Lær av

historiene i Bibelen
 «Helt fra du var et lite barn, har du kjent de hellige skrifter,
˚ ˚
som kan gi deg visdom sa du kan oppna frelse.»
– 2. TIMOTEUS 3:15

s
170628
lfb-N
Denne publikasjonen er ingen salgsartikkel.
Den er utgitt som et ledd i et verdensomfattende
bibelsk undervisningsarbeid som blir støttet av
frivillige bidrag.
˚ ˚ ˚
For a gi et bidrag kan du ga inn pa www.jw.org.

Sitatene fra Bibelen er oversatt fra den reviderte

engelske 2013-utgaven av Ny verden-oversettelsen
av De hellige skrifter.
Lær av historiene i Bibelen
Lessons You Can Learn From the Bible
Trykt august 2017
Norwegian (lfb-N)
˘ 2017
Watch Tower Bible and Tract Society
of Pennsylvania
Utgitt av Jehovas vitner
Made in Britain by Watch Tower Bible and
Tract Society of Britain
(Registered in England as a Charity)
Trykt i Storbritannia
 Lær av
historiene i Bibelen
Denne boken tilhører
 Kjære leser!

Vi som tilber Jehova, elsker hans Ord, Bibelen. Vi er overbevist om

˚
at Bibelen gir nøyaktige historiske opplysninger, palitelig veiledning
om hvordan vi bør leve, og hjertevarmende beviser for at Jehova
elsker menneskene. (Salme 119:105; Lukas 1:3; 1. Johannes 4:19) Vi
˚ ˚
ønsker inderlig a hjelpe andre til a lære om de verdifulle sannhetene
˚
som finnes i Guds Ord. Derfor er vi i det styrende rad veldig glade
˚
for a utgi denne boken, «Lær av historiene i Bibelen». Vi vil gjerne
fortelle deg litt om den.
˚
Denne boken er i første rekke skrevet med tanke pa barn. Men
˚ ˚ ˚
den kan ogsa brukes for a hjelpe voksne som ønsker a lære mer
om Bibelen. Og siden Bibelen er en bok for alle, vil vi alle uten tvil
˚
ha nytte av a tenke over hva den kan lære oss. Det kan hjelpe oss
˚ ˚
til a oppna sann lykke.
Bibelfortellingene i denne boken følger menneskenes historie
˚ ˚
helt fra skapelsen av. Man har gatt inn for a gjengi de bibelske
˚ ˚ ˚
beretningene pa en klar og enkel mate og, sa langt det er mulig,
i den rekkefølgen tingene skjedde i.
˚
Boken gjør imidlertid mer enn bare a gjenfortelle bibelske
˚
beretninger. Bade teksten og illustrasjonene gjør beretningene
˚
levende og far fram følelsene til de bibelske personene.
˚
Denne boken hjelper oss til a se hvordan Bibelen er en bok om
mennesker – mennesker som var lydige mot Jehova, og mennesker
˚ ˚
som ikke var det. Og den far oss til a se hva vi kan lære av deres
˚
gode eller darlige eksempel. (Romerne 15:4; 1. Korinter 10:6) Boken
er delt inn i 14 deler. I begynnelsen av hver del er det et sammendrag
av noe av det vi kan lære.

2
 Hvis du er en forelder, kan du lese et kapittel sammen med barnet
˚
ditt, og dere kan snakke sammen om illustrasjonene. Sa kan dere lese de
˚
skriftstedene som det er henvist til. Hjelp barnet til a se at alt vi lærer av
˚ ˚ ˚
historiene i boken, er basert pa Bibelen. Nar man bruker boken til a hjelpe
˚ ˚
en voksen til a fa et overblikk over hva Bibelen handler om, kan man bruke
˚
en lignende framgangsmate.
˚ ˚
Vi haper at denne boken vil hjelpe alle oppriktige mennesker – bade
˚
unge og gamle – til a lære om Guds Ord og bruke det de lærer, i livet sitt.
˚
Da kan ogsa de tilbe Jehova som medlemmer av hans familie, som han
elsker.

Dine brødre

Jehovas vitners styrende råd

Innholdsfortegnelse 5 I ødemarken
23 Et løfte til Jehova
24 De brøt løftet sitt
58
60
62
SIDE 25 Tabernaklet 64

1 Skapelsen
1 Gud skapte himmelen og jorden
2 Gud skapte de to første
6
8
26 De tolv spionene
27 De gjorde opprør mot Jehova
28 Eselet til Bileam snakker
66
68
70
menneskene 10

2 Fra Adam til vannflommen

3 Adam og Eva var ulydige
12
6 Dommerne
29 Jehova valgte Josva
30 Rahab gjemte spionene
72
74
76
mot Gud 14
31 Josva og gibeonittene 78
4 Han ble sint og drepte
broren sin 16 32 En ny leder
og to modige kvinner 80
5 Noahs ark 18
˚ 33 Rut og Noomi 82
6 Atte mennesker overlever
34 Gideon vant over midjanittene 84
vannflommen 20
˚ ˚
35 Hanna ber Gud om a fa en sønn 86

3 Fra vannflommen til Jakob 22 36 Jeftas løfte 88

˚ 37 Jehova snakker til Samuel 90
7 Tarnet i Babel 24
38 Jehova gjorde Samson sterk 92
8 Abraham og Sara var lydige
mot Gud 26
9 Endelig en sønn!
˚
10 Tenk pa Lots kone
28
30 7 David og Saul
39 Israels første konge
40 David og Goliat
94
96
98
11 En trosprøve 32
12 Jakob fikk arven 34 41 David og Saul 100
13 Jakob og Esau blir venner igjen 36 42 Jonatan var modig og lojal 102
43 Kong Davids synd 104

4 Fra Josef til Rødehavet

14 En slave som var lydig mot Gud
15 Jehova glemte aldri Josef
38
40
42 8 Fra Salomo til Elia
44 Et tempel for Jehova
106
108
16 Hvem var Job? 44 45 Israel blir delt 110
˚ ˚
17 Moses valgte a tjene Jehova 46 46 En prøve pa Karmel-fjellet 112
18 Den brennende tornebusken 48 47 Jehova styrket Elia 114
19 De tre første plagene 50 48 Sønnen til en enke
20 De seks neste plagene 52 ble levende igjen 116
21 Den tiende plagen 54 49 En ond dronning blir straffet 118
22 Miraklet ved Rødehavet 56 50 Jehova beskytter Jehosjafat 120
 12 Jesu tjeneste
74 Jesus blir Messias
75 Djevelen frister Jesus
174
176
178
76 Jesus renser templet 180

9 Fra Elisja til Josjia

51 Krigeren og den lille jenta
122
124
52 Jehovas hester og vogner av ild 126
77 Kvinnen ved brønnen
78 Jesus forkynner om Guds rike
79 Jesus gjør mange mirakler
182
184
186
53 Den modige Jehojada 128 80 Jesus velger tolv apostler 188
˚
54 Jehova var talmodig med Jona 130 81 Bergprekenen 190
55 Jehovas engel beskyttet Hiskia 132 ˚
82 Jesus lærer disiplene a be 192
56 Josjia elsket Guds lov 134 83 Jesus gir mat til flere tusen 194
˚ ˚
84 Jesus gar pa vannet 196

10 Fra Jeremia til Nehemja 136 ˚

85 Jesus helbreder pa sabbaten 198
57 Jehova sender Jeremia 86 Jesus oppreiser Lasarus
˚ fra døden 200
for a forkynne 138
58 Jerusalem blir ødelagt 140

13
˚
59 Fire gutter som var lydige Jesu siste uke pa jorden 202
mot Jehova 142 ˚
87 Det siste kveldsmaltidet
60 Et kongerike som skal til Jesus 204
vare evig 144 88 Jesus blir arrestert 206
61 De bøyde seg ikke ned 146 89 Peter nekter for at han
62 En drøm om et stort tre 148 kjenner Jesus 208
˚ ˚
63 Skriften pa veggen 150 90 Jesus dør pa Golgata 210
64 Daniel i løvehulen 152 91 Jesus blir oppreist fra døden 212
65 Ester redder folket sitt 154 92 Jesus viser seg for fiskerne 214
66 Esra lærte folket Guds lov 156 93 Jesus vender tilbake
67 Jerusalems murer 158 til himmelen 216

11 Døperen Johannes og Jesus

˚
68 Elisabet far et barn
160
162
14 Kristendommen sprer seg
˚ ˚
94 Disiplene far hellig and
95 Ingenting kunne stoppe dem
218
220
222
69 Gabriel besøker Maria 164
96 Jesus velger Saulus 224
70 Engler forteller at Jesus er født 166 ˚ ˚
97 Kornelius far hellig and 226
71 Jehova beskyttet Jesus 168
98 Kristendommen sprer seg
72 Jesus som ung gutt 170
til mange land 228
73 Johannes forteller
99 En fangevokter blir kjent
at Messias kommer 172
med sannheten 230
100 Paulus og Timoteus 232
101 Paulus blir sendt til Roma 234
˚
102 Apenbaringen som
Johannes fikk 236
103 «La ditt rike komme» 238
1
˚
Bibelen begynner med a fortelle om hvordan det fysiske skaperverket
˚
ble til. Skapelsesberetningen gjør at vi far øynene opp for det
˚
fantastiske Jehova har skapt pa jorden og i resten av universet. Hvis
˚ ˚
du er en forelder, sa hjelp barnet ditt til a se det imponerende
˚
mangfoldet i skaperverket. Fa fram at Gud skapte menneskene med
˚
evner som gjør at vi star langt over dyrene. Vi kan for eksempel
˚
snakke, resonnere, finne opp ting, synge og be. Hjelp barnet ditt til a
˚
sette pris pa Jehovas makt og visdom og spesielt hans kjærlighet til
hele skaperverket – inkludert hver og en av oss.
VIKTIGE TING VI SKAL LÆRE

˛
˚
Jehova og hans Sønn skapte jorden for at vi skulle bo pa den

˛
˚
Jehova opprettet familieordningen ved a skape mannen og
˚ ˚
kvinnen og gi dem evnen til a fa barn

˛ Jehova vil at menneskene skal leve evig i fred og harmoni

7
 1 Gud skapte himmelen og jorden
˚ ˚
Jehova Gud er var Skaper. Han har skapt alt, bade de tingene
vi kan se, og de tingene vi ikke kan se. Før han skapte det vi kan
se, skapte han mange, mange engler. Vet du hva en engel er?
˚
En engel er en person som Jehova har skapt, og som ligner pa
ham. Vi kan ikke se englene, akkurat som vi ikke kan se Gud.
Den første engelen Jehova skapte, ble hjelperen hans. Denne
engelen hjalp til da Jehova laget stjernene, planetene og alle
andre ting. En av disse planetene er jorden, den vakre planeten
˚
som vi bor pa.
˚
Jehova begynte a gjøre jorden klar slik at dyr og mennesker
˚ ˚
kunne bo der. Han fikk sollyset til a skinne pa jorden. Og han
skapte fjell, hav og elver.
Hva skjedde etter det? Jehova sa: «Jeg skal
˚
«I begynnelsen skapte lage gress og planter og trær.» Det begynte a
Gud himmelen vokse mange forskjellige slags frukter,
og jorden.» ˚
grønnsaker og blomster. Sa skapte Jehova alle
– 1. Mosebok 1:1 ˚
dyrene – dyr som flyr, svømmer, kryper og gar.
˚
Han skapte sma dyr, som kaninen, og store dyr,
som elefanten. Hva er favorittdyret ditt?
˚
Sa sa Jehova til den første engelen han hadde skapt: «La
oss lage mennesker.» De skapte menneskene annerledes enn
dyrene. Menneskene kunne finne opp ting. Og de kunne snakke,

8
le og be. De skulle passe
˚
pa jorden og dyrene. Vet du
hvem det første mennesket
var? La oss se.
˚
Spørsmal: Hvem er Jehova Gud?
Hva har Jehova skapt?
˚
1. Mosebok 1:1–26; Ordsprakene 8:30,
31; Jeremia 10:12; Kolosserne 1:15–17
2 Gud skapte de to første menneskene
˚
Jehova laget en hage pa et sted som het Eden. Hagen var full
˚
av blomster, trær og dyr. Sa skapte Gud det første mennesket,
˚ ˚
Adam. Han laget kroppen hans av støv fra jorden, og sa blaste
han inn i nesen hans. Vet du hva som skjedde da? Mennesket ble
˚ ˚
en levende person! Jehova ga Adam i oppgave a ta vare pa
˚
hagen. Han sa ogsa at Adam skulle gi alle dyrene navn.
Jehova ga Adam en viktig regel. Han sa til Adam: «Du kan
spise frukt fra alle trærne, bortsett fra ett spesielt tre. Hvis du
˚
spiser frukt fra det treet, kommer du til a dø.»
Senere sa Jehova: «Jeg skal lage en hjelper til Adam.» Han
˚ ˚
fikk Adam til a falle i en dyp søvn, og sa brukte han et av ribbena
˚
til Adam til a skape en kone til ham. Hun fikk navnet Eva. Adam
og Eva ble den første familien. Hva følte Adam da han fikk Eva til
 ˚
kone? Adam ble sa glad at han sa: «Se hva Jehova har laget av
ribbenet mitt! Endelig er det en som er som meg!»
˚
Jehova sa til Adam og Eva at de skulle fa barn og fylle jorden med
˚
mennesker. Han ville at de skulle glede seg over a jobbe sammen og
gjøre hele jorden til et paradis, en vakker park, akkurat som Edens
˚ ˚
hage. Men sann gikk det ikke. Hvorfor ikke det? Det far vi vite i neste
kapittel.
˚
Spørsmal: Hvilke oppgaver fikk Adam av Jehova? Hva ville skje med Adam og Eva
hvis de spiste frukt fra det treet som Gud hadde sagt at de ikke skulle spise av?
1. Mosebok 1:27–31; 2:7–9, 15–23; Salme 115:16; Matteus 19:4–6

«Skaperen ... skapte dem

som mann og kvinne.»
– Matteus 19:4

11
2
Hvorfor sendte Jehova en vannflom som ødela datidens verden? Tidlig
i menneskenes historie begynte det en kamp – en kamp mellom det
gode og det onde. Noen mennesker, for eksempel Adam og Eva og
˚
deres sønn Kain, valgte det ondes side. Noen fa andre, for eksempel
˚
Abel og Noah, valgte det godes side. De fleste ble sa onde at Jehova
˚ ˚
bestemte seg for a utslette en hel verden. Del 2 vil hjelpe oss til a lære
at Jehova ser hvilken side vi velger, og at han aldri vil tillate at det
onde vinner over det gode.
VIKTIGE TING VI SKAL LÆRE

˛
˚ ˚
Vi ma være fredelige. Vi ma ikke være voldelige, som Djevelen og
dem som følger ham

˛
˚
Hvis vi hører pa Gud og er lydige mot ham, akkurat som Noah,
kan vi leve et lykkelig liv i all evighet

˛
˚
Jehova ser alt som skjer. Nar noen gjør det som er rett, blir han glad,
˚
men nar noen gjør det som er galt, blir han trist

13
3 Adam og Eva var ulydige mot Gud
En dag Eva var alene, var det en slange som snakket til henne.
˚
Den sa: «Er det sant at Gud har sagt at dere ikke far spise frukt
fra alle trærne i hagen?» Eva svarte: «Vi kan spise av alle trærne
˚ ˚
unntatt ett. Hvis vi spiser frukten pa det treet, kommer vi til a
˚
dø.» Slangen sa: «Dere kommer ikke til a dø. Hvis dere spiser av
˚
den, kommer dere faktisk til a bli som Gud.» Var det sant? Nei,
˚ ˚ ˚
det var en løgn. Men Eva trodde pa slangen. Jo mer Eva sa pa
˚
frukten, jo mer fikk hun lyst pa den. Hun spiste av frukten, og
˚
hun ga noe av den til Adam. Adam visste at de kom til a dø hvis
de var ulydige. Men han spiste av frukten likevel.
Senere den dagen snakket Jehova til Adam og Eva. Han spurte
˚
dem hvorfor de hadde vært ulydige mot ham. Eva skyldte pa
˚
slangen, og Adam skyldte pa Eva. Fordi Adam og Eva hadde
˚
vært ulydige, fikk de ikke lov av Jehova til a bo i hagen lenger.
˚ ˚
For a være sikker pa at de aldri kom inn igjen, satte han noen
engler og et sverd av ild ved inngangen til hagen.
˚
Jehova sa at den som løy for Eva, ogsa skulle bli straffet. Det
var egentlig ikke slangen som snakket
til Eva. Jehova skapte ikke slanger
som kunne snakke. Det var en ond
˚
engel som fikk slangen til a snakke.
˚
Han gjorde det for a lure Eva. Denne
engelen kalles Satan Djevelen.
I framtiden skal Jehova fjerne Satan,
slik at Satan ikke lenger kan lure folk
˚
til a gjøre gale ting.
˚
Spørsmal: Hvorfor spiste Eva frukten?
Hva skjedde med Adam og Eva etter at de hadde
vært ulydige mot Gud? Hvem er Satan Djevelen?
1. Mosebok 3:1–24; Johannes 8:44; 1. Johannes 3:8;
˚
Apenbaringen 12:9
«Djevelen ... var en morder fra begynnelsen,
og han sto ikke fast i sannheten, for
det finnes ikke sannhet i ham.»
– Johannes 8:44, fotnote

15
4 Han ble sint og drepte broren sin
Etter at Adam og Eva hadde blitt kastet ut av Edens hage,
fikk de mange barn. Den første sønnen deres, som het Kain, ble
bonde. Den neste sønnen, som het Abel, ble gjeter.
En dag ga Kain og Abel hvert sitt offer til Jehova. Vet du hva
et offer er? Det er en spesiell slags gave. Jehova likte den
offergaven som Abel ga, men han var ikke fornøyd med den som
Kain ga. Da ble Kain veldig sint. Jehova advarte Kain og sa at
˚
hvis han fortsatte a være sint, kunne det føre til at han gjorde
noe galt. Men Kain brydde seg ikke om det Jehova sa.
˚
Isteden sa Kain til Abel: «Bli med ut pa marken.» Mens
˚
de var alene ute pa marken, angrep Kain broren sin og

16
 ˚
«Ga først bort og slutt fred
˚
drepte ham. Hva ville Jehova gjøre med det? med din bror. Kom sa tilbake
˚ og bær fram offergaven din.»
Jehova straffet Kain ved a sende ham langt
˚ – Matteus 5:24
bort fra familien sin. Kain skulle aldri fa lov
˚
til a komme tilbake.
˚
Er det noe vi kan lære av dette? Ja, det er det. Hvis ting ikke gar
˚
sann som vi vil, blir vi kanskje sinte. Hvis vi merker at vi blir sinte
˚
– eller hvis andre advarer oss fordi de ser at vi er sinte – ma vi forte
˚ ˚ ˚ ˚
oss a fa kontroll over følelsene vare, sa vi ikke gjør noe dumt.
Fordi Abel var glad i Jehova og gjorde det som var riktig, vil Jehova
˚
alltid huske ham. Han skal gi Abel livet tilbake nar han gjør jorden til
et paradis.
˚
Spørsmal: Hva het de to første barna til Adam og Eva?
Hvorfor drepte Kain broren sin?
1. Mosebok 4:1–12; Hebreerne 11:4; 1. Johannes 3:11, 12
 5 Noahs ark
˚
Etter hvert ble det mange mennesker pa
jorden. De fleste av dem var onde. Til og med
noen av englene i himmelen ble onde. De forlot
hjemmet sitt i himmelen og kom ned til jorden. Vet
du hvorfor de gjorde det? Fordi de ville gjøre seg om
til mennesker og gifte seg med kvinner.
Disse englene og de kvinnene de giftet seg med, fikk sønner.
Sønnene vokste opp og ble veldig sterke og veldig slemme. De
skadet folk. Jehova kunne ikke la dette fortsette. Han bestemte
at alle de onde menneskene skulle dø i en stor vannflom.
Men en mann som het Noah, var annerledes. Han var glad i
Jehova. Han hadde en kone, og de hadde tre sønner, som het
˚
Sem, Kam og Jafet. Sønnene til Noah hadde ogsa
hver sin kone. Jehova ville at Noah og familien
«Akkurat som det var ˚
i Noahs dager, slik hans skulle overleve vannflommen. Sa han ga
˚
skal det være under Noah beskjed om a bygge en stor ark, en
˚
Menneskesønnens kjempestor kasse som kunne flyte pa vannet.
nærvær.» ˚
Jehova sa ogsa til Noah at han skulle ta med
– Matteus 24:37 ˚ ˚
seg mange dyr inn i arken, sann at de ogsa
kunne overleve.
˚
Noah begynte a bygge arken med en gang. Han og familien
˚ ˚ ˚
hans brukte cirka 50 ar pa a bygge den. De bygde arken
˚ ˚
akkurat pa den maten som Jehova hadde sagt de skulle
gjøre. I tillegg advarte Noah folk om at vannflommen
˚
skulle komme. Men det var ingen som ville høre pa ham.
˚ ˚
Til slutt var tiden inne til a ga inn i arken. La oss se
hva som skjedde videre.
˚
Spørsmal: Hvorfor bestemte Jehova at det skulle komme
en vannflom? Hva sa Jehova at Noah skulle gjøre?
1. Mosebok 6:1–22; Matteus 24:37–41;
2. Peter 2:5; Judas 6

18
 ˚
6 Atte mennesker overlever vannflommen
Noah og familien hans og dyrene gikk inn i arken. Jehova
˚ ˚ ˚
lukket døren, og sa begynte det a regne. Det regnet sa mye at
˚
arken begynte a flyte. Til slutt var hele jorden dekket av vann.
˚
Alle de onde menneskene, de som ikke hadde gatt inn i arken,
døde. Men Noah og familien hans var trygge inni arken. Tror du
ikke at de var veldig glade for at de hadde vært lydige mot
Jehova?
˚ ˚
Regnet pøste ned i 40 dager og 40 netter, og sa sluttet det a
˚
regne. Litt etter litt sank vannet. Etter hvert la arken seg pa et
˚
fjell. Men det var fremdeles mye vann overalt, sa Noah og
˚
familien hans kunne ikke ga ut av arken med en gang.
Til slutt tørket vannet opp. Noah og familien hans hadde vært
˚ ˚ ˚
i arken i over et ar. Sa sa Jehova at de kunne ga ut av arken. Da
˚
de kom ut, ma det ha virket som om de var i
«Noah gikk inn i arken. [Folk] en ny verden. De var veldig takknemlige for
brydde seg ikke om det som at Jehova hadde reddet dem, og de viste det
˚
skjedde, og sa kom flommen ved a˚ gi ham en offergave.
og feide dem alle bort.»
– Matteus 24:38, 39 Jehova ble glad for denne offergaven. Han
˚
lovte at han aldri mer skulle ødelegge alt pa
˚
jorden med en vannflom. Som et tegn pa dette løftet fikk han
˚ ˚
den første regnbuen til a vise seg pa himmelen. Har du sett en
regnbue noen gang?
˚ ˚
Sa sa Jehova til Noah og familien hans at de skulle fa barn og
fylle jorden med mennesker.
˚
Spørsmal: Hva skjedde etter at Jehova lukket døren til arken?
Hva bør en regnbue minne oss om?
1. Mosebok 7:1 til 9:17

20
3
˚
Bibelen navngir svært fa personer som tjente Jehova i den første
tiden etter vannflommen. En av dem som tjente ham, var Abraham,
som ble kjent som Jehovas venn. Hvorfor ble han kalt Jehovas venn?
˚ ˚ ˚
Hvis du er en forelder, sa hjelp barnet ditt til a forsta at Jehova er
˚
interessert i ham eller henne personlig og ønsker a hjelpe ham eller
henne. I likhet med Abraham og andre trofaste menn, som Lot og
˚
Jakob, kan vi be Jehova om hjelp nar som helst. Vi kan ha tillit til at
Jehova holder alt han lover.
VIKTIGE TING VI SKAL LÆRE

˛
˚ ˚ ˚
Gjør alt det Jehova ber deg om a gjøre, ogsa nar det ikke er lett
˚
˛ A være Guds venn er mer verdifullt enn noe annet

˛
˚
Det er viktig for Jehova at vi tilgir andre og er raske til a ordne opp
hvis vi er blitt uvenner med noen

23
 ˚
7 Tarnet i Babel
Etter vannflommen fikk sønnene til Noah og konene
deres mange barn. Familiene deres vokste, og folk
˚
begynte a flytte til andre deler av jorden, akkurat som
Jehova hadde sagt at de skulle.
Men det var noen av familiene som ikke var lydige
mot Jehova. De sa: «La oss bygge en by og bli her. Vi
˚ ˚ ˚
kan bygge et tarn som er sa høyt at det nar helt opp til
himmelen. Da blir vi berømte.»

«Den som opphøyer seg selv,

skal bli ydmyket, men den
som ydmyker seg selv, skal
bli opphøyd.» – Lukas 18:14
 ˚
Jehova likte ikke det som disse menneskene gjorde, sa han
˚
bestemte seg for a stoppe dem. Vet du hva han gjorde? Han sørget
˚
for at de plutselig snakket forskjellige sprak. Siden de ikke kunne
˚ ˚ ˚ ˚
forsta hverandre lenger, sluttet de a bygge pa byen og tarnet. Byen
˚
ble kjent som Babel, som betyr «forvirring». Folk begynte a flytte
˚ ˚ ˚
derfra og a bo over hele jorden. Men de fortsatte a gjøre gale ting pa
de stedene de kom til. Fantes det noen som fortsatt elsket Jehova?
˚
Det skal vi se pa i neste kapittel.
˚
Spørsmal: Hva gjorde de som bodde i Babel?
Hvordan stoppet Jehova dem?
1. Mosebok 11:1–9

25
8 Abraham og Sara var lydige mot Gud
˚ ˚
Ikke sa langt fra Babel la det en by som het Ur. De fleste som
bodde der, tilba mange andre guder enn Jehova. Men det var en
mann i Ur som bare tilba Jehova. Han het Abraham.
Jehova sa til Abraham: «Dra bort fra hjemmet ditt og
slektningene dine og dra til det landet som jeg skal vise deg.»
˚
Sa lovte Jehova ham: «Du skal bli en stor nasjon, og gjennom
deg skal jeg velsigne mange mennesker over hele jorden.» Det
betydde at Jehova skulle gjøre gode ting for mange mennesker
˚
pa grunn av Abraham.
˚
Abraham visste ikke hvor Jehova hadde tenkt a sende ham,
˚ ˚
men han stolte pa Jehova. Sa han gjorde lydig som han fikk
˚
beskjed om. Bade han og kona hans, som het Sara, og faren
hans, som het Tarah, og nevøen hans, som het Lot, pakket tingene
˚
sine og begynte pa den lange reisen.
˚
Abraham var 75 ar da han og familien hans kom fram til det landet
som Jehova ville at de skulle se. Landet het Kanaan. Der snakket
Gud til Abraham og kom med dette løftet: «Hele det landet som du
ser rundt deg, skal jeg gi til barna dine.» Men Abraham og Sara var
˚
gamle og hadde ingen barn. Sa hvordan skulle Jehova oppfylle
dette løftet?
˚ ˚
Spørsmal: Hva var det Jehova ba Abraham om a gjøre?
Hva lovte Jehova Abraham?
1. Mosebok 11:29 til 12:9; Apostlenes gjerninger 7:2–4;
Galaterne 3:6; Hebreerne 11:8

«Ved tro var Abraham lydig ...,

og han dro til et sted som han
˚
skulle fa som en arv. Han dro av
˚
garde, enda han ikke visste hvor
han skulle.» – Hebreerne 11:8

27
9 Endelig en sønn!
˚
Abraham og Sara hadde vært gift i mange ar. De hadde reist
˚
fra det fine hjemmet de hadde hatt i Ur, og na bodde de i telt.
˚
Men Sara klaget ikke, for hun stolte pa Jehova. Hun visste at det
˚
var bra for dem a gjøre som Jehova sa.
˚
Sara ønsket seg sa veldig et barn at hun sa til Abraham: «Hvis
˚ ˚ ˚
tjenestekvinnen min, Hagar, far et barn, kan det pa en mate bli
mitt barn.» Med tiden fikk Hagar en sønn. Han fikk navnet
Ismael.
˚ ˚ ˚
Mange ar senere, da Abraham var 99 ar og Sara var 89 ar, kom
˚ ˚
det tre menn pa besøk. Abraham inviterte dem til a hvile under et
˚
tre og fikk laget mat til dem. Vet du hvem de som kom pa besøk,
˚ ˚
var? De var engler! De sa til Abraham: «Neste ar pa denne tiden
˚
kommer du og Sara til a ha en sønn.» Sara sto i teltet og hørte
˚
pa det englene sa. Hun lo for seg selv og tenkte: «Kan jeg virkelig
˚ ˚
fa barn, jeg som er sa gammel?»
˚
Aret etter fødte Sara en sønn, akkurat som Jehovas engler
hadde lovt. Abraham ga gutten navnet Isak, som betyr «latter».

28
 ˚
«Ved tro fikk Sara kraft til a bli gravid og
˚
bli mor til et barn ... For hun stolte pa at
Han som hadde gitt løftet, var trofast.»
– Hebreerne 11:11

˚ ˚
Da Isak var cirka fem ar, sa Sara at
Ismael plaget Isak. Hun ville beskytte Isak,
˚ ˚
sa hun gikk til Abraham og ba ham om a
sende bort Hagar og Ismael. Først hadde
˚
ikke Abraham lyst til a gjøre det. Men
˚ ˚
Jehova ville ogsa beskytte Isak, sa han sa
˚
til Abraham: «Hør pa Sara. Jeg skal ta vare
˚
pa Ismael. Men det er gjennom Isak jeg
skal oppfylle det jeg har lovt.»
˚
Spørsmal: Hva hørte Sara at englene sa til Abraham?
Hvordan beskyttet Jehova Isak?
1. Mosebok 16:1–4, 15, 16; 17:25–27; 18:1–15; 21:1–14;
Hebreerne 11:11

29
 ˚
10 Tenk pa Lots kone
Lot bodde sammen med sin onkel Abraham i landet Kanaan.
˚ ˚ ˚
Etter hvert hadde bade Abraham og Lot fatt sa mange dyr at det
ikke var plass til alle der de bodde. Abraham sa til Lot: «Vi kan
˚ ˚ ˚
ikke bo pa samme sted lenger. Jeg foreslar at vi drar hver var
˚
vei. Du kan velge hvilken vei du vil dra, og sa drar jeg den andre
˚ ˚
veien.» Var det ikke snilt av Abraham a la Lot fa velge først?
˚ ˚
Lot sa et omrade som var veldig vakkert, i nærheten av en by
som het Sodoma. Der var det mer enn nok vann og masse grønt
˚ ˚
gress. Sa han valgte det omradet, og han og familien hans
flyttet dit. Etter hvert flyttet de inn i byen.
De som bodde i Sodoma og nabobyen Gomorra, var veldig
˚ ˚
onde. De var faktisk sa onde at Jehova bestemte seg for a
ødelegge disse byene. Men han ville redde Lot og familien hans,
˚ ˚
sa han sendte to engler for a advare dem. De sa: «Skynd dere!
Kom dere ut av byen! Jehova skal ødelegge den.»
˚
Men Lot nølte og dro ikke med en gang. Sa englene tok Lot,
˚ ˚
kona hans og de to døtrene deres i handen og fikk dem til a forte
˚
seg ut av byen. Sa sa de: «Løp! Flykt for livet, og ikke se dere
˚
tilbake. Hvis dere ser dere tilbake, kommer dere til a dø!»
Da Lot og familien hans kom fram til en by som het Soar, fikk
˚
Jehova det til a regne ild og svovel over Sodoma og Gomorra. De
˚
to byene ble helt ødelagt. Lots kone var ulydig mot Jehova og sa

30
 ˚
«Tenk pa Lots kone.»
– Lukas 17:32

˚
seg tilbake. Da ble hun til en statue av salt! Lot og de to døtrene ma
ha vært veldig lei seg for at hun var ulydig mot Jehova. Men selv var
de trygge, for de hadde vært lydige. De var glade for at de hadde
gjort som Jehova hadde gitt dem beskjed om.
˚
Spørsmal: Hvorfor ødela Jehova Sodoma og Gomorra?
Hvorfor ble Lots kone til en statue av salt?
1. Mosebok 13:1–13; 19:1–26; Lukas 17:28, 29, 32; 2. Peter 2:6–9
11 En trosprøve
˚ ˚ ˚
Abraham lærte sin sønn Isak a elske Jehova og a stole pa alle
˚
de løftene Jehova hadde gitt. Men da Isak var cirka 25 ar, ba
˚
Jehova Abraham om a gjøre noe som det ville være veldig
˚
vanskelig a gjøre. Hva var det?
Jehova sa til Abraham: «Jeg ber deg, ta med deg den
˚
eneste sønnen din og ofre ham som en offergave pa et fjell i
Moria-landet.» Abraham forsto ikke hvorfor Jehova ba ham om
˚
a gjøre dette. Men han ville være lydig mot Jehova likevel.
Tidlig neste morgen tok Abraham med seg Isak og to tjenere
˚ ˚
og begynte a ga mot Moria. Etter tre dager kunne de se fjellene
˚
langt borte. Abraham ba tjenerne om a vente mens han og Isak
˚
gikk for a ofre. Abraham ga Isak veden for at han skulle bære
den, og selv tok han med seg en kniv. Isak spurte faren: «Hvor er
˚
sauen som vi skal ofre?» Abraham svarte: «Jehova kommer til a
skaffe en sau, min sønn.»
˚
Da de til slutt kom fram til fjellet, bygde de et alter. Sa bandt
˚
Abraham hendene og føttene til Isak og la ham pa alteret.
Abraham tok fram kniven. Akkurat da ropte Jehovas engel
˚
fra himmelen: «Abraham! Ikke skad gutten! Na vet jeg at
˚ ˚
du tror pa Gud, siden du var villig til a ofre sønnen
din.» Da fikk Abraham se en vær som hadde

32
satt fast hornene i en busk.
˚
Han skyndte seg a løsne Isak
og ofret væren isteden.
Fra den dagen av kalte
Jehova Abraham for sin venn.
Vet du hvorfor? Abraham
gjorde alltid det Jehova ville
˚ ˚
at han skulle gjøre, ogsa nar han ikke forsto
˚
hvorfor Jehova hadde bedt ham om a gjøre det.
Jehova gjentok det løftet han hadde gitt til
Abraham: «Jeg skal velsigne deg, og jeg skal gi deg
˚
mange etterkommere.» Jehova sa ogsa at han skulle
velsigne alle gode mennesker ved hjelp av familien til
Abraham.
˚ ˚
Spørsmal: Hvordan viste Abraham at han stolte pa Jehova?
Hva lovte Jehova Abraham?
1. Mosebok 22:1–18; Hebreerne 11:17–19; Jakob 2:21–23

˚
«Gud elsket verden sa høyt
˚
at han ga sin enbarne Sønn,
for at enhver som viser tro
˚
pa ham, ikke skal bli
˚
tilintetgjort, men fa evig
liv.» – Johannes 3:16
12 Jakob fikk arven
˚
Da Isak var 40 ar, giftet han seg med
Rebekka. Han var veldig glad i henne. Etter
hvert fikk de to gutter – tvillinger.
Den eldste fikk navnet Esau, og den
˚
yngste fikk navnet Jakob. Esau likte a være
˚ ˚ ˚
ute, og han ble god til a ga pa jakt. Jakob
˚
likte a være hjemme.
Den gangen fikk den eldste sønnen i en
familie mesteparten av farens jordeiendom
˚
og penger nar faren døde. Dette ble kalt en
˚
arv. I familien til Isak var ogsa de løftene
som Jehova hadde gitt til Abraham, en del
˚
av arven som den eldste sønnen skulle fa.
Esau brydde seg ikke særlig mye om disse
løftene, men Jakob visste at de var veldig
viktige.
˚
En gang da Esau kom hjem etter a ha
˚
vært ute pa jakt hele dagen, var han utslitt.
Han kjente lukten av den gode maten som
˚ ˚
Jakob holdt pa med a lage, og sa: «Jeg er
skrubbsulten! Gi meg noe av det røde du
˚
har der i gryten!» Jakob sa: «Ja, du skal fa,
˚ ˚
men først ma du love at jeg skal fa arven
din.» Esau sa: «Jeg bryr meg ikke om arven!
˚ ˚
Du kan fa den. Jeg vil bare ha noe a spise.»
˚
Synes du at det var smart av Esau a gi bort
arven? Nei, det var ikke det. Esau ga bort
˚ ˚
noe som var veldig verdifullt, bare for a fa
˚
litt a spise.
Da Isak hadde blitt veldig gammel, var
tiden inne til at han skulle gi den eldste
sønnen sin en velsignelse. Men Rebekka hjalp Jakob, den yngste
˚ ˚
sønnen, til a fa velsignelsen. Esau hadde jo gitt bort arven, og da
˚ ˚
hadde han samtidig gitt bort retten til a fa velsignelsen. Da Esau
˚
fikk vite at Jakob hadde fatt velsignelsen, ble han kjempesint, og
˚
han planla a drepe tvillingbroren sin. Isak og Rebekka ville beskytte
˚
Jakob, sa de sa til ham: «Dra til Laban, onkelen din, og bli hos ham
˚ ˚
til Esau har roet seg ned.» Jakob hørte pa radet fra foreldrene sine
˚
og flyktet for a redde livet.
˚
Spørsmal: Hvordan var Esau og Jakob forskjellige?
Hvorfor ble Jakob velsignet istedenfor Esau?
1. Mosebok 25:20–34; 27:1 til 28:5; Hebreerne 12:16, 17

˚
«Hvilken nytte vil et menneske ha av a
vinne hele verden hvis han mister sitt liv?
Hva kan vel et menneske gi i bytte for
sitt liv?» – Markus 8:36, 37

35
 13 Jakob og Esau blir venner igjen
Jehova lovte Jakob at han skulle beskytte ham, akkurat som
han hadde beskyttet Abraham og Isak. Jakob flyttet til et sted
som het Karan. Der giftet han seg, og han fikk en stor familie og
ble veldig rik.
Etter en tid sa Jehova til Jakob: «Dra tilbake til hjemlandet
˚
ditt.» Jakob og familien hans begynte pa den lange reisen
˚
tilbake. Pa veien kom noen av Jakobs tjenere og sa til Jakob:
«Din bror Esau kommer, og han har med seg 400 menn!» Jakob
˚
ble redd for at Esau ville skade ham og familien hans. Sa han ba
˚
til Jehova: «Vær sa snill og redd meg fra broren min.» Neste dag
sendte Jakob mange sauer, geiter, kuer, kameler og esler til Esau
som en gave.
˚
Den natten, mens Jakob var alene, sa han en engel! Engelen
˚
begynte a kjempe med ham. De kjempet helt til det ble morgen.
Selv om Jakob ble skadet, ville han ikke gi opp. Engelen sa:
«Slipp meg.» Men Jakob sa: «Nei, ikke før du velsigner meg.»
˚
Til slutt velsignet engelen Jakob. Na visste Jakob at
Jehova ikke ville la Esau skade ham.
˚
Den morgenen sa Jakob at Esau og de 400 mennene
hans nærmet seg. Jakob gikk foran familien sin og
bøyde seg ned for broren sin sju ganger. Esau løp bort

