riktige
µ 2 ¶
∂z ∂ z ∂2z
=K + .
∂t ∂x2 ∂y 2
Dette dokumentet foreligger på originalspråket i [GG], med biografier,

kommentarer og merknader (på engelsk) av Grattan-Guinnes.
9
Jean-Baptiste Biot (1774-1862), fransk matematiker som jobbet mest innen an-
vendt matematikk. Gjorde framskritt innen astronomi, elastisitet, elektrisitet og mag-
netisme, varme og optikk. Også kjent for Biot-Savarts lov i elektromagnetismen. I Mem-
oire sur la figure de la terre (1827) beskriver han også fasongen på jorda.
10
Siméon Denis-Poisson (1781-1840), fransk matematiker og student under Laplace
og Lagrange. Mest kjent for sine arbeider innen sannsynlighetsregning. Vi kjenner for
eksempel til Poisson-fordelingen.
• 1811 - Den reviderte utgaven. Ble levert inn til Grand Prix-konkurransen,
hvor han fikk premien for den. Denne ble aldri publisert.
• 1822 - La theorie analytique de la chaleur. Boken han selv ga ut om

analytisk varmeteori. Dette dokumentet er oversatt til engelsk i [JF],
med sporadiske kommentarer av oversetteren Freeman.
1.3 Preludium til Fourierteori

Når man møter Fourierrekker for første gang er det gjerne i forbindelse
med løsning av differensiallikninger. Som den største selvfølgelighet drar
man fram Fourierrekker for å kunne løse problemer i varmeledning og bølge-
likninger. Kanskje mister man en del av poenget ved å se bort fra de lange
årene med forskning, prøving og feiling og diskusjoner som ligger bak.
Hvor kan man så si Fourierteorien begynner? Mye av teorien omhan-
dler periodiske fenomener, og slike kjenner vi til fra lenge før Fouriers tid.
Periodiske fenomener forekommer for eksempel innen astronomi. Himmel-
legemers bevegelser er periodisk (hvis ikke kunne vi fått problemer!). Neuge-
bauer11 viser til at allerede Babylonerne brukte en veldig primitiv form for
Fourierrekker til å studere og forutsi posisjonene til himmellegemer [D/McK,
s. 1]. Skal vi ta for oss mer moderne tid kan man si at Fourierteorien har
sin opprinnelse fra midten av det attende århundre, og den førte med seg
en feide mellom flere store matematikere. I 1734 skrev Euler12 om partielle
differensiallikninger og hos d’Alembert13 i 1743 finner vi samme tema. Rik-
tignok var det først i neste gjennomgang av løsningen av problemet med den
svingende strengen at man virkelig så nytten av slike hjelpemidler. Dette
problemet kom for fullt i 1747 da d’Alembert kom med sin diskusjon om
svingningene til en fiolinstreng. Problemet gikk ut på å forutsi utslaget
y (x, t) i punktet x ved tid t til en streng som blir satt i bevegelse med en
utgangsposisjon gitt ved y (x, 0) = f (x) .
Man hadde tidligere fokusert på at massen bestod av mange diskrete
”massebiter”. Fourier gjorde også selv en del slike betraktninger. Vi skal
imidlertid konsentrere oss om tilfellet at massen er kontinuerlig fordelt.
Bernoulli14 hadde i 1727 tatt for seg at massen besto av n små masseen-
11
Otto Neugebauer (1899-1990) østerrisk matematiker, ekspert på språk og matem-
atikkens historie.
12
Leonard Euler (1707-1783), sveitsisk matematiker og fysiker. Samarbeidet med
Bernoulli-familien i St. Petersburg og med Frederick den store i Berlin. Kjent for å
være i stand til å utføre enorme beregninger mentalt, og jobbet også med matematikk
etter å ha mistet synet. Euler var den første som fokuserte på at en funksjon var det
viktigste matematiske begrepet, og ikke grafen til en funksjon. Han er den mest produktive
matematiker gjennom tidene, med over 500 artikler og bøker.
13
Jean Le Rond d’Alembert (1717-1783), fransk matematiker. Stod blant annet bak
kvotientkriteriet for konvergens av en positiv rekke.
14
Daniel Bernoulli (1700-1782), født i Nederland. Hans viktigste arbeider var innen
1.3. PRELUDIUM TIL FOURIERTEORI 9
heter. Ved å la n → ∞ kom han fram til en partiell diff.likning som beskrev
bevegelsen til strengen.
D’Alembert løste dette problemet på en elegant måte [MK, s. 503ff].
Også Euler publiserte etter hvert et arbeid om den svingende strengen
(1748). Han framhevet også superposisjonsprinsippet (1749), der han kom-
binerte flere ledd for å finne bevegelsen til strengen. Han sa imidlertid ikke
noe om han regnet med endelige eller uendelige summer.
Bernoulli hengte seg også på denne diskusjonen. I et arbeide fra 1753
hevder han (etter å ha uttalt seg nedlatende om både Eulers og d’Alemberts
løsninger) at alle utgangsposisjoner for strengen kan uttrykkes
∞
X nπx
f (x) = an sin .
n=1
l
Her begynner diskusjonen for alvor. Hans begrunnelse var at det fins ”nok
muligheter for valg av an ” (man har jo uendelige muligheter!) til å tilpasse
uttrykket til alle funksjoner f . Videre fulgte det i hans beregninger at
bevegelsen til strengen da vil tilfredsstille likningen
∞
X nπx nπct
y (x, t) = an sin cos . (1.1)
n=1
l l
Ingen matematiske begrunnelser ble gitt, kun fysiske betraktninger. Samme

året svarte Euler på tiltale med å hevde at det var umulig at alle bevegelser
kunne beskrives ved likningen (1.1). Euler mente at Bernoullis løsning kun
stemte for visse f og at slike forelå allerede i Eulers arbeide fra 1749. Denne
uenigheten fortsatte i flere år uten at man ble enige om hvilke funksjoner
man kunne tillate som utgangsposisjon. Problemet skiftet altså fokus fra å
dreie seg om utgangsposisjonen til strengen til å omhandle hvilke funksjoner
som kan uttrykkes med en sinusrekke. Dette skulle også få konsekvenser for
selve funksjonsbegrepet.
Også Lagrange hadde synspunkter i diskusjonen. Han ville bevise Eulers
påstand om at en vilkårlig funksjon kunne brukes som utgangspunkt for
strengen og publiserte samme resultat i 1759. Videre, i 1760/1761, kom
Lagrange med en alternativ løsning av problemet.
Etterhvert kom Laplace på banen (1779) og tok parti med d’Alembert.
D’Alembert på sin side fortsatte med å kritisere Euler for å være for generell
ved å bruke funksjoner som ikke kunne regnes som funksjoner og Bernoulli
for å finne en løsning som ikke kunne representeres som en sum av si-
nuskurver, altså ikke generell nok.
En snodig detalj [MK, s. 514] er at alle de involverte i diskusjonen
var klare over at ikke-periodiske funksjoner kunne, i et gitt intervall, rep-
fluidmekanikk, trykk- og tetthetslære. Kjent for bl.a. Bernoullis prinsipp. Til tross for
navnet var det Bernoulli som oppdaget Coulombs lov.
resenteres med en trigonometrisk rekke. Det hadde både Clairaut15 , Euler,

Bernoulli og andre gjort tidligere. Også formler for koeffisientene i rekka var
blitt framvist tidligere. Lagrange kunne faktisk ha lest om disse formlene
allerede i 1759.
1.4 Fouriers problem
Andre problemer var av samme karakter som den svingende strengen. Også
varmeledning skulle vise seg å være av en slik natur at det naturlig dukket
opp rekkeutviklinger i løsningene. Disse løsningene var ganske like de som
man fant i forbindelse med den svingende strengen. I Fouriers arbeide av
1807 ble trigonometriske rekker benyttet på en måte som igjen skulle bli
omdiskutert. Ettertiden skulle bruke betegnelsen Fourierrekker om rekkene
som ble benyttet i denne avhandlingen. Dette navnet bruker vi også i dag.
Komiteen som skulle evaluere dette verket bestod av Laplace, Lagrange,
Lacroix16 og Monge. For å sette den matematiske tyngden til denne komi-
teen i perspektiv kan vi nevne at Poisson bare var sekretær her.
Fourier begynte avhandlingen sin med å avfeie teorien om den såkalte

”kalorien”, som var den mest innflytelsesrike teorien man til da hadde hatt
angående varme. Poisson og andre var tilhengere av denne teorien. Hov-
edinnholdet i avhandlingen er løsninger av varmelikningen for forskjellige
legemer. Det første eksemplet er løsningen som beskrev temperaturen u(x, y)
i en tynn, semi-uendelig plate (”tynn” vil her si at platen representeres i xy-
planet og ikke har noe utstrekning i z-retning.) ved posisjonen (x, y) etter
at temperaturen har stabilisert seg i tid og kun varierer med posisjonen på
platen. Denne løsningen var uavhengig av hypotesen om at varme var et
stoff (kalori). Fourier tok for seg varmeledning i mange forskjellige legemer,
men ved å se på tilfellet med den tynne platen kan vi allerede der observere
og beskrive problemene.
15
Alexis Claude Clairaut (1713-1765), fransk matematiker og fysiker som arbeidet
mest med himmellegemers mekanikk og differensiallikninger.
16
Sylvestre François Lacroix (1765-1843), fransk matematiker som ble professor ved
Ecole Polytechnique i 1799. Skrev en del læreverk i matematikk, og ble kjent for å gjøre
en stor innsats for å undervise matematikk i Frankrike.
1.4. FOURIERS PROBLEM 11
Fouriers plate med en (tilfeldig) utgangstemperatur tegnet inn.

På figuren over er platen tegnet som det semi-uendelige området i xy-planet
begrenset av y = 0, x = −1 og x = 1 (I boken av 1822 skifter han riktignok
π
til x-verdier ± ). Den andre kortsiden ble sett på som uendelig langt unna.
2
Fourier så i avhandlingen sin først på tilfellet der han antok det ikke var noe
varmetap gjennom noen av sidene på plata, mens varme ble påsatt gjennom
den ene kortsiden. Denne varmen var en oppgitt funksjon, som indikert på
figuren. Temperaturen på langsidene var i utgangspunktet satt konstant lik
0. Altså at
u (−1, y) = u (1, y) = 0, (1.2)
for y > 0. Temperaturfordelingen langs kortsiden nærmest oss er en kjent
funksjon av x:
u(x, 0) = f (x). (1.3)
Fourier så i begynnelsen bare på tilfeller der temperaturfordelingen var gitt
ved like funksjoner f (x), og det første eksemplet han så på var temperaturen
konstant lik 1, altså f (x) = 1. Vi minner om at en like funksjon er en
funksjon f (x) som oppfyller f (−x) = f (x) der den er definert, mens en
odde funksjon oppfyller −f (x) = f (−x). Han bemerker i sin bok at den
fysiske representasjon av tilstanden ville være å holde platen mellom to lag
is (temperatur 0) og sette den i berøring med kokende vann (temperatur 1)
på kortenden. Samtidig må over- og undersiden være isolerte.
Problemet var å finne en funksjon u = u (x, y) som tilfredsstiller liknin-
gen
∂u
= α2 ∇2 u, (1.4)
∂t
der u = u (x, y) er temperaturen i punktet (x, y). Utledning av denne liknin-
gen, kjent som varmelikningen, ved hjelp av fysiske betraktninger følger
senere. I ovenstående likning er
∂2u ∂2u ∂2u

∇2 u = + 2 + 2.
∂x2 ∂y ∂z
Selv skriver Fourier [JF, s. 133p]:
”For å anvende den generelle likningen

µ 2 ¶
dv K d v d2 v d2 v
= + + ,
dt CD dx2 dy 2 dz 2
må vi ta i betraktning at vi, i dette tilfellet, abstraherer koordi-

d2 v
naten z, slik at vi må se bort fra leddet 2 . Når det gjelder det
dz
dv
første leddet, , så forsvinner dette, siden vi ønsker å bestemme
dt
den stasjonære temperaturen. Likningen som representerer det
opprinnelige problemet, og bestemmer egenskapene til det øns-
kete legeme, er følgende:
d2 v d2 v
+ = 0.”
dx2 dy2
Vi ser han bruker litt annen notasjon enn oss (rettere sagt; i originalen
fra 1807 brukes det kjente symbolet for partielle derieverte, ∂, mens over-
settelsen fra 1955 har gått tilbake til d.). Her sier han altså at det ikke vil
være noe temperaturendring i z-retning, siden vi har en tynn plate, og (1.4)
reduseres da til µ 2 ¶
∂u 2 ∂ u ∂2u
=α + 2 .
∂t ∂x2 ∂y
Fourier sier også at han ser på tilfellet der temperaturen i tillegg har sta-
bilisert seg. Den vil da ikke endres ettersom tiden går og på venstresiden
∂u
får vi da 0. Med = 0 får vi likningen kjent som Laplaces likning:
∂t
∂2u ∂2u
+ = 0. (1.5)
∂x2 ∂y 2
Løsningen u (x, y) av denne kalles en harmonisk funksjon. Flere kjente til

denne likningen. Laplace og andre hadde støtt på den i forskjellige sammen-
henger. Vi må her huske på at selve utledningen av varmellikningen var like
ukjent som løsningen av den, så begge deler ble utsatt for nøye vurderinger.
Det som ble mest debattert var altså ikke utledningen av varmelikningen,
men de trigonometriske rekkene som på en naturlig måte dukker opp i løs-
ningen.
1.5. FOURIERS LØSNING 13
1.5 Fouriers løsning

I følge [DMB, s.2] var det Fourier som introduserte metoden med separasjon
av variablene. Dette er i dag velkjent stoff og standard teknikk for løsning
av diff.likninger. Det hevdes imidlertid i [GG, s. 132] at separasjon av vari-
ablene var velkjent og vanlig i bruk ved vanlige diff.likninger, men sjeldnere
i partielle diff.likninger. Samtidig påstår [TB, s.204] at denne metoden går
under navnet Bernoullis metode. Vi skal løse varmelikningen i neste kapittel,
men la oss nå følge Fouriers egen argumentasjon.
Fourier antok løsningen av (1.5) hadde formen
u(x, y) = X(x)Y (y),
og Laplaces likning reduseres til
X 00 (x)Y (y) + X(x)Y 00 (y) = 0.
Dette kaller vi altså å separere variablene. Antar man videre at disse an-
drederiverte er forskjellige fra 0, får vi
Y (y) X(x)
00
= − 00 .
Y (y) X (x)
Venstre siden er uavhengig av x og høyresiden er uavhengig av y. Da må
begge sidene være uavhengige av både x og y, og dermed være like samme
X 00 (x) Y 00 (y)
konstant. Fourier satte = −n og = n. Han løste så disse dif-
X (x) Y (y)
ferensiallikningene (selve løsningen er ikke tatt med i [JF]) og fikk svarene
X (x) = cos nx og Y (y) = e−ny [JF, s. 135]. Fourier var ofte rask i vendin-
gen og tok bort konstanter både her og der for å illustrere sine poeng. Videre
konkluderte han med at n ikke kunne være negativ, siden temperaturen u
(som nå inneholder faktoren Y (y) = e−ny ) ikke kan bli uendelig stor når y
er uendelig langt unna varmekilden, altså en fysisk betraktning. Løsningen
X(x)Y (y) som han satte opp ble dermed
un (x, y) = ae−ny cos nx,
der a og n er ukjente konstanter. Konstanten n som inngår, kan altså

i utgangspunktet være et hvilket som helst positivt tall, men må velges
π
som et odde multiplum av for at temperaturen skal være 0 langs langsi-
2
dene. Fourier satte så opp den generelle løsningen, som er en sum av slike
funksjoner,
u(x, y) = a1 e−n1 y cos n1 x + a2 e−n2 y cos n2 x + · · · . (1.6)
(Fourier brukte indeksering a, b, c . . . i stedet for a1 , a2 , . . .) Han refererte

ikke til konvergens og nevnte ikke ordene uendelig sum, men skrev bare [JF,
s. 135]:
”En mer generell verdi for u får vi lett ved å addere mange
ledd liknende det første (...).”
For å tilfredsstille (1.2) måtte han forlange at hver ni er ett odde multi-
π
plum av , slik at
2
π 3π
n1 = , n2 = ,...
2 2
Fra initialbetingelsen u(x, 0) = f (x) må
f (x) = a1 e−n1 0 cos n1 x + a2 e−n2 0 cos n2 x + . . .

πx 3πx
= a1 cos + a2 cos + ···
2 2
X∞ µ ¶
(2n − 1) πx
= an cos . (1.7)
n=1
2
Fourier hadde altså gått ut fra en utgangstemperatur (f (x) = 1) som var

en like funksjon og kommet fram til at denne funksjonen kan uttrykkes ved
en sum av cosinusledd, sannsynligvis mente han uendelig sum. Det er et
eksempel på en type rekke som vi nå kaller Fourierrekke. En fullstending
løsning av varmelikningen ville innebære å finne koeffisientene an i rekka.
Hvordan skulle man nå beregne disse slik at likheten (1.7) holder? Måten
Fourier gjorde dette på er forskjellig fra det vi gjør i dag. Han hadde altså
nå vist at for problemet med denne tynne platen måtte han ha
∞
X µ ¶
(2n − 1) πx
1 = an cos (1.8)
2
n=1
πx 3πx
= a1 cos + a2 cos + ··· .
2 2
Så deriverte han (1.8) uendelig mange ganger og satte x = 0 hver gang for å
få en uendelig følge av likninger for de ukjente konstantene an . Han brukte
de sju første likningene til å finne de sju første koeffisientene, og beregnet så
de følgende generelt ved induksjon.
Fourier gjorde i første omgang selv ikke så mye for å rettferdiggjøre sine
påstander om utviklinger i Fourierrekker. En av grunnene til det kunne jo
være at han var mest interessert i de fysiske tolkningene og ikke så nød-
vendigheten av presise argumenter. Han var ganske skruppelløs når det
gjaldt matematisk nøyaktighet og slo seg til ro med beregningene for å finne
disse koeffisientene. Fourier gikk ut fra at utvidelsene alltid var gyldige
uansett hvilken f vi så på.
Hvordan gjør vi dette i dag? Vi skal se hvordan vi nå ville beregnet an
til å bli Z 1
(2n − 1)πt
an = f (t) cos dt. (1.9)
−1 2
1.5. FOURIERS LØSNING 15
Som nevnt antok Fourier at alle like funksjoner kunne uttrykkes ved en
cosinusrekke som i (1.7). Vi antar nå at integrasjon ledd for ledd er tillatt i
denne rekka. Dette er tilfelle for eksempel ved uniform konvergens, noe vi
kommer inn på senere. Vi tar utgangspunkt i (1.7), multipliserer på begge
(2n − 1) πx
sider med cos og integrerer fra −1 til +1. Da får vi
2
Z 1 µ ¶
(2n − 1) πx
f (x) cos dx
−1 2
Z 1 "X ∞ µ ¶# µ ¶
(2m − 1) πx (2n − 1) πx
= am cos cos dx
−1 m=1 2 2
X∞ Z 1 µ ¶ µ ¶
(2m − 1) πx (2n − 1) πx
= am cos cos dx.
−1 2 2
m=1
Man kan vise at
Z 1 µ ¶ µ ¶ ½
(2m − 1) πx (2n − 1) πx 0 hvis m 6= n
cos cos dx = ,
−1 2 2 1 hvis m = n
og vi viser liknende formler i kapittel 4. Det følger da at
Z 1 µ ¶
(2n − 1) πx
f (x) cos dx
−1 2
= a1 · 0 + a2 · 0 + a3 · 0 + · · · + an−1 · 0 + an · 1 + an+1 · 0 + · · ·
= an ,
som i formelen (1.9). Fourier brukte forøvrig denne metoden (vi kan kanskje
kalle den ”integralmetoden for å finne Fourierkoeffisienter”) senere. Dette
var nøyaktig samme formel som Euler i 1777 hadde forutsagt, om en slik
rekkeutvikling i det hele tatt var mulig [B/B/T, s.654].17 Man kan kanskje
si at det var noe ufortjent at Fouriers navn skulle være det som ble knyttet
til disse utregningene, når han ikke var først ute med dem? Imidlertid påstås
det i [GG] at Eulers resultater ikke ble publiserte før i 1798, men at Fourier
uansett ikke selv kjente til disse. Uansett kan vi enkelte steder finne (1.9)
omtalt som Euler-Fouriers formler.
I vårt spesifikke eksempel er f (x) = 1, og an blir da
Z 1 µ ¶
(2n − 1) πx
an = 1 · cos dx
−1 2
∙ µ ¶¸
2 (2n − 1) πx 1
= sin
(2n − 1)π 2 −1
4
= (−1)n−1 .
(2n − 1) π
17
Historiske kilder er ikke alltid like lette å finne ut av. I [TL1, s.215] står å lese at
”Fourier greide også det Bernoulli og Euler ikke hadde greid, nemlig å finne disse tallene
a1 , a2 , . . . ”, altså i skarp motsetning til [B/B/T].
Det vil si at Fouriers framgangsmåte gir
∙ ¸
4 πx 1 3πx 1 5πx 1 7πx
1= cos − cos + cos − cos + ··· (1.10)
π 2 3 2 5 2 7 2
for x-verdier mellom −1 og 1 [JF, s.153]. En interessant konsekvens av (1.10)

er at vi ved å sette x = 0 får
µ ¶
π 1 1 1
= 1 − + − + ··· ,
4 3 5 7
som er kjent som Gregorys18 /Leibniz’ formel19 . Vi skal snart se at likheten i

(1.10) skulle by på hodebry. Løsningen som fremkommer for varmeledning-
sproblemet var dermed:
∙ ³ πx ´ 1 3πy µ ¶ µ ¶ ¸
4 − πy − 3πx 1 − 5πy 5πx
u(x, y) = e 2 cos − e 2 cos + e 2 cos + ··· .
π 2 3 2 5 2
Det er informativt å se hvordan temperaturen fordeler seg over Fouriers

tynne plate etter at man har nådd likevekt. La oss tegne opp de 40 første
leddene i denne løsningen med MAPLE for å få et godt bilde av hvor høy
temperaturen er på forskjellige steder på platen etter at den har stabilisert
seg.
18
James Gregory (1638-1675), skotsk matematiker. En av de første til å skille mellom
konvergente og divergente rekker. Også kjent for sin beskrivelse av reflekterende teleskop
(1661).
19
Gottfried Wilhelm von Leibniz (1646-1716), tysk matematiker, fysiker og filosof.
Mest kjent for differensialregningen først publisert i Nova methodus pro maximis et min-
imis. Utviklet også etterhvert integralregningen (symbolene vi bruker i dag stammer fra
Leibniz).
1.6. INNSIGELSENE MOT FOURIER 17
1
0.8
0.6
0.4
0.2
0 -1
0
1 -0.5
2 0x
y 3
4 0.5
5 1
Temperaturen u(x, y) etter stabillisering
1.6 Innsigelsene mot Fourier

Lagrange var i mot godkjenning av Fouriers avhandling. Poisson skrev en
oppsummering av komiteens vurdering der det stod at den ikke var godkjent,
da den ikke inneholdt noe nytt eller interessant. Bak dette utsagnet lå
Lagranges oppfatning om at man ikke kunne anvende alle trigonometriske
rekker da de ikke nødvendigvis konvergerte. Noen klar presisering av hva
konvergens var, hadde man på den annen side ikke. (Cauchy20 kom med
den første presise definisjon rundt 1810.) Biot21 kom også med innsigelser til
Fouriers arbeide, spesielt utledningen av varmelikningen. Fourier hadde ikke
referert til Biots artikkel fra 1804 om samme tema, men Biots artikkel var
heller ikke korrekt. Biot og Fourier nøt hverandres feilskjær i langdrag, og
var fiender livet ut. I tillegg hadde også Laplace og senere Poisson innsigelser
mot måten Fourier rettferdiggjorde utledningen av varmelikningen på.
20
Augustin-Louis Cauchy (1789-1857), fransk matematiker, og kanskje en av tidenes
aller største. Cauchy var veldig produktiv og publiserte mange bidrag til alle deler av
datidens matematikk og fysikk. Hans bok fra 1821, Cours d’analyse er verdens første
presist skrevne arbeide i analyse. Cauchy ble på grunn av sine konservative holdninger
flere ganger nektet vitenskapelige stillinger han var mer enn kvalifisert for.
21
Jean-Baptiste Biot (1774-1862), fransk matematiker. Vi kjenner blant annet til
Biot-Savarts lov om magnetiske felt, fundamental i elektromagnetisk teori.
Fourier sendte senere et notat til Lagrange vedrørende konvergens av

trigonometriske rekker. En artikkel om samme tema ble sendt til Institut
de France. Han kom i 1809 med en ny artikkel som omfattet hans tidligere
fra 1807, men der han hadde påført fotnoter til å klargjøre det som eksami-
natorene hadde stilt spørsmålstegn ved. Lagrange ville imidlertid heller ikke
nå utgi eller godkjenne disse tilleggene.
Varmeledningsproblemet opptok også mange andre vitenskapsmenn på
denne tiden. I 1811 annonserte det franske akademi en konkurranse om å
legge fram den beste forklaringen på problemet. Fourier prøvde igjen. Han
gjorde eksperimenter som han sammenliknet med de matematiske forut-
sigelsene, og leverte Mémoire sur la propagation de la chaleur til stort sett
samme komité (Lagrange, Laplace, Malus22 , Haüy og Lacroix) mot slutten
av 1811 som et bidrag til Grand Prix de mathématiques 1812. Den største
forskjellen fra originalmanuskriptet var noen resultater om Fouriertransfor-
masjoner med tilhørende anvendelser. Fourier vant faktisk prisen i denne
konkurransen, på tross av ustoppelige innvendinger fra Lagrange. Dom-
merne ville likevel ikke ha artikkelen publisert i Mémoires de l’Academic
des Sciences. Til og med etter Lagranges død i 1813, ble Fouriers papirer
liggende upubliserte. Han forberedte da en bok om analytisk varmeteori for
å få gjennomslag for sine teorier. Som nevnt ble Fourier senere sekretær for
l’Academic og han ga i 1822 ut sitt eget materiale, [JF], bortimot uforandret.
Problemene lå egentlig dypere enn man hadde trodd. Det som opptok
matematikerne mest var at Fourier i dokumentet satte opp den trigonometriske
rekka
µ ¶
4 πx 1 3πx 1 5πx 1 7πx
f (x) = 1 = cos − cos + cos − cos + ··· .
π 2 3 2 5 2 7 2
for f (x) = 1 på [−1, 1]. Han brukte her formelen i (1.9) for å bestemme (1.7)
for f (x) = 1. Her er vi ved kjernen til problemet. Bernoulli satte opp slike
summer i 1753 som løsning på problemet med den svingende strengen. Euler,
som var ansett som datidens beste matematiker, hadde kategorisk avfeid
løsningene og var også nå skeptisk til Fouriers beregninger. Spørsmålet som
fikk så store konsekvenser var hvorvidt denne rekken kunne konvergere for
alle x. Fourier innså også selv at (1.10) bare holder for −1 < x < 1 (å tro
noe annet ville vært ganske naivt; han hadde jo bare konsentrert seg om
dette intervallet). I sin bok skriver han at vi ikke kan bry oss om hvilke
verdier vi får utenfor intervallet. Ved å plotte grafen i MAPLE kan vi også
se problemet matematikerne møtte. Grafen til en typisk partialsum for f (3
ledd) er framstilt under.
22
Etienne Louis Malus (1775-1812), fransk matematiker og fysiker, arbeidet aller
mest med teorier innen lys. Var sammen med Fourier medlem av den matematiske sek-
sjonen av instituttet i Kairo.
0.5
-4 -2 0 2 4
x
-0.5
-1
4
¡ ¢
Partialsu mmen π cos πx 1 3πx 1 5πx 1 7πx
2 − 3 cos 2 + 5 cos 2 − 7 cos 2
En slik graf hadde man ikke innvendinger mot på Fouriers tid, dette var jo
bare en enkel addisjon av cosinus-ledd. I dag vet vi at denne rekken, med
vår tids terminologi, konvergerer punktvis mot en funksjon som alternerer
mellom +1 og −1.
4
¡ ¢
f (x) = π cos πx 1 3πx 1 5πx
2 − 3 cos 2 + 5 cos 2 − · · ·
Dette ble ikke oppfattet som en funksjon i 1807. Funksjoner var poly-
nomer, rotfunksjoner, potenser og logaritmer, trigonometriske funksjoner
med inverser og forskjellige formler man kunne bygge opp av slike med
vanlige regneoperasjoner. Hvordan kunne man danne en sum av kontin-
uerlige funksjoner og få ut noe som var diskontinuerlig? Dette var vanskelig
å fordøye. Noe måtte være feil, når man med naturlige, fysiske betraktninger
og kombinasjoner av kontinuerlige funksjoner endte opp med en slik trappe-
funksjon. Fourier bemerker selv at det som måtte være feil var antagelsen
om at enhver like funksjon hadde en cosinusrepresentasjon som den vi har
funnet. Han beregnet koeffisientene på forskjellige måter, men alle munnet
ut med den samme konklusjonen; man måtte anta at rekkeutviklingen var
gyldig for å vise den.
Det er også en annen svakhet i argumentasjonen, nemlig at man kan
bytte om summasjon og integrasjon:

