Você está na página 1de 9

TERRORENS RETORIKK Analyse av Anders Behring Breiviks tenkning, og de siste dagers hendelser

Fra Morten Tnnessens blogg Utopisk Realisme http://www.UtopiskRealisme.blogspot.com

Grter til TVen: "Hva skal jeg kjempe med, hva er mitt vpen? Vet ikke om jeg har grtt s mye fr i voksen alder. For f det personlige unna med en gang: Jeg fikk en melding fra min mor: Dere har kanskje hrt om bomben i Oslo sentrum. Thomas var p vei hjem akkurat da. Han er i god behold, men ganske sjokka. Vi takker for at han er uskadd. Mams. Det viste seg at han hadde vrt p sykkel p Youngstorget da det smalt. I ly av bygninger. Like etterp, da han beveget seg ut av omrdet, s han hvordan det hadde gtt med noen av dem som hadde sttt p mer srbare steder (men ikke ndvendigvis nrmere). En av dem bldde fra et hull i magen. Et intervju med min bror sto p trykk i Fdrelandsvennen p lrdag. Punkt to dreier seg om mitt ekteskap og min livspartner, som har innvandret til Norge etter at vi mttes i hennes hjemland. Selv om Anders Behring Breivik (heretter ABB) har viet mesteparten av sine skriverier til islam, har han ogs ytret negative syn p raseblanding, eller kulturblanding. Bde p dokument.no og i manifestet sitt og Youtube-videoen viser han til Sr-Korea, Japan og Taiwan som forbilder fordi de har valgt forbli monokulturer, i stedet for gi etter (som han ser det) for skalt multikulturalisme. ABB mener med andre ord at jeg og min kone ikke burde ha vrt sammen. Dette er personlig. Han skal f**n ikke komme her og fortelle meg hvordan jeg skal leve livet mitt. Resten av denne posten har disse undertitlene: 1. De frste reaksjonene 2. Konspirasjonstenkning 3. ABBs ideologi 4. ABBs retorikk 5. ABBs strategi: Terror som PR for ideologiske skrifter 6. Om makteslshet og sprkets grenser 7. Tid for ettertanke, selvransakelse 8. Linken til FrP 9. Om fortsettelsen

10. Anbefalte analytiske tekster 1. De frste reaksjonene Det frste jeg skrev p Twitter etter at terroren kom til Norge mens den fremdeles pgikk var dette: N kommer tia for holde p vre hyt prisede verdier ... Med flere rs grobunn for konspirasjonsteorier er ikke utgangspunktet det beste. (Jeg skrev ogs dette: Man tenker p sine nrmeste. Er alle jeg kjenner uskadd? Slik er det vre i krig. Men vi kan ikke la krigens tak p oss f sette seg!) Det utsagnet fr hy aktualitet, n som det for lengst har blitt klart at den skyldige er ABB, en norsk hyreekstrem anti-islamist (kontra-jihadist). De frste timene florerte det med spekulasjoner; de fleste gikk i retning av at en eller annen islamistisk gruppering mtte st bak. Al Quaida, Mullah Krekar, Gaddafi kanskje? Men det var noe som ikke stemte. The Telegraph meldte at det faktum at det iflge vitneutsagn var en mann med nordisk utseende som n ble meldt sett skytende rundt seg p Utya, der AUF avholdt sommerleir, "could indicate the involvement of a farright group rather than an Islamist group". I kommentarfeltet til Nettavisen, som respons p kommentaren til redaktr Gunnar Stavrum, Terrorbombe i Oslo, florerte det av anti-muslimske utsagn. Viking, en av de frste som utbasunerte seg, skrev: Det er muslimer som str bak dette, akkurat som det er muslimer som str bak omtrent alt av terror i hele verden. Vi m bare innse at muslimer og islam er vr fiende og br kastes ut av Europa. Hvis det kaste ut alle disse parasittene gjr at vi unngr mer terror, s br vi gjre det. Vi er i KRIG, og da har vi faen meg ikke rd til flge alskens prinsipper. Til helvete med islam og muslimer! Andre fulgte opp, i