«Elsk deres fiender og be for dem

˚
som forfølger dere, sa dere kan vise
at dere er barn av deres Far i
himmelen.» – Matteus 5:44, 45

36
til Jakob og la armene rundt ham og klemte ham. De to brødrene
˚ ˚
begynte a grate, og de ble venner. Hva tror du Jehova følte da han
˚
sa hva Jakob gjorde for at han og broren ikke skulle være uvenner
mer?
Etter hvert dro Esau tilbake til hjemmet sitt, og Jakob reiste
videre. Jakob fikk tolv sønner. De het Ruben, Simeon, Levi, Juda,
Dan, Naftali, Gad, Asjer, Jissakar, Sebulon, Josef og Benjamin. En
˚
av dem – Josef – ble brukt av Jehova til a redde Jehovas tjenere.
Vet du hvordan? La oss se.
˚
Spørsmal: Hvorfor ble Jakob velsignet av en engel?
˚
Hva gjorde han for a bli venn med broren sin igjen?
1. Mosebok 28:13–15; 31:3, 17, 18; 32:1–29; 33:1–18; 35:23–26
4
I denne delen blir vi kjent med Josef, Job, Moses og israelittene.
˚ ˚
Alle matte tale mye som Djevelen utsatte dem for. Noen av dem ble
urettferdig behandlet, fengslet eller gjort til slaver eller opplevde at
˚ ˚
noen de var glad i, døde bratt. Men Jehova beskyttet dem pa ulike
˚ ˚ ˚ ˚
mater. Hvis du er en forelder, sa hjelp barnet ditt til a forsta hvordan
˚ ˚
Jehovas tjenere klarte a utholde vonde ting uten a miste troen.
˚
Jehova brukte de ti plagene for a vise at han var mektigere enn alle
˚
Egypts guder. Fa fram hvordan Jehova beskyttet folket sitt i fortiden,
og hvordan han gjør det i dag.
VIKTIGE TING VI SKAL LÆRE

˛ Josef sto imot umoralsk press fordi han elsket Jehova

˛
˚
Job lot ikke det at han opplevde mye vondt, fa ham til
˚ ˚
a slutte a tjene Jehova

˛ Moses glemte aldri at han var en tjener for Gud,

uansett hvor han var

39
14 En slave som var lydig mot Gud
Josef var en av de yngste sønnene til Jakob. De eldre brødrene
˚
hans sa at han var farens favoritt. Hva tror du de syntes om det?
˚
De var misunnelige pa Josef og hatet ham. Da Josef hadde noen
rare drømmer, fortalte han brødrene sine om dem. De tenkte at
drømmene betydde at de en dag skulle bøye seg ned for ham.
˚
Na hatet de ham enda mer!
˚
En dag passet brødrene til Josef pa farens sauer i nærheten
˚
av byen Sikem. Jakob sendte Josef av sted for a se hvordan det
˚
gikk med dem. Pa lang avstand kunne brødrene se at Josef kom,
˚
og de sa til hverandre: «Her kommer denne drømmeren. Kom, sa
dreper vi ham!» De tok ham og kastet
ham ned i en tom brønn. Men Juda, en
av brødrene hans, sa: «Ikke drep ham!
Vi kan heller selge ham som slave.» De
solgte Josef for 20 sølvpenger til noen
˚
kjøpmenn fra Midjan som var pa vei til
Egypt.
˚
Sa tok brødrene kappen hans og
dyppet den i blodet fra en geit. De
sendte den til faren sin og sa: «Er ikke
dette kappen til sønnen din?» Jakob
trodde at et farlig dyr hadde drept
Josef. Han ble forferdelig lei seg.
˚
Ingen klarte a trøste ham.
I Egypt ble Josef solgt som slave til
en viktig mann som het Potifar. Men Jehova var med Josef og
˚
hjalp ham. Potifar sa at Josef gjorde en god jobb, og at han var
˚ ˚ ˚
til a stole pa. Det gikk ikke lang tid før Potifar lot Josef passe pa
alt han eide.
Kona til Potifar la merke til at Josef var pen og sterk. Dag
˚
etter dag ba hun Josef om a ligge med henne. Hva skulle Josef

40
gjøre? Han nektet og sa: «Nei! Det er galt. Min herre
˚
stoler pa meg, og du er kona hans. Hvis jeg ligger med
deg, synder jeg mot Gud!»
˚
En dag prøvde kona til Potifar a tvinge Josef til
˚
a ligge med henne. Hun tok tak i kappen hans,
men han løp vekk. Da Potifar kom hjem, løy
˚
hun og sa at Josef hadde prøvd a tvinge
˚
henne til a ligge med ham. Potifar ble
veldig sint og kastet Josef i fengsel.
Men Jehova glemte ikke Josef.
˚
Spørsmal: Hvordan ble Josef behandlet av
brødrene sine? Hvorfor havnet Josef i fengsel?
1. Mosebok 37:1–36; 39:1–23;
Apostlenes gjerninger 7:9

«Ydmyk dere derfor under Guds

˚ ˚
mektige hand, sa han kan
˚
opphøye dere nar den rette tid
er inne.» – 1. Peter 5:6
15 Jehova glemte aldri Josef
Mens Josef satt i fengsel, hadde farao, kongen i Egypt, noen
spesielle drømmer, og det var ingen som kunne forklare hva de
betydde. En av tjenerne til farao sa at Josef kunne fortelle hva
˚
drømmene betydde. Da ba farao noen om a hente Josef.
Farao spurte Josef: «Kan du forklare hva drømmene mine
˚ ˚
betyr?» Josef svarte: «Ja. I sju ar kommer det til a være masse
˚
mat i Egypt, og etter det kommer det sju ar med veldig lite mat.
˚ ˚
Velg en klok mann til a samle inn mat og lagre den, sa folket ditt
ikke skal sulte.» Farao sa: «Jeg velger deg! Du skal være den
nest mektigste mannen i Egypt!» Hvordan visste Josef hva
drømmene til farao betydde? Han fikk hjelp av Jehova.
˚ ˚
I de neste sju arene lagret Josef mye mat. Sa ble det mangel
˚
pa mat, akkurat som Josef hadde sagt. Det ble matmangel i hele
˚
verden. Fra overalt kom det folk for a kjøpe mat av Josef. Jakob,
˚
faren til Josef, fikk høre at det var mat i Egypt, sa han sendte ti
av sønnene sine dit for at de skulle kjøpe mat.
Jakobs sønner gikk til Josef. Josef kjente igjen brødrene sine
med en gang, men de visste ikke at han var Josef. De bøyde seg
ned for ham, akkurat som han hadde drømt da han var ung.
˚
Josef ville finne ut om brødrene hans fortsatt var slemme. Sa
˚
han sa til dem: «Dere er spioner. Dere har kommet for a se hvor
˚
det er lettest a angripe landet.» «Nei!» svarte de. «Vi er tolv
˚
brødre fra Kanaan. En av brødrene vare er død, og den yngste er

42
 «Hvis dere ikke tilgir
˚ andre, skal heller ikke
hjemme hos faren var.» Da sa Josef: «Ta med ˚
deres Far tilgi dere nar
˚
den yngste broren deres hit til meg, sa skal jeg dere gjør noe galt.»
˚
tro pa dere.» Etter det dro de hjem til faren sin. – Matteus 6:15
˚
Da familien til Jakob pa nytt gikk tom for mat,
sendte Jakob sønnene sine tilbake til Egypt.
Denne gangen tok de med seg den yngste broren sin, Benjamin.
˚
For a teste brødrene sine gjemte Josef sølvbegeret sitt i kornsekken
˚ ˚
til Benjamin og ga brødrene sine skylden for a ha stjalet det. Da
tjenerne til Josef fant begeret i sekken til Benjamin, ble brødrene
˚
hans sjokkert. De bønnfalt Josef om a straffe dem istedenfor
Benjamin.
˚
Na visste Josef at brødrene hans hadde forandret seg. Han klarte
˚ ˚ ˚
ikke a holde følelsene sine inni seg lenger. Han begynte a grate og
˚
sa: «Jeg er Josef, broren deres. Lever faren var fortsatt?» Brødrene
hans ble veldig overrasket. Josef sa til dem: «Ikke vær lei dere for
˚
det dere gjorde mot meg. Det var Gud som sendte meg hit for a
˚ ˚
redde livet deres. Skynd dere na a hente faren min hit.»
˚ ˚
De dro hjem for a fortelle faren sin den gode nyheten og for a ta
˚ ˚
ham med til Egypt. Endelig, etter sa mange ar, fikk Josef og faren
hans være sammen igjen.
˚
Spørsmal: Hvordan hjalp Jehova Josef?
˚
Hvordan viste Josef at han ikke var sint pa brødrene sine, men tilga dem?
1. Mosebok 40:1 til 45:28; 46:1–7, 26–34; Salme 105:17–19; Apostlenes gjerninger 7:9–15
16 Hvem var Job?
I landet Us bodde det en mann som tilba Jehova. Han het
Job. Han var veldig rik og hadde en stor familie. Han var snill,
og han hjalp fattige, kvinner som hadde mistet mannen sin,
og foreldreløse barn. Job gjorde det som var rett. Men
˚
betydde det at han aldri ville fa noen problemer?
Uten at Job visste det, fulgte Satan Djevelen
˚
med pa det Job gjorde. Jehova sa til Satan: «Har
˚
du lagt merke til min tjener Job? Det er ingen pa
˚
hele jorden som er som ham. Han hører pa meg
og gjør det som er rett.» Satan svarte: «Det er
ikke noe rart at Job er lydig mot deg. Du
beskytter ham jo og velsigner ham. Du gir ham
jordeiendommer og dyr. Hvis du tar fra ham alt
˚
dette, vil han slutte a tjene deg.» Jehova sa: «Du
˚ ˚ ˚
kan sette Job pa prøve. Men du far ikke lov til a
drepe ham.» Hvorfor tillot Jehova at Satan testet Job?
˚ ˚
Fordi han var sikker pa at Job ville fortsette a tjene ham trofast.
˚ ˚
Satan begynte a teste Job ved a sørge for at det skjedde
mange forferdelige ting. Først kom noen som ble kalt sabeere,
˚
og stjal kuene og eslene til Job. Sa døde alle sauene til Job i en
brann. Noen som ble kalt kaldeere, kom og stjal kamelene hans.
˚
Og nesten alle tjenerne som passet pa dyrene, ble drept. Like
˚
etterpa skjedde det som
var aller verst: Alle barna
til Job døde da det huset
de var i, raste sammen
over dem. Job følte seg
helt knust, men han
˚
sluttet ikke a tjene
Jehova.
 «Dere har hørt om
˚ ˚ Jobs utholdenhet og
Satan ville at Job skulle fa det enda verre. Sa han
˚ har sett hvordan
sørget for at Job fikk sar over hele kroppen. Job Jehova lot det ende.»
hadde det fryktelig vondt. Han visste ikke hvorfor – Jakob 5:11
˚
alt dette skjedde med ham. Men han fortsatte a
˚
tilbe Jehova. Jehova sa alt som skjedde med Job,
og han var veldig glad for at Job var trofast.
˚ ˚ ˚
Sa sendte Satan tre menn for a sette Job pa prøve. De sa til ham:
˚
«Du har sikkert gjort noe galt og prøvd a skjule det. Det er Gud som
˚
straffer deg.» Job sa: «Jeg har ikke gjort noe galt.» Men sa begynte
˚
han a tenke at det var Jehova som sto bak disse problemene, og
han sa at Gud ikke var rettferdig mot ham.
˚
En ung mann som het Elihu, hadde hørt pa det som Job og de tre
˚ ˚
andre hadde sagt. Na ville han ogsa si noe. Han sa: «Ingen av dere
˚
har sagt det som er riktig. Jehova er større enn vi kan forsta. Han
kan aldri gjøre noe som er ondt. Han ser alt og hjelper mennesker
med problemene deres.»
˚
Sa snakket Jehova til Job. Han sa: «Hvor var du da jeg skapte
himmelen og jorden? Hvorfor sier du at jeg ikke er rettferdig? Du
˚
snakker uten a vite hvorfor ting skjer.» Job innrømmet: «Jeg tok
˚
feil. Før hadde jeg bare hørt om deg, men na kjenner jeg deg
ordentlig. Det er ingenting som er umulig for deg. Jeg er
lei meg for det jeg sa.»
Da prøven var over, gjorde Jehova Job frisk igjen
og ga ham mye mer enn han hadde hatt før.
Job levde et langt og lykkelig liv. Jehova
velsignet Job fordi han var lydig og trofast
˚ ˚
ogsa nar det var vanskelig. Har du lyst
˚ ˚
til a være som Job og fortsette a tilbe
Jehova, uansett hva som skjer?
˚ ˚ ˚
Spørsmal: Hva gjorde Satan for a sette Job pa prøve?
Hvordan belønnet Jehova Job?
Job 1:1 til 3:26; 4:7; 32:1–5; 34:5, 21; 35:2;
36:15, 26; 38:1–7; 40:8; 42:1–17

45
 ˚
17 Moses valgte a tjene Jehova
I Egypt ble Jakobs familie kjent som israelitter. Etter at Jakob
og Josef døde, fikk landet en ny farao. Han var redd for at
˚
israelittene skulle bli mektigere enn egypterne. Sa denne faraoen
˚
gjorde israelittene til slaver. Han tvang dem til a lage murstein og
˚ ˚
til a jobbe veldig hardt pa markene. Men selv om egypterne
˚
tvang dem til a jobbe hardere og hardere, ble det bare flere og
˚ ˚
flere israelitter. Farao likte ikke at de ble sa mange, sa han
befalte at alle nyfødte israelittiske gutter skulle drepes. Tror du
˚
ikke at israelittene ma ha vært veldig redde?
En israelittisk dame som het Jokebed, fikk
˚
en nydelig liten gutt. For a beskytte ham la hun
ham i en kurv og satte kurven i sivet i elven
Nilen. Guttens søster, Mirjam, sto i nærheten
˚
for a se hvordan det gikk med ham.
˚
Datteren til farao kom for a bade i elven og
˚
fikk øye pa kurven. I kurven fant hun en baby
˚ ˚
som grat, og hun syntes synd pa ham. Mirjam

46
 ˚
spurte henne: «Skal jeg ga og hente en dame som kan amme barnet
for deg?» Da faraos datter sa ja, hentet Mirjam moren sin, Jokebed.
Faraos datter sa til Jokebed: «Jeg vil at du skal ta med deg denne
gutten og amme ham for meg. Jeg skal betale deg for det.»
Da gutten ble større, tok Jokebed ham med til faraos datter, som
ga ham navnet Moses og tok seg av ham som om han var hennes
˚
egen sønn. Moses vokste opp som prins og kunne fa alt han ønsket
seg. Men han glemte aldri Jehova. Moses visste at han egentlig
var israelitt og ikke egypter. Og han valgte
˚
a tjene Jehova.
˚
Da Moses var 40 ar, bestemte han seg
˚ ˚
for a hjelpe folket sitt. En dag da han sa at
en egypter slo en israelittisk slave, slo
˚
Moses egypteren sa hardt at han døde.
Moses gjemte den døde mannen i sanden.
Da farao fikk vite det, ville han drepe
Moses. Men Moses rømte til et land som
˚
het Midjan. Der passet Jehova pa ham.
˚
Spørsmal: Hvordan ble israelittene behandlet i Egypt?
Hvorfor flyktet Moses fra Egypt?
1. Mosebok 49:33; 2. Mosebok 1:1–14, 22; 2:1–15;
Apostlenes gjerninger 7:17–29; Hebreerne 11:23–27

˚
«Ved tro nektet Moses ... a bli
kalt sønn av faraos datter. Han
˚ ˚
valgte a bli darlig behandlet
sammen med Guds folk.»
– Hebreerne 11:24, 25
 18 Den brennende tornebusken
˚
Moses bodde i Midjan i 40 ar. Han giftet seg og fikk barn. En
˚
dag da han passet sauene sine i nærheten av Sinai-fjellet, sa
han noe helt utrolig. Det var en tornebusk som brant, men den
˚
brant ikke opp! Da Moses gikk bort til den for a se hvorfor den
ikke brant opp, hørte han en stemme fra busken som sa:
«Moses! Ikke kom nærmere. Ta av deg sandalene, for det stedet
˚ ˚
du star pa, er hellig.» Det var Jehova som snakket, gjennom en
engel.
Moses ble redd og dekket til ansiktet sitt. Stemmen sa: «Jeg
har sett hvor vondt israelittene har det. Jeg skal redde dem fra
egypterne og føre dem til et godt land. Det er du som skal lede
mitt folk ut av Egypt.» Tror du ikke at Moses ble overrasket da
han hørte det?
˚
«Ikke vær bekymret for Moses spurte: «Hva skal jeg si nar folket
hvordan dere skal tale, spør hvem som har sendt meg?» Gud svarte:
eller hva dere skal si.
Det dere skal si, vil bli gitt «Si til dem at Jehova, Abrahams Gud, Isaks
dere i samme øyeblikk.» Gud og Jakobs Gud, har sendt deg.» Da sa
˚
– Matteus 10:19 Moses: «Hva om folket ikke hører pa meg?»
Jehova ga Moses et bevis for at han ville hjelpe
˚ ˚
ham. Han ba Moses om a kaste staven sin pa bakken. Da ble
staven til en slange! Da Moses tok tak i halen til slangen, ble
˚
slangen til en stav igjen. Jehova sa: «Nar du gjør dette miraklet,
vil det bevise at jeg har sendt deg.»
˚
Moses sa: «Jeg er ikke noe flink til a snakke for meg.» Jehova
lovte ham: «Jeg skal fortelle deg hva du skal si, og jeg skal sende
˚
broren din, Aron, for at han skal hjelpe deg.» Na som Moses
visste at Jehova var med ham, tok han med seg kona si og
sønnene sine og dro tilbake til Egypt.
˚ ˚
Spørsmal: Hva sa Moses en gang han passet sauene sine?
Hva ville Jehova at Moses skulle gjøre?
2. Mosebok 3:1 til 4:20; Apostlenes gjerninger 7:30–36

48
19 De tre første plagene
˚
Israelittene ble tvunget til a jobbe hardt som slaver. Jehova
sendte Moses og Aron for at de skulle si til farao: «La folket mitt
˚
dra, sa de kan tilbe meg i ødemarken.» Men farao var stolt og
ville ikke høre. Han svarte: «Jeg bryr meg ikke om hva Jehova
sier, og jeg vil ikke la israelittene dra.» Isteden tvang farao dem
˚ ˚
til a jobbe enda hardere. Jehova bestemte seg for a gi farao en
lærepenge. Vet du hva han gjorde? Han sendte ti plager over
˚
Egypt. Jehova sa til Moses: «Farao hører ikke pa meg. I morgen
˚ ˚
tidlig kommer han til a være ved elven Nilen. Ga til ham og si at
fordi han ikke har latt folket mitt dra, skal alt vannet i Nilen bli
˚ ˚
til blod.» Moses var lydig og gikk til farao. Farao sa pa da Aron
˚
slo pa vannet i Nilen med staven sin. Da ble elven til blod. Elven
˚ ˚
begynte a stinke, fiskene døde, og det gikk ikke an a drikke vann
˚
fra Nilen. Men farao nektet fremdeles a la israelittene dra.

50
 «Jeg [skal] gjøre dem kjent med min
styrke og min makt, og de skal
innse at mitt navn er Jehova.»
– Jeremia 16:21
˚
Sju dager senere sendte Jehova Moses tilbake til farao for a si:
«Hvis du ikke lar folket mitt dra, skal det bli fullt av frosker i hele
Egypt.» Men farao nektet fortsatt. Aron løftet staven sin, og landet
˚
begynte a bli dekket av frosker. Folk fant frosker i husene sine, i
sengene sine og i ovnene. Det var frosker overalt! Farao ba Moses
˚
bønnfalle Jehova om a stoppe plagen. Farao lovte at israelittene
˚ ˚
skulle fa dra. Sa Jehova stoppet plagen, og egypterne samlet
˚
sammen de døde froskene i svære hauger. Det begynte a lukte
vondt i hele landet. Men farao ombestemte seg og ville ikke la folket
dra likevel.
˚ ˚ ˚
Sa sa Jehova til Moses: «Aron skal sla pa bakken med staven, og
støvet skal bli til mygg.» Med en gang ble det mygg overalt. Noen av
faraos egne folk sa: «Denne plagen kommer fra Gud.» Men farao
ville fremdeles ikke la folket dra.
˚
Spørsmal: Hva var de tre første plagene?
Hvorfor sendte Jehova disse plagene?
2. Mosebok 5:1–18; 7:8 til 8:19; Nehemja 9:9, 10

51
 20 De seks neste plagene
˚
Moses og Aron gikk til farao for a fortelle hva Gud hadde
sagt: «Hvis du ikke lar folket mitt dra, skal jeg sende klegg inn i
landet.» Det kom massevis av klegg inn i husene til egypterne,
˚
bade rike og fattige. Det ble fullt av klegg i hele Egypt, bortsett
fra den delen av landet som het Gosen, der israelittene bodde.
˚
Der var det ingen klegg. Denne fjerde plagen og ogsa de neste
plagene rammet bare egypterne. Farao tryglet Moses og Aron:
˚ ˚
«Be Jehova om a ta bort all denne kleggen. Folket deres skal fa
dra.» Men da Jehova tok bort all kleggen, ombestemte farao
˚
seg. Kom farao noen gang til a lære?
Jehova sa: «Hvis farao ikke lar folket mitt dra, skal husdyrene
˚
til egypterne bli syke og dø.» Dagen etter begynte dyrene a dø.
Men husdyrene til israelittene døde ikke. Likevel var farao sta.
Han ville ikke gi seg.
˚ ˚
Da ga Jehova Moses beskjed om a ga tilbake til farao og kaste
˚
aske opp i luften. Asken ble til støv som fylte luften og la seg pa
alle egypterne. Støvet førte til at det kom byller
˚ ˚ ˚
og vonde sar pa alle egypterne og pa husdyrene
«Dere skal igjen ˚
˚ deres. Likevel nektet farao a la israelittene dra.
se forskjell pa en ˚
rettferdig og en ond, Jehova sendte Moses tilbake til farao for a si:
˚
pa en som tjener Gud, ˚
«Jehova sier: ‘Nekter du fortsatt a la folket mitt
og en som ikke tjener dra? I morgen skal det komme et voldsomt
ham.» – Malaki 3:18

52
haglvær over landet.’» Dagen etter sendte Jehova hagl,
torden og ild. Det var det verste uværet som noen gang
hadde vært i Egypt. Alle trærne og plantene ble ødelagt,
˚
men ikke i Gosen. Farao sa: «Be Jehova om a stoppe uværet!
˚ ˚ ˚ ˚
Sa kan dere fa dra.» Men sa fort det hadde sluttet a hagle og regne,
ombestemte farao seg igjen.
˚ ˚ ˚
Sa sa Moses: «Na kommer gresshopper til a spise opp alle de
plantene som er igjen etter haglet.» Millioner av gresshopper spiste
˚ ˚ ˚
opp alt som var igjen pa akrene og pa trærne. Farao tryglet: «Be
˚ ˚
Jehova om at han ma fa bort alle gresshoppene.» Men etter at
Jehova hadde fjernet gresshoppene, var farao like sta som før.
˚
Jehova sa til Moses: «Rekk handen opp mot himmelen.» I samme
øyeblikk ble det helt mørkt. I tre dager kunne ikke egypterne se noe
som helst. Men der israelittene bodde, var det lyst.
Farao sa til Moses: «Du og folket ditt kan dra. Men dyrene deres
˚ ˚ ˚
ma være igjen her.» Moses sa: «Vi ma ta med dyrene, sa vi kan ofre
˚
noen av dem til var Gud.» Farao ble rasende. Han ropte: «Kom deg
vekk! Hvis jeg ser deg her igjen, skal jeg drepe deg!»
˚
Spørsmal: Hva var de seks neste plagene som Jehova sendte over Egypt?
˚ ˚
Pa hvilken mate var de annerledes enn de tre første plagene?
2. Mosebok 8:20 til 10:29

53
21 Den tiende plagen
˚
Moses lovte farao at han ikke skulle prøve a komme til ham
igjen. Men før Moses gikk, sa han til farao: «Ved midnatt
˚
kommer alle førstefødte gutter i Egypt til a dø – fra faraos
eldste sønn til den eldste sønnen til slavene.»
Jehova sa til israelittene at de skulle spise et spesielt
˚ ˚
maltid. Han sa: «Slakt en vær eller geitebukk som er ett ar,
˚
og stryk noe av blodet fra den pa dørkarmen deres. Stek
˚
kjøttet og spis det sammen med usyret brød. Ha pa dere
˚ ˚
sandaler og klær, sa dere er klare til a dra. I natt skal jeg befri
˚
dere.» Kan du tenke deg hvor spente israelittene ma ha vært?
Da det ble midnatt, gikk Jehovas
engel til alle husene i Egypt. I de
husene der det ikke var strøket blod
˚
pa dørkarmen, døde den førstefødte
gutten. Men engelen gikk forbi de
˚
husene som hadde blod pa
dørkarmen. Alle egyptiske familier,
˚
bade rike og fattige, mistet et barn.
Men ikke et eneste israelittisk barn
døde.
˚ ˚
Ogsa faraos egen sønn døde. Na
orket ikke farao mer. Straks sa han
til Moses og Aron: «Kom dere bort
herfra! Dra og tilbe deres Gud. Ta
med dere dyrene deres og dra!»

«Dette er grunnen til at jeg har latt deg

˚ ˚
fortsette a leve: for a vise min makt i
˚
forbindelse med deg og for a la mitt
˚
navn bli forkynt pa hele jorden.»
– Romerne 9:17
 ˚
I lyset fra fullmanen marsjerte israelittene ut av Egypt den natten.
˚ ˚
De gikk ut pa en ordnet mate, familie for familie og stamme for
stamme. Det var 600 000 israelittiske menn og mange kvinner og
barn. I tillegg var det mange andre som ble med dem, for de ville
˚
ogsa tilbe Jehova. Endelig var israelittene frie!
For at israelittene skulle huske at Jehova hadde reddet dem, skulle
˚ ˚
de en gang i aret spise et slikt spesielt maltid som det de spiste den
˚ ˚ ˚ ˚
natten. De kalte dette maltidet paskemaltidet. Ordet paske betyr
˚ ˚
«a ga forbi».
˚
Spørsmal: Hva var den tiende plagen?
˚ ˚
Hva matte israelittene gjøre for a beskytte seg mot denne plagen?
2. Mosebok 11:1 til 12:42; 13:3–10

55
22 Miraklet ved Rødehavet
˚
Sa snart farao fikk høre at israelittene hadde dratt ut av
˚
Egypt, angret han pa at han hadde sendt dem bort. Han befalte
krigerne sine: «Gjør klar alle hestene og krigsvognene mine, og
la oss følge etter dem! Vi skulle ikke ha latt dem dra.» Han og
˚ ˚
mennene hans dro av garde i full fart for a ta igjen israelittene.
Jehova ledet folket sitt ved hjelp av en sky om dagen og en
ild om natten. Han ledet dem til Rødehavet og ga dem beskjed
˚
om a sette opp teltene sine der.
Plutselig fikk israelittene se at farao og hæren hans kom etter
dem. De var fanget mellom havet og egypterne. De ropte til
˚
Moses: «Vi kommer til a dø! Du skulle ha latt oss bli i Egypt.»
Men Moses sa: «Ikke vær redde. Vent og se hvordan Jehova
˚ ˚
kommer til a redde oss.» Moses stolte virkelig pa Jehova, ikke
sant?
˚
Jehova sa til israelittene at de skulle gjøre seg klare til a dra
videre. Da det ble natt, flyttet Jehova skyen og plasserte den
mellom egypterne og israelittene. Der hvor egypterne var, var
det mørkt. Men der hvor israelittene var, var det lyst.
 ˚ ˚
Jehova ga Moses beskjed om a rekke handen ut over havet. Da
˚ ˚
fikk Jehova det til a blase en sterk vind hele natten. Havet ble delt i
˚
to, slik at det ble en vei i midten, hvor israelittene kunne ga. Mens
˚
vannet sto som en vegg pa begge sider, gikk flere millioner
˚
israelitter pa den tørre havbunnen over til den andre siden.
˚
Hæren til farao fulgte etter israelittene ut pa den tørre havbunnen.
˚ ˚
Sa skapte Jehova kaos og panikk i hæren. Han fikk hjulene til a falle
˚
av vognene deres. Soldatene ropte: «Vi ma komme oss vekk herfra!
Jehova kjemper for israelittene!»
˚
Jehova sa til Moses: «Rekk handen ut over havet.» I samme
øyeblikk veltet vannet ned over egypterne. Farao og alle mennene
hans døde. Ikke en eneste av dem overlevde.
˚ ˚
Pa den andre siden av havet begynte den store folkemengden a
synge en takkesang til Gud. De sang: «Syng for Jehova, for han er
blitt høyt opphøyd. Hest og rytter har han kastet i havet.» Samtidig
˚
danset kvinnene og spilte pa tamburiner. Alle var overlykkelige over
˚
at de na var helt frie.
˚
Spørsmal: Hvorfor var israelittene redde da de kom til Rødehavet?
Hvordan reddet Jehova dem?
2. Mosebok 13:21 til 15:21; Nehemja 9:9–11; Salme 106:9–12; 136:11–15; Hebreerne 11:29

«Vi kan derfor være ved godt mot

og si: ‘Jehova er min hjelper, jeg blir
ikke redd. Hva kan vel et menneske
gjøre meg?’» – Hebreerne 13:6

57
5
˚
To maneder etter at israelittene gikk gjennom Rødehavet, kom de til
Sinai-fjellet. Der inngikk Jehova en pakt med dem om at de skulle
være hans spesielle folk. Han beskyttet dem og sørget for at de hadde
˚
alt de trengte – de fikk manna a spise, klærne deres ble ikke utslitt, og
˚ ˚
de hadde et trygt sted a bo. Hvis du er en forelder, sa hjelp barnet ditt
˚ ˚
til a forsta hvorfor Jehova ga israelittene Moseloven, tabernaklet og
˚
presteskapet. Legg vekt pa hvor viktig det er at vi holder det vi lover,
er ydmyke og alltid er lojale mot Jehova.
VIKTIGE TING VI SKAL LÆRE
˚ ˚ ˚
˛ Nar du gir Jehova et løfte, sa vær nøye med a holde det

˛ Stolthet, egoisme og opprør fører til alvorlige problemer

˚ ˚
˛ Jehova var talmodig med israelittene og tok vare pa dem,
˚ ˚
ogsa nar de ikke var trofaste mot ham

59
 23 Et løfte til Jehova
˚
Omtrent to maneder etter at israelittene hadde dratt ut fra
Egypt, kom de til Sinai-fjellet og satte opp teltene sine der.
˚
Moses gikk opp pa fjellet, og Jehova sa til ham: «Jeg reddet
israelittene. Hvis de er lydige mot meg og holder mine lover, skal
de bli mitt spesielle folk.» Moses gikk ned fra fjellet og fortalte
israelittene hva Jehova hadde sagt. Hvordan reagerte de? De sa:
«Vi vil gjøre alt det Jehova sier at vi skal gjøre.»
˚
Moses gikk opp pa fjellet igjen. Der sa Jehova: «Om tre dager
˚ ˚
skal jeg snakke med hele folket. Si til dem at de ikke ma prøve a
˚
ga bort til Sinai-fjellet.» Moses gikk ned igjen og sa til folket at de
˚ ˚
skulle gjøre seg klare til a høre hva Jehova hadde a si.
˚
Tre dager senere sa israelittene at det var en mørk sky over
˚
fjellet. Det lynte og tordnet, og de hørte lyden av et horn. Sa kom
˚ ˚
Jehova ned pa fjellet i ild. Israelittene ble sa redde at de skalv.
Hele fjellet ristet voldsomt og var dekket av røyk. Lyden av
˚
hornet ble sterkere og sterkere. Sa sa
Gud: «Jeg er Jehova. Du skal ikke tilbe
«Du skal elske Jehova din Gud
av hele ditt hjerte og av hele andre guder enn meg.»
din sjel og av hele ditt sinn.» ˚
Moses gikk opp pa fjellet igjen, og
– Matteus 22:37 Jehova ga ham lover som fortalte folket
hvordan de skulle tilbe Ham, og hvordan
˚
de skulle oppføre seg. Moses skrev ned lovene, og sa leste han
dem opp for israelittene. De lovte: «Vi vil gjøre alt det Jehova sier
˚
at vi skal gjøre.» Ja, de ga Gud et løfte. Men kom de til a holde
det?
˚
Spørsmal: Hva skjedde ved Sinai-fjellet? Hva lovte israelittene at de skulle gjøre?
2. Mosebok 19:1 til 20:21; 24:1–8; 5. Mosebok 7:6–9; Nehemja 9:13, 14

60
 24 De brøt løftet sitt
Jehova sa til Moses: «Kom opp til meg
˚ ˚
pa fjellet. Jeg skal skrive lovene mine pa
steintavler og gi dem til deg.» Moses gikk opp
˚
pa fjellet og ble der i 40 dager og 40 netter.
Mens han var der, skrev Jehova ti viktige lover
˚
pa to steintavler og ga tavlene til Moses. Disse
lovene blir kalt De ti bud.
Da Moses hadde vært borte i mange dager,
˚
begynte israelittene a tro at han aldri kom
tilbake. De sa til Aron: «Vi vil at noen skal lede
oss. Lag en gud til oss!» Aron sa: «Gi meg
˚
gullet deres.» Han smeltet gullet og brukte det til a lage en
˚
statue av en kalv. Folket sa: «Denne kalven er var Gud, som ledet
˚
oss ut av Egypt!» De begynte a tilbe gullkalven, og de hadde en
stor fest. Var det galt? Ja, for de hadde jo lovt at de bare skulle
˚
tilbe Jehova. Men na brøt de det løftet.

˚ ˚
«Nar du gir et løfte til Gud, sa
˚
ikke vær sen med a holde det,
for han har ingen glede av dem
˚
som er tapelige. Hold det du
har lovt.» – Forkynneren 5:4

62
 ˚ ˚
Jehova sa hva som skjedde, og han sa til Moses: «Ga ned til folket.
De er ulydige mot meg og tilber en falsk gud.» Moses tok med seg
de to steintavlene og gikk ned fra fjellet.
˚
Da Moses nærmet seg leiren, hørte han at folket sang. Sa fikk han
se at de danset og bøyde seg ned for kalven. Da ble Moses veldig
sint. Han kastet de to steintavlene i bakken, og de gikk i tusen knas.
˚
Han ødela statuen med en gang. Sa spurte han Aron: «Hvordan
˚ ˚ ˚
klarte folket a overtale deg til a gjøre noe sa forferdelig galt?» Aron
sa: «Ikke vær sint. Du vet hvordan disse menneskene er. De ville ha
˚
en gud, sa jeg kastet gullet deres inn i ilden, og da kom denne kalven
˚
ut!» Aron skulle ikke ha gjort dette. Moses gikk opp pa fjellet igjen
˚
og bønnfalt Jehova om a tilgi folket.
Jehova tilga dem som ville være lydige mot ham. Det var viktig at
folket lot Moses være lederen deres, ikke sant?
˚
Spørsmal: Hva gjorde israelittene mens Moses var borte?
Hva gjorde Moses da han kom tilbake?
2. Mosebok 24:12–18; 32:1–30
25 Tabernaklet
˚
Mens Moses var pa Sinai-fjellet, ga Jehova ham beskjed om
˚
a lage et spesielt telt hvor israelittene kunne tilbe Ham. Teltet ble
˚
kalt tabernaklet. Det skulle lages sann at de kunne ta det fra
˚
hverandre og bære det med seg nar de flyttet fra sted til sted.
˚
Jehova sa: «Si til folket at de skal gi det de kan, for a hjelpe
˚
til med a bygge tabernaklet.» Israelittene ga gull, sølv, kobber,
˚
edelstener og smykker. De ga ogsa ull, lin, dyreskinn og mange
˚ ˚
andre ting. De var sa gavmilde at Moses matte si: «Vi har nok!
˚
Dere trenger ikke a gi mer.»
Det var mange flinke menn
˚
og kvinner som hjalp til med a
bygge tabernaklet. Jehova ga
˚
dem visdom til a klare
˚
arbeidet. Noen spant trad,
vevde eller broderte. Andre
jobbet med edelstener eller
gull eller laget fine ting av tre.
Israelittene bygde
˚
tabernaklet akkurat pa den
˚
maten som Jehova hadde
sagt. De laget et vakkert
forheng, et slags teppe, som
delte tabernaklet i to rom som
ble kalt Det hellige og Det aller
helligste. I Det aller helligste
var det en kiste som ble kalt paktens ark. Den var laget av
akasietre og gull. I Det hellige var det en lysestake av gull, et bord
˚ ˚
og et alter hvor det ble brent røkelse. I forgarden, pa plassen
utenfor, var det et vaskekar av kobber og et stort alter. Paktens
˚
ark minnet israelittene om at de hadde lovt a være lydige mot
Jehova. Vet du hva en pakt er? Det er et spesielt slags løfte.