Z 1 ∞
X ∞ Z
X 1
fm (x) dx → fm (x) dx.
−1 m=1 m=1 −1
Det tok flere år før noen innså dette byttet kan lede til feil. Overgangen
er jo gyldig så lenge summasjonen er endelig. Nå vet vi også at dette er et
P
∞
gyldig bytte av operasjoner hvis vi har uniform konvergens av fm (x).
m=1
Uniform konvergens var ikke introdusert enda på dette tidspunkt.
Lagrange mente han fant feilen angående konvergens i Fouriers arbeide.
Poenget hans var at summen av rekka måtte ha en unik grense. Han påstod
at rekka
πx 1 3πx 1 5πx 1 7πx
cos − cos + cos − cos + ··· ,
2 3 2 5 2 7 2
ikke hadde noen veldefinert grense for alle x. Begrunnelsen var at rekken
med absoluttverdier av koeffisientene
1 1 1 1
1+ + + + + ··· ,
3 5 7 9
vokser uten grense. Denne innsigelsen var nok heller ikke riktig (man kan
vel spørre hva Lagranges begrunnelse egentlig var tuftet på? Det er mulig
han hadde noen innvendinger som gikk i retning av absolutt konvergens i
forhold til vanlig konvergens?). Fourier viste noen år senere at rekken han
satte opp for f (x) = 1 faktisk konvergerte for alle x. Hvor var da egentlig
det logiske hullet som gjorde at man fikk diskontinuerlige funksjoner ved å
summere kontinuerlige?
Det tok tid før konvergens av trigonometriske rekker ble skikkelig ut-
forsket. Den første som tok opp problemet med konvergens av Fourier-
rekker var Poisson i 1820, men heller ikke han klarte å finne ut av konver-
gensspørsmålet. Fourier prøvde også selv å bevise konvergens i boken sin
fra 1822, men så også de fundamentale vanskelighetene. På sett og vis så
Fourier hvordan man skulle bevise konvergensen, men klarte bare å antyde
hvordan dette skulle gjøres.
Cauchy tok opp problemet i 1826 og publiserte det han mente var en
løsning. Fortsatt var det feil. Ikke en gang Cauchy klarte å gjennomføre
et korrekt bevis for når en Fourierrekke konvergerte. Nå hadde han jo også
selv presisert konvergensbegrepet og gitt en skikkelig definisjon på dette!
I januar 1829 ble artikkelen Sur la convergence des séries trigonometriques
qui servent à représenter une fonction arbitraire entre des limites données
(Om konvergens av trigonometriske rekker som representerer en vilkårlig
funksjon definert på et gitt intervall) utgitt. Forfatter var den da 23 år
gamle Dirichlet23 , nylig ansatt som professor i Berlin. På grunn av denne

artikkelen blir Dirichlet ofte sett på som grunnleggeren av Fourieranalysen.
Artikkelen begynner med å vise hvorfor Cauchy tok feil, og vi kan ta for
oss hans eksempel som en avsluttende kuriositet på dette kapitlet. Cauchy
P∞ P∞
antok at hvis wn konverger, og vn → wn så vil også vn være konver-
n=1 n=1
gent. Det at vn → wn må være en skrivemåte for at vn − wn → 0. Cauchys
argument hvilte tungt på denne antagelsen, og hele argumentet kollapset
hvis dette skulle være uriktig. Dirichlet satte
(−1)n
wn = √
n
og
(−1)n 1
vn = √ + .
n n
Disse to rekkene, konkluderte Dirichlet, var et moteksempel. Vi har nemlig
følgende test:
P
∞
Lemma 1 (Leibniz’ test for alternerende rekker) Hvis an er en al-
n=0
ternerende rekke, der |an | er monotont avtagende mot null, så er rekken
konvergent.
1 P∞
Vi ser at vn → wn , siden vn − wn = → 0. Testen gir at wn
n n=1
1 √
konvergerer, siden |wn | = √ → 0 monotont når n → ∞ ( n er monotont
n
voksende). Vi har også følgende resultat:
P
∞ P
∞
Lemma 2 (TL1, s.567) Dersom èn av rekkene bn og an konverg-
n=0 n=0
P
∞ P∞
erer og den andre divergerer, så divergerer også (bn + cn ) og (bn − cn ) .
n=0 n=0
P
∞ P∞ 1
Vi så at wn er konvergent, og vi vet fra før at (den harmoniske
n=1 n=1 n
rekken) er divergent. Siden
∞ µ
X ¶
1
wn +
n
n=1
P
∞
består av en konvergent og en divergent rekke, gir lemma 2 at vn må
n=1
være divergent (dette er ikke i strid med Leibniz’ test da vi ser at vn ikke
23
Peter Gustav Lejeune-Dirichlet (1805-1859), den første som kom fram til resul-
tater vedrørende konvergensen til Fourierrekker. Etter at Gauss døde i 1855 ble Dirichlet
professor ved Göttingen.
er avtagende). Dirichlet satte så opp det første korrekte bevis for når en
funksjon f kan representeres ved hjelp av en Fourierrekke som er punktvis
konvergent, og der grensefunksjonen er nettopp f . Kriteriet viste seg å være
at f må være stykkevis glatt. Vi minner om at en funksjon f er stykkevis
glatt dersom definisjonsmengden kan deles opp i endelige mange intervaller
der f 0 er kontinuerlig. Vi skal se på dette beviset i kapittel 4. Først skal vi
se hvordan varmelikningen utledes og løses.
1.7 Litteratur
[I1] http://setiathome.ssl.berkeley.edu/
Hjemmesida for Seti@home ved Berkeley
[I2] http://www.mersenne.org/prime.htm
The great Mersenne Prime search
[I3] http://www-groups.dcs.st-and.ac.uk/~history/Mathematicians/Fourier.html
The MacTutor history of Mathematics archive
[DMB] Bressoud: Radical approach to real analysis
The Mathematical Association of America (1993); ISBN: 0883857014
[TWK] Körner, T. W.: Fourier analysis
Cambridge university press (1988); 0-521-25120-6
[JM] Mason, J.: Thinking mathematically
Addison Wesley Publishing Company (1982); ISBN: 0201102382
[TB] Lyche, R. T.: Lærebok i matematisk analyse, tredje del
Gyldendal Norsk Forlag (1948)
[JF] Fourier, J.: Analytical theory of heat
Dover publications (1955)
[D/McK] Dym, H./McKean, H.P.: Fourier series and integrals
Academic press ltd (1972)
[GG] Grattan-Guinnes: Joseph Fourier — A survey of his life and work
MIT (1972); ISBN: 0-262-07041-3
[TL1] Lindstrøm, Tom: Kalkulus
Universitetsforlaget AS (1995); ISBN: 82-00-22472-4
[MK] Kline, M.: Mathematical thought from ancient to modern times
Oxford university press (1972); ISBN: 0-19-506136-5
[B/B/T] Bruckner/Bruckner/Thomson: Real Analysis
Prentice Hall int.inc.(1997); ISBN: 0-13-606708-5
Kapittel 2
VARMELIKNINGEN
”Varme gjennomtrenger, på samme måte som tyngdekraft,

alle stoff i universet. Varmestrålene fins i alle deler av rom-
met. Vi skal i dette arbeidet stille opp de matematiske lovene
varme følger. Varmeteorien vil heretter danne en av de viktig-
ste grenene i generell fysikk.” (Joseph Fourier - The analytical
theory of heat [JF, s. 1])
Vi skal i dette kapittelet se på bruk av Fourierreker i partielle differen-

siallikninger. Eksempler er varmeledning og bølgeforplantning. Fourier selv
var altså opptatt av varmeledning, og var mer interessert i å forstå fysikken
for å stille opp problemet enn matematikken for å løse det. Det passer derfor
bra å gi en utledning av varmelikningen her. En slik utledning er standard
og vi finner den i de fleste bøker der andre ordens diff.likninger er behandlet.
Eksempel på slik litteratur er den mye brukte [B/DiP].
2.1 Utledning av varmelikningen

Ved å finne to ekvivalente uttrykk for varmestrømmen i en tynn leder kan
vi sette disse like hverandre og dermed oppnå en likning som beskriver tem-
peraturen i lederen.
Et kjent fysisk prinsipp er at varmemengden som strømmer gjennom en
del av en leder på et bestemt sted pr. tidsenhet er proporsjonal med gradien-
ten til temperaturen. Dette prinsippet bygger igjen på Newtons avkjølingslov :
”Hvis to parallelle plater med samme areal A og forskjel-

lige temperaturer T1 og T2 er separerte i en avstand d, vil det
strømme en varmemengde fra den varmeste plata til den kaldeste
(vi må alltid ha et varmt sted og et kaldt sted skal varme ledes).
Varmemengden som ledes pr. tidsenhet er proporsjonal med
denne flaten A og temperaturforskjellen mellom platene, |T2 − T1 | .
23
24 KAPITTEL 2. VARMELIKNINGEN
Videre er varmemengden omvendt proporsjonal med avstanden

d mellom platene.”
Vi har altså
Varmemengde κA |T2 − T1 |
= , (2.1)
tidsenhet d
der κ (kappa) er en proporsjonalitetskonstant kalt termisk konduktivitet
(eng.: conduct = lede). Det er også naturlig at denne avhenger av hvilket
materiale som befinner seg mellom platene. Den gir derfor et mål på hvor
bra eller dårlig et stoff leder varme. Dette er en empirisk lov, og Fourier
fant også fram til disse proporsjonalitetslovene ([JF, s.42]).
La oss nå legge en tynn, sylindrisk varmeleder fra 0 til L langs x-aksen.
Vi antar lederen er laget av et homogent materiale og har likt tverrsnitt
over det hele. Denne lederen må være isolert slik at det ikke strømmer
varme gjennom sidene, men kun langs lederen og ut og inn gjennom endene.
Vi antar også at temperaturfunksjonen u og de deriverte ut , ux og uxx er
kontinuerlige og kun avhenger av posisjonen x i lederen og tiden t (altså har
ikke y og z noen betydning - temperaturen er konstant over et tverrsnitt av
lederen). Dette er en bra tilnærmelse når lederen er veldig tynn.
Vi ser på delen av lederen mellom x = x0 og x = x0 + ∆x, se på figuren.
x0 x0 + ∆x
Et segment av lederen
Varmemengden som nå strømmer inn i segmentet (skravert område på fig-
uren) pr. tidsenhet minus varmemengden som strømmer ut av segmentet
pr. tidsenhet må være lik den netto varmeøkning pr. tidsenhet i dette
segmentet. Newtons avkjølingslov gir at varmemengden som nå strømmer
gjennom lederen fra x0 til x0 + ∆x pr. tidsenhet er
κA [u (x0 + ∆x, t) − u (x0 , t)]
.
∆x
Varmestrømmen gjennom tverrsnittet ved x0 kaller vi H(x0 , t). Denne er
definert ved
u (x0 + ∆x, t) − u (x0 , t)
H(x0 , t) = − lim κA
∆x→0 ∆x
= −κAux (x0 , t).
Minustegnet skyldes at det vil være en positiv varmeflyt fra venstre mot
høyre hvis temperaturen er mindre i x0 + ∆x enn i x0 . En annen måte
2.1. UTLEDNING AV VARMELIKNINGEN 25
å si dette på er at varme strømmer fra et varmt sted til et kaldt sted, og

varmeflyten er da positiv selv om den deriverte av temperaturen, ux , er
negativ. Ved posisjonen x0 + ∆x, vil varmestrømmen (altså varmemengde
pr. tid) på samme måte være
H(x0 + ∆x, t) = −κAux (x0 + ∆x, t).
Totalt er endringen pr. tidsenhet i varmemengden i delen av lederen mellom

x = x0 og x = x0 + ∆x
H(x0 , t) − H(x0 + ∆x, t)

= κA[ux (x0 + ∆x, t) − ux (x0 , t)].
Siden uxx er kontinuerlig kan vi bruke fundamentalteoremet (se f.eks. [TL1,

s. 335]) som gir
Z x0 +∆x
κA[ux (x0 + ∆x, t) − ux (x0 , t)] = κAuxx (x, t) dx. (2.2)
x0
Nå skal vi utlede et annet uttrykk for total varmeendring pr. tidsenhet.

Temperaturen i segmentet avhenger også av tettheten ρ (g/cm3 ) til mate-
rialet og den spesifikke varmekapasiteten c. Spesifikk varmekapasitet er den
varmemengde som trengs for å øke temperaturen i ett gram av et bestemt
materiale en grad. Det vil si at cρu er den mengden som trengs for å øke
temperaturen i 1 cm3 av materialet fra 0 grader til u grader. I segmentet
på figuren trengs da en varme på
Z x0 +∆x
Q (t) = cρAu (x, t) dx
x0
for å øke temperaturen fra 0 til u. Derivasjon under integraltegnet er tillatt,

siden både u og ut er antatt kontinuerlige (se f.eks. [PRA, s. 37]). Varmeen-
dring pr. tidsenhet i segmentet er derfor
Z x0 +∆x
0
Q (t) = cρAut (x, t) dx. (2.3)
x0
Vi har nå to uttrykk for varmeendringen pr. tidsenhet i segmentet, i (2.2)

og (2.3). Disse må være like, og vi får da
Z x0 +∆x Z x0 +∆x
cρAut (x, t) dx = κAuxx (x, t) dx,
x0 x0
eller Z x0 +∆x µ ¶
κ
ut (x, t) − uxx (x, t) dx = 0.
x0 cρ
Dette må holde for alle valg av x0 og x0 +∆x Siden ut og uxx er kontinuerlige

vil integranden være kontinuerlig. Dermed må integranden være eksakt lik
null,
κ
ut (x, t) − uxx (x, t) = 0,
cρ
eller
κ
ut (x, t) = uxx (x, t) .
cρ
κ
Sett α2 := (for å gjøre senere utregninger enklere). Vi ender da opp med
cρ
∂2u ∂u
α2 2
= . (2.4)
∂x ∂t
Dette er altså den endimensjonale varmelikningen. Verdier for konstanten
α2 kan finnes i tabeller.
2.2 Løsning av varmelikningen

La oss nå gi en fullstendig løsning av (2.4) i følgende situasjon:
Temperaturen i x = 0 og x = L er lik null, og utgangspunktet for
temperaturfordelingen er en kjent funksjon f (x). Problemet er altså
∂u ∂2u
= α2 2 ,
∂t ∂x
u(0, t) = u(L, t) = 0,
u(x, 0) = f (x).
Vi går fram på tilsvarende måte som Fourier gjorde da han løste varme-
likningen for en semi-uendelig plate. Metoden er standard i dag, og det
påstås altså i noe litteratur at Fourier var den første som brukte separasjon
av variable til å løse slike likninger.
Vi antar løsningen har formen u(x, t) = X(x)T (t). Vi skal senere se at
denne antagelsen kan rettferdiggjøres. Innsatt i (2.4) får vi at
XT 0 = α2 X 00 T.
Separasjon av variablene gir

T0 X 00
= .
α2 T X
Siden venstresiden kun er avhengig av t og høyresiden kun av x må begge
være lik en konstant som vi kaller −σ. Minustegnet skyldes at uttrykkene vi
senere kommer fram til blir enklere. Vi ender da opp med de to likningene
X 00 + σX = 0, (2.5)
0 2
T + α σT = 0. (2.6)
2.2. LØSNING AV VARMELIKNINGEN 27
Nå setter vi inn randbetingelsene u (0, t) = u (L, t) = 0, slik at vi må ha
u(0, t) = X(0)T (t) = 0.
For at dette skal stemme kan vi ha T (t) = 0 for alle t, men da vil jo også
u(x, t) = 0 for alle x og t. Det betyr igjen at betingelsen u(x, 0) = f (x)
ikke kan oppfylles for andre f enn f (x) ≡ 0. Derfor ser vi oss nødt til å ha
X(0) = 0. På samme måte må vi ha X(L) = 0.
Vi ser så på tre muligheter for valg av σ.
Først lar vi σ = 0. Da får vi fra (2.6) at X(x) = k1 x + k2 . Vi må velge
k2 = 0 og k1 = 0 for å tilfredsstille randbetingelsene X (0) = X (L) = 0, og
vi finner ingen ikke-trivielle løsninger for dette valg av σ.
Ser så på σ < 0. Settes σ = −λ2 får vi likningen X 00 −λ2 X = 0. Løsningen
av denne er
X(x) = k1 eλx + k2 e−λx . (2.7)
(Man vil enkelte steder finne denne løsningen utskrevet ved hyperbolske
funksjoner, dette er en smakssak.) Randbetingelsene gir igjen X(0) = k1 +
k2 = 0 og X(L) = k1 eλL + k2 e−λL = 0. Fra k1 = −k2 får vi k1 eλL = k1 e−λL .
Men dette stemmer jo bare når k1 = 0, og vi må derfor også ha k2 = 0. Også
her vil vi da ende opp med den trivielle løsningen.
Siste mulighet for å finne ikke-trivielle løsninger er σ > 0. Sett da σ = λ2 ,
slik at vi får likningen X 00 + λ2 X = 0. Løsningen av denne er
X(x) = k1 cos λx + k2 sin λx. (2.8)
Initialbetingelsene gir nå at u(0, t) = X(0) T (t) = 0 og u(L, t) = X(L) T (t) =

0. Siden T (t) 6= 0 følger det at X(0) = k1 = 0, og videre at X(L) =
k2 sin λL = 0 med k2 6= 0. For å få ikke-trivielle løsninger må sin λL = 0.
nπ
Sett λ = λn = der n = ±1, ±2, ... Setter vi k2 = 1 får vi løsningen
L
X(x) = Xn (x) = sin λn x, n = 1, 2, ...
Vi trenger ikke ta med negative n, siden sin (−x) = − sin x, og dette forteg-
nsskiftet kan fanges opp av en konstant foran sinusleddet. Funksjonen Xn (x)
tilfredsstiller randbetingelsene og diff.likningen (2.5).
Vi ser så på (2.6). Generell løsning av denne er
2 λ2 t
T (t) = Tn (t) = bn e−α n ,
der bn er en proporsjonalitetskonstant. Vi ser da at funksjonen

2 λ2 t
un (x, t) = Xn (x)Tn (t) = bn e−α n sin λn x (2.9)
vil tilfredsstille varmelikningen og randbetingelsene.

Fremdeles gjenstår å tilfredsstille initialbetingelsen u(x, 0) = f (x). La

oss se på en endelig sum av slike løsninger som (2.9),
N
X N
X 2 λ2 t
uN (x, t) = un (x, t) = bn e−α n sin λn x.
n=1 n=1
Vi vet at også denne summen vil være en løsning av varmelikningen (varme-

likningen er lineær) og samtidig oppfylle randbetingelsene uN (0, t) = uN (L, t) =
0. Setter vi t = 0, som i betingelsen, får vi
N
X nπ
uN (x, 0) = bn sin x = f (x).
n=1
L
Nå er problemet å forsøke og justere konstantene bn slik at denne likheten

holder. Men hvis ikke f (x) har formen
πx 2πx N πx
f (x) = b1 sin + b2 sin + · · · + bN sin
L L L
så fins ikke bn som oppfyller likheten [B/DiP, s. 517]. Dette gir en indikasjon
på at vi kan prøve og finne en løsning bestående av en uendelig sum, nemlig
∞
X ∞
X nπx −λ2n t
u(x, t) = un (x, t) = bn sin e .
n=1 n=1
L
Vi har
∞
X nπx
u (x, 0) = bn sin
n=1
L
og dette skal være lik f (x) . Dermed innser vi at bn må være nettopp Fouri-
erkoeffisientene i sinusrekken til f (x). Vi har allerede sett hvordan Fourier
regnet ut koeffisientene an for å representere en funksjon ved en cosinus-rekke
på et gitt intervall. Ønsker vi en sinusrekke får vi en tilsvarende formel, der
Z
1 L nπx
bn = f (x) sin dx.
L −L L
Utregningen er lik den vi så i forrige kapittel. Det kan kanskje virker rart
at man noen steder bruker bare cosinus-ledd for å representere funksjoner,
og andre steder bare sinus-ledd. I tillegg bruker generelt begge deler sam-
tidig! Poenget her er at en gitt funksjon kan forlenges på både en like og en
odde måte, slik at man kan velge om man vil bruke en cosinus-, sinus- eller
kombinert representasjon.
Den totale løsningen på varmelikningen er da:
∞
X nπx −λ2n t
u (x, t) = bn sin e ,
L
n=1
2.3. ENTYDIGHET 29
der bn er gitt ved (??).

For å kommentere den fysiske meningen med løsningen, kan vi merke oss
at ledd av typen
2 α2 n2 π 2 t
e−λn t = e− L2 ,
inngår i løsningen, slik at en høyere konduktivitet i materialet vil gi en større
α2 , og temperaturen i en slik stang vil dermed gå raskere mot null når vi
beveger oss bort fra varmekilden.
2.3 Entydighet
Er man kritisk vil man kanskje stille seg spørrende til hvorledes man kan
unnlate å se på muligheten for at varmelikningen (2.4) har løsninger av
andre typer enn u (x, t) = X (x) T (t). Generelt vil jo gjerne en funksjon
u (x, t) ikke kunne skrives som et produkt X (x) T (t) . Men hvis vi nå hadde
hatt en alternativ løsning av varmelikningen, så ville vi jo ikke kunne forutsi
temperaturen på et gitt sted til en bestemt tid ved hjelp av løsningen vi har
funnet. Derfor ønsker vi at løsningen vi har funnet skal være den eneste
rette.
La nå u(x, t) være kontinuerlig på det semi-uendelige rektangelet R =
[0, L] × [0, ∞i i xt-planet. Anta også at u er en løsning av varmelikningen
(2.4) for 0 < x < L og t > 0. For en gitt τ > 0 definerer vi rektangelet
Rτ = [0, L] × [0, τ ] og la Cτ = {(x, t) ∈ Rτ | x = 0 ∨ x = L ∨ t = 0}.
t τ
Rτ
x L
Rektangelet Rτ og randen C.
Her er Cτ altså den kraftige streken. Vi minner om at vi fremdeles ser på den
endimensjonale varmelikningen selv om vi illustrerer problemet i et plan. Vi
starter med et resultat vi får bruk for.
Lemma 3 Hvis løsningen u av varmelikningen er kontinuerlig på R og ≡ 0

på C (randen til R) så er u ≤ 0 i hele R.
Bevis. Vi ønsker en selvmotsigelse og antar det motsatte, nemlig at det

fins et punkt (x0 , t0 ) i det indre av R slik at u (x0 , t0 ) = M > 0. Velg så
τ > t0 . Da vil (x0 , t0 ) ligge inne i rektanglet Rτ . Definer hjelpefunksjonen
M
h(x, t) = u(x, t) + (t − t0 ).
2τ
for (x, t) ∈ Rτ . Vi ser så på h på Rτ . Nå er h kontinuerlig på Rτ og Rτ er
kompakt. Da vet vi (se f.eks. [PRA, s. 29]) at h oppnår sitt maksimum og
minimum på Rτ . La oss si h oppnår sitt maksimum i et punkt (x1 , t1 ) ∈ Rτ .
Dette maksimum er opplagt ≥ M. Da må (x1 , t1 ) enten være et indre punkt
i Rτ eller t1 = τ . Punktet (x1 , t1 ) kan ikke ligge på randen Cτ for der har vi
for alle (x, t) ∈ Cτ at
M M M
h (x, t) = 0 + (t − t0 ) < τ= < M.
2τ 2τ 2
(i) Hvis (x1 , t1 ) er et indre punkt i Rτ vet vi fra flerdimensjonal analyse
at
∂h
(x1 , t1 ) = 0
∂x
og
∂h
(x1 , t1 ) = 0.
∂t
Dessuten må
∂2h
(x1 , t1 ) ≤ 0.
∂x2
(ii) Hvis i stedet t1 = τ så må vi ha
∂h
(x1 , t1 ) ≥ 0,
∂t
∂h
siden (x1 , t1 ) < 0 ville gitt at det fantes (x1 , t2 ) med 0 < t2 < t1 s.a.
∂t
h (x1 , t2 ) > h (x1 , t1 ) .
Vi befinner oss nå på øverste kant av Rτ og fra vanlig envariabelteori må vi

da ha
∂h
(x1 , t1 ) = 0
∂x
og
∂2h
(x1 , t1 ) ≤ 0.
∂x2
2.3. ENTYDIGHET 31
Sammenlikner vi (i) og (ii) ser vi at vi har
∂h
(x1 , t1 ) ≥ 0,
∂t
∂2h
(x1 , t1 ) ≤ 0
∂x2
i begge tilfeller. Siden
∂u ∂h M ∂h M
= − (−1) = +
∂t ∂t 2τ ∂t 2τ
blir
∂u ∂h M
(x1 , t1 ) = (x1 , t1 ) + > 0,
∂t ∂t 2τ
mens
∂2u ∂ 2h
(x1 , t 1 ) = (x1 , t1 ) ≤ 0.
∂x2 ∂x2
Innsatt i varmelikningen (2.4) kan vi da se at
∂u ∂2u
(x1 , t1 ) − α2 2 (x1 , t1 ) > 0,
∂t ∂x
og vi har en selvmotsigelse, siden (2.4) da ikke vil være oppfyllt. Altså

må antakelsen være feil, og vi kan konkludere med at u virkelig oppnår
sitt maksimum på C. Det samme resonnementet vil gi at −u oppnår sitt
maksimum, som er det samme som å si at u oppnår sitt minimum på C.
Vi kan da vise entydigheten til løsningen av varmelikningen.
Proposisjon 4 La u og v være kontinuerlige løsninger av (2.4), der 0 ≤

x ≤ L og 0 ≤ t < ∞. Da er u = v.
Bevis. Sett w = u−v. Dette er en lineærkombinasjon av løsninger, og w

vil da også være en løsning av varmelikningen. Dessuten vil w tilfredsstille
w (0, t) = u (0, t) − v (0, t) = 0 og w (L, t) = u (L, t) − v (L, t) = 0. Siden
u (x, 0) = v (x, 0) = f (x) har vi w (x, 0) = u (x, 0)−v (x, 0) = f (x)−f (x) =
0. Altså har vi at w = 0 på C, og lemma 3 gir da for (x, t) ∈ R, at
wmin = 0 ≤ w(x, t) ≤ wmax = 0.
Dette viser oss at w (x, t) = 0 og dermed er
u(x, t) = v(x, t)
for alle (x, t) ∈ R.

2.4 Litteratur
[JF] Fourier: Analytical theory of heat
[B/DiP] Boyce, DiPrima: Elementary differential equations and boundary value problems
John Wiley & sons, Inc. (1992); ISBN: 0-471-57019-2
[TL1] Lindstrøm: Kalkulus
[PRA] Andenæs: MNFMA219 - Reell analyse
NTNU (2000)
[E/P] Edwards/Penney: Calculus with analytic geometry
Prentice Hall Inc. (1994); ISBN: 0-13-176728-3
Kapittel 3
PROBLEMENE
Som vi har sett førte Fouriers løsning av varmelikningen til at matematikerne

måtte tenke nytt, og det bar noen ganger galt avsted da begrepsapparatet
man på den tid var i besittelse av hverken var presist nok eller generelt
nok. For å sette Fouriers teorier litt i perspektiv kan vi se på hvordan
noen av begrepene man brukte da ble påvirket nettopp på denne tiden,
og - i noen tilfeller - av arbeidene hans. Akkurat i hvor stor grad Fourier
påvirket utviklingen av analysen får vel være et åpent spørsmål, men at
det i hans kjølvann fulgte en presisering og omarbeiding av flere begreper er
utvilsomt. Vi kan altså ikke være for strenge mot Fourier når han ikke hadde
det samme begrepsapparatet som vi har i dag. Hans arbeider i varmeteori
ansees fortsatt som trendsettende for vitenskaplig nøyaktighet. Fourier var
først og fremst opptatt av å gi en matematisk beskrivelse av naturen. Han
var mindre interessert i matematisk begrepsbygning og teori.
Det som er interessant er at problemstillingene for to hundre år siden
er noe av de samme som studenter ved høyere utdanning og elever ved
videregående skoler møter i dag. Både teoriene vedrørende integrasjon og
funksjoner så vel som konvergensbegrepet måtte revideres. Disse begrepene
er jo også problematiske for de som skal lære stoffet i dag. I dette kapitlet
skal vi se på hvordan man ryddet opp i noen av begrepene innen analysen. I
et senere kapittel skal vi også komme litt inn på hvordan dette kan relateres
til skolematematikken i våre dager.
I 1873 kom Du Bois-Reymond1 med et eksempel på en funksjon som var
2π-periodisk og kontinuerlig, og som hadde Fourierrekke som divergerte i et
punkt [TWK, s.67]. Men Fourier påsto jo at alle funksjoner kunne repre-
senteres ved Fourierrekker som konvergerer mot funksjonen! Hvordan skulle
man da kunne ha en ”pen” Fourierteori? Nå må vi tenke oss til holdningen
Fouriers samtid hadde til matematikk. Man skulle ha en helhetlig vitenskap,
1
Paul Du Bois-Reymond (1831-1889), tysk matematiker, mest kjent for arbeider
innen analyse og spesielt differensiallikninger. Han utvidet blant annet Monges resultater
om andre ordens partielle diff.likninger til orden n.
33
34 KAPITTEL 3. PROBLEMENE
og analysen skulle være generelt gyldig innenfor en passende valgt funksjon-

sklasse. Med slike funksjoner som Du Bois-Reymond la fram, så det ut til
at man måtte skreddersy funksjonsklasser avhengig av hvilket problem man
studerte. Dette var en vanskelig tanke for tohundre år siden, og ble nok
oppfattet som matematisk fusk. Vi kan kanskje se for oss flere veier ut av
uføret:
• Funksjonsbegrepet kunne redefineres, slik at man kunne finne en klasse

funksjoner som var spesielt egnet innen Fourieranalyse, og der man
kunne ha ”pene” resultater. Dette må vel likevel sies å være en kunstig
løsning av problemet.
• En annen løsning ville være å oppdatere selve konvergensbegrepet, altså

ved å finne andre måter rekker kan konvergere på. Slik kunne man
kanskje snakke om en spesiell klasse rekker som passet til problemet.
• En tredje mulighet kunne være å finne andre systemer som basis for
utvikling i Fourierrekker, slik at ”skrekkeksempler” som Du Bois-
Reymond fant ikke skulle forekomme.
Alle disse remediene ble (selvfølgelig) undersøkt, og de utforskes fortsatt.

