OP A

DJEGO

X teda

Harold ftanover, N. //,

S.

sfH

BEGINNERS' BOOK
IN NORSE

BY
J.

A.

HOLVIK,

A.

M.

Professor of Norse, Concordia College

Moorhead, Minnesota

AUGSBURG PUBLISHING HOUSE

MINNEAPOLIS, MINN.

Copyright.

1910.

by

AUGSBURG PUBLISHING HOUSE

MINNEAPOLIS, MINN.

PREFACE
book aims
to give the English-speaking student a

reading knowledge and to some THIS knowledge of present-day Norse.

extent a
It lays

speaking

no claim to being a complete treatise on Norse grammar. Only such principles and details of grammar are presented as were thought necessary to make plain the differences between Norse and English. The book is chiefly intended for the
classroom, and much is left to the instructor, especially drill Howand review work, pronunciation, and conversation. ever, it is hoped that anyone wishing to acquire a knowledge of elementary Norse, who has no access to a classroom course, will derive some benefit from the book in private The exact intonation, however, can only be gotten study. from the spoken word. As to the plan of the book, but little need be said. The vocabulary of each lesson aims to give a group of words which are associated with one another in common use. These words are then used in the reading exercise, in somewhat connected discourse. The composition exercises are made up chiefly of detached sentences, applying as much as
possible the principles presented in the respective lessons. It was planned to take up literature as early as possible, to furnish the desired element of interest. Beginning with Lesson XXXVI, the reading exercises consist of Bj0rnson's little classic, "En glad gut." The vocabularies and the composition and conversation exercises are based on the text. As a beginners' book in Norse for English-speaking students is to some extent a new venture, the author keenly realizes the possibility of many points of deficiency. In view of this, he sincerely requests criticism and suggestions for improvement. Arrangements are made for any such revision as may prove necessary. "Norse" has been used throughout in place of the cumber-

may

some and much mispronounced "Norwegian." To many this be slightly confusing as Norwegian is more commonly

used. discussion on the respective merits and correctness of these terms would lead too far. Suffice it to say that present usage among writers and authorities shows that

A
is

Norse

rapidly supplanting Norwegian; and rightly so.

The author desires to acknowledge his indebtedness to Prof. Gisle Bothne of the University of Minnesota, and to Prof. O. E. R^lvaag of St. Olaf College, for reading the manuscript and offering valuable suggestions. The author is especially indebted to Prof. P. J. Eikeland of St. Olaf College for his indispensable assistance and kindly encouragement throughout the preparation of this book. The following books have been used for reference: "Norsk Grammatik," by P. J. Eikeland.
"Dansk-Norskens Syntax," by Falk og Torp. "Retskrivningsregler," by J. Aars & S. W. Hofgaard. "Norwegian Grammar and Reader," by Julius E. Olson. "Dano-Norwegian Grammar," by P. Groth.
J.

A.

HOLVIK.

Minneapolis, Minn., August, 1910.

an association TEACHERS the publication

of Norse in America have recently formed for purposes of co-operation and for of a series of textbooks. The first textbook published under the auspices of this association is J. A. Holvik's "Beginners' Book in Norse."

GISLE BOTHNE,

President of the Association. Minneapolis, Minn., August, 1910.

REVISED EDITION
'TT'HE present
edition has been revised and enlarged. The treatment of the articles and adjectives has been altered; * conversation exercises are given in the first three lessons in place of vocabularies with reading and composition exercontain illustrated exercises Lessons XXXI cises. The illustrations may be used as dealing with Norway. material for lectures, conversation, and composition. J. A. HOLVIK. Forest City, Iowa, August,

XXXV

CONTENTS
Lesson
I.

Page
Pronunciation:
2.

Vowels, 3. Musical accent, 6

II.

Alphabet, i. Diphthongs,
7,
i.

Consonants,
4.

Stress,

5.

n
Gender,
8,
i.

Noun:
7, 3.
8,

Number,

7,

2.

Case,
16

Article: Indefinite,

Postpositive,

III.

Personal pronouns with at ha and at vaere,

9,

Word

order, 10

z\

IV. Declension of personal pronouns, n.

sessive

Pos12,
i.

Noun
13,
i.

Use of sin, pronouns, 12. followed by possessive, 12, 2

pronouns,
13. 13, 3.

23
of hin,

V. Demonstrative

Use

Den,

13, 2.

Denne,

Declension
27

of adjectives, 14.
15.

Neuter form
articles,

of strong declension, of adjectives as adverbs, 16.

17.

Use

VI. Definite
positive,
tives,

Adjectives after pre-

18. Use of weak form of adjecAdjectives used as summary, 19.

nouns, 20 VII. Conjugation,

31
21.

Word

order, 23.

