konvensjoner og regelverk

BESKYTTELSE AV FLYKTNINGER OG INTERNT FORDREVNE

Flyktningretten, menneskerettighetene og internasjonal huma-
nitær rett består i stor grad av internasjonalt, juridisk bindende
regelverk. De består av både globale og regionale bestemmel-
ser. I tillegg er stater også bundet av internasjonal sedvanerett,
som gjør at stater er forpliktet til å følge regler som i utgangs-
punktet ikke var juridisk bindende, men som gjennom stats-
praksis over lang tid har antatt bindende form.
Folkerettslige regelsett
Flyktningrettslige instrumenter, menneskerettighetsinstrumen-
ter og de internasjonale humanitære instrumenter sier noe om
hvem som er å anse som flyktning og hvem som ellers har rett
til internasjonal beskyttelse - hva slags beskyttelse som skal
gis, og byrdefordeling mellom landene. Den primære beskyt-
telsen er i utgangspunktet ment å skulle gis i ens eget hjem-
land gjennom menneskerettighetene. Denne beskyttelsen er
imidlertid fremdeles fraværende i store deler av verden
i dag. Det sentrale i flyktningretten er derfor at personer som
ikke kan få beskyttelse i sitt eget hjemland, kan søke om å få
internasjonal beskyttelse. Flyktningkonvensjonen av 1951 er
det viktigste beskyttelsesinstrumentet. Kunnskap om mennes-
kerettighetskonvensjonene er viktig blant annet for å kunne
tolke flyktningkonvensjonen i tillegg til at det gir et eget vern
mot tilbakesendelse til steder man frykter alvorlige overgrep.
Menneskerettighetsinstrumentene utgjør den primære beskyt-
telsen for internt fordrevne. Disse vil ikke kunne påberope seg
vernet etter flyktningkonvensjonen da denne bare gjelder de
som har krysset en internasjonalt anerkjent grense. FNs ret-
ningslinjer for internt fordrevne (av 1998) er en samling prin-
sipper hentet fra forskjellige menneskerettighetsinstrumenter,
internasjonal humanitær rett, flyktningretten og internasjonal
sedvanerett som hver for seg er bindende. Retningslinjene
fastsetter både de internt fordrevnes rettigheter, samt myndig-
heters og opprørstyrkers plikter i alle fluktens faser.

Globale regelverk Konvensjonene om sivile og politiske rettigheter og om sosiale,

økonomiske og kulturelle rettigheter av 1966 samt de fire
Flyktningkonvensjonen av 1951 Inneholder bestemmelser om
Genève-konvensjonene om beskyttelse av personer og gjenstan-
hvem som er å anse som flyktning, om beskyttelse mot retur og
der i krig. Retningslinjene er gruppert i fire hovedtema: ikke-dis-
om hvilke rettigheter en flyktning har.
kriminering, bevegelsesfrihet, fysisk sikkerhet og humanitær
assistanse.
En flyktning er en person som med rette frykter for forfølgelse på
■ http://www.ohchr.org/english/issues/idp/standards.htm
grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk oppfatning eller tilhø-
righet til en bestemt sosial gruppe. Det er et vilkår at hun/han
Menneskerettighetserklæringen av 1948 Inneholder funda-
befinner seg utenfor sitt hjemland, det vil si har krysset en inter-
mentale menneskerettigheter. Fra å være en ikke-juridisk binden-
nasjonal grense. Grunnsteinen i all flyktningbeskyttelse er også
de erklæring i 1948, er det i dag ingen som vil bestride at mange
nedfelt i Flyktningkonvensjonen: non-refoulement-prinsippet
av disse menneskerettighetsprinsippene er juridisk bindende sed-
(artikkel 33). Dette prinsippet innebærer at ingen må sendes til-
vanerett. De er nedfelt i en rekke menneskerettighetsinstrumen-
bake til et område der liv og sikkerhet er i fare.
ter og i nasjonal lovgivning og grunnlover i mange land. Sentralt i
Menneskerettighetserklæringen står artikkel 14 som omfatter
1951-konvensjonens anvendelsesområde ble utvidet gjennom
retten til å søke asyl (”Enhver har rett til i andre land å søke og ta
1967-protokollen, som opphevet begrensninger med hensyn til tid
imot asyl mot forfølgelse.”).
og rom.
■ http://www.unhchr.ch/udhr/lang/eng.htm
■ http://www.unhcr.org
FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter av
FNs retningslinjer for internt fordrevne (UN Guiding
1966 (SP) Konvensjonen omhandler viktige sivile og politiske
Principles on Internal Displacement), fra 1998, er en samling av
rettigheter, som forbud mot vilkårlig frihetsberøvelse, forbud mot
de viktigste rettighetene til internt fordrevne. Prinsippene – eller
tortur, ytringsfrihet, religionsfrihet og organisasjonsfrihet.
rettighetene – er hentet fra internasjonal sedvanerett og forskjel-
■ http://www.unhchr.ch/html/menu3/b/a_ccpr.htm
lige juridiske instrumenter i internasjonal rett, deriblant
Verdenserklæringen om menneskerettighetene av 1948,