Vi skal i dette kapittelet se på den første muligheten, det vil si ta for oss
hvordan sentrale begreper som funksjon, konvergens og integral ble endret
på denne tiden. I kapittel 5 skal vi se på hvordan Fejér brukte den andre
utveien, nemlig ved å finne en annen type konvergens. Den tredje utveien
førte til en helt ny gren av Fourieranalysen, såkalt Wavelets, som er et veldig
aktuelt område i dag.
Først tar vi en kikk på utviklingen av funksjonsbegrepet.
3.1 Funksjonsbegrepet
Man begynte å debattere funksjonsbegrepet allerede før Fourier kom på ba-
nen. Et av problemene som førte til en slik diskusjon var imidlertid ganske
likt Fouriers varmeledningsproblem. Problemet med den svingende stren-
gen satte fart (og sinne) i diskusjonen. Problemet var: hva er egentlig en
funksjon? Hvordan skulle man presist definere en funksjon? Det er ikke
tvil om at enkelte hadde sterke følelser rundt dette, og at debatten varte
over lang tid. Det ser vi klart fra et utsagn fra Hermite2 , som i et brev til
Stieltjes3 skrev (1893):
2
Charles Hermite (1822-1901), fransk matematiker som arbeidet innen funksjonste-
ori, blant annet med anvendelser av elliptiske funksjoner for å gi den første løsningen til
en generell femtegradslikning.
3
Thomas Jan Stieltjes (1856-1894), fransk matematiker (født i Nederland). Arbeidet
mye med rekketeori. Vi kjenner også til Stieltjes-intergalet fra mer avanserte analysekurs.
3.1. FUNKSJONSBEGREPET 35
”Jeg snur meg med frykt og avsky bort fra denne beklagelige
farsotten av funksjoner som ikke har noen derivert.”
Hvorfor er funksjonsbegrepet så viktig? En av grunnene kan være at man

i uminnelige tider har vært opptatt av hvordan ting endrer seg. Spesielt har
(og er) endring i tid noe man har forsøkt å utforske. Hvordan månen (eller
andre legemer) beveger seg på himmelen er eksempel på det, så dette er altså
funksjoner av tiden. Et slikt funksjonsbegrep er imidlertid veldig filosofisk,
og ikke presist nok i en matematisk sammenheng.
3.1.1 Eulers funksjonsbegrep

Man sier gjerne at begrepet funksjon, som et grunnbegrep i den matematiske
analysen, fødtes ved innføringen av Eulers funksjonsbegrep i 1755. Men selv
om Euler kom med et funksjonsbegrep som likner vår tids definisjon, var
ikke den matematiske verden på den tiden like flinke til å anvende Eulers
begrep i praksis. Først Dirichlet benyttet i praksis Eulers funksjonsbegrep.
Fra kurver til funksjoner

Helt opp til 1500-tallet hadde man en oppfatning av at algebra og geometri
var omtrent samme sak. I [TL1, s.211] nevnes eksemplet med at det som vi
i dag ser på som en andregradslikning ble sett på som en geometrioppgave
med kvadrater og rektangler. Likninga x2 − bx − ac = 0 ble oppfattet som å
finne ”det linjestykket x som er slik at arealet til et kvadrat med sider x er
lik summen av arealene av rektanglene med sider på henholdsvis b og x, og a
og c. En slik sammenheng sporer vi helt tilbake til de gamle grekere. Denne
”geometriseringen” gjorde kanskje sitt til at generelle funksjoner som ikke
var knyttet til en fysisk tolkning ikke var så mye brukt. Først med inntoget
til den analytiske geometrien begynte ting å likne på det som vi kjenner til.
Selv om Leibniz etterhvert kom med sin infinitesimalregning, dreide det seg
likefullt om kurver og arealer under kurvene.
Etterhvert ble det gitt ut to arbeider med en ny vinkling. Fermat4 ga
ut Isagoge ad locos planos et solidos isagoge (Om likningene til plan og faste
legemer; 1679), og Descartes ga ut La Géométrie (1637) som en utvidelse av
hans hovedverk Discourse de la méthode 5 . I arbeidene til disse to storhetene
4
Pierre deFermat (1601-1665), fransk matematiker, kanskje mest kjent for bl.a. å
ha lagt fram ”verdens beste matematiske problem”, Fermats siste sats. Påstanden er at
xn + y n = z n ikke har heltallige løsninger x, y og z for n > 2. Denne likningen er for
øvrig hovedtema i en bestsellende bok av Simon Singh, og tar for seg historien helt fram
til Andrew Wiles beviste Fermats siste sats i 1995. Fermat arbeidet mest med tallteori,
men stod også bak noen anerkjente resultater i analyse. Sammen med Pascal la han også
grunnlaget for sannsynlighetsteorien.
5
Denne er oversatt til engelsk, og kan lastes ned gratis fra
http://ebooks.barnesandnoble.com/ms_reader/special_features/free_philos_ebooks.asp
markeres overgangen til at man beskriver en kurve kun ved hjelp av en

likning eller utsagn av typen
”en sirkel med radius r og sentrum i (a, b) er de punkt x og y

som tilfredsstiller
(x − a)2 + (y − b)2 = r2 .”
Fram til midten av 1700-tallet endret nå fokus seg gradvis fra kurver til
funksjoner.
To ankepunkter hos Euler

Euler skulle nå komme med sin funksjonsdefinisjon, og han kvitter seg med
kurvebegrepet i verkene Introductio in analysis infitorum (1748) og Institu-
tiones calculi differentialis (1755). Her definerer han en funksjon slik:
”En funksjon av en variable størrelse er et analytisk uttrykk

som på en eller annen måte er sammensatt av denne variable
størrelsen og av tall eller konstante størrelser.” ([JL, s.7], [TL1,
s.212])
Ideen til en slik definisjon hadde kommet fra Bernoulli (1718). Noen
ankepunkter har vi imidlertid til en slik definisjon:
• Hva han mente med analytisk uttrykk er uklart. Kun ved å se på

Eulers praktiske bruk av funksjoner kan vi prøve å forstå hva han
mener. Lebesgue6 ga senere det vi i dag bruker som definisjon av
analytisk uttrykk.
• Variabel størrelse er et annet begrep fra definisjonen som bør kom-
menteres. Her mener Euler at de variable skal kunne anta alle kom-
plekse verdier, og ikke benyttes kun på et intervall. Igjen er det ønsket
om den helhetlige analysen som ligger bak. Denne tanken blir også
gjerne kalt den variables generalitet. Euler begrenset seg riktignok til
de reelle tallene enkelte ganger, men ytterligere skjerpinger ville han
nok ikke godtatt.
Innunder Eulers begrep havner forskjellige typer formler, som kunne

være sammensatt av endelig eller uendelig mange operasjoner. Vi skjønner
at det at han ikke skilte mellom divergente og konvergente rekker ville føre
til selvmotsigelser. Euler så på
1
= 1 + x + x2 + x3 + · · · ,
1−x
6
Henri Léon Lesbesgue (1875-1941), fransk matematiker som ble mest kjent for sine
arbeider innen målteori og integrasjonsteori. Utvidet Riemanns integralkonsept bl.a. ved
å introdusere begrepet målbare mengder.
som vi nå vet kun holder for |x| < 1. Euler ”definerte seg ut av problemet”
ved å si at summen til en rekke er
”det uttrykket som framkommer av rekkeutviklingen til en

uendelig rekke.”
Flere var skeptiske til dette, blant andre d’Alembert (og senere Abel)
mente at man ikke kunne regne slik med rekker som ikke konvergerte. Ellers
ble også uttrykk som hadde flere y-verdier tilhørende en og samme x-verdi
inkludert av Eulers funksjonsbegrep. Funksjonslikhet ble også annerledes
enn hvordan vi ville ha forklart det i dag. For eksempel er to funksjoner
like hos Euler dersom han klarer å omforme den ene til den andre. Vi ville
ha sagt at to funksjoner f og g er like dersom de er definert på en felles
definisjonsmengde og g (x) = f (x) for alle x i definisjonsmengden.
Man tilla på denne tiden funksjoner mange egenskaper som vi i dag ser
på som langt fra selvfølgelige. F.eks. at alle funksjoner kan utvikles i en
potensrekke. Euler skrev til og med at den faktiske utvikling av en funksjon
i potensrekker ville fjerne enhver tvil man måtte ha omkring lovligheten av
dette.
Fra kurve til funksjon og tilbake til kurve
Snart kom problemet med den svingende strengen i søkelyset, og følgelig

debatten om hvilke funksjoner man kunne tillate som utgangsposisjoner for
strengen (også omtalt i kapittel 1). Her hadde d’Alembert funnet en løs-
ning sammensatt av analytiske uttrykk. Han brukte imidlertid Eulers første
funksjonsbegrep. Euler mente dette begrenset klassen av mulige utgangspo-
sisjoner. Men siden odde utvidelser av utgangsposisjonen inngår i løsningen
mente Euler at slike odde utvidelser av funksjoner også måtte komme innun-
der funksjonsdefinisjonen. Ansporet av de fysiske muligehetene i problemet
tillot han vilkårlige kurver som utgangsposisjon og utvidet disse i en odde,
periodisk funksjon. Hans eget eksempel var en streng som ved t = 0 hadde
form som en del av en sirkelperiferi. Euler sa at man finner utgangsfunksjo-
nen ved å gjøre denne periferien odde og periodisk, og altså ikke følge den
analytiske fortsettelsen (som Euler uttrykte det), som er sirkelen.
Forskjellen på analytisk fortsettelse (sirkelen) og periodisk fortsettelse.
Euler gikk nå (ett år etter hans innføring av funksjonsbegrepet) tilbake

på sin egen definisjon og godtok nå også delt forskrift. Dette ble gjort i
arbeidet De usu functionum discontinarium in analysi, og han kalte disse
diskontinuerlige funksjoner. Altså en helt annen betydning av begrepet (dis-
)kontinuerlig enn vi bruker i dag. I [JL] benyttes notasjonen E-kontinuerlig
for å skille Eulers oppfatning av kontinuitet fra vår. Dette hadde selvfølgelig
ingenting med kontinuitet å gjøre, slik vi definerer det i dag. For eksempel
er ½
x, 0<x<1
f (x) =
2 − x, x ≥ 1
diskontinuerlig etter Eulers definisjon, men kontinuerlig etter dagens defin-
isjon. Euler kalte også funksjoner som var tegnet helt på frihånd, altså
løsrevet fra et analytisk uttrykk, for diskontinuerlige.
Nå hadde man altså før hatt et funksjonsbegrep som tilordner en kurve
til en funksjon, mens ringen nå ble sluttet ved at man fikk en korrespon-
danse tilbake igjen. Altså at en vilkårlig kurve skulle kunne betegne en
(muligens E-diskontinuerlig) funksjon. Striden med d’Alembert om strengen
fortsatte. Nå mente d’Alembert rett og slett at det var fusk å benytte slike
utvidelser av utgangsposisjonen. Igjen ser vi at man helst hadde ønsket seg
at analysen hadde hatt de pene egenskapene man fant innen de analytiske
uttrykkene. En enda sterkere kritikk av Euler kom da d’Alembert viste at
de E-diskontinuerlige funksjonene ikke ville tilfredsstille bølgelikningen der
den andrederiverte hadde en diskontinuitet. For eksempel har funksjonen f
over et knekkpunkt og vil ikke være deriverbar der.
Eulers ”nådestøt” fra Fourier

Etter at Fouriers bok om varmeteori hadde blitt utgitt i 1822, og Fouriers
teorier blitt mer kjent, fikk man flere indikasjoner på at Eulers funksjons-
begrep ikke var tilstrekkelig. Her kom de mest konkrete eksemplene på at
definisjonene til Euler ikke var de mest fordelaktige. Fourier hevdet at en

like funksjon kan representeres ved
∞
X
f (x) = an cos nx
n=0
X∞ Z π
1
= (cos nx) f (x) cos nt dt,
n=0
π −π
og mente dette gjaldt for alle like funksjoner. Funksjonen f var her diskon-
tinuerlig (trappefunksjonen vi så i kapittel 1), men uttrykket på høyre side
er jo en sum av kontinuerlige funksjoner, og denne mente man jo var kon-
tinuerlig. Og det var jo veldig rart, at en funksjon som etter Eulers kon-
tinuitetsbegrep var diskontinuerlig kunne skrives som et uttrykk som var
kontinuerlig, fortsatt etter Eulers definisjon. Fouriers påstand i hans bok
[JF, s.432] om at
”Det fins ingen funksjon f (x), eller del av funksjon, som ikke
kan uttrykkes ved trigonometriske rekker”,
må altså ses på som ”riktig” ut fra hans begrepsapparat, men galt etter
våre dagers utvidelser. Denne feilen slet man imidlertid med å oppdage. Til
og med Cauchy ”beviste” jo et ugyldig teorem der han påstod en uendelig
sum av kontinuerlige funksjoner selv var kontinuerlig. Det videre arbeidet
med Fourierrekker var medvirkende til at hele analysen ble revidert, og
funksjonsbegrepet var et av de temaer som fikk en konsistent utforming.
Cauchy står her sentralt. I stedet for å basere en stringent oppbygging
av analysen på algebra bygger han den nå opp rundt en presis definisjon av
limes-begrepet. I Cours d’analyse av 1821 finner vi hans funksjonsdefinisjon.
Denne lyder [JL]:
”Når variable størrelser er knyttet sammen på en slik måte

at den ene kan bestemmes når alle de andre er kjente, betrakter
man vanligvis de forskjellige størrelsene uttrykt ved en av dem,
som da kalles den uavhengige variabel. De andre størrelsene,
som uttrykkes ved uavhengige variabel kaller vi funksjoner av
denne variablen.”
Cauchy delte funksjonsbegrepet opp i enkle funksjoner og sammensatte

funksjoner. De enkle bestod av 11 funksjoner;
a a x
a + x, a − x, ax, , x , A , logx, sin x, cos x, arcsin x, arccos x,
x
der A ≥ 0 og a ∈ R. De sammensatte funksjonene kan man så lage ved å
sette sammen de enkle funksjonene på forskjellige måter. Nå begynner man
også for alvor å innse mangler ved de analytiske uttrykkene. Cauchy viser
2
f.eks. at f (x) = e−1/x ikke kan representeres ved sin Taylorrekke i 0.
Det var også i arbeider om Fourierrekker at Eulers definisjon i praksis
ble byttet ut med sammenhengen av variabler. Lobachevskii7 og Dirichlet
gjorde dette uavhengig av hverandre (i hhv. 1834 og 1837).
3.1.2 Dirichlets funksjonsbegrep

I arbeidet av 1837 gir Dirichlet følgende definisjon av en funksjon [JL]:
Hvis hver x tilsvarer ett endelig y, slik at når x varierer fra

a til b kontinuerlig, så endrer y = f (x) seg litt etter litt, kaller
vi y en funksjon av x.
I definisjonen ser vi Dirichlet konsentrerer seg om et intervall fra a til

b, dette var nok vanskelig å fordøye for de mest konservative som fremdeles
klynget seg fast til håpet om variablens generalitet, altså at en variabel kan
anta alle verdier (helst alle komplekse verdier og i ”verste fall” tallinjen).
Dirichlets krav om entydighet var også noe nytt her. Dirichlet påpekte at
en funksjon ikke nødvendigvis bestemte et areal under grafen. En funksjon
kunne i følge Dirichlet være så merkelig at man ikke kunne snakke om et
areal under grafen. Som et eksempel ga Dirichlet i 1829 funksjonen
½
1, x rasjonal
1Q (x) := , (3.1)
0, x irrasjonal
nå også kjent som Dirichlet-funksjonen [B/N/B] og noen steder som den
karakteristiske funksjonen på Q. Dette er det første eksemplet på en funksjon
som ikke er tilknyttet et analytisk uttrykk og det skulle etterhvert dukke
opp en lang rekke funksjoner med egenskaper man ikke trodde funksjoner
kunne ha.
Hva ”er” en funksjon i dag? En definisjon fra [TL, s. 216] / [JL, s.5]:
En funksjon f : A → B er en mengde ordnede par (x, y) der

x ∈ A og y ∈ B, og der hver x ∈ A hører med til nøyaktig ett
par.
3.2 Integralbegrepet
Vi har vært inne på at et av problemene man møtte i forbindelse med Fouri-
ers løsning av varmelikningen, var meningen man skulle legge i et uttrykk
som Z π
f (x) cos kx dx.
−π
7
Nikolai Ivanovich Lobachevskii (1792-1856), russisk matematiker. Mest kjent
som en av grunnleggerne av ikke-euklidsk geometri.
3.2. INTEGRALBEGREPET 41
Holdningen blant vitenskapsmenn på denne tiden var at integrasjon var an-

tiderivasjon, hverken mer eller mindre. Etter Newtons bevis for fundamen-
talteoremet hadde man gradvis gått bort fra den opprinnelige definisjonen
av integralet som grensen for en sum, og i stedet konsentrert seg om an-
tiderivasjon. Kanskje var begeistringen over og nytten av det fantastiske
fundamentalteoremet så stor at man glemte den opprinnelige ideen? Det
ubestemte integralet Z
f (x) cos kx dx
”var” i 1807 altså en funksjon som hadde f (x) cos kx som derivert. Og
dette ble et problem. Det er selvsagt ikke tilfelle at man alltid kan finne
et eksplisitt uttrykk hvor den deriverte av denne blir det vi ønsker, f.eks.
2
e−x . Med Fouriers beregninger fikk man igjen bruk for at integralet var
arealet under en kurve. Noe som førte til et nytt problem; hva er et areal?
(De var selvfølgelig klare over at arealer under x-aksen måtte tolkes som
negative bidrag). Man kunne vel tenke seg å definere areal som integralet
av en eller annen funksjon, men da går man i ring. Vi må altså finne en
annen definisjon av integralet.
En annen morsom detalj er at det Rvar Fourier som var først til å sette
π
grenser på integraltegnet, som f.eks. −π . Tidligere hadde grensene blitt
angitt
P kun med ord. Faktisk var det også Fourier som introduserte tegnet
som summasjonssymbol [JP, s.7].
I Dirichlets bevis for konvergens av Fourierrekker krevde han at f måtte
være integrerbar over [−π, π] . Det at en funksjon er integrerbar forandret
også betydning etter hvert. I flere omganger fulgte nye definisjoner av in-
tegralbegrepet. Cauchy i 1820-årene, Riemann8 i 1860-årene, Darboux9 i
1875 og Lebesgue i 1902 ga alle slike definisjoner. Vi skal fort gå gjennom
hovedtrekkene i de forskjellige epokene.
3.2.1 Cauchy-integralet
Cauchy var den første som definerte integralet som en grense for en sum
[TL1, s. 380]. Ved noen revolusjonerende forelesninger ved Ecole Polytech-
nique i 1820-årene la han frem sin definisjon. Integralet ble definert slik:
Definisjon 5 (Cauchy-integralet) [DMB, s.238] En funksjon f sies å

være integrerbar over intervallet [a, b] med integralverdi I hvis følgende er
oppfylt:
8
Georg Friedrich Bernhard Riemann (1826-1866), tysk matematiker som ble kjent
verden over med forelesningen Über die Hypothesen welche der Geometrie zu Grunde liegen
i 1854. Her utviklet han ikke-Euklidsk geometri. Vi har navnet hans knyttet til for
eksempel Riemann-integralet, Riemanns avbildnings-setning, Riemanns zeta-funksjon og
Riemann-hypotesen.
9
Jean Gaston Darboux (1842-1917), fransk matematiker, kjent for arbeider innen
geometri og integrasjonsteori.
Til gitt ε > 0 fins en δ > 0 slik at til enhver partisjon av [a, b] ,
a = x0 < x1 < · · · < xn = b,
der lengden av hvert intervall
|xi − xi−1 | < δ, i ∈ {1, 2, . . . , n}
vil ¯ n ¯
¯X ¯
¯ ¯
¯ f (xi−1 ) (xi − xi−1 ) − I ¯ < ε.
¯ ¯
i=1
Verdien I av integralet betegnes da

Z b
I= f (x) dx.
a
Figuren under illustrerer Cauchys ide om at vi ikke har noen valgmu-

ligheter når partisjonen er gitt. Funksjonen passerer gjennom øvre venstre
hjørne av hver søyle med bredde (xi − xi−1 ) og høyde f (xi ):
Cauchy-integralet
Vi skal i neste kapittel se hvordan Dirichlet beviste konvergens av Fouri-

errekker, og det var da Cauchys integralbegrep man hadde for hånden.
3.2.2 Riemann-integralet
Riemann-integralet er et noe mer fleksibelt verktøy enn Cauchys integral.

Kanskje er dette også det mest kjente integralbegrepet. Han var nok inspir-
ert av Cauchy, men i stedet for å være bundet til et punkt i venstresiden
av partisjonsintervallet tillater Riemann funksjonen vi skal integrere skjærer
toppen av søylene på partisjonsintervallene i et vilkårlig punkt i interval-
let. Heldigivis er disse to integralbegrepene ekvivalente. Det er tross alt
snakk om det samme arealet. En funksjon er integrerbar etter Cauchys
definisjon av integralet hvis og bare hvis den er integrerbar etter Riemanns
integraldefinisjon, og interverdien er den samme, men det er ikke trivielt å
bevise det.
Definisjon 6 (Riemann-integralet) [DMB, s.251] En funksjon er Riemann-

integrerbar på [a, b] med integralverdi I dersom følgende er oppfylt: Til hver
gitt ε > 0 fins en δ > 0 slik at for alle partisjoner
a = x0 < x1 < · · · < xn = b
av [a, b] med intervallengde |xi − xi−1 | < δ, samt ethvert valg av verdier
x∗i ∈ [xi , xi+1 ] , så er
¯ n ¯
¯X ¡ ¢ ¯
¯ ¯
¯ f x∗i−1 (xi − xi−1 ) − I ¯ < ε.
¯ ¯
i=1
Verdien av integrealet betegnes
Z b
I= f (x) dx.
a
Figuren under illustrerer Riemanns ide.

Riemann-integralet
Merk at Riemann ikke nødvendigvis holdt seg til midtpunktet av intervallet,
slik som på figuren, men kunne velge x∗i fritt inne i det aktuelle intervallet.
Vi skal se på enda en variant av integralbegrepet.
3.2.3 Darboux-integralet
Etter Riemanns definisjon av integralet, skulle også Darboux komme med et
integralbegrep (1875). Denne definisjonen var kanskje enda litt mer elegant
enn Riemanns versjon. Det kan vises at vi ikke får noen utvidelser av det in-
tegralbegrepet vi har definert foran, men en annen måte å definere integralet
på (Selv om Darboux-integralet er det som introduseres i mange lærebøker
kommer det kanskje ikke alltid fram at det er Darboux’ definisjon vi snakker
om)! Vi finner i [TL1, s.322ff] en gjennomgang av Darboux-integralet. Det
vi trenger i Darboux’ definisjon er at funksjonen er begrenset. Det gir da
mening å snakke om sup og inf .
Vi lar igjen P være en partisjon
a = x0 < x1 · · · < xn = b
av [a, b] der intervallene mellom partisjonspunktene ikke nødvendigvis er like
lange. Idéen til Darboux var å tilnærme funksjonen f vi ønsker å integrere
med rektangler både under og over funksjonen. Ved å sette
mi := inf f (x)
[xi−1 ,xi ]
og
Mi := sup f (x)
[xi−1 ,xi ]
får vi følgende formler for øvre sum S og nedre sum s (også kalt oversum og
undersum) for arealet under grafen,
n
X
s (f, P ) := mi (xi − xi−1 )
i=1
og
n
X
S (f, P ) := Mi (xi − xi−1 ) .
i=1
Tilsvarende defineres øvreintegralet

Z b
f (x) dx := inf {S (f, P )}
a P
og
Z b
f (x) dx := sup {s (f, P )} ,
a P
der P gjennomløper alle partisjoner av [a, b] . Vi kan da gi følgende definisjon:
Z b
Definisjon 7 (Darboux-integralet) [TL1, s.324] Dersom f (x) dx =
Z b a
f (x) dx sier vi at f er integrerbar på [a, b] , og vi definerer integralet ved

a
Z b Z b Z b
f (x) dx := f (x) dx = f (x) dx.
a a a
Ser vi på eksemplet med Dirichletfunksjonen i (3.1) ser vi at denne fort-

satt ikke er integrerbar. Uansett hvordan vi velger våre partisjonspunkter
vil alle intervall inneholde rasjonale og irrasjonale tall. Siden
Z 1
1Q (x) dx = inf S (1Q , P ) = 1
0 P
og
Z 1
1Q (x) dx = sup s (1Q , P ) = 0,
0 P
uansett hvilke partisjoner P vi ser på, så er ikke 1Q integrerbar.

Også denne integraldefinisjonen er ekvivalent med Riemann og Cauchys
definisjoner, men det er imidlertid ikke helt trivielt å vise dette (se for ek-
sempel [TL1, s.348]).
3.2.4 Lebesgue-integralet
Selv om Riemann-integralet kanskje er det mest kjente, er likevel Lebesgue-

integralet det mest brukte i avansert litteratur. Se for eksempel [R, s.77ff].
Lebesgue snudde på en måte Riemann-integralet på siden. I stedet for å dele
arealet under en graf opp i søyler, delte han det opp i horisontale nivåer,
som automatisk partisjonerer definisjonsområdet. Legg igjen merke til hvor
enkel ideen er! Et eksempel fra [B/B/T, s.60f]: Tenk at du trekker mynter
opp av lommen og skal telle hvor mye penger du har. Du kan gjøre det på
to måter:
• Tell pengene i den rekkefølge du plukker dem opp, f.eks. 10kr + 5kr
+ 1kr + 1kr + 5kr = 22kr.
• Gruppér pengene etter verdi, altså 1 tier + 2 femmere + 2 kronestykker

= 22kr
Første regnemåte tilsvarer Riemanns integralmetode, mens andre måte

tilsvarer Lebesgue-integralet. Lebesgues integral bygger på målteori. Veldig
kort fortalt: et mål er en funksjon m : X → [0, ∞), der X er en klasse av
delmengder av X. Denne funksjonen tilordner et reelt tall til en mengde i
X. Dette kan ses på som en slags størrelsesmål på mengden. Ser vi igjen på
eksemplet med pengene kan vi si at målene på pengene er myntverdien, 1, 5
eller 10. Ved Lebesgue-integrasjon summerte vi altså hvor mange mynter vi
hadde av hver bestemt verdi. Dette konseptet overfører vi nå til funksjoner.
Et viktig poeng ved Lebesgue-teorien er at vi kan tillate oss å se bort fra

integralet over mengder med mål 0, som for eksempel de rasjonale tallene.
Først deles den vertikale aksen opp med en partisjon
inf f ≤ y0 < y1 < · · · < yn ≤ sup f.

Lebesgue-integralet
Dernest lar vi Ek = {x : yk−1 ≤ f (x) < yk } . På figuren blir da E3 unio-

nen av to halvåpne intervaller. Vi har da fått en partisjon
[a, b] = E1 ∪ E2 ∪ · · · ∪ En
der En er parvis disjunkte. Vi danner summene

n
X
yk m (Ek )
k=1
og
n
X
yk−1 m (Ek )
k=1
som en tilnærming av arealet under grafen. Vi må da forlange at det inverse

bildet av f (Ek ) tilhører de mengdene som vi kan anvende mål-funksjonen
på. Vi snakker da om at f er målbar. Hvis Ek -mengdene er forholdsvis
enkle, som for eksempel en endelig union av intervaller, så vil situasjonen
være omtrent som i Riemann-integralet. Men Ek kan være mer komplis-
erte, for eksempel trenger de ikke å inneholde noe intervall i det hele tatt,
jf. Dirichlet-funkjsonen. Vi trenger en grundig gjennomgang av begrepene
målbare funksjoner og målbare mengder skulle vi fulgt Lebesgue—teorien til
bunns. Hvis vi kan få disse to summene Z vilkårlig nær hverandre sier vi at
b
f er Lebesgue-integrerbar og integralet f (x) dx er den felles grensen for
a
summene. Med en slik definisjon av integralet kan vi igjen ta for oss Dirich-
lets funksjon i (3.1). Vi ser bort fra de mengdene som har mål 0, det vil si
de rasjonale tallene. Verdien av integralet blir da
Z 1
1Q (x) dx = 0.
0
Lebesgue viste også at det fins ikke-målbare funksjoner. Disse kan da ikke
integreres, ut fra hans definisjon av integralet. Det kan faktisk vises at det
ikke lar seg gjøre å lage et integralbegrep som er slik at vi kan integrere alle
funksjoner med det funksjonsbegrep vi nå benytter [TL1].
3.3 Konvergens
Også her har man sett eksempler på voldsomt engasjement. Abel10 skrev
som kjent;
”Divergente rækker er i det hele noget fandenskab, og det er

en skam at man vover at begrunde nogen demonstration derpå.”
De viktigste spørsmålene om Fourierrekker er (og var også på Fouriers

tid) når de konvergerer. Problemer dukket da naturlig nok opp, da man ikke
hadde noe veletablert konvergensbegrep. I våre dager benytter vi flere typer
konvergens. Fourierrekker kan således også konvergere på forskjellige måter.
Eksempler på dette er konvergens i L2 -norm og i Cesaro-middel (se f.eks.
[B/N/B]). De to vanligste formene for konvergens er imidlertid punktvis og
uniform konvergens.
Definisjon 8 (Punktvis konvergens) En funksjonsfølge fn : [a, b] → R,

n = 1, 2, 3, . . . , sies å konvergere punktvis mot f dersom lim fn (x) eksis-
n→∞
terer for alle x ∈ [a, b] og
f (x) = lim fn (x)

n→∞
for hver x ∈ [a, b]. Det vil si, til gitt ε > 0 og x ∈ [a, b] fins naturlig tall
N = N (x, ε) s.a. n ≥ N impliserer
|fn (x) − f (x)| < ε.