Analysis of tenses, 22. Rules for plural of nouns

35
26,
i.

and adjectives, 24 VIII. Verbal stem, 25. Strong conjugation,

Weak

conjugation, 26, 2. Present tense, 27. Personal proInterrogative pronouns, 28.

nouns after copula, 29

IX. Numerals, 30 X. Composite words, 31. Gender of composite words, 32. Pronunciation of -ig, 33

40

44
48

Lesson
XI. Relative pronouns, 34 XII. Pronouns of address, 35 XIII. Passive voice, 36

Page
50
53
55
38.

XIV. Comparison

of

adjectives,

Declension 60
64

of adjectives in comp. degree, 39; in superlative degree,

40

XV. Adverbs, XVI. Present

in

Comparison, 42 participle, 43. Use, 44. English forms in ing compared with related forms
41.

Norse, 45
Subjunctive Perfect 48.

68

XVII. Complete conjugation, 46. mode, 47. Imperative mode,

participle,

49
Nei, 51.
55.

73

XVIII.

Ja, jo, 50.

54.

Av,

52.

Om,

53.

Ved,
78

Med,
59.

Over,

For, 56. Paa, 57. Til, 58. Distinction in use of adverbs,6o. Det, 62.

XIX.

Indefinite pronouns, 61.

Man,

63.

En,

64.

Mange,

68.

Nogen, 65. Ingen, 66. Somme, Anden, 69. Al, 70. Hver,
heist,
72.

67.
71.

som

Use

of gang, 73.

Re83

ciprocal pronouns, 74

XX. Modal
Kunne,
80.

auxiliaries, 75.

Skulle and

ville, 76.

77. Maatte, 78. Burde, 79. Turde, Expressions in common use, 81. Deponent verbs, 82. Prin. parts and conjugation of deponent verbs, 83. Reciprocal

verbs,
sig,

84.

Reflexive

verbs,

85.

Use

of

85
exercises

88
93

XXI-XXV. Grammar review in reading XXVI. Nu skal du til. Prosa eller

XXVII. Straffet vigtighet XXVIII. To halvskillinger

poesi? Det var ikke saa farlig.

no
.

112

116

XXIX. Tid

er

penge

119
121

XXX.

Ely

Rem
dal

XXXI. Den norske kyst XXXII. De norske fjorder

XXXIII. Fjeld o

124

130
135 143

XXXIV. Norske bygninger XXXV. Norges hovedstad XXXVI. En glad gut

148
154

Page
Appendix
Norse-English Vocabulary English-Norse Vocabulary
274
291

337

ILLUSTRATIONS
1.

2.
3.

Norges kyst Torungerne fyr ved Arendal Nordkap, midnatssol

Balstad, Lofoten
Svolvaer, Lofoten

125 126

4.
5.

127 128 129

6.
7.

Henningsvaer fyr, Nordland Troldfjord i Nordland

Laerdalsjrfren
i

129
131

8.

Sogn

132
132

9.

Krigsskib

i i

Sognefjorden
nationaldragt
i

10.
1 1.

Smaajenter

133

12. 13.
14.

Balholm i Sogn Nedre Vasenden S0"ndfjord Troldvandet i Nordland Paa vei til Folgefonnen
Valders,

134
134

136
137

15.
16.

Bagn med Fjeldheim

138

Naer^dalen

139

17. 18.

Fra Folgefonnen Snetunnel ved Haukelid

Hardangerj^klen Utsigt over Ringerike
Valders, mellem Skogstad og Grindaheim
Stalheim,

140
140
141 141

19.

20.
21.
22.

142

Naer^dalen

142

23. 24. 25. 26.

Bygd0: stavkirke, aarestue, og stabbur

Frognersaeterens skihal

144
145

Domkirken

Trondhjem

146 147 147

Sankthanshaugens restaurant
Frognersaeterens restaurant Karl Johans gate, Kristiania
i

27.
28.

149 149 150

29. Slottet

Kristiania

utsigt fra slottet 31. Kristiania, utsigt fra slottet

30. Kristiania,
32. Kristiania, utsigt fra 33.

mot

fjorden

151

Sankthanshaugen

152 152
153

Skien

34. Finse,

35.

Bergensbanen Bergensbanen ved Gravhalsen

langs

153

BEGINNERS' BOOK IN NORSE.

LESSON
1 .

I.

PRONUNCIATION.

The Norse alphabet consists of the twenty-six of the English alphabet plus the three vowels aa, Five of these (c, q t D>, x, z) have other equivCE, 0. alents, and are used only in foreign words and names.
letters

2.
1.

Consonants.