64
 «Da hørte jeg en høy røst fra tronen
si: ‘Se! Guds bolig er hos menneskene.
Jehova valgte Aron og sønnene Han skal bo hos dem, og de skal være
˚
hans til a arbeide i tabernaklet hans folk, og Gud
˚ selv skal være
˚ hos dem.’» – Apenbaringen 21:3
som prester. De skulle ta vare pa
tabernaklet, og de skulle ofre til
Jehova der. Det var bare Aron, øverstepresten, som hadde
˚ ˚ ´
lov til a ga inn i Det aller helligste. Han gikk inn dit en dag i
˚ ˚
aret for a ofre til Jehova, slik at han, familien hans og hele
˚
folket kunne fa tilgivelse for syndene sine.
˚ ˚
Israelittene ble ferdige med a bygge tabernaklet et ar etter
˚
at de hadde dratt ut fra Egypt. Na hadde de et fint sted der
de kunne tilbe Jehova.
Jehova viste at han var fornøyd med tabernaklet, og fikk
˚ ˚
det til a komme en sky over det. Sa lenge skyen var over
˚
tabernaklet, ble israelittene værende der de var. Men nar
skyen løftet seg fra tabernaklet, visste de at tiden var inne
˚
til a dra videre. Da pakket de sammen tabernaklet og
fulgte etter skyen.
˚ ˚
Spørsmal: Hva ga Jehova Moses beskjed om a bygge?
Hvilke oppgaver fikk Aron og sønnene hans av Jehova?
2. Mosebok 25:1–9; 31:1–11; 40:33–38;
Hebreerne 9:1–7
26 De tolv spionene
Israelittene dro fra Sinai-fjellet og gikk gjennom
Paran-ødemarken til et sted som het Kadesj. Der sa Jehova til
´
Moses: «Send ut tolv menn, en fra hver stamme, for at de skal
spionere i Kanaan, det landet som jeg skal gi til israelittene.»
Da valgte Moses ut tolv menn og sa til dem: «Dra til Kanaan og

˚
finn ut om det er lett a dyrke mat der. Finn ut om de som bor der,
er svake eller sterke, og om de bor i telt eller i byer.» De tolv
spionene dro av sted til Kanaan. To av dem het Josva og Kaleb.
Etter 40 dager kom spionene tilbake, og de hadde med seg
fikener, granatepler og druer fra Kanaan. Spionene fortalte:
«Det er et godt land, men menneskene der er sterke, og det er
høye murer rundt byene.» Men Kaleb sa: «Vi kan vinne over dem.
˚
Kom, sa drar vi med en gang!» Vet du hvorfor Kaleb sa det?
˚ ˚
Fordi han stolte pa Jehova. Og det gjorde Josva ogsa. Men de ti
˚
andre spionene sa: «Nei! De som bor der, er sa store som
˚
kjemper! Vi var sma som gresshopper sammenlignet med dem.»
˚
Israelittene ble redde. De begynte a klage og sa til hverandre:
«La oss velge en annen leder og dra tilbake til Egypt. Hvorfor
skal vi dra til Kanaan og bli drept?» Josva og Kaleb sa: «Ikke vær
˚
ulydige mot Jehova, og ikke vær redde. Jehova kommer til a

66
 ˚
beskytte oss.» Men israelittene nektet a høre. De ville til og med
drepe Josva og Kaleb!
˚
Hva gjorde Jehova? Han sa til Moses: «Jeg har gjort sa mye for
˚ ˚
israelittene, og likevel er de ikke lydige mot meg. Sa de ma bli i
˚ ˚
ødemarken i 40 ar, og her kommer de til a dø. Det er bare barna
˚
deres og Josva og Kaleb som skal fa bo i det landet som jeg har
˚
lovt a gi dem.»
˚
Spørsmal: Hva skjedde da de tolv spionene kom tilbake fra Kanaan?
˚
Hvordan viste Josva og Kaleb at de stolte pa Jehova?
4. Mosebok 13:1 til 14:38; 5. Mosebok 1:22–33;
Salme 78:22; Hebreerne 3:17–19

˚
«Hvorfor er dere sa redde, dere
med lite tro?» – Matteus 8:26
27 De gjorde opprør mot Jehova
En tid senere, mens israelittene fortsatt var i ødemarken,
gjorde Korah, Datan, Abiram og 250 andre opprør mot Moses.
˚
De sa til Moses: «Vi har fatt nok av deg! Hvorfor skal du være
˚
lederen var, og hvorfor skal Aron være øversteprest? Jehova er
med oss alle sammen, ikke bare deg og Aron.» Dette likte ikke
˚ ˚
Jehova. Han sa pa det som et opprør mot ham!
Moses sa til Korah og dem som støttet Korah: «Kom til
tabernaklet i morgen og ta med dere hvert deres fyrfat med
˚
røkelse oppi. Sa skal Jehova vise oss hvem han har valgt.»
˚
Dagen etter gikk Korah og de 250 mennene for a møte Moses
ved tabernaklet. Der brente de røkelse, noe som egentlig bare
˚
prestene kunne gjøre. Jehova sa til Moses og Aron: «Ga bort fra
Korah og mennene hans.»
˚
Datan og Abiram og familiene deres ville ikke ga til Moses ved
tabernaklet, slik Korah gjorde. Jehova sa til israelittene at de
˚
skulle ga vekk fra teltene til Korah, Datan og Abiram. Israelittene
gikk vekk med en gang. Datan, Abiram og familiene deres sto

68
utenfor teltene sine. Plutselig revnet bakken under dem og slukte
dem! Og ved tabernaklet kom det en ild ned fra himmelen som
brente opp Korah og de 250 mennene hans.
˚
Sa sa Jehova til Moses: «Ta en stav fra
lederen for hver stamme, og skriv navnet «Vær lydige mot dem
˚ ˚ som tar ledelsen blant
hans pa den. Pa staven til Levi stamme skal dere, og vær føyelige.»
du skrive navnet til Aron. Legg stavene i – Hebreerne 13:17
˚
tabernaklet. Pa staven til den mannen som
jeg velger, skal det vokse blomster.»
˚
Dagen etter hentet Moses alle stavene og viste dem til lederne. Pa
˚
staven til Aron vokste det blomster, og det var modne mandler pa
˚ ˚
den. Pa denne maten gjorde Jehova det helt klart at det var Aron
˚
han hadde valgt til a være øversteprest.
˚
Spørsmal: Hvorfor gjorde Korah og de som støttet ham, opprør mot Moses?
˚
Hvordan vet vi at Jehova valgte Aron til a være øversteprest?
4. Mosebok 16:1 til 17:13; 26:9–11; Salme 106:16–18
 28 Eselet til Bileam snakker
˚ ˚
Israelittene hadde na vært i ødemarken i nesten 40 ar. I den
˚ ˚ ˚
siste tiden hadde de vunnet over mange byer. Na la de i leir pa
˚
Moabs sletter, pa østsiden av Jordan-elven, og tiden var inne til
˚
at de skulle ga inn i det lovte land. Balak, kongen i Moab, var
˚ ˚
redd for at israelittene skulle overta landet hans ogsa. Sa han ba
˚ ˚
en mann som het Bileam, om a komme til Moab for a forbanne
israelittene.
Men Jehova sa til Bileam: «Du skal ikke forbanne israelittene.»
˚ ˚
Sa Bileam ville ikke dra til Moab. Kong Balak ba ham pa nytt om
˚ ˚
a komme og lovte a gi ham hva som helst han ba om. Likevel
˚
nektet Bileam. Sa sa Gud: «Du kan dra, men du skal bare si det
˚
jeg gir deg beskjed om a si.»
˚
Bileam satte seg pa eselet sitt og dro sørover
˚ ˚
«Vær pa vakt mot all mot Moab. Men han hadde tenkt a forbanne
˚
slags gradighet, for selv israelittene selv om Jehova hadde sagt at han
om noen har overflod, ikke skulle gjøre det. En engel som Jehova
kan ikke det han eier, ˚
gi ham liv.» – Lukas 12:15 sendte, stilte seg pa veien tre ganger. Bileam
kunne ikke se engelen, men det kunne eselet.
Den første gangen gikk eselet ut av veien og
˚
ut pa marken. Den andre gangen presset eselet seg inntil en
steinmur, slik at foten til Bileam ble klemt mot muren. Den tredje
gangen la eselet seg ned midt i veien. Hver gang slo Bileam
eselet med en stav.
˚
Etter den tredje gangen fikk Jehova eselet til a snakke. Eselet
˚ ˚
spurte Bileam: «Hvorfor slar du meg?» Bileam svarte: «Du far
˚
meg til a virke dum. Hvis jeg hadde hatt et sverd, hadde jeg drept
˚ ˚
deg.» Eselet sa: «Du har ridd pa meg i mange ar. Har jeg noen
˚
gang gjort noe sant mot deg før?»
Da lot Jehova Bileam se engelen. Engelen sa: «Jehova advarte
˚
deg mot a forbanne Israel.» Bileam sa: «Det jeg har gjort, er

70
galt. Jeg skal dra hjem igjen.» Men engelen sa: «Du kan dra til Moab,
˚
men du skal bare si det Jehova gir deg beskjed om a si.»
˚
Hadde Bileam lært? Nei. Etter dette prøvde Bileam tre ganger a
˚
forbanne Israel, men hver gang fikk Jehova ham til a velsigne dem
isteden. Til slutt angrep israelittene Moab, og Bileam ble drept.
˚
Hadde det ikke vært bedre hvis Bileam hadde hørt pa Jehova?
˚ ˚
Spørsmal: Hvorfor dro Bileam til Moab? Hva skjedde pa veien dit?
4. Mosebok 22:1 til 24:25; 31:8; Nehemja 13:2; 2. Peter 2:15, 16; Judas 11
6
Da israelittene endelig kom fram til det lovte land, fortsatte
˚
tabernaklet a være senteret for den sanne tilbedelse. Prester
underviste i Moseloven, og dommere ledet folket. Del 6 viser hvor
˚
stor innvirkning en persons avgjørelser og handlinger kan ha pa
andre. Hver og en av israelittene hadde et personlig ansvar overfor
Jehova og sine medmennesker. Framhev hvordan Debora, Noomi,
˚
Josva, Hanna, Jeftas datter og Samuel hadde innvirkning pa dem de
˚ ˚
hadde rundt seg. Fa ogsa fram at noen som ikke var israelitter, blant
˚ ˚ ˚
andre Rahab, Rut, Jael og gibeonittene, bestemte seg for a sta pa
israelittenes side fordi de visste at Gud var med israelittene.
VIKTIGE TING VI SKAL LÆRE
˚
˛ Jehova brukte dommerne for a redde folket sitt ved hjelp av mirakler
˚
˛ De som var trofaste, bade unge og gamle, ble belønnet fordi de stolte
˚
fullt og helt pa Jehova
˚
˛ Gud gjør ikke forskjell pa folk. Han godkjenner alle som er glad i ham,
og som gjør det som er rett, uansett nasjonalitet og bakgrunn

73
29 Jehova valgte Josva
˚ ˚
Moses hadde ledet israelittene i mange ar, og na gikk livet
hans mot slutten. Jehova sa til ham: «Det er ikke du som skal
˚
lede israelittene inn i det lovte land. Men jeg skal la deg fa se
˚
landet.» Moses ba Jehova om a velge en ny leder som skulle ta
˚ ˚
vare pa folket. Jehova sa til Moses: «Ga til Josva og si til ham at
det er han som skal være den nye lederen.»
Moses fortalte israelittene at
˚
han snart kom til a dø, og at
˚
Jehova hadde valgt Josva til a
˚
lede dem inn i det lovte land. Sa
sa Moses til Josva: «Ikke vær
redd. Jehova skal hjelpe deg.»
Kort tid etter det gikk Moses
˚
opp pa toppen av Nebo-fjellet.
Derfra viste Jehova ham
Kanaan, det landet som han
˚ ˚
hadde lovt a gi til Abraham, Isak og Jakob. Moses var 120 ar
gammel da han døde.
˚
Jehova sa til Josva: «Ga over Jordan-elven og inn i Kanaan.
˚
Jeg skal hjelpe deg, akkurat som jeg hjalp Moses. Pass pa at du
hver dag leser i den loven som jeg har gitt dere. Ikke vær redd.
˚
Vær modig. Ga og gjør som jeg har sagt.»

74
 Josva sendte to spioner inn i byen Jeriko.
˚
I det neste kapitlet skal vi fa vite hva som
skjedde der. Da spionene kom tilbake, fortalte
˚ ˚
de at dette var et bra tidspunkt a ga inn i
˚
Kanaan pa. Dagen etter ga Josva israelittene
˚ ˚
beskjed om a pakke sammen teltene sine. Sa
sendte han de prestene som bar paktens ark,
i forveien til Jordan-elven.
˚ «Jehova skal alltid lede
Det var sa mye vann i elven
deg og mette deg, selv
at den flommet over. Men i et uttørket land.»
˚
sa snart prestene satte føttene i vannet, sluttet – Jesaja 58:11
˚
vannet a renne, og elven ble tørr! Prestene gikk
ut til midten av den tørre elven og sto der mens hele folket gikk over
til den andre siden. Tror du at dette miraklet minnet dem om det
Jehova hadde gjort ved Rødehavet?
˚
Endelig, etter alle disse arene, hadde israelittene kommet inn i det
˚
lovte land. Her kunne de bygge hus og byer. Og de kunne sa korn og
˚ ˚
plante vingarder og frukthager. Det var et sa godt land at det ble
kalt landet som fløt med melk og honning.
˚
Spørsmal: Hvem ble israelittenes leder etter at Moses døde?
Hva skjedde ved Jordan-elven?
4. Mosebok 27:12–23; 5. Mosebok 31:1–8; 34:1–12;
Josva 1:1 til 3:17
30 Rahab gjemte spionene
De to israelittiske spionene som kom til Jeriko, overnattet i
huset til en dame som het Rahab. Kongen i Jeriko fikk vite om
det og sendte noen soldater hjem til Rahab. Men hun gjemte
˚ ˚
spionene pa taket og sendte soldatene av garde en annen vei.
˚
Sa sa hun til spionene: «Jeg skal hjelpe dere, for jeg vet at
˚ ˚
Jehova er pa deres side, og at dere kommer til a innta landet.
˚
Vær sa snill og lov meg at dere skal redde familien min!»
Spionene sa til Rahab: «Vi lover at ingen som er inni huset ditt,
˚
skal bli skadet. Bind et rødt tau i vinduet, sa skal familien din
redde livet.»
Rahab lot spionene klatre ned i et tau fra vinduet. De dro til
fjellene og gjemte seg der i tre dager før de gikk tilbake til Josva.
˚ ˚
Sa gikk israelittene over Jordan-elven og gjorde seg klare til a
innta landet. Jeriko var den første byen de tok. Jehova sa at de
´
skulle marsjere rundt byen en gang hver dag i seks dager. Den
˚ ˚
sjuende dagen marsjerte de rundt byen sju ganger. Sa blaste

76
 ˚
«Ble ikke ogsa Rahab ... erklært
rettferdig ved gjerninger, etter at hun
hadde tatt gjestfritt imot speiderne
og sendt dem ut en annen vei?»
– Jakob 2:25

˚
prestene i hornene sine, og soldatene ropte sa
høyt de kunne. Da raste murene rundt byen
sammen! Men huset til Rahab, som var en
˚
del av muren, ble staende. Rahab og
familien hennes ble reddet fordi hun
˚
stolte pa Jehova.
˚
Spørsmal: Hvorfor hjalp Rahab spionene?
Hvordan angrep israelittene Jeriko?
Hvordan gikk det med Rahab og familien hennes?
Josva 2:1–24; 6:1–27; Hebreerne 11:30, 31; Jakob 2:24–26

77
31 Josva og gibeonittene
Nyheten om det som hadde skjedd med Jeriko, spredte seg
til andre folkegrupper i Kanaan. Kongene deres bestemte seg for
˚ ˚
a samarbeide om a krige mot israelittene. Men de som bodde i
˚
byen Gibeon, la en annen plan. De tok pa seg slitte klær og gikk
til Josva og sa: «Vi kommer fra et land langt borte. Vi har hørt
om Jehova og alt han gjorde for dere i Egypt og i Moab. Lov at
dere ikke skal angripe oss. Da skal vi bli tjenerne deres.»
˚
Josva trodde pa dem og lovte at de ikke skulle angripe dem.
Men tre dager senere fant han ut at gibeonittene ikke kom fra
et land langt borte. De kom fra Kanaan. Josva spurte dem:
«Hvorfor løy dere for oss?» De svarte: «Vi var redde! Vi vet at
˚
Jehova deres Gud kjemper for dere. Vær sa snill, ikke drep oss.»
Josva holdt løftet sitt og lot dem leve.
Ikke lenge etter kom fem kanaaneiske konger og hærene
˚
deres og truet med a angripe gibeonittene. Josva og
˚
soldatene hans marsjerte hele natten for a redde

78
 «La rett og slett deres ja bety
gibeonittene. Tidlig neste morgen begynte ja og deres nei bety nei. For
det som er ut over dette, er
krigen. Kanaanerne ble redde og løp i alle fra den onde.» – Matteus 5:37
retninger. Men uansett hvor de løp, fikk
˚
Jehova det til a falle kjempestore hagl ned
˚ ˚ ˚ ˚ ˚
over dem. Sa ba Josva Jehova om a fa solen til a sta stille. Hvorfor
˚ ˚ ˚
ba han Jehova om a gjøre det, nar solen aldri hadde statt stille før?
˚ ˚
Fordi han stolte pa Jehova og var sikker pa at Jehova kunne gjøre
˚
det. Og slik gikk det. Solen sto stille pa himmelen hele dagen helt til
israelittene hadde vunnet over de kanaaneiske kongene og hærene
deres.
˚ ˚
Spørsmal: Hva gjorde gibeonittene for a beskytte seg?
Hvordan hjalp Jehova israelittene?
Josva 9:1 til 10:15
32 En ny leder
og to modige kvinner
˚
Josva var leder for Jehovas folk i mange ar, og
˚ ˚
han var 110 ar gammel da han døde. Sa lenge
Josva levde, tilba israelittene Jehova. Men
˚
etter at Josva døde, begynte de a tilbe avguder,
slik kanaaneerne gjorde. Fordi israelittene ikke var
lydige mot Jehova, tillot han at en kanaaneisk konge som het
Jabin, gjorde livet vanskelig for dem. Folket bønnfalt Jehova om
˚ ˚
a hjelpe dem. Sa Jehova ga dem en ny leder, en som het Barak.
˚ ˚
Han skulle hjelpe dem til a begynne a tilbe Jehova igjen.
˚
Debora, som var profetinne, ba Barak om a komme til henne.
Hun hadde en beskjed til ham fra Jehova: «Ta med deg 10 000
mann og dra og møt hæren til Jabin ved Kisjon-elven. Der skal
du seire over Sisera, lederen for hæren til Jabin.» Barak sa til
Debora: «Jeg skal dra, men bare hvis du blir med meg.» Hun sa:
˚
«Jeg skal bli med deg. Men det er ikke du som kommer til a
drepe Sisera. Jehova har sagt at det er en kvinne som kommer til
˚
a gjøre det.»
˚
Debora ble med Barak og hæren hans opp pa Tabor-fjellet. Der
˚
skulle de forberede seg til kamp. Sa snart Sisera fikk høre om

80
dette, samlet han krigsvognene og soldatene sine i dalen nedenfor.
Debora sa til Barak: «I dag skal Jehova gi deg seier.» Barak og de
˚
10 000 mennene hans stormet nedover fjellet for a møte den
mektige hæren til Sisera.
˚ ˚ «Kvinnene som
Sa fikk Jehova Kisjon-elven til a flomme over.
forkynner det
Krigsvognene til Sisera satte seg fast i gjørmen. Sisera gode budskap,
˚
gikk ut av vognen sin og begynte a løpe. Barak og er en stor hær.»
soldatene hans vant over hæren til Sisera, men Sisera – Salme 68:11
kom seg unna! Han løp bort og gjemte seg i teltet til en
˚ ˚
kvinne som het Jael. Hun ga ham melk a drikke, og sa la hun
˚
et teppe over ham. Sisera var sliten og trøtt, sa han sovnet.
Da listet Jael seg bort til ham og slo en teltplugg inn i hodet
hans, slik at han døde.
Barak kom og lette etter Sisera. Jael gikk ut av teltet sitt
˚
og sa: «Kom inn, sa skal jeg vise deg den mannen du leter
˚ ˚
etter.» Barak gikk inn i teltet og sa at Sisera la der, og at han
var død. Barak og Debora lovpriste Jehova med en sang
fordi han hadde gitt israelittene seier over fiendene
˚
deres. I de neste 40 arene var det fred i landet Israel.
˚
Spørsmal: Hvordan hjalp Debora israelittene?
Hvordan viste Jael at hun var modig?
Dommerne 4:1 til 5:31
33 Rut og Noomi
En gang det var veldig lite mat i Israel, flyttet en israelittisk
kvinne som het Noomi, til landet Moab sammen med mannen sin
og de to sønnene deres. Etter en tid døde mannen til Noomi.
Sønnene hennes giftet seg med Rut og Orpa, som var fra Moab.
˚
Senere døde dessverre ogsa sønnene til Noomi.
Da Noomi fikk vite at matmangelen i Israel var over, bestemte
˚ ˚
hun seg for a flytte tilbake dit. Rut og Orpa dro av garde
˚
sammen med henne, men mens de gikk pa veien, sa Noomi til
dem: «Dere var gode koner for sønnene mine og har vært gode
svigerdøtre for meg. Jeg vil at dere skal gifte dere igjen. Dra
˚ ˚
hjem til Moab.» Men de sa: «Vi er sa glad i deg! Vi vil ikke ga fra
˚
deg.» Noomi sa om og om igjen at de skulle ga. Til slutt snudde
˚
Orpa, men Rut ble igjen. Noomi sa til henne: «Orpa gar tilbake til

folket deres og gudene deres. Bli med henne.» Men Rut sa: «Jeg
˚
gar ikke fra deg. Ditt folk skal være mitt folk, og din Gud skal
være min Gud.» Hvordan tror du Noomi følte det da Rut sa det?
˚ ˚
Rut og Noomi kom til Israel pa den tiden av aret da folk høstet
˚ ˚ ˚
bygg ute pa akrene. En dag gikk Rut til akeren til en som het Boas,
˚
og som var sønnen til Rahab. Der samlet hun kornaks som la
igjen etter høstarbeiderne. Boas fikk høre at Rut var en kvinne fra
Moab som trofast hadde blitt hos Noomi. Han ba arbeiderne sine
˚ ˚
la det være igjen litt ekstra korn pa akeren som Rut kunne sanke.

82
 ˚
Den kvelden spurte Noomi Rut: «Hvilken
˚ aker
˚
arbeidet du pa i dag?» Rut svarte: «Akeren til en
mann som heter Boas.» Noomi sa til henne: «Boas
˚ ˚ «Det finnes ...
er i familie med mannen min. Fortsett a arbeide pa venner som er mer
˚
akeren hans sammen med de andre unge kvinnene. lojale enn en bror.»
˚
Der er du trygg.» – Ordsprakene 18:24
˚ ˚ ˚
Rut fortsatte a arbeide pa akeren til Boas
til innhøstningen var over. Boas la merke til
at Rut jobbet hardt og var en veldig god
˚ ˚
kvinne. Pa den tiden var det sann at
˚
hvis en mann døde uten a ha noen
sønner, skulle en i familien hans
˚
gifte seg med kona hans. Sa Boas
giftet seg med Rut. De fikk en
sønn som de ga navnet Obed, og
som senere ble bestefar til kong
David. Venninnene til Noomi ble
veldig glade. De sa: «Først ga
Jehova deg Rut, som har vært
˚ ˚
sa snill mot deg, og na har du
˚
fatt et barnebarn. Jehova
˚
fortjener a bli lovprist.»
˚
Spørsmal: Hvordan viste Rut at hun
var glad i Noomi? Hvordan tok
˚
Jehova vare pa Rut og Noomi?
Rut 1:1 til 4:22; Matteus 1:5
34 Gideon vant over midjanittene
Tiden gikk, og israelittene var igjen ulydige mot Jehova og
˚ ˚
begynte a tilbe falske guder. I sju ar stjal folk fra Midjan dyrene
˚
til israelittene og ødela maten de dyrket. For a slippe unna
midjanittene gjemte israelittene seg i huler og i fjellene. De ropte
˚
til Jehova om hjelp. Sa Jehova sendte en engel til en ung mann
˚
som het Gideon. Engelen sa: «Jehova har valgt deg til a bli en
sterk kriger. Du skal redde Israel.» Gideon spurte: «Hvordan kan
jeg gjøre det? Jeg er jo ingenting.»
˚
Gideon ville være helt sikker pa at Jehova hadde valgt ham ut
˚ ˚ ˚
til a redde Israel. Sa han la litt ull pa bakken og sa til Jehova:
˚ ˚
«Hvis ullen er vat i morgen tidlig pa grunn av dugg, mens bakken
er tørr, vet jeg at du vil at jeg skal redde Israel.» Da det ble
˚
morgen, var ullen gjennomvat og bakken tørr! Men da ba Gideon
˚
om at neste morgen skulle ullen være tørr og bakken være vat.
˚ ˚
Da det ogsa skjedde, ble Gideon endelig sikker pa at
Jehova hadde utvalgt ham. Han samlet soldatene sine
˚
for a krige mot midjanittene.
 Jehova sa til Gideon: «Jeg skal gi israelittene seier. Men fordi du
˚ ˚
har sa mange soldater, kan det være at dere tror at dere vant pa
˚
egen hand. Si at alle som er redde, kan dra ˚
hjem.» Da dro 22 000 soldater hjem, og det var «Sa det kan være tydelig
˚ at den kraften som er
10 000 soldater igjen. Sa sa Jehova: «Det er over det normale, er
fortsatt for mange soldater. Ta dem med til elven, fra Gud og ikke fra oss
og si at de skal drikke vann fra den. Du skal bare selv.» – 2. Korinter 4:7
beholde de soldatene som holder utkikk etter
fienden mens de drikker.» Det var bare 300 som holdt utkikk mens
˚
de drakk. Jehova lovte at disse fa mennene skulle vinne over de
135 000 midjanittiske soldatene.
˚ ˚
Den natten sa Jehova til Gideon: «Na er tiden inne til a angripe
midjanittene!» Gideon ga soldatene horn og store krukker som det
˚
var gjemt en fakkel inni. Han sa til dem: «Se pa meg, og gjør
˚
nøyaktig det samme som meg.» Gideon blaste i hornet, knuste
krukken sin, løftet fakkelen og ropte: «Jehovas og Gideons sverd!»
Alle de 300 soldatene hans gjorde det samme. Midjanittene ble
˚
livredde og løp vilt omkring i alle retninger. I kaoset begynte de a
˚ ˚
angripe hverandre. Sa enda en gang hjalp Jehova israelittene til a
vinne over fiendene sine.
˚
Spørsmal: Hvordan beviste Jehova for Gideon at Han hadde utvalgt ham?
Hvorfor var det bare 300 soldater i hæren til Gideon?
Dommerne 6:1–16; 6:36 til 7:25; 8:28

85
 ˚ ˚
35 Hanna ber Gud om a fa en sønn
En israelitt som het Elkana, hadde to koner, Hanna og Peninna.
Men han var mest glad i Hanna. Peninna hadde mange barn, og
hun sa hele tiden stygge ting til Hanna fordi Hanna ikke hadde
˚ ˚
noen barn. Hvert ar tok Elkana med seg familien sin til Sjilo for a
tilbe Jehova ved tabernaklet. En gang de var der, la han merke til
˚
at Hanna, som han var sa glad i, var veldig lei seg. Han sa: «Ikke
˚
grat, Hanna. Du har jo meg. Jeg elsker
deg.»
˚
Etterpa gikk Hanna alene bort til
˚
tabernaklet for a be. Hun klarte ikke
˚ ˚ ˚
a slutte a grate mens hun bønnfalt
˚
Jehova om a hjelpe henne. Hun lovte
Jehova: «Hvis du gir meg en sønn, skal
jeg gi ham til deg, og han skal tjene
deg hele livet.»
˚
Øverstepresten, Eli, sa at Hanna
˚
hulket og grat, men han trodde at hun
var full. Hanna sa: «Nei, min herre, jeg
er ikke full. Jeg har et alvorlig problem,
og jeg snakker med Jehova om det.»
Eli skjønte at han hadde tatt feil, og sa
˚
til henne: «Matte Gud gi deg det du
ønsker deg.» Hanna følte seg bedre og
˚ ˚
gikk sin vei. Før det hadde gatt et ar,
fikk hun en sønn, og hun ga ham
navnet Samuel. Kan du se for deg hvor
˚
glad Hanna ma ha blitt?
 ˚ ˚ ˚
«Fortsett a be, sa skal dere fa.
˚ ˚
Fortsett a lete, sa skal dere
finne.» – Matteus 7:7

˚
Hanna glemte ikke hva hun hadde lovt Jehova. Sa da hun hadde
˚
sluttet a amme Samuel, tok hun ham med til tabernaklet for at han
˚ ˚
skulle tjene der. Hun sa til Eli: «Dette er den gutten jeg ba om a fa.
˚ ˚
Jeg gir ham na til Jehova. Sa lenge han lever, tilhører han Jehova.»
˚
Elkana og Hanna besøkte Samuel hvert ar, og da hadde de med en
ny kappe til ham. Jehova ga Hanna tre sønner til og to døtre.
˚ ˚
Spørsmal: Hvorfor var Hanna sa lei seg?
Hvordan velsignet Jehova Hanna?
1. Samuelsbok 1:1 til 2:11, 18–21

87
36 Jeftas løfte
˚
Enda en gang sluttet israelittene a tjene Jehova og begynte
˚
a tilbe falske guder. Da ammonittene angrep og kjempet mot
israelittene, var ikke disse falske gudene til noen som helst hjelp
˚
for israelittene. Israelittene hadde det vanskelig i mange ar. Til
˚
slutt sa de til Jehova: «Vi har syndet. Vær sa snill og redd oss fra
˚
fiendene vare.» De kvittet seg med de falske gudene og begynte
˚ ˚
a tilbe Jehova igjen. Jehova orket ikke lenger a se at de hadde
det vondt.
˚
En kriger som het Jefta, ble valgt til a lede israelittene i
kampen mot ammonittene. Han sa til Jehova: «Hvis du hjelper
˚
oss a vinne denne krigen, lover jeg at jeg skal gi deg den første
˚ ˚
personen som kommer ut av huset mitt for a møte meg nar jeg
 «Den som er mer glad
i sin sønn eller datter
enn i meg, fortjener ikke
˚ ˚
kommer hjem.» Jehova hørte pa Jeftas a være min disippel.»
˚ – Matteus 10:37
bønn og hjalp ham til a vinne krigen.
˚
Den første som kom ut for a møte Jefta
da han kom hjem, var datteren hans, det eneste barnet hans. Hun
˚
danset og spilte pa tamburin.˚ Hva skulle Jefta gjøre? Han husket
hva han hadde lovt, og sa: «A nei, min datter! Du har knust hjertet
˚ ˚
mitt. Jeg har gitt Jehova et løfte. For a holde det ma jeg sende deg
til tabernaklet i Sjilo for at du skal tjene der.» Da sa datteren hans
˚
til ham: «Pappa, hvis du har gitt Jehova et løfte, ma du holde det.
˚ ˚
Det eneste jeg ber om, er at jeg far være pa fjellet sammen med
˚
venninnene mine i to maneder før jeg drar.» Datteren til Jefta tjente
trofast ved tabernaklet resten av livet. Venninnene hennes kom til
˚ ˚
Sjilo hvert ar for a besøke henne.
˚
Spørsmal: Hvilket løfte ga Jefta?
Hvordan reagerte datteren til Jefta da hun fikk vite hva faren hadde lovt?
Dommerne 10:6 til 11:11, 29–40; 1. Samuelsbok 12:10, 11

89
37 Jehova snakker til Samuel
Øverstepresten Eli hadde to sønner, som tjente som prester
ved tabernaklet. De het Hofni og Pinehas. De fulgte ikke Jehovas
˚ ˚
lover, og de behandlet folket veldig darlig. Nar israelittene kom
med dyr som de skulle ofre til Jehova, tok Hofni og Pinehas det
beste kjøttet til seg selv. Eli hørte om hva sønnene hans gjorde,
˚
men han gjorde ikke noe med det. Ville Jehova la dette fa
fortsette?
Selv om Samuel var mye yngre enn Hofni og Pinehas, lot han
˚
være a etterligne dem. Jehova var glad for at Samuel var lydig.
˚ ˚
En natt mens Samuel la og sov, vaknet han av at en stemme
ropte navnet hans. Han sto opp, løp til Eli og sa: «Her er jeg!»
˚ ˚
Men Eli sa: «Jeg har ikke ropt pa deg. Ga og legg deg igjen.»
˚
Samuel gikk tilbake og la seg. Sa skjedde det samme to ganger
˚
til. Den tredje gangen forsto Eli at det var Jehova som ropte pa
Samuel. Han sa til Samuel at hvis han hørte stemmen en gang
til, skulle han si: «Snakk, Jehova. Din tjener hører.»
˚
Samuel gikk og la seg igjen. Sa hørte han: «Samuel! Samuel!»
Han svarte: «Snakk, for din tjener hører.» Jehova sa til ham:

90
«Si til Eli at jeg skal straffe ham og familien hans. Han vet at
sønnene hans gjør gale ting i mitt tabernakel, men han gjør ikke noe
˚
med det.» Neste morgen apnet Samuel dørene til tabernaklet, slik
˚
han pleide. Han var redd for a fortelle øverstepresten hva Jehova
˚
hadde sagt. Men Eli ropte pa ham og spurte: «Samuel, hva var det
Jehova sa til deg? Fortell meg alt sammen.» Da fortalte Samuel alt.
˚
Samuel vokste opp, og Jehova fortsatte a være med ham. Alle
˚
israelittene i hele landet visste at Jehova hadde valgt Samuel til a
være profet og dommer.
˚
Spørsmal: Hvordan var Samuel annerledes enn Hofni og Pinehas?
Hva sa Jehova til Samuel?
1. Samuelsbok 2:12–17, 22–26; 3:1–21; 7:6

˚
«Tenk pa din Store Skaper
mens du er ung.»
– Forkynneren 12:1
 38 Jehova gjorde Samson sterk
˚
Enda en gang hadde mange av israelittene begynt a tilbe
avguder. Derfor tillot Jehova at filisterne tok kontroll over landet
deres. Men det var noen israelitter som elsket Jehova. En av dem
var en mann som het Manoah. Han og kona hans hadde ikke
barn. En dag sendte Jehova en engel til kona til Manoah.
˚
Engelen sa til henne: «Du skal fa en sønn. Han skal redde
israelittene fra filisterne. Han skal være nasireer.» Vet du hva en
nasireer var? Nasireere var spesielle tjenere for Jehova. De
˚ ˚
hadde ikke lov til a klippe haret.
Manoah og kona hans fikk en sønn, og han fikk navnet
Samson. Samson vokste opp, og Jehova gjorde ham veldig
sterk. Han kunne drepe en løve med bare hendene. En gang
drepte Samson 30 filistere helt alene. Filisterne
«Alt har jeg styrke til ˚
˚ hatet ham og prøvde hele tiden a finne ut hvordan
pa grunn av ham de kunne ta livet av ham. En gang Samson
som gir meg kraft.» ˚
– Filipperne 4:13 overnattet i Gaza, gikk de til byporten og ventet pa
ham der, slik at de kunne ta ham om morgenen.
˚
Men midt pa natten sto Samson opp og gikk til byporten og rev
˚
den ut av bymuren. Han la porten pa skuldrene og bar den hele
veien til toppen av et fjell i nærheten av Hebron!
Senere gikk filisterne til kjæresten til Samson, Dalila, og sa:
˚
«Du skal fa tusenvis av sølvstykker hvis du finner ut hvorfor
˚
Samson er sa sterk. Vi vil fange ham og sette ham i fengsel.»
˚ ˚ ˚
Dalila ville ha pengene, sa hun gikk med pa det. Til a begynne
˚ ˚
med nektet Samson a fortelle henne hvorfor han var sa sterk.
˚
Men hun maste pa ham helt til han ga etter og fortalte henne
˚
hemmeligheten. Han sa: «Haret mitt har aldri blitt klipt, for jeg
˚
er nasireer. Hvis haret mitt blir klipt, mister jeg styrken min.»
Samson gjorde en stor feil da han fortalte henne dette,
ikke sant?