10
Niels Henrik Abel (1802-1829), norsk matematiker. Abel trenger neppe noen
nærmere presentasjon. Han er vår desidert mest kjente matematiker og hans navn er
tilknyttet en hel mengde begreper: Abel-summasjon, Abels addisjons-teoerm, abelsk
gruppe, m.m.
3.3. KONVERGENS 49
Dette er en naturlig definisjon av konvergens og var nok også denne

man hadde i tankene på Fouriers tid. Det høres fornuftig ut å si at en
funksjon konvergerer mot en grense dersom den konvergerer for hver x. En
stor ulempe ved punktvis konvergens er det likevel. Man kan ikke inte-
grere en punktvis konvergent rekke ledd for ledd og være sikret å få samme
integralverdi som ved å integrere grensefunksjonen. Vi husker at Fourier
benyttet seg av
Z 1 ∞
X ∞ Z
X 1
am (x) dx = am (x) dx
−1 m=1 m=1 −1
for å finne formelen for Fourierkoeffisientene. Siden en uendelig sum er

grensen for følgen av partialsummer må vi betrakte problemet P som ombytte
av integrasjon og grensebetraktning. Vi setter ovenfor fn (x) = nm=1 am (x)
og ser på følgen (fn (x)) . Betrakt følgende klassiske eksempel, som viser at
Z 1 Z 1
lim fn (x) dx = lim fn (x) dx
0 n→∞ n→∞ 0
ikke holder generellt:
Eksempel 9 (Heksehatten) La funksjonsfølgen fn : [0, 1] → R være gitt

ved
¡ ¯ ¯¢
fn (x) = 2n 1 − ¯2n+1 x − 1¯ ,
1 1
når 0 ≤ x ≤ og fn (x) = 0 for n ≤ x ≤ 1. For hver x ∈ (0, 1] kan vi
2n 2
1
finne et naturlig tall N slik at N ≤ x, og da er fn (x) = 0 for alle n ≥ N.
2
Hvis x = 0 så har vi fn (0) = 0. Uansett har vi at fn (x) → 0 for alle x.
Det vil si at fn konvergerer punktvis mot funksjonen f (x) = 0 på intervallet
[0, 1] . For hver n er
Z 1
1
fn (x) dx = ,
0 2
1 1 n 1
siden arealet under grafen til fn er n
(2 ) = . Men vi har da
22 2
Z 1 Z 1
1
lim fn (x) dx = =6 0= lim fn (x) dx.
n→∞ 0 2 0 n→∞
Vi kan altså ikke bytte om grenseoperasjonen og integrasjonsoperasjonen.

Heksehatten
På figuren kan vi få et hint om hva som egentlig skjer. Selv om funksjons-
følgen konvergerer punktvis mot grensen 0, så vil arealet holde seg konstant
1
lik .
2
Man kan altså generelt ikke gjøre som Fourier. Vi synes kanskje ikke
dette er så rart, med alle skrekkeksempler på hva som skjer ved uendelige
prosesser. Vi trenger strengere krav til en funksjonsfølge skal vi kunne in-
tegrere den ledd for ledd. Cauchy introduserte remediet i 1826; uniform
konvergens.
Definisjon 10 (Uniform konvergens) En funksjonsfølge fn (x) sies å kon-

vergere uniformt mot f (x) på [a, b] dersom det til hver gitt ε > 0 fins et
heltall N = N (ε) s.a. n ≥ N impliserer
|f (x) − fn (x)| < ε
for alle x ∈ [a, b] .
Dette er en sterk antakelse, men vi kan da vise at leddvis integrasjon

holder [PRA, s.54].
Proposisjon 11 La fn (x) være en følge kontinuerlige funksjoner på [a, b] .

Hvis fn (x) → f (x) uniformt, så vil
Z b Z b Z b
lim fn (x) dx = lim fn (x) dx = f (x) dx.
n→∞ a a n→∞ a
3.4. LITTERATUR 51
Bevis. La ε > 0 være gitt. Siden fn (x) → f (x) uniformt så kan N

ε
velges slik at n ≥ N impliserer |fn (x) − f (x)| < for alle x ∈ [a, b] .
(b − a)
Fiksér en slik n og vi får
¯Z b Z b ¯ Z b
¯ ¯
¯ f (x) dx − ¯
fn (x) dx¯ ≤ |f (x) − fn (x)| dx
¯
a a a
Z b
ε ε
< dx = < ε.
a 2 (b − a) 2
Vi har med andre ord at grensen til integralet av fn (x) er lik integralet av
f (x).
I forbindelse med Fourierteori ser vi også klart forskjellen på uniform
og punktvis konvergens av rekker. Denne forskjellen illustreres med Gibbs
fenomen i et tillegg.
3.4 Litteratur
[JL] Lützen, J.: Funktionsbegrebets udvikling fra Euler til Dirichlet
NORMAT 25, 1978
[TL1] Lindstrøm, T.: Kalkulus
[R] Royden, H. L. : Real analysis
Prentice-Hall Inc. (1988) ISBN: 0-02-404151-3
[B/N/B] Bachman / Narichi / Beckenstein : Fourier and wavelet analysis
Springer-Verlag New York (2000), ISBN 0-387-98899-8
[PRA] Andenæs, P. R.: Reell analyse
NTNU 2000
[B/B/T] Bruckner/Bruckner/Thomson: Real analysis
Prentice Hall (1997) ISBN: 0-13-458886-X
[JP] Peetre, J.: Om Fouriers upptäckt av Fourierserier og Fourierintegraler
NORMAT 50, 2002
Kapittel 4
FOURIERREKKER
”Differensiallikningene for varmeteori uttrykker de mest generelle

forutsetninger og reduserer de fysiske spørsmål til rene analytiske
problemer. Dette er den riktige angrepsmåte for teori.”
(Joseph Fourier [JF, s.6])
4.1 Notasjon og motivasjon

Vi så i første kapittel på den første idéen Fourier beskriver i avhandlingene
sine, nemlig hvordan en påsatt temperatur stabiliserer seg over en semi-
uendelig plate. Resonnementet endte opp med at man ønsket å representere
en funksjon f med en rekke bestående av cosinusledd med forskjellige am-
plituder og frekvenser. Vanskeligheten lå altså i når vi hadde lov til å gjøre
dette.
Siden de trigonometriske leddene er periodiske vil også denne represen-
tasjonen være periodisk, ofte med hensyn på tid (derfor er variablen t mye
brukt her). Dette innebærer at vi må lage en periodisk utvidelse av funksjo-
nen vi vil finne Fourierrekke til. Men vi er altså bare interesserte i å få
utviklingen til å ”likne på f ” på et bestemt intervall, hva som skjer uten-
for dette intervallet trenger vi ikke å tenke på. Generelt har vi følgende
definisjon for en periodisk funksjon:
Definisjon 12 En funksjon f : R → C kalles periodisk hvis det fins en

P > 0 slik at f (x + P ) = f (x) for alle x ∈ R. Vi kaller da P en periode til
f.
Merk at perioden ikke er unik. Hvis P er en periode vil også kP, k ∈ N

være perioder. Legg også merke til at en vilkårlig 2P -periodisk funksjon
g(t) kan gjøres 2π-periodisk ved en skalering.
µ ¶Hvis g (t) er 2P -periodisk
P
så vil g (t + 2P ) = g (t) . Sett G (t) := g t . Denne vil da være 2π-
π
53
54 KAPITTEL 4. FOURIERREKKER
µ ¶ µ ¶ µ ¶
P P P
periodisk, siden G (t + 2π) = g (t + 2π) = g t + 2P = g t =
π π π
G (t) . Dette fører til at vi kan konsentrere teorien omkring intervallet [−π, π],
da et variabelskifte senere vil kunne omforme problemer definert på andre
intervaller til det kjente tilfellet. Andre begreper vi støter på i Fourierteorien
er følgende:
Definisjon 13 Et trigonometrisk polynom er en funksjon på formen
N
a0 X
F (t) = + (an cos nt + bn sin nt) .
2 n=1
Vi kan også bruke en kompleks variant, ved å benytte at b0 = 0, cn =

1 1
(an − ibn ) og c−n = (an + ibn ) . Da får vi
2 2
N
a0 X
F (t) = + (an cos nt + bn sin nt)
2 n=1
N µ ¶
a0 X eint + e−int eint − e−int
+ an + bn
2 n=1
2 2i
N µ ¶
a0 X 1 int 1 int 1 −int 1 −int
= + an e − ibn e + an e + ibn e
2 n=1
2 2 2 2
N µ ¶
a0 X 1 int 1 −int
= + (an − ibn ) e + (an + ibn ) e
2 n=1
2 2
N
a0 X 1
= + (an − ibn ) eint +
2 n=1
2
N
X 1
+ (an + ibn ) e−int
2
n=1
N
X N
X N
X
= c0 + cn eint + c−n e−int = cn eint .
n=1 n=1 n=−N
Definisjon 14 En trigonometrisk rekke har formen

∞
a0 X
+ (an cos nt + bn sin nt) ,
2 n=1
eller, på kompleks form,

∞
X
cn eint .
n=−∞
4.2. FOURIERREKKER 55
Den komplekse formen har en del regnetekniske fordeler og er også mer

elegant. Derfor er den mest brukt i mer avansert litteratur. Da man kanskje
ikke er kjent med borti komplekse tall vil nok den reelle varianten være let-
tere for de fleste ved første møte med Fourierteori. Vi skal i denne seksjonen
stort sett holde oss til denne mest kjente notasjonen.
4.2 Fourierrekker
Generelt definerer vi Fourierrekker slik:
Definisjon 15 En (reell) Fourierrekke tilhørende en funksjon f : [−P, P ] →

R har generelt formen
∞ µ ¶
a0 X πnt πnt
f (t) ∼ + an cos + bn sin ,
2 n=1
P P
der Z P
1 nπx
an := f (x) cos dx (4.1)
P −P P
og Z P
1 nπx
bn := f (x) sin dx. (4.2)
P −P P
Disse kalles Fourierkoeffisientene.
Thildetegnet i definisjonen kan for eksempel leses ”...har Fourierrekke...”.

Vi har i denne definisjonen brukt den generelle perioden 2P. Som bemerket
ovenfor er det mest vanlige intervallet [−π, π]. Vi skal bruke en vanlig kon-
vensjon, nemlig å kalle definisjonsmengden til 2π-periodiske funksjoner for
T = R/2πZ, eller£ sirkelen, ¤ om man vil. Andre intervaller som ofte er brukt
er [0, 2π], [0, 1], − 12 , 12 og [−1, 1]. Vi vil i det etterfølgende bruke P = π.
Da vil Fourierrekka kunne skrives på den mer kjente formen
∞
a0 X
f (t) ∼ + (an cos nt + bn sin nt). (4.3)
2 n=1
a0
Leddet kan muligens se litt merkelig ut, men grunnen til at dette brukes
2
i stedet for a0 er at vi i (4.1) kan oppnå en og samme formel for samtlige
an .
Men hvorfor var det ikke noen sinusledd i Fouriers rekkeutvikling i prob-
lemet med varmeledning på platen? Ser vi på definisjonen av an og bn ser vi
at koeffisientene bn vil bli 0 for en like funksjon. Vi vet at produktet av en like
funksjon og en odde funksjon (sinusfunksjonen) blir en odde funksjon. Men
da begge funksjonene har periode 2π vil produktet også være 2π-periodisk
og integralet over en periode er da lik 0.
Det er viktig å skille mellom Fourierrekke og konvergent trigonometrisk

rekke.
• En Fourierrekke er en trigonometrisk rekke knyttet til en bestemt

funksjon. Denne rekka kan være konvergent (på en eller annen måte -
vi husker fra forrige kapittel at vi har flere former for konvergens) eller
den kan være divergent.
• På den annen side kan vi ha konvergente trigonometriske rekker som

X∞
sin nx
ikke er Fourierrekker. Et standard eksempel her er . Denne
ln n
n=2
rekka konvergerer punktvis for x ∈ [−π, π], men det fins ingen inte-
grerbar funksjon som har denne rekka som Fourierrekke [PRA, s.80].
Imidlertid er en uniformt konvergent trigonometrisk rekke også en
Fourierrekke (se f.eks. [B/N/B, s.202]).
Det har hele tiden ligget i kortene at man ønsker å erstatte ”~” med
”=” slik at denne rekken kan benyttes ”i stedet” for funksjonen, og det var
jo også dette konvergensspørsmålet som opptok Fouriers evalueringskomite.
Vi skal senere se at klassen av funksjoner f som kan utvikles i Fourierrekker
som konvergerer mot f (på en eller annen måte) er stor, men inkluderer
likevel ikke alle funksjoner.
Hvis vi antar rekka i (4.3) konvergerer uniformt mot f kan vi finne
formler for an og bn . Man kommer ikke unna litt regning. Vi skal for
enkelthets skyld bruke perioden π og minner først om formler for cosinus til
sum og differens til vinkler:
cos (u + v) = cos u cos v − sin u sin v

og
cos (u − v) = cos u cos v + sin u sin v.
Vi kan da sette opp
cos (m − n) t + cos (m + n) t = cos mt cos nt + sin mt sin nt

+ cos mt cos nt − sin mt sin nt
= 2 cos mt cos nt,
slik at vi får identiteten

cos(m − n)t + cos(m + n)t
cos mt cos nt = .
2
På tilsvarende måter får vi identitetene
sin(m − n)t + sin(m + n)t
sin mt cos nt = (4.4)
2
4.2. FOURIERREKKER 57
og
cos(m − n)t − cos(m + n)t
sin mt sin nt = .
2
Disse gir oss for m, n ∈ N, at
⎧
Z π ⎨ 0 hvis m 6= n
cos mt cos nt dt = π hvis m = n 6= 0 , (4.5)
−π ⎩
2π hvis m = n = 0
Z π
sin mt cos nt dt = 0, (4.6)
−π
og Z ½
π
0 hvis m 6= n
sin mt sin nt dt = .
−π π hvis m = n 6= 0
Vi nøyer oss med å vise (4.5). Hvis m = n = 0 får vi
Z π Z π
2
cos 0t dt = 1 dt = 2π.
−π −π
Hvis m = n 6= 0 blir integralet

Z π Z π
2 1
cos nt dt = (cos 0t + cos 2nt) dt
−π −π 2
Z πµ ¶
1 1
= + cos 2nt dt
−π 2 2
¯π
t 1 1 ¯
= + sin 2nt¯¯
2 2 2n −π
µ ¶ µ ¶
π 1 −π 1
= + sin 2nπ − − sin 2n (−π)
2 4n 2 4n
π π
= + 0 + + 0 = π.
2 2
Og til slutt hvis m 6= n får vi:
Z π µ ¶¯π
1 1 1 ¯
cos mt cos nt dt = sin (m − n) t + sin (m + n) t ¯¯
−π 2 m−n m+n
µ ¶−π
1 1 1
= sin (m − n) π + sin (m + n) π
2 m−n m+n
µ ¶
1 1 1
− sin (m − n) (−π) + sin (m + n) (−π)
2 m−n m+n
1
= (0 + 0) = 0.
2
Vi antok uniform konvergens av rekka, så la oss nå sette
∞
a0 X
f (t) = + (ak cos kt + bk sin kt) . (4.7)
2
k=1
I forrige kapittel viste vi at en uniformt konvergent følge kan integreres ledd

for ledd, det vil si at Fn (t) → F (t) uniformt på [a, b] medfører at
Z b Z b
Fn (t) dt → F (t) dt.
a a
I vårt tilfelle består følgen Fn (t) av partialsummer i Fourierrekka, det vil si

n
a0 X
Fn (t) = + (ak cos kt + bk sin kt) .
2
k=1
Vi antar nå at Fn (t) konvergerer uniformt mot summen til rekka, f (t). Vi

har altså at
∞ Z b
X Z bX∞ Z b
Fn (t) dt → Fn (t) dt = f (t) dt.
n=1 a a n=1 a
Multipliserer vi (4.7) med cos nt har vi fortsatt uniform konvergens. Vi kan

da integrere ledd for ledd (se også f.eks. [PRA, s.60f]).
Integrerer vi begge sider fra −π til π får vi for n > 0 at
Z π
f (t) cos nt dt
−π
Z π" ∞
#
a0 X
= + (ak cos kt + bk sin kt) cos nt dt
−π 2
k=1
Z X∞ ∙ Z π Z π ¸
a0 π
= cos nt dt + ak cos kt cos nt dt + bk sin kt cos nt dt
2 −π −π −π
k=1
Z π
= 0 + an cos nt cos nt dt + 0 = an π.
−π
De to siste likhetene fulgte av (4.5) og (4.6). På samme måte får vi

Z π
f (t) sin nt dt = bn π.
−π
Oppsummert har vi at Fourierkoeffisientene er gitt ved

Z
1 π
an = f (t) cos ntdt,
π −π
og Z π
1
bn = f (t) sin nt dt,
π −π
som i definisjonen.
4.3. DIRICHLETS TEOREM 59
Vi annonserte at kompleks notasjon kan forenkle arbeidet med Fourier-

rekker. Vi får
1
cn (f ) = (an − ibn )
2µ Z Z ¶
1 1 π i π
= f (t) cos ntdt − f (t) sin ntdt
2 π −π π −π
Z π
1
= f (t) (cos nt − i sin nt) dt
2π −π
Z π
1
= f (t) (cos (−nt) + i sin (−nt)) dt
2π −π
Z π
1
= f (t) e−int dt,
2π −π
slik at vi kan gi følgende definisjon av Fourierkoeffisienten:
Definisjon 16 Den komplekse Fourierkoeffisienten cn er gitt ved

Z π
1
cn (f ) := f (t)e−int dt. (4.8)
2π −π
Fourierrekka har da formen
∞
X
f (t) ∼ cn (f ) eint .
n=−∞
Når det ikke er tvil om hvilken funksjon det er snakk om, droppes som
regel notasjonen cn (f ) og man skriver cn .
4.3 Dirichlets teorem

Vi skal i denne seksjonen gi et bevis for at Fourierrekka til en funksjon f
konvergerer punktvis mot f under visse vilkår. Etter de nevnte mislykkede
forsøk fra Fourier, Gauss1 og Cauchy var det altså Dirichlet som kom med
første gyldige resultat angående punktvis konvergens av Fourierrekker. Han
hadde riktignok en mistanke om at hans teorem holdt for en større klasse
funksjoner enn han hadde studert, men klarte ikke å vise det. Vi fikk senere,
med Jordan2 , en slik utvidelse av funksjonsklassen som tillater Fourierrep-
resentasjoner. Her ble begrepet begrenset variasjon introdusert. La oss nå
1
Johann Friedrich Carl Gauss (1777-1855), stor, tysk matematiker som også var
veldig aktiv i andre vitenskaper. Vi har blant annet Gausskurve i sannsynlighetsteorien
eller Gaussflate i el-lære. Kanskje har noen hørt om niårige Gauss som regnet ut 1 + 2 +
· · · + 99 + 100 ved å sette opp 50 · 101 ?
2
Marie Ennemond Camille Jordan (1838-1922), fransk matematiker (hankjønn til
tross for navnet) som arbeidet mest innen geometri og symmetrigrupper. Vi har mange
begrep fra Jordan, eksempel på det er Jordan-kurve, Jordan-kanonisk form og Gauss-
Jordan eliminasjon.
i første omgang se på hva Dirichlet gjorde. I neste kapittel skal vi også se

på Fejers3 bevis med en annen type konvergens. Dirichlet introduserte no-
tasjonen f (x ± 0) for å symbolisere høyre/venstre ensidige grenseverdi for
f (x) når vi nærmer oss x. Følgende variant har imidlertid blitt mer vanlig,
sannsynligvis for å unngå misforståelser:
Definisjon 17 Symbolet f (x±) betyr høyre eller venstre ensidige grenseverdi

for f (t) når vi nærmer oss punktet x. Altså;
f (x+) := lim f (t)

t→x+
og
f (x−) := lim f (t).
t→x−
Hovedresultatet vi skal se på er beviset for Dirichlets teorem, som lyder:
La f være en begrenset, stykkevis kontinuerlig og stykkevis monoton

funksjon på [π, π]. Anta at f er 2π-periodisk og at f (x) =
f (x+) + f (x−)
for alle x. Når an , bn er Fourierkoeffisientene
2
til f vil rekka
X∞
(an cos nx + bn sin nx)
n=1
konvergere punktvis mot f for alle x. Vi skriver da
∞
X
f (x) = (an cos nx + bn sin nx) .
n=1
Vi minner om at stykkevis kontinuerlig / monoton betyr at f og f 0 er

kontinuerlig bortsett fra i et endelig antall punkter. I tillegg må f (x+) og
f (x−) være endelig for alle x. Som vi ser er antakelsene om f mange, og vi
skal prøve å motivere disse underveis. Det kan kanskje se ut som om f (x) =
f (x+) + f (x−)
for alle x, er en veldig sterk antakelse, men for eksempel vil
2
en kontinuerlig funksjon oppfylle dette kravet. Strengt tatt trenger vi ikke å
1
anta dette, bare være oppmerksomme på at grensen blir (f (x+) + f (x−))
2
der f ikke er kontinuerlig (så lenge de andre forutsetningene i teoremet er
oppfyllt).
Dirichlet stilte på en måte problemstillingen på hodet. Fourier, Cauchy
og Gauss hadde startet med en funksjon og prøvde å vise at man da klarte
å finne an , bn slik at Fourierrekka konvergerte. Dirichlet på den annen side
3
Leopold Fejér (1880-1959), ungarsk matematiker som i hovedsak studerte Fourier-
rekker og deres singulariteter. Fejér ble noen få år før han kom med sine resultater sett
på som så svak i matematikk at han måtte ha spesialundervisning.
sier i teoremet at Fourierrekka allerede er der, altså at vi har Fourierrekka

til f , men f må tilhøre en viss funksjonsklasse (tilfredsstille visse krav) for
at rekka skal konvergere mot f .
Når vi ønsker å vise at en rekke konvergerer er det som nevnt det samme
som å vise at følgen av partialsummer i rekka konvergerer. Partialsummen
til Fourierrekka til en funksjon er
n
X
sn (f, x) = ck eikx
k=−n
n
a0 X
= + (ak cos kx + bk sin kx) .
2
k=1
Vi skriver bare sn (x) når det er underforstått hvilken funksjon det dreier
seg om. Dirichlet ønsket altså å vise at man til gitt ε > 0 og x ∈ (−π, π)
kan finne N = N (x, ε) slik at n ≥ N medfører |f (x) − sn (x)| < ε. Vi ledes
til å studere partialsummen til rekka, og det fins en hensiktsmessig måte å
skrive om denne på, nemlig via den såkalte Dirichlet-kjernen.
4.3.1 Dirichlet-kjernen
Partialsummene i Fourierrekka kan skrives som
Xn
sn (x) = ck eikx
k=−n
Xn µ Z π ¶
1 −ikt
= f (t)e dt eikx
2π −π
k=−n
Z Ã n
!
1 π X
ik(x−t)
= f (t) e dt
2π −π k=−n
Her er det snakk om endelig summasjon, så bytte av integrasjon og sum-

masjon er tillatt. Se så på summer av en slik type som i parantesen over,
n
X
eikt = ei(−n)t + ei(−n+1)t + . . . + ei(0)t + ei(1)t + . . . + ei(n)t .
k=−n
eikt + e−ikt
Med Eulers formel cos kt = får vi
2
n
1 X ikt 1 i(−n)t 1 i(−n+1)t 1
e = e + e + · · · + ei(n)t
2 2 2 2
k=−n
eint + e−int ei(n−1)t + e−i(n−1)t 1
= + + ··· +
2 2 2
1
= cos nt + cos (n − 1) t + · · · + ,
2
slik at
n
X n
X
ikt
e =1+2 cos kt
k=−n k=1
for n ∈ {1, 2, ...} . Dermed kan vi gi følgende definisjon:
Definisjon 18 Dirichlet-kjernen av orden n er gitt ved

⎧
n
X ⎨ 1, n=0
Dn (t) := eirt = P
n
. (4.9)
⎩ 1+2 cos kt, n∈N
r=−n k=1
Altså har vi at partialsummen kan skrives som

Z π
1
sn (x) = f (t) Dn (x − t) dt. (4.10)
2π −π
Av dette ser vi at konvergens av Fourierrekker også dreier seg om egenskaper

ved Dn (t). Noen typiske Dirichletkjerner ser slik ut (økende n gir høyere og
spissere kurve):
10
-4 -2 0 2 4
t
-2
Dirichlet-kjernen Dn (t) for n-verdiene 1,3 og 5.
Noen egenskaper ved denne kjernen er oppsumert i følgende lemma:

Z π
Lemma 19 (Egenskaper ved Dn ) (i) For alle n ∈ N er Dn (t) dt =
−π
2π.
(ii) For t 6= 2mπ, m ∈ Z, er

¡ ¢
sin n + 12 t
Dn (t) = .
t
sin
2
(iii) For alle n ∈ N er Dn (0) = 2n + 1.
Z π
2 π
(iv) For alle n ∈ N er Dn (2t) dt = .
0 2
Bevis. (i) Definisjonen av Dn gir

Z π Z πÃ Xn
!
Dn (t) dt = 1+2 cos kt dt
−π −π k=1
Z π Z π Z π
= 1 dt + 2 cos t dt + 2 cos 2t dt +
−π −π −π
Z π
+... + 2 cos nt dt
−π
∙ ¸π
1 1
= 2π + 2 sin s + sin 2s + · · · + sin ns
2 n −π
= 2π + 0 + 0 + ... + 0 = 2π.
(ii) Formelen for sinus til sum og differens av vinkler,
sin (u ± v) = sin u cos v ± cos u sin v,
gir at
µ ¶ µ ¶
1 1
sin k + t − sin k − t
2 2
t t t t
= sin kt cos + cos kt sin − sin kt cos + cos kt sin
2 2 2 2
t
= 2 cos kt sin .
2
Da vil
n ∙
X µ ¶ µ ¶ ¸ Xn
1 1 t
sin k + t − sin k − t = 2 cos kt sin .
2 2 2
k=1 k=1
Summen på venstre side inneholder kansellerende ledd, så bare første og

siste ledd gjenstår, det vil si
µ ¶ n
1 t tX
sin n + t − sin = sin 2 cos kt.
2 2 2
k=1
Dette gir at Ã !
n
X µ ¶
t 1
sin 1+ 2 cos kt = sin n + t.
2 2
k=1
t
Siden sin 6= 0 for t 6= 2mπ, m ∈ Z, så gir dette at
2
¡ ¢
sin n + 12 t
Dn (t) = .
sin 2t
(iii) Direkte utregning gir

n
X n
X
Dn (0) = 1 + 2 cos (k · 0) = 1 + 2 1 = 1 + 2n.
k=1 k=1
(iv) Definisjonen av Dirichletkjernen gir
Dn (2t) = 1 + 2 cos (2t) + 2 cos (4t) + · · · + 2 cos (2nt) .
Integrasjon ledd for ledd gir da

Z π Z π
2 2
Dn (2t) dt = [1 + 2 cos (2t) + 2 cos (4t) + · · · + 2 cos (2nt)] dt
0 0
¯π
2 2 2 ¯2
= t + sin (2t) + sin (4t) + · · · + sin (2nt)¯¯
2 4 2n 0
π π
= + 0 + 0 + ··· + 0 = ,
2 2
og alt er bevist.
4.3.2 Dirichlets angrepsmåte

Dirichlet brukte den vanlige reelle notasjonen når han regnet med Fourier-
rekker, så vi skal holde oss til den videre i dette avsnittet. Han måtte takle
flere problemer som Fourier hadde støtt på vinteren 1807.
Vi skal se på beviset omtrent slik Dirichlet gjorde det ([DMB, s.219ff]
og [B/N/B, s.188ff]). Dette beviset er velkjent i Fourierteorien og finnes i
de fleste bøker om dette emnet.
For det første fikk man bruk for den originale definisjonen av integralet.
Som nevnt i forrige kapittel, måtte man gi en definisjon av
Zπ
f (x) cos nxdx
−π
i de tilfeller der hvor man ikke kunne finne en antiderivert. Derfor måtte
man ha den første antagelsen:
(i) Funksjonen f må være integrerbar.