The following
m,
n, p,
t.

are pronounced as in English:

in yes.
in

b,

d, f, h, k,
2.
3.

j has the

sound of y

has the sound of

go; but before

/.

and

y,

it

has the sound of Norse /; g is silent before h is silent before v and before /. 4.
5.
/

has

less

of the vowel quality in Norse, the tip

of the tongue being pressed lightly against the root of the upper teeth, thus placing the tone more toward the

and deadening the resonance. r is usually formed by vibrating the tongue against the ridge of the upper gum.
front
6.

The pronunciation of r varies in different sections of the It is influcountry, from the uvular r to the trilled r.

12
cnced by other consonants, but it is always distinct and is never given the modulated quality of the English middle and
final r.

7.

j has the

8.

sound of j in sister. v has the sound of v in very, but pronounced

c,

with less force.

9. q,

w, x, z are used only in foreign words and

has the sound u) c has the

names.
1.

of

s,

before the front vowels (e, but before the back vowels
k.
is
is is

i,

y, ae, 0)

(a,

aa,

o,

sound of
2. 3. 4.

w
x

equivalent to k.

equivalent to Norse

v.

equivalent to s in beginning a word, and to ks medially and at the end of a word. 5. z is equivalent to s.
3.
1.

Voivels.

These are

a, aa, e,

i,

o, u, p, cs t 0.

Vowels may be long or

short.

of the vowels, e and o, admit of a fixed change of quality: they may be open or closed (the names having reference to the air passage).
2.

Two

In the following, the English sounds given are not exact

equivalents. The vowels aa, o, u require a stronger rounding of the lips in Norse than in English; this places the

tone more forward and gives less resonance.

an accented syllable is usually long except when followed by two consonants.

3.

Rule:

vowel

in

Irregular pronunciation will be

ets.

A
4.

macron denotes long

a has the

quantity,

marked or given in brackand a breve or two have

hat [hat],

consonants denote short quantity.

sound of a

in father: ha,

had.
5.

aa has the sound of a in

all

gaa, go

gaat [gaatt],

gone.

13

is

The letter a is often used instead of aa; used only as a phonetic sign (3, 6).
6.

in

this

book

o closed has the

sound of o

in

open: bok, book;

sort, black.

o open [phonetic sign long, a; short, 6] has the sound of o in or: sove [save}, to sleep; for [for], for, because. e closed, long or short, has the sound of i in 7.
:

bin: en (c. g.), one; ett (n. g.), one. e open [phonetic sign ] has the sound of e in men; men [men], but. This e is usually short; the long sound
is

written
e in

a (3, n).

unaccented syllables is short and open, but varies somewhat both in quantity and quality; it may be com-

pared to

e in

open and to the

first e in

because.
:

e open before r has the sound of e in there

er, is

hverken
8.
i

[verken], neither.

has the sound of ee in seen

o in do

skrive, write

mm,

my.
9.

M has the sound of

du,

you (thou)

dugg,

dew.
to French u and to
It corresponds y has no English equivalent. German u. (Pronounce ee, protrude the lips and draw the corners of the mouth forward and inward).

10.

has the same qualities as e except that of unaccented e (3, 7).

11.
cc

The most common sound of ae is the open (which becomes broad before r). The closed long sound is very common in eastern Norway, especially in Christiania. In many
cases both the open and the closed are permissible. Ex.: laese (to read) is pronounced laese or lese; glaede (joy) is pronounced glaede or glede.
12.

has the sound of

It is

(short vowel), dry.

her: hpre, to hear; tfr equivalent to German o and

e in

French

eu.

14

The e in her receives its quality from the position of the tongue which curves back at the tip to form the r. In pronouncing 0, the tongue lies in its natural position, the
corners of the
protruding.

mouth

are

drawn inward, the

lips

slightly

This vowel follows the tendency of becoming more open when short, and especially before r: S0t (sweet, c. g.), long and closed; s0tt (n. g.), short and slightly open; d0r (door), short and more open.
4.

Diphthongs.

These are

ei,

ai, 0i,

au, oi

Diphthongs are two vowels pronounced as one syllable. Care must be taken to begin and end with the proper vowel quality; there will necessarily be formed a series of intermediate tones.
1.

ei

2.

ai consists

begins with open e (3, 7) nei, no. of the two vowels pronounced as one
:

syllable: mai,
3.

May.
two vowels pronounced
as one

0i consists of the

syllable: h0i, high.

of

au begins with a quality of a approaching that august', August. oi begins with open o konvoi, convoy. In French 5. words oi has the sound of oa (or wa) toilet [toalef],
4.
CE:
: :

toilet.

STRESS.
5.
first

In native words the

stress usually falls

on the

syllable.

1.

Words with
order; gevinst'
',

the prefixes be

ge

and er
:

usually take the stress on the syllable following

ling,
2.

bestir -

prize; erfa' ring, experience.