lignende toneleie. Jeg tok til motmle: Ad kommentaren det er muslimer som str dette: Hvis vi skal tenke snn, i samlekategorier, s m vi ogs fastsl at det er oss kristne som frer krig i Irak, Afghanistan og Libya. Det kommer vi ingen vei med i hvert fall blir det da ikke slik at n gruppe str bak all faenskap. Og forvrig s er det invivider som str bak terror (og land som str bak krig inkludert vrt eget). Ad Vi er i KRIG, og da har vi faen meg ikke rd til flge alskens prinsipper: Det er nettopp i krig at vre prinsipper settes p prve. Eskalerende uttalelser som den du kommer med er det siste vi trenger i denne situasjonen. Hvorp Viking svarte: Idiot. Se hvor mange prinsipper du kan overholde nr du str ovenfor en eksistensiell fiende. Hvor mange etiske prinsipper fulgte de allierte da de bombet Tyskland i grus? Vi har ikke rd til legge oss ned p alle fire og ta imot. Det er idioter og apologeter som deg som kan for den situasjonen vi er i. Et demokratisk og fritt land balanserer p en knivsegg. MAKT er det som utgjr balansen, ikke noe annet. Hvorp jeg svarte: Dette er ikke sammenlignbart med andre verdenskrig. Hvem sier vi skal legge oss ned p alle fire og ta imot? Jeg er ingen apologet for terrorisme eller vold av noe slag. Da antall innlegg var kommet opp i 41, skrev jeg (gjengitt her i bloggen):

Til alle islamofobe: Om dere fortsatt flger med i nyhetene, s ser dere kanskje at det n ligger an til at det er godt mulig at nordmannen som skjt vilt rundt seg p Utya ogs sto bak bomben(e) i Oslo sentrum? Hvordan fles det n ha skrevet det dere gjorde tidligere i kveld? En krisedag i norsk historie er og blir det, men dette er ikke begynnelsen p tredje verdenskrig, og har godt mulig ingenting med internasjonal islamsk terrorisme gjre. Omfanget av terroren hadde enn ikke gtt opp for oss. Da det skjedde, stengte Gunnar Stavrum kommentarfeltet, med den begrunnelse at mye av det som hadde blitt skrevet der fremsto som uflsomt i lys av hva man da hadde ftt vite. Som jeg skrev her i Utopisk Realisme like etterp: Noen av kommentarene manet til krig, ta til vpen, jage ut alle muslimer, og eventuelt ta et oppgjr med vr visstnok forrderiske regjering (som har pnet landet vrt for utlendinger). Det viser seg n at gjerningsmannen var en ndsfrende av disse (en norsk hyreekstrem med antipati for muslimer), som s og si gjorde det de mest ekstreme kommentatorene sa. Muslimene m p en eller annen mte vre involvert, skrev noen, selv da det for lengst var klart at den pgrepne gjerningsmannen var etnisk norsk. Og joda: Som Marte Michelet tweeter, kan gjerningsmannen ha vrt verdens frste anti-jihad-massemorder. Jeg gjengir dette blant annet fordi det sier noe om den nettkulturen som var noe av Anders Behring Breiviks bakgrunn, og noe av bakgrunnen for dynamikken bak at Norge har ftt sin frste hjemmeavlede terrorist av noen betydning (forskjellen mellom ABB og vanligere ordgytere er at frstnevnte later til ha frt et dobbeltliv hvor han var forsiktig med hva han sa i penhet under fullt navn samt at han bl.a. p dokument.no skrev under fullt navn). Som flere har ppekt ble han etter alt dmme, som mange andre, radikalisert nettopp ved oppholde seg i ulike hyreekstreme nettfora. Nettaviser som Nettavisen er selvsagt en historie for seg selv, med en blandet leserkrets, men ogs i slike mainstream fora ser man mye snusk. De frste par timene etter bomben i Oslo sentrum var det kun meg og redaktr Stavrum som ikke uttalte oss prematurt fordmmende i.f.t. islam og innvandring, - skjnt n av debattantene modererte seg kraftig da flere fakta kom fram utover kvelden. 