Her menes det da integrerbar med hensyn på Cauchy-integralet (eller
ekvivalent, Riemann-integralet).
Fra (4.10) har vi at n’te partialsum kan skrives
Z π
1
sn (x) = f (t) Dn (t − x) dt.
2π −π
Dette integralet deler vi i to. I første del erstatter vi t med x − 2u. Da

blir dt = −2 du. Integrasjonsgrensene der t skal gå fra −π + x til x blir da
π
til at u går fra til 0 (Vi bytter om på grensene i integrasjonen og skifter
2
fortegn). På tilsvarende måte settes i andre del t = x + 2u. Partialsummen
kan da skrives
Z π+x
1
sn (x) = f (t) Dn (t − x) dt
2π −π+x
Z x Z π+x
1 1
= Dn (t − x) f (t) dt + Dn (t − x) f (t) dt
2π −π+x 2π x
Z π Z π
1 2 1 2
= Dn (2u) f (x − 2u) du + Dn (2u) f (x + 2u) du.
π 0 π 0
Omskrivingen
Z π+x
1
sn (x) = f (t) Dn (t − x) dt,
2π −π+x
kan vi foreta siden integranden er 2π-periodisk. Fra definisjonen av Dn er

det opplagt at Dn har periode 2π og for at hele integranden skal være 2π-
periodisk må vi sørge for at også f er det. Vi kan nemlig definere f slik vi vil
utenfor intervallet (−π, π) og derfor sette f (t + 2π) = f (t). Herfra kommer
altså neste antagelse:
(ii) Vi må ha at f må være 2π-periodisk.
Vi setter i det følgende
Z π
1 2
s−
n (x) := Dn (2u) f (x − 2u) du
π 0
og
Z π
1 2
s+
n (x) := Dn (2u) f (x + 2u) du.
π 0
Vi så allerede i kapittel 1 på en funksjon som ikke var kontinuerlig og det

lå altså i problemets natur at man ønsket å finne Fourierrekker for funksjoner
som ikke er kontinuerlige. Hva skjer med Fourierrekkene i diskontinuitet-
spunkter? Dirichlet løste også dette problemet med sin tredje antakelse:
(iii) Dersom f ikke er kontinuerlig så må funksjonsverdien i diskon-

tinuitetspunktene være middelverdien av grensen fra venstre og grensen fra
høyre.
Vi skal senere komme fram til at
¡ ¢
lim s+ −
n (x) + sn (x) = f (x) .
n→∞
La oss tenke oss hvordan Dirichlet muligens gikk fram for å komme fram til
denne betingelsen. Dette skal gjøres presist i beviset for Dirichlets teorem.
Det første vi kan merke oss er at Dn (2u) har sitt første nullpunktet til høyre
π π +
når 2u = 1 , det vil si, for u = 2n + 1 . Se nå på sn (x) . Vi kan dele opp
n+ 2
denne ved nullpunktet for Dn (2u):
Z π
+ 1 2
sn (x) = Dn (2u) f (x + 2u) du
π 0
Z π Z π
1 2n+1 1 2
= Dn (2u) f (x + 2u) du + Dn (2u) f (x + 2u) du.
π 0 π π
2n+1
Vi skal vise i Lemma 20, det såkalte Riemann-Lebesgues Lemma, at det siste
integralet går mot null når n → ∞. Siden f (x+) = lim f (x + 2u) får vi
u→0+ ∙ ¸
π
at f (x + 2u) vil ligge rundt f (x+) når n → ∞ og intervallet 0,
2n + 1
blir mindre og mindre. Men dette burde jo nå tyde på at
Z π
+ 1 2n+1
sn (x) ≈ Dn (2u) f (x + 2u) du
π 0
Z π
1 2n+1
≈ f (x+) Dn (2u) du.
π 0
Vi skal snart (via Lemma 19 (iv)) se at arealet under den første sløyfa i
π
Dn (2u) er omtrent , slik at
2
1π 1
s+
n (x) ≈ f (x+) = f (x+) .
π2 2
Tilsvarende bemerkning gjelder også for s−
n (x) , og vi ser da Dirichlets grunn
til å prøve å bevise at
¡ ¢ f (x+) + f (x−)
f (x) = lim s+ n (x) + s−n (x) = .
n→∞ 2
1
Ideen i beviset er at vi må vise at lim s− (x) = f (x−) og lim s+ (x) =
n→∞ n 2 n→∞ n
1
f (x+) for alle x ∈ (−π, π) . Vi viser da først at vi kan få
2
Z
1 a
f (x + 2u) Dn (2u) du
π 0
f (x+)
så nært som vi ønsker ved å velge a tilstrekkelig nær 0 og n stor nok,
2
jf. bemerkningene foran. Dernest viser vi at vi kan få resten av integralet i
uttrykket for s+n (x), Z π
1 2
f (x + 2u) Dn (2u),
π a
så lite vi vil ved å velge n stor nok. Til det første integralet må vi da
ha et intervall (x, x + 2a) der f er kontinuerlig. Men selv om (et endelig
antall) diskontinuitetspunkter er tillatt må de separeres av intervaller der f
er kontinuerlig. Og her kommer Dirichlets neste antakelse:
(iv) Funksjonen f må være stykkevis kontinuerlig.
Dirichlets siste antagelsen er derfor:
(v) Vi må ha at f må være begrenset og stykkevis monoton.
Denne er nok noe mer uklar, og sannsynligvis var det arbeidet med
beviset som gjorde at han ble tvinget til denne antakelsen. Dirichlet mente at
den siste antakelsen ikke var nødvendig, men klarte ikke å beviset teoremet
uten å bruke dette. Det var riktig at siste antakelse kan svekkes en del, men
først Jordan klarte å utvide teoremet til å gjelde for funksjoner av begrenset
variasjon. Som vi ser stilte Dirichlet ganske mange krav til en funksjon for
at Fouriers rekkeutviklinger skulle være gyldige!
Vi får også bruk for en versjon av Riemann-Lebesgues lemma, også kalt
Mercers4 teorem i beviset. Dette lemmaet er en klassiker i Fourierteorien.
Riemann lanserte dette teoremet som en anvendelse av sitt nyinnførte in-
tegralbegrep i verket Über die Darstellbarkeit einer Funktion durch eine
trigonometrische Reihe fra 1854. Lebesgue videreførte Riemanns resultat
i dette lemmaet i 1903. Fra tidligere å ha sett på Riemann-integrerbare
funksjoner ble lemmaet utvidet til også å holde for Lebesgue-integrerbare
funksjoner (til og med når f ikke er begrenset).
Lemma¡ 20 ¤(Riemann-Lebesgue) [DMB, s.229ff] Hvis g er monoton på

[a, b] ⊆ 0, π2 så er
Z b
lim sin(n u) g(u) du = 0.
n→∞ a
Bevis. Vi vet at g monoton på [a, b] medfører at g, og dermed g (u) sin nu

er integrerbar ([TL1, s.326]). Vi må vise at det til ε > 0 fins et N slik at
n ≥ N medfører ¯Z b ¯
¯ ¯
¯ g (u) sin (n u) du ¯ < ε.
¯ ¯
a
La a = u0 < u1 < · · · < um = b være en partisjon av [a, b] slik at hvert
b−a
intervall har lengde uk −uk−1 = . Ideen er nå at vi skal tilnærme g med
m
4
James Mercer (1883-1932), britisk matematiker som gjorde seg bemerket innen
integral-likninger og rekkeutvidelser med ortogonal basis.
g(u ) på intervallet (uk−1 , uk ). Ved dernest å la n gå mot uendelig, kan

Z b k−1
g(uk−1 ) sin(n u) du gjøres så lite som ønskelig. Først deler vi integralet
a
ved denne partisjonen.
¯Z b ¯ ¯m Z ¯
¯ ¯ ¯X uk ¯
¯ ¯
¯ = ¯ ¯
¯ sin (n u) g(u) du ¯ sin (n u) g(u) du ¯
a ¯ ¯
k=1 uk−1
¯m Z ¯
¯X uk ¯
¯ ¯
= ¯ sin (n u) [g (uk−1 ) − g (uk−1 ) + g (u)] du¯
¯ uk−1 ¯
¯k=1
m Z uk
¯
¯X ¯
¯ ¯
≤ ¯ sin (n u) g (uk−1 ) du¯
¯ ¯
k=1 uk−1
¯m Z ¯
¯X uk ¯
¯ ¯
+¯ sin (n u) [g(u) − g (uk−1 )] du¯
¯ ¯
k=1 uk−1
¯
m ¯Z uk
¯
X ¯
¯ ¯
≤ ¯ sin (n u) g (uk−1 ) du¯
¯ uk−1 ¯
k=1
X m Z uk
+ |sin (n u) [g(u) − g(uk−1 )]| du.
k=1 uk−1
Siden g er monoton på det kompakte intervallet [a, b] må den også være

begrenset, vi har jo enten g (a) ≤ g (u) ≤ g (b) eller g (b) ≤ g (u) ≤ g (a) for
u ∈ [a, b] . La oss uansett anta |g (u)| ≤ K for alle u ∈ [a, b] . Spesielt er da
|g (uk−1 )| ≤ K og
¯Z b ¯ ¯Z ¯
¯ ¯ Xm ¯ uk ¯
¯ ¯ ≤ ¯ ¯
¯ sin (n u) g(u) du¯ K ¯ sin (n u) du¯
a ¯ uk−1 ¯
k=1
Xm Z uk
+ |sin (nu) [g(u) − g (uk−1 )]| du.
k=1 uk−1
I det første integralet foretar vi en enkel antiderivasjon. Observer for det

andre integralet at |sin (n u)| ≤ 1. Her er g monoton og det gir at
|g(u) − g(uk−1 )| ≤ |g (uk ) − g (uk−1 )| ,
når uk−1 ≤ u ≤ uk . Integralet blir da videre

¯Z b ¯ m
X
¯ ¯ − cos (n uk ) + cos (n uk−1 )
¯ sin (n u) g(u) du ¯ ≤ K
¯ ¯ n
a k=1
Xm
+ |g (uk ) − g (uk−1 )| (uk − uk−1 ) .
k=1
Siden |− cos (n uk ) + cos (n uk−1 )| ≤ 2, har vi at

m
X − cos (nuk ) + cos (nuk−1 ) 2mK
K ≤ .
n n
k=1
b−a
Vi vet også at uk − uk−1 = , slik at
m
m
X m
b−aX
|g (uk ) − g (uk−1 )| (uk − uk−1 ) = |g (uk ) − g (uk−1 )| .
m
k=1 k=1
Siden g er monoton på hele [a, b] er den enten voksende eller avtakende.

Hvis den er voksende, så er
m
X m
X
|g (uk ) − g (uk−1 )| = g (uk ) − g (uk−1 ) = g(b) − g(a).
k=1 k=1
Mens vi hvis g er avtakende har at

m
X m
X
|g (uk ) − g (uk−1 )| = g (uk−1 ) − g (uk ) = g(a) − g(b).
k=1 k=1
Uansett vil m
X
|g (uk ) − g (uk−1 )| = |g(b) − g(a)| ≤ 2K.
k=1
Derfor er ¯Z b ¯
¯ ¯ 2mK 2K (b − a)
¯ sin (n u) g(u) du¯¯ ≤ + .
¯ n m
a
2K(b − a) ε 2mK
Vi velger nå m slik at < . For en slik m velges så n s.a. <
m 2 n
ε
. Vi får da
2 ¯Z b ¯
¯ ¯ ε ε
¯ sin (nu) g (u) du¯¯ < + = ε,
¯ 2 2
a
som ønsket.
4.3.3 En ide fra Abel

Bonnet5 viste i 1849 en alternativ form av mellomverdisetningen. Vi får
god bruk for denne varianten og Jordan brukte også denne setningen da han
videreførte Dirichlets bevis. Ideen stammer fra såkalt Abelsummasjon, en
listig summasjonsmetode gjengitt i følgende teorem:
5
Pierre Bonnet (1819-1892), fransk matematiker som arbeidet mest med differensial-
geometri. Publiserte også arbeider innen kartografi, algebra, mekanikk og matematisk
fysikk.
Teorem 21 (Abels lemma) [DMB, s.168ff] La

∞
X
ak bk
k=1
være en rekke der

b1 ≥ b2 ≥ · · · ≥ 0.
Sett
n
X
An := ai .
i=1
Hvis An er begrenset, si |An | ≤ K for alle n, så er
¯ n ¯
¯X ¯
¯ ¯
¯ ak bk ¯ ≤ Kb1 .
¯ ¯
k=1
Bevis. Siden ai = Ai − Ai−1 har vi at

¯ n ¯
¯X ¯
¯ ¯
¯ ai bi ¯ = |a1 b1 + a2 b2 + · · · an bn |
¯ ¯
i=1
= |A1 b1 + (A2 − A1 ) b2 + · · · (An − An−1 ) bn |
= |(A1 b1 + A2 b2 + · · · + An bn ) − (A1 b2 + A2 b3 + · · · + An−1 bn )|
= |A1 (b1 − b2 ) + A2 (b2 − b3 ) + · · · + An−1 (bn−1 − bn ) + An bn |
¯n−1 ¯
¯X ¯
¯ ¯
= ¯ Ai (bi − bi+1 ) + An bn ¯
¯ ¯
i=1
n−1
X
≤ |Ai (bi − bi+1 )| + |An bn | .
i=1
Siden bi ≥ 0 og (bi ) er avtagende har vi at bi − bi+1 ≥ 0, og det gir

¯ n ¯
¯X ¯ n−1
X
¯ ¯
¯ ai bi ¯ ≤ |Ai (bi − bi+1 )| + |An bn |
¯ ¯
i=1 i=1
n−1
X
= Ai (bi − bi+1 ) + |An | bn
i=1
n−1
X
≤ K (bi − bi+1 ) + Kbn
i=1
= K (b1 − b2 + b2 − b3 + · · · bn−1 − bn + bn )
= Kb1 ,
som ønsket.
Vi skal ikke bruke Abels lemma i det følgende, men poengterer at det er
ideen med summasjonen som er det essensielle.
4.3.4 Bonnets middelverdisetning

Etter mønster av Abels lemma, beviste Bonnet følgende setning:
Teorem 22 (Bonnets middelverdisetning) La f være integrerbar og la

g være en ikke-negativ, avtakende funksjon på [a, b] . Sett
Zx
A := inf f (t) dt
x∈(a,b)
a
og
Zx
B := sup f (t) dt.
x∈(a,b)
a
Da er Z b
A g (a) ≤ f (t) g (t) dt ≤ B g (b) .
a
Bevis. La P = {a = x0 , x1 , . . . , xN−1 , xN = b} være en partisjon av

[a, b] . Vi lar
N
X
S := f (xi−1 ) g (xi−1 ) (xi − xi−1 )
i=1
Z b
være en tilnærming av Cauchy-integralet6 f (t) g (t) dt Sett
a
k
X
Fk := f (xi−1 ) (xi − xi−1 )
i=1
for k = 1,Z2, ..., N. Dette blir på samme måte en tilnærming av Cauchy-

xk
integralet f (t) dt som vi vet oppfyller
a
Z xk
A≤ f (t) dt ≤ B
a
for x ∈ [a, b] pr. antakelse.

Tilsvarende som i Abels lemma observerer vi nå at
Fi − Fi−1 = f (xi−1 ) (xi − xi−1 ) .

6
Se definisjon av Cauchy-integralet i forrige kapittel. Cauchy-integralet er ikke regnet
som like anvendbart som Riemann-integralet, men kanskje dette er et av de stedene det
kommer mest til sin rett?
Vi kan bruke samme triks som Abel og skrive S som
N
X
S = f (xi−1 ) g (xi−1 ) (xi − xi−1 )
i=1
XN
= (Fi − Fi−1 ) g (xi−1 )
i=1
= g (x0 ) F1 + g (x1 ) (F2 − F1 ) + · · · g (xN −1 ) (FN − FN−1 )
= [g (x0 ) − g (x1 )] F1 + [g (x1 ) − g (x2 )] F2 + · · · +
+ [g (xN−2 ) − g (xN−1 )] FN−1 + g (xN−1 ) FN .
Det er innlysende at Fk vil avhenge av partisjonen som er brukt. Definer

derfor AP := inf Fk og BP := sup Fk , slik at disse vil være øvre
k∈{1,2,...,N } k∈{1,2,...,N }
og nedre skranke for Fk . Det vil si AP ≤ Fk ≤ BP for alle k ∈ {1, 2, ...N } .
Vi antok at g er ikke-negativ og avtakende, det vil si at g (xi ) − g (xi+1 ) ≥ 0.
Vi har da
AP g (a) = AP g (x0 )
= AP {[g (x0 ) − g (x1 )] + · · · + [g (xN−2 ) − g (xN−1 )] + g (xN−1 )}
≤ S
≤ BP {[g (x0 ) − g (x1 )] + g (x1 ) + · · · + [g (xN −2 ) − g (xN−1 )] + g (xN−1 )}
≤ BP g (x0 ) = BP g (a) .
b−a
Til gitt ε > 0 et fins det nå en δ 1 > 0 slik at en partisjon med < δ1
N
vil gi at
¯Z b ¯
¯ ¯
¯ f (t) g (t) dt − S ¯ < ε. (4.11)
¯ ¯
a
b−a
Det fins videre en δ 2 > 0 slik at en partisjon med < δ 2 gir
N
¯Z b ¯
¯ ¯
¯ f (t) dt − Fk ¯¯ < ε. (4.12)
¯
a
Sett δ = min {δ 1 , δ 2 } .
Vi må vise at vi for hver k har
A − ε < Fk < B + ε,
da dette vil gi at
g (a) (A − ε) ≤ S ≤ g (a) (B + ε) .
Siden vårt valg av δ gir at både (4.11) og (4.12) holder, må vi også ha at

¯Z x ¯
¯ k ¯
¯ f (t) dt − Fk ¯¯ < ε.
¯
a
Vi kan nemlig finne en ny partisjon av [xk , b] slik at

¯ ¯
¯Z b Xn ¯
¯ ¯
¯ f (t) dt − f (x ) (x − x )¯
¯ j−1 j j−1 ¯
¯ xk j=k ¯
kan bli så lite som ønskelig. Denne finere oppdelingen vil likevel ikke innvirke
på x1 , x2 , . . . , xk , så vi har fortsatt at
¯Z b ¯
¯ ¯
¯ f (t) dt − Fk ¯¯ < ε.
¯
a
Vi har da at AP > A − ε og BP < B + ε og det følger at
(A − ε) g (a) < AP g (a) ≤ S ≤ BP g (a) < (B + ε) g (a) .
Siden vi har ¯Z b ¯
¯ ¯
¯ f (t) g (t) dt − S ¯¯ < ε,
¯
a
eller sagt på en annen måte,
Z b
S−ε< f (t) g (t) dt < S + ε,
a
så følger det at
Z b
Ag (a) − ε (1 + g (a)) < f (t) g (t) dt < Bg (a) + ε (1 + g (a)) .
a
Dette må holde for alle ε > 0 (og 1 + g (a) er jo et fast positivt tall) og vi
kan da konkludere med at
Z b
Ag (a) ≤ f (t) g (t) dt ≤ Bg (a) ,
a
som ønsket.
Resultatet vi trenger i Dirichlets teorem er imidlertid følgende korollar:
Korollar 23 La f være integrerbar og la g være en ikke-negativ voksende

funksjon på [a, b] . Da fins minst ett tall c, med a < c < b, slik at
Z b Z b
f (t) g(t) dt = g(b) f (t) dt.
a c
Bevis. La f være integrerbar på [a, b] og g ikke-negativ og voksende på

[a, b]. Sett φ (t) := f (a + b − t) og γ (t) := g (a + b − t) . Da vil γ være ikke-
negativ og avtagende, og φ er integrerbar over [a, b]. De oppfyller dermed
kravene i lemmaet. Variabelskiftet a + b − t = y, dt = −dy, gir at
Z x Z x
φ (t) dt = f (a + b − t) dt
a a
Z a+b−x
= − f (y) dy
b
Z b
= f (t) dt.
a+b−x
Det vil si, når Z x

A≤ φ (t) dt ≤ B,
a
for x ∈ [a, b] , så er også
Z b
A≤ f (t) dt ≤ B.
x
Vi vet at f og φ er integrerbare. Siden g og γ er monotone er derfor disse

også integrerbare ([TL1, s.326]). Vi har
Z b Z b
φ (t) γ (t) dt = f (t) g (t) dt.
a a
Bonnets middelverdisetning gir da at

Z b
Ag (b) ≤ φ (t) γ (t) dt ≤ Bg (b) , (4.13)
a
men på grunn av (4.13) har vi

Z b
A g (b) ≤ f (t) g (t) dt ≤ B g (b) .
a
Z b
Sett G (x) := g (b) f (t) dt. Nå er G (x) kontinuerlig over [a, b] og den
x
oppnår da sin største og minste verdi, altså Ag (b) og Bg (b) . Skjæringsset-
ningen sier da at G (x) antar enhver verdi mellom Ag (b) og Bg (b) og at det
da fins et tall c ∈ (a, b) slik at
Z b Z b
f (t) g(t) dt = G (c) = g(b) f (t) dt,
a c
og korollaret er vist.
4.3.5 Dirichlet samler trådene

Til slutt skal vi sammenfatte de ovenstående resultatene og bevise Dirichlets
teorem.
Teorem 24 (Dirichlets teorem) [DMB, s.228ff ] La f være en begrenset,

stykkevis kontinuerlig og stykkevis monoton funksjon på [−π, π] . Anta f er
2π-periodisk og tilfredsstiller
f (x+) + f (x−)
f (x) =
2
for alle verdier av x. La an og bn være gitt ved henholdsvis (4.1) og (4.2).
Da vil for hver verdi av x,
∞
a0 X
+ (ak cos kx + bk sin kx)
2
k=1
konvergere punktvis mot f (x) og vi skriver

∞
a0 X
f (x) = + (ak cos kx + bk sin kx) .
2
k=1
Bevis. Grensene f (x+) og f (x−) vil eksistere siden f er stykkevis

kontinuerlig og begrenset. Som vi har sett, må vi vise at
¯ ¯
¯ f (x+) 1 Z π2 ¯
¯ ¯
¯ − Dn (2u) f (x + 2u) du¯
¯ 2 π 0 ¯
og ¯ ¯
¯ f (x−) 1 Z π2 ¯
¯ ¯
¯ − Dn (2u) f (x − 2u) du¯
¯ 2 π 0 ¯
kan gjøres så små vi måtte ønske for tilstrekkelig store n. Vi ser på beviset
for den ene påstanden da den andre vil være helt tilsvarende.
La ε > 0 være gitt. Vi ønsker å vise at det fins et N slik at n ≥ N
medfører ¯ ¯
¯ f (x+) 1 Z π2 ¯
¯ ¯
¯ − Dn (2u) f (x + 2u) du¯ < ε. (4.14)
¯ 2 π 0 ¯
Punkt (iv) i lemma 19 gir at
Z π
2 π
Dn (2u) dt = ,
0 2
altså at Z π
f (x+) 1 2
= Dn (2u) f (x+) du.
2 π 0
Setter vi inn i (4.14) ser vi at vi ønsker å vise at

¯ Z π Z π ¯
¯1 2 1 ¯
¯ 2 ¯
¯ Dn (2u) f (x+) du − Dn (2u) f (x + 2u) du¯
¯π 0 π 0 ¯
¯ Z π ¯
¯1 2 ¯
¯ ¯
= ¯ Dn (2u) [f (x+) − f (x + 2u)] du¯ < ε. (4.15)
¯π 0 ¯
Vi splitter integralet ved punktet a slik:

¯ Z π Z π ¯
¯1 2 1 2 ¯
¯ ¯
¯ Dn (2u) f (x+) du − Dn (2u) f (x + 2u) du¯
¯π 0 π 0 ¯
¯ Z π ¯
¯1 2 ¯
¯ ¯
= ¯ Dn (2u) (f (x+) − f (x + 2u)) du¯
¯π 0 ¯
¯Z a ¯
1 ¯¯ ¯
≤ ¯ Dn (2u) (f (x+) − f (x + 2u)) du¯¯
π 0
¯Z π ¯
1 ¯¯ 2 sin (2n + 1) u ¯
¯
+ ¯ (f (x+) − f (x + 2u)) du¯ ,
π¯ a sin u ¯
³ πi
der a ∈ 0, . Sett nå
2
¯Z ¯
1 ¯¯ a ¯
I1 := ¯ Dn (2u) (f (x+) − f (x + 2u)) du¯¯
π 0
og
¯Z π ¯
1 ¯ 2 f (x+) − f (x + 2u) ¯¯
¯
I2 := ¯ sin (2n + 1) u du¯ ,
π ¯ a sin u ¯
slik at ¯ ¯
¯ f (x+) 1 Z π2 ¯
¯ ¯
¯ − Dn (2u) f (x + 2u) du¯ ≤ I1 + I2 .
¯ 2 π 0 ¯
(i) Vi ser først på I2 . Vi ønsker å bruke Riemann-Lebesgues lemma for å

vise at dette integralet går mot 0. Vi kan ikke bruke lemmaet direkte (som
f (x+) − f (x + 2u)
for øvrig blir gjort i [DMB, s.235]), med som g (u) .
sin u
Grunnen til det er at vi ikke har noen garanti for at g (u) er monoton,
h π i som
forlangt i lemmaet. Vi vet at sin u er monotont voksende på a, , men
2
hvis f (x+) − f (x + 2u) også er monotont voksende kan vi ikke si noe om
f (x+) − f (x + 2u) 1
monotoni-egenskapene til . Vi bruker heller at er
sin u sin u
begrenset slik at
¯Z π ¯
1 ¯¯ 2 sin (2n + 1) u ¯
¯
I2 = ¯ (f (x+) − f (x + 2u)) du¯
π¯ a sin u ¯
¯ ¯ ¯¯Z π ¯
¯
1 ¯ 1 ¯¯ 2 ¯
≤ sup ¯¯ ¯¯ sin (2n + 1) u (f (x+) − f (x + 2u)) du¯
π y∈[a, π ] sin y ¯ ¯ a ¯
2
¯Z π ¯
1 ¯¯ 2 ¯
¯
≤ ¯ sin (2n + 1) u (f (x+) − f (x + 2u)) du¯ .
π sin a ¯ a ¯
Nå vet vi at f (x+) − f (x + 2u) er monton og Riemann-Lebesgues lemma

gir nå at når dette a er bestemt, kan vi få I2 så lite som ønskelig ved å velge
n stor nok. Vi velger derfor a liten nok til at |f (x+) − f (x + 2u)| i I1 er
liten når 0 < u < a. Dette kan vi gjøre når vi vet f (x+) er grensen fra høyre
for f (x + 2u).
(ii) Se så på I1 . Vi ønsker å gjøre
¯Z ¯
1 ¯¯ a ¯
I1 = ¯ Dn (2u) (f (x+) − f (x + 2u)) du¯¯
π 0
lite, men hvordan vet vi at valget av a ikke avhenger av n? Hvis det gjør
det, faller argumentet sammen. I det andre integralet vil valget av n være
avhengig av a og i det første vil a avhenge av n. Vi kan i stedet bruke korol-
laret til Bonnets mellomverdisetning. Vi må ha at a må være tilstrekkelig
nær 0 slik at f (x + 2u) er kontinuerlig og monoton på (0, a]. Sett
½
|f (x+) − f (x + 2u)| , 0 < u ≤ a
g(u) := .
0, u=0
Siden f (x+) − f (x + 2u) er monoton på (0, a] og går mot 0 når u går mot
0 fra høyre, så er den enten ≥ 0 for alle u ∈ (0, a] eller den er ≤ 0 for alle
u ∈ (0, a]. Uansett vil g(u) være positiv og monoton over [0, a] . Derfor er
¯Z ¯ ¯Z ¯
1 ¯¯ a ¯ 1¯ a ¯
I1 = ¯ Dn (2u) [f (x+) − f (x + 2u)] du¯¯ = ¯¯ Dn (2u) g(u) du¯¯ .
π 0 π 0
Nå kan vi bruke korollaret til Bonnets mellomverdisetning med Dn (2u) og
g (u):
¯Z a ¯
1 ¯ ¯
I1 = ¯
g(a) ¯ Dn (2u) du¯¯
π c
¯Z a ¯
1 ¯ ¯
= |f (x+) − f (x + 2a)| ¯ ¯ Dn (2u) du¯¯
π c
π
Så skal vi se at for 0 ≤ c < a ≤ så er
2
¯Z a ¯ ¯Z a ¯
¯ ¯ ¯ sin [(2n + 1) u] ¯¯
¯ ¯
Dn (2u) du¯ = ¯ ¯ du¯
¯ sin u
c c
begrenset. Integranden ser slik ut:
Arealene minker når vi beveger oss mot høyre
Hvis A1 > 0 og (An ) er en alternerende følge som avtar i absoluttverdi

så vil A1 + A2 + · · · + Ak ≤ A1 . Det vil si at arealet inne i første sløyfe er
større eller lik det totale arealet mellom Dn (2u) og u-aksen. Nullpunktene
kπ
for Dn (2u) finner vi for u = , og det første til høyre når k = 1. Altså
2n + 1
er ¯Z a ¯ Z π
¯ ¯ 2n+1
¯ Dn (2u) du¯¯ ≤ Dn (2u) du,
¯
c 0
π
for 0 ≤ c < a ≤ . Men første sløyfe ligger inne i rektangelet med bredde
2
π
og høyde 2n + 1 (se lemma 19), slik at
2n + 1
Z π µ ¶
2n+1 π
Dn (2u) du ≤ (2n + 1) = π.
0 2n + 1
ε
Nå velger vi a tilstrekkelig nær 0 til at |f (x+) − f (x + 2a)| < . Da følger
2
det at
¯Z a ¯
1 ¯ ¯ 1ε ε
I2 = |f (x+) − f (x + 2u)| ¯ ¯ Dn (2u) du¯¯ < π= .
π c π2 2
Når a er valgt kan vi velge en N (avhengig av a) som er slik at n ≥ N
medfører
ε
I2 < .
2
Vi kan da konkludere med at
¯Z π ¯
1 ¯¯ 2 ¯ 1
¯ ε ε
¯ Dn (2u) [f (x+) − f (x + 2u)] du¯ ≤ (I1 + I2 ) < + = ε.
π¯ 0 ¯ π 2 2
som ønsket i (4.15) og alt er bevist.