92
 Dalila sa med en gang til filisterne: «Jeg vet hemmeligheten
˚ ˚
hans!» Hun fikk Samson til a sovne i fanget hennes, og sa fikk hun
˚ ˚
noen til a klippe haret hans. Dalila ropte: «Samson, filisterne er
˚
her!» Da Samson vaknet, var styrken hans borte. Filisterne tok ham,
gjorde ham blind og satte ham i fengsel.
En dag da flere tusen filistere var samlet i et tempel hvor de
˚
tilba guden Dagon, ropte de: «Var gud har gitt oss Samson! Hent
˚
Samson, sa vi kan le av ham!» De stilte ham mellom to søyler, og de
˚
gjorde narr av ham. Samson ropte: «Jehova, vær sa snill og gjør
´ ˚ ˚
meg sterk en gang til.» Na hadde haret til Samson blitt langt igjen.
˚
Han dyttet søylene i templet sa hardt han kunne. Da raste hele
˚
bygningen sammen, og alle som var der, døde, ogsa Samson.
˚ ˚
Spørsmal: Hvorfor var Samson sa sterk?
˚
Hva skjedde med Samson da han fortalte Dalila hvorfor han var sa sterk?
Dommerne 13:1 til 16:31
7
˚
Del 7 omfatter cirka 80 ar og handler om kong Saul og kong David.
˚
Til a begynne med var Saul ydmyk og lydig mot Gud, men han
˚
forandret seg og sluttet a gjøre som Jehova sa. Jehova forkastet ham
˚
og ba Samuel om a salve David til Israels neste konge. Saul ble sjalu
˚
og prøvde mange ganger a drepe David, men David tok aldri hevn.
˚
Sauls sønn Jonatan visste at Jehova hadde valgt David til a være
˚
konge, sa han var lojal mot David. David begikk noen alvorlige synder,
men han avviste aldri Jehovas irettesettelse. Hvis du er en forelder,
˚ ˚ ˚ ˚
sa hjelp barnet ditt til a forsta at vi alltid ma være lydige og lojale mot
˚
Gud og dem han velger til a lede oss.
VIKTIGE TING VI SKAL LÆRE

˛ Det viktigste vi kan gi Jehova, er lydighet motivert av kjærlighet

˛
˚
Ikke ta hevn. Vent pa at Jehova skal ordne opp i det som er urettferdig

˛
˚ ˚
Hvis vi gjør noe alvorlig galt, ma vi ikke prøve a skjule det

95
39 Israels første konge
Jehova hadde gitt israelittene dommere som skulle lede dem,
men de ville heller ha en konge. De sa til Samuel: «Alle som bor i
˚
landene rundt oss, har konger. Vi vil ogsa ha en konge.» Samuel
˚ ˚
mente at det var galt av dem a kreve dette, sa han ba til Jehova
om det. Jehova sa til ham: «Det er ikke deg de ikke vil ha. Det er
˚
meg de ikke vil ha. Si til dem at de kan fa en konge, men at han
˚
kommer til a kreve mye av dem.» Men folket sa: «Det bryr vi oss
ikke om. Vi vil ha en konge!»
Jehova sa til Samuel at en mann som het Saul, skulle bli den
˚
første kongen. Da Saul dro for a besøke Samuel i Rama, salvet
˚ ˚
Samuel Saul til konge ved a helle olje pa hodet hans.
˚
Senere ba Samuel folket om a komme sammen, slik at
han kunne vise dem kongen deres. Men de kunne ikke finne
Saul noe sted. Vet du hvorfor? Fordi han gjemte seg bak
bagasjen. Da de til slutt fant Saul, hentet de ham og stilte
ham midt iblant folket. Saul var høyere enn alle andre og
var veldig pen. Samuel sa: «Se, her er ham som Jehova
har utvalgt.» Folket ropte: «Lenge leve kongen!»
˚
I begynnelsen hørte kong Saul pa Samuel og var lydig
˚
mot Jehova. Men sa forandret han seg. En gang ofret han
˚
for eksempel ofre pa et alter selv om han ikke hadde lov til det.
˚ ˚
Samuel hadde bedt Saul om a vente pa ham, men Saul syntes
˚ ˚
det tok lang tid før Samuel kom, sa han bestemte seg for a ofre
selv. Hvordan reagerte Samuel? Han sa: «Du skulle ikke ha vært
˚
ulydig mot Jehova.» Kom Saul til a lære av denne feilen?
˚
Senere, da Saul dro for a krige mot amalekittene, ga Samuel
˚
Saul beskjed om ikke a la noen av dem overleve. Men Saul
˚
bestemte seg for a spare livet til kongen deres, Agag. Jehova sa
˚ ˚
til Samuel: «Saul har sluttet a følge meg, og han hører ikke pa
meg.» Samuel ble veldig lei seg, og han sa til Saul: «Fordi du har

96
 ˚
«A være lydig mot Jehova
er bedre enn slaktoffer.»
– 1. Samuelsbok 15:22
˚ ˚
sluttet a være lydig mot Jehova, skal han velge en annen til a være
˚ ˚ ˚
konge.» Da Samuel snudde seg for a ga, tok Saul tak i kanten pa
kappen hans, og den ble revet av. Da sa Samuel til Saul: «Jehova
har revet kongemakten fra deg.» Jehova skulle gi kongemakten til
en som ville elske ham og være lydig mot ham.
˚ ˚ ˚
Spørsmal: Hva ba israelittene om a fa?
Hvorfor ville ikke Jehova at Saul skulle være konge lenger?
1. Samuelsbok 8:1–22; 9:1, 2, 15–17; 10:8, 20–24; 13:1–14; 15:1–35
40 David og Goliat
˚
Jehova sa til Samuel: «Ga
hjem til en mann som heter Isai.
En av sønnene hans skal bli
den neste kongen i Israel.»
Da gikk Samuel hjem til Isai.
˚
Da han sa den eldste sønnen hans, tenkte han: «Det er sikkert
˚
ham Jehova har valgt til a bli konge.» Men Jehova sa til Samuel
at det ikke var ham. Jehova sa: «Jeg ser hva som er i en persons
˚
hjerte, ikke bare hvordan han ser ut utenpa.»
Isai hentet seks andre av sønnene sine for
˚ ˚
at Samuel skulle fa treffe dem ogsa. Men
Samuel sa: «Jehova har ikke valgt noen av
dem. Har du flere sønner?» Isai svarte: «Jeg
´
har en til, den yngste, David. Han er ute og
passer sauene.» Da David kom inn, sa
Jehova til Samuel: «Han er det!» Samuel
˚ ˚
helte olje pa hodet til David for a vise at
David skulle bli Israels konge i framtiden.
˚
En tid senere kom filisterne for a krige
mot israelittene. En av krigerne til filisterne
var en kjempe som het Goliat. Dag etter dag
lo Goliat av israelittene og sa stygge ting til
dem. Han ropte: «Velg ut en mann som skal
˚
slass mot meg. Hvis han vinner, skal vi være
slaver for dere. Men hvis jeg vinner, skal dere
være slaver for oss.»
Noen av brødrene til David var soldater
i den israelittiske hæren. David gikk til
˚
soldatenes leir for a gi brødrene mat. Han
˚
hørte Goliat og sa: «Jeg skal slass mot
 «For mennesker er
det umulig, men
ham!» Kong Saul sa: «Men du er jo bare en gutt.» ikke for Gud, for alt
˚
David svarte: «Jehova kommer til a hjelpe meg.» er mulig for Gud.»
˚ ˚ ˚ – Markus 10:27
Saul prøvde a fa David til a bruke krigsklærne
˚ ˚ ˚
hans, men David sa: «Jeg klarer ikke a slass nar jeg
˚
har pa meg denne rustningen.» David tok slyngen sin og gikk til en
elv. Der valgte han seg ut fem glatte steiner, som han la i vesken sin.
˚ ˚ ˚
Sa løp han mot Goliat. Kjempen ropte: «Kom hit, smaen, sa skal jeg
gjøre deg til mat for fuglene og de ville dyrene.» David var ikke redd.
Han ropte tilbake: «Du kommer med sverd og spyd, men jeg
kommer i Jehovas navn. Det er ikke oss du kjemper mot, men Gud.
˚
Alle her skal fa se at Jehova er mektigere enn et sverd og et spyd.
Han skal la oss vinne over dere alle sammen.»
David la en stein i slyngen sin og svingte slyngen rundt og rundt
˚ ˚ ˚ ˚
sa hardt han kunne. Med Jehovas hjelp klarte David a fa steinen til a
treffe Goliat i pannen. Steinen trengte dypt inn, og kjempen falt død
˚ ˚
om. Da løp filisterne for livet. Stoler du pa Jehova, sann som David
gjorde?
˚ ˚
Spørsmal: Hvem var det Jehova valgte til a bli Israels neste konge?
Hvordan vant David over Goliat?
1. Samuelsbok 16:1–13; 17:1–54

99
41 David og Saul
Etter at David hadde drept Goliat, gjorde kong Saul ham til
leder for hæren. David vant mange kriger og ble veldig populær.
˚ ˚
Nar David kom hjem fra krig, pleide kvinnene a komme ut og
˚ ˚ ˚
danse og a synge: «Saul har slatt tusener, og David har slatt
˚
titusener!» Saul ble misunnelig pa David og ville drepe ham.
˚
David var veldig flink til a spille harpe. En dag mens David
spilte harpe for Saul, kastet Saul spydet sitt mot ham. David
dukket unna akkurat i tide, og spydet traff veggen. Saul gjorde
˚ ˚ ˚
flere forsøk pa a drepe David, sa til slutt
flyktet David og gjemte seg i ødemarken.
Saul tok med seg 3000 soldater og dro
˚
for a finne David og ta ham. En dag gikk
han tilfeldigvis inn i akkurat den hulen
som David og mennene hans gjemte

˚
«Hvis det er mulig, sa hold fred
˚ ˚
med alle, sa langt det star til dere.
Hevn dere ikke selv, mine kjære,
men gi plass for Guds vrede.»
– Romerne 12:18, 19
 ˚ ˚
seg i. Davids menn hvisket: «Na har du sjansen til a drepe Saul.»
David listet seg bort til Saul og skar av en bit av kappen hans. Saul
˚
merket ingenting. Men David fikk darlig samvittighet for at han ikke
hadde vist respekt for Jehovas utvalgte konge. Han sa til mennene
˚
sine at de ikke fikk angripe Saul. Da Saul hadde gatt ut av hulen,
ropte David til ham og sa at han nettopp kunne ha drept ham, men
˚ ˚
ikke gjorde det. Kom Saul na til a bli snillere mot David?
˚
Nei. Saul fortsatte jakten pa David. En natt snek David og hans
˚
nevø Abisjai seg inn i leiren til Saul. Alle la og sov, til og med Abner,
˚
livvakten til Saul. Abisjai sa: «Na har vi sjansen! La meg drepe
Saul.» David svarte: «Nei, det er Jehova som skal ta seg av
˚
Saul. La oss bare ta spydet og vannkrukken hans og ga.»
˚ ˚
David gikk opp pa et fjell som la i nærheten.
Derfra kunne han se leiren til Saul. Han ropte: «Abner,
hvorfor beskyttet du ikke kongen din? Hvor er spydet og
vannkrukken til Saul?» Saul kjente igjen stemmen til David
og sa: «Du kunne ha tatt livet av meg, men gjorde det ikke.
˚ ˚
Jeg vet at du kommer til a bli den neste kongen i Israel.» Sa
dro Saul hjem til slottet sitt. Men det var ikke alle i familien til
Saul som hatet David.
˚
Spørsmal: Hvorfor ville Saul drepe David?
Hvorfor ville ikke David drepe Saul?
1. Samuelsbok 16:14–23; 18:5–16; 19:9–12;
23:19–29; 24:1–15; 26:1–25

101
42 Jonatan var modig og lojal
Den eldste sønnen til Saul het Jonatan og var en modig kriger.
David sa at Jonatan var raskere enn en ørn og sterkere enn en
˚ ˚
løve. En dag sa Jonatan noen soldater oppe pa en høyde. De var
˚
filistere. Han sa til ham som bar vapnene hans: «Vi angriper dem
˚
bare hvis Jehova lar oss fa vite at vi skal det. Hvis de ber oss
komme opp til dem, betyr det at Jehova vil at vi skal angripe.»
˚
Filisterne ropte: «Kom opp hit og slass!» Da klatret Jonatan og
˚
vapenbæreren hans opp, og de vant over 20 filistere.
Fordi Jonatan var den eldste sønnen til kong Saul, var det
naturlig at det var han som skulle bli den neste kongen. Men
˚
Jonatan visste at Jehova hadde valgt David til a bli Israels neste
˚
konge. Likevel var ikke Jonatan misunnelig pa David. De to ble

102
 gode venner. De lovte at de skulle hjelpe og beskytte hverandre.
Jonatan ga David kappen sin, sverdet sitt, buen sin og beltet sitt for
˚ ˚
a vise hvor glad han var for a ha David som venn.
˚
Mens David var pa flukt fra Saul, gikk Jonatan til ham og sa: «Vær
˚
sterk og modig. Jehova har valgt deg til a bli konge. Det vet faren
˚ ˚ ˚
min ogsa.» Ville du likt a ha en sa god venn som Jonatan var?
Jonatan var en lojal venn – han var snill og en som David kunne
˚ ´ ˚
stole pa. Mer enn en gang risikerte Jonatan livet for a hjelpe vennen
˚
sin. Han visste at kong Saul ville ta livet av David, sa han sa til Saul:
˚
«Hvis du dreper David, begar du en synd. Han har ikke gjort noe
˚
galt.» Da ble Saul rasende pa Jonatan.
˚ ˚
Noen ar senere døde Saul og Jonatan pa samme dag i en krig.
Etter at Jonatan var død, lette David etter sønnen til Jonatan,
Mefibosjet. Da David fant Mefibosjet, sa han til ham: «Fordi faren
˚ ˚
din var en sa god venn for meg, skal jeg ta vare pa deg resten av
livet ditt. Du skal bo i slottet mitt og spise ved mitt bord.»
David glemte aldri sin venn Jonatan.
˚
Spørsmal: Hvordan viste Jonatan
at han var modig? Hvordan viste
Jonatan at han var lojal?
1. Samuelsbok 14:1–23; 18:1–4;
19:1–6; 20:32–42; 23:16–18; 31:1–7;
2. Samuelsbok 1:23; 9:1–13

«Dere skal elske

hverandre slik som jeg
har elsket dere. Ingen
har større kjærlighet
enn dette: at man gir
sitt liv for sine venner.»
– Johannes 15:12, 13
43 Kong Davids synd
˚
Da Saul døde, ble David konge. Da var han 30 ar. Etter at
˚
han hadde vært konge i noen ar, fikk han en kveld se en vakker
˚
kvinne mens han sto pa taket av slottet sitt. David fant ut at hun
het Batseba, og at hun var gift med en soldat som het Uria.
˚ ˚
David fikk Batseba til a komme til slottet. De la med hverandre,
˚
og hun ble gravid. David prøvde a skjule det han hadde gjort.
˚
Han ga lederen for hæren beskjed om a sette Uria der kampene
˚
var hardest, og at de andre soldatene sa skulle trekke seg unna
Uria, slik at det var sannsynlig at han ble drept. Etter at Uria
døde i krigen, giftet David seg
med Batseba.
Det David gjorde, var veldig
˚
galt, og Jehova sa alt sammen.
Hva ville Jehova gjøre? Han
sendte profeten Natan til David.
Natan sa: «En rik mann hadde
mange sauer, og en fattig mann
hadde bare ett lite lam, som
han var veldig glad i. Den rike
mannen tok lammet til den
fattige mannen.» David ble
sint og sa: «Den rike mannen
˚
fortjener a dø!» Da sa Natan
til David: «Du er den rike
mannen!» David ble fryktelig lei seg og sa til Natan: «Jeg har
syndet mot Jehova.» Denne synden førte til mange problemer
for David og familien hans. Jehova straffet David, men lot ham
˚
fa leve, fordi David var ærlig og ydmyk.
David ville bygge et tempel for Jehova, men Jehova sa at
det var Davids sønn Salomo som skulle bygge templet. David
˚ ˚
ville hjelpe Salomo, sa han begynte a gjøre forberedelser til

104
 ˚
byggingen. Han sa: «Jehovas tempel ma bli
˚
fantastisk flott. Salomo er fortsatt ung, sa
jeg skal hjelpe ham med forberedelsene.»
David ga mange av sine egne penger til
˚
byggingen. Han fant folk som var flinke til a
arbeide. Han samlet inn gull og sølv, og han
skaffet tømmerstokker av sedertrær fra
Tyrus og Sidon. Og da livet hans nærmet
seg slutten, ga han Salomo de planene
som viste hvordan templet skulle
˚
bygges. Han sa: «Jehova fikk meg til a
skrive ned disse tingene til deg.
Jehova skal hjelpe deg. Ikke vær redd.
˚
Vær sterk, og ga i gang med arbeidet.»
˚
Spørsmal: Hvordan syndet David?
˚
Hva gjorde David for a hjelpe sin sønn Salomo?
2. Samuelsbok 5:3, 4, 10; 7:1–16; 8:1–14; 11:1 til 12:14;
1. Krønikebok 22:1–19; 28:11–21; Salme 51:1–19

«Den som dekker over sine synder,

˚
kommer ikke til a lykkes, men den
som bekjenner dem og forlater
dem, skal bli vist barmhjertighet.»
˚
– Ordsprakene 28:13
8
Jehova velsignet Salomo med stor visdom og ga ham det privilegiet
˚ ˚
a bygge templet, men gradvis sluttet Salomo a tjene Jehova. Hvis du
˚
er en forelder, sa forklar barnet ditt hvordan personer som tilba
falske guder, trakk Salomo bort fra Jehova. Israel ble delt i to riker,
˚
et nordlig og et sørlig. Darlige konger ledet israelittene ut i frafall og
avgudsdyrkelse, og i denne perioden ble mange lojale profeter for
Jehova forfulgt og drept. Dronning Jesabel sørget for at frafallet
i det nordlige riket ble enda verre enn før. Dette var en mørk tid
i israelittenes historie. Men det var fortsatt mange israelitter som
tjente Jehova trofast, blant andre kong Jehosjafat og profeten Elia.
VIKTIGE TING VI SKAL LÆRE

˛
˚
Tjen Jehova trofast, ogsa hvis familien din og vennene dine ikke
gjør det

˛
˚ ˚
Hvis du slutter a tjene Jehova, vil alt ga galt. Men hvis du er trofast
mot ham, vil han velsigne deg

˛
˚
Nar du føler at det ikke er noen utvei, vil Jehova i mange tilfeller vise
˚ ˚
sin makt pa mater du ikke hadde forestilt deg

107
44 Et tempel for Jehova
Etter at Salomo ble Israels konge, spurte Jehova ham: «Hva
vil du at jeg skal gi deg?» Salomo sa: «Jeg er ung og vet ikke
˚
hvordan jeg skal styre landet. Vær sa snill og gi meg visdom,
˚ ˚
sa jeg kan ta vare pa folket ditt.» Jehova sa: «Siden du ba om
˚
visdom, skal jeg gjøre deg til den viseste mannen pa jorden.
˚
Jeg skal ogsa gjøre deg veldig rik. Og hvis du er lydig mot
˚
meg, skal du fa et langt liv.»
˚
Salomo begynte a bygge templet. Han brukte det fineste
gullet, sølvet og tømmeret og de fineste steinene. Tusenvis av
˚ ˚
flinke menn og kvinner jobbet med a bygge templet. Etter sju ar
˚
var templet ferdig, og na skulle det gis til Jehova. Det ble lagt
˚
ofre pa alteret foran inngangen til templet. Salomo knelte foran
alteret og ba: «Jehova, dette templet er ikke stort nok til at du
˚
kan bo i det, og ikke sa flott som du fortjener, men jeg ber deg,
˚ ˚
godkjenn var tilbedelse og hør bønnene vare.» Likte Jehova
˚
templet og Salomos bønn? Da Salomo var ferdig med a be,
sendte Jehova ild ned fra himmelen som brente opp ofrene
˚
pa alteret. Slik viste Jehova at han godkjente templet. Da
˚
israelittene sa dette, ble de veldig glade.
˚
Kong Salomo ble kjent for sin visdom i hele Israel og ogsa
˚ ˚ ˚
pa steder langt borte. Folk kom til Salomo for a fa hjelp med
˚
problemene sine. Og dronningen av Saba kom for a teste ham
˚
med vanskelige spørsmal. Da hun hadde hørt svarene hans, sa
˚ ˚
hun: «Jeg trodde ikke pa det som andre fortalte om deg, men na
˚
forstar jeg at du er enda visere enn de sa. Din Gud, Jehova, har
velsignet deg.» Livet var godt for israelittene, og de var lykkelige.
Men det skulle snart forandre seg.
˚
Spørsmal: Hvorfor ga Jehova Salomo spesielt stor visdom?
Hvordan viste Jehova at han godkjente templet?
1. Kongebok 2:12; 3:4–28; 4:29 til 5:18; 6:37, 38;
7:15 til 8:66; 10:1–13; 2. Krønikebok 7:1; 9:22

108
«Her er en som er
større enn Salomo.»
– Matteus 12:42
45 Israel blir delt
˚
Sa lenge Salomo tilba Jehova, var det fred i Israel. Men
han giftet seg med mange kvinner fra andre land, og de tilba
avguder. Litt etter litt forandret Salomo seg, og han begynte
˚ ˚
a tilbe avguder, han ogsa. Jehova ble sint. Han sa til Salomo:
«Kongemakten over Israel skal bli revet bort fra familien din,
og Israel skal bli delt i to. Jeg skal gi den største delen til en av
tjenerne dine, og familien din skal bare styre en liten del.»
˚ ˚
Jehova brukte ogsa profeten Akija for a vise hva han hadde
bestemt. En dag da en av Salomos tjenere, som het Jeroboam,
gikk langs veien, traff han Akija. Akija rev kappen sin i tolv
stykker og sa til Jeroboam: «Jehova skal ta kongeriket Israel
fra familien til Salomo, og det skal bli delt i to. Ta ti av disse
stykkene, for du skal bli konge over ti av stammene.» Da kong
˚
Salomo fikk høre om dette, ville han drepe Jeroboam! Sa
Jeroboam flyktet til Egypt. Etter hvert døde Salomo, og hans
sønn Rehabeam ble konge. Da følte Jeroboam at det var
˚
trygt a dra tilbake til Israel.

110
 «Bli ikke spent i ujevnt
˚
De eldre mennene i Israel sa til Rehabeam: ak med ikke-troende.
For hva har rettferdighet
«Hvis du behandler folket bra, vil de være til felles med lovløshet? ...
lojale mot deg.» Men de unge vennene Eller hva har en troende til
˚ felles med en ikke-troende?»
hans sa: «Du ma være veldig streng med
˚ – 2. Korinter 6:14, 15
folket! Tving dem til a jobbe enda hardere!»
˚
Rehabeam fulgte radet fra de unge vennene
˚ ˚
sine. Han behandlet folket veldig darlig, sa ti av stammene ville ikke
ha ham som konge lenger og valgte Jeroboam til konge isteden.
Disse ti stammene ble et rike og ble kjent som Israel. De to andre
stammene ble kjent som Juda rike, og de ville ha Rehabeam som
˚
konge. Na var Israels tolv stammer delt i to riker.
˚
Jeroboam ville ikke at folket hans skulle dra til Jerusalem for a
˚
tilbe. Vet du hvorfor? Det var fordi Jerusalem la i Rehabeams rike,
og Jeroboam var redd for at folket skulle slutte
˚
a støtte ham og isteden støtte Rehabeam.
Derfor laget han to gullkalver og sa til folket:
«Jerusalem er for langt unna. Dere kan heller
˚
tilbe her.» Folket begynte a tilbe gullkalvene
˚
og a glemme Jehova igjen.
˚
Spørsmal: Hvorfor ble Israel delt? Hvilke gale ting
gjorde kong Rehabeam og kong Jeroboam?
1. Kongebok 11:1–13, 26–43; 12:1–33
 ˚
46 En prøve pa Karmel-fjellet
˚
Tistammeriket Israel hadde mange darlige konger, men Akab
var en av de verste. Han giftet seg med en ond kvinne som tilba
˚
Baal. Hun het Jesabel. Akab og Jesabel fikk de fleste i landet til a
tilbe Baal og drepte Jehovas profeter. Hva gjorde Jehova med
det? Han sendte profeten Elia til Akab med en beskjed.
˚
Elia sa til kong Akab at fordi han var sa ond, skulle det
˚ ˚
ikke regne pa lang tid i Israel. I mer enn tre ar var det veldig
˚ ˚ ˚
vanskelig a dyrke mat pa grunn av tørken, og folket sultet. Sa
sendte Jehova Elia til kongen igjen. Kongen sa: «Du lager bare
problemer! Alt sammen er din feil.» Elia svarte: «Det er ikke min
skyld at det er tørke. Det er din skyld, fordi du tilber Baal. La oss
lage en prøve som viser hvem som er den sanne Gud. Be folket
˚
og Baal-profetene om a komme til toppen av Karmel-fjellet.»
˚ ˚ ˚
Folket samlet seg pa fjellet. Elia sa: «Na ma dere bestemme
˚
dere. Hvis det er Jehova som er den sanne Gud, sa følg ham.
˚
Hvis det er Baal, sa følg ham. Jeg kommer med en utfordring: De
˚
450 Baal-profetene skal gjøre klart et offer og rope pa sin gud,
˚
og jeg skal gjøre klart et offer og rope pa Jehova. Den som svarer
´
med ild, er den sanne Gud.» Folket syntes at det var en god ide.
˚
Baal-profetene gjorde klart et offer. Hele dagen ropte de pa
guden sin. De sa: «Baal, svar oss!» Da Baal ikke svarte, gjorde
˚
Elia narr av ham. Han sa til Baal-profetene: «Rop sa høyt dere
˚
kan. Kanskje han har sovnet og noen ma vekke ham.»
˚
Det ble kveld, og Baal-profetene fortsatte a rope. Men
det kom ikke noe svar.
˚
Elia la offeret sitt pa et alter og helte masse vann over
˚
det. Sa ba han: «Jehova, vis folket at du er den sanne
Gud.» I samme øyeblikk sendte Jehova ild fra himmelen
som brente opp offeret. Folket ropte: «Jehova er den
sanne Gud!» Elia sa: «Ikke la Baal-profetene slippe
unna!» Den dagen ble de 450 Baal-profetene drept.

112
 ˚
«La folk fa vite at du,
Da en liten sky kom til syne som har navnet Jehova,
du alene er Den Høyeste
over havet, sa Elia til Akab: «Det over hele jorden.»
kommer et kraftig regnvær. Gjør – Salme 83:18
klar vognen din og dra hjem.»
˚
Mørke skyer dekket himmelen, vinden blaste, og regnet
˚
begynte a øse ned. Endelig var tørken over. Akab kjørte
˚ ˚
vognen sin sa fort han kunne. Elia begynte a løpe, og
med Jehovas hjelp løp han raskere enn vognen! Men
var alle problemene til Elia over? La oss se.
˚ ˚
Spørsmal: Hvorfor var Elia og mange andre pa Karmel-fjellet,
˚
og hva gjorde de? Hvordan svarte Jehova pa Elias bønn?
1. Kongebok 16:29–33; 17:1; 18:1, 2, 17–46; Jakob 5:16–18
47 Jehova styrket Elia
Jesabel fikk høre om det som hadde skjedd med
Baal-profetene, og hun ble veldig sint. Hun sendte denne
˚
beskjeden til Elia: «I morgen kommer du til a være like død som
Baal-profetene.» Elia ble veldig redd og flyktet ut i ødemarken.
Han ba til Jehova: «Jehova, jeg orker ikke mer. Bare la meg dø.»
Elia var helt utslitt og sovnet under en busk.
˚ ˚
Sa kom en engel og vekket ham og sa vennlig: «Sta opp og
˚ ˚ ˚
spis.» Elia fikk øye pa et rundt brød som la pa noen glødende
˚
steiner, og en krukke med vann. Han spiste og drakk, og sa
sovnet han igjen. Engelen vekket ham en gang til og sa: «Spis.
˚
Du trenger krefter til reisen din.» Da spiste Elia litt mer. Sa gikk
han i 40 dager og 40 netter, helt til han kom til Horeb-fjellet. Der
gikk han inn i en hule, og han overnattet i den. Da sa Jehova til
ham: «Hvorfor er du her, Elia?» Elia svarte: «Israelittene har
brutt det løftet de ga deg. De har ødelagt altrene dine og drept
˚ ˚
profetene dine. Na vil de drepe meg ogsa.»
˚ ˚
Jehova sa til ham: «Ga ut og still deg pa fjellet.» Da kom det en
˚
sterk vind som blaste forbi hulen. Etter det kom det et jordskjelv,
˚
og sa kom det en ild. Til slutt hørte Elia en rolig og lav stemme.
Han dekket ansiktet med kappen sin og stilte seg utenfor hulen.
Jehova spurte ham om hvorfor han hadde flyktet. Elia sa: «Jeg
er den eneste som fortsatt tilber deg.» Men Jehova sa: «Du er
ikke den eneste. Det er fortsatt 7000 igjen i Israel som tilber
˚ ˚
meg. Du skal ga og utnevne Elisja til a være profet etter deg.»
˚
Elia dro med en gang for a gjøre det Jehova hadde sagt. Tror du
˚ ˚
at Jehova ogsa vil hjelpe deg nar du gjør det Jehova vil at du skal
˚ ˚
gjøre? Ja, det vil han. La oss na se pa noe som skjedde i løpet av
den tiden det hadde vært tørke.
˚
Spørsmal: Hvorfor flyktet Elia? Hva sa Jehova til Elia?
1. Kongebok 19:1–18; Romerne 11:2–4

114
«Ikke vær bekymret for noe,
˚
men legg alt dere har pa
hjertet, fram for Gud i bønn
˚
og pakallelse med takk.»
– Filipperne 4:6
48 Sønnen til en enke ble levende igjen
˚
Mens det fortsatt var tørke, sa Jehova til Elia: «Ga til byen
˚
Sarefat. Der er det en enke som kommer til a gi deg mat.»
˚
I nærheten av byporten sa Elia en fattig enke som samlet ved.
˚ ˚ ˚ ˚
Han spurte henne om a fa litt vann a drikke. Da hun gikk for a
˚
hente vann, ropte Elia etter henne: «Vær sa snill og gi meg et
˚ ˚
brød ogsa.» Men enken sa: «Jeg har ikke noe brød a gi deg. Jeg
˚
har bare nok mel og olje til a lage litt mat til meg og sønnen min.»
Elia sa til henne: «Jehova har lovt at hvis du baker et brød til
˚ ˚
meg, kommer du til a ha nok mel og olje helt til det begynner a
regne igjen.»
Da gikk enken hjem og bakte et brød til Jehovas profet. Og
akkurat som Jehova hadde lovt, hadde enken og sønnen hennes
˚ ˚
alltid mat a spise sa lenge tørken varte. Krukkene med mel og
olje ble aldri tomme.
 ˚ ˚
«Tenk pa ravnene: De verken sar eller høster, og de har
˚
verken lave eller lagerhus, men Gud gir dem mat likevel.
Er ikke dere mye mer verdt enn fugler?» – Lukas 12:24

˚
Men sa skjedde det noe forferdelig. Den lille sønnen til enken ble
˚
sa syk at han døde. Enken bønnfalt Elia om hjelp. Elia tok gutten ut
˚
av armene hennes og bar ham opp pa et rom i huset hennes. Han la
˚ ˚
ham ned pa en seng og ba: «Jehova, vær sa snill og gi dette barnet
livet tilbake.» Vet du hvorfor det ville vært helt spesielt hvis Jehova
˚
gjorde det? Fordi det, sa vidt vi vet, aldri hadde skjedd før at en som
var død, var blitt levende igjen. Og denne enken og sønnen hennes
var ikke engang israelitter.
˚ ˚
Men gutten begynte a puste igjen! Han hadde fatt livet tilbake!
Elia sa til enken: «Se, sønnen din lever!» Hun ble overlykkelig og sa
til Elia: «Du er virkelig en mann som er sendt av Gud. Det vet jeg
˚ ˚
fordi du bare sier det Jehova ber deg om a si, og det alltid gar
i oppfyllelse.»
˚ ˚
Spørsmal: Hvordan viste enken i Sarefat at hun stolte pa Jehova?
Hvordan vet vi at Elia virkelig var Guds profet?
1. Kongebok 17:8–24; Lukas 4:25, 26

117
49 En ond dronning blir straffet
˚
Fra et vindu i slottet sitt i Jisreel kunne kong Akab se en vingard
˚ ˚
som tilhørte en mann som het Nabot. Akab ville ha vingarden, sa
˚
han prøvde a kjøpe den. Men Nabot ville ikke selge den, for
Jehovas lov sa at man ikke kunne selge en jordeiendom som man
hadde arvet. Syntes Akab det var bra at Nabot ville gjøre det
˚
som var riktig? Nei. Akab ble veldig sint. Han ble sa sint at han
˚ ˚
ikke ville ga ut fra soverommet sitt, og han nektet a spise.
Kona til Akab, den onde dronning Jesabel, sa til ham: «Du
˚ ˚
er kongen i Israel. Du kan fa alt du vil. Jeg skal fa tak i den
˚
vingarden for deg.» Hun skrev brev til de eldste i byen. I brevene
˚
sa hun at de skulle beskylde Nabot for a ha snakket stygt om
Gud, og steine ham til døde. De eldste i byen gjorde som Jesabel
hadde bedt dem om. Da sa Jesabel til Akab: «Nabot er død.
˚
Vingarden er din.»
Nabot var ikke den eneste uskyldige som Jesabel fikk drept.
Hun sørget for at mange som elsket Jehova, mistet livet. Hun
˚
tilba avguder og gjorde andre onde ting. Men Jehova sa alt det
˚
Jesabel gjorde. Hva kom han til a gjøre med henne?
Etter at Akabs sønn Jehoram hadde blitt konge, sendte Jehova
˚
en mann som het Jehu, for a straffe
Jesabel og familien hennes.
˚
Jehu dro av garde med hest og vogn
til Jisreel, der Jesabel bodde. Jehoram
˚
dro ut i vognen sin for a møte Jehu.
Han spurte Jehu: «Er det fred mellom
oss?» Jehu svarte: «Det er ikke fred
˚
mellom oss sa lenge moren din,
Jesabel, gjør onde ting.» Jehoram
˚
snudde vognen sin og prøvde a komme
seg unna. Men Jehu skjøt Jehoram
med en pil, og Jehoram døde.
«En arv man har skaffet
˚ ˚
seg ved a være gradig,
gir til slutt ingen
velsignelse.»
˚
– Ordsprakene 20:21

˚ ˚
Sa dro Jehu til slottet til Jesabel. Da hun fikk høre at han var pa
˚
vei, sminket hun seg og fikset haret sitt og stilte seg ved et vindu i
˚ ˚
slottet for a vente pa ham. Da Jehu kom, ropte hun noe frekt ned til
ham. Jehu ropte til de tjenerne som sto ved siden av henne: «Kast
˚
henne ned!» De dyttet Jesabel ut av vinduet, slik at hun falt ned pa
bakken og døde.
Etter det sørget Jehu for at de 70 sønnene til Akab ble drept, og
han fjernet all Baal-tilbedelse fra landet. Det som skjedde, lærer oss
˚
at Jehova ser alt, og at han pa det rette tidspunktet straffer dem
som gjør det som er ondt.
˚ ˚ ˚ ˚
Spørsmal: Hva gjorde Jesabel for a fa tak i vingarden til Nabot?
Hvorfor straffet Jehova Jesabel?
1. Kongebok 21:1–29; 2. Kongebok 9:1 til 10:30

119
50 Jehova beskytter Jehosjafat
Jehosjafat, som var konge i Juda, ødela Baal-altrene og
avgudene i landet. Og han ville at folket skulle vite hva som sto
˚
i Jehovas lover. Sa han sendte fyrster og levitter til alle byene i
Juda for at de skulle lære folket Jehovas lover.
˚
Nasjonene i nærheten var redde for a angripe Juda, for de
visste at Jehova beskyttet folket sitt. De ga til og med gaver til
˚
kong Jehosjafat. Men sa kom moabittene og ammonittene og de
˚ ˚
som bodde i fjellomradet Se’ir, for a krige mot Juda. Jehosjafat
visste at han trengte Jehovas hjelp. Han fikk alle mennene,
˚
kvinnene og barna til a samle seg i Jerusalem. Foran alle
sammen ba han til Jehova: «Jehova, uten deg kan vi ikke vinne.
˚
Vær sa snill og fortell oss hva vi skal gjøre!»
Jehova hørte bønnen og sa: «Ikke vær redde. Jeg skal hjelpe
˚
dere. Still dere opp, sta stille og se hvordan jeg skal redde dere.»
Hvordan reddet Jehova dem?
Neste morgen valgte Jehosjafat ut noen sangere og sa til dem
at de skulle marsjere foran hæren. De marsjerte fra Jerusalem
og ut til et sted som het Tekoa.
Fylt av glede og med høy stemme sang sangerne lovsanger
for Jehova samtidig som Jehova kjempet for folket sitt. Han
˚
gjorde ammonittene og moabittene forvirret, sann at de begynte
˚ ˚
a slass mot hverandre, og ikke en eneste av dem overlevde. Men
Jehova beskyttet folket i Juda, soldatene og sangerne. Alle som
bodde i landene i nærheten, hørte om det Jehova hadde gjort,
og de skjønte at Jehova fortsatt beskyttet folket sitt. Jehova kan
˚
bruke mange forskjellige metoder for a redde folket sitt. Han
˚
trenger ikke hjelp fra mennesker for a gjøre det.
˚
Spørsmal: Hva slags konge var Jehosjafat?
Hvordan beskyttet Jehova Juda?
2. Krønikebok 17:1–19; 20:1–30

120
«Dere vil ikke
˚
behøve a kjempe
denne gangen. Still
˚
dere opp, sta stille
og se hvordan
Jehova redder dere.»
– 2. Krønikebok 20:17
9
I denne delen lærer vi om unge, profeter og konger som viste en
˚
bemerkelsesverdig tro pa Jehova. I Syria hadde en liten israelittisk
˚
jente tro pa at Jehovas profet ville helbrede Naaman. Profeten Elisja
hadde full tillit til at Jehova ville beskytte ham mot fiendens hær.
˚
Øverstepresten Jehojada risikerte livet for a beskytte den unge
˚
Jehoasj mot hans onde bestemor, Atalja. Kong Hiskia stolte pa at
Jehova ville redde Jerusalem, og han ga ikke etter for den assyriske
trusselen. Kong Josjia fjernet avgudsdyrkelsen fra Juda, reparerte
templet og ledet folket tilbake til den sanne tilbedelse.
VIKTIGE TING VI SKAL LÆRE

˛
˚
Du er aldri for ung til a fortelle andre om Jehova

˛
˚
Jehova har lovt at nar vi gjør det som er rett, vil han være med oss
og støtte oss

˛
˚
Lær det samme som Jona lærte: Vi ma gjøre det Jehova sier,
˚ ˚
og ikke klage nar ting ikke gar som vi hadde tenkt

123
51 Krigeren og den lille jenta
I landet Syria var det en liten israelittisk jente som var langt
hjemmefra. Den syriske hæren hadde tatt henne fra familien
˚
hennes, og na var hun tjenestejente for kona til en hærfører som
het Naaman. Den lille jenta tilba Jehova, selv om de rundt henne
ikke gjorde det.
Naaman hadde en forferdelig hudsykdom, og han hadde
˚
vondt hele tiden. Den lille jenta ville sa gjerne hjelpe ham. Hun sa
til kona til Naaman: «Jeg vet om en som kan hjelpe mannen din.
I Israel er det en mann som heter Elisja. Han er profet for Jehova.
Han kan gjøre mannen din frisk.»
Kona til Naaman fortalte Naaman hva den lille jenta hadde
˚ ˚ ˚
sagt. Han var villig til a prøve hva som helst for a bli frisk, sa han
dro til Israel og kom til det huset hvor Elisja bodde. Naaman
˚ ˚
regnet med at Elisja ville ta imot ham pa en ekstra flott mate,
siden han var en viktig person. Men Elisja kom ikke ut engang.
Isteden sendte han ut en tjener
som skulle ta imot Naaman og
˚
si til ham: «Ga og vask deg sju
ganger i Jordan-elven. Da blir
du frisk.»
Naaman ble veldig skuffet. Han
sa: «Jeg trodde at denne profeten
˚
skulle gjøre meg frisk ved a be til
sin Gud og bevege hendene sine
fram og tilbake over meg. Isteden
˚
sier han at jeg skal ga til en elv i
Israel. Vi har bedre elver i Syria.
Hvorfor kan jeg ikke bare dra dit?»
Han ble sint og dro fra Elisjas hus.
˚
Tjenerne til Naaman hjalp ham til a tenke
seg om. De sa til ham: «Du ville jo gjøre hva som helst
˚
for a bli frisk. Og det som denne profeten sier at du skal
˚
gjøre, er jo sa enkelt. Hvorfor ikke bare gjøre det?» Naaman
˚
hørte pa dem. Han dro til Jordan-elven og dukket seg i vannet
sju ganger. Da han kom opp av vannet etter den sjuende
gangen, var han helt frisk! Han var veldig
takknemlig, og han dro tilbake til Elisja for ˚
˚ ˚ «Du har fatt barn og
a takke ham. Naaman sa: «Na vet jeg at ˚ ˚
smabarn til a lovprise
Jehova er den sanne Gud.» Hvordan tror deg med sin munn.»
du den lille israelittiske jenta følte det da – Matteus 21:16
˚
Naaman kom tilbake og hun sa at han
hadde blitt frisk?
˚
Spørsmal: Tror du at det var lett for den lille israelittiske
˚
jenta a snakke med kona til Naaman? Hva tror du det
˚ ˚
var som hjalp henne til a være sa modig?
2. Kongebok 5:1–19; Lukas 4:27

125
52 Jehovas hester og vogner av ild
˚
Kongen i Syria, Ben-Hadad, angrep Israel gang pa gang. Men
profeten Elisja advarte kongen i Israel hver gang, slik at kongen
˚ ˚
kunne komme seg unna. Sa Ben-Hadad bestemte seg for a ta
Elisja til fange. Han fant ut at Elisja var i byen Dotan, og han
˚
sendte den syriske hæren dit for a fange ham.
Syrerne kom til Dotan om natten. Da det ble morgen og
˚
tjeneren til Elisja gikk ut, sa han at byen var omringet av en stor
hær. Han ble livredd og ropte: «Elisja, hva skal vi gjøre?» Elisja
sa til ham: «Det er flere som er med oss enn med dem.» I samme
˚
øyeblikk fikk Jehova Elisjas tjener til a se at det var fullt av hester
˚
og krigsvogner av ild pa fjellene rundt hele byen.
˚
Da de syriske soldatene prøvde a ta Elisja, ba han til Jehova:
«Jehova, jeg ber deg, gjør dem blinde.» Selv om soldatene
fortsatt kunne se, skjønte de plutselig ikke hvor de var. Elisja sa
til dem: «Dere er i feil by. Følg etter meg. Jeg skal ta dere med til