160

FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle
rettigheter av 1966 (ØSK) Konvensjonen omhandler tema som
arbeid, sosial sikkerhet, familie, levestandard inkludert mat, klær
og husvære, helse og utdanning. Dette er rettigheter som i større
grad enn de sivile og politiske rettighetene er avhengige av øko-
nomiske ressurser for å kunne sikres.
■ http://www.unhchr.ch/html/menu3/b/a_cescr.htm
Torturkonvensjonen av 1984 definerer hva som er tortur, og
har som mål å hindre at mennesker blir utsatt for tortur eller sendt
tilbake til land der de står i fare for å bli utsatt for tortur.
Konvensjonen inneholder oppfølgingsmekanismer både i form av
straffe- og utleveringsmekanismer. Det er også etablert en egen
komité som enkeltpersoner kan sende klager til.
■ http://www.unhchr.ch/html/menu3/b/h_cat39.htm
Den internasjonale straffedomsstolen (ICC) er en perma-
nent internasjonal domstol som kan straffeforfølge enkeltindivider
for alvorlige internasjonale forbrytelser: folkemord, forbrytelser
mot menneskeheten og krigsforbrytelser. Domstolen er den før-
ste faste institusjonen i sitt slag, og representerer et viktig fram-
skritt for menneskerettighetene og internasjonal humanitær rett.
Domstolen startet sin virksomhet i 2003. Den er lokalisert i Haag
i Nederland, men kan gjennomføre rettssaker andre steder for å
komme nærmere samfunnet som er blitt rammet av overgrepene.
■ http://www.icc-cpi.int
Regionale regelverk
Regionale systemer har vokst fram under tankegangen om at det
ofte er lettere å finne en felles forståelse av problemene innen en
region enn på verdensbasis. Instrumenter framforhandlet innen
disse regionale systemene er i utgangspunktet bare bindende for
denne regionen.
Afrika
African (Banjul) Charter on Human and Peoples’ Rights
Konvensjonen omhandler viktige sivile og politiske rettigheter slik
som forbud mot vilkårlig frihetsberøvelse, forbud mot tortur,
ytringsfrihet, religionsfrihet og organisasjonsfrihet. I motsetning til
andre menneskerettighetskonvensjoner, som er individfokusert,
inneholder denne også referanser til folk/gruppers rettigheter.
■ http://www.africa-union.org/root/au/Documents/Treaties/
Text/Banjul%20Charter.pdf
Den afrikanske menneskerettighetsdomstolen (African
Court of Justice) Den afrikanske union har også et eget dom-
stolsapparat. Dette er imidlertid så nytt og uprøvd at det er van-
skelig å si noe om effektiviteten.
■ http://www.africa-union.org/root/au/organs/Court_of_
Justice_en.htm
RRR
OAU-konvensjonen av 1969 Inneholder en utvidet flyktningdefini-
sjon som både viser til og supplerer 1951-konvensjonen. Ifølge
denne er en flyktning en person som er utsatt for individuell for-
følgelse eller generell vold, krig, borgerkrig, intern uro og liknende.
■ http://www.achpr.org/english/_info/refugee_en.html
I oktober 2009 gikk landene i Den afrikanske union (AU)
sammen om en ny konvensjon for internt fordrevne. Konvensjonen
er den første i sitt slag og representerer et stort skritt mot sterke-
re beskyttelse av internt fordrevne. 15 AU-land må ratifisere kon-
vensjonen før den kan tre i kraft.
■ http://www.africa-union.org/root/au/Conferences/2009/
october/pa/summit/AU-IDP%20Convention%20-%20
Assembly%20-%20Final%20-%2010.23%20pm%2023%20
Oct.doc
Latin-Amerika
American Convention on Human Rights (Pact of San
Jose, Costa Rica) Konvensjonen omhandler viktige sivile og
politiske rettigheter, som forbud mot vilkårlig frihetsberøvelse, for-
bud mot tortur, ytringsfrihet, religionsfrihet og organisasjonsfrihet.
■ http://www.oas.org/juridico/english/treaties/b-32.html
The Inter-American Court of Human Rights Denne regiona-
le domstolen har en lang og solid tradisjon og har vært en viktig
institusjon i det amerikanske rettssystemet.
■ http://www.corteidh.or.cr/
Cartagena-erklæringen av 1984 En samling prinsipper som i
utgangspunktet ikke er juridisk bindende, men som etter hvert har
blitt inkludert i en rekke nasjonale lovgivninger. Den inneholder
blant annet en utvidet definisjon av flyktningbegrepet på samme
måte som den afrikanske konvensjonen.
■ http://www.asylumlaw.org/docs/international/CentralAmerica.
PDF
Europa
I Europa er det for tiden to aktører som arbeider med menneske-
rettighets- og flyktningspørsmål. Den ene er Europarådet og den
andre er EU.
• Europarådet
Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen av
1950 Inneholder fundamentale menneskerettighetsprinsipper.
Noen av dem er ufravikelige, som forbud mot tortur, forbudet mot
slaveri, forbud mot lovers tilbakevirkende kraft. Konvensjonen eta-
blerer også menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, hvis
avgjørelser er av fundamental betydning for eksempel når det
gjelder vurdering av om retur av asylsøkere er trygt.
■ http://www.hri.org/docs/ECHR50.html
161
OOO konvensjoner og regelverk

Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg Domstolens

oppgave er å sikre at de forpliktelsene statene har påtatt seg iføl-
Nasjonal lovgivning
1. januar 2010 trådte Utlendingsloven av 2008 i kraft. I henhold til
ge Menneskerettighetskonvensjonen, blir overholdt.
den nye loven vil flere av de som får innvilget beskyttelse få sta-
■ http://www.echr.coe.int/
tus som flyktninger. Loven styrker barns rett til å bli hørt. På den
andre siden innføres strengere regler for blant annet familieinn-
• EU
vandring. Med den nye loven endres enkelte begreper, blant annet
Felles europeisk asylsystem 1. mai 2004 etablerte EU et
erstattes ordet asyl med beskyttelse. Dette for å gjenspeile det
Felles europeisk asylsystem (Common European Asylum System
internasjonale begrepet «protection» i flyktningretten
– CEAS). Bortsett fra Dublin-forordningen og Eurodac-
■ http://www.lovdata.no/all/hl-20080515-035.html (2008)
forordningen er ikke disse instrumentene bindende for Norge.
■ http://europa.eu.int/comm/justice_home/doc_centre/
Menneskerettighetsloven av 1999 Loven har innarbeidet tre men-
asylum/doc_asylum_intro_en.htm
neskerettighetskonvensjoner: Den europeiske menneskerettig-
hetskonvensjonen av 1950 og de to FN-konvensjonene av 1966.
De mest sentrale instrumentene er:
I tillegg ble FNs barnekonvensjon innarbeidet i juni 2003. I tilfelle
■ Statusdirektivet: Inneholder bestemmelser om hvem som er
konflikt med annen norsk lovgivning skal disse konvensjonsbe-
å anse som flyktning etter 1951-konvensjonen, og hvem som
stemmelsene ha forrang.
ellers trenger internasjonal beskyttelse (”subsidiary protection”).
■ http://www.stortinget.no/inno/199899-051-012.html
Bestemmelsene inkluderer hva dette medfører av rettigheter.