4.4. LITTERATUR 79
Merknad 25 Kriteriene i Dirichlets teorem kalles ofte Dirichlets kri-

terier. Som nevnt mente han at de holdt for en videre klasse funksjoner,
eller også at kriteriene i teoremet er unødvendig strenge. Jordan utvidet
senere resultatet om punktvis konvergens av Fourierrekker, og slo fast at
Fourierrekken til en funksjon f av begrenset variasjon konvergerte punktvis
f (x+) + f (x−)
mot for alle x.
2
4.4 Litteratur
[DMB] Bressoud, D. M.: A radical approach to real analysis
The Mathematical Association of America (1993); ISBN: 0883857014
[B/N/B] Bachman/Narici/Beckenstein: Fourier and Wavelet analysis
Springer Verlag New York 2000. ISBN: 0-387-98899-8
[JF] Fourier, J.: Analytical theory of heat
[D/McK] Dym, McKean: Fourier series and integrals
[PRA] Andenæs, P. R.: MNFMA219 - Reell analyse
NTNU (2000)
[B/B/T] Bruckner/Bruckner/Thomson: Real Analysis
Prentice Hall int.inc.(1997); ISBN: 0-13-606708-5
Kapittel 5
FEJÉRS TEOREM
Denne seksjonen tar for seg resultater parallelle til de i forrige seksjon, men
de er også en slags utvidelse av det konvergensbegrepet Dirichlet brukte.
Vi skal ikke være så omstendelige som i forrige kapittel, og bruker nå den
komplekse utgaven av Fourierrekkene. At Fejérs teorem er et viktig resultat
ser vi av et utsagn fra [TWK], der forfatteren mener dette er essensen i
Fourieranalysen og en forståelse av Fejérs teorem fører til at ”the reader
may browse freely through this book...”.
Fejér kjente til problemet om at ikke alle funksjoner kunne utvikles i
Fourierrekker som konvergerte punktvis mot denne funksjonen. I stedet for
å finne den best egnede funksjonsklassen (som Lebesgue gjorde med sine L2 -
funksjoner) fant han heller en annen type konvergens som kunne benyttes.
5.1 Fejér-kjernen
Vi så i forrige kapittel at det tok tid før problemet med punktvis konvergens
av Fourierrekker ble løst. Faktisk har Kolmogorov1 vist at Fourierrekka til
en integrerbar funksjon kan divergere overalt [B/N/B, s.211ff].
Fejér oppdaget i 1899 (i en alder av 19 år!) at selv om en følge ikke
oppførte seg så pent i seg selv, så kunne middelverdien av partialsummene
til følgen gjøre det. Altså; selv om ikke følgen av partialsummer
n
X
sn (f, t) = ck eikt
k=−n
konvergerer så kan følgen av middelverdier av partialsummene konvergere

(på en eller annen måte).
For å se hva det dreier seg om, kan vi se på følgende resultat:
1
Andrey Nikolaevich Kolmogorov (1903-1987), russisk matematiker som blant
annet arbeidet med planetbevegelser, turbulens i jet-motorer og dynamiske systemer.
81
82 KAPITTEL 5. FEJÉRS TEOREM
Lemma 26 Hvis sn → s så vil også

n
1 X
sk → s.
n+1
k=0
Bevis. Siden følgen sn konvergerer mot s, så kan vi til gitt ε > 0 finne
ε
N (ε) slik at vi for n > N har |sn − s| < . For n > N har vi da
2
¯Ã ! ¯ ¯ Ã n !¯
¯ 1 Xn ¯ ¯ 1 X ¯
¯ ¯ ¯ ¯
¯ sk − s¯ = ¯ (sk − s) ¯
¯ n+1 ¯ ¯n + 1 ¯
k=0
¯ nk=0 ¯
1 ¯¯X ¯
¯
= ¯ (sk − s)¯
n+1¯ ¯
k=0
n
X
1
≤ |sk − s|
n+1
k=0
ÃN n
!
1 X X
= |sk − s| + |sk − s|
n+1
k=0 k=N+1
ÃN !
1 X ε
< |sk − s| + (n − N ) .
n+1 2
k=0
P
N P
N
Nå er summen |sk − s| en konstant, la oss si S := |sk − s| . Vi kan
k=0 k=0
2S ε ε
da velge en M > N slik at M > . For n > M vil da S < M < n <
ε 2 2
ε
(n + 1) . Da får vi
2
¯Ã ! ¯
¯ 1 X
n ¯ 1 ³ ε ε´
¯ ¯
¯ sk − s¯ < (n + 1) + (n + 1)
¯ n+1 ¯ n+1 2 2
k=0
= ε.
1 P n
Det vil si, når lim sn eksisterer, eksisterer også lim sk , og de
n→∞ n→∞ n + 1 k=0
har samme verdi.
Motsatt har vi ikke det samme resultatet, noe følgende enkle eksempel
demonstrerer.
Eksempel 27 Se på følgen sn = (−1)n . Da vil opplagt ikke sn konvergere,

siden den alternerer mellom verdiene ±1. Vi har
¯ ¯ ¯ n ¯
¯ 1 X n ¯ 1 ¯X ¯ 1
¯ ¯ ¯ ¯
¯ sk ¯ = ¯ sk ¯ ≤ .
¯n + 1 ¯ n+1¯ ¯ n+1
k=0 k=0
5.1. FEJÉR-KJERNEN 83
1 1 P n
Siden følgen → 0, vil også sk → 0. Følgen av middelverdier
n+1 n + 1 k=0
av partialsummene konvergerer altså, selv om følgen opprinnelig ikke gjør
det.
Dette var altså hovedidèen til Fejér, en enkel observasjon, men med ut-
strakt anvendbarhet. Vi husker fra forrige kapittel at Dirihclet-kjernen var
definert ved
⎧
Xk ⎨ 1, j=0
Dk (t) = eikt = Pk
.
⎩ 1+2 cos jt, j ∈ N
j=−k j=1
På denne måten kunne Dirichlet skrive partialsummen i Fourierrekka som

Z π
1
sk (x) = f (t) Dk (x − t)dt.
2π −π
Fejér brukte en tilsvarende omskriving, der han tok middelverdien av de

n + 1 første partialsummene. Middelverdien av partialsummene har også
sitt eget navn:
Definisjon 28 Vi skriver middelet av de n + 1 første partialsummene som

n
1 X
σ n (f, t) := sk (f, t). (5.1)
n+1
k=0
Dette kalles også Cesàro-middelet 2 av Fourierrekka, og metoden med å

summere i utgangspunktet divergente rekker på denne måten, kalles Cesàro-
summasjon.
n n Z π
1 X 1 X 1
σ n (f, t) = sk (f, x) = f (t) Dk (x − t) dt
n+1 n+1 2π −π
k=0 k=0
Z π " n
#
1 1 X
= f (t) Dk (x − t) dt.
2π −π n+1
k=0
Vi bruker så følgende definisjon:
Definisjon 29 Fejér-kjernen Kn av orden n defineres ved

n
1 X
Kn (s) := Dk (s) .
n+1
k=0
2
Ernesto Cesàro (1859-1906), italiensk matematiker. Cesàro er mest kjent for sine
arbeider innen differensial-geometri.
Det er også en annen måte å skrive Fejér-kjernen3 på. En omforming av

Cesaro-summen gir
n n j
1 X 1 XX
σ n (f, t) = sj (f, t) = cr eirt
n+1 n+1
j=0 j=0 r=−j
1 ¡ ¢
= [c0 + c−1 e−it + c0 + c1 eit +
n+1
¡ ¢
+ c−2 e−2it + c−1 e−it + c0 + c1 eit + c2 e2it + · · · +
¡ ¢
+ c−n e−int + · · · + c−1 e−it + c0 + c1 eit + · · · + cn eint ]
n
1 X
= (n + 1 − |r|) cr eirt
n + 1 r=−n
Xn µ Z π ¶
n + 1 − |r| 1 −irx
= f (x)e dx eirt
r=−n
n + 1 2π −π
Z π Xn
1 n + 1 − |r| ir(t−x)
= f (x) e dx. (5.2)
2π −π r=−n
n+1
Her innfører vi da den andre skrivemåten for Fejér-kjernen:
Definisjon 30 Fejér-kjernen Kn av orden n er gitt ved
Xn
n + 1 − |r| irs
Kn (s) := e . (5.3)
r=−n
n+1
Vi kan da skrive (5.2) slik:

Z π Xn
1 n + 1 − |r| ir(t−x)
σ n (f, t) = f (x) e dx
2π −π r=−n
n+1
Zπ
1
= f (x) Kn (t − x) dx. (5.4)
2π −π
Fejérs teorem sier at Cesaro-summen σ n (f, t) konvergerer (på en eller annen

måte) mot f , uavhengig av om sn (f, t) gjør det.
La oss danne oss et bilde av hvordan Kn ser ut.
3
Enkelte bøker velger å bruke Fn for å symbolisere Fejér-kjernen. Grunnen til at dette
ikke er vanlig konvensjon er sannsynligvis at dette ofte betegner den såkalte Fourier-
kjernen, definert ved sintωt .
Fejér-kjernen Kn (s) for n-verdier 2,4 og 8.

Noen egenskaper ved Kn er oppsummert i følgende lemma.
Lemma 31 (Egenskaper ved Fejér-kjernen) (i) For s 6= 0 er

⎛ ⎞2
n+1
1 ⎜ sin 2 s ⎟
Kn (s) = ⎝ s ⎠ .
n+1 sin
2
(ii) Kn (0) = n + 1.
(iii) Kn (s) ≥ 0 for alle s ∈ [−π, π].
(iv) Kn (s) → 0 uniformt utenfor [−δ, δ] for hver fastholdt δ > 0 når
n → ∞. Z π
1
(v) Kn (s) ds = 1.
2π −π
Bevis. (i) I forrige kapittel viste vi at Dirichlet-kjernen Dk (s) kan
skrives ¡ ¢
sin k + 12 s
Dk (s) = .
sin 2s
Siden Féjer-kjernen Kn kan skrives
n
1 X
Kn (s) = Dk (s) ,
n+1
k=0
så er ¡ ¢
n
1 X sin k + 12 s
Kn (s) = .
n+1 sin 2s
k=0
Da får vi µ ¶
³ s´ Xn
1
sin (n + 1) Kn (s) = sin k + s.
2 2
k=0
³ 1
´ ¡ ¢
Siden Im ei(k+ 2 )s = sin k + 12 s får vi
³ s´
n
X ³ 1
´
sin (n + 1) Kn (s) = Im ei(k+ 2 )s
2
k=0
Vi vet at Im {zx} = x Im z når z ∈ C og x ∈ R. Derfor er

Ã !
³ s´
n
s X
sin (n + 1) Kn (s) = Im ei 2 eiks
2
k=0
Vi bruker nå summeformelen for en geometrisk rekke:

n
X xn+1 − 1
xk = 1 + x + x2 + · · · + xn = , (5.5)
x−1
k=0
når x 6= 1, for å få
Ã !
³ s´ s e
i(n+1)s − 1
sin (n + 1) Kn (s) = Im ei 2
2 (eis − 1)
Ã n+1 n+1
!
i n+1 s ei 2 s − e−i 2 s
= Im e 2 s s .
ei 2 − e−i 2
Minner nå om formelen
eiα − e−iα
= sin α,
2i
som gir
⎛ ⎞
³ sin n+1
s´ 2
s
n+1
sin (n + 1) Kn (s) = Im ⎝ei 2 s sin2i s ⎠
2 2
2i
µ ¶
n+1
sin2 s
2
= s .
sin
2
Altså kan Kn (s) skrives
Ã !2
1 sin n+1
2 s
Kn (s) = ,
n+1 sin 2s
for s 6= 0.
(ii) Vi vet at summen av de n første oddetallene er n2 . Videre har vi fra
lemma 19 at Dk (0) = 2k + 1. Fra (5.3) følger det da at
n n
1 X 1 X
Kn (0) = Dk (0) = (2k + 1)
n+1 n+1
k=0 k=0
1
= (n + 1)2 = n + 1.
n+1
(iii) Innlysende, siden Fejér-kjernen er kvadratet av et reellt uttrykk
multiplisert med en ¯ positiv konstant
¯ (se (i)).
¯ n+1 ¯
(iv) Vi vet at ¯¯sin s¯ ≤ 1. Fiksér en δ ∈ (0, π]. Når δ ≤ |s| ≤ π så
2 ¯
s δ
er sin ≥ sin . Vi har da for δ ≤ |s| ≤ π at
2 2
⎛ µ ¶ ⎞2
n+1
sin s⎟
1 ⎜ ⎜ 2 ⎟
Kn (s) = s
n+1 ⎝ sin
⎠
2
⎛ ⎞ ⎛ ⎞
1 ⎝ 1 ⎠ 1 ⎜ 1 ⎟
≤ s ≤ ⎝ ⎠.
n + 1 sin2 n+1 2 δ
2 sin
2
Til gitt ε > 0 kan vi da finne et naturlig tall N slik at n ≥ N medfører
⎛ ⎞
1 ⎜ 1 ⎟
|Kn (s)| ≤ ⎝ ⎠<ε
n+1 δ
sin2
2
for alle s med δ ≤ |s| ≤ π. Med andre ord, Kn (s) → 0 uniformt utenfor
[−δ, δ] . Z π ½
irs 0, r 6= 0
(v) En enkel antiderivasjon gir at e ds = . Da
−π 2π, r = 0
følger det fra definisjonen av Fejér-kjernen at
Z π Z π X n
1 1 n + 1 − |r| irs
Kn (s)ds = e ds
2π −π 2π −π r=−n n + 1
Xn Z π
n + 1 − |r| 1
= eirs ds
r=−n
n + 1 2π −π
Z π
n+1 1
= 1 ds = 1.
n + 1 2π −π
Og alt er bevist.
5.2 Fejérs teorem

Etter Lemma 31 kan vi nå bevise Fejérs teorem. Teoremet sier at σ n (f, t0 )
for funksjoner f : T → C konvergerer punktvis mot f (t0 ) dersom f er
kontinuerlig i t0 . Hvis f derimot er kontinuerlig for alle t, så vil σ n (f, t)
konvergere uniformt mot f (t) . Vi kan nå ved hjelp av det vi vet om Kn
forestille oss hvordan vi skal bevise Fejérs teorem. Først må vi skrive om
(5.4). Substitusjonen y = t − x gir
Z π Z t−π
1 1
σ n (f, t) = f (x) Kn (t − x) dx = − f (t − y) Kn (y) dy
2π −π 2π t+π
Z t+π Z π
1 1
= f (t − y) Kn (y) dy = f (t − y) Kn (y) dy,
(5.6)
2π t−π 2π −π
siden både f og Kn er 2π-periodiske. Vi velger nå en stor n og ser da fra
grafen til Kn at mesteparten av arealet under Kn ligger i et lite intervall
rundt 0, si [−δ, δ] . La oss nå si at f er kontinuerlig i et punkt t0 . Den
vil da ha små variasjoner over det lille intervallet [t0 − δ, t0 + δ] . Derfor er
f (t0 − y) ≈ f (t0 ) så lenge y ∈ [−δ, δ] . Tar vi utgangspunkt i (5.6) har vi
derfor
Z π Z π
1 1
σ n (f, t0 ) = f (x) Kn (t0 − x) dx = f (t0 − y) Kn (y) dy
2π −π 2π −π
Z π Z δ
1 1
≈ f (t0 ) Kn (y) dy ≈ f (t0 ) Kn (y) dy
2π −π 2π −δ
Z δ Z π
1 1
= f (t0 ) Kn (y) dy ≈ f (t0 ) Kn (y) dy.
2π −δ 2π −π
Egenskap (v) i Lemma 31 gir så at σ n (f, t0 ) ≈ f (t0 ) når n er stor. La oss
stille opp dette presist.
Teorem 32 (Fejérs teorem) [TWK, s.6] (i) Hvis f : T → C er Riemann-

integrerbar og kontinuerlig i punktet t = t0 så vil
lim σ n (f, t0 ) = f (t0 ).

n→∞
(ii) Hvis f : T → C er 2π-periodisk, Riemann-integrerbar og kontinuerlig så

vil
lim σ n (f, t) = f (t)
n→∞
uniformt.
Z π
1
Bevis. (i) Siden Kn (s) ds = 1 så er
2π −π
Z π Z π
1 1
f (t0 ) = f (t0 ) Kn (s) ds = f (t0 ) Kn (s) ds.
2π −π 2π −π
5.2. FEJÉRS TEOREM 89
Vi har da
¯ Z π Z π ¯
¯ 1 1 ¯
|σ n (f, t0 ) − f (t0 )| = ¯¯ f (t0 − s)Kn (s)ds − f (t0 ) Kn (s) ds¯¯
2π 2π −π
¯ Z−π ¯
¯ 1 π ¯
= ¯¯ [f (t0 − s) − f (t0 )] Kn (s) ds¯¯
2π −π
¯ Z δ ¯
¯ 1 ¯
≤ ¯¯ [f (t0 − s) − f (t0 )] Kn (s) ds¯¯
2π −δ
¯ Z ¯
¯ 1 ¯
¯ ¯
+¯ [f (t0 − s) − f (t0 )] Kn (s) ds¯
¯ 2π s∈[−δ,δ]
/ ¯
Sett ¯ Z ¯
¯ 1 δ ¯
I1 := ¯¯ [f (t0 − s) − f (t0 )] Kn (s) ds¯¯
2π −δ
og ¯ Z ¯
¯ 1 ¯
¯ ¯
I2 := ¯ [f (t0 − s) − f (t0 )] Kn (s) ds¯ .
¯ 2π s∈[−δ,δ]
/ ¯
La nå ε > 0 være gitt.
Se først på I1 . Siden f er kontinuerlig i t0 kan vi finne δ = δ (t0 , ε) s.a.
ε
|(t0 − s) − t0 | = |−s| = s < δ medfører |f (t0 − s) − f (t0 )| ≤ . Fiksér en
2
slik δ. Da får vi ¯Z ¯
ε 1 ¯¯ δ ¯
I1 ≤ ¯ Kn (s) ds¯¯ .
2 2π −δ
Vi vet, siden Kn (s) ≥ 0, at
¯Z δ ¯ Z δ Z
¯ ¯ π
¯ ¯
Kn (s) ds¯ = Kn (s) ds ≤ Kn (s) ds = 2π.
¯
−δ −δ −π
ε 1 ε
Det vil si, I1 ≤ 2π = .
2 2π 2
Se så på I2 . Vi antok at f er Riemann-integrerbar og den må derfor være
begrenset. Da kan vi sette |f (s)| ≤ M , og da er spesielt |f (t0 − s)| ≤ M og
|f (t0 )| ≤ M. Det følger at |f (t0 − s) − f (t0 )| ≤ 2M.
Altså har vi for det andre integralet at
Z
2M
I2 ≤ |Kn (s) ds| .
2π s∈[−δ,δ]
På grunn av egenskap (iv) i lemma 31 kan vi finne et naturlig tall N =

ε
N (δ) = N (t0 , ε) s.a. |Kn (s)| < for alle δ ≤ |s| ≤ π når n ≥ N. Da får
4M
vi Z
2M ε 2M ε ε
I2 < ds ≤ 2π = .
2π s∈[−δ,δ]
/ 4M 2π 4M 2
Dette gir
ε ε
|σ n (f, t0 ) − f (t0 )| ≤ I1 + I2 < + = ε.
2 2
(ii) Som over har vi
¯ Z δ ¯
¯ 1 ¯
|σ n (f, t) − f (t)| ≤ ¯¯ [f (t − s) − f (t)] Kn (s) ds¯¯
2π −δ
¯ Z ¯
¯ 1 ¯
¯ ¯
+¯ [f (t − s) − f (t)] Kn (s) ds¯ .
¯ 2π s∈[−δ,δ]
/ ¯
La ε > 0 være gitt. Siden f nå er kontinuerlig kan vi da finne δ = δ (ε) > 0

ε
slik at |f (s) − f (t)| ≤ for |s − t| < δ. Fiksér en slik δ. Siden f er Riemann-
2
integrerbar har vi |f (s)| ≤ M for alle s, slik at |f (t − s) − f (t)| ≤ 2M. Da
er
¯Z ¯ Z
ε 1 ¯¯ δ ¯ 2M
¯
|σ n (f, t) − f (t)| < Kn (s) ds¯ + |Kn (s)| ds
2 2π ¯ −δ 2π s∈[−δ,δ]
/
ε 1 2M ε ε ε
= 2π + 2π = + = ε,
2 2π 2π 4M 2 2
som påstått.
5.3 Litteratur
[TWK] Körner: Fourier Analysis
[D/McK] Dym, McKean: Fourier analysis and Fourier series
[B/N/B] Bachman, Narici, Beckenstein: Fourier and Wavelet analysis
Springer Verlag New York 2000. ISBN: 0-387-98899-8
Kapittel 6
FOURIERINTEGRALER
Etter at Fouriers banebrytende ideer hadde sett dagens lys, er det ikke
vanskelig å forstå at det kun dreide seg om tid før disse ble videre utforsket.
Man kan vel også tenke seg flere retninger utforskningen av Fourieranalysen
kunne følge:
• Finnes det andre måter å konstruere Fourierrekker på, enn ved å bruke
de trigonometriske funksjonene? Hva er så spesielt med sinus og cosi-
nus at de gjør jobben med å rekonstruere andre funksjoner så bra? Til
og med diskontinuerlige funksjoner kan jo, som vi aå allerede i Fouriers
første eksempel, tilnærmes ganske bra, og vi har via Gibbs fenomen
kontroll på feilen som blir gjort.
• Hva med flere dimensjoner? Kunne man tenke seg flerdimensjonale

Fourierrekker? Dette kunne jo i såfall være hensiktsmessig dersom man
skulle finne en Fourier-representasjon for flerdimensjonale funksjoner.
Eksempel på dette er fotografier, som kan beskrives via en matrise der
funksjonsverdien i hver celle svarer til fargen i denne cellen.
• Hva skjedde dersom lederen i varmelikningen var uendelig lang? Der

man før hadde snakket om periodiske funksjoner, kunne man benytte
en periode som var uendelig?
Det første punktet utviklet seg til en helt ny matematisk gren kalt
Wavelets. Det ble sagt (av van Vleck) om denne teknikken at den ”(...)
førte til en helt ny tenkemåte”. Det andre punktet kan vi også se behandlet
flere steder. I [D/McK] finner vi for eksempel en del om flerdimensjonale
Fourierrekker på en standard torus.
Siste punkt tok imidlertid Fourier selv også for seg. Vi skal derfor se litt
på dette i denne seksjonen. Vi er nå i den siste delen av Fouriers bok fra
1822 ([JF]), og dette er altså noe av det han hadde lagt til etter at hans
originale utgave kom ut i 1807.
91
92 KAPITTEL 6. FOURIERINTEGRALER
Trigonometrisk form Da vi startet i kapittel 1 så vi at Fourier omar-

beidet problemet fra å dreie seg om varmeledning til å omhandle hvilke
funksjoner som kunne representeres ved konvergente trigonometriske rekker.
Spesielt måtte vi finne en Fourierrekke som på en eller annen måte kunne
representere f (x) = 1 på [−1, 1] . Intuitivt sett skulle man kanskje tro at
man kunne erstatte dette intervallet med hele tallinjen. Helt enkelt er det
likevel ikke. Tar man i betraktning alt som kan skje når man lar noe gå
mot uendelig, ser vi at vi bør være forsiktige. Som regel lever vi i den mis-
forståelse at våre erfaringer fra den endelige verden kan overføres til den
uendelige. Vi minner her om Cauchys ”bevis” for at en uendelig sum av
kontinuerlige funksjoner også er kontinuerlig. Vi finner også følgende motto
i [TWK, s.221]:
”Try to argue about Fourier transforms in the same way as

about Fourier series but do not expect your arguments to hold
every time”.
Fouriertransformasjoner er mye brukt i anvendelser, men det er ikke alle

bøker som tar for seg bevis for at transformen gjør det den skal, kanskje
nettopp på grunn av at anvendelsene er så viktige. Vi så i kapittel 4 at
en tilstrekkelig glatt (i betydningen at den oppfyller Dirichlet-kriteriene, vi
kaller ofte noe upresist slike funksjoner for ”tilstrekkelig pene”) 2P -periodisk
funksjon f generelt kunne uttrykkes ved sin Fourierrekke slik:
a0 X ³ nπx ´
∞
nπx
f (x) = + an cos + bn sin
2 P P
n=1
Z P
1
= f (t) dt +
2P −P
∞ µ Z Z ¶
1 X nπx P nπt nπx P nπt
+ cos f (t) cos dt + sin f (t) sin dt .
P P −P P P −P P
n=1
Vi vet nå at Fourierrekka til en slik funksjon konvergerer punktvis mot

funksjonen, bortsett fra i diskontinuitetspunkter, der rekka konvergerer mot
middelverdien av høyre og venstre grenseverdi ved diskontinuiteten. Hvis vi
nå bruker at
nπ nπt nπx nπt nπx
cos (t − x) = cos cos + sin sin
P P P P P
kan vi skrive
Z ∞ Z
1 P
1 X P nπ
f (x) = f (t) dt + f (t) cos (t − x) dt. (6.1)
2P −P P −P P
n=1
Ved å la P → ∞ burde man kunne få noe som tilsvarer Fourierrekker på

et uendelig intervall. Vi ønsker altså å finne ut hva som skjer med (f.eks.)
93
temperaturfordeling i en lang leder. Dette er med andre ord en naturlig

videreføring av Fourierrekker. Fourier selv skrev i boken sin [JF, s. 433] (X
er her integrasjonsområdet):
”Hvis vi antar X er uendelig, vil

P leddene i rekka bli differ-
ensialer, og summen betegnet ved vil bli et bestemt integral
(...). Grensene er helt vilkårlige konstanter”.
Vi kan selvfølgelig ikke bare sette P = ∞ da detteZ Pikke vil gi noen

1
mening. Vi må undersøke grenseprosessen. Leddet f (t) dt vil gå
Z2P −P
∞
mot null når P vokser, vel å merke hvis integralet f (t) dt eksisterer.
−∞
Her kommer begrepet integrerbarhet igjen inn i bildet. Integrerbarhet blir
da det første kravet på f.
Definisjon 33 La f : [a, ∞) → R være kontinuerlig.