126
 «Vi har tillit til at
uansett hva vi ber om
i samsvar med hans vilje,
˚
sa hører han oss.»
– 1. Johannes 5:14

den mannen dere leter etter.» De fulgte etter Elisja helt til Samaria,
der Israels konge bodde.
Da syrerne skjønte hvor de var, var det for sent til at de kunne
slippe unna. Israels konge spurte Elisja: «Skal jeg drepe dem?»
˚
Disse menneskene hadde prøvd a skade Elisja. Ville han ta igjen
˚
na som han fikk mulighet til det? Nei. Elisja sa: «Ikke drep
˚ ˚
dem. Gi dem noe a spise, og send dem bort.» Sa kongen
˚
laget til et festmaltid til dem og sendte dem hjem.
˚
Spørsmal: Hvordan beskyttet Jehova Elisja og tjeneren hans?
˚
Tror du at Jehova kan beskytte deg ogsa?
2. Kongebok 6:8–24
53 Den modige Jehojada
Jesabel hadde en datter som het Atalja, og som var like ond
som moren sin. Atalja var gift med kongen i Juda. Da mannen
˚
hennes døde, ble sønnen deres konge. Men da sønnen ogsa
˚
døde, gjorde hun seg selv til dronning i Juda. Hun prøvde a
˚
utrydde hele den kongelige slektslinjen ved a drepe alle dem
som kunne ta tronen og makten fra henne, til og med sine
egne barnebarn. Alle var redd henne.
Øverstepresten Jehojada og kona hans, Jehosjeba, visste at
˚
det Atalja gjorde, var veldig galt. De risikerte livet for a gjemme
et av Ataljas barnebarn, en baby som het Jehoasj. De skjulte
ham i templet, hvor de tok seg av ham.
˚
Da Jehoasj var sju ar, samlet Jehojada alle høvdingene og
levittene og sa til dem: «Hold vakt ved dørene til templet, og
˚ ˚
pass pa at ingen kommer inn.» Sa gjorde Jehojada Jehoasj til
˚
konge over Juda og satte en krone pa hodet hans. Folket i Juda
ropte: «Lenge leve kongen!»
Dronning Atalja hørte ropene fra
folkemengden og skyndte seg til
˚
templet. Da hun sa den nye kongen,
ropte hun: «Sammensvergelse!
Sammensvergelse!» Høvdingene
grep tak i den onde dronningen, førte
henne bort og drepte henne. Men
˚ ˚ ˚
hun hadde hatt darlig pavirkning pa
folket. Hva skulle man gjøre med
det?
˚ ˚
Jehojada hjalp folket til a innga en
pakt med Jehova, en avtale der de
lovte at de bare skulle tilbe Jehova.
˚
Jehojada fikk dem til a rive ned
Baal-templet og knuse
«Ikke vær redde for dem som dreper
kroppen, men ikke kan drepe sjelen.
Frykt heller for ham som kan
˚
tilintetgjøre bade sjel og kropp
i Gehenna.» – Matteus 10:28

avgudsbildene. Han sa at prestene og levittene skulle

˚
arbeide ved templet, sann at folket kunne komme dit for
˚ ˚
a tilbe igjen. Han stilte ogsa noen vakter foran templet for at
˚
det ikke skulle komme inn noen som var urene. Sa tok Jehojada
˚
og høvdingene Jehoasj med til slottet og satte ham pa kongetronen.
Folket i Juda var veldig glade. Endelig kunne de tjene Jehova uten
˚
pavirkning fra den onde Atalja og Baal-tilbedelsen. Det var bra at
˚
Jehojada var sa modig, ikke sant? Kan du se hvordan det var til
hjelp for mange?
˚
Spørsmal: Hvordan viste Jehojada at han var modig?
˚
Tror du at Jehova kan hjelpe deg til a være modig?
2. Kongebok 11:1 til 12:12; 2. Krønikebok 21:1–6; 22:10 til 24:16

129
 ˚
54 Jehova var talmodig med Jona
˚
I landet Assyria la det en by som het Ninive, og de som bodde
˚ ˚
der, var onde. Jehova ga profeten Jona beskjed om a ga til
˚
Ninive og si til dem som bodde der, at de matte forandre seg.
Men Jona rømte, i stikk motsatt retning. Han gikk om bord i en
˚
bat som skulle til Tarsis.
˚ ˚
Mens baten var ute pa havet, kom det en voldsom storm,
og sjømennene ble livredde. De ba til gudene sine og spurte:
«Hvorfor skjer dette?» Til slutt sa Jona til dem: «Det er min skyld.
Jeg har stukket av fra den oppgaven Jehova har gitt meg. Kast
˚ ˚
meg i havet, sa kommer stormen til a gi seg.» Sjømennene ville
˚
ikke kaste Jona over bord, men han sa at de matte gjøre det. Da
de til slutt kastet ham i havet, ga stormen seg.
˚
Jona trodde at han kom til a dø. Mens han sank dypere og
˚
dypere ned i havet, ba han til Jehova. Sa sendte Jehova en
˚
enorm fisk. Den slukte Jona, men Jona døde ikke. Fra magen pa
fisken ba Jona til Jehova: «Jeg lover at jeg alltid skal være lydig
˚
mot deg.» Jehova beskyttet Jona inni fisken i tre dager, og sa
˚ ˚
fikk han fisken til a spytte Jona opp pa land.
˚ ˚ ˚
Sa Jehova reddet Jona, men slapp Jona a ga til Ninive? Nei.
˚
Jehova sa igjen at Jona skulle ga dit. Denne gangen gjorde Jona
som han fikk beskjed om. Han gikk til Ninive og sa til de onde

130
 ˚
«Jehova ... er talmodig med dere,
for han ønsker ikke at noen skal bli
menneskene der: «Om 40 dager ˚
˚ tilintetgjort, men at alle skal na
kommer Ninive til a bli ødelagt.» fram til anger.» – 2. Peter 3:9
Da skjedde det noe helt uventet
˚
– de som bodde i byen, hørte pa Jona og forandret seg. Kongen i
Ninive sa til folket: «Dere skal rope til Gud og angre. Kanskje han lar
˚
oss leve.» Da Jehova sa at folket angret, ødela han ikke Ninive.
˚
Jona ble sint da byen ikke ble ødelagt. Tenk pa det! Selv om
˚
Jehova hadde vært talmodig med Jona og vist ham godhet og
medfølelse, hadde ikke Jona medfølelse med folket i Ninive. Isteden
satte han seg utenfor byen i skyggen av en flaskegresskarplante og
˚
furtet. Men sa døde planten, og Jona ble sint. Da sa Jehova til ham:
«Du bryr deg mer om denne planten enn om menneskene i Ninive.
Jeg var god mot dem, og de overlevde.» Hva var det Jehova ville at
˚
Jona skulle forsta? At menneskene i Ninive var mye viktigere enn en
plante.
˚
Spørsmal: Hvilke ting lærte Jehova Jona?
Hva kan vi lære av det som skjedde med Jona?
Jona 1:1 til 4:11
55 Jehovas engel beskyttet Hiskia
˚
Assyria hadde tatt over tistammeriket Israel. Og na ville
Sankerib, kongen i Assyria, ta over tostammeriket Juda. Han
˚ ´ ´
begynte a ta byene i Juda, en etter en. Men den byen han aller
helst ville ha, var Jerusalem. Det Sankerib ikke visste, var at
Jehova beskyttet Jerusalem.
˚
Hiskia, kongen i Juda, betalte Sankerib masse penger for a
˚ ˚ ˚
fa ham til a la være a angripe Jerusalem. Selv om Sankerib tok
˚
imot pengene, sendte han en mektig hær til Jerusalem for a
angripe byen. De som var i byen, ble redde, for assyrerne kom
nærmere og nærmere. Da sa Hiskia til dem: «Ikke vær redde.
Assyrerne er sterke, men Jehova skal gjøre oss enda sterkere
enn dem.»
Sankerib sendte et sendebud, overmunnskjenken, til
Jerusalem for at han skulle gjøre narr av folket. Sendebudet
stilte seg utenfor byen og ropte: «Jehova kan ikke hjelpe dere.
Ikke la Hiskia lure dere. Det finnes ingen gud som kan beskytte
dere mot oss.»
Hiskia spurte Jehova hva han skulle gjøre. Jehova svarte:
«Ikke bli skremt av det som sendebudet fra Sankerib sier.
˚
Sankerib kommer ikke til a ta Jerusalem.» Etter det fikk Hiskia
noen brev fra Sankerib. I brevene sto det: «Bare gi opp. Jehova
˚
kan ikke redde dere.» Hiskia ba: «Jehova, vær sa snill og redd
˚ ˚
oss, sa alle far vite at du er den eneste sanne Gud.» Jehova sa
til ham: «Kongen i Assyria skal ikke komme inn i Jerusalem.
Jeg skal beskytte byen min.»
˚
Sankerib var sikker pa at Jerusalem snart
˚
kom til a bli hans. Men samme natt sendte
Jehova en engel til det stedet utenfor byen

132
hvor de assyriske
˚
soldatene la i leir.
Engelen slo i hjel
185 000 soldater!
Kong Sankerib mistet
de beste soldatene sine.
Han hadde tapt og hadde ikke
˚
noe annet valg enn a dra hjem.
Jehova beskyttet Hiskia og
Jerusalem, akkurat som han hadde
lovt. Hva hadde du gjort hvis du var
der i Jerusalem? Hadde
˚
du stolt pa Jehova?
˚
Spørsmal: Hvordan beskyttet
Jehova Jerusalem? Tror du at
˚
Jehova vil beskytte deg ogsa?
˚
2. Kongebok 17:1–6; 18:13–37; «Jehovas engel slar
19:1–37; 2. Krønikebok 32:1–23 leir rundt dem som
frykter Gud, og han
redder dem.»
– Salme 34:7
56 Josjia elsket Guds lov
˚ ˚
Josjia ble konge i Juda da han var 8 ar. Pa den tiden drev folket
˚
med magi, og de tilba falske guder. Da Josjia var 16 ar, bestemte
˚ ˚
han seg for a lære hvordan man skulle tilbe Jehova pa den rette
˚ ˚ ˚
maten. Da han var 20 ar, begynte han a ødelegge avgudsbildene
˚
og altrene i hele landet. Og da han var 26 ar, bestemte han at
Jehovas tempel skulle repareres.
I templet fant øverstepresten, Hilkia, bokrullen med Jehovas
lov – kanskje den bokrullen som Moses selv hadde skrevet.
Sjafan, som var kongens sekretær, tok bokrullen med til Josjia
˚
og begynte a lese høyt fra den. Da Josjia hørte hva som sto i
Jehovas lov, forsto han at folket hadde vært ulydige mot Jehova
˚ ˚
i mange ar. Kong Josjia sa til Hilkia: «Jehova er veldig sint pa
˚ ˚
oss. Ga og spør ham hva vi skal gjøre, sa vil han fortelle oss
det.» Jehova svarte gjennom profetinnen Hulda: «Folket i Juda
˚
er ikke lydige mot meg. De kommer til a bli straffet, men ikke
mens Josjia er konge, for han har vist at han er ydmyk.»
Etter at kong Josjia hadde hørt dette, gikk han til templet.
˚ ˚ ˚
Han fikk ogsa folket i Juda til a komme dit. Sa leste han høyt fra
Jehovas lov for hele folket. Josjia og folket lovte at de skulle
være lydige mot Jehova av hele sitt hjerte.
˚ ˚ ˚
Folket i Juda hadde ikke feiret pasken pa mange ar. Men
˚ ˚
da Josjia leste i Jehovas lov at pasken skulle feires hvert ar,

134
 «Ditt ord er en lampe for
˚ min fot og et lys for min
sa han til folket: «Vi skal holde paske for sti.» – Salme 119:105
Jehova.» Josjia gjorde forberedelser til
feiringen. Han skaffet mange dyr som skulle ofres, og samlet
˚ ˚
sangere til et kor som skulle synge i templet. Sa feiret folket pasken,
og rett etter feiret de de usyrede brøds høytid i sju dager. Det hadde
˚
ikke vært holdt en paske som denne siden Samuel levde. Josjia
˚
elsket virkelig Guds lov. Liker du a lære om Jehova?
˚
Spørsmal: Hvordan reagerte kong Josjia da han fikk høre hva som sto i Guds lov?
Hva tror du Jehova syntes om Josjia?
2. Kongebok 21:26; 22:1 til 23:30; 2. Krønikebok 34:1 til 35:25
10
Jehova er universets Konge. Han har alltid hatt full kontroll, og han
˚
kommer alltid til a ha full kontroll. Han reddet for eksempel Jeremia
fra en gjørmefylt brønn som kunne ha blitt hans grav. Han reddet
Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego fra en ovn med flammende ild og
Daniel fra løvenes gap. Jehova beskyttet Ester, slik at hun kunne
˚ ˚
redde hele folket sitt. Han vil ikke la onde ting fa fortsette a skje for
alltid. Profetiene om den store statuen og om det store treet er en
garanti for at Jehovas rike snart skal styre over jorden og fjerne all
ondskap.
VIKTIGE TING VI SKAL LÆRE

˛ Jehovas rike er mye mektigere enn alle menneskelige regjeringer

˛
˚ ˚
Uansett hvor vi er, ma vi alltid sta for det som er rett,
akkurat som Ester og Daniel gjorde

˛
˚ ˚
Stol helt og fullt pa Jehova nar du er i vanskelige situasjoner,
akkurat som Jeremia og Nehemja gjorde

137
 ˚
57 Jehova sender Jeremia for a forkynne
˚
Jehova valgte ut Jeremia til a være profet og forkynne for dem
˚
som bodde i Juda. Han ga Jeremia beskjed om a advare dem og
˚ ˚
fortelle dem at de matte slutte a gjøre gale ting. Men Jeremia sa
til Jehova: «Jehova, jeg er jo bare en gutt. Jeg vet ikke hvordan
jeg skal snakke med folket.» Da sa Jehova til ham: «Ikke vær
redd. Jeg skal fortelle deg hva du skal si. Jeg skal hjelpe deg.»
Jehova sa at Jeremia skulle samle noen av folkets eldste,
˚ ˚
knuse en leirkrukke mens de sa pa, og si: «Jerusalem kommer til
˚
a bli knust, akkurat som denne krukken.» Da Jeremia gjorde som
Jehova sa, ble mennene veldig sinte. En prest som het Pasjhur,
slo Jeremia og satte ham fast i gapestokken, en spesiell
treramme som gjorde at han ikke kunne røre seg. Slik satt han
hele natten. Pasjhur slapp ham løs neste morgen. Jeremia sa:
˚ ˚
«Na orker jeg ikke mer. Jeg slutter a forkynne.» Men ga han
virkelig opp? Nei. Etter at Jeremia hadde tenkt litt mer over det,
sa han: «Jehovas budskap er som en ild som brenner inni meg.
˚ ˚
Jeg klarer ikke a slutte a forkynne.»
˚ ˚
Sa Jeremia fortsatte a advare
folket.
˚
Etter noen ar fikk Juda en
ny konge. Prestene og de falske
profetene hatet det budskapet som
Jeremia forkynte. De sa til fyrstene:
˚
«Denne mannen fortjener a dø.»
Jeremia sa: «Hvis dere dreper meg,
dreper dere en uskyldig mann. Det
jeg forkynner, kommer fra Jehova,
ikke fra meg selv.» Da fyrstene
hørte det, sa de: «Denne mannen
˚
fortjener ikke a dø.»
 «Dere skal bli hatet
˚ ˚
Jeremia fortsatte a forkynne, men da ble av alle pa grunn av
˚ mitt navn. Men den
fyrstene veldig sinte. De ba kongen om a ta livet som holder ut til
av Jeremia. Kongen sa at de kunne gjøre hva de enden, skal bli frelst.»
ville, med Jeremia. De tok Jeremia og kastet – Matteus 10:22
˚
ham ned i en dyp brønn med gjørme og hapet at
˚ ˚
han kom til a dø der. Jeremia begynte a synke ned i gjørmen.
˚
Da gikk en som jobbet pa slottet, og som het Ebed-Melek, til
kongen og sa: «Fyrstene har kastet Jeremia i en brønn! Hvis vi lar
˚
ham bli der, kommer han til a dø.» Kongen ga Ebed-Melek beskjed
˚ ˚
om a ta med seg 30 menn og ga og dra Jeremia opp av brønnen.
Synes du ikke at vi burde være som Jeremia, som ikke lot noe som
˚ ˚ ˚
helst fa ham til a slutte a forkynne?
˚ ˚
Spørsmal: Hvorfor var Jeremia lydig mot Jehova, ogsa da han var ung?
˚ ˚ ˚ ˚
Hvem prøvde a fa Jeremia til a slutte a forkynne?
Jeremia 1:1–19; 19:1–11; 20:1–13; 25:8–11; 26:7–16; 38:1–13

139
58 Jerusalem blir ødelagt
Igjen og igjen var folket i Juda ulydige mot Jehova og tilba
˚ ˚
falske guder. I mange ar prøvde Jehova a hjelpe dem. Han
˚
sendte mange profeter for a advare dem, men de ville ikke høre.
˚ ˚
Isteden lo de av profetene. Hva gjorde Jehova for a fa dem til
˚ ˚
a slutte a tilbe avguder?
Nebukadnesar, som var konge i Babylon, erobret det ene
landet etter det andre. Første gang han erobret Jerusalem, tok
˚
han kong Jehojakin, fyrstene, krigerne og handverkerne til fange
˚
og førte dem til Babylon. Han tok ogsa alle skattene fra Jehovas
˚
tempel. Sa gjorde han Sidkia til konge i Juda.
˚
Til a begynne med var Sidkia lydig mot Nebukadnesar. Men
landene rundt Juda og de falske profetene sa til Sidkia at han
burde gjøre opprør mot Babylon. Jeremia advarte ham mot det
˚
og sa: «Hvis du gjør opprør, kommer mange til a bli drept, og det
˚
kommer til a bli matmangel og mye sykdom i Juda.»
˚ ˚
Da Sidkia hadde vært konge i atte ar, bestemte han seg for
˚
a gjøre opprør mot Babylon. Han spurte Egypt om hjelp. Da
˚
sendte Nebukadnesar hæren sin for a angripe Jerusalem, og
soldatene hans slo leir rundt byen. Jeremia sa til Sidkia: «Jehova
˚
sier at hvis du overgir deg til Babylon, kommer du til a overleve,
og byen vil ikke bli ødelagt. Men hvis du ikke overgir deg, vil
babylonerne brenne ned Jerusalem og ta deg til fange.»
˚
Sidkia sa: «Jeg kommer ikke til a overgi meg!»
 «Jehova Gud, Den Allmektige, dine
dommer
˚ er sanne og rettferdige.»
– Apenbaringen 16:7
˚
Et og et halvt ar senere brøt den
babylonske hæren seg gjennom murene rundt Jerusalem og tente
˚
pa byen. De brente ned templet, drepte mange mennesker og tok
mange tusen til fange.
Sidkia rømte fra Jerusalem, men babylonerne satte etter ham.
De fanget ham i nærheten av Jeriko og tok ham med til kong
˚ ˚
Nebukadnesar. Nebukadnesar tvang Sidkia til a se pa da sønnene
˚
hans ble drept. Sa gjorde han Sidkia blind og satte ham i fengsel,
˚
og der døde han. Men Jehova lovte folket i Juda: «Etter 70 ar skal
jeg føre dere hjem til Jerusalem.»
˚ ˚
Hvordan kom det til a ga med de unge som hadde blitt tatt til
fange og ført til Babylon? Ville de være trofaste mot Jehova?
˚
Spørsmal: Hvem var Nebukadnesar?
Hva gjorde han med Jerusalem? Hvem var Sidkia?
2. Kongebok 24:1, 2, 8–20; 25:1–24; 2. Krønikebok 36:6–21;
Jeremia 27:12–14; 29:10, 11; 38:14–23; 39:1–9; Esekiel 21:27

141
59 Fire gutter som var lydige mot Jehova
Da Nebukadnesar førte Judas fyrster til Babylon, ga han en
hoffmann som het Asjpenas, ansvaret for dem. Nebukadnesar
˚
ga Asjpenas beskjed om a finne de sunneste og smarteste unge
˚
guttene blant dem. Disse unge guttene skulle fa spesiell
˚ ˚
opplæring i tre ar. Opplæringen skulle forberede dem til a bli
menn som skulle ha viktige oppgaver i Babylon. Guttene skulle
˚ ˚
lære a snakke akkadisk, et sprak som man snakket i Babylon, og
˚ ˚
de skulle ogsa lære a lese og skrive det. De skulle spise den
˚
samme maten som kongen og de andre pa slottet spiste. Fire av
disse guttene var Daniel, Hananja, Misjael og Asarja. Asjpenas
ga dem nye, babylonske navn: Beltsasar, Sjadrak, Mesjak og

142
 ˚
«La ingen se ned pa deg fordi
du er ung. Bli i stedet et
˚
eksempel for de trofaste nar
det gjelder tale, oppførsel,
Abed-Nego. Kom den utdanningen de kjærlighet, tro og renhet.»
˚ ˚ ˚ ˚
fikk, til a fa dem til a slutte a tjene – 1. Timoteus 4:12
Jehova?
Disse fire guttene var helt bestemt
˚
pa at de skulle være lydige mot Jehova. De visste at de ikke kunne
spise samme mat som kongen, for den inneholdt ting som Jehovas
˚ ˚
lov sa at det var forbudt a spise. Derfor sa de til Asjpenas: «Vær sa
˚ ˚
snill og la oss fa slippe a spise kongens mat.» Asjpenas sa til dem:
«Hvis dere ikke spiser den og kongen synes at dere ser syke ut,
˚
kommer han til a drepe meg!»
´ ˚
Daniel fikk en ide. Han sa til mannen som passet pa dem: «Vær
˚ ˚
sa snill og gi oss bare grønnsaker og vann i ti dager. Sa kan du
sammenligne oss med de guttene som spiser kongens mat.» Det
˚
gikk mannen med pa.
˚
Etter denne ti dager lange testen sa Daniel og de tre vennene hans
sunnere ut enn alle de andre guttene. Jehova var glad for at de
˚
hadde vært lydige mot ham. Og han ga Daniel spesiell visdom, sann
˚
at han kunne forsta drømmer og syner.
Da opplæringen var ferdig, tok Asjpenas alle guttene med til
Nebukadnesar. Kongen snakket med dem og la merke til at Daniel,
Hananja, Misjael og Asarja var smartere og klokere enn alle de
˚ ˚
andre guttene. Han valgte disse fire til a jobbe pa slottet. Kongen
˚
spurte dem ofte om rad i viktige saker. Jehova hadde gjort dem
visere enn alle kongens vismenn og magikere.
Selv om de var i et fremmed land, glemte ikke Daniel, Hananja,
˚
Misjael og Asarja at de tilhørte Jehovas folk. Vil du ogsa alltid huske
˚ ˚
Jehova, ogsa nar du ikke er sammen med foreldrene dine?
˚
Spørsmal: Hvorfor var Daniel og de tre vennene hans lydige mot Jehova?
Hvordan hjalp Jehova dem?
Daniel 1:1–21

143
60 Et kongerike som skal vare evig
En natt hadde kong Nebukadnesar en merkelig drøm. Den
˚
gjorde ham sa urolig at han ikke fikk sove. Han ba magikerne
˚
sine om a komme og sa til dem: «Forklar hva drømmen min
betyr.» De sa: «Fortell oss hva du drømte, konge.» Men
Nebukadnesar sa til dem: «Nei! Dere skal fortelle meg hva jeg
har drømt, ellers dreper jeg dere.» Igjen sa de til ham: «Fortell
˚
oss hva du har drømt, sa skal vi forklare hva drømmen betyr.»
˚
Kongen sa: «Dere prøver a lure meg. Fortell meg hva jeg
drømte!» De sa til ham: «Det er ingen i hele verden som kan
˚
det. Det du ber oss om a gjøre, er umulig.»
˚
Nebukadnesar ble sa sint at han ga ordre om at alle
˚
vismennene i landet skulle drepes. Det gjaldt ogsa Daniel,
˚ ˚
Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego. Daniel spurte kongen om a fa
˚ ˚
litt tid. Sa ba han og vennene hans til Jehova om at han matte
hjelpe dem. Hva gjorde Jehova?
˚
Jehova lot Daniel fa et syn der han viste Daniel hva
Nebukadnesar hadde drømt, og hva drømmen betydde. Dagen
etter gikk Daniel til kongens tjener og sa: «Ikke drep noen av
vismennene. Jeg kan forklare hva kongens drøm betyr.»
Tjeneren tok Daniel med til Nebukadnesar. Daniel sa til kongen:
«Gud har vist deg hva som skal skje i framtiden. Dette er hva
˚
du drømte: Du sa en enorm statue. Hodet var av gull, brystet
˚
og armene var av sølv, magen og larene
var av kobber, bena var av jern, og
føttene var av jern blandet med leire.
˚
Sa ble en stein brutt løs fra et fjell,
˚
og den traff føttene pa statuen.
Statuen ble knust til støv,

144
 ˚
som blaste bort med vinden. Steinen ble til et stort fjell og fylte
hele jorden.»
˚
Sa sa Daniel: «Dette er hva drømmen din betyr: Hodet av gull er
˚
kongeriket ditt. Sølvet er det riket som skal komme etter deg. Sa
skal det komme et rike som er som kobber, som skal regjere over
hele jorden. Det neste riket skal være sterkt som jern. Til slutt skal
det komme et rike som er delt, det skal delvis være sterkt som jern
og delvis svakt som leire. Steinen som blir til et fjell, er Guds rike.
Det skal knuse alle disse rikene, og det skal vare for evig.»
Nebukadnesar kastet seg ned foran Daniel
med ansiktet mot bakken. Han sa: «Din Gud har latt
˚
deg fa vite hva jeg drømte. Det finnes ingen Gud
˚
som ham.» Istedenfor a drepe Daniel gjorde
Nebukadnesar Daniel til sjef for alle vismennene
og til hersker over provinsen Babylon. Kan du
˚
se hvordan Jehova svarte pa Daniels bønn?
˚
Spørsmal: Hvorfor kunne Daniel forklare hva drømmen
til Nebukadnesar betydde? Hva betydde drømmen?
Daniel 2:1–49

«De samlet dem til det

˚
stedet som pa hebraisk
kalles
˚ Harmageddon.»
– Apenbaringen 16:16
 61 De bøyde seg ikke ned
En tid etter at kong Nebukadnesar hadde hatt drømmen om
statuen, laget han en enorm statue av gull. Han stilte den opp
˚
pa Dura-sletten og ga befaling om at de viktigste personene i
landet skulle komme dit og stille seg foran statuen. De tre
˚ ˚
hebreerne Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego matte ogsa komme.
Kongen befalte: «Med en gang dere hører lyden av horn, harper
og sekkepiper, skal dere bøye dere ned for statuen! Alle som ikke
bøyer seg ned, skal bli kastet i en ovn med flammende ild.» Ville
de tre hebreerne bøye seg ned for statuen, eller ville de være
lojale mot Jehova og bare tilbe ham?
˚
Sa ga kongen ordre om at musikken skulle begynne. Alle
bøyde seg ned og tilba statuen, unntatt Sjadrak, Mesjak og
Abed-Nego. Noen menn la merke til det og sa til kongen: «De tre
hebreerne ville ikke tilbe statuen din.» Nebukadnesar ga beskjed
om at de tre skulle hentes. Da de kom, sa han til dem: «Jeg skal
˚
gi dere en ny sjanse til a tilbe statuen. Hvis dere ikke tilber den,
skal jeg kaste dere i ovnen med flammende ild. Det finnes ingen
gud som kan redde dere fra meg.» De svarte: «Vi trenger ikke en
˚
sjanse til. Var Gud kan redde oss. Men selv om han
˚
«Det er Jehova ikke skulle gjøre det, konge, kommer vi ikke til a
din Gud du skal tilbe, tilbe statuen.»
og det er bare ham
du skal tjene.» Nebukadnesar ble rasende. Han sa til mennene
– Matteus 4:10 sine: «Gjør ovnen sju ganger varmere enn den

146
 ˚ ˚
pleier a være!» Sa befalte han soldatene sine: «Bind disse mennene
˚
og kast dem i ovnen!» Ovnen var sa varm at da soldatene kom bort
til den, døde de med en gang. De tre hebreerne falt ned i ilden. Men
˚ ˚
da Nebukadnesar sa inn i ovnen, sa han at mennene gikk omkring
i flammene, og at det ikke var tre, men fire menn. Han ble redd og
spurte tjenestemennene sine: «Var det ikke tre menn vi kastet inn i
ilden? Jeg ser fire, og en av dem ser ut som en engel!»
Nebukadnesar gikk nærmere ovnen og ropte: «Kom ut, dere som
˚
tjener Den Høyeste Gud!» Alle ble sjokkert da de sa Sjadrak, Mesjak
og Abed-Nego komme uskadd ut av flammene. Verken huden deres,
˚
haret deres eller klærne deres hadde blitt brent, og det luktet ikke
engang svidd av dem.
Nebukadnesar sa: «Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud er
stor. Han sendte en engel og reddet dem. Det finnes ingen gud som
ham.»
˚
Har du bestemt deg for a være lojal mot Jehova uansett hva som
skjer, slik de tre hebreerne var?
˚ ˚
Spørsmal: Hva var det Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego nektet a gjøre?
Hvordan reddet Jehova dem?
Daniel 3:1–30
62 En drøm om et stort tre
En natt hadde kong Nebukadnesar en drøm som skremte ham.
Han spurte vismennene sine om hva drømmen betydde. Men det
var ingen av dem som kunne forklare ham det. Til slutt snakket
kongen med Daniel.
˚
Nebukadnesar sa til Daniel: «I drømmen sa jeg et tre. Det
˚ ˚
vokste og ble sa høyt at det nadde helt opp til himmelen. Man
˚
kunne se treet uansett hvor man var pa jorden. Det hadde vakre
˚
blader og masse frukt. Dyr la og hvilte i skyggen fra det, og
˚ ˚
fugler bygde reder pa grenene. Sa kom det en engel ned fra
˚
himmelen. Han ropte: ‘Hogg ned treet og kutt av grenene pa det.
˚ ˚
Men la stubben og røttene sta igjen, og sett band av jern og
kobber rundt stubben. Hjertet til treet vil forandre seg fra et
˚
menneskehjerte til et dyrehjerte, og det skal ga sju tider. Alle
skal skjønne at Gud er Hersker, og at han kan gi et kongerike til
hvem han vil.’»
˚
Jehova lot Daniel forsta hva drømmen betydde. Da Daniel
forsto drømmen, ble han redd. Han sa til Nebukadnesar:
«Konge, jeg skulle ønske at denne drømmen handlet om
fiendene dine, men den handler om deg. Det store treet som ble
˚
hogd ned, er deg. Du kommer til a miste kongeriket ditt, og du
˚
skal spise gress pa marken, akkurat som et dyr. Men engelen sa
˚ ˚
at stubben og røttene skulle sta igjen, sa du skal bli konge
igjen.»
˚ ˚ ˚
Et ar senere gikk Nebukadnesar rundt pa det flate taket pa
˚ ˚
slottet sitt og sa beundrende utover Babylon. Han sa: «Se pa
˚
denne fantastiske byen som jeg har bygd. Se sa mektig jeg er!»
Mens han snakket, var det en stemme fra himmelen som sa:
˚
«Nebukadnesar! Na har du mistet kongeriket ditt.»
I samme øyeblikk ble Nebukadnesar gal, og han ble som et vilt
˚
dyr. Han matte flytte fra slottet sitt og bo sammen med dyrene ute

148
 ˚ ˚
pa marken. Haret
hans ble langt som
ørnefjær, og neglene
hans ble som fugleklør.
˚ ˚
Da det hadde gatt sju ar,
ble Nebukadnesar normal igjen,
og Jehova gjorde ham til konge
over Babylon. Da sa Nebukadnesar:
«Jeg lovpriser Jehova, himmelens
˚
Konge. Na vet jeg at Jehova er Hersker.
Han ydmyker stolte mennesker, og han
kan gi et kongerike til hvem han vil.»
˚
Spørsmal: Hva betydde drømmen til Nebukadnesar?
Hva sa Nebukadnesar at han hadde lært?
Daniel 4:1–37

«Stolthet fører til

fall, og hovmod
fører til snubling.»
˚
– Ordsprakene 16:18
 ˚
63 Skriften pa veggen
Etter hvert ble Belsasar konge i Babylon. En kveld inviterte
han tusen av de viktigste personene i landet til en fest. Han ga
˚
tjenerne sine beskjed om a hente de gullbegrene
som Nebukadnesar hadde tatt fra Jehovas
tempel. Belsasar og gjestene hans drakk av
begrene og lovpriste gudene sine. Plutselig kom
˚ ˚
det en menneskehand til syne, og den begynte a
˚
skrive noen mystiske ord pa veggen i spisesalen.
˚
Belsasar ble livredd. Han ba magikerne om a
komme inn og lovte dem: «Hvis noen kan forklare
hva disse ordene betyr, skal jeg gjøre ham til den
tredje mektigste personen i Babylon.» Magikerne
˚
prøvde a forklare hva ordene betydde, men ingen av dem klarte
det. Da kom dronningen inn, og hun sa: «En mann som heter
˚
Daniel, pleide a forklare ting for Nebukadnesar. Han kan forklare
disse ordene for deg.»
Daniel kom inn til kongen. Belsasar sa til ham: «Hvis du kan
lese disse ordene og forklare dem, skal jeg gi deg et halskjede av
gull og gjøre deg til den tredje mektigste personen i Babylon.»
Daniel sa: «Jeg vil ikke ha gavene dine, men jeg skal fortelle deg
hva disse ordene betyr. Din far Nebukadnesar var stolt, og
Jehova ydmyket ham. Du vet om alt som skjedde med ham, og
˚
likevel viser du at du ikke har respekt for Jehova, ved a drikke vin
av gullbegrene fra templet hans. Derfor har Gud skrevet disse
ordene: MENE, MENE, TEKEL og PARSIN. Ordene
«Hun har falt! betyr at mederne og perserne skal erobre Babylon,
˚
Babylon den store og at du ikke kommer til a være konge mer.»
har falt, og hun ˚
er blitt en bolig
Babylon var en by som det virket umulig a innta.
for˚ demoner.» Den var beskyttet av tykke murer og en dyp elv. Men
– Apenbaringen 18:2 allerede samme natt angrep mederne og perserne

150
 ˚
byen. Kyros, kongen i Persia, ledet bort vannet i elven, sann at
soldatene hans kunne vasse rett bort til byportene. Da de kom dit,
˚
var portene apne! Soldatene stormet inn, erobret byen og drepte
kongen. Etter det ble Kyros hersker over Babylon.
˚
Mindre enn et ar senere kom Kyros med denne kunngjøringen:
˚
«Jehova har gitt meg i oppdrag a bygge opp igjen templet hans i
Jerusalem. Alle som tilhører hans folk, og som vil hjelpe til, kan
˚
dra.» Sa akkurat som Jehova hadde lovt, reiste mange jøder hjem
˚
til Jerusalem 70 ar etter at byen ble ødelagt. Kyros sendte tilbake
gullbegrene, sølvbegrene og de andre tingene som Nebukadnesar
hadde tatt fra templet. Kan du se hvordan Jehova brukte Kyros for
˚
a hjelpe folket sitt?
˚ ˚
Spørsmal: Hva betydde de ordene som ble skrevet pa veggen?
Hvilket oppdrag fikk Kyros av Jehova?
Esra 1:1–11; Daniel 5:1–30; Jesaja 44:27 til 45:2;
Jeremia 25:11, 12
64 Daniel i løvehulen
En annen som var konge i Babylon, var mederen Dareios.
Dareios forsto at Daniel var spesiell. Han gjorde Daniel til sjef for
de viktigste mennene i landet. Disse mennene ble misunnelige
˚
pa Daniel og ville bli kvitt ham. De visste at Daniel ba til Jehova
˚
tre ganger om dagen, sa de sa til Dareios: «Konge, det burde
være en lov som sier at ingen skal be til noen andre enn deg.
Alle som ikke holder denne loven, burde bli kastet i en hule full
av løver.» Dareios likte denne ideen, og han undertegnet loven.
˚
Sa fort Daniel fikk høre om den nye loven, gikk han hjem.
˚ ˚
Foran et apent vindu la han seg pa kne og ba til Jehova. De
˚
misunnelige mennene braste inn i huset hans mens han ba. Sa
løp de til Dareios og sa: «Daniel holder ikke loven. Han ber til sin
Gud tre ganger hver dag.» Dareios likte Daniel og ville ikke at
˚ ˚
han skulle dø. Hele dagen prøvde han a tenke ut en mate han
˚
kunne redde Daniel pa. Men ikke engang kongen kunne forandre
en lov som han allerede hadde undertegnet. Han
˚ ˚
var nødt til a gi mennene sine ordre om a kaste
Daniel ned i hulen til de sultne løvene.