Words adopted from

on the
[

Latin and French take the

[presang'],

stress

last syllable: student', present'

gestikulation'
3.

sjon].
in

Verbs ending
to study;

ere take the stress as follows

(pres. tense)
;

stude're,

stude'rer

studer'te

15

Other ex(perf. participle). stressed kultivere, eksamiamples similarly inflected and nere, producere, multiplicere, servere.
(past

tense); studert'

MUSICAL ACCENT.
6.

In addition to stress there

is

is

musical accent.

This accent

simple and composite.

Simple musical

accent consists of a uniformly rising inflection; composite musical accent consists of a falling inflection on
the stressed syllable

and a

rising inflection

on the

rest

of the word.
1.

Words

of one syllable take the simple musical

accent: gul, yellow; god [go], good; lang, long. 2. Words of more than one syllable usually take the composite musical accent (indicated by the grave

accent)

sko^le, school; Icfrer, teacher.

There are exceptions to these preliminary statements regarding stress and musical accent. Further statements will be made from time to time and a somewhat detailed discussion given in the Appendix. Musical accent is in reality the melody that characterizes the language. Its mastery is difficult, depending as it does upon a good ear and ability to imitate. Both instructors and students should give this subject the most serious attention. Remember: Acute accent (') indicates simple musical accent, and the grave accent 0) indicates composite musical
accent.

CONVERSATION.
1.

2. Ja,

Gaar du paa skolef jeg [jei] gaar paa

[va] gjfir [jfal

i.

Do you go
Yes,
I

to school?

2.

go

to school. at

skole.
3.

Hvad

3.

What do you do

4.
5.

du paa skolenf Jeg Icerer ndrsk. Larer du at [aa]

norskf

4.

tale

5.

school (the school) ? I am learning Norse. Do you learn to speak

Norse?

i6
6. 7. 8.

Nei, ikke endda. Hvad larer du daf

6. 7. 8.

No, not
then?

yet.

What do you
I

learn,

Jeg larer

9.

Er

det [dae]

at Icese norsk. let at Icere

9. Is

learn to read Norse. it easy to learn

it

norsk?
10. Ja, det er

Norse?
nok'saa
let.

10.

Yes,

is

quite easy.

Observe:

i.

That the following words have composite

:

musical accent (6, 2) skole, laere, tale, ikke, endda. 2. That noksaa has simple musical accent although it has more than one syllable (6, i). This is the 3. That in jeg, eg is equivalent to ei (4, i). case in many words: egn, region; tegn, sign; regn, rain; tegne, to draw; regne, to rain. 4. That h before v is silent (2, 4), and that g before j
is

silent
5.

(2,

3).

That the sign of the

infinitive at

is

pronounced

aa.

Very important! 6. That in det, t is silent and e has the open sound (3, 7). 7. That in questions the verb comes before the subject. Forms like the English "Do you go" and "Are you going"
are never used in Norse.
8. Review the paragraphs on vowels and determine which vowels are long, short; point out closed e, open e; closed o, open o.

LESSON
NOUN.
7.
i.

II.

Nouns have number,

Number.

gender, and case.

singular

There are two numbers:

the

and

plural.
a.

Some nouns have

bers: brev, letter or letters; ord [or],

b.

same form in both numword or words.

Some nouns form

the plural by endings.

Some
maaned

add
tike

-e: sing,

dag (day), pi. dage; some add (week), pi. uker; some add -er: sing,
pi.

-r: sing.

(month),

maaneder.

17
c. 'Some nouns form the plural by changing the root vowel of the singular: mand mand, man men. d. Some nouns form the plural by changing the

root vowel and taking a plural ending: haand hand hands bok bpker, book books.
;

hcender,

1.

In the vocabularies

after the singular of the

word

the plural form will be indicated either in full or as follows:

brev,
.

Class a, by a dash Class b, by a dash ending Class c, by a dash with two marks

dag,

e.
".

mand,
-}-

Class

d,

by a dash with two marks

ending, .haand, ^er.

2. In many cases the final consonant of the singular is doubled when the plural ending is added. In such cases the added consonant will be given with the ending. that o changes to 3. Notice (bok bjzfker), that a changes to ae (mand maend), and that aa changes to ae

(haand
2.

hsender).

Gender.
Case.

There are two genders:

There are two cases:

neuter

and

common.
3.

nominative
-s

and
the

possessive.
a.

The

possessive

is

formed by adding
-s,

to

nominative: nom. bok, poss. boks. b. -When the nominative ends in

-s

is

added:

nom. Hans, poss. Hans's.

Note
i.