Z b
(i) [TL1, s.421] Dersom lim f (x) dx eksisterer og er endelig sier vi
b→∞ a
at Z ∞
f (x) dx
a
konvergerer. Z a
(ii) [TL1, s.423] På samme måte: Dersom lim f (x) dx eksisterer
c→−∞ c
og er endelig sier vi at Z a
f (x) dx
−∞
konvergerer.
Z 0
(iii) [TL1, s.423] La f : R → R være kontinuerlig. Dersom f (x) dx
Z ∞ −∞
og f (x) dx konvergerer definerer vi

0
Z ∞ Z 0 Z ∞
f (x) dx = f (x) dx + f (x) dx.
−∞ −∞ 0
For å illustrere konseptet integrerbarhet kan vi se på et par enkle eksem-

pler:
Eksempel 34 Funksjonen f : R → R gitt ved
1
f (x) =
1 + x2
er integrerbar. Utregning gir

Z ∞ Z ¯ ¯ Z
∞ ¯ 1 ¯ 1 ∞
|f (x)| dx = ¯ ¯ dx = dx
¯ 1 + x2 ¯ 2
−∞ −∞ −∞ 1 + x
π −π
= arctan (x)|∞
−∞ = − = π < ∞.
2 2
Eksempel 35 Funksjonen f : R → R gitt ved
x
f (x) =
1 + x2
er ikke integrerbar. Her får vi
Z ∞¯ ¯ Z ∞
¯ x ¯ x ¡ ¢¯∞
¯ ¯ dx = ln 1 + x2 ¯0 = ∞ − 0 = ∞.
¯ 1 + x2 ¯ dx = 2 1+x2
−∞ 0
Ideen er nå videre at andre ledd på av høyresiden av (6.1) minner om en

π nπ
Riemann-sum med maskevidde . For å se dette setter vi ω n := , slik
P P
(n + 1) π nπ π
at ∆ω n = ω n+1 − ω n = − = . Da får vi
P P P
∞ Z
1X P
∆ω n f (t) cos [ω n (t − x)] dt. (6.2)
π n=1 −P
Hvis vi nå setter
Z P
1
g (ω) := f (t) cos ω (t − x) dt,
π −P
kan andre leddet på høyresiden i (6.1) skrives

∞
X
g (ω n ) ∆ωn .
n=1
Etterhvert som P → ∞ vil ∆ω → 0. Dette minner jo da om en Riemann-sum

for g (ω) , og forhåpentligvis vil (6.2) konvergere mot
Z Z
1 ∞ ∞
f (t) cos ω (t − x) dt dω.
π 0 −∞
Vi ser også at dette integralet ikke trenger å gi mening. Hvis f for eksempel
er en periodisk funksjon vil jo ikke integralet nødvendigvis konvergere. Men
ideen er klar, vi kan kanskje finne en integralrepresentasjon for f dersom
funksjonen er ”pen” nok.
Definisjon 36 (Fourierintegralet) Fourierintegralet til f er definert ved

⎡ ⎤
Z∞ Z∞
1 ⎣
f (t) cos ω (t − x) dt⎦ dω.
π
0 −∞
95
Vi ser tydelig analogien til vanlige Fourierrekker;

Z ∞ en kontinuerlig variabel
Z ∞
X∞
ω i stedet for indeksen vi hadde tidligere, i stedet for , og
0 n=1 −∞
Z P
i stedet for . Forhåpentligvis kan vi vise at Fourierintegralet for f
−P
konvergerer mot f for alle x.
På samme måte som vi har en kompleks versjon av Fourierrekkene har vi
det også for integralformelen, bedre kjent som Fouriertransformasjon. Dette
er et veldig nyttig verktøy i anvendt matematikk, og er så godt som uun-
nværlig i fysikk og informatikk. Vi skal holde oss til Fouriers trigonometri-
versjon, og nevner bare litt om den eksponensielle formen her.
Eksponensiell form Denne kan oppnås på samme måte, vi skriver

opp den generelle Fourierrekka, og lar perioden gå mot uendelig. Vi minner
her om at vi generelt har den komplekse Fourierkoeffisienten gitt ved
Z P
1 inπt
cn (f ) = f (t) e− P dt.
2P −P
Og igjen, hvis funksjonen er tilstrekkelig glatt (oppfyller Dirichlets krav),
vil Fourierrekka til f
X∞
inπx
cn (f ) e P ,
n=−∞
konvergere punktvis mot f (x) der denne er kontinuerlig. Hvis grensen ek-
sisterer, får vi
∞
X inπx
lim cn (f ) e P
P →∞
n=−∞
X∞ ∙ Z P ¸
1 − inπt inπx
= lim f (t) e P dt e P .
P →∞
n=−∞
2P −P
nπ π
Igjen setter vi ω n := , slik at ∆ω n = . Vi får
P P
∞ ∙ Z ¸
1 X P
−iω n t
lim ∆ωn f (t) e dt eiωn x .
P →∞ 2π −P
n=−∞
La oss igjen sette Z P

g (ω) := f (t) e−iωt dt.
−P
Da ender vi opp med
∞
1 X
lim g (ωn ) eiωn x ∆ω n .
P →∞ 2π
n=−∞
Igjen likner dette på en Riemann-sum, slik at det kan se ut om at vi kan

uttrykke f (x) slik:
⎡ ⎤
Z∞ Z∞
1 ⎣
f (x) = f (t) e−iωt dt⎦ eiωx dω.
2π
−∞ −∞
Definisjon 37 Hvis integralet

Z ∞
f (t) e−iωt dt
−∞
eksisterer, definerer vi Fouriertransformen av f til å være

Z ∞
b
f (ω) := f (t) e−iωt dt.
−∞
Den inverse Fouriertransformen er

Z ∞
1
fb(ω) eiωx dω.
2π −∞
Det kan altså vises at den inverse Fouriertransformen rekonstruerer f

slik at Z ∞
1
f (x) = fb(ω) eiωx dω.
2π −∞
1
Dette forklarer at faktoren noen ganger dukker opp i transformasjons-
2π
formelen, og andre ganger i den inverse transformasjonsformelen. I noen
1
bøker finner vi også at det står √ i begge formlene, sannsynligvis for å
2π
framstille formelsettet mer symmetrisk. Andre notasjoner for Fouriertrans-
formen er F (f ) eller f . Vi merker oss også likheten mellom Fouriertransfor-
men og komplekse Fourierkoeffisienter. Vi kunne skrevet
Z ∞
c (t) = f (x) e−itx dx
−∞
og Z ∞
f (x) = c (t) eitx dt.
−∞
Her transformerer vi først f (x) og får c (t) . Så bruker vi den inverse trans-
formeren for å få tilbake f (x) . På samme måte som vi finner Fourierkoeff-
isienter for så å summere Fourierrekken for å rekonstruere f.
Det er for øvrig på grunn av nytteverdien i sammenhenger med elektron-
ikk og e-lære at mange foretrekker å benytte ω som variabel (symboliserer
frekvens) i stedet for den tidligere mer vanlige t (symboliserer tid). Det er
97
også en hel mengde andre anvendelser av Fouriertransformen. Det fins for

eksempel en sammennheng mellom posisjonen og impulsen til en partikkel
via denne transformen. Man har kanskje hørt om Heisenbergs usikkerhet-
sprinsipp, som slår fast at vi bare kan kjenne til en av størrelsene fart og
posisjon nøyaktig på samme tid. I tillegg brukes jo både Fourierrekker og
Fouriertransformen for å løse diff.likninger.
Følger vi for eksempel framstillingen i [B/C] ser vi at veien til et bevis
for at en integralrepresentasjon er gyldig er veldig lik den for Fourierrekker,
dog litt mer avansert. Det er altså en analogi, selv om denne ikke kan følges
helt til bunns.
For tredje gang skal vi innom Riemann-Lebesgues lemma. Vi tar nå
skrittet fra å la grensen gå over N, til å gå kontinuerlig over R.
Lemma 38 (Utvidet Riemann-Lebesgue) La g (u) være stykkevis kon-

tinuerlig på [0, c] . Da er
Z c
lim g (u) sin ru du = 0.
r→∞ 0
Bevis. Vi antar g (u) er kontinuerlig på [a, b] , der a, b ∈ [0, c] , og viser

at Z b
lim g (u) sin ru du = 0.
r→∞ a
Lemmaet vil da følge ved en endelig sum av slike grenseverdier. Men hvis
g (u) er kontinuerlig på [a, b] må den også være uniformt kontinuerlig der,
siden [a, b] er en kompakt mengde [PRA, s.34]. La ε > 0 være gitt. Velg så
en δ > 0 slik at når
|u − v| < δ
så er
ε
|g (u) − g (v)| < .
2 (b − a)
Vi deler så intervallet [a, b] i N delintervaller
a = u0 < u1 < · · · < uN−1 < uN = b,

b−a
der N er stor nok til at < δ. Vi har
N
Z b XN Z un
g (u) sin ru du = g (u) sin ru du
a n=1 un−1
XN Z un
= [g (u) − g (un )] sin ru du
n=1 un−1
XN Z un
+ g (un ) sin ru du.
n=1 un−1
Tar vi absoluttverdi får vi

¯Z b ¯ X N Z
¯Z ¯
¯ ¯ n N
X ¯ un ¯
¯ ¯ ¯ ¯
¯ g (u) sin ru du¯ ≤ |g (u) − g (un )| |sin ru| du+ |g (un )| ¯ sin ru du¯ .
a ¯ un−1 ¯
n=1 un−1 n=1
ε
Siden |sin ru| ≤ 1 og |g (u) − g (v)| < får vi i det første integralet
2 (b − a)
at Z un
ε b−a
|g (u) − g (un )| |sin ru| du < .
un−1 2 (b − a) N
Antiderivasjon i det andre integralet gir
¯Z un ¯
¯ ¯ |cos run | + |cos run−1 | 2
¯ sin ru du¯≤ ≤ .
¯ ¯ r r
un−a
Vi har også at g (u) er kontinuerlig på det lukkede og begrensede intervallet

[a, b] og dermed er g (u) også begrenset på dette intervallet, la oss si |g (u)| ≤
K, og da er ¯Z b ¯
¯ ¯ ε 2KN
¯ g (u) sin ru du¯¯ < N + .
¯ 2N r
a
4KN 2KN ε
Når r > får vi < og dermed er
ε r 2
¯Z b ¯
¯ ¯ ε ε
¯ g (u) sin ru du¯ < + = ε,
¯ ¯ 2 2
a
som ønsket.
Så trenger vi Dirichlets integral, som spiller tilsvarende rolle som Dirichlet-
kjernen i forrige kapittel. Verdien var kjent også for Fourier, og han skrev
selv:
Z ∞
sin x
”Undersøk først det bestemte integralet dx , som vi
0 x
1
vet er lik π [JF, s. 426].”
2
og tidligere (om det samme integralet)
”Denne verdien har vært kjent en tid [JF, s. 346].”
La oss først beregne dette integralet. Vi får da bruk for følgende begrep:
Definisjon 39 (Ensidig deriverte) Vi definerer de ensidig deriverte fra

høyre og venstre henholdsvis ved
0 g (x) − g (y+)
gH (y) := lim
x→y+ x−y
99
og
g (x) − g (y−)
gV0 (y) := lim ,
x→y− x−y
dersom disse grensene eksisterer.
Lemma 40 (Dirichlets integral)

Z ∞
sin x π
dx = .
0 x 2
Bevis. Vi viser først at integralet konvergerer. Siden både sin x og x
sin x
er kontinuerlige overalt, er kontinuerlig overalt hvor den er definert.
x
sin x
Integranden er ikke definert i 0, men vi vet at lim = 1 (se f.eks. [TG,
x→0 x
s.106] for en enkel utledning), så denne grensen eksisterer. Dermed vet vi
at integranden er stykkevis kontinuerlig på alle intervaller på formen [0, k] .
Da kan vi sette opp
Z ∞ Z k
sin x sin x
dx = lim dx
0 x k→∞ 0 x
Z 1 Z k
sin x sin x
= dx + lim dx.
0 x k→∞ 1 x
Delvis integrasjon i det andre ledd gir
Z k ∙ ¸k Z k
sin x 1 1
dx = − cos x − − 2 cos x dx
1 x x 1 1 x
Z k
cos k cos x
= − + cos 1 − dx.
k 1 x2
¯ ¯
¯ cos k ¯
Siden k er positiv er ¯¯ ¯ ≤ 1 og da er lim cos k = 0. Videre har vi at
k ¯ k k→∞ k
¯ cos x ¯ 1
¯ ¯
¯ 2 ¯ ≤ 2 . Nå vet vi at
x x
Z ∞ Z k ∙ ¸ µ ¶
1 1 1 k 1
dx = lim dx = lim − = lim − + 1 = 1.
1 x2 k→∞ 1 x2 k→∞ x 1 k→∞ k
Dermed vet vi at integralet
Z ∞ Z k
cos x cos x
2
dx = lim dx
1 x k→∞ 1 x2
Z ∞
sin x
er konvergent. Det følger da at dx konvergerer, la oss si mot I.
0 x
Det vil si Z k
sin x
lim dx = I.
k→∞ 0 x
Vi oppnår samme grense når telleren går over N, altså

Z (2n+1)π
2 sin x
lim dx = I.
n→∞ 0 x
(2n + 1) u 2n + 1
Substitusjonen x = gir dx = du slik at
2 2
Z (2n+1)π Z
2 sin x π sin (2n+1)u
2 2n + 1
I = lim dx = lim (2n+1)u
du
n→∞ 0 x n→∞ 0 2
2
Z π (2n+1)u
sin 2
= lim du.
n→∞ 0 u
Z π sin (2n+1)u
2
Vi undersøker så lim du. Minner da om at Dirichlet-kjernen
n→∞ 0 u
kan skrives ¡ ¢
sin n + 12 u
Dn (u) = u .
sin
2
Sett
sin u2
g (u) := u
2
og vi får
Z Z
π sin u2 1 π
I = lim Dn (u) du = lim g (u) Dn (u) du.
n→∞ 0 u n→∞ 2 0
Funksjonen g (u) er stykkevis kontinuerlig på intervallet 0 < u < π. Vi vet

at g (0+) = 1. Vi kan da vise at den ensidig deriverte fra høyre eksisterer:
0 g (u) − g (0+) g (u) − 1

gH (0) = lim = lim .
u→0+ u u→0+ u
L’Hopitals regel tre ganger gir nå at

Ã !
0 0 u cos u2 − sin u2
gH (0) = lim g (u) = lim 1 2
2u
u→0+ u→0+
Ã !
cos u2 − 12 u sin u2 − 12 cos u2
= lim
u→0+ u
µ µ ¶ ¶
1 u 1 u 1 u 1 u
= lim − sin − sin + u cos + sin
u→0+ 2 2 2 2 2 2 4 2
= 0,
101
og dermed eksisterer gH0 (0) . Vi kan nå dele opp integralet slik:
Z π
g (u) Dn (u) du
Z0 π Z π
= [g (u) − g (0+)] Dn (u) du + g (0+) Dn (u) du
0 0
Z π µ ¶
g (u) − g (0+) 1
= sin n + u
0 sin u 2
Z π2
+g (0+) Dn (u) du.
0
Z π
I det siste integralet har vi fra avsnittet om Dirichlet-kjernen at Dn (u) du =
Z π −π
2π. På grunn av symmetri ser vi at Dn (u) du = π. Sett

0
g (u) − g (0+)
h (u) :=
sin u2
i det første integralet. Denne funksjonen er også stykkevis kontinuerlig på
0 < u < π. Vi har
u
g (u) − g (0+) 2
h (0+) = lim h (u) = lim 1 lim u
u→0+ u→0+ (u − 0) u→0+ sin 2
2
0 0
= gH (0) · 1 = gH (0) .
0 (0) eksisterer, eksisterer også h (0+). Riemann-Lebesgues
Siden vi viste at gH
lemma gir at.
Z π
lim [g (u) − g (0+)] Dn (u) du = 0.
n→∞ 0
Altså har vi da at
Z
1 π 1 π
lim g (u) Dn (u) du = 0 + g (0+) (0 + π) = g (0+) ,
n→∞ 2 0 2 2
og vi kan konkludere med at
Z ∞
sin x π
dx = ,
0 x 2
som vi ønsket å vise.
Lemma 41 Anta g (u) er stykkevis kontinuerlig på [a, b] ⊂ [0, ∞) og at den

0 (0) eksisterer. Hvis det uekte integralet
ensidig deriverte fra høyre gH
Z ∞
|g (u)| du
0
konvergerer så er
Z ∞
sin ru π
lim g (u) du = g (0+) .
r→∞ 0 u 2
sin ru
Bevis. Siden både g (u) og er stykkevis kontinuerlige på [a, b],
u
sin ru
er også g (u) stykkevis kontinuerlig her. For u ≥ 1 har vi også
¯ ¯ u Z ∞
¯ ¯
¯g (u) sin ru ¯ ≤ |g (u)| . Siden |g (u)| du er konvergent så vil også
¯ u ¯ 0
Z ∞
sin ru
g (u) du
0 u
være konvergent.
La oss først se på et begrenset intervall [0, k] der g (u) er stykkevis kon-
0 (0) eksisterer. Integralet blir da
tinuerlig, og der gH
Z k Z k Z k
sin ru g (u) − g (0+) sin ru
g (u) du = sin ru du + g (0+) du.
0 u 0 u 0 u
Sett
g (u) − g (0+)
h (u) :=
u
Denne er stykkevis kontinuerlig på [0, k] og det følger av Riemann-Lebesgues
lemma at første ledd går mot null, det vil si
Z k
g (u) − g (0+)
lim sin ru du
r→∞ 0 u
Z k
= lim h (u) sin ru du = 0.
r→∞ 0
I det andre leddet foretar vi substitusjonen x = ru som gir

Z k Z kr
sin ru sin x
lim g (0+) du = g (0+) lim dx.
r→∞ 0 u r→∞ 0 x
Z ∞
sin x
Men dx er jo Dirichlets integral, og da er
0 x
Z k
sin ru π
lim g (0+) du = g (0+) .
r→∞ 0 u 2
La nå ε > 0 være gitt. Da kan vi finne r stor nok til at
¯Z k ¯
¯ sin ru π ¯ ε
¯ g (u) du − g (0+)¯¯ < .
¯ u 2 2
0
6.1. FOURIERS INTEGRALTEOREM 103
Vi merker oss nå at
¯Z ∞ ¯ Z ¯ ¯ Z ∞¯ ¯
¯ sin ru ¯¯ ∞¯ ¯ ¯ g (u) ¯
¯ g (u) du¯ ≤ ¯g (u) sin ru ¯ du ≤ ¯ ¯
¯ u ¯ u ¯ ¯ u ¯ du.
k k k
Z ∞
Antar vi nå at k ≥ 1 så er dette mindre enn |g (u)| du. Vi kan da velge
Z ∞ k
ε
k så stor at |g (u)| du < .
k 2
¯Z ∞ ¯ ¯Z k Z ∞ ¯
¯ sin ru π ¯ ¯ sin ru sin ru π ¯
¯ g (u) du − g (0+)¯ = ¯ g (u) du + g (u) du − g (0+) ¯
¯ u 2 ¯ ¯ u u 2 ¯
0 0 k
¯Z k ¯ ¯Z ∞ ¯
¯ sin ru π ¯ ¯ sin ru ¯
≤ ¯¯ g (u) du − g (0+)¯¯ + ¯¯ g (u) du¯¯
0 u 2 k u
ε ε
≤ + = ε,
2 2
som var det vi ønsket å vise.
6.1 Fouriers integralteorem

Teorem 42 (Fouriers integralteorem) [B/C, s.211] La f være stykkevis
kontinuerlig på ethvert begrenset intervall på x-aksen, og anta
Z ∞
|f (x)| dx
−∞
konvergerer. Da vil Fourierintegralet

⎡ ⎤
Z∞ Z∞
1 ⎣
f (t) cos ω (t − x) dt⎦ dω
π
0 −∞
konvergere til middelverdien

f (x+) + f (x−)
2
0 (x) og f 0 (x) eksisterer.
der begge de ensidige deriverte fH V
Z ∞ Z k
Bevis. Minner om at f (t) dt = lim f (t) dt pr. def.
0 k→∞ 0
⎡ ⎤
Z∞ Z∞ Z r Z ∞
1 ⎣ 1
f (t) cos ω (t − x) dt⎦ dω = lim f (t) cos ω (t − x) dt dω
π r→∞ π 0 −∞
0 −∞
Z r Z ∞
1
= lim f (t) cos ω (t − x) dt dω
r→∞ π 0 x
Z rZ x
1
+ lim f (t) cos ω (t − x) dt dω.
r→∞ π 0 −∞
Sett Z r Z ∞
I1 := f (t) cos ω (t − x) dt dω
0 x
og Z Z
r x
I2 := f (t) cos ω (t − x) dt dω.
0 −∞
(i) Se først på I1 . Vi bruker her substutisjonen u = t − x, du = dt, som gir
Z rZ ∞ Z rZ ∞
I1 = f (t) cos ω (t − x) dt dω = f (x + u) cos ωu du dω.
0 x 0 0
Vi vil vise at det innerste integralet konvergerer uniformt. Vi ser at
|f (x + u) cos ωu| ≤ |f (x + u)| .
Siden u = t − x har vi
Z ∞ Z ∞ Z ∞
|f (x + u)| du = |f (t)| dt ≤ |f (t)| dt,
0 x −∞
Z ∞
og Weierstrass1 M-test gir da at f (x + u) cos ωu du konvergerer uni-
0
formt med hensyn på ω på grunn av antakelsen i teoremet. Dermed vil også
I1 eksistere, og vi kan integrere i den rekkefølge vi vil (jf. appendix C).
Dermed får vi
Z ∞Z r Z ∞
sin ru
I1 = f (x + u) cos ωu dω du = f (x + u) du.
0 0 0 u
Lemma 41 gir da
π
lim I1 =
f (x+) .
r→∞ 2
(ii) Se så på I2 . Her bruker vi substitusjonen u = x − t, du = −dt for å
få Z rZ ∞ Z ∞
sin ru
I2 = f (x − u) cos ωu du dω = f (x − u) du.
0 0 0 u
Igjen gir lemma 41 at
π
lim I2 = f (x−) .
r→∞ 2
Vi har altså vist at
Z Z
1 ∞ ∞ 1 1 f (x+) + f (x−)
f (t) cos ω (t − x) dt dω = I1 + I2 = ,
π 0 −∞ π π 2
som ønsket.
1
Karl Theodor Wilhelm Weierstrass (1815-97), tysk matematiker som ble spesielt
kjent for arbeider innen reell og kompleks funksjonsteori. Oppdaget f.eks. en kontinuerlig
kurve uten tangent i et eneste punkt. Også opptatt av å innføre mer presisjon i matem-
atikken.
6.2. LITTERATUR 105
6.2 Litteratur
[TWK] Körner: Fourier analysis
[D/McK] Dym, McKean: Fourier series and integrals
[B/C] Brown, Churchill: Fourier series and boundary value problems 6 th ed.
McGraw-Hill Higher education (2001)
[JM] Mason: Thinking mathematically
[PRA] Andenæs: MNFMA219 Reell analyse
NTNU
[JF] Fourier: The analytical theory of heat
[TG] Gulliksen: Matematikk i praksis
Kapittel 7
PARALLELL TIL
UNDERVISNING
I Læreplanen finner vi følgende:
”Matematikk har lange historiske tradisjoner og har alltid

vært en viktig del av vår kultur. (...) Opplæringen i faget har
som mål at elevene utvikler innsikt i matematikkens historie og
fagets rolle i kultur og vitenskap.”
Dette utdraget fra læreplanen viser at matematikkens historie står sterkere

i skolematematikken enn på lenge. Vi aner kanskje en sammenheng mellom
Fouriers problemer og det elever sliter med i skolematematikken, både i den
videregående skolen og på høgere nivå. Vi skal nå se en gang til på disse
begrepene i dagens skole.
Et par pedagogiske begrep som står sentralt i den forbindelse:
• Assimilering - Det vil se hvordan man setter gammel kunnskap i sam-

menhenge med ny kunnskap. Altså hvordan man binder sammen det
man vet fra før, med det man skal lære.
• Skjematenkning - Begrepet skjema betegner det mentale bildet hver

enkelt danner seg av et bestemt lærestoff.
I boken Thinking mathematically [JM], som er brukt i lærerutdanningen,

trekkes det opp retningslinjer for hvordan matematiske problemer kan løses.
Flere begreper som blir drøftet i denne boken passer godt inn i forløpet til
problemet med konvergens av Fourierrekker.
• Getting involved, er et aspekt ved å tenke matematisk. Fourier selv

var jo i høyeste grad veldig inne i vitenskapen. Det var nøye under-
søkelse av eksperimenter med varmelære som gjorde at han utviklet
nye matematiske ideer.
107
108 KAPITTEL 7. PARALLELL TIL UNDERVISNING
• Et annet begrep er mulling, som symboliserer at man ikke helt lar et

problem slippe unna tankene, selv om man ikke har fokus 100% på det
hele tiden.
• Til slutt oppnår man forhåpentligvis insight, noe man også godt kunne
kalt A-ha-opplevelsen. En slik kunne for eksempel være å oppdage
sammenhengen mellom Fourier-koeffisientene og arealet under funksjo-
nen man skulle utvikle.
• Kanskje det beste eksemplet på at Fourierteorien følger mønsteret i

løsningen av et standardproblem er begrepet stuck. Som det blir sagt
i [JM]: ”Being STUCK is a great state!”. Hva menes med dette? Jo,
forfatteren mener at det å være stuck er en veldig viktig del av den
kreative prosessen. Poenget er at det er da man virkelig har muligheten
til å lære noe nytt! Slik er det nok også med elevene i skolen i dag.
Når de står virkelig fast, har de en gylden mulighet til å tilegne seg ny
kunnskap.
Har vi i dag noe hjelpemiddel for å hjelpe elever og studenter gjennom

en slik fase? Et virkemiddel som Fouriers samtid iallfall ikke var i besittelse
av var datamaskiner. Datamaskiner i undervisningen er ofte uglesett av
mange. En kritikk man med rette kan anvende, er at man ikke er i stand til
å bevise noenting ved hjelp av en datamaskin. Men som en pekepinn på vei
til et resultat kan de være av uvurderlig hjelp.
I appendixet finner vi en seksjon om Gibbs fenomen. Dette fenomenet ble
jo oppdaget nettopp på grunn av at Michelson hadde matet en maskin med
en datamengde han mente var tilstrekkelig for å få resultatet han ønsket.
Men når han senere studerte partialsummene i Fourierrekka han undersøkte,
ble han ikke kvitt de ”hattene” som vi nå altså kjenner som Gibbs fenomen
- og som vi vet skyldes forskjellen mellom punktvis konvergens og uniform
konvergens.
7.1 Funksjonsbegrepet
Her kunne gjerne situasjonen for elever og studenter vært en annen. Elever
i videregående skole kommer gjerne til høgere utdanning med forestillingen
at en funksjon er en kurve i planet (eller som mange elever tror; en strek
på papiret), og framstillingen man etterhvert kom til, nemlig at det dreide
seg om sammenhenger mellom variable, kunne vært klarere. Studenter i
NTNU-faget MNFMA001 (for mange det første møte med flerdimensjonal
analyse) møter for eksempel funksjoner som beskriver temperatur i rommet,
kanskje er de av typen T (x, y, z, ) = x2 + y2 + z 2 . Hvordan skal man kunne
assimilere et slikt begrep hvis man er fastlåst til sine gamle begreper? Og
hvem fikk vel høre i 2MX / 3MX at det fins funksjoner av typen 1Q (x) som
nevnt tidligere? Man kan vel innvende at slike funksjoner ikke står sentralt
i videregående skoles matematikk-pensum, men det må vel ligge et poeng i
å vite at de fins? I alle fall bør lærere være klar over situasjonen.
En måte å illustrere en slik sammenheng, og som kan forstås tidlig, er en
”funksjonsmaskin”. For å vise at man ikke er fastlåst til et enkelt uttrykk,
kan man demonstrere med en mystisk maskin som produserer f (x) etter
hvert som den blir matet med x. Og at f bare er navnet på maskinen. En slik
Petter Smart-maskin viser på en fin måte at det dreier seg om samhørende
verdier (x, y) og at man ikke nødvendigvis har en formel.
En slik tenkemåte, eller skjema om en vil, er også fruktbart med tanke på
senere anvendelser i programmering av datamaskiner. Da skal man gjerne
finne et uttrykk som tilsynelatende ikke har med grafer å gjøre, men snarere
sammenhenger mellom input og output.
7.2 Integralbegrepet
Ved høgere utdanning ergrer man seg ofte over nye studenters oppfatning
av integralbegrepet. Tendensen har i lang tid vært at elever i videregående
skoler sitter med oppfatningen at integrasjon er nøyaktig det samme som
antiderivasjon. Selv om hverken lærere eller skolebøker legger fram akku-
rat denne påstanden, så burde kanskje situasjonen blitt klarere framstilt.
At en slik oppfatning er uheldig også med tanke på videre studium er op-
plagt og velkjent. En elev som makter å løse de integralene han/hun blir
presentert for i videregående skoles matematikk blir lett litt oppgitt når en
på universitet og høgskoler begynner å lage Riemann-summer. Lang tid
brukes for å få fundamentalteoremet etablert. ”Hva er vitsen med å gjøre
det så tungvint?” (Hva slags skole har man havnet på hvis man ikke vet
at det er bare å antiderivere?) Ergrelsen er vel heller ikke så vanskelig å
forstå. På en måte kan man si at mange elever har det samme problemet
matematikerne hadde på Fouriers tid med at man hadde sett seg blind på
fundamentalteoremet.
Selv om grensebegrepet er vanskelig, ville det ikke være mer nærliggende
for skoleelever å tenke seg integralet som en sum av tynne biter enn som en
antiderivert?
Et eksempel fra virkeligheten: En skoleklasse (3MX) på 11 elever fikk
spørsmålet ”hva er et integral?” Ti av elevene svarte ”antiderivasjon”.
Kanskje er også skolebøkene for uklare på dette området. Det trengs
kanskje ikke så mye for å pensle elevene inn på rett spor heller. Se på de
første linjene i en eldre utgave av boken 2MN [S/Ø].
R ”I dette kapitlet skal vi lære å integrere funksjoner. Det skriver vi slik:
f (x) dx. Vi kan tolke integrasjonen geometrisk som å finne arealet mel-
lom grafen til en funksjon og x-aksen.”
Figur for å illustrere Leibniz’ ”uendelige sum av uendelig tynne rektangler”
Leser man litt videre i denne introduksjonen kommer man straks innpå
Leibniz’ tanker om at integrasjon var å summere ”alle tynne linjer” under
en graf. Da kan vel ikke veien være særlig lang til å skjønne hovedideen?
Riktignok nevnes ikke at integralet av en funksjon som ligger under x-aksen
kommer ut som negativt og dermed vanskelig kan ses på som et areal, men
dette kommer man inn på litt senere.
En måte å takle dette problemet på i undervisningen er for eksempel å

ta i bruk IKT-hjelpemidler. Programvare til bruk i undervisningen er gjerne
uglesett både av lærere og pedagoger, men akkurat i tilfellet innføring av
integrasjonsbegrepet kan de etter min mening så absolutt finne sin plass. Et
kjent pedagogisk prinsipp er at elever må presenteres for mange eksempler
innenfor en kort tidsperiode for å lære et nytt begrep. Riemann-summer tar
imidlertid ganske lang tid å illustrere om man skal tegne og regne på et stort
antall søyler for hånd. Etter å ha prøvd det ett par ganger for hånd kan
man gjerne overlate til et dataprogram å ytterligere få klarhet i begrepet.
Med IKT kan man på kort tid presentere mange situasjoner som illustrerer
konseptet med arealet under en graf som grensen for en sum. Figuren under
(og tidligere i teksten her) er hentet fra programmet Graf-X-pert (°c Jostein
Våge), som er utviklet spesielt med tanke på undervisning :
Illustrasjon av trapes-metoden.
Selve eksperimentet blir det samme, men med slike hjelpemiddel kan
elever selv forandre antallet søyler til praktisk talt så mange de vil. Man
trenger ikke tenke på de regnetekniske vanskelighetene i første omgang, men
bare studere selve egenskapen til integralbegrepet. Funksjonen kan selvføl-
gelig raskt endres, integrasjonsmetoden likeså (Simpsons metode, trapesme-
toden, osv).
Nå når matematikkens historie stadig blir mer vektlagt i skolen (L97)
kan man kanskje se langt bak i tiden for å få noen gjennomførbare ideer
med tanke på innføring av integralet. Hvordan startet det hele? Det er
nesten ikke grenser for hvor langt tilbake man kan spore selv integrasjon-
sideen. Ideen er jo enkel; ”mange bekker små blir en stor å”. Allerede
Arkimedes1 hadde en slags integralteknikk. Et kjent eksempel er måten han
fant arealet av en sirkel på. La oss se på hvordan han kunne finne et slikt
areal ved å anvende en tenkemåte lik den vi prøver å overføre til elevene
[TL2]. Arkimedes ville regne ut arealet av en sirkelen og ideen hans var å
tilnærme dette arealet med arealer han behersket utregningen av. Han laget
en omskreven og en innskreven mangekant i sirkelen, og denne delte da opp
sirkelen i innskrevne og omskrevne trekanter (For øvrig kan alle mangekan-
ter deles opp i trekanter - et viktig poeng i ungdomsskolen!). Jf., Darboux’s
ideer. Se figuren under.
1
Arkimedes (287 - 212 f.Kr.), gresk filosof og matematiker. Mest kjent for sine plan-
geometriske arbeider, men arbeidet også med mekanikk og hydrostatikk. Vi kjenner til
Arkimedes’ lov, Uttømmingsmetoden Arkimedes’ aksiom, m.m.
Innskreven mangekant
Omskreven mangekant
Ved hjelp av formelen sin 2x = 2 cos x sin x får vi da at arealene av disse

mangekantene er
µ ¶ µ ¶
1 180 180
Ainnskrevet = n 2 r sin r cos
2 n n
n 2 360
= r sin
2 n
og
1 180
Aomskrevet = n 2r tan r
2 n
180
= nr2 tan .
n
7.3. KONVERGENSBEGREPET 113
Arealet til sirkelen må ligge mellom disse to verdiene, altså

µ ¶ µ ¶
n 360 2 2 180 2
sin r < πr < n tan r
2 n n
n 360 180
sin < π < n tan .
2 n n
Dermed kunne han bestemme π så nøyaktig han bare hadde tid til ved å
øke n. Som vi ser bygger vårt integralbegrep egentlig på nøyaktig samme ide
som Arkimedes’ arealberegning.
I [TL1, s.339] er det forresten en fin konklusjon med et forslag til hvordan
studenter skal forstå integralbegrepet:
”Hva blir så konklusjonen på dette avsnittet? At man bør

tenke på integralet på to forskjellige måter: Når det gjelder den
teoretiske definisjonen og de praktiske anvendelsene bør man
tenke på integralet som en grense av trappesummer, men når
det gjelder utregningen av integraler, er det mye mer effektiv å
tenke på antiderivasjon. Analysens fundamentalteorem sier at
disse to tenkemåtene stemmer overens.”
7.3 Konvergensbegrepet
Begrepene uendelig og konvergens viser seg - i likhet med grensebegrepet -
erfaringsmessig å være tunge å fordøye for skoleelever. I [S] har vi en morsom
formulering forfatterens lærer benyttet seg av:
”...you can get as close to the limit as damned it!”
Fourierrekker viste seg å være en morsom måte for elever (på 2MX-
nivå) å få rekkebegrepet innført på. Igjen er det Fouriers aller første og
aller enkleste eksempel som er et flott eksempel med gode og pedagogiske
poenger. Vi minner om trappefunksjonen fra kapittel 1, der vi på intervallet
(−1, 1) kan skrive
∙ ¸
4 πx 1 3πx 1 5πx 1 7πx
1= cos − cos + cos − cos + ··· .
π 2 3 2 5 2 7 2
Vi nevnte ikke noe om hvordan man skulle finne koeffisientene (integralbe-

grepet innføres jo ikke før i 3MX). Elever i videregående skoler i dag har
tilgjengelig grafisk kalkulator, og kan bruke den til lett å justere hvor mange
ledd de skal ta med i summen. Elevene fikk altså trent seg i mange aspekter
ved å plotte partialsummer på kalkulatoren.
• De fikk oppgitt de første ledd i rekka og skulle gjette de følgende selv.