2. Konspirasjonstenkning Jeg har i flere r vrt skremt av tonen i mange norske nettdebatter. Det mest fortvilende er at argumenter i manges tilfelle overhodet ikke nr frem, fordi absolutt alt blir tolket i lys av ferdig definerte narrativer (store fortellinger, som alt annet m passe inn i). Ta dette mennesket som i Nettavisens kommentarfelt fremholdt at hun trodde nok uansett at muslimer var involvert p et eller annet vis, uansert om en norsk mann skulle vre involvert. Da jeg lrdag tok en titt p noen utenlandske hyreekstreme nettsteder, var det flere der som mente at disse opplysningene om at en innvandringsfiendtlig norsk mann sto bak mtte vre fabrikerte. Den virkelige sannheten var selvsagt at muslimer sto bak og at myndighetene forskte legge skylden p islam-kritikere, ved holde fram Anders Behring Breivik som en syndebukk. Like skremmende var det se to kommentarer som kort fortalt ld OUR HERO under rekrutteringvideoen ABB la ut p Youtube. Det viktigste stikkordet for problemet med den politiske ukulturen p nett er konspirasjonsteorier. Det er ikke bare i innvandringsdebatten slike har ftt florere, srlig etter 11. september 2001. De

brer ogs om seg i psykiatriske stttegrupper (delvis med link til konspirasjonsteorier knyttet til New World Order), og de er standhaftige i rovdyrdebatten etter en generasjon i sirkulasjon. Konspirasjonsteorienes vekst og omfang de siste rene er kanskje det aller mest bekymringsverdige utviklingstrekket ved vr samtid. For i mte med debattanter som har latt seg sjarmere av konspirasjonsteorienes innbydende kompletthet, og kapasitet til tilsynelatende forklare, har motargumenter ingen plass, og saklig informasjon ingen verdi. Rasjonaliteten str i fare. Og ikke bare rasjonaliteten: Naturlig empati ogs. Nr verden deles inn i gode og onde, og alle plasseres i ytterliggende kategorier, vil motparten alltid tillegges dulgte motiver. Uansett hva han sier, s kan han bssettes, og fremstr han f.eks. som humanist, s beviser det bare hvor hyklersk han m vre (for motparten er jo definert som ond). Det siste er praktisk talt et eksempel hentet fra ABBs skriverier p dokument.no. ABB bruker konsekvent humanist som et skjellsord, som ensbetydende med naiv og/eller hyklersk; et skalkeskjul for hat mot konservative verdier. Grunnen til at konspirasjonsteorier har ftt en renessanse i internett-raen er med stor sannsynlighet at et globalt internettsamfunn pner for subkulturer av ethvert slag (sm lommer i den globale veven), som i mer eller mindre lukkede fora gir deltakerne opplevelsen av bekreftelse fra de andre, likesinnede. Enhver pstand blir potensielt selvbekreftende, bare mange nok meningsytrere gjentar den. 3. ABBs ideologi ABBs ideologi er n alt rimelig godt kjent, etter flere gode analyser (se pkt. 10) og det rikholdige kildematerialet ABB selv har gjort tilgjengelig som del av sin lenge planlagte udd. Noen internasjonale medier omtalte ham frst som kristenfundamentalist og nynazist. Ingen av delene er srlig presist. Hva gjelder kristenfundamentalisme, s er det i frste omgang verd merke seg at motstand mot islam er langt viktigere i hans verdensbilde enn positiv interesse for kristendom. Han er anti-islamist snarere enn kristen. At han beskriver seg selv som kristendommens frelser i og med sin angivelige ridderlige terror, for befri Europa fra islam og muslimer, er en annen sak. Jeg har ikke klart spore noen tydelig eller detaljert teologi i hans skriverier. Noen nynazist