152
 ˚
Den natten var Dareios sa bekymret
for Daniel at han ikke fikk sove. Da det
ble morgen, løp han til hulen og ropte
ned til Daniel: «Har din Gud reddet deg?»
Dareios hørte en stemme. Det var Daniel!
Daniel ropte til Dareios: «Jehovas engel
lukket løvenes gap. De har ikke gjort meg
noen ting.» Dareios ble veldig glad! Han ga
befaling om at Daniel skulle løftes opp fra hulen.
˚
Daniel var helt uskadd. Sa sa kongen: «Hent de mennene
som anklaget Daniel, og kast dem til løvene.» Da disse
mennene ble kastet ned i hulen, spiste løvene dem.
Dareios sendte ut denne befalingen til folket sitt:
˚
«Alle ma vise respekt for Daniels Gud. Han reddet
Daniel fra løvene.»
˚ «Jehova vet ...
Ber du til Jehova hver dag, sann som
Daniel gjorde? hvordan han skal redde
gudhengivne mennesker
˚ ut av prøvelser.»
Spørsmal: Hva gjorde Daniel tre ganger hver dag?
– 2. Peter 2:9
Hvordan reddet Jehova Daniel?
Daniel 6:1–28
65 Ester redder folket sitt
Ester var en ung jødisk kvinne som bodde i byen Susan
˚
i Persia. Mange ar tidligere hadde slektningene hennes vært
blant dem som Nebukadnesar førte bort fra Jerusalem. Hun
vokste opp hos sin fetter Mordekai, som var en av tjenerne til
Ahasverus, kongen i Persia.
Kong Ahasverus ville ha en ny dronning. Tjenerne hans hentet
de vakreste kvinnene i landet til ham. Ester var en av dem. Av
˚
alle disse kvinnene valgte kongen Ester til a være dronning.
Mordekai sa til Ester at hun ikke skulle fortelle at hun var jøde.
En stolt mann som het Haman, var sjef for alle fyrstene. Han
˚
ville at alle skulle bøye seg ned for ham. Mordekai nektet a gjøre
˚
det, og Haman ble sa sint at han ville drepe ham. Da Haman fant
˚
ut at Mordekai var jøde, laget han en plan om a drepe alle jødene
˚
i landet. Han sa til kongen: «Jødene er farlige. Du ma bli kvitt
˚
dem.» Ahasverus sa: «Gjør hva du vil med dem», og sa ga han
˚
Haman myndighet til a lage en lov. Haman laget en lov som sa at
˚ ˚
folket skulle drepe alle jødene pa den 13. dagen i maneden adar.
˚
Men Jehova fulgte med pa det som skjedde.
˚
Ester visste ikke om loven. Sa
Mordekai sendte henne en kopi av den
˚
og sa til henne: «Ga og snakk med
˚
kongen.» Ester sa: «De som gar inn til
˚
kongen uten a være invitert, blir drept.
˚
Og kongen har ikke invitert meg pa
˚
30 dager! Men jeg skal ga. Hvis han
˚
rekker ut septeret sitt mot meg, far jeg
˚
leve. Hvis ikke ma jeg dø.»
Ester gikk til inngangen til kongens
˚
hus. Da kongen sa henne, rakte han ut
septeret sitt. Hun gikk inn til ham, og
han spurte: «Hva kan jeg gjøre for deg,
 «Dere skal bli ført fram for
Ester?» Hun sa: «Jeg vil invitere deg og stattholdere og konger for
˚ ˚ min skyld. Da skal dere vitne
Haman til et festmaltid.» Under maltidet for dem og for nasjonene.»
˚
inviterte Ester dem til et nytt festmaltid. – Matteus 10:18
˚
Under dette maltidet spurte kongen
henne igjen: «Hva kan jeg gjøre for deg?» Hun sa: «Det er en som
˚ ˚
har tenkt a drepe meg og folket mitt. Vær sa snill og redd oss.»
Kongen spurte: «Hvem er det som vil drepe dere?» Hun svarte:
˚
«Den onde mannen der, Haman.» Ahasverus ble sa sint at han
sørget for at Haman ble drept med en gang.
Men det var ingen som kunne trekke tilbake den loven som Haman
˚
hadde laget, ikke engang kongen. Sa kongen gjorde Mordekai til sjef
˚
for fyrstene og ga ham myndighet til a lage en ny lov. Mordekai laget
˚ ˚
en lov som sa at jødene kunne forsvare seg nar de ble angrepet. Pa
˚
den 13. dagen i maneden adar vant jødene over fiendene sine. Siden
˚
da har jødene feiret denne seieren hvert ar.
˚ ˚
Spørsmal: Hvilken plan la Haman for a ta jødene?
˚
Hvordan viste Ester at hun stolte pa Jehova?
Ester 2:5–20; 3:1 til 5:8; 7:1 til 8:14; 9:1–28

155
66 Esra lærte folket Guds lov
˚ ˚ ˚ ˚
Det hadde na gatt cirka 70 ar siden israelittene fikk lov til a dra
tilbake til Jerusalem. Men det var fortsatt noen israelitter som
bodde i forskjellige deler av det persiske riket. En av dem var en
prest som het Esra, og som lærte folket Jehovas lov. Esra fikk
høre at de som bodde i Jerusalem, ikke fulgte Jehovas lov, og
han ville dra dit og hjelpe dem. Kongen i Persia, Artaxerxes, sa
til ham: «Gud har gjort deg vis, slik at du kan lære andre hans
lov. Dra av sted og ta med deg alle som vil bli med deg.» Esra
hadde et møte med alle som ville reise tilbake til Jerusalem.
˚ ˚
De ba Jehova om a passe pa dem under den lange reisen,
˚ ˚
og sa dro de av garde.
˚
Fire maneder senere kom de fram til Jerusalem. Fyrstene der
sa til Esra: «Israelittene har vært ulydige mot Jehova og giftet
seg med kvinner som tilber falske guder.» Hva gjorde Esra da
˚
han hørte det? Foran folket la han seg pa kne og ba: «Jehova,
˚
du har gjort sa mye for oss, men vi har syndet mot deg.» Folket
˚
angret, men de gjorde fortsatt ting som det ikke var riktig a gjøre.
˚
Esra ba eldste og dommere om a undersøke saken. I løpet av de
˚
tre neste manedene ble de som ikke tilba Jehova, sendt bort.
˚
Det gikk tolv ar. Murene rundt Jerusalem hadde nettopp
˚ ˚
blitt bygd opp igjen. Esra samlet folket pa torget for a lese fra
˚
Guds lov for dem. Da han apnet lovboken, reiste folket seg.
˚
Han lovpriste Jehova, og de løftet hendene for a vise at de
˚
var enig i det han sa. Sa leste Esra fra Jehovas lov og
forklarte den, og folket hørte godt etter. De innrømmet
˚
at de hadde vært ulydige mot Jehova igjen, og de grat.
Dagen etter leste Esra mer av loven for dem. De
skjønte at de snart burde feire løvhyttehøytiden, og
˚
de begynte a forberede seg til den med en gang.
Under hele den sju dager lange høytiden gledet
folket seg og takket Jehova for at innhøstningen

156
hadde vært god. Det hadde ikke vært feiret en løvhyttehøytid som
denne siden Josva levde. Etter høytiden samlet folket seg og ba:
˚
«Jehova, du reddet forfedrene vare fra slaveriet, ga dem mat i
ødemarken og ga dem dette vakre landet. Men de var ulydige mot
˚
deg, om og om igjen. Du sendte profeter for a advare dem, men de
˚ ˚
hørte ikke pa dem. Likevel var du talmodig med dem. Du holdt det
˚
løftet du hadde gitt Abraham. Na lover vi at vi skal være lydige mot
deg.» De skrev ned løftet sitt, og fyrstene, levittene og prestene
˚
satte seglet sitt pa dokumentet.
˚
Spørsmal: Hva lærte Esra israelittene i Jerusalem?
Hva lovte folket Jehova?
Esra 7:1–28; 8:21–23, 31, 32; 9:1 til 10:19;
Nehemja 8:1–18; 9:1–38

«Lykkelige er de som hører

Guds ord og følger det!»
– Lukas 11:28
67 Jerusalems murer
˚
La oss ga litt tilbake i tid. I byen Susan i Persia bodde Nehemja.
Han var israelitt og tjener for kong Artaxerxes. En av brødrene til
˚
Nehemja kom fra Juda med darlige nyheter: «De som dro tilbake
til Jerusalem, er ikke trygge. Bymurene og byportene, som
babylonerne ødela, har aldri blitt bygd opp igjen.» Nehemja ble
˚
lei seg. Han ville dra til Jerusalem og hjelpe til, sa han ba til
˚
Jehova om at kongen matte la ham dra.
˚
En dag la kongen merke til at Nehemja sa trist ut. Han sa:
˚
«Jeg har aldri sett deg sann før. Hva er i veien?» Nehemja
svarte: «Jeg er trist fordi byen min, Jerusalem, er ødelagt.»
Kongen spurte: «Hva vil du at jeg skal gjøre for deg?» Nehemja
˚ ˚
ba straks til Jehova inni seg. Sa sa han til kongen: «La meg fa
˚
dra til Jerusalem, sa jeg kan bygge opp murene igjen.» Kong
˚
Artaxerxes ga Nehemja lov til a dra og sørget for at han skulle
˚
være trygg pa den lange reisen. I tillegg gjorde han Nehemja til
stattholder i Juda og ga ham tømmer til byportene.
Da Nehemja kom til Jerusalem, undersøkte han de ødelagte
˚
bymurene. Sa samlet han prestene og byens ledere og sa:
˚ ˚
«Dette er forferdelig. Vi ma ga i gang med arbeidet.» Folket var
˚
enig i det, og de begynte a bygge opp igjen murene.
Men noen av fiendene til israelittene lo av dem og sa: «Selv en
˚ ˚
rev kunne ha fatt den muren dere bygger, til a rase sammen.»
˚
Arbeiderne brydde seg ikke om det de sa, og fortsatte a jobbe.
Muren ble høyere og sterkere.
Fiendene planla et overraskelsesangrep mot Jerusalem.
˚
De bestemte seg for a angripe fra forskjellige kanter. Da
jødene hørte om planen, ble de redde. Men Nehemja
sa: «Ikke vær redde. Jehova er med oss.» Nehemja
˚ ˚
ga noen i oppgave a holde vakt for a beskytte
˚
arbeiderne, og fiendene klarte ikke a angripe.

158
 ˚
«Ikke noe vapen som blir
˚ smidd mot deg, skal lykkes.»
Murene og portene ble ferdige pa bare – Jesaja 54:17
˚
52 dager. Nehemja fikk alle levittene til a
komme til Jerusalem til innvielsesfesten. Han delte dem inn i to
˚ ˚
sangkor. Sangerne og mange andre gikk opp pa muren, og sa
marsjerte de i to grupper i hver sin retning rundt byen. De spilte
˚
pa trompeter, cymbaler og harper og sang for Jehova. Esra gikk
sammen med den ene gruppen og Nehemja med den andre, og de
møttes ved templet. Hele folket – menn, kvinner og barn – feiret og
kom med offergaver til Jehova. De glade stemmene deres kunne
høres lang vei.
˚
Spørsmal: Hvorfor dro Nehemja til Jerusalem?
˚
Hvor lang tid tok det a bygge opp igjen Jerusalems murer?
Nehemja 1:1–11; 2:1–20; 4:1–23;
5:14; 6:1–19; 12:27–43
11
Herfra er fortellingene hentet fra De kristne greske skrifter. Jesus ble
født i en familie som var ganske fattig og bodde i en liten by. Han
jobbet sammen med faren sin, som var snekker. Jesus var den som
skulle frelse menneskeheten. Jehova hadde bestemt at han skulle bli
˚
Konge i himmelens rike. Hvis du er en forelder, sa hjelp barnet ditt til
˚ ˚
a forsta hvor nøye Jehova var da han valgte ut den familien og det
miljøet Jesus skulle vokse opp i. Framhev hvordan Jehova beskyttet
˚
Jesus mot a bli drept av Herodes, og at ingenting kan hindre Jehova
˚
i a gjennomføre sin hensikt. Les om at Jehova ga Johannes i oppgave
˚ ˚
a rydde vei for Jesus. Legg vekt pa hvordan Jesus allerede som ung
viste at han elsket Jehovas visdom.
VIKTIGE TING VI SKAL LÆRE

˛ Vær alltid lojal mot det Jehova har bestemt

˛
˚ ˚
Jesus, Guds mektige Sønn, var villig til a bli født pa jorden
som en liten baby

˛
˚ ˚
Døperen Johannes hjalp ydmykt mennesker til a være forberedt pa
at Messias snart skulle komme

161
 ˚
68 Elisabet far et barn
˚
Over 400 ar etter at Jerusalems murer hadde blitt bygd opp
igjen, bodde en prest som het Sakarja, og kona hans, Elisabet,
˚
i nærheten av Jerusalem. De hadde vært gift i mange ar, men
hadde ingen barn. En dag da Sakarja ofret røkelse i templet,
viste engelen Gabriel seg for ham. Sakarja ble redd, men Gabriel
sa: «Ikke vær redd. Jeg har en god nyhet til deg fra Jehova. Din
kone, Elisabet, skal føde en sønn, og han skal hete Johannes.
˚
Jehova har valgt ut Johannes til a gjøre et spesielt arbeid.»
˚
Sakarja spurte: «Hvordan kan jeg tro pa det du sier? Elisabet og
˚ ˚
jeg er for gamle til a fa barn.» Gabriel sa: «Det er Gud som har
˚ ˚
sendt meg for a fortelle deg dette. Men fordi du ikke trodde pa
meg, skal du bli stum, og du skal ikke kunne snakke igjen før
barnet blir født.»
˚
Sakarja ble i templet lenger enn vanlig. Sa da han endelig kom
ut, ville de som ventet utenfor, vite hva som hadde skjedd. Men
Sakarja kunne ikke snakke. Han kunne bare lage tegn med
˚
hendene. Da skjønte de at Sakarja hadde fatt et budskap
fra Gud.
Etter dette ble Elisabet gravid, og hun fødte en
sønn, akkurat som engelen hadde sagt. Vennene
˚
og slektningene hennes kom for a se babyen. De var
˚
veldig glade for at hun hadde fatt et barn. Elisabet
sa: «Han skal hete Johannes.» Men de sa: «Det er
jo ingen i familien din som heter Johannes. Gi ham
navnet Sakarja, etter faren hans.» Da skrev Sakarja
ned ordene: «Navnet hans er Johannes.» I samme
øyeblikk kunne Sakarja snakke igjen! Nyheten om
barnet spredte seg i hele Judea, og folk spurte:
˚
«Hva kommer dette barnet til a bli?»
˚ ˚
Sa ble Sakarja fylt med hellig and. Han kom med
en profeti: «Lovpris Jehova! Jehova lovte Abraham

162
 ˚
at han skulle sende en frelser, Messias, for a redde oss. Johannes
skal være en profet, og han skal rydde vei for Messias.»
˚
Det skjedde ogsa noe spesielt med en slektning av Elisabet som
het Maria. Det kan vi lese om i det neste kapitlet.
˚
Spørsmal: Hva sa Gabriel til Sakarja? Hvilket spesielt arbeid skulle Johannes gjøre?
Matteus 11:7–14; Lukas 1:5–25, 57–79; Jesaja 40:3; Malaki 3:1

«For mennesker er dette umulig,

men for Gud er alt mulig.»
– Matteus 19:26
69 Gabriel besøker Maria
Elisabet var i slekt med en ung kvinne som het Maria, og som
bodde i byen Nasaret i Galilea. Maria skulle gifte seg med Josef,
som var snekker. Da Elisabet hadde vært gravid i cirka seks
˚
maneder, viste engelen Gabriel seg for Maria. Han hilste vennlig
˚ ˚
pa henne og sa: «Jehova setter stor pris pa deg.» Maria forsto
˚
ikke hva Gabriel mente. Sa han sa til henne: «Du skal bli gravid
og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus. Han skal bli
Konge, og kongeriket hans skal vare evig.»
˚
Men Maria sa: «Jeg er jo jomfru. Hvordan kan jeg fa barn?»
˚
Gabriel svarte: «Ingenting er umulig for Jehova. Hellig and skal
˚
komme over deg, og du skal fa en sønn. Din slektning Elisabet
˚
har ogsa blitt gravid, enda hun er gammel.» Da sa Maria:
«Jeg er Jehovas tjener. La det som du har sagt, skje med
meg.»
 «Jehova gjør alt det han
˚ ˚
Maria dro for a besøke Elisabet, som vil i himmelen og pa
˚ jorden.» – Salme 135:6
bodde i en by i et fjellomrade. Da Maria hilste
˚
pa henne, kjente Elisabet at barnet i magen
˚
hennes sparket. Hun ble fylt med hellig and og sa: «Maria, Jehova
˚ ˚
har velsignet deg. Det er en ære for meg a ha moren til Messias pa
besøk.» Maria sa: «Jeg lovpriser Jehova av hele mitt hjerte.» Maria
˚ ˚
ble hos Elisabet i tre maneder, og sa dro hun hjem til Nasaret.
Da Josef fikk vite at Maria var gravid, ville han ikke gifte seg med
henne. Men en engel viste seg for ham i en drøm og sa: «Ikke vær
˚
redd for a gifte deg med henne. Hun har
ikke gjort noe galt.» Da giftet Josef seg
med Maria.
˚
Spørsmal: Hva sa Gabriel til Maria om den sønnen hun
˚
skulle fa? Hva tror du Maria og Elisabet syntes om de
spesielle tingene de opplevde?
Matteus 1:18–25; Lukas 1:26–56; Jesaja 7:14; 9:7;
Daniel 2:44; Galaterne 4:4

165
 70 Engler forteller at Jesus er født
Den øverste lederen i Romerriket, keiser Augustus, befalte at
˚ ˚
alle jøder matte reise til hjembyen sin for a bli registrert. Familien
˚ ˚
til Josef var fra Betlehem, sa Josef og Maria reiste dit. Na var det
like før Maria skulle føde barnet sitt.
˚
Da de kom fram til Betlehem, fant de ikke noe annet sted a
overnatte enn i en stall. Der, i stallen, fødte Maria Jesus. Hun
pakket ham inn i noen myke tøystykker og la ham forsiktig i en
˚
krybbe, en kasse som det pleide a være dyremat i.
I nærheten av Betlehem var det noen gjetere som var ute og
˚
passet pa sauene sine den natten. Plutselig sto det en engel
˚
foran dem, og et stralende lys fra Jehova skinte rundt dem.
Gjeterne ble redde, men engelen sa: «Ikke vær redde. Jeg har en
˚
spennende nyhet a fortelle. I dag ble Messias født i Betlehem!»

˚
«Jeg har kommet fra Gud, og na er
˚
jeg her. Jeg har ikke kommet pa eget
initiativ, men Han har sendt meg.»
– Johannes 8:42
 ˚
I samme øyeblikk kom mange engler til syne pa himmelen og sa:
˚ ˚
«La Gud i himmelen bli æret, og la det bli fred pa jorden.» Sa
˚
forsvant englene. Hvordan reagerte gjeterne pa det de hadde sett
og hørt?
˚
Gjeterne sa til hverandre: «La oss ga til Betlehem med en gang.»
˚
De skyndte seg av garde, og de fant Josef og Maria og det nyfødte
barnet i stallen.
Alle som fikk høre hva engelen hadde sagt til gjeterne, ble
˚
forundret. Maria tenkte mye pa det engelen hadde sagt, og glemte
det aldri. Da gjeterne gikk tilbake til saueflokkene sine, takket de
˚
Jehova for alt de hadde fatt se og høre.
˚
Spørsmal: Hvem fikk vite at Jesus hadde blitt født, og hvordan fikk de vite det?
Hvem var det gjeterne fant i Betlehem?
Lukas 2:1–20; Jesaja 9:6

167
71 Jehova beskyttet Jesus
˚
I et land som la øst for Israel, bodde det mennesker som
˚ ˚ ˚
trodde at de kunne se pa stjernene for a fa vite hva de skulle
˚ ˚
gjøre. En natt sa noen menn i Østen at noe som sa ut som en
˚
klar stjerne, beveget seg pa himmelen, og de fulgte etter den.
˚
«Stjernen» ledet dem til Jerusalem. Mennene begynte a spørre
folk: «Hvor er det barnet som skal bli jødenes konge? Vi
˚
har kommet for a bøye oss for ham i dyp respekt.»
Da Herodes, kongen i Jerusalem, fikk høre om
en ny konge, ble han veldig bekymret. Han spurte
overprestene: «Hvor skulle denne kongen bli født?»
De svarte: «Profetene sa at han skulle bli født i Betlehem.»
˚
Da ba Herodes mennene fra Østen om a komme til ham, og
˚
han sa til dem: «Dra til Betlehem og finn dette barnet. Etterpa
˚
ma dere komme tilbake til meg og fortelle meg hvor han er.
˚
Jeg vil ogsa bøye meg for ham.» Men dette var en løgn.
˚
«Stjernen» begynte a bevege seg igjen. Mennene fulgte etter
den til Betlehem. «Stjernen» stoppet over et hus, og mennene
gikk inn. Der fant de Jesus og moren hans. De bøyde seg for
Jesus og ga ham gaver. De ga ham gull, røkelse og myrra. Var
˚
det Jehova som hadde sendt mennene for a finne Jesus? Nei.
Den natten sa Jehova til Josef i en drøm: «Herodes
vil drepe Jesus. Ta med deg Maria og Jesus og flykt
˚
til Egypt. Bli der til jeg sier at det er trygt a dra
tilbake.» Josef og familien hans dro til Egypt med
en gang.
Jehova hadde sagt til mennene fra Østen at de
ikke skulle dra tilbake til Herodes. Da Herodes
skjønte at de ikke kom tilbake, ble han rasende.
Siden han ikke kunne finne Jesus, ga han
˚
befaling om at alle sma gutter i Betlehem

168
som var omtrent like gamle som Jesus, skulle drepes. Men Jesus var
trygg, for han var langt unna, i Egypt.
˚ ˚
Da Herodes var død, sa Jehova til Josef: «Na er det trygt a dra
tilbake.» Josef, Maria og Jesus dro tilbake til Israel og flyttet til
Nasaret.
˚
Spørsmal: Hvorfor var Jesus i fare? Hvordan beskyttet Jehova ham?
Matteus 2:1–23; Mika 5:2

˚
«Mitt ord, som gar ut
av min munn ... skal
gjennomføre alt det jeg
˚
sender det ut for a
gjøre.» – Jesaja 55:11
72 Jesus som ung gutt
Josef og Maria bodde i Nasaret sammen med Jesus og de
andre sønnene og døtrene sine. Josef tjente penger til familien
˚
ved a jobbe som snekker, og han lærte dem om Jehova og
˚
Jehovas lov. Familien gikk regelmessig i synagogen for a tilbe
˚
Jehova sammen med andre, og hvert ar dro de til Jerusalem for
˚ ˚
a feire pasken.
˚
Da Jesus var tolv ar, reiste familien hans den lange veien til
˚ ˚
Jerusalem for a feire pasken, slik de pleide. Byen var full av
˚ ˚
mennesker som hadde kommet for a feire høytiden. Da pasken
˚
var over, begynte Josef og Maria pa hjemreisen. De dro sammen
˚
med mange andre, og de trodde at Jesus ogsa var med i
gruppen. Men da de lette etter ham blant slektningene sine,
kunne de ikke finne ham.
De skyndte seg tilbake til Jerusalem, og i tre dager lette de
etter sønnen sin. Til slutt gikk de til templet. Og der var Jesus!

170
 ˚
Han satt midt blant lærerne og hørte nøye pa hva de sa, og stilte
˚ ˚
dem gode spørsmal. Lærerne var sa imponert over Jesus at de
˚ ˚
begynte a stille ham spørsmal. Og de var veldig overrasket over
svarene hans. De skjønte at han forsto Jehovas lov.
Josef og Maria hadde vært veldig bekymret. Maria sa: «Barnet
mitt, vi har lett etter deg overalt! Hvor har du vært?» Jesus sa:
˚
«Skjønte dere ikke at jeg matte være her i min Fars hus?»
Jesus dro hjem til Nasaret sammen med foreldrene sine. Josef
˚
lærte opp Jesus til a bli snekker. Hvordan tror du Jesus var da han
var ung? Etter hvert som Jesus vokste opp, fikk han større og større
˚
visdom, og bade Gud og mennesker ble mer og mer glad i ham.
˚
Spørsmal: Hvor var det Josef og Maria fant Jesus? Hvorfor var han der?
Matteus 13:55, 56; Markus 6:3; Lukas 2:40–52; 4:16; 5. Mosebok 16:15, 16

˚
«A gjøre din vilje, min Gud,
er min store glede, og din
lov er dypt i mitt indre.»
– Salme 40:8
73 Johannes forteller at Messias kommer
Da Johannes, sønnen til Sakarja og Elisabet, ble voksen, ble
˚ ˚
han en profet. Jehova brukte ham til a forberede folk pa at
˚
Messias, Frelseren, snart skulle komme. Men istedenfor a
forkynne i synagoger eller i byer forkynte Johannes i ødemarken.
˚ ˚
Folk kom fra Jerusalem og fra hele Judea for a høre pa ham. Han
˚ ˚
lærte dem at hvis de ville gjøre Gud glad, matte de slutte a gjøre
˚ ˚
gale ting. Etter a ha hørt pa Johannes var det mange som angret
syndene sine, og Johannes døpte dem i Jordan-elven.
Johannes levde et enkelt liv. Klærne hans var laget av
˚
kamelhar, og han spiste gresshopper og vill honning. Folk var
˚
nysgjerrige pa Johannes. Til og med de stolte fariseerne og
˚
saddukeerne kom for a treffe ham. Johannes sa til dem: «Dere
˚
ma forandre dere og angre. Ikke tro at dere er spesielle bare
fordi dere sier at dere er Abrahams barn. For det betyr ikke at
dere er Guds barn.»
˚ ˚
Mange kom til Johannes og spurte: «Hva ma vi gjøre for a
glede Gud?» Johannes sa til dem: «Hvis du har en ekstra kappe,
˚
sa gi den bort til en som trenger den.» Vet du hvorfor han sa
˚
det? Han ville at de skulle vite at hvis de ville glede Gud, matte de
være glad i andre mennesker.
˚
Johannes sa til dem som hadde som jobb a kreve inn skatt:
«Dere skal være ærlige og ikke lure noen.» Til soldatene sa han:
«Dere skal ikke presse noen for penger eller lyve.»

«Han kom som et vitne,

˚ ˚
for a vitne om lyset, sa alle
slags mennesker kunne
˚
tro pa grunn av ham.»
– Johannes 1:7

172
 ˚
Det kom ogsa prester og levitter til Johannes,
og de spurte ham: «Hvem er du? Alle vil vite det.»
Johannes svarte: «Jeg er en stemme i ødemarken
som leder folk til Jehova, akkurat som Jesaja sa.»
Folk likte det Johannes lærte dem. Mange lurte
˚
pa om Johannes var Messias. Men han sa til dem:
«Det kommer en som er mye viktigere enn meg.
˚
Jeg fortjener ikke engang den enkle oppgaven a
˚
løsne remmen pa sandalene hans. Jeg døper med
˚
vann, men han skal døpe med hellig and.»
˚
Spørsmal: Hvorfor sendte Jehova Johannes til folket?
˚
Hvordan reagerte de pa det Johannes sa?
Matteus 3:1–11; Markus 1:1–8; Lukas 3:1–18;
Johannes 1:19–28; Jesaja 40:3
12
˚ ˚
Jesus lærte folk om himmelens rike. Han lærte dem ogsa a be om at
˚ ˚
Guds navn matte bli helliget, om at Guds rike matte komme, og om
˚ ˚ ˚
at Guds vilje matte skje pa jorden. Hvis du er en forelder, sa forklar
˚
barnet ditt hva denne bønnen betyr for oss. Jesus lot ikke Satan fa
˚ ˚
ham til a slutte a være lojal mot Jehova. Jesus valgte ut apostlene
sine, og de ble grunnvollen i Guds rike. Framhev at Jesus hadde
brennende iver for den sanne tilbedelse. Fordi Jesus ville hjelpe
andre, helbredet han syke og ga mat til sultne, og han ga til og med
˚
døde livet tilbake. Ved a gjøre alle disse miraklene viste han hva Guds
rike skal gjøre for menneskene.
VIKTIGE TING VI SKAL LÆRE

˛
˚
Jesus ga dem som fulgte ham, i oppdrag a forkynne om Riket
˚
og a gjøre mennesker til disipler

˛
˚
Be om ting som har med Jehova a gjøre, før du ber om ting som har
˚
med deg selv a gjøre

˛ Tilgi villig av hjertet, og gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre
mot deg

175
74 Jesus blir Messias
Johannes hadde forkynt: «Det kommer en som er viktigere
˚
enn meg.» Da Jesus var cirka 30 ar, dro han fra Galilea til
Jordan-elven, der Johannes døpte folk. Jesus ville at Johannes
skulle døpe ham, men Johannes sa: «Det er ikke jeg som burde
døpe deg. Det er du som burde døpe meg.» Jesus sa til
Johannes: «Jehova vil at du skal døpe meg.» Da gikk de ut i
˚
Jordan-elven, og Johannes dukket Jesus ned i vannet sann at
hele kroppen til Jesus kom under vann.
Etter at Jesus kom opp av vannet, ba han til Jehova. I samme
˚ ˚
øyeblikk apnet himmelen seg, og Guds and kom ned over ham
og viste seg som en due. Da snakket Jehova fra himmelen. Han
sa: «Du er min Sønn, som jeg elsker. Jeg har godkjent deg.»
˚
Da Jehovas and kom over Jesus, ble han Kristus, det vil si
˚ ˚
Messias. Na skulle han begynne pa det arbeidet som Jehova
˚
hadde sendt ham til jorden for a gjøre.
Rett etter at Jesus ble døpt, dro han ut i ødemarken og ble
˚ ˚
der i 40 dager. Sa gikk han for a treffe Johannes. Da Jesus kom
˚
gaende mot Johannes, sa Johannes: «Dette er Guds Lam som
skal ta bort verdens synd.» Da Johannes sa dette, lot han folk
˚
fa vite at Jesus var Messias. Vet du hva som skjedde med Jesus
˚ ˚
mens han var i ødemarken? Det far vi vite nar vi leser videre.
˚
Spørsmal: Hvorfor ble Jesus døpt?
Hvorfor sa Johannes at Jesus var Guds Lam?
Matteus 3:13–17; Markus 1:9–11; Lukas 3:21–23; Johannes 1:29–34;
Jesaja 42:1; Hebreerne 10:7–9

176
«Det hørtes en røst fra
himmelen: ‘Du er min
Sønn, som jeg elsker.
Jeg har godkjent deg.’»
– Markus 1:11
75 Djevelen frister Jesus
˚
Etter at Jesus ble døpt, ledet den hellige and ham ut i
˚ ˚
ødemarken. Han spiste ingenting pa 40 dager, sa han ble veldig
˚
sulten. Da kom Satan Djevelen for a friste Jesus og sa til ham:
˚
«Hvis du virkelig er Guds Sønn, sa si til disse steinene at de skal
˚
bli til brød.» Men Jesus svarte ved a si noe som sto i Skriftene.
˚ ˚
Han sa: «Det star skrevet at man trenger mer enn mat for a leve.
˚ ˚
Man ma høre pa hvert ord som Jehova sier.»
Etter det utfordret Djevelen ham en gang til. Han sa til Jesus:
˚
«Hvis du virkelig er Guds Sønn, sa hopp ned fra tempelmuren.
˚
Det star jo skrevet at Gud skal sende englene sine for at de skal
˚
ta deg imot.» Men Jesus siterte Skriftene denne gangen ogsa:
˚ ˚
«Det star skrevet at man ikke skal sette Jehova pa prøve.»
˚
Sa viste Satan fram alle rikene i verden og de flotte tingene i
dem og sa til Jesus: «Jeg vil gi deg alle disse rikene hvis du tilber
´ ˚ ˚
meg bare en gang.» Men Jesus svarte: «Ga bort, Satan! Det star
skrevet at det bare er Jehova man skal tilbe.»
Da gikk Djevelen bort fra Jesus,
og noen engler kom og ga Jesus
mat. Fra da av forkynte Jesus det
gode budskap om Guds rike. Det
var dette arbeidet han var blitt
˚
sendt til jorden for a gjøre. Folk
elsket det som Jesus lærte dem, og
de fulgte ham overalt hvor han gikk.
˚ ˚ ˚
Spørsmal: Pa hvilke tre mater ble Jesus fristet
˚
av Djevelen? Hvordan svarte Jesus nar Djevelen
fristet ham?
Matteus 4:1–11; Markus 1:12, 13; Lukas 4:1–15;
5. Mosebok 6:13, 16; 8:3; Jakob 4:7
 ˚
«Nar [Djevelen] lyver, er det
i samsvar med hans egen
personlighet, for han er
en løgner og løgnens far.»
– Johannes 8:44

179
76 Jesus renser templet
˚ ˚
Om varen i ar 30 dro Jesus til Jerusalem. Mange hadde
˚ ˚
kommet til byen for a feire pasken. Som en del av feiringen gikk
de til templet med dyreofre. Noen hadde tatt med seg dyr
hjemmefra, mens andre kjøpte de dyrene de skulle ofre,
i Jerusalem.
˚
Da Jesus kom til templet, sa han at det var folk som solgte
dyr der. De tjente penger til seg selv der i Jehovas hus, et sted
hvor man skulle tilbe Jehova!
Hvordan reagerte Jesus da
˚
han sa det? Han laget en pisk
av noen tau og jaget sauene
og kuene ut av templet. Han
veltet bordene til mennene
som vekslet penger, og tømte

180
 ˚
ut myntene deres. Og han sa til dem som solgte duer: «Fa alt dette
bort herfra! Ikke gjør min Fars hus til et sted der man tjener
penger!»
Folk i templet ble overrasket over det Jesus gjorde. Disiplene hans
husket da profetien om at Messias skulle ha brennende kjærlighet til
Jehovas hus.
˚
Senere, i ar 33, renset Jesus templet en gang til. Han tillot ikke
at noen var respektløse mot hans Fars hus.
˚ ˚
Spørsmal: Hva gjorde Jesus da han sa at folk solgte dyr i templet?
Hvorfor gjorde Jesus det?
Matteus 21:12, 13; Markus 11:15–17; Lukas 19:45, 46; Johannes 2:13–17; Salme 69:9

«Dere kan ikke være

˚
slaver for bade
Gud og Rikdom.»
– Lukas 16:13
 77 Kvinnen ved brønnen
˚
En tid etter pasken reiste Jesus og disiplene hans gjennom
˚
Samaria pa vei tilbake til Galilea. I nærheten av byen Sykar
stoppet de ved en brønn som ble kalt Jakobs brønn. Mens Jesus
˚ ˚
ble der for a hvile, gikk disiplene inn i byen for a kjøpe mat.
˚
En kvinne kom til brønnen for a hente vann. Jesus sa til henne:
˚
«Gi meg noe a drikke.» Hun sa: «Hvorfor snakker du til meg?
Jeg er en samaritansk kvinne, og jøder snakker jo ikke med
samaritaner.» Jesus sa: «Hvis du hadde visst hvem jeg er, ville
˚
du ha bedt meg om noe a drikke, og jeg ville ha gitt deg vann
som gir liv.» «Hva mener du?» spurte kvinnen. «Du har ikke
˚
engang en bøtte til a dra opp vann med.» Jesus svarte: «Den
som drikker det vannet jeg har, kommer aldri til
˚
«‘Kom!’ La alle som a bli tørst igjen.» Kvinnen sa: «Herre, gi meg det
tørster, komme, vannet.»
og la alle som ønsker ˚
det, drikke gratis Na sa Jesus til henne: «Hent mannen din hit til
av ˚ livets vann.» brønnen.» Hun sa: «Jeg har ingen mann.» «Du
– Apenbaringen 22:17 snakker sant», sa Jesus. «Du har vært gift fem
˚
ganger, og han du bor med na,
er du ikke gift med.» Kvinnen sa:
«Jeg skjønner at du er en
profet. Folket mitt tror at vi kan
˚
tilbe Gud pa dette fjellet, men
jødene sier at det bare er i
Jerusalem vi kan tilbe Gud. Jeg
˚
tror at nar Messias kommer,
skal han lære oss hvordan vi
skal tilbe Gud.» Da sa Jesus noe
han ikke hadde fortalt noen
andre: «Jeg er Messias.»
Kvinnen skyndte seg inn i
byen og sa til samaritanene:

182
«Jeg tror jeg har funnet Messias! Han vet alt
om meg. Kom og se!» De fulgte etter henne
˚
tilbake til brønnen og hørte pa det Jesus
lærte dem.
˚
Samaritanene ba Jesus om a bli i byen
deres. Han ble der i to dager og lærte dem
˚
mye, og det var mange som begynte a tro
˚
pa ham. De sa til den samaritanske kvinnen:
˚
«Na som vi har hørt det denne mannen sier,
vet vi at han virkelig er verdens frelser.»
˚
Spørsmal: Hvorfor var den samaritanske kvinnen overrasket
over at Jesus snakket til henne? Hva fortalte han henne?
Johannes 4:1–42
78 Jesus forkynner om Guds rike
˚
Kort tid etter at Jesus ble døpt, begynte han a forkynne: «Guds
˚
rike er nær.» Mange disipler var med ham nar han reiste rundt i
˚
Galilea og Judea. En gang Jesus var pa besøk i hjembyen sin,
˚
Nasaret, gikk han til synagogen, apnet bokrullen med Jesajas
˚
profeti og leste høyt: «Jehova har gitt meg hellig and for at jeg
skal forkynne det gode budskap.» Hva betydde dette? Det
˚
betydde at selv om folk hadde lyst til a se Jesus gjøre mirakler,
˚ ˚
sa var den viktigste grunnen til at han fikk hellig and, at han
˚
skulle forkynne det gode budskap. Sa sa han til dem som var
der: «I dag har denne profetien blitt oppfylt.»
Etter det dro Jesus til Galilea-sjøen, og der møtte han fire av
disiplene sine, som var fiskere. Det var Peter, Andreas, Jakob og
˚
Johannes. Han sa til dem: «Kom, følg meg, sa vil jeg gjøre dere til
˚
menneskefiskere.» De sluttet med en gang a jobbe som fiskere
og fulgte ham. De reiste rundt i hele Galilea og forkynte om
˚
Jehovas rike. De forkynte i synagoger, pa markedsplasser og i
gatene. Mange mennesker fulgte etter dem uansett hvor de dro.
Ryktene om Jesus spredte seg overalt, til og med helt til Syria.
˚
Etter hvert ga Jesus noen av disiplene kraft til a helbrede folk
˚ ˚
og til a drive ut demoner. Noen dro sammen med ham nar han
reiste rundt fra by til by og fra landsby til landsby og forkynte.
Mange trofaste kvinner, blant andre Maria Magdalena, Johanna
˚
og Susanna, passet pa at Jesus og de som fulgte ham, hadde
det de trengte.
Etter at Jesus hadde lært opp disiplene, sendte han dem ut
˚
for a forkynne. Mens de reiste rundt i Galilea, var det mange flere
˚
som ble disipler og ble døpt. Det var sa mange som ville bli
˚
disipler, at Jesus sammenlignet dem med en aker som var klar
˚
for innhøstning. Han sa: «Be Jehova om a sende flere arbeidere
˚
for a høste inn avlingene.» Senere valgte han ut 70 av disiplene
og sendte dem ut to og to for at de skulle forkynne i hele Judea.