• De forsøkte å plotte partialsummene både ved å skrive inn ledd for

ledd, og senere ved å bruke summe-notasjonen på kalkulatoren
• Man kunne observere hvordan man kunne legge sammen funksjoner,

der man hadde forskjellige frekvenser i cosinus-leddene, for å produsere
andre funksjoner.
• Man så at summene nærmet seg en trappefunksjon, og til og med

Gibbs fenomen kunne observeres etterhvert.
Det virket iallfall som om elevene kunne ane viktigheten av uendelig-

begrepet, og spørsmålene de stilte skulle tyde på at de hadde fått med seg
flere viktige poeng:
• Hvor mange ledd må man ha før det blir helt riktig?
• Når forsvinner de små hattene på kantene?
Avslutningsvis vil jeg nevne et prosjekt ved Transnational college of

LEX. Der [LEX] har man brukt Fourieranalysen som utgangspunkt for å
oppnå grunnlag for å analysere stemmebruk. Under dette prosjektet, som
man kalte The Fourier adventure, handler det like mye om læringspros-
essen som om Fourier og hans matematikk. Etterhvert som man kom lenger
inn i Fourieranalysen åpenbarte det seg nye aspekter som elevene kunne
studere. Blant temane finner vi egenskaper ved trigonometriske funksjoner,
derivasjon for å finne fart og akselerasjon til objekter, integrasjon for å
finne tilbakelagt distanse for et objekt, komplekse tall, eksponensialfunksjo-
nen, vektorer m.m. De vanskeligste temaene i forbindelse med konver-
gens og intrikate deler av bevisene er naturlig nok utelatt. Kanskje kunne
et tilsvarende tema vært velegnet for valgfag i matematikk i den norske
videregående skole også?
7.4. LITTERATUR 115
7.4 Litteratur
[S/Ø] Sandvold/ Øgrim: 2MN
[JM] Thinking mathematically

[TL2] Lindstrøm: Tilnærming til integralbegrepet
Artikkel i ”Nye og gamle emner i matematikk”
Hefte utgitt i fb.m. Faglig-pedagogisk dag 19.11.1999
[S] Skemp: The psychology of learning mathematics
Penguin Books (1993); ISBN: 0140136193
[LEX] Transnational College of LES: Who is Fourier?
Language research foundation (2000); ISBN: 0-9643504-0-8
7.5 Dataverktøy
Graf-X-pert
Cabri
Tillegg A
Varmelikningen og
divergensteoremet
Vi har (kap. 2) utledet varmelikningen ut fra fysiske betraktninger i en

dimensjon. En annen måte er å benytte Gauss’ divergensteorem. Dette er
skissert i [E/P2, s.956], og det skal vi se litt på nå. Varmelikningen i tre
dimensjoner er
∂u
= α2 ∇2 u, (A.1)
∂t
der
∂2u ∂2u ∂2u
∇2 u = + 2 + 2. (A.2)
∂x2 ∂y ∂z
Denne kalles Laplaceoperatoren. La oss først stille opp divergensteoremet for
referansens skyld:
Teorem 43 (Divergensteoremet) [E/P2] Anta S er en lukket, stykkevis

glatt flate som avgrenser det romlige området B. La F = P i + Qj + Rk være
et vektorfelt der komponentfunksjonene P, Q og R har kontinuerlige første
ordens partielle deriverte på B. La n være den ytre normale enhetsvektoren
til S. Da er ZZ ZZZ
F · n dS = ∇ · F dV.
S B
der
∂ ∂ ∂
∇= i+ j+ k.
∂x ∂y ∂z
Vi skal nå se på hvordan vi, på en litt mer moderne måte enn Fourier,

kan komme fram til at en temperatur u(x, y, z, t) i punktet (x, y, z) ved tiden
t måtte tilfredsstille likningen
µ 2 ¶
2 ∂ u ∂ 2u ∂ 2u ∂u
α 2
+ 2+ 2 =
∂x ∂y ∂z ∂t
117
118 TILLEGG A. VARMELIKNINGEN OG DIVERGENSTEOREMET
Anta vi har et vilkårlig legeme B med flate S. Som før lar vi ρ være
tettheten, c spesifikk varmekapasitet og u = u (x, y, z, t) temperaturen ved
tiden t i posisjonen (x, y, z) i legemet. Varmemengden i et volumelement
dV i et homogent legeme er da ρcu dV. Varmemengden (eng.: heat content)
H (t) i legemet B ved tiden t er derfor
ZZZ
H (t) = ρc u (x, y, z, t) dV.
B
Raten varmemengden endres med ved tiden t er

ZZZ
0 ∂u
H (t) = ρc dV. (A.3)
∂t
B
Den eneste måten varmemengden inne i B kan forandres på (når vi ser bort
fra at den øker eller avtar på grunn av kjemiske reaksjoner) er at varmeen-
dringen skjer på grunn av strømning gjennom flaten S. Som i det endimen-
sjonale tilfelle er varmestrømmen proporsjonal med størrelsen til gradienten
og flyter i negativ retning. Det vil si at vektoren −κ∇u gir orientering og
størrelse av varmeoverføring per tidsenhet. Her er fortsatt κ termisk kon-
duktivitet. Hvis vi da ser på et flateelement dS med normalvektor n, så er
−κ∇u · n dS strømmen av varme inn eller ut gjennom denne flaten. Total
varmemengde pr. tidsenhet ved tiden t, som når fram til B gjennom flaten
S er da ZZ
κ∇u · n dS. (A.4)
S
Uttrykket i (A.3) må være lik det i (A.4), altså
ZZZ ZZ
∂u
ρc dV = κ ∇u · n dS.
∂t
B S
Divergensteoremet gir at
ZZ ZZZ
κ ∇u · n dS = κ ∇ · ∇u dV
S
ZB
ZZ
= κ ∇2 u dV.
B
Det vil si ZZZ ZZZ

∂u
ρc dV = κ ∇2 u dV,
∂t B
B
som gir ZZZ µ ¶
∂u κ 2
− ∇ u dV = 0.
∂t ρc
B
119
Volumet B var tilfeldig valgt og temperaturen u er antatt å være glatt. Skal

interalet være 0 må da integranden være eksakt lik 0. Altså
∂u κ
− ∇2 u = 0,
∂t ρc
eller µ ¶
∂u κ κ ∂ 2u ∂ 2u ∂ 2u
= ∇2 u = + + 2 .
∂t ρc ρc ∂x2 ∂y2 ∂z
120 TILLEGG A. VARMELIKNINGEN OG DIVERGENSTEOREMET
Tillegg B
Fubinis teorem
Vi fikk i forbindelse med Fourierintegralet bruk for å kunne integrere i

hvilken rekkefølge som helst. Det er ikke lenger snakk om en diskret sum av
integraler, men om dobbelt-integraler, eller itererte integraler. Vi må ha lov
til å bytte på integrasjonsrekkefølgen, men er det alltid tillatt? Bortsett fra
numeriske metoder, har vi ikke så mange andre måter å løse slike itererte
integraler på. Se på følgende eksempler:
Eksempel 44 ⎛∞ ⎞
Z∞ Z 2 − y2
⎝ x π
2 dy⎠ dx = − .
(x2 + y 2 ) 4
1 1
y
Med F (y) = , så er
x2 + y2
¡ ¢
0 1 x2 + y2 − 2y (y) x2 − y 2
F (y) = = ,
(x2 + y 2 )2 (x2 + y 2 )2
slik at integralet blir

Z ∞ µZ ∞ ¶ Z ∞∙ ¸y=∞
x2 − y 2 y
dy dx = dx
1 1 (x2 + y 2 )2 1 x2 + y 2 y=1
Z ∞ µµ ¶ ¶
k 1
= lim − dx
1 k→∞ x2 + k 2 1 + x2
Z ∞ ÃÃ k
! !
k2 1
= lim 2 − dx
1 k→∞ x2 + 1 1 + x2
k
Z ∞
1
= 0− dx
1 1 + x2
Z ∞ ³π π ´
1 ∞ π
= − 2
dx = − [arctan x] 1 = − − =− .
1 1+x 2 4 4
121
122 TILLEGG B. FUBINIS TEOREM
Eksempel 45
Z ∞ µZ ∞ ¶
x2 − y2 π
2 2 2 dx dy = 4 .
1 1 (x + y )
x
Med F (x) = − , så er
x2 + y2
" ¡ ¢ #
1 x2 + y2 − 2x (x) y 2 − x2 x2 − y 2
F 0 (x) = − =− = ,
(x2 + y 2 )2 (x2 + y2 )2 (x2 + y 2 )2
og i dette tilfellet blir integralet
Z ∞ µZ ∞ 2 ¶ Z ∞∙ ¸∞
x − y2 x
dx dy = − 2 dy
1 1 (x2 + y 2 )2 1 x + y2 1
Z ∞ µµ ¶ ¶
k 1
= lim + dy
1 k→∞ y 2 + k 2 1 + y2
Z ∞ ÃÃ ! !
k
2 1
= lim x2 k + dy
1 k→∞ 2 + 1 1 + y2
k
Z ∞
1
= 0+ dy
1 1 + y2
Z ∞ ³π π ´ π
1 ∞
= dy = [arctan y] 1 = − = .
1 1 + y2 2 4 4
Som vi ser av ovenstående eksempel må vi enkelte ganger være forsiktig
med å bytte om på integrasjonsrekkefølgen i itererte integraler. Vi er altså
ikke alltid garantert samme verdi for integralet når vi integrerer i forskjellig
rekkefølge.
Remediet kom først med Lebesgue (som gjorde mesteparten av arbei-
det), og siden fra to italienske matematikere, Fubini1 og Tonelli, som videre-
førte Lebesgues arbeid. Fubinis bevis var ikke komplett og Tonelli utvidet
Lebesgues ideer fra begrensete funksjoner til det generelle tilfellet. Igjen er
det kanskje litt urettferdig at det er Fubinis navn som gjerne henger ved
dette resultatet.
Teorem 46 (Fubini) La f (x, y) : R2 → C være kontinuerlig og la

(i) Z ∞
|f (x, y)| dy
−∞
være kontinuerlig m.h.p x.
(ii) Z ∞
|f (x, y)| dx
−∞
1
Guido Fubini (1879-1943), italiensk matematiker som blant annet arbeidet med
integral-likninger, gruppeteori og projektiv geometri.
B.1. LITTERATUR 123
være kontinuerlig m.h.p. y.

Hvis da
(iii) Z ∞ µZ ¶
∞
|f (x, y)| dx dy
−∞ −∞
konvergerer, så vil Z µZ ¶
∞ ∞
f (x, y) dx dy
−∞ −∞
og Z µZ ¶
∞ ∞
f (x, y) dy dx
−∞ −∞
konvergere og
Z ∞ µZ ∞ ¶ Z ∞ µZ ∞ ¶
f (x, y) dx dy = f (x, y) dy dx.
−∞ −∞ −∞ −∞
Beviset for Fubinis teorem kan finnes i bøker om videregående analyse,

f.eks. i [B], men er ganske avansert. En målteoretisk utgave av teoremet
finnes i [R] der man får bruk for
B.1 Litteratur
[B] Buck
[R] Royden: Real Analysis

124 TILLEGG B. FUBINIS TEOREM
Tillegg C
Gibbs’ fenomen
Vi har brukt en del tid på å vise hvordan Fourier-rekker konvergerer. Nå er

det på tide å vise at de ikke konvergerer så bra i alle tenkelige situasjoner.
La oss se på Gibbs’ fenomen1 som er en betegnelse på hva som skjer med
Fourierrekker rundt diskontinuiteter.
Michelson2 konstruerte en maskin som kunne finne en funksjon ut fra

dens Fourierkoeffisienter. Etter å matet 80 koeffisienter inn i maskinen for-
ventet Michelson å få ut en sagblad-funksjon, men fikk en utgave med to
små ”hatter” nær diskontinuitetspunktene. Denne egenskapen er kanskje
enda lettere å observere når vi ser på Fourierrekka brukt i forbindelse med
den tynne platen. Vi plotter s35 , den 35’te partialsummen i Fourierrekka,
og får følgende graf:
1
Josiah Williard Gibbs (1839-1903), amerikansk teoretisk fysiker og kjemiker, op-
prinnelig ingeniør. Kjent også for arbeider innen vektoranalyse og statistisk mekanikk
2
Albert Abraham Michelson (1852-1931), polskfødt fysiker, flyttet til New York
som treåring. Den første amerikaner som vant Nobelprisen i fysikk (1907). Michelson
kom fra til oppsiktsvekkende resultater angående måling av lysfarten, som var hans store
besettelse.
125
126 TILLEGG C. GIBBS’ FENOMEN
0.5
-1 -0.5 0 0.5 1
x
-0.5
-1
Illustrasjon av Gibbs’ fenomen

Michelson var kjent som ekstremt dyktig med slike maskiner og bare bereg-
ninger for hånd fikk overbevist han om at slike hatter faktisk eksisterte i par-
tialsummen for en Fourierrekke. Man skulle tro at disse hattene forsvinne
etter hvert som man beregnet flere og flere ledd (og det trodde nok Michel-
son også), siden alt så ut til å konvergere. Men uansett hvor mange ledd
man beregnet, var fortsatt den totale feilen (altså feilen over funksjonen for
x ≥ 0 pluss feilen under funksjonen for x < 0) på 17-18%.
Problemet ble omtalt av Gibbs i to brev han skrev til Nature i 1899.
Hatten like til høyre for 0 er litt høyere enn grensen til funksjonen når vi
nærmer oss 0 fra høyre. Verdien vi skulle ønske rekka hadde er 1, men den
ser ut til å være nærmere 1.2. Det samme fenomenet inntreffer på undersiden
av grafen når vi nærmer oss 0 fra venstre. Selv om vi hadde plottet mange
flere ledd i partialsummen, hadde ikke disse sup- og inf-verdiene til partial-
summen ligget noe nærmere grafen. Dette til tross for at vi har punktvis
konvergens på [−π, π]. Slik er dette også en god demonstrasjon på forskjellen
mellom uniform og punktvis konvergens. Slike fenomener inntrer ikke ved
uniform konvergens. En snodig detalj oppi det hele; Igjen er det kanskje feil
mann som har fått navnet sitt hengende ved begrepet. Henry Wilbraham
hadde nemlig gjordt de samme observasjoner over 50 år tidligere. I tillegg
kom litt senere (1906) Maxime Bôcher mye lenger i sine analyser, nemlig
ved å vise at en feil på 9% er en generell egenskap ved Fourierrekker nær
diskontinuitetspunkter. Så Gibbs kom ikke først med resultatet, ga ikke ut
noe bevis og begrenset seg til et spesialtilfelle. Likevel kalles dette i dag
Gibbs’ fenomen.
Som et eksempel [B/N/B, s.481f] ser vi på funksjonen
½
−1, −π ≤ t < 0
f (t) := .
1, 0≤t≤π
127
Vi skal vise at partialsummens feil er ca. 9% av størrelsen til diskontinu-

iteten, nåde over og under grafen til denne funksjonen. Vi regner først ut
Fourierrekka til f (t):
Først finner vi at
Z π Z Z
1 1 0 1 π
am = f (x) cos mx dx = − cos mx dx + cos mx dx
π −π π −π π 0
∙ ¸ ∙ ¸
1 sin mx 0 1 − sin mx π
= + = 0.
π m −π π m 0
Dette kunne vi jo også lett forutsagt ved å merket oss at f (t) er en odde
funksjon. Vi finner også
Z Z Z
1 π 1 0 1 π
bm = f (x) sin mx dx = − sin mx dx + sin mx dx
π −π π −π π 0
∙ ¸
1 h cos mx i0 1 − cos mx π
= +
π m −π π m 0
1 1
= (1 − cos (−mπ)) + (− cos (mπ) + 1)
mπ mπ
1 2 − 2 (−1)m 2 (1 − (−1)n )
= (2 − cos (−mπ) − cos (mπ)) = = .
mπ mπ π m
Altså er (
0, m like
bm = 4 .
, m odde
mπ
4
Vi setter derfor m = 2n − 1, slik at b2n−1 = for n ∈ N. Fourier-
π (2n − 1)
rekka blir da
∞
a0 X
f (t) ∼ + (an cos mt + bm sin mt)
2 m=1
∞
4 X sin (2n − 1) t
= .
π n=1 2n − 1
Vi vet nå, etter Dirichlets bevis, at denne konvergerer mot f (t) , bortsett
fra der vi har diskontinuitetspunkter. Det har vi i t = 0, og det er her
vi skal observere Gibbs’ fenomen. Vi lar sn betegne n’te partialsum til
Fourierrekka,
n
4 X sin (2k − 1) t
sn (t) := .
π 2k − 1
k=1
Vi bruker som vanlig derivasjon for å undersøke ekstremalverdier. Derivasjon

av partialsummen gir
n
4X
s0n (t) = cos (2k − 1) t. (C.1)
π
k=1
Viser først at
n
X sin 2nt
cos (2k − 1) t =
2 sin t
k=1
Anta t 6= ±kπ, k ∈ N. Multilpliser så rekka med 2 sin t. Igjen trenger vi den
trigonometriske identiteten
sin(x − y) + sin(x + y)
sin x cos y = .
2
Vi får da
n
X
2 (sin t) cos (2k − 1) t = 2 [(cos t + cos 3t + cos 5t + · · · + cos (2n − 1) t)] sin t
k=1
= 2 (cos t sin t + cos 3t sin t + · · · cos (2n − 1) t sin t)
µ ¶
sin 0t − sin 2t sin 2t + sin 4t sin (2n − 2) t + sin 2nt
= 2 + +··· +
2 2 2
= sin 2nt.
Altså er
4 sin 2nt 2 sin 2nt
s0n (t) = = .
π 2 sin t π sin t
Kritiske punkt for f (t) er da 2nt = ±π, ±2π, · · · , ± (2n − 1) π. Det gir at
π
de nærmeste kritiske punkt ligger på t = ± . Derivasjon en gang til gir
2n
2 2n cos 2nt sin t − cos t sin 2nt
s00n (t) =
π sin2 t
π
Når vi setter inn for t = ± får vi
2n
³ π´ ¡ π¢ ¡ π¢ ¡ π¢ ¡ π¢
00 2 2n cos 2n ± 2n sin ± 2n − cos ± 2n sin 2n ± 2n
sn ± = π
2n π sin2 2n
¡ π¢
2 2n cos (±π) sin ± 2n
= ¡ π¢
π sin2 ± 2n
2 ³ π´
= − 2n sin ±
π 2n
Det vil si; ³π´ ³π´
4n
s00n = − sin < 0,
2n π 2n
129
og ³ π´ ³ π´
4n
s00n − = − sin − > 0,
2n π 2n
π π
og vi har da topp for t = + og bunn for t = − . Vi konsentrer oss om
2n 2n
høyresiden av 0, da venstre side har tilsvarende argument. Plasseringen til
disse toppene vil nærme seg 0 både fra høyre og venstre hver for seg når n
går mot uendelig. Ved å sette inn for t finner vi
³π´ n ¡ ¢
4 X sin (2k − 1) 2n π
sn =
2n π 2k − 1
k=1
³ ´
n (2k−1)π
2X sin 2n π
= (2k−1)π
.
π n
k=1 2n
sin t
Den siste summen er en Riemann-sum for på intervallet [0, π] med
t
π
maskevidde ∆t = . Når n → ∞ vil derfor denne summen konvergere mot
n
Riemann-integralet Z
2 π sin t
dt,
π 0 t
slik at ³ π ´ 2 Z π sin t
lim sn = dt.
n→∞ 2n π 0 t
Dette er et kjent integral og verdien finnes i tabeller. Denne verdien er omlag
1.179. Vi kan også tilnærme verdien ved Taylorpolynomet til sin t nær 0,
t3 t5 t7
t− + − + ··· ,
3! 5! 7!
som gir
³π´ Z π
2 sin t
lim sn = dt
n→∞ 2n π 0 t
Z π t3 t5 t7
2 t− 3! + 5! − 7! + ···
= dt
π 0 t
Z π
2 t2 t4 t6
= + − + · · · dt
1−
π 3! 5! 7!
∙0 ¸π
2 t3 t5 t7
= t− + − + ···
π (3) 3! (5) 5! (7) 7! 0
µ ¶
2 π3 π5 π7
= π− + − +···
π (3) 3! (5) 5! (7) 7!
π2 π4 π6
= 2− + − + ··· .
9 300 17640
En tilnærmelse med to desimaler her blir 1.18. Derfor har vi

³π´
lim sn ' 1.18,
n→∞ 2n
altså er verdien til partialsummen når vi nærmer oss 0 fra høyre omtrent
9% større enn størrelsen på diskontinuiteten. Generelt kan vi si
³π´
lim sn ' s (0+) + 0.09 [s (0+) − s (0−)]
n→∞ 2n
og ³ π´
lim sn − ' s (0−) − 0.09 [s (0+) − s (0−)] .
n→∞ 2n

Fourieranalysen

Enviado por

Dados do documento

Direitos autorais

Formatos disponíveis

Compartilhar este documento

Compartilhar ou incorporar documento

Opções de compartilhamento

Você considera este documento útil?

Este conteúdo é inapropriado?

Direitos autorais:

Formatos disponíveis

Fourieranalysen

Enviado por

Direitos autorais:

Formatos disponíveis

Innhold

4.3.2 Dirichlets angrepsmåte . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64

7 PARALLELL TIL UNDERVISNING 107

A Varmelikningen og divergensteoremet 117

B Fubinis teorem 121

C Gibbs’ fenomen 125

”Not long ago many thought that the mathematical world

Jeg må få bruke anledningen til først og fremst å takke min veileder,

og Fejers framgangsmåter for å komme fram til beviser om konvergens av

”I am sure that no subject loses more than mathematics by

”Inngående studium av naturen er den mest fruktbare kilden

1.1 Innledning og motivasjon

• Hovedtanken er å vise utviklingen av et matematisk begrep, og hvor-

dan den vitenskaplige verden forholder seg under denne prosessen.

• Videre er tanken å presentere et av de mest anvendelige og anerkjente

1.2 Joseph Fourier

ropeiske vitenskapsmenn”. Han ble også undervist av Laplace3 og Monge4 .

Joseph Baptiste Fourier (1768 - 1830) Bilde fra

innen ren matematikk og om anvendelser. Hans resultater innen varmeteori

• 1805 - Et ukast til manuskriptet som skulle komme senere. Vi skal

• 1807 - Sur la propagation de la chaleur. Små forskjeller fra 1805, men

Dette dokumentet foreligger på originalspråket i [GG], med biografier,

• 1822 - La theorie analytique de la chaleur. Boken han selv ga ut om

1.3 Preludium til Fourierteori

Ingen matematiske begrunnelser ble gitt, kun fysiske betraktninger. Samme

resenteres med en trigonometrisk rekke. Det hadde både Clairaut15 , Euler,

1.4 Fouriers problem

Fourier begynte avhandlingen sin med å avfeie teorien om den såkalte

Fouriers plate med en (tilfeldig) utgangstemperatur tegnet inn.

senere. I ovenstående likning er

∂2u ∂2u ∂2u

Selv skriver Fourier [JF, s. 133p]:

”For å anvende den generelle likningen

må vi ta i betraktning at vi, i dette tilfellet, abstraherer koordi-

Løsningen u (x, y) av denne kalles en harmonisk funksjon. Flere kjente til

1.5 Fouriers løsning

u(x, y) = X(x)Y (y),

og Laplaces likning reduseres til

X 00 (x)Y (y) + X(x)Y 00 (y) = 0.

un (x, y) = ae−ny cos nx,

der a og n er ukjente konstanter. Konstanten n som inngår, kan altså

u(x, y) = a1 e−n1 y cos n1 x + a2 e−n2 y cos n2 x + · · · . (1.6)

(Fourier brukte indeksering a, b, c . . . i stedet for a1 , a2 , . . .) Han refererte

f (x) = a1 e−n1 0 cos n1 x + a2 e−n2 0 cos n2 x + . . .

Fourier hadde altså gått ut fra en utgangstemperatur (f (x) = 1) som var

Det vil si at Fouriers framgangsmåte gir

for x-verdier mellom −1 og 1 [JF, s.153]. En interessant konsekvens av (1.10)

som er kjent som Gregorys18 /Leibniz’ formel19 . Vi skal snart se at likheten i

Det er informativt å se hvordan temperaturen fordeler seg over Fouriers

Temperaturen u(x, y) etter stabillisering

1.6 Innsigelsene mot Fourier

Fourier sendte senere et notat til Lagrange vedrørende konvergens av

bytte om summasjon og integrasjon:

gamle Dirichlet23 , nylig ansatt som professor i Berlin. På grunn av denne

”Varme gjennomtrenger, på samme måte som tyngdekraft,

Vi skal i dette kapittelet se på bruk av Fourierreker i partielle diﬀeren-

2.1 Utledning av varmelikningen

”Hvis to parallelle plater med samme areal A og forskjel-

Videre er varmemengden omvendt proporsjonal med avstanden

å si dette på er at varme strømmer fra et varmt sted til et kaldt sted, og

H(x0 + ∆x, t) = −κAux (x0 + ∆x, t).

Totalt er endringen pr. tidsenhet i varmemengden i delen av lederen mellom

H(x0 , t) − H(x0 + ∆x, t)

Siden uxx er kontinuerlig kan vi bruke fundamentalteoremet (se f.eks. [TL1,