er han ikke, bl.a. fordi han ikke er antisemittisk (jde-fiendtlig), men tvert imot pro-israelsk. Han uttrykker dessuten uenighet med nasjonalsosialismens (nazismens) konomiske ideologi, og skepsis til sterk statlig innblanding i konomien. Hyreekstrem kvalifiserer han definitivt som. Selv betegner han seg som anti-jihadist. En stund lurte jeg p om det var et innslag av kologisk tenkning hos ABB, siden det ble oppgitt at han var kologisk bonde det ville i tilfelle vre et fellestrekk med Timothy McVeigh og Unabomberen, to av USAs markante hjemmeavlede terrorister. Men det viser seg n at hele bondevirket kun var et skalkeskjul for f tilgang til kunstgjdsel, som bombeingrediens (et PS: det virker selvmotsigende f tilgang til kunstgjdsel som ko-bonde, siden slikt ikke brukes i kologisk landbruk men formelt gir det likevel anledning til kjpe det). I hans skriverier p dokument.no har jeg ikke sett spor av kologisk tenkning eller interesse. ko-sporet kan legges ddt. Vi vet n noe, om ikke mye, om ABBs oppvekst og privatliv. "Jeg er selv fdt og oppvokst her, skrev han for noen r siden p dokument.no om Oslo, og valgte av ndvendighet knytte vennskap/allianser med A og B gjengen for kunne ferdes fritt." En pakistaner skal ha vrt hans beste venn p et tidspunkt som tenring. "Jeg er glad jeg alltid har bodd p Oslo Vest, skriver han

videre: For det m vre et helvete p Oslo st". Hvordan privatlivet har formet hans idverden vil vi sikkert hre mer om i tiden som kommer. Helt sentralt i ABBs tankeverden er en forestilling om at vi, i Europa, er i krig. En europeisk borgerkrig, som iflge ABBs 1500 sider lange manifest begynte i 1999 og skal vare til 2083. Terroraksjonen blir slik et grotesk bevis p at "vi er i krig". Det er i denne sammenhengen ikke bare viktig f med seg at denne krigsforestillingen kan rettferdiggjre grusomme handlinger, men ogs at ABB har operert med et langt tidsperspektiv. Hans uttalte ml er ha innflytelse p de neste 10-20 rs utvikling i Europa, og enda lenger fram. Han regner etter sigende med omtales som en europeisk helt om noen generasjoner (og som en demonisert figur i mellomtiden, inntil rasekrigen vinnes). Hvorfor akkurat AUF? Som Bjrn Strk skriver: "Utya-massakren rammet neste generasjon av landets ledere de han mener vil befinne seg p feil side i den kommende borgerkrig." Eller rettere sagt borgerkrigen som alt har begynt. (Et PS til trengende lesere: Det er ingen krig. Og det kommer ingen krig.) Men siktemlet til ABB var og er, som det nettpubliserte terrormanifestet demonstrerer, internasjonalt. Siste tilgjengelige informasjon viser med all tydelighet at angrepet var rettet mot hele Europa, ikke bare Norge. ABB hadde en internasjonal mlgruppe. Han nsker inspirere andre til ta opp vpen, og bli terrorister i anti-islamismens navn. YouTube-videoen kompletterer bildet, og understreker ABBs nske om inspirere andre til lignende udd. Da ABB ble arrestert p Utya skal han ha sagt at dette er bare begynnelsen. Ting tyder n p at han ikke henviste til ytterligere eksplosiver, men til fremtidig terror inspirert av hans egen udd. 4. ABBs retorikk ABB fremstr i sine skriverier p dokument.no intellektuelt sett som forholdsvis skarp i argumentasjonen, med god sprkbeherskelse. Han er god og kunnskapsrik p utvalgte fakta (dvs. fakta eller psttte slike som sttter opp om hans enyde verdensbilde). Han er konspiratorisk og dogmatisk en "troende". Her er det et stort paradoks: Han fremstr i forhold til de fleste som kunnskapsrik og reflektert, men noen av basisantagelsene