184
 ˚
«Jeg ma forkynne det gode
budskap om Guds rike i de andre
˚
byene ogsa, for det er dette jeg
er utsendt for.» – Lukas 4:43

De lærte alle slags mennesker om Guds rike. Da disiplene kom

˚
tilbake, var de ivrige etter a fortelle Jesus hva de hadde opplevd.
˚
Djevelen kunne ikke gjøre noe som helst for a stoppe
forkynnelsesarbeidet.
Jesus ville at disiplene skulle fortsette med dette viktige arbeidet
etter at han hadde kommet til himmelen igjen. Han sa: «Forkynn det
gode budskap over hele jorden. Lær folk om Guds Ord, og døp
dem.»
˚
Spørsmal: Hvilket arbeid ga Jesus disiplene sine?
Hva syntes disiplene om dette arbeidet?
Matteus 4:17–25; 9:35–38; 28:19, 20;
Markus 1:14–20; Lukas 4:14–21; 8:1–3; 10:1–22

185
 79 Jesus gjør mange mirakler
˚
Jesus kom til jorden for a forkynne det gode budskap om
Guds rike. Jehova ville vise hva Jesus skal gjøre som Konge i
˚ ˚ ˚
dette riket, sa han ga Jesus hellig and, sann at han kunne gjøre
mirakler. Jesus kunne helbrede alle slags sykdommer. Uansett
˚ ˚
hvor han var, kom syke til ham for a fa hjelp, og han helbredet
˚ ˚ ˚
dem alle. Han fikk blinde til a se, døve til a høre og lamme til a
˚
ga, og mennesker som demoner hadde tatt kontroll over, ble
˚
befridd. Mange ble helbredet bare de tok pa klærne hans. Folk
fulgte etter Jesus overalt hvor han gikk. Han sendte aldri folk
˚ ˚
bort, ikke engang nar han hadde lyst til a være alene.
En gang tok noen med seg en mann som var lam, til det huset
˚
hvor Jesus var. Men det var sa mange inni huset at de ikke kunne
˚
komme inn. Sa de laget et hull i taket og senket mannen ned til
˚ ˚ ˚
Jesus pa en bare. Jesus sa til mannen: «Reis deg og ga.» Da
mannen gjorde det, ble de som var der, forbløffet.
En annen gang, da Jesus gikk inn i en landsby, sto ti menn
som var spedalske, et stykke unna og ropte:
˚
«Gud salvet ham med hellig
«Jesus, hjelp oss!» Pa den tiden hadde ikke
˚ ˚
and og kraft, og han gikk spedalske lov til a være i nærheten av andre.
˚
gjennom landet og gjorde Jesus sa til mennene at de skulle ga til
gode ting og helbredet templet, slik Jehovas lov sa at spedalske
alle som var undertrykt ˚
av Djevelen, for Gud var
m atte gjøre etter at de hadde blitt friske.
˚
med ham.» – Apostlenes Mens de var pa vei til templet, ble de friske!
gjerninger 10:38 Da den ene av de spedalske skjønte at han

186
 ˚
hadde blitt helbredet, gikk han tilbake til Jesus for a takke
´
ham og lovprise Gud. Av de ti var det bare en som takket Jesus.
˚ ˚
En kvinne som hadde vært syk i tolv ar, ville sa veldig gjerne bli
frisk. En gang det var fullt av folk rundt Jesus, nærmet hun seg
˚
ham bakfra og tok pa kappen hans. I samme øyeblikk ble hun frisk.
˚
Da spurte Jesus: «Hvem var det som tok pa meg?» Kvinnen ble
redd, men hun kom fram og fortalte hva hun hadde gjort. Jesus
˚ ˚
trøstet henne ved a si: «Min datter, ga i fred.»
En mann som het Jairus, tryglet Jesus: «Bli med hjem til meg!
Den lille datteren min er veldig syk.» Men før Jesus kom fram til
˚
huset til Jairus, døde den lille jenta. Da Jesus kom fram, sa han at
˚
det hadde kommet mange for a sørge sammen med familien. Jesus
˚ ˚ ˚
sa til dem: «Ikke grat. Hun sover bare.» Sa tok han handen til jenta
˚
og sa: «Lille jente, sta opp!» Hun satte seg opp med en gang, og
˚ ˚ ˚
Jesus ba foreldrene hennes om a gi henne noe a spise. Tenk sa
˚ ˚ ˚
fantastisk det ma ha vært for foreldrene a fa tilbake datteren sin!
˚
Spørsmal: Hvorfor kunne Jesus helbrede alle slags sykdommer?
Hva skjedde med datteren til Jairus?
Matteus 9:18–26; 14:36; Markus 2:1–12; 5:21–43; 6:55, 56; Lukas 6:19; 8:41–56; 17:11–19

187
 80 Jesus velger tolv apostler
˚ ˚
Da Jesus hadde forkynt i cirka et og et halvt ar, matte han
bestemme noe viktig. Han skulle velge ut noen som han skulle
˚
samarbeide ekstra mye med, og som han skulle lære opp til a ha
viktige oppgaver i den kristne menighet. Jesus ville at Jehova
˚ ˚
skulle hjelpe ham med a bestemme dette. Derfor gikk han opp pa
et fjell hvor han kunne være alene, og han ba hele natten. Neste
morgen samlet Jesus noen av disiplene og valgte ut tolv av dem
˚
til a bli apostlene hans. De het Peter, Andreas, Jakob, Johannes,
Filip, Bartolomeus, Tomas, Matteus, Jakob (sønnen til Alfeus),
˚
Taddeus, Simon og Judas Iskariot. Tror du at du klarer a lære
deg navnene deres?
˚
Andreas
Disse tolv skulle reise rundt sammen med Jesus. Etter a ha
˚ ˚ ˚
lært dem opp sendte han dem ut for a forkynne pa egen hand.
˚
Jehova ga dem kraft til a drive ut demoner og helbrede syke.
Jesus sa at de tolv apostlene var vennene hans, og han
˚
stolte pa dem. Fariseerne mente at apostlene bare var vanlige

Peter
Jakob

Johannes

Filip

188
mennesker og ikke kunne noen ting. Men Jesus lærte opp apostlene
i det arbeidet de skulle gjøre. Og de skulle være sammen med Jesus
˚
pa de viktigste tidspunktene i livet hans, for eksempel rett før han
døde, og etter at han ble oppreist fra døden. De fleste av de tolv var
fra Galilea, akkurat som Jesus. Noen av dem var gift.
Apostlene var ufullkomne og gjorde feil. Noen ganger snakket de
˚
før de hadde tenkt seg om, og tok darlige valg. Noen ganger var de
˚
utalmodige. Og noen ganger kranglet de om hvem av dem som var
viktigst. Men de var gode mennesker som elsket Jehova. De skulle
˚
være de første som skulle fa viktige oppgaver i den kristne menighet
˚
etter at Jesus ikke var pa jorden lenger.
Simon
˚
Spørsmal: Hvem var det Jesus valgte som sine tolv apostler?
˚
Hva sendte Jesus apostlene ut for a gjøre?
Matteus 10:1–10; Markus 3:13–19; 10:35–40; Lukas 6:12–16; Johannes 15:15; 20:24, 25;
Apostlenes gjerninger 2:7; 4:13; 1. Korinter 9:5; Efeserne 2:20–22

«Jeg har kalt dere venner,

for jeg har fortalt dere alt Taddeus
det jeg har hørt av min Far.»
– Johannes 15:15 Bartolomeus

Tomas
Judas
Iskariot

Matteus

Jakob, sønnen
til Alfeus
81 Bergprekenen
Etter at Jesus hadde valgt ut de tolv apostlene, gikk han
nedover fjellet og kom til et sted der det hadde samlet seg
mange mennesker. De hadde kommet fra Galilea, Judea, Tyrus,
Sidon, Syria og den andre siden av Jordan-elven. De hadde med
seg folk som var syke, og noen som ble plaget av demoner.
˚
Jesus helbredet alle sammen. Sa satte han seg ned i
˚ ˚ ˚
fjellskraningen og begynte a snakke. Han forklarte hva vi ma
˚ ˚
gjøre hvis vi vil være Guds venner. Vi ma forsta at vi trenger
˚ ˚
Jehova, og vi ma lære a elske ham. Men vi kan ikke elske Gud
˚
hvis vi ikke elsker andre mennesker. Vi ma være snille og
˚
rettferdige mot alle, til og med fiendene vare.
Jesus sa: «Det er ikke nok at du bare elsker vennene dine.
˚ ˚ ˚ ˚
Du ma elske fiendene dine ogsa, og nar du tilgir andre, ma du
˚ ˚ ˚
virkelig mene det. Hvis noen er sint pa deg, sa ga til ham med en

190
gang og si unnskyld. Vær mot andre slik du vil at andre skal være
mot deg.»
˚ ˚ ˚
Jesus ga ogsa gode rad om det a eie ting. Han sa: «Det er
˚ ˚
viktigere a være Jehovas venn enn a ha mye penger. En tyv kan
stjele pengene dine, men ingen kan stjele vennskapet ditt med
Jehova. Ikke vær bekymret for hva du skal spise eller drikke eller ha
˚ ˚ ˚ ˚
pa deg. Se pa fuglene. Gud passer alltid pa at de har nok a spise.
Det at du bekymrer deg, vil ikke føre til at livet ditt blir en eneste dag
lengre. Husk at Jehova vet hva du trenger.»
˚
Folkemengden hadde aldri hørt noen si sanne ting som Jesus sa.
De religiøse lederne hadde aldri lært dem disse tingene. Hvorfor var
˚
Jesus en sa god lærer? Fordi alt han sa, kom fra Jehova.
˚ ˚ ˚ ˚ ˚
Spørsmal: Hva ma vi gjøre for a bli Jehovas venn? «Ta mitt ak pa dere og lær
Hvordan vil Jehova at du skal være mot andre? av meg, for jeg er mild av
Matteus 4:24 til 5:48; 6:19–34; 7:28, 29; Lukas 6:17–31 sinn og ydmyk av hjerte,
˚
og dere skal fa ny styrke.»
– Matteus 11:29
 ˚
82 Jesus lærer disiplene a be
˚
Alt det fariseerne gjorde, gjorde de for a imponere folk. Hvis
de gjorde noe snilt, gjorde de det for at andre skulle se det. De
˚ ˚
ba til Gud pa steder der det var mange mennesker, sann at folk
kunne se dem. Fariseerne lærte seg lange bønner utenat og ba
˚
dem høyt om og om igjen i synagoger og pa gatehjørner der folk
˚
kunne høre dem. Sa folket ble overrasket da Jesus sa: «Ikke be
˚
sann som fariseerne ber. De tror at Gud blir imponert fordi de
bruker mange ord, men det blir han ikke. Bønn er mellom deg og
Jehova. Ikke si det samme om og om igjen. Jehova vil at du skal
fortelle ham hva du egentlig føler inni deg.»
˚ ˚ ˚
Jesus fortsatte: «Dere skal be pa denne maten: ‘Var Far i
himmelen, la ditt navn bli helliget. La ditt rike komme. La din vilje
 ˚ ˚
skje pa jorden slik som i himmelen.’» Jesus sa ogsa at de skulle be
˚ ˚ ˚
om a fa den maten de trengte hver dag, om at syndene deres matte
bli tilgitt, og om andre personlige ting.
˚ ˚ ˚
Jesus sa: «Dere ma aldri slutte a be. Fortsett a spørre deres Far,
˚ ˚
Jehova, om a fa gode ting. Alle foreldre vil jo gi gode ting til barna
˚ ˚
sine. Hvis sønnen din spør deg om a fa brød, vil du da gi ham en
˚ ˚
stein? Hvis han spør om a fa en fisk, vil du da gi ham en slange?»
˚
Jesus forklarte hva det han hadde sagt, betydde: «Dere gir altsa
barna deres gode gaver. Da er det jo klart at deres Far, Jehova, vil gi
˚ ˚ ˚ ˚ ˚
dere hellig and. Alt dere trenger a gjøre, er a spørre om a fa den.»
˚
Følger du de radene som Jesus ga? Hva er det du ber til Jehova om?
˚ ˚
Spørsmal: Hva sa Jesus for a lære disiplene hvordan de skulle be?
Ber du om ting som er viktige for deg?
Matteus 6:2–18; 7:7–11; Lukas 11:13

˚ ˚ ˚
«Fortsett a be, sa skal dere fa.
˚ ˚
Fortsett a lete, sa skal dere
˚ ˚ ˚
finne. Fortsett a banke pa, sa
skal det bli lukket opp for dere.»
– Matteus 7:7

193
83 Jesus gir mat til flere tusen
˚ ˚
Like før pasken i ar 32 kom apostlene tilbake fra en
˚ ˚
forkynnelsestur. De var slitne, sa Jesus tok dem med i en bat for
˚
a dra til Betsaida, hvor de kunne hvile. Men da de nærmet seg
˚ ˚
land, sa Jesus at det sto tusenvis av mennesker og ventet pa
˚
dem. Selv om Jesus hadde lyst til a være alene med apostlene,
tok han vennlig imot folkemengden. Han helbredet de syke og
˚
begynte a undervise alle som hadde kommet. Hele dagen lærte
Jesus dem om Guds rike. Da det ble kveld, kom apostlene til ham
˚ ˚
og sa: «Folk er sikkert sultne. Send dem bort, sa de kan fa seg
˚
noe a spise.»
˚ ˚
Jesus sa: «De trenger ikke a dra. Dere kan gi dem noe a
spise.» Apostlene spurte: «Vil du at vi skal dra og kjøpe brød til
dem?» Filip, en av apostlene, sa:
«Selv om vi hadde hatt masse
penger, kunne vi ikke ha kjøpt nok
˚
brød til sa mange mennesker.»
Jesus spurte: «Hvor mye mat har
vi?» Andreas svarte: «Vi har fem
˚
brød og to sma fisker. Det er altfor
lite.» Jesus sa: «Hent brødene og
fiskene hit til meg.» Han ba
˚
folkemengden om a dele seg inn
˚
i grupper pa 50 og 100 og sette seg
i gresset. Jesus tok brødene og
˚
fiskene, og han sa opp mot himmelen
˚
og ba til Jehova. Sa ga han maten til
apostlene, og de delte den ut. Det
˚
var 5000 menn der og ogsa mange
kvinner og barn, og alle sammen
˚
spiste til de ble mette. Etterpa samlet
 «Arbeid ikke for den mat
˚
apostlene sammen den maten som var til overs, som gar til grunne, men
˚
˚ for den mat som bestar
sann at ingenting ble kastet. Det ble tolv fulle og gir evig liv, den som
kurver! Det var et utrolig mirakel, ikke sant? Menneskesønnen skal gi
˚ dere.» – Johannes 6:27
De som var der, ble sa imponert at de ville at
Jesus skulle bli kongen deres. Men Jesus visste
˚
at Jehova ikke ville at han skulle bli konge enda. Sa han sendte alle
˚
menneskene bort og ba apostlene om a reise over til den andre
˚
siden av Galilea-sjøen. Apostlene gikk om bord i baten, og Jesus
˚
gikk alene opp pa et fjell. Hvorfor gjorde han det? Fordi han ville ha
˚ ˚
tid til a be til sin Far. Uansett hvor mye Jesus hadde a gjøre, passet
˚ ˚
han alltid pa at han hadde tid til a be.
˚
Spørsmal: Hvordan viste Jesus at han brydde seg om andre?
Hva lærer dette oss om Jehova?
Matteus 14:14–22; Markus 6:30–44;
Lukas 9:10–17; Johannes 6:1–15

195
 ˚ ˚
84 Jesus gar pa vannet
˚
Jesus kunne mer enn a helbrede syke og gi døde livet tilbake.
˚
Han hadde ogsa kontroll over vinden og regnet. En gang Jesus
˚ ˚ ˚
var oppe pa et fjell og hadde bedt til Gud, sa han ned pa
Galilea-sjøen og fikk se at det var storm der. Apostlene var i
˚ ˚
baten sin, og de slet med a ro i den sterke vinden. Jesus gikk
˚ ˚ ˚ ˚
ned fra fjellet og begynte a ga pa vannet ut mot baten deres!
˚ ˚
Da apostlene sa at det var en som gikk pa vannet, ble de redde.
Men Jesus ropte til dem: «Det er meg! Ikke vær redde.»
˚
Peter sa: «Herre, hvis det virkelig er deg, sa si at jeg skal
komme til deg.» Jesus sa til Peter: «Kom!» Midt i stormen klatret
˚ ˚
Peter ut av baten og gikk pa vannet mot Jesus. Men da Peter
˚ ˚
nærmet seg Jesus, sa han pa stormen som herjet rundt ham,
˚ ˚
og ble redd. Sa kjente han at han begynte a synke! Han ropte:
˚
«Herre, redd meg!» Jesus tok tak i handen hans og sa: «Hvorfor
˚ ˚
begynte du a tvile? Har du sa lite tro?»
˚
Jesus og Peter kom seg opp i baten, og i samme øyeblikk
ga stormen seg. Hva tror du apostlene følte da? De sa: «Du er
virkelig Guds Sønn.»
Dette var ikke den eneste gangen Jesus viste at han kunne
bestemme over været. En annen gang, da Jesus og apostlene
seilte over til den andre siden av Galilea-sjøen, la Jesus seg
˚ ˚ ˚
bakerst i baten for a sove. Mens han sov, blaste det opp til en
˚ ˚
voldsom storm. Bølger skylte over baten, og baten ble fylt med
˚ ˚
vann. Apostlene vekket Jesus og ropte: «Lærer, vi holder pa a
dø! Hjelp oss!» Jesus reiste seg og sa til sjøen: «Vær rolig!»
˚ ˚
Straks sluttet det a blase, og sjøen ble helt rolig. Jesus spurte
˚
apostlene: «Har dere sa lite tro?» De sa til hverandre: «Til og
med vinden og sjøen gjør som han sier.» Apostlene lærte at hvis
˚ ˚
de stolte fullt og fast pa Jesus, trengte de ikke a være redde for
noen ting.

196
 ˚ ˚
Spørsmal: Hvorfor begynte Peter a synke?
Hva lærte apostlene av Jesus?
Matteus 8:23–27; 14:23–34; Markus 4:35–41; 6:45–52;
Lukas 8:22–25; Johannes 6:16–21

«Hvor ville jeg ha vært hvis jeg

˚ ˚
ikke hadde tro pa at jeg skal fa
˚
erfare Jehovas godhet sa lenge
jeg lever?» – Salme 27:13
 ˚
85 Jesus helbreder pa sabbaten
˚
Fariseerne hatet Jesus og ville finne en grunn til a arrestere
˚
ham. De sa at han ikke skulle helbrede syke pa sabbaten, fordi
˚
sabbaten var en hviledag. En dag det var sabbat, sa Jesus en
˚
blind mann som satt pa gaten og tigget. Han sa til disiplene: «Se
˚
hvordan Guds kraft skal hjelpe denne mannen.» Jesus spyttet pa
bakken, blandet spyttet med jord og laget en slags deig av det,
˚ ˚ ˚
og sa la han deigen pa mannens øyne. Jesus sa til ham: «Ga og
vask øynene dine i Siloam-dammen.» Mannen gjorde som Jesus
sa, og etter det kunne han se – for første gang
«Dere tar feil, for dere i livet!
kjenner verken Skriftene
eller Guds kraft.» Folk ble sjokkert. De sa: «Er dette han som
˚
– Matteus 22:29 pleide a sitte og tigge, eller er det bare en som
ligner?» Mannen sa: «Jeg er han som ble født
˚
blind!» De spurte ham: «Hva har skjedd, siden du na kan se?»
Da han fortalte dem hva som hadde skjedd, tok de ham med til
fariseerne.
˚
Mannen sa til fariseerne: «Jesus la en deig pa øynene mine
˚
og sa at jeg skulle ga og vaske den bort. Jeg gjorde som han sa,
˚ ˚
og na kan jeg se.» Fariseerne sa: «Hvis Jesus helbreder pa
sabbaten, kan ikke kraften hans komme fra Gud.» Men andre
sa: «Hvis kraften hans ikke
kommer fra Gud, hadde
han ikke kunnet helbrede
i det hele tatt.»

198
 ˚
Fariseerne ba foreldrene til mannen om a komme, og spurte dem:
˚
«Hva er grunnen til at sønnen deres na kan se?» Foreldrene hans
˚
var redde, for fariseerne hadde sagt at alle som trodde pa Jesus,
˚
skulle bli stengt ute fra synagogen. Sa de sa: «Vi vet ikke. Dere
˚ ˚
far spørre ham.» Fariseerne stilte mannen flere spørsmal.
Til slutt sa han: «Jeg har fortalt dere alt jeg vet. Hvorfor
˚
fortsetter dere a spørre meg?» Fariseerne ble sinte og
kastet ham ut.
˚ ˚
Jesus gikk for a finne mannen og spurte ham: «Tror du pa
Messias?» Mannen svarte: «Jeg hadde gjort det hvis jeg visste
hvem han var.» Jesus sa: «Jeg er Messias.» Var ikke det snilt av
˚ ˚ ˚
Jesus? Han bade helbredet mannen og hjalp ham til a fa tro.
˚
Spørsmal: Hvordan hjalp Jesus den blinde mannen?
Hvorfor hatet fariseerne Jesus?
Johannes 9:1–41
86 Jesus oppreiser Lasarus fra døden
Jesus hadde tre veldig gode venner som bodde i Betania.
Det var Lasarus og de to søstrene hans, Maria og Marta. En dag,
˚
mens Jesus var pa den andre siden av Jordan-elven, sendte
Maria og Marta en alvorlig beskjed til ham: «Lasarus er veldig
˚
syk. Vær sa snill og kom fort!» Men Jesus dro ikke med en gang.
˚
Han ventet i to dager, og sa sa han til disiplene: «La oss dra til
˚
Betania. Lasarus sover, og jeg drar for a vekke ham.» Apostlene
˚
sa: «Hvis Lasarus sover, vil det sikkert hjelpe ham til a bli frisk.»
Da sa Jesus rett ut: «Lasarus er død.»
Da Jesus kom til Betania, hadde Lasarus allerede ligget i
˚
graven i fire dager. Mange hadde kommet for a trøste Marta og
Maria. Da Marta fikk høre at Jesus hadde kommet til Betania,
˚ ˚
skyndte hun seg av garde for a møte ham. Hun sa: «Herre, hvis
du hadde vært her, hadde ikke broren min dødd.» Jesus sa til
˚
henne: «Broren din skal bli levende igjen. Tror du pa det, Marta?»
˚ ˚
Hun sa: «Jeg er sikker pa at han skal fa livet tilbake i
oppstandelsen.» Jesus sa til henne: «Jeg er oppstandelsen og
livet.»
˚
Sa gikk Marta til Maria og sa: «Jesus er her.» Maria løp til
˚
Jesus, og de som hadde kommet for a trøste henne, fulgte etter.
˚
Hun kastet seg ned foran føttene til Jesus, og hun klarte ikke a
˚ ˚
slutte a grate. Hun sa: «Herre, hvis du hadde vært her, hadde
˚ ˚
broren var fortsatt levd!» Jesus sa hvor lei seg hun var, og da
˚ ˚ ˚ ˚ ˚
begynte han ogsa a grate. Da folkemengden sa at han grat, sa
˚
de: «Se sa glad Jesus var i Lasarus.» Men noen spurte: «Hvorfor
˚ ˚
reddet han ikke vennen sin?» Hva kom Jesus til a gjøre na?
˚
Jesus gikk til hulen der Lasarus var gravlagt. Det la en stor
stein foran inngangen. Han sa: «Rull bort steinen.» Marta sa:
˚
«Men det har gatt fire dager! Det lukter sikkert vondt av ham.»
Allikevel rullet de bort steinen, og Jesus ba: «Far, takk for at du

200
 «For oss er den sanne Gud en
hører meg. Jeg vet jo at du alltid hører Gud som frelser. Og Jehova,
Den Suverene Herre, sørger
meg, men jeg sier dette høyt for at alle for en utvei fra døden.»
˚
som star her, skal tro at du har sendt – Salme 68:20
˚
meg.» Sa ropte han høyt: «Lasarus,
kom ut!» Da skjedde det noe helt utrolig: Lasarus kom ut av graven!
˚
Han hadde fortsatt tøystrimler av lin bundet rundt seg, sa Jesus sa:
˚
«Hjelp ham løs og la ham ga.»
˚ ˚ ˚
Mange som sa dette, begynte a tro pa Jesus. Men noen gikk og
fortalte fariseerne hva som hadde skjedd. Fra da av ville fariseerne
˚
drepe bade Lasarus og Jesus. En av de tolv apostlene, Judas
Iskariot, gikk i all hemmelighet til fariseerne og spurte dem: «Hvor
˚
mye vil dere betale meg hvis jeg hjelper dere a finne Jesus?» De ble
enige om at de skulle betale ham 30 sølvpenger. Da begynte Judas
˚ ˚ ˚
a se etter en mulighet til a hjelpe fariseerne a arrestere Jesus.
˚
Spørsmal: Fortell hvordan Lasarus ble oppreist.
Hva ville fariseerne gjøre da de fikk høre om Lasarus?
Matteus 26:14–16; Johannes 11:1–53; 12:10
13
˚
Jesus kom til jorden for a gi livet sitt for ufullkomne mennesker. Selv
om han døde, seiret han over verden. Jehova var lojal mot sin Sønn
og ga ham livet tilbake. Helt fram til Jesus døde, tjente han ydmykt
˚ ˚
andre, og han tilga dem nar de gjorde feil. Etter at Jesus hadde fatt en
oppstandelse, viste han seg for disiplene. Han lærte dem hvordan de
˚
skulle gjøre det viktige arbeidet han hadde gitt dem i oppdrag a gjøre.
˚ ˚ ˚
Hvis du er en forelder, sa hjelp barnet ditt til a forsta at vi deltar i det
samme arbeidet i dag.
VIKTIGE TING VI SKAL LÆRE

˛
˚
Det finnes ikke noe problem som er sa stort at Jehova ikke kan løse det

˛
˚
Vær villig til a tjene andre og hjelpe dem, slik Jesus var

˛
˚
Kjennetegnet pa de sanne kristne er at de har kjærlighet til hverandre

203
 ˚
87 Det siste kveldsmaltidet til Jesus
˚ ˚ ˚ ˚
Jødene feiret pasken hvert ar pa den 14. dagen i maneden
˚
nisan. Det gjorde de for a bli minnet om hvordan Jehova hadde
befridd forfedrene deres fra slaveriet i Egypt og ledet dem til det
˚ ˚
lovte land. I ar 33 feiret Jesus og apostlene pasken i et hus i
˚
Jerusalem. Ved slutten av maltidet sa Jesus: «En av dere
˚ ˚
kommer til a forrade meg.» Apostlene ble sjokkert, og de spurte
Jesus: «Hvem da?» Jesus svarte: «Han som jeg gir dette brødet
˚
til.» Sa ga han et stykke brød til Judas Iskariot. Da reiste Judas
seg og gikk ut.
˚
Na ba Jesus en bønn, brøt et brød i biter og ga det til de elleve
apostlene som var igjen. Han sa: «Spis dette brødet. Det er et
˚ ˚
symbol pa kroppen min, som jeg skal gi for deres skyld.» Sa tok
han et beger med vin, ba en bønn og ga begeret til apostlene.
˚
Han sa: «Drikk denne vinen. Den er et symbol pa blodet mitt,
som jeg skal gi for at synder kan bli tilgitt. Jeg lover dere at dere
skal være konger i himmelen sammen med meg. Gjør dette hvert
˚ ˚ ˚ ˚
ar, sa dere husker meg.» Ogsa de som følger Jesus i var tid,
˚ ˚
kommer sammen om kvelden pa denne datoen hvert ar. Dette
˚
møtet kalles Herrens kveldsmaltid, eller minnehøytiden.

204
 «Ikke vær redd, du lille hjord,
for deres Far har med glede
˚ ˚
Etter maltidet begynte apostlene bestemt seg for a gi dere Riket.»
˚ – Lukas 12:32
a krangle om hvem av dem som var
viktigst. Men Jesus sa til dem: «Den
˚
som er størst av dere, er den som ser pa seg selv som den yngste,
den minst viktige.»
«Dere er vennene mine. Jeg forteller dere alt som min Far vil at
˚
jeg skal fortelle dere. Snart gar jeg til min Far i himmelen, men dere
˚ ˚
skal bli igjen. Folk skal forsta at dere er mine disipler, pa grunn av
˚
den kjærligheten dere har til hverandre. Dere ma elske hverandre
˚ ˚
pa samme mate som jeg har elsket dere.»
˚
Til slutt ba Jesus en bønn der han ba Jehova om a beskytte alle
˚ ˚ ˚
disiplene. Han ba Jehova om a hjelpe dem til a samarbeide pa en
˚ ˚ ˚
fredelig mate. Og han ba om at Jehovas navn matte bli helliget. Sa
˚
sang Jesus og apostlene lovsanger til Jehova og gikk ut. Na var det
like før Jesus skulle bli arrestert.
˚
Spørsmal: Hva lovte Jesus apostlene? Hvilke viktige ting lærte Jesus apostlene
˚
under det siste kveldsmaltidet han hadde med dem?
Matteus 26:20–30; Lukas 22:14–26; Johannes 13:1, 2, 26, 30, 34, 35; 15:12–19; 17:3–26

205
88 Jesus blir arrestert
˚
Jesus og apostlene gikk gjennom Kedron-dalen og opp pa
˚
Oljeberget. Det var over midnatt, og det var fullmane. Da de kom
til en hage som het Getsemane, sa Jesus til dem: «Bli her og
˚ ˚
hold dere vakne.» Sa gikk Jesus et lite stykke inn i hagen og falt
˚ ˚
pa kne for a be. Han gruet seg til det som skulle skje, men ba til
˚
Jehova: «La din vilje skje.» Da sendte Jehova en engel for a
˚
oppmuntre Jesus. Da Jesus gikk tilbake til apostlene, sa han at
˚ ˚
de sov. Han sa: «Vakn opp! Dere kan ikke sove na! Tiden er
kommet da fiendene mine skal arrestere meg.»
˚
Like etterpa kom Judas, og han hadde med seg en stor gruppe
menn med sverd og køller. Han visste hvor han skulle finne
Jesus, for de hadde ofte vært i denne hagen. Judas hadde sagt
˚
til soldatene at han skulle vise dem hvem Jesus var. Na gikk han
˚
rett bort til Jesus og sa: «Vær hilset, Lærer», og sa ga han Jesus
˚
et kyss. Jesus sa: «Judas, forrader du meg med et kyss?»
Jesus gikk fram og spurte mennene: «Hvem leter dere etter?»
«Jesus fra Nasaret», svarte de. Han sa: «Det er meg.» Da trakk
mennene seg tilbake og falt over ende. Igjen spurte Jesus
mennene: «Hvem leter dere etter?» Og igjen svarte de: «Jesus
fra Nasaret.» Jesus sa: «Jeg har sagt at
˚
det er meg. La vennene mine ga.»
Da Peter skjønte hva som var i ferd
˚
med a skje, dro han fram et sverd og
kuttet av øret til Malkus, en av slavene
til øverstepresten. Men Jesus rørte ved
˚
øret til mannen og helbredet ham. Sa sa
han til Peter: «Legg bort sverdet ditt.
˚
Hvis du slass med et sverd, kommer du
˚
til a bli drept med et sverd.» Soldatene
arresterte Jesus og bandt hendene
hans. Da løp apostlene sin vei.

206
Mennene tok Jesus med til Annas, som var overprest. Annas stilte
˚ ˚
Jesus mange spørsmal, og sa sendte han ham til huset til
øverstepresten, Kaifas. Hva skjedde der?
˚
Spørsmal: Hva skjedde i den hagen som het Getsemane? «I verden vil dere
Hva kan du lære av det Jesus gjorde den natten? møte vanskeligheter,
Matteus 26:36–57; Markus 14:32–50; men vær ved godt
Lukas 22:39–54; Johannes 18:1–14, 19–24 mot! Jeg har seiret
over verden.»
– Johannes 16:33
 89 Peter nekter for at han kjenner Jesus
˚
Da Jesus spiste det siste kveldsmaltidet sammen med
˚
apostlene, sa han til dem: «Alle dere kommer til a svikte meg i
˚
natt.» Peter sa: «Ikke jeg! Selv om alle de andre gar fra deg, vil
aldri jeg gjøre det.» Men Jesus sa til Peter: «Før en hane galer,
˚
kommer du tre ganger til a si at du ikke kjenner meg.»
Da soldatene tok Jesus med til huset til Kaifas, fulgte to av
˚ ˚
apostlene etter. Den ene var Peter. Han gikk inn pa gardsplassen
˚
utenfor huset til Kaifas og varmet seg ved et bal. I lyset fra
flammene fikk en tjenestejente se ansiktet til Peter, og hun sa:
«Jeg vet hvem du er! Du var sammen med Jesus!»
Peter sa: «Nei, det var jeg ikke! Jeg skjønner ikke hva du
˚
snakker om!» Han gikk mot porten. Men da sa en annen
tjenestejente ham og sa til de andre som var
der: «Den mannen var sammen med Jesus!»
«Den time ... er kommet,
da dere skal bli spredt og «Jeg kjenner ikke Jesus engang!» sa Peter.
dra hver til sitt, og dere En mann sa: «Du er en av dem! Jeg kan høre
˚
skal la meg bli igjen alene. pa dialekten din at du er fra Galilea, akkurat
Men jeg er ikke alene, for som Jesus.» Men Peter sverget: «Jeg kjenner
min Far er med meg.»
– Johannes 16:32 ham ikke!»
Akkurat da var det en hane som gol. Peter
˚ ˚ ˚
sa at Jesus snudde seg og sa pa ham. Da
husket han hva Jesus hadde sagt. Peter ble forferdelig lei seg og
˚ ˚
gikk ut og begynte a grate.
I mellomtiden hadde medlemmene av Sanhedrinet, den
˚
høyeste jødiske domstolen, kommet til huset til Kaifas for a
holde en rettssak mot Jesus. De hadde allerede bestemt seg for
˚ ˚ ˚ ˚
a drepe Jesus, og na prøvde de a finne en grunn til a gjøre det.
˚ ˚
Men de klarte ikke a finne noen grunn til at han fortjente a dø.
Til slutt spurte Kaifas Jesus rett ut: «Er du Guds Sønn?» Jesus
svarte: «Det er jeg.» Da sa Kaifas: «Vi trenger ikke flere beviser.
Dette er blasfemi, han spotter Gud!» De andre dommerne var

208
 ˚ ˚
enig og sa: «Denne mannen ma dø.» Noen slo Jesus med apen
˚ ˚
hand, spyttet pa ham, dekket til øynene hans og slo ham med
˚
knyttnevene og sa: «Hvis du er en profet, sa si hvem som slo deg!»
Da det ble dag, tok de Jesus med til sanhedrinsalen og spurte
˚
ham pa nytt: «Er du Guds Sønn?» Jesus svarte: «Dere sier selv at
jeg er det.» De dømte ham til døden for blasfemi og førte ham til
huset til Pontius Pilatus, den romerske stattholderen. Hva skjedde
der? La oss se.
˚ ˚ ˚
Spørsmal: Hva skjedde pa gardsplassen utenfor huset til Kaifas?
Hva var grunnen til at Sanhedrinet dømte Jesus til døden?
Matteus 26:31–35; 26:57 til 27:2; Markus 14:27–31; 14:53 til 15:1;
Lukas 22:55–71; Johannes 13:36–38; 18:15–18, 25–28
 ˚
90 Jesus dør pa Golgata
Overprestene tok Jesus med til huset til stattholderen Pilatus.
Pilatus spurte dem: «Hva galt mener dere at denne mannen har
gjort?» De sa: «Han sier at han er en konge!» Pilatus spurte
Jesus: «Er du jødenes konge?» Jesus svarte: «Mitt rike er ikke
en del av denne verden.»
˚
Da sendte Pilatus Jesus til Herodes, herskeren i Galilea, for a
se om Herodes kunne finne ut om Jesus hadde gjort noe galt.
Herodes kunne ikke finne noe galt med Jesus og sendte ham
tilbake til Pilatus. Da sa Pilatus til folket: «Verken Herodes eller
jeg mener at denne mannen har gjort noe galt. Jeg vil sette ham
fri.» Folkemengden ropte: «Drep ham! Drep ham!» Noen
˚
soldater pisket Jesus, spyttet pa ham og slo ham. De satte en
˚ ˚
krone av tornekvister pa hodet hans og sa hanlig til ham:
«Vær hilset, jødenes konge.» Enda en gang sa Pilatus til
folkemengden: «Jeg har ikke funnet noe galt med denne
mannen.» Men de ropte: «Pælfest ham!» Da bestemte Pilatus
at Jesus skulle drepes.
Soldatene tok Jesus med til et sted som het Golgata. Der
festet de ham til en pæl og reiste pælen opp. Jesus ba til Jehova:
«Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.» Folk gjorde narr av
˚
Jesus og sa: «Hvis du er Guds Sønn, sa kom ned fra pælen!
Redd deg selv.»
˚
En forbryter som hang pa en pæl ved siden av Jesus, sa til
˚
ham: «Husk meg nar du kommer i ditt rike.» Jesus lovte ham:
«Du skal være med meg i paradiset.» Om ettermiddagen ble det
mørkt i hele landet i tre timer. Noen av disiplene til Jesus sto i
nærheten av pælen. En av dem var Maria, moren til Jesus. Jesus
sa til Johannes at han skulle ta seg av Maria som om hun var
hans egen mor.
˚
Til slutt sa Jesus: «Det er fullført!» Sa bøyde han hodet
og døde. Akkurat da kom det et kraftig jordskjelv. Det tunge

210
 «Uansett hvor mange
˚
forhenget som hang i templet mellom Det løfter Gud har gitt, sa er
de blitt ja ved hjelp av
hellige og Det aller helligste, revnet i to. En ham.» – 2. Korinter 1:20
offiser sa: «Dette var virkelig Guds Sønn.»
˚
Spørsmal: Hvorfor lot Pilatus Jesus bli drept?
Hvordan viste Jesus at han brydde seg mer om andre enn om seg selv?
Matteus 27:11–14, 22–31, 38–56; Markus 15:2–5, 12–18, 25, 29–33, 37–39;
Lukas 23:1–25, 32–49; Johannes 18:28 til 19:30
91 Jesus blir oppreist fra døden
Etter at Jesus døde, gikk en rik mann som het Josef, til Pilatus
˚ ˚
og spurte om a fa ta Jesus ned fra pælen. Josef tok kroppen til
Jesus og bandt tøystykker av fint lin rundt den sammen med
˚
krydder som luktet godt. Sa la han Jesus i en ny grav. Han rullet
en stor og tung stein foran inngangen. Overprestene sa til
Pilatus: «Vi er redd for at noen av disiplene til Jesus skal stjele
kroppen hans og si at han er blitt levende igjen.» Da svarte
˚
Pilatus: «Ga og sikre graven og sett vakter foran den.»
Tidlig om morgenen tre dager senere gikk noen kvinner til
˚
graven. Da sa de at steinen var rullet vekk, og at det var en engel
inni graven! Engelen sa til kvinnene: «Ikke vær redde. Jesus er
˚
blitt oppreist. Ga og si til disiplene at de skal møte ham i
Galilea.»
˚ ˚
Maria Magdalena skyndte seg av garde for a finne
Peter og Johannes. Hun sa til dem: «Noen har tatt
kroppen til Jesus!» Peter og Johannes løp til graven.
˚
Da de sa at den var tom, gikk de hjem igjen.
˚
Da Maria kom tilbake til graven, sa hun to engler inni
den, og hun sa til dem: «Noen har tatt min Herre, og jeg
˚
vet ikke hvor de har lagt ham.» Da sa hun en mann som hun
˚
trodde var gartneren, og hun sa til ham: «Vær sa snill og
fortell meg hvor du har lagt ham.» Men da mannen sa
«Maria!», forsto hun at det var Jesus. «Lærer!» ropte hun
˚
og klamret seg til ham. Jesus sa til henne: «Ga og fortell
mine brødre at du har sett meg.» Maria løp til disiplene med
en gang og fortalte dem at hun hadde sett Jesus.
˚
Senere samme dag var to disipler pa vei fra Jerusalem til
˚ ˚
Emmaus. En mann som begynte a ga sammen med dem, spurte
hva de snakket om. De sa: «Har du ikke hørt det? For tre dager
˚
siden drepte overprestene Jesus. Og na er det noen kvinner som
˚
sier at han lever!» Mannen spurte: «Tror dere ikke pa det