■ Dublin-forordningen: Bestemmer hvilket land som skal være

ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad. Også Norge er med
i dette samarbeidet gjennom en særavtale med EU.

■ Eurodac-forordningen: Inneholder bestemmelser om finger-

avtrykksregister som gjør Dublin-samarbeidet praktisk gjennom-
førbart. Norge er med i dette samarbeidet.

■ Direktiv om midlertidig beskyttelse: Gir regler om midlerti-

dig beskyttelse i massefluktsituasjoner.

■ Direktiv om mottak av asylsøkere: Inneholder krav til mini-

mumsstandarder for innkvartering, skolegang, arbeid, osv. for
asylsøkere.

■ Prosedyredirektivet: Fellesregler for asylprosedyrer.

■ Returdirektivet: Inneholder krav til felles minstestandarder

for retur av avviste asylsøkere. Vedtatt i 2008, trer i kraft i 2011.

Asia
For Asia finnes ingen regionale organisasjoner eller konvensjoner
som tilsvarer de som er nevnt under Afrika, Amerika og Europa.

162
Land som er tilsluttet FNs flyktningkonvensjon
FNs flyktningkonvensjon fra 1951 og tilleggsprotokollen til konven-
sjonen fra 1967 er de viktigste internasjonale instrumenter for
beskyttelse av flyktninger. Land som har sluttet seg til konvensjo-
nen og protokollen, er forpliktet til å følge internasjonale regler for
behandling av flyktninger. Konvensjonen og protokollen gjelder
bare mennesker som har flyktet fra et land til et annet og gir der-
Nedenfor er en oversikt over landene som har ratifisert
1951-­konvensjonen og protokollen fra 1967. Land ­merket med (K)
har bare ratifisert konvensjonen, mens land merket med (P) bare
har ratifisert protokollen.
Kilde: UNHCR

med ikke regler for beskyttelse av internt fordrevne – mennesker

på flukt inne i sitt eget land.

Afghanistan Den dominikanske Hellas Liechtenstein Peru Swaziland

Albania republikk Honduras Litauen Polen Sør-Afrika
Algerie Den sentralafrikanske Hviterussland Luxembourg Portugal Sør-Korea
Angola republikk Iran Madagaskar (K) Romania Tadsjikistan
Antigua og Barbuda Djibouti Irland Makedonia Russland Tanzania
Argentina Dominica Island Malawi Rwanda Togo
Armenia Ecuador Israel Mali Saint Kitts og Nevis (K) Trinidad og Tobago
Aserbajdsjan Egypt Italia Malta Saint Vincent og Tsjad
Australia Ekvatorial-Guinea Jamaica Marokko Grenadinene Tsjekkia
Bahamas Elfenbenskysten Japan Mauritania Salomonøyene Tunisia
Belgia El Salvador Jemen Mexico Samoa Turkmenistan
Belize Estland Kambodsja Moldova São Tomé og Príncipe Tuvalu
Benin Etiopia Kamerun Monaco (K) Senegal Tyrkia
Bolivia Fiji Kapp Verde (P) Montenegro Serbia Tyskland
Bosnia-Hercegovina Filippinene Kasakhstan Mosambik Seychellene Uganda
Botswana Finland Kenya Namibia Sierra Leone Ukraina
Brasil Frankrike Kina Nederland Slovakia Ungarn
Bulgaria Gabon Kirgisistan New Zealand Slovenia Uruguay
Burkina Faso Gambia Kongo - Brazzaville Nicaragua Somalia USA (P)
Burundi Georgia Kongo - DR Niger Spania Vatikanstaten
Canada Ghana Kroatia Nigeria Storbritannia Venezuela (P)
Chile Guatemala Kypros Norge Sudan Zambia
Colombia Guinea Latvia Panama Surinam Zimbabwe
Costa Rica Guinea-Bissau Lesotho Papua Ny Guinea Sveits Østerrike
Danmark Haiti Liberia Paraguay Sverige Øst-Timor

163