han bygger p er oppspinn som kun duger til konstruere konspirasjonsteorier. Fremst her er han og hans meningsfellers forunderlige visshet om at Europa ligger an til f (det vil si at det mest sannsynlige scenariet er at Europa fr) muslimsk flertall rundt midten av dette rhundret, og at dette vil medfre sivilisatorisk tilbakegang og kollaps. Ingen serise demografer har bekreftet slike prognoser som sannsynlige. Med dette utgangspunktet et sett konspiratoriske, urimelige antagelser benytter ABB seg av et av sine retoriske knep, som bestr i posisjonere seg selv som moderat, og karakterisere motparten som ekstrem. Derav merkelappen kulturkonservativ p ham selv, mens Blitz, Rd Ungdom og SOS Rasisme kalles "Stoltenberg Jugend", Gro Landsmorderen og Thomas Hylland Eriksens multikulturalistiske syn "ekstremistisk hate-speech". Merkelappene ABB kunne tenkes kvalifisere for klistres p meningsmotstanderne som alt i alt utgjr et stort flertall av det bestende samfunn. Her inngr demonisering av meningsmotstandere som "marxistekstremister". To ting merke seg: Bruken av retorikk knyttet til nazisme, og sammensausingen av Marx og Mohammed. Hva angr det frste, trekker ABB p norsk historie. Motstanderne blir karakterisert som forrdere og landssvikere. Max Manus fremholdes som et forbilde dels for fremst som moderat og dels for igjen portrettere seg i motsetning til nazistene. Sammenblandingen av Marx og

Mohammed, herunder inkludert enhver som ikke er anti-islamsk, er ABBs fremste virkemiddel for konstruere et enkelt verdensbilde som til syvende og sist bare har rom for to grupperinger (av folk som har oppriktige meninger). Slik konstrueres et polarisert verdensbilde, som hvis det fr sette seg manifesterer seg som en polarisert verden. I ABBs konspiratoriske verden er alle samfunnsinstitusjoner (inkl. Blindern og Hgskulen i Volda) infiltrert, indoktrinert, av marxister. Det skinner tydelig gjennom at en omarbeidet hyre/venstre-akse ligger til grunn for enhver plassering av andre. ABBs verdensbilde er ekstremt forenklet, men merk ogs mellomkategoriene han opererer med (fra dokument.no): "En stor andel av multikulturalistene ER ikke Marxister men derimot enten naive humanister (KrF, V, SP, halve AP, halve Hyre)..." "...eller gobalist kapitalister (halve Hyre)." Til syvende og sist er det iflge ABB de 80 prosentene i politikkens sentrum, mellom ytterkantene, som den ideologiske kampen str om. Disse mener han idag er i lommene p marxister. Et annet sted omtaler ABB sine politiske motstandere som Cultural Marxists: 30% (hateful intentions); Suicidal Humanists: 65% (naive); Capitalist globalists: 5% (greed). Flertallet er bare brikker i et stort spill. Den virkelige fienden er drevet av hat, uansett hvordan de framstr. 5. ABBs strategi: Terror som PR for ideologiske skrifter ABB later til ha hatt et godt grep om sin terrorhandlings dramaturgi. Hva gjelder bomben i regjeringskvartalet tyder flere forhold p at han i frste rekke nsket oppholde politi og redningsmannskaper, slik at han kunne f lettere ferdsel til Utya (og der f skyss ut til ya, etter sigende som politimann). I tillegg er det selvsagt et symboltungt ml og det m ha vrt et helt sentralt poeng. Men hadde han nsket drepe flest mulig i sentrum, ville han ha valgt et annet tidspunkt (ikke i ferietiden, etter normal arbeidstid). Samme bombe kunne lett ha drept over 100, hadde den gtt av p et annet tidspunkt, eller et noe annet sted (p et sted med tjukt med folk). Kanskje ligger det ogs personlige motiver bak