KVINNEN, SSTER GABRIEL OG ALKOHOL.

Det er noget kvinnen og helsearbeideren ikke forstr nr det gjelder alkohol. Eller s forstr
de det for godt. Ellers s er de lagd for en bedre verden. Men verden er ikke bedre enn det
den er. Og det m ogs kvinnen, enten den fremtrer i form av et kjnnslig duftende
skogsvesen eller en mannlig sykepleier forholde seg til. I et r nu har jeg vrt overtalt av
min veninne til ikke konsumere alkohol. Hun er, foruten vre kvinne, ogs en slags
helsearbeider. Dette har ikke gtt bare bra. Helsearbeiderne gr i den samme kleine kliniske
atmosfre av eter og 3. generasjons psykofarmaka, meget lavt lnnede, og ser med skulende
blikk etter kulturmenneskene, meget mer bemidlede, som av verden tilsynelatende ikke er
plagt nogen begrensniger. De omgir seg med lut fattige "ufretrygdede", som liten mening
ser i annet enn de aller mest basale og primitive menneskelige atributter. Mange av disse
helsearbeiderne, jeg tenker da p dem som ikke har "bachelor", sitter ikke s meget bedre i
det selv, men vil gjerne heve seg over "dgeniktene", som ligger p rommet eller HVPU-
leiligheten og ronker, ryker og drikker ll. Dette er deres evige metale plage, djevelen som
stikker i deres hjernemasse med sin rd neptunstav. "Nei slik kan vi ikke ha det! sa
nigerianeren og vernepleieren.
I en slik atmosfre blir mentaliteten omkring alkoholen i til i helseinstitusjoner, enten det er
"psykiatriske" kommunale bofelleskap, HVPU-boliger, "psykiatriske sentre", eller
"sykehjem".
Mennesker, ofte med 3 unger, lavt lnnede, med en bleie p hver finger, og en snusbleie p
den 3. sitter hjemme i tenners gnidsel for f endene til mtes. Skulle ikke disse vite hva
som var best for "pasientene"!? Finnes der ikke nogen retferdighet til!? Hva!? Hva er det jeg
sier!? Det er VI som bestemmer. Riktignok er vi like unyttige som menneskene i disse
uproduktive pengeslukene der vi arbeider, men VI er med i samfunnet. Vi har jobb. Hrte du
det: JOBB (=Just Over Broke (JOB)). Vi er definert som nyttige. Av samfunnet! Skulle det
vre noget annet!?
Hvis jeg ogs skulle tilbake til den nkterne virkelighet, s m jeg f si at alkohol er ikke
lsningen, noget jeg merkelig nok oppe i alt dette med snusbleier og rompesprit har ftt
forstelsen av, tross alt. Alkohol er ikke nogen lsning hverken i denne verden eller en
kommende. Og alkohol er alt i alt bare sumptomer p et syk verden. Menneskets "kropp"
klarer seg utmerket uten alkohol. Og er den ikke plaget av annet, slik som indre genetikk,
eller ytre nevrologi, eller milj, blir alkoholen, av kroppen, av et hvert menneskes kropp,
oppfattet som gift. Og det er ogs det den er. Alkohol er ikke et medikament. Medikamenter
kjennetegnes ved at de har opphav i planteriket eller er syntetiseringer eller kopier av
elementer som har opphav der. Med undtak kan de ogs ha oppav i dyreriket eller i
stenriket. Alkohol er et avfallsstoff fra fordyelsen til en sopp. Det vil i en ideell virkelighet
ikke vre noget annet enn et avfallstoff. Hvis vi i den fremtidige ideelle verden ikke drikker
som noget annet enn kultur, slik vi (hvis vi vil det) vil spise som kultur, vil vi ikke drikke.
Iallefall m veien frem mot en bedre verden foreg i strst mulig grad uten alkohol.
S Sara har egentlig rett, selv om hun ikke vet det, selv om hun ikke vet alt.
Men hvem vet, og hva er vite?