212
 ˚
profetene har sagt? De sa jo at Kristus skulle dø og sa bli oppreist.»
˚
Han fortsatte a forklare det som sto i Skriftene, for dem. Da de kom
˚
til Emmaus, ba de to disiplene ham om a bli hos dem. De spiste
sammen, og da mannen ba for brødet, skjønte de at det var Jesus.
˚
Sa ble han borte.
De to disiplene skyndte seg tilbake til Jerusalem. De gikk inn i det
huset hvor apostlene var samlet, og fortalte dem hva som hadde
skjedd. Mens de var inni huset, viste Jesus seg plutselig for dem alle
˚
sammen. Til a begynne med trodde ikke apostlene at det var Jesus.
˚ ˚ ˚ ˚
Sa sa han: «Se pa hendene mine. Ta pa meg. Det star skrevet at
Kristus skulle bli oppreist fra døden.»
˚
Spørsmal: Hva skjedde da kvinnene kom til graven til Jesus?
˚
Hva skjedde pa veien til Emmaus?
Matteus 27:57 til 28:10; Markus 15:42 til 16:8; «Jeg er veien, sannheten og
Lukas 23:50 til 24:43; Johannes 19:38 til 20:23 livet. Ingen kan komme til
˚
min Far pa noen annen
˚
mate enn gjennom meg.»
– Johannes 14:6
92 Jesus viser seg for fiskerne
En tid etter at Jesus viste seg for apostlene i Jerusalem,
˚ ˚ ˚
bestemte Peter seg for a dra ut med baten og fiske pa
Galilea-sjøen. Tomas, Jakob og Johannes og noen andre disipler
ble med ham. De fisket hele natten, men fikk ingenting.
˚ ˚
Tidlig neste morgen sa de en mann som sto pa stranden. Han
˚
ropte ut til dem: «Har dere fatt noe fisk?» «Nei!» svarte de.
˚ ˚
Mannen sa: «Kast garnet ut pa den høyre siden av baten.» Da de
˚ ˚
gjorde det, ble garnet sa fullt av fisk at de ikke klarte a dra det
˚
opp i baten. Plutselig skjønte Johannes at mannen var Jesus, og
han sa: «Det er Herren!» Da hoppet Peter uti vannet og svømte i
˚
land. De andre disiplene fulgte etter i baten.
˚ ˚ ˚
Da de kom til stranden, sa de at mannen stekte fisk pa et bal,
˚ ˚
og at det la brød der. Jesus ba dem om a komme med noe av
˚ ˚ ˚
den fisken de hadde fatt. Sa sa han: «Kom og fa frokost.»
 ˚
«[Jesus] sa til dem: ‘Kom, følg meg, sa
vil jeg gjøre dere til menneskefiskere.’
Straks forlot de garnene og fulgte ham.»
– Matteus 4:19, 20

Etter at de hadde spist frokost, spurte Jesus Peter: «Elsker du

˚
meg mer enn du elsker a fiske?» Peter svarte: «Ja, Herre, du vet at
˚ ˚
jeg gjør det.» Jesus sa: «Sørg da for at mine lam far mat.» Sa spurte
han Peter igjen: «Peter, elsker du meg?» Peter svarte: «Herre, du vet
˚
at jeg gjør det.» Jesus sa: «Vær hyrde for mine sma sauer.» Jesus
spurte om det samme en tredje gang. Da ble Peter veldig lei seg.
Han sa: «Herre, du vet alt. Du vet at jeg er veldig glad i deg.» Jesus
˚ ˚ ˚
sa: «Sørg for at mine sma sauer far mat.» Sa sa han til Peter:
˚
«Fortsett a følge meg.»
˚
Spørsmal: Hvilket mirakel gjorde Jesus for fiskerne?
Hva tror du var grunnen til at Jesus spurte Peter tre ganger: «Elsker du meg?»
Johannes 21:1–19, 25; Apostlenes gjerninger 1:1–3

215
93 Jesus vender tilbake til himmelen
I Galilea møtte Jesus disiplene sine og ga dem en veldig viktig
˚
befaling. Han sa: «Ga og gjør mennesker fra alle land til disipler.
˚
Lær dem det jeg har lært dere, og døp dem.» Sa lovte han dem:
˚
«Jeg kommer alltid til a være med dere.»
I løpet av 40 dager etter at Jesus hadde blitt oppreist fra
døden, viste han seg for flere hundre av disiplene sine i
Jerusalem og Galilea. Han lærte dem viktige ting og gjorde
mange mirakler. Da de igjen var i Jerusalem, sa Jesus til
˚
apostlene: «Ikke dra fra Jerusalem. Vent pa det min Far har lovt.»
Men apostlene skjønte ikke hva Jesus mente da han sa dette.
˚ ˚
Sa da de var sammen med ham for siste gang, pa Oljeberget,
˚
spurte de: «Er det na du skal bli Israels konge?» Jesus svarte:
«Jehova har bestemt at jeg ikke skal bli Konge enda. Snart skal
˚ ˚ ˚
dere fa kraft ved at dere far hellig and, og dere skal være mine
˚
vitner. Ga og forkynn i Jerusalem, Judea og Samaria og overalt
˚
pa hele jorden.»
Etter at Jesus hadde sagt dette, ble han løftet opp mot
˚
himmelen, og sa ble han borte bak en sky. Disiplene fortsatte
˚
a stirre opp, men de kunne ikke se ham mer.
Disiplene gikk ned fra Oljeberget og til Jerusalem. De neste
˚
dagene pleide de a møtes i et hus i Jerusalem og be sammen.
˚ ˚
De ventet pa at Jesus skulle la dem fa vite mer om hva de skulle
gjøre i tiden framover.
˚ ˚
Spørsmal: Hvilken befaling ga Jesus disiplene? Hva skjedde pa Oljeberget?
Matteus 28:16–20; Lukas 24:49–53; Johannes 20:30, 31;
Apostlenes gjerninger 1:2–14; 1. Korinter 15:3–6

«Det gode budskap om Riket skal bli

˚
forkynt pa hele den bebodde jord, slik
˚ ˚
at alle nasjonene far høre det, og sa
skal enden komme.» – Matteus 24:14

216
14
De første kristne spredte det gode budskap om Riket til de fjerneste
˚ ˚
omradene pa jorden. Jesus ledet dem til steder der de skulle forkynne,
˚ ˚
og ved hjelp av et mirakel gjorde han det mulig for dem a forkynne pa
˚ ˚ ˚
andre sprak. Jehova gjorde dem modige og ga dem styrke til a sta
imot hard forfølgelse.
Jesus ga apostelen Johannes et syn av Jehovas herlighet. I et annet
˚
syn fikk Johannes se himmelens rike seire over Satan og gjøre slutt pa
˚
hans styre for alltid. Johannes sa Jesus herske som Konge og hans
˚
144 000 medkonger sammen med ham. Johannes fikk ogsa se hele
jorden bli et paradis der alle tilber Jehova i fred og enhet.
VIKTIGE TING VI SKAL LÆRE

˛
˚
Nar vi gjør det arbeidet Jehova har gitt oss, gir vi ære til ham

˛
˚
Vi bør innvie livet vart til Jehova og vise at vi ønsker at hans rike
skal styre over oss

˛ Gjør Jehova til din beste Venn

219
 ˚ ˚
94 Disiplene far hellig and
Ti dager etter at Jesus hadde vendt tilbake til himmelen, fikk
˚ ˚ ˚
disiplene hellig and. Det skjedde pa pinsedagen i ar 33. Folk fra
˚
mange steder hadde kommet til Jerusalem for a feire pinsen.
Cirka 120 av disiplene til Jesus var samlet i et hus der i byen.
Plutselig skjedde det noe helt spesielt. Over hodet til hver av
˚
disiplene kom det noe som sa ut som en flamme, og de begynte
˚ ˚
a snakke andre sprak! I hele huset kom det en lyd som hørtes ut
som en kraftig vind.
Folk som hadde kommet til Jerusalem fra andre land, hørte
˚
lyden og løp til huset for a se hva som skjedde. De ble veldig
˚
overrasket da de hørte at disiplene snakket pa de forskjellige
˚
sprakene. De sa: «Disse menneskene er jo fra Galilea. Hvordan
˚ ˚
kan de snakke vare sprak?»
Da stilte Peter og de andre apostlene seg foran alle dem som
hadde samlet seg. Peter fortalte dem hvordan Jesus hadde blitt

220
 «Hvis du med din munn
drept, og at Jehova hadde oppreist ham fra offentlig kunngjør at Jesus
˚ er Herre, og i ditt hjerte tror
døden. Han sa: «Na er Jesus i himmelen ved
˚ at Gud oppreiste ham fra
Guds høyre hand, og han har gitt oss hellig
˚ døden, skal du bli frelst.»
and, slik han lovte. Det er derfor dere har – Romerne 10:9
sett og hørt disse miraklene.»
˚ ˚
Det Peter sa, gjorde dypt inntrykk pa dem som hørte pa. De
˚
spurte: «Hva skal vi gjøre?» Han sa til dem: «Dere ma angre de gale
˚
tingene dere har gjort, og dere ma bli døpt i Jesu navn. Da skal dere
˚ ˚
fa hellig and som gave.» Den dagen ble cirka 3000 mennesker døpt.
Fra da av ble det raskt mange flere disipler i Jerusalem. Med den
˚
hellige ands hjelp startet apostlene flere og flere menigheter, slik at
de kunne lære disiplene alt det Jesus hadde befalt dem.
˚ ˚ ˚
Spørsmal: Hva skjedde pa pinsedagen i ar 33?
˚
Hvorfor var det sa mange som ble døpt?
Apostlenes gjerninger 1:15; 2:1–42; 4:4; Johannes 15:26

221
95 Ingenting kunne stoppe dem
˚
En mann som ikke kunne ga, satt hver dag og tigget ved en
˚
av inngangene til templet. En ettermiddag sa han at Peter og
˚ ˚
Johannes var pa vei inn i templet. Han sa til dem: «Vær sa snill
og gi meg noe.» Peter sa: «Jeg vil gi deg noe som er bedre enn
˚ ˚
penger. I Jesu navn sier jeg: Reis deg opp og ga!» Sa hjalp Peter
˚ ˚ ˚
ham opp, og mannen begynte a ga! De som sa dette miraklet,
˚ ˚
ble veldig glade, og mange begynte a tro pa Jesus.
Men prestene og saddukeerne ble sinte. De arresterte de to
apostlene, tok dem med til Sanhedrinet og spurte sint: «Hvem
˚
har gitt dere kraft til a helbrede denne mannen?» «Jesus
Kristus», svarte Peter, «han som dere drepte.» Da ropte de
˚
religiøse lederne: «Slutt a snakke om Jesus!» Men apostlene
˚ ˚
sa: «Vi ma snakke om ham. Vi kommer ikke til a slutte.»
Peter og Johannes ble satt fri, og de gikk med en gang til de
andre disiplene og fortalte dem hva som hadde skjedd. De ba
˚ ˚
sammen til Jehova: «Vær sa snill og hjelp oss til a være
˚ ˚
modige, sa vi kan fortsette a gjøre det arbeidet du har
˚
gitt oss.» Jehova ga dem sin hellige and, og de
˚
fortsatte a forkynne og helbrede. Flere og flere
˚ ˚ ˚
begynte a tro pa Jesus. Saddukeerne ble sa
misunnelige at de arresterte apostlene og
satte dem i fengsel. Men om natten sendte
˚
Jehova en engel, som apnet dørene i
˚
fengselet og sa til apostlene: «Ga tilbake
til templet og forkynn der.»
Neste morgen var de religiøse lederne i
Sanhedrinet samlet, og det kom noen til
˚
dem og sa: «Fengselet er fortsatt last,
men de mennene som dere arresterte, er
ikke der! De er i templet og forkynner for

222
 ˚
«Vi ma adlyde Gud
folk!» Apostlene ble arrestert igjen og mer enn mennesker.»
– Apostlenes gjerninger 5:29
tatt med til Sanhedrinet. Øverstepresten
˚
sa: «Vi ga dere streng beskjed om ikke a
˚
snakke om Jesus!» Men Peter svarte: «Vi ma adlyde Gud mer enn
mennesker.»
˚
De religiøse lederne ble sa rasende at de ville drepe apostlene.
Men en fariseer som het Gamaliel, reiste seg og sa: «Vær forsiktige!
˚
Det kan være at Gud er med disse mennene. Vil dere virkelig slass
˚ ˚
mot Gud?» De fulgte radet hans. Men før de lot apostlene ga, pisket
˚ ˚
de dem og ga dem igjen streng beskjed om a slutte a forkynne. Men
˚
det stoppet ikke apostlene. De var modige og fortsatte a forkynne
˚
det gode budskap, bade i templet og fra hus til hus.
˚ ˚
Spørsmal: Hvorfor sluttet ikke disiplene a forkynne? Hvordan hjalp Jehova dem?
Apostlenes gjerninger 3:1 til 4:31; 5:12–42
96 Jesus velger Saulus
Saulus var en jøde som var romersk borger og var født i byen
˚
Tarsus. Han var fariseer og ekspert pa jødenes lover, og han
hatet de kristne. Han dro kristne menn og kvinner ut av husene
˚ ˚
deres og kastet dem i fengsel. Og han sto og sa pa da noen sinte
˚
menn kastet store steiner pa disippelen Stefanus, slik at han
døde.
˚
Men Saulus var ikke fornøyd med a arrestere kristne bare
˚
i Jerusalem. Han ba øverstepresten om a sende ham til byen
˚ ˚
Damaskus for a arrestere kristne der ogsa. Da Saulus nærmet
˚
seg byen, kom det plutselig et sterkt lys som stralte rundt ham,
og han falt i bakken. Han hørte en stemme som sa til ham:
«Saul, hvorfor forfølger du meg?» Saulus spurte: «Hvem er
˚
du?» Stemmen svarte: «Jeg er Jesus. Ga inn i Damaskus. Der
˚ ˚
skal du fa vite hva du ma gjøre.» Men Saulus hadde blitt blind,
˚ ˚
sa noen matte leie ham inn i byen.
I Damaskus bodde det en trofast kristen som het Ananias.
˚
I et syn sa Jesus til ham: «Ga til huset til Judas, som ligger i den
gaten som kalles Den rette, og spør etter Saulus.» Ananias sa:
«Herre, jeg vet godt hvem Saulus er! Han kaster disiplene dine
˚
i fengsel!» Men Jesus sa: «Ga til
˚
ham. Jeg har valgt ut ham til a
forkynne det gode budskap for
mennesker fra mange land.»
˚
Ananias gikk for a finne Saulus
og sa til ham: «Saul, min bror,
Jesus har sendt meg for at du skal
˚
fa se igjen.» Da fikk Saulus synet
tilbake. Han lærte om Jesus og ble
døpt, og som kristen begynte han
˚
a forkynne i synagogene sammen
med andre kristne. Kan du se for
 «Kristus Jesus kom til
˚ ˚ ˚
deg hvor sjokkert jødene ma ha blitt da de sa at verden for a frelse
syndere. Av dem er
Saulus lærte andre om Jesus? De sa: «Er ikke jeg den fremste.»
˚
dette han som pleide a forfølge Jesu disipler?» – 1. Timoteus 1:15
˚
Saulus forkynte i Damaskus i tre ar. Jødene
˚
hatet Saulus og planla a drepe ham. Men brødrene fikk
˚
høre om planene og hjalp ham a rømme. De firte ham
ned i en stor kurv gjennom et hull i bymuren.
Da Saulus kom til Jerusalem, ville han være
sammen med brødrene der. Men de var redde for
ham. Da tok en snill disippel som het Barnabas,
Saulus med til apostlene og overbeviste dem om at
Saulus virkelig hadde forandret seg. Saulus begynte
˚
ivrig a forkynne det gode budskap sammen med
menigheten i Jerusalem. Senere ble han kjent
som Paulus.
˚
Spørsmal: Hvorfor var de kristne redde for Saulus?
Hvorfor forandret han seg?
Apostlenes gjerninger 7:54 til 8:3;
9:1–28; 13:9; 21:40 til 22:15;
Romerne 1:1; Galaterne 1:11–18

225
 ˚ ˚
97 Kornelius far hellig and
I byen Cæsarea bodde en viktig mann som het Kornelius.
Han var offiser i den romerske hæren. Selv om han ikke var jøde,
hadde jødene respekt for ham. Han var snill og hjalp fattige og
˚
andre som trengte hjelp. Kornelius trodde pa Jehova og ba ofte
til ham. En dag viste en engel seg for ham og sa: «Gud har hørt
˚
bønnene dine. Sa send noen menn til byen Joppe, hvor Peter er,
˚
for a be ham komme til deg.» Kornelius sendte med en gang tre
˚
menn til Joppe, som la cirka fem mil sør for Cæsarea.
I mellomtiden, i Joppe, fikk Peter et syn. Han fikk se dyr som
˚
jødene ikke hadde lov til a spise, og han hørte en stemme som
˚
ga ham beskjed om a spise dem. Men Peter ville ikke. Han sa:
«Jeg har aldri spist et urent dyr i hele mitt liv.» Da sa stemmen
til ham: «Ikke kall disse dyrene urene. Gud har gjort dem rene.»
˚ ˚
Stemmen sa ogsa: «Det star tre menn utenfor døren din. Bli med
dem.» Peter gikk til døren og spurte mennene hvorfor de var der.
De svarte: «Kornelius, en romersk offiser, har sendt oss hit. Han
bor i Cæsarea og vil at du skal komme hjem til ham.» Peter
 «[Gud] tar imot alle som har
˚ dyp respekt for ham og gjør
inviterte mennene til a overnatte hos
det som er rett, uansett
ham. Dagen etter ble han med dem til hvilken nasjon de tilhører.»
Cæsarea, sammen med noen av – Apostlenes gjerninger 10:35
brødrene fra Joppe.
Da Kornelius fikk se Peter, bøyde han seg ned for ham. Men Peter
sa: «Reis deg! Jeg er bare et menneske, akkurat som deg. Selv om
jøder ikke skal besøke noen som ikke er jøder, sa Gud at jeg skulle
˚ ˚
besøke deg. Fortell meg na hvorfor du har bedt meg om a komme.»
Kornelius sa til Peter: «For fire dager siden ba jeg til Gud, og da
˚ ˚
sa en engel at jeg skulle be deg om a komme hit. Vær sa snill og
˚
fortell oss hva Jehova har gitt deg beskjed om a si.» Peter sa: «Jeg
˚ ˚
har lært at Gud ikke gjør forskjell pa folk. Alle som ønsker a tjene
ham, kan bli hans venn.» Peter lærte Kornelius og dem som var der
˚ ˚
sammen med ham, mye om Jesus. Sa fikk de som hørte pa Peter,
˚
hellig and, og alle sammen ble døpt.
˚
Spørsmal: Hvorfor ville ikke Peter spise urene dyr?
˚
Hvorfor sa Jehova at Peter skulle ga hjem til en som ikke var jøde?
Apostlenes gjerninger 10:1–48

227
98 Kristendommen sprer seg til mange land
˚
Apostlene fulgte Jesu befaling om a spre det gode budskap
˚
til hele verden. I ar 47 sendte brødrene i Antiokia Paulus og
˚
Barnabas ut pa en forkynnelsesreise. De to ivrige forkynnerne
˚
reiste i et stort omrade som het Lilleasia, hvor de forkynte i
mange byer, for eksempel Derbe, Lystra og Ikonium.
˚
Paulus og Barnabas forkynte for alle, bade rike og fattige,
˚ ˚
unge og gamle. Det var mange som begynte a tro pa Jesus
Kristus. Da Paulus og Barnabas forkynte for Sergius Paulus, som
˚ ˚
var stattholder pa Kypros, var det en trollmann som prøvde a
stoppe dem. Paulus sa til trollmannen: «Jehova er imot deg.»
˚
I samme øyeblikk ble trollmannen blind. Da stattholderen sa det,
˚ ˚
begynte han a tro pa Jesus.
˚
Paulus og Barnabas forkynte overalt – fra hus til hus, pa torg,
˚
pa veien og i synagoger. I Lystra helbredet Paulus en mann som
˚
var lam. De som sa dette miraklet, trodde at Paulus og Barnabas
˚ ˚
var guder, sa de prøvde a tilbe dem. Men Paulus og Barnabas
stoppet dem. De sa: «Dere skal bare tilbe Gud! Vi er bare
˚ ˚ ˚
mennesker.» Sa kom det noen jøder som fikk folk til a bli sinte pa
˚
Paulus. De kastet store steiner pa ham, og da de trodde at han
var død, slepte de ham ut av byen. Men han var fortsatt i live!
˚
Straks kom brødrene for a hjelpe ham, og de tok ham med inn
i byen igjen. Senere reiste Paulus tilbake til Antiokia, der reisen
hadde begynt.

228
 ˚
«Ga derfor og gjør mennesker
˚ ˚ fra alle nasjoner til disipler.»
I ar 49 begynte Paulus pa en ny reise.
˚ – Matteus 28:19
Først dro han for a treffe igjen brødrene
˚ ˚
i Lilleasia, og sa dro han helt til Europa for a forkynne der. Han dro til
Filippi, Tessalonika, Aten, Korint og andre steder. Silas, Lukas og en
ung mann som het Timoteus, reiste sammen med Paulus. De startet
˚ ˚
nye menigheter og hjalp dem til a fa sterk tro. I Korint ble Paulus
˚ ˚
værende i et og et halvt ar for a oppmuntre brødene der. Han
forkynte, underviste og skrev brev til mange menigheter. I tillegg
˚
jobbet han med a lage telt. Til slutt reiste han tilbake til Antiokia.
˚ ˚
I ar 52 la Paulus ut pa en tredje reise. Han startet i Lilleasia.
˚
I Efesos ble han i noen ar. Han underviste, gjorde mirakler og hjalp
˚
menigheten der, og hver dag holdt han foredrag i en stor sal pa en
˚ ˚
skole. Mange hørte pa det han sa, og forandret seg. Sa reiste Paulus
˚
videre opp til Filippi og etterpa ned til Korint. Til slutt, etter at Paulus
hadde forkynt i mange land, dro han til Jerusalem.
˚ ˚
Spørsmal: Kan du se hvor Paulus dro pa de forskjellige reisene,
˚
ved a bruke et av kartene bakerst i Bibelen?
Apostlenes gjerninger 13:1 til 23:35
99 En fangevokter blir kjent med sannheten
I Filippi var det en tjenestejente som hadde en demon inni seg.
˚
Demonen fikk jenta til a si ting om framtiden, og herrene hennes
˚ ˚ ˚
tjente mye penger pa a bruke henne som spadame. Da Paulus
og Silas kom til Filippi, fulgte hun etter dem i mange dager.
˚
Demonen fikk henne til a rope: «Disse mennene er slaver for
Den Høyeste Gud!» Til slutt sa Paulus til demonen: «Jeg befaler
˚ ˚
deg i Jesu navn a ga ut av henne!» Da gikk demonen ut av jenta.
˚
Da herrene til jenta skjønte at de ikke kunne tjene penger pa
henne lenger, ble de veldig sinte. De slepte Paulus og Silas med
seg til noen av lederne i byen og sa: «Disse mennene bryter
loven og lager uro i hele byen!» Lederne ga befaling om at
˚
Paulus og Silas skulle slas og kastes i fengsel. Fangevokteren
˚
satte dem i den innerste og mørkeste delen av fengselet og laste
fast føttene deres i en treramme.
I fengselet sang Paulus og Silas lovsanger til Jehova, og
˚ ˚
de andre fangene hørte pa dem. Plutselig, midt pa natten, kom
det et kraftig jordskjelv. Hele fengselet ristet voldsomt.
˚
Fengselsdørene apnet seg, fangelenkene løsnet, og trerammene
gikk opp. Fangevokteren skyndte seg til den innerste delen av
˚ ˚ ˚
fengselet og sa at dørene var apne. Han var sikker pa at alle
˚ ˚
fangene hadde rømt, sa han tok sverdet sitt for a ta livet av seg.
Akkurat da ropte Paulus: «Ikke gjør det! Vi er her alle
sammen!» Fangevokteren løp inn og kastet seg ned foran
˚ ˚
Paulus og Silas. Han spurte dem: «Hva ma jeg gjøre for a bli
˚ ˚ ˚
frelst?» De sa til ham: «Du og familien din ma tro pa Jesus.» Sa
forkynte Paulus og Silas for fangevokteren og alle i huset hans,
og de ble døpt.
˚
Spørsmal: Hvorfor ble Paulus og Silas kastet i fengsel?
Hvordan lærte fangevokteren sannheten?
Apostlenes gjerninger 16:16–34

230
«Folk [skal] angripe dere og forfølge dere og
overgi dere til synagogene og kaste dere i
fengsel. Dere skal bli ført fram for konger
og stattholdere for mitt navns skyld. Det
˚
skal føre til at dere far vitne for dem.»
– Lukas 21:12, 13
100 Paulus og Timoteus
Timoteus var en ung bror i menigheten i
Lystra. Faren hans var greker, og moren hans
var jøde. Moren hans, som het Eunike, og
mormoren hans, som het Lo’is, lærte ham om
Jehova helt fra han var liten.
˚
Da Paulus besøkte Lystra pa den andre
forkynnelsesreisen sin, la han merke til at
Timoteus var veldig glad i brødrene og
søstrene i menigheten og gjerne ville hjelpe
˚ ˚
dem. Paulus inviterte Timoteus til a bli med pa
˚
reisen hans. Han lærte opp Timoteus til a bli
˚
flink til a forkynne og undervise.
Overalt hvor Paulus og Timoteus dro, ble de ledet av den
˚
hellige and. En natt fikk Paulus et syn der en mann ba ham om
˚ ˚
a komme til Makedonia og hjelpe dem. Sa Paulus, Timoteus,
˚
Silas og Lukas dro dit for a forkynne og starte nye menigheter.
I en by i Makedonia som het Tessalonika, var det mange
menn og kvinner som ble kristne. Men noen av jødene var
˚
misunnelige pa Paulus og vennene hans. De samlet sammen
˚
noen sinte menn, og sa tok de noen av brødrene med til byens
ledere. De ropte: «Disse mennene er fiender av de romerske
˚
myndighetene!» Paulus og Timoteus var i livsfare, sa da det ble
natt, flyktet de til Berøa.
De som bodde i Berøa, ville gjerne høre det gode budskap,
˚
og bade grekere og jøder der ble kristne. Men da noen jøder
fra Tessalonika kom og laget problemer, dro Paulus til Aten.
˚
Timoteus og Silas ble igjen i Berøa for a styrke og hjelpe
brødrene der. Etter en tid sendte Paulus Timoteus tilbake til
˚
Tessalonika for at han skulle hjelpe menigheten pa grunn av
den kraftige forfølgelsen der. Senere sendte Paulus Timoteus
til mange andre menigheter for at han skulle oppmuntre dem.

232
 «Jeg har ingen med en slik
innstilling som ham, ingen
˚
som sa oppriktig vil ha
omsorg for dere. Alle de
andre er opptatt av det
som er til deres eget beste,
ikke av det som har med
˚
Jesus Kristus a gjøre.»
– Filipperne 2:20, 21

˚
Paulus sa til Timoteus: «De som vil tjene Jehova, kommer til a bli
˚
forfulgt.» Timoteus ble forfulgt og kastet i fengsel pa grunn av troen
˚
sin. Men han var glad for at dette ga ham mulighet til a vise at han
var lojal mot Jehova.
Paulus skrev til menigheten i Filippi: «Jeg sender Timoteus til
˚
dere. Han skal lære dere hva det vil si a leve som en tjener for
Jehova, og han skal gi dere opplæring i forkynnelsen.» Paulus visste
˚
at han kunne stole pa Timoteus. De var gode venner og tjente
˚
Jehova sammen i mange ar.
˚ ˚
Spørsmal: Hvem var Timoteus? Hvorfor var Paulus og Timoteus sa gode venner?
Apostlenes gjerninger 16:1–12; 17:1–15; Filipperne 2:19–22;
2. Timoteus 1:1–5; 3:12, 14, 15; Hebreerne 13:23
101 Paulus blir sendt til Roma
Den tredje forkynnelsesreisen til Paulus endte i Jerusalem. Der
ble han arrestert og kastet i fengsel. Natten etter fikk han et syn
der Jesus sa til ham: «Du skal dra til Roma og forkynne der.»
Paulus ble ført fra Jerusalem til Cæsarea, og der satt han i
˚ ˚
fengsel i to ar. Sa ble han avhørt av stattholderen Festus. Paulus
sa til ham: «La meg bli dømt av keiseren, i Roma.» Festus sa: «Til
keiseren har du anket, til keiseren skal du dra.» Paulus ble satt
˚
pa et skip som skulle til Roma, og to kristne brødre, Lukas og
Aristarkus, ble med ham.
˚
Ute pa havet ble de fanget i en voldsom storm, som varte i
˚
mange dager. Alle trodde at de kom til a dø. Men Paulus sa:
«En engel sa til meg i en drøm: ‘Ikke vær redd, Paulus. Du skal
˚ ˚
komme fram til Roma, og alle pa skipet kommer til a overleve.’
˚ ˚
Sa ikke vær redde! Vi kommer ikke til a dø.»
Da stormen hadde rast i 14 dager, kunne de endelig se land.
˚ ˚
Det var en øy som het Malta. Men sa gikk skipet pa grunn og ble
˚
slatt i stykker av bølgene. Likevel klarte alle de 276 menneskene
˚ ˚
som var om bord pa skipet, a komme seg trygt i land. Noen av
dem svømte, mens andre holdt fast i planker fra skipet og fløt i
˚ ˚
land. De som bodde pa Malta, tok seg av dem og tente et bal
som de kunne varme seg ved.
˚ ˚
Tre maneder senere tok soldatene Paulus med pa et annet skip
˚ ˚
for a dra til Roma. Da de hadde kommet i land og var pa vei
˚
videre mot Roma, kom det noen brødre for a møte Paulus. Da
han fikk se dem, ble han veldig glad og takket Jehova. I Roma
fikk Paulus bo i et vanlig hus selv om han var fange, men det var
en soldat der som holdt vakt over ham. Paulus bodde i huset i to
˚ ˚
ar. Folk kom pa besøk, og han forkynte for dem om Guds rike og
˚
lærte dem om Jesus. Han skrev ogsa brev til menighetene i
˚
Lilleasia og Judea. Det var tydelig at Jehova brukte Paulus til a
spre det gode budskap ut til nasjonene.

234
 ˚
Spørsmal: Hvorfor sendte Festus Paulus til Roma?
˚
Hva opplevde Paulus pa vei til Roma?
Apostlenes gjerninger 21:30; 23:11; 25:8–12; 27:1 til 28:31;
Romerne 15:25, 26

˚ ˚
«Pa alle mater viser vi at vi er
Guds tjenere: Vi utholder mye,
ja, vi takler prøvelser, tider
med nød, vanskeligheter.»
– 2. Korinter 6:4
 ˚
102 Apenbaringen som Johannes fikk
˚
Da apostelen Johannes var fange pa øya Patmos, ga
Jesus ham 16 syner av ting som skulle skje i framtiden.
Synene viste hvordan Jehovas navn skulle bli helliget,
hvordan hans rike skulle komme, og hvordan hans vilje
˚
skulle skje pa jorden slik som i himmelen.
˚ ˚ ˚
I et av synene far Johannes se Jehova sitte pa sin stralende
trone i himmelen, og rundt tronen er det 24 eldste i hvite klær
˚
som alle har en gullkrone pa hodet. Fra tronen kommer det lyn
og tordenbrak. De 24 eldste bøyer seg ned for Jehova og tilber
ham. I et annet syn ser Johannes en stor skare av mennesker
som kommer fra alle land og folkegrupper og snakker alle slags
˚ ˚
sprak, og alle sammen tilber Jehova. Han ser ogsa Lammet, det
vil si Jesus, som leder disse menneskene til livets vann. Senere,
˚
i et annet syn, begynner Jesus a herske som Konge i himmelen,
˚
sammen med de 24 eldste. I det neste synet far Johannes se at
Jesus kriger mot dragen, det vil si Satan, og demonene hans.
Jesus kaster dem ut av himmelen og ned til jorden.
 «Jeg skal sette fiendskap mellom deg og
kvinnen og mellom ditt avkom og hennes
avkom. Han skal knuse ditt hode, og du skal
hogge ham i hælen.» – 1. Mosebok 3:15

˚ ˚
Sa far Johannes se et flott syn der Lammet og 144 000 personer
˚ ˚ ˚
star pa Sion-fjellet. Han ser ogsa en engel som flyr rundt jorden, og
˚
som forteller menneskene at de ma frykte Gud og gi Ham ære.
I et annet syn ser Johannes hva som skjer i Harmageddon-krigen.
I den krigen seirer Jesus og hans hær over Satans onde verden. I de
siste synene ser Johannes at det er fullkommen fred og lykke i
˚
himmelen og pa jorden. Satan og hans avkom, det vil si de som
˚
følger ham, blir borte for alltid. Alle i himmelen og pa jorden
behandler Jehovas navn som noe hellig, og alle tilber bare Jehova.
˚
Spørsmal: Hvor mange syner fikk Johannes se?
˚
Hva kommer Jesus til a gjøre i Harmageddon-krigen?
˚
Apenbaringen 1:1–3; 4:1–11; 7:4, 9–17;
11:15–18; 12:5–12; 14:1, 6, 7; 16:14, 16; 21:5

237
103 «La ditt rike komme»
˚
Jehova har lovt: «Jeg skal tørke bort hver tare fra
˚ ˚
menneskenes øyne. Det vil bli slutt pa all grat, smerte og
sykdom, og ikke engang døden skal være mer. Alle vonde ting
˚
som har vært før, kommer til a bli glemt.»
Da Jehova skapte Adam og Eva, fikk de bo i Edens hage.
Han ville at de skulle leve et lykkelig og fredelig liv. De skulle tilbe
˚
sin himmelske Far, og de skulle fa barn, slik at jorden til slutt ble
full av mennesker. Adam og Eva var ulydige mot Jehova, men
˚ ˚
Jehova forandret ikke pa det han hadde bestemt nar det gjaldt
jorden og menneskene. I denne boken har vi sett at Gud holder
˚
alt han lover. Hans rike skal sørge for at menneskene far oppleve
fantastiske velsignelser, akkurat som han lovte Abraham.
Snart er Satan, demonene og alle onde mennesker borte. Da
˚
vil alle som lever, tjene Jehova. Vi kommer ikke til a bli syke eller

˚
«Du er verdig, Jehova var Gud, til
˚
a bli lovprist for din herlighet, ære
og˚ makt. For du har skapt alt.»
– Apenbaringen 4:11
 ˚ ˚ ˚
til a dø. Nar vi vakner opp til en ny dag, vil vi alltid ha masse
˚
energi og være glade for a leve. Jorden blir et paradis. Alle
har god mat og et trygt hjem. Alle er snille, ingen er slemme.
Ville dyr er ikke redde for oss, og vi er ikke redde for dem.
˚ ˚ ˚
Tenk sa spennende det blir nar Jehova begynner a gi døde
˚
mennesker livet tilbake! Vi vil fa møte personer som levde
for lenge, lenge siden, for eksempel Abel, Noah, Abraham,
˚
Sara, Moses, Rut, Ester og David. Sammen kommer vi til a
gjøre jorden til et paradis. Det vil alltid være mye interessant
˚
og morsomt arbeid a gjøre.
˚
Jehova vil at du skal være der. Du kommer til a bli kjent
˚ ˚
med ham pa mater som du aldri har sett for deg. La oss ha
˚ ˚ ˚
Jehova som var beste venn, bade na og i all evighet!
˚ ˚ ˚ ˚
Spørsmal: Pa hvilke mater skal Guds rike forandre livet pa jorden? Hvem av de
˚
personene som du har lest om i denne boken, har du lyst til a treffe i paradiset?
˚ ˚
Apenbaringen 21:3, 4; Job 33:25; Ordsprakene 2:21, 22; Jesaja 11:2–10; 33:24; 65:21;
Matteus 6:9, 10; Johannes 5:28, 29; 17:3

239
Lær av historiene i Bibelen
KAPITLER
Alle mennesker er verdifulle for Jehova 8, 9, 11, 21, 23, 68, 70, 74, 87, 90
Bli venn med Jehova 11, 30, 33, 51, 56, 59, 69, 81, 82
De beste vennene vi kan ha, er de som elsker Jehova 16, 33, 42, 80, 87, 100, 103
˚
De døde skal fa en oppstandelse 48, 86, 91, 93
De onde skal bli borte 5, 10, 32, 46, 102
De som gjør opprør, blir Guds fiender 7, 17, 26, 27, 28, 88

˚
Det er farlig a være sint 4, 12, 41, 45, 49, 65, 89
˚
Du kan ikke tjene bade Gud og Rikdom 10, 17, 44, 59, 75, 76
Du som er ung – gi hjertet ditt til Jehova 37, 51, 59, 61, 72, 100
Falsk tilbedelse kommer fra Djevelen 19, 20, 22, 38, 46, 49, 52, 58
˚
Gud ga oss Bibelen for a gjøre oss vise 56, 66, 72, 75, 81
˚
Guds rike skal sørge for at alle far et lykkelig liv 1, 48, 62, 79, 81, 83, 85, 86

˚
Guds vilje vil skje i himmelen og pa jorden 25, 55, 60, 62, 63, 71, 96, 102
Hold det du lover – det gjør Jehova 8, 9, 11, 23, 24, 31, 34, 35, 36, 66, 93
˚
Husk alltid a takke Jehova 2, 6, 67, 103
Hvis du ikke elsker din bror, kan du ikke elske Gud 4, 13, 15, 41
Hvis vi er egoistiske, skader det oss selv og andre 3, 4, 12, 27, 28, 39, 49, 88
˚
Ikke gi opp nar du har det vanskelig 16, 47, 51, 57, 64, 75, 90, 95, 99, 101

Ikke gjør noe som er galt 14, 27, 49, 53, 58, 88, 89
Jehova beskytter dem som elsker ham 6, 22, 40, 50, 52, 55, 64, 71, 84
Jehova beskytter dem som er ydmyke 43, 45, 65, 67, 69
Jehova elsker mennesker fra alle folkeslag 30, 33, 48, 54, 77, 94, 97, 98, 99
Jehova er allmektig 1, 7, 18, 19, 20, 21, 22, 26, 55, 60
Jehova hører bønner som kommer fra hjertet 35, 38, 50, 64, 82

˚
Jehova kommer alltid til a huske det vi gjør for ham 16, 29, 32, 48, 65, 69, 77, 100
Jehova leder folket sitt 18, 25, 26, 27, 29, 34, 39, 44, 73, 80
Jehova lyver aldri 3, 10, 16, 63, 68, 70, 102, 103
˚
Jehova skapte jorden, hjemmet vart 1, 2, 102, 103
Jesus er Konge i Guds rike – vær lydig mot ham 74, 78, 79, 83, 84, 85, 91, 92, 99
Lytt og vær lydig – det er livsviktig 3, 5, 10, 37, 39, 54, 59, 65, 72

Misunnelse ødelegger vennskap 4, 14, 41

˚ ˚
Sett pris pa og ta vare pa det Jehova gir deg 12, 13, 24, 35, 36, 56, 75, 95, 100
Tilgi andre, slik Jehova tilgir deg 13, 15, 31, 43, 92
˚
Vi ma forkynne det gode budskap om Riket 73, 76, 94, 95, 96, 97, 98
Vær modig – Jehova vil alltid hjelpe deg 40, 47, 51, 53, 57, 61, 64, 65, 76, 88, 101

240