prioriteringen av skytingen p Utya. Dramaturgi er et viktig stikkord. Alt later til ha vrt godt planlagt inkludert de reneste presse-sett av fotografier og biografier, plassert i det nett-publiserte manifestet og dels i Youtube-videoen, samt p den nye Facebook-profilen han opprettet fem dager fr udden, utvilsomt med tanke p presseomtalen. Som Emanuel Karlsten skriver (se pkt. 10) har ABB i praksis hatt regi p medienes omtale av hans lenge planlagte udd. Det er oppsiktsvekkende, gitt den tilsynelatende allestedsnrvrende fordmmelsen. ABB har lyktes fordmt godt, sett fra dette perspektivet. Som Pleym skriver p Liberaleren har han oppndd at hans motiver, hans ideologi og hans lsninger blir lest, analysert og diskutert ved hjelp av virkemiddelet brutal vold hinsides fatteevnen". Han s p seg selv som en historisk figur. Og det blir han, som flge av denne historisk makabre og omfattende voldsdden. Det er tydelig at Anders Behring Breivik ans seg selv som en dyktig politisk strateg (her er det noe som skurrer, i forhold til hans visstnok lavmlte fremtoning, utenom skriftens verden). Han omtaler seg sgar som martyr-ideolog. Allerede lrdag formiddag ante det meg at hele terroraksjonen kunne vise seg vre en PR-aksjon for det ideologiske manifestet han har skrevet og lappet sammen. En forsmdd forfatter, kunne det vre noe av forklaringen? I det han hadde etterlatt seg p dokument.no het det bl.a.: "Jeg har n jobbet fulltid i mer enn tre r med et lsningorientert verk (kompendium skrevet p engelsk)." N viser det seg i bokteksten hans at han begrunner terroren bl.a. med refuserte leserinnlegg at han ikke kom til orde. Med uforminsket tro p egne skriverier har han s begynt legge terrorplaner. "Grotesk nok, skriver Bjrn Strk idag med henvisning til terrormanifestet, kan det dermed virke

som [ABB] ser p terrorhandlingene som en del av bokens markedsfring." Hele dramaturgien rundt terrorhandlingen fortettes i det stygglange manifestets siste setning, hvor han legger fra seg (den virtuelle) pennen, publiserer teksten p nett og sender den per epost, og setter seg i bombebilen. ABBs tro p skriving, og pennens makt, og sine egne evner i publiseringsyemed, understrekes av hans forslag p dokument.no og overfor Hans Rustad om opprette en bred, anti-islamsk avis, som han s for seg at p noen r kunne bli en av Norges 4-5 strste. Der spurte han for et par r siden: "Vet du forresten ... hvordan Aftenposten ble kuppet og nr dette skjedde? De stttet jo NS under WW2." Avisen han foreslo ville "ha et et styre som ikke tillater at avisen blir infiltrert av kulturmarxistiske journalister slik Aftenposten ble p 70-80 tallet)." 6. Om makteslshet og sprkets grenser Nr folk skulle beskrive terroraksjonen, gikk naturlig nok noen kjennetegn igjen: Ubeskrivelig, ufattelig, jeg finner ikke ord. Vi befinner oss i sprkets ytterkant, ved sprkets grenser. Det grusomme som har hendt, og rammet oss (og fremfor alt noen av oss), er en pminnelse om hvor fattige vi med ett kan bli, hvor srbart livet er. Det er med ett s lite vi kan gjre. Vi kan bare grte. 7. Tid for ettertanke, selvransakelse "I den grad man deler samme verdensbilde som Breivik, som Pleym skriver, br man g i seg selv og se hvordan man bidrar til skape det hatet som Breivik slapp ls p det norske samfunn fredag." N er det selvsagt ikke slik at dele ABBs konspiratoriske verdensbilde i seg selv gjr noen til terrorist. Men det fungerer godt som legitimering av terror og denslags. I Konrads tankesmie leser jeg at "Hans Rustad [mannen bak dokument..no] ... har