We

might speak of three cases from the point

of view of syntax: subjective, objective, and possessive. But there is no inflection of the noun for the objective case; the

same form of the noun is used as subject and object. Note 2. The possessive is used more extensively in Norse
in English. English expresses possession with the preposition "of" in many cases where N^rse requires the possessive case: Ukens dage, the days of the week.

than

i8

ARTICLE.
8.

There

are

two

articles

used with the noun, the

indefinite article corresponding to a

definite article
1.

and

an,

and the

corresponding to the.
article
is

The

indefinite

used in

the

singular

only, and agrees with the noun in gender. The common gender (c. g.) form is en, the neuter gender (n. g.) form is et.

Common gender. en mand [mann], a man. en kvinde [kvinne], a woman, en dag, a day.
Note.

Neuter gender.
et barn, a child,

et brev, a letter, et aar, a year.

not used with nouns denoting a perarticle son's profession or occupation when such nouns are unmodified and follow the copula: Han er laerer (He is a teacher;. But when the noun is modified, the article is used: Han er
is

The

en dygtig [dygti] laerer (He is an able teacher). Other examples: Han er farmer, Han er advokat' (lawyer).
2.
is

The

definite article (postpositive article; see

17)

added to the noun as an ending; it agrees with the noun in number, and with the singular of the noun in
gender.

DEFINITE ARTICLE.
singular
c.

g.

en.
et
[e].

plural:

ene

ne).

singular n. g.:

Singular.

gender. manden, the man.

dagen, the day.

Common

Neuter gender.
brevet, the letter. aaret, the year.

Plural
maendene, the men. dagene, the days.
brevene, the letters. aarene, the years.

Note. The postpositive article offers considerable diffiBear in mind that culty to the English-speaking student.

19
this article

comes
in

after the

noun as

a suffix

and

is

inflected

for

agreement
3.

number and gender.

Nouns

definite article

ive
etc.

(-j)

possessive case used with the (postpositive) take the sign of possessafter the article: mandens; dagens; brevets,
in the

The t of the neuter article is silent except be4. fore the possessive -s and in cases of special emphasis. In the singular the musical accent is not affected 5.
by the addition of the postpositive article, although the word thus comes to have more than one syllable: brev,
brevet
[brev'e]
;

aar, aaret

[aar'ej.

The

plural, with

few exceptions, takes the composite

brev^ene, aar^ene.

musical

accent;

DECLENSION.
Singular.
Indefinite.

Plural.

nom.: en mand [mann] poss.: en mands [manns] nom.: manden [man'nen] poss.: mandens [man'nens]

maend [maenn] maends [maenns]

Definite.

msendene [maen v nene] maendenes [maen v nenes]

Indefinite.

nom.: en kvinde [nn] poss.: en kvindes

kvinder kvinders
Definite.

nom.: kvinden poss.: kvindens

kvinderne kvindernes
Indefinite.

nom.:

et aar

aar
aars
Definite.

poss.: et aars

nom.: aaret [aa're]

poss.: aarets

[aa'rets]

aarene [aaVene] v aarenes [aa renes]

20 Note i. Notice that in mand and kvinde, nd=nn. This a general rule with but few exceptions. Note 2. Words that end in e, add only n or t for the
Note Note
3.

is

postpositive singular.

haand and bok have simple musical accent

[haend'er, b0k'er]. As the possessive case
it

also

in the plural
4.

is regular (adding s to be sufficient to drill on the nominative only: en mand, maend; manden, maendene. Drill. i. Decline the common gender nouns dag, uke, maaned, giving the English equivalent with each form. 2. Decline the neuter brev, giving pronunciation and English equivalent of each form.

the nominative),

will

CONVERSATION.
1.

Hvad
Vi
[or]

Icerte vi

igaar'f

1.

What
terday

did
?

we

learn yes-

2.

Icerte

mange

ord

2.

We

learnt

many words

3.

Er

[6] satninger. leksen til idag' let

og

and sentences.
3.

eller
4.

vanskelig

Leksen

li]f vi har idag er

[

Is the lesson for today easy or difficult?

4.

The
day

lesson
is

we have

to-

5.

vanskelig. Var leksen

difficult.

vi

igaar, vanskeligere

hadde end

5.

Was

the lesson

we had

denne lekse?
6.

Nei, jeg tror leksen vi

6.

yesterday more difficult than this lesson? No, I think the lesson

hadde igaar, var end [en] denne.

7.

lettere

we had

yesterday was

Hvad

er

del
i

som

er

easier than this. What is it that is dif7.

ficult in this

vanskelig sen f
8.

denne lekbest em' te

8.

lesson?
ar-

Det er den
artik'el.

It

is

the

definite

ticle.

9.

Hvor'for
skelig f

er

den

be-

9.

Why
ticle

stemte artikel saa van10.

is the definite arso difficult?

Fordi den er ikke lik den engelske bestemte

artikel.

10.

Because it is not like the English definite article.

21
Drill.

Memorize the following declensions (nominative)

(These

and give the equivalent of each form in English. words have all been used as examples.)
1.

2.

3. 4.
5.

en skole, skolen, skoler, skolerne. en lekse, leksen, lekser, lekserne. et ord, ordet, ord (pi.), ordene. en student', studenten, studenter, studenterne. en present [presang'], presenten, presenter, presenen
artik'el,

terne.
6.

artik'elen,
1

artik'ler, in

artik'lerne.

(Notice

the plural, also the simple musical accent throughout, which is common in words of

the omission of e before

foreign origin.)

LESSON
9. at [aa]

III.

PERSONAL PRONOUNS VERB.

Personal pronouns with present tense of at Vcere, to be. ha, to have.
Singular.
jeg
[jei]

bar,

have.

jeg er

[asr], I

am.

du bar, you have. ban bar, he has. bun [hunn] bar, she has. den [den] bar, it has.
dct [dae] bar,
it

du er, you ban er, he

are.
is. is.

bun
den
det

er, er,

she
it
is.

is.

has.

er, it

Plural.
vi bar,

we

have.

vi er,

we

are. are.

de de

[di] bar, [di] bar,

you have.
they have.

de de

er,

you

er,

they are.

1. The verb is not inflected for person and number, one form being used throughout the tense.

in Norse expresses the simand the emphatic forms of the ple, progressive, I read, I am reading, I do read. English Jeg lesser Second person plural has two forms, de and /. 3.
2.

The simple
:

tense

the

22

The

latter is falling

out of use, but

is

common

in liter-

ature.

Third person singular has two forms for it: Det is den, common gender, and det, neuter gender. it rains) and used as impersonal subject (Det regner, as introductory subject (Det er blit sagt at , it has been said that ).
4.

WORD

ORDER.

10. There are two kinds of word order, the norIn the inverted order the mal and the inverted. verb comes before the subject.
1. As in English, questions have the inverted order: Laser han? Is he reading?

2.

Unlike the English, Norse has the inverted or-

der whenever a sentence or clause begins with a part of the predicate. By part of a predicate is meant (a)

an adverb, (b) adverbial phrase, (c) adverbial clause, (d) predicate (attribute) complement, (e) direct object, (f) indirect object.
a.
b.

Nn

laser han.
[bo're] laa

Paa bordet
der en bok.

Now he On the
When

is

reading.

table lay a book.

c.

d.

Da han aapnet boken, fandt han et brev. Lareren var det som
hadde lagt brevet
ken.
i

he opened the book he found a letter.

it

The teacher

was who
(laid)

bo-

had placed
letter in the

the

book.

e.

Brevet hadde han lagt

i

The

letter

he had placed in
a card.

boken.
et

the book.
kort.

/.

Mig gav han

To me he gave

CONVERSATION.
1.

Nu

har vi en ny

lekse.

i.

Now we
lesson.

have a new
it

Er den
2.

vanskelig?
let.

Is
is

difficult?

Neij den er meget

2.

No,

it

very easy.

3.

Var leksen for langf

Neij
kort.

3.

Was

4.

den var nok'saa

4.

the lesson too long? No, it was quite short.

5.

Liker de korte lekser?

Ja, in liker korte lekser

5.

Do you

like short les-

6.

6.

7.

bedre end lange. Hvad handler leksen

sons? Yes, we like short lessons better than long

ones.

8.

9.

10.

idag? Den handler om prono f mener. Hvilke pronomener har de lart idagf Vi har Icert pronomenerne jeg, du, ham
(etc.).

om

7. 8. 9.

What
It

does the lesson

treat of

today?

treats of pronouns.

Which pronouns have you learnt today?

10.

We
A

have pronouns
is

learnt
(etc.)

the

11.

12.

er et pronomen? Et pronomen er et ord

Hvad
brukt

11. 12.

What

isteden

for

et

a pronoun? is a word used instead of a noun.

pronoun

substantiv*.
Drill. i. Form a simple sentence and change it by using various personal pronouns as subjects. 2. Review the words used and form original sentences (ten or more).

LESSON
1

IV.

DECLENSION OF PERSONAL PRONOUNS.

1 .

Personal pronouns have three cases

(accusative).
Possessive
min, my, mine.
vor, our, ours.

nomi-

native, possessive, objective

Nominative
Nist person:
s.

Objective
mig, me.
os, us.

jeg,
vi,

I.

pi.

we.

2nd person:
s.

du,

you (thou).

din,

your (thy), yours (thine),

dig, you.

pi.

de, you.

deres, your, yours.

dere, you.

3rd person:

25
3.

Hun

Iccste sin

bok

(sit

She read her book (her

ter).

let-

4.

Hun

brev).
IcEste

sine

bpker
(sit

She read her books (her

letters).

(sine brev). 5. De lassie sin

bok

They read
letter).

their

book

(their

brev).
6.

De
a.

Icuste

sine

bfiker

They

read

their

books

(sine brev).

(their letters).

Notice that this possessive pronoun is not inflected according to the number and gender of the subject, but according to the number and gender of the word modified. b. When the possessor (3rd person) is not the same as the subject, the possessive case form of the personal pronoun
is

used.
1.

2. 3.

Hun Han Han

hans brev. hendes brev. tok hans bok.

laeste (read) laeste

De tok deres bok. Notice that this distinction between the use of the reflexive (sin, sit, sine) and the possessive case forms of the personal pronoun (3d person) avoids ambiguity. In the sentence "The boy took his hat," the possessive "his" does not indicate whether the hat belongs to the boy or to some one else. But in the Norse sentence "Han tok sin hat," the
4.

reflexive sin
is,

shows that the hat belongs to the boy; that the possessor is the same as the subject. And in the sentence "Han tok hans hat," the possessive case form hans shows that the hat belongs to some one else.
2.

When

the noun, the tok hatten sin;

word denoting possession comes after noun takes the postpositive article: Han

Han

tok hat ten hans.

Drill. i. Change each of the sentences in sections i and b to this word order (word denoting possession after the noun). 2. Use each of the pronouns of the ist and 2nd persons in each of sentences i and 2 in section i, being careful to use the right words to denote possession.

26

VOCABULARY.
Note.

Gender
en

is

For system used in indicating plural, see indicated by the indefinite article (8, i).
e,

7.

laerer,

teacher;

in-

structor.

hadde, had. skrev, wrote.

ut'taler,
ut'talte,

en elev', er, pupil, student. en lekse [lekse], r, lesson. en tavle, r, slate. en vaegtavle, r, [veg, wall],
blackboard.

pronounces, pronounced.

gav,

gave.
(rel.

tok, took.

som
er,

pro.),

who, which,

en saetning,

sentence.

that.

papir', n. g., paper. laerer, learns; teaches.

laerte,

paa, on. saa, then.

learned

(past tense).

men,

but.

var,

was or were.

Note. The past tense ending -te does not change the quantity of the root vowel; if long in the stem, it remains long also after the second consonant t is added.

READING.
Jeg
vore
laeser
i

min

bok,

og du

laeser

din.
i

Vi

laeser

bjzfker.

Han

laeste ikke,

skrev ikke i sin bok, i Laereren skrev et ord paa vaegtavlen, og eleverne uttalte det. Det var ordet papir. Han gav eleverne papir,

Hun

men ban skrev boken men hun laeste den.

sin.

og paa
ordene

det 1 skrev de ordene

som ban

uttalte.

De

skrev

i linjer, gav ham papirerne, og ban laeste dem. Laereren gav os en lekse paa to sider (two pages

De

long). Jeg laerer min, du laerer din, og skrev sine ord og laeste sine lekser;

hun

laerer sin.
2

men

bp'kerne

sine laeste de ikke.

Note i. The adverbial phrase paa det causes the inverted order skrev de (10, 2, b). Note 2. In this clause the object is placed first, hence the inverted order laeste de (10, 2, e).

27

COMPOSITION.
I.

I 3.

ter.

4.

We

letter. 2. He wrote me a letreading his letter and he is reading mine. are reading our letters. 5. He took his (own)

wrote him a

am

He took his (another's) book. 7. 6. 8. He pronounces teacher gave us our lessons. words and we write them on the blackboard. 9.
book.
students

Our
the

The
on

learned their sentences and wrote

them

10. They were writing paper; the teacher read them. n. They letters; he wrote his and she wrote hers.

read their lessons he read his and she read hers. 12. I gave you (sing.) paper and you wrote your lessons on I gave you (pi.) paper and you wrote your lesit. 13. He wrote his sentence on his paper. son on it. 14. She wrote a letter on her paper. 16. I gave them 15.
;

paper and they wrote their lesson on

it.

LESSON
13.

V.

DEMONSTRATIVE PRONOUNS.
The demonstrative pronouns are denne den (that), and hin (that, yonder). These (this), pronouns agree with the noun in number, and with the singular of the noun in gender.
Singular.
1.

Plural.
disse> these

c.

g.,

denne, this
this

n. g., dette,
2.
c.

g.,

den
hin,

that

de
(remote) (remote)

[di]>

those

n. g.,
3.
c.

det [da], that

that
hine> those (remote)

g.,

n. g., hint, that

I.

The demonstrative hin

used
except
in

(hint, hine}
style.

is

not comrefers

monly

elevated

It

to

28
that which
to
is

remote

in

time and space;

it

also refers

something previously mentioned. Denne og hin are sometimes used in the sense: the latter, the former.

2. The demonstrative den (det, de) is identical form with the personal pronoun, 3d person, common gender (9, 4). When this demonstrative is used substantively, it can be distinguished from the personal pronoun by means of its stronger emphasis: DEN var god, That was a good one; Den var god, It was good

in

(a good one). jectively, there

3.

When
is

the demonstrative

is

used ad-

no noun comes after the copula and the demonstrative comes before the copula, there is no
cause for confusion.

When

the

agreement in gender; the neuter only is used: Dette er en lang lekse. (Compare: Denne lekse er lang.) In the
case of a plural
plural

noun

may

be used:

either the neuter singular or the Dette er lange lekser; Disse er

is

lange lekser.

The neuter

used most.

Drill. i. Use each of the demonstrative pronouns with the following common gender nouns, giving (i) singular, (2) plural: bok, mand, kvinde, dag, uke, maaned, lekse, laerer,

elev.
2. Use each of the demonstrative pronouns with the following neuter gender nouns giving (i) singular, (2) plural: brev, aar, barn (pi. barn or bjzfrn).

14.

Adjectives have two declensions, the strong

and

the

In the strong declension the adjective agrees 1. with the noun in number, and with the singular of the

noun
a.

in gender.

b.
c.

Singular common gender is uninflected: lang. Singular neuter gender adds t: langt.
Plural, either gender, adds e: lange.

2.

In the weak declension both genders and num-

bers have the

same form (the

lange;
pi.,

plural form)

sing.

c. g.,

lange;

sing. n. g.,

lange.
the

Note. There are some irregularities in forming neuter and the plural; these will be taken up later.

STRONG DECLENSION.
Singular.
1.

Plural.
lange lekser lange brev
store b0ker

c.

g.,

n. g.,
2.
c.

en lang lekse et langt brev

g.,

n. g., et stort
3.

en stor bok hus (house) en varm dag

store hus

c.

g.,

n. g., et

varmt (room)

vaerelse

varme dage varme vaerelser

jectives.

i. Give the strong declension of the following ad(Model: lang langt lange): ny, new; sterk, strong; 1 svak, weak; kold [koll ], cold; het, hot; hel, whole; rund 2 [runn], round; ung, young; bred [bre], broad; smal, narrow.

Drill

Note
d
e
is

i.

d d

is

assimilated with

assimilated with
2. is

Note
is

silent,

1 to form 11. Similarly form nn (exceptions). but may be pronounced when plural

to

added. 15.

strong forms are employed when the used (a) as a predicate adjective, and adjective (b) as an attributive modifier of a noun not preceded by any other limiting word.
is
1.

The

a.
b.

2. a.
b.

3.

a.
b.

er lang. er en lang dag. Brevet er langt. Det er et langt brev. Huset er stort. Det er et stort hus.

Dagen

4.

a.

Dagene
leg
brev.

Det

b.

er lange. skriver lange

er store.

a.
b.

Husene

Vi har store hus.

hot) in examples
5.

Drill.
i

i.

Use

the adjective

varm (warm,
in

and
2.

3.

Use the adjective

hvit (2, 4)

examples 3 and

3.

Form

original sentences using adjectives given in Drill

under Strong Declension (14).

16.

The

neuter

forms of most adjectives are

Adverb.

used as adverbs.
Adjective.
c.

g.

n.

g.

lang h0i (high)

langt h0it

langt, far
h0it, highly, loudly

god

[go], (good)

godt [got]

godt, well

VOCABULARY.
et blad
[bla],
r,
,

leaf.

meget,

n. g.,

much.
quite.
g.,

en

side,

page.
,

sent, late
letter

(adj.: sen).

et ord [or], en bokstav',

word.
-er,

(of

ganske (adv.), hver [vser], c.

hvert, n.
g.,

each.

the alphabet).

each.

en
et

linje,

r,

line.
,

laenger, longer.

sprog
guage.

[sprag],
class.

lan-

let (pi. lette), light, easy.

fjzfrste

(weak form),

first.

en klasse,
papir',
n.

r,

sorte (pi.), black.

g.,

paper

(sub-

saa, so.

stance).
et papir', klar, clear.
er, (a) paper.

paa, on.
(rel. pronoun), which, that, for, because.

som

who,

mange, many.

READING.

En bok

blad bar to sider,

at laese

bestaar' av (consists of) mange blad. Hvert og hver side bar mange linjer og ord.
;

Bokstaverne er sorte men papiret er hvitt. i en ny bok, for