levert premissene eller verdensbildet som gjorde ABBs handlinger meningsfulle." Det er det mye i, selv om ABB ogs hadde en rekke andre, dels beslektede, kilder, hvorav mange utenlandske. Det er tid for ettertanke. For noen og enhver, for oss alle sammen. Men spesielt for dem som regnet ABB som en ndsfrende. Av andre betydningsfulle samfunnsaktrer som n br g i tenkeboksen finner vi Hege Storhaug og hennes Human Rights Service, og Ole Jrgen Anfindsen og hans HonestThinking. Disse har alle bidratt til hause opp den muslimske fare, og dyrket selvbestaltede profetier om den nre europeiske fremtid som i det store og hele bare brygger til hat, konflikt og splittelse. Det er tid for ettertanke, tid for selvransakelse. Vi har alle noe svare for, enkelte mer enn andre. 8. Linken til FrP Hvem skal frst skrive om Anders Behring Breiviks bakgrunn som aktiv i #FrP? tweetret jeg tidlig lrdag morgen. P det tidspunktet tror jeg Aftenposten alt hadde nevnt det. Noen timer senere gjorde FrP tilgjengelig detaljert informasjon fra sine medlemsregistre etc, og n har det s smtt begynt bli et visst alment fokus p saken. I en pressemelding gjengitt p FrPs nettsider sier Siv Jensen: "Det gjr meg ekstra trist at denne personen har vrt medlem hos oss". ABB var iflge FrP medlem av FpU 1997-2006/7, og medlem av moderpartiet FrP 1999-2004/06. Han var nestformann i Oslo Vest FpU i 2002, og ellers styremedlem en stund. P dokument.no skrev ABB for et par r siden om sin politiske utvikling: "Jeg var aktiv Oslo FrP/FpU i de frste 6-7 r (i den kulturkonservative + laissez faire kapitalistiske/liberalistiske campen)".

P Twitter har jeg ftt enkelte reaksjoner p at jeg har trukket fram ABBs forbindelse til FrP. trekke frem denne forbindelsen er imidlertid naturlig i skelyset etter at vi har opplevd den verste politiske terrorhandling i Europa p 7 r, og det verste skytedrama begtt av en enkeltperson i moderne tid internasjonalt overhodet. Da m gjerningsmannens politiske bakgrunn og utvikling vre relevant. Jeg har blitt beskyldt for forhndsdmming men ABBs etterlatte skrifter etterlater ingen tvil om hans historie i, og holdning til, FrP og for skittkasting, men det er ikke skittkasting ppeke dette hyst relevante faktum, og reflektere over hva det sier om ABB p den ene side og FrP p den andre. ABBs skriverier p dokument.no gir en grei oversikt over kompleksiteten i ABBs holdning til FrP. Han meldte seg til slutt ut, av skuffelse, og sannsynligvis i sammenheng med egen radikalisering. Men skal vi tro hva han skriver i terrormanifestet, skal vi tro ham p at han planla helgens terroraksjon i ni fulle r, s begynte han planleggingen allerede i 2002, da han hadde lokalt verv i FpU (det er i tilfelle ogs verd merke seg at den europeiske tempelridderordenens angivelige stiftelsesmte i 2002, omtalt i manifestet, sammenfaller med tiden da ABB var nestformann i Oslo Vest FpU). Selv i 2009, et par r etter utmeldelsen, skriver han: "Bli med i grupper som SIOE ... Against multiculturalism, bli med i FrP om ikke annet:)". Sympatien med FrP er ikke helt borte, selv om han kritiserer dem for ha avveket fra en nskelig politisk utvikling. Ogs ret etter, i 2010 alts i fjor teoretiserer han p dokument.no om FrPs strategi. Han vedble med andre ord regne FrP som en slags folkelig front for anti-islamistene, i det minste i den nrmeste fremtid. Iflge Bjrn Strk skriver ABB i terrormanifestet "at han forventer at Frp vil bli assosiert med ham, fordi han en gang var medlem der. Men sabotere Frp anser han som en god ting, fordi det vil gjre at Frp's tilhengere vil miste troen p demokratiet." Ogs for FrP blir den kommende tiden en tid for ettertanke og selvransakelse. 9. Om fortsettelsen 1. Terroren har vist Norge p sitt absolutt beste og absolutt verste. Det har gjort veldig godt hre Jens Stoltenberg uttale at svaret p vold er enda mer demokrati. Det hper jeg flges opp i praktisk politikk nr den verste srgetiden er over. 2. CNN frykter den norske hyreekstremisten kan bli modell for Al Qaida at de kan lre av hans metoder, slik ABB plukket opp tips og ideologiske samples fra tidligere terrorister includert Unabomberen, Timothy McVeigh og Al Quaida. Al Quaida, eller kanskje helt andre terrorgrupper? Terrorister har det med operere med et felles verktyskrin, uansett politisk avskygning. 3. Midt oppi alt samholdet br noen utforske hvilke miljer her i landet og internasjonalt som uttrykker sttte til vr norske terrorist ABB. Noen er det. 4. Bare fremtiden vil gi klarhet i hvor mange copy-cats som vil dukke opp. Noen tror jeg det blir, om ikke her til lands s i mer eller mindre tilfeldige andre europeiske land. Manifestets status som ekstremistisk kultklassiker internasjonalt er jeg redd blir et faktum. 5. Vi kan ikke forskjellsbehandle verken kristendom eller islam ved gjre noen av dem til en egen kategori, utenfor sammenligning med andre religioner og livssyn. Vi m unng doble standarder (eksepsjonalisme).

6. Hadde vi bare hatt en velfungerende antirasistisk forening av landsdekkende format! Det er i skrivende stund en stor skam at SOS Rasisme er s tankemessig og strategisk skakkjrte som de er, med infiltrasjonsstrategien til Tjen Folket and all that jazz. 7. Iflge Pleym i Liberaleren har muslimmotstanderne "sett seg s blinde p sine egne konspirasjonsteorier at de ikke klarer delta i en vanlig politisk debatt". Det er en stor utfordring. "Hvordan unngr vi nye monstre fra bloggosfren? spr Aage Borchgrevinck. Hvordan unng dannelsen av hysteriske og hatefulle nisjeoffentligheter?" Jeg er enig i hans tentative konklusjon: "Svaret er kanskje heller gi representanter fra nisjeoffentlighetene strre oppmerksomhet enn de til n har ftt, og prve pne kanaler fra MSM [MainStream Media] inn til det som finnes av hemmelige rom og isolerte stammer i mediejungelen." 8. Jeg sier meg ogs enig med Emanuel Karlsten, som kommenterer p SVT.se: "Det r inte fel av media att anvnda Anders Behring Breiviks material. Men om vi bara gr det, bara terberttar vad han gett oss, blir ven vi del av den terror han planerat." 9. Det klokeste ABB har sagt finner vi i den eneste Twitter-meldingen han har lagt ut, fra 17. juli. Den besto av et noe omskrevet sitat av filosofen John Stuart Mill: "One person with a belief is equal to the force of 100 000 who have only interests". Lets all become believers. 10. I morgen, mandag 25. juli 2011, er det fakkeltog flere steder i Norge klokken 18. Utopisk Realisme oppfordrer til deltakelse. Jeg hper p se 10.000 i Kristiansand, og hre om 100.000 i Oslo. 10. Anbefalte analytiske tekster: Aage Borchgrevinck: Fra bloggosfren med hat Torbjrn Jerlerup: Breivik: Arbejderpartiet r quislingar och islam r den nya nazismen Emanuel Karlsten: Medierna har ltit sig styras av Anders Behring Breivik Per Aage Pleym Christensen (Liberaleren): Nasjonalistangrep p friheten yvind Strmmen: Hallgrim Berg og fascismen (eldre artikkel) yvind Strmmen: Kven er terroristen? Bjrn Strk: Manifest for en europeisk borgerkrig Flg ellers mitt alter ego Spr Filosofen p Twitter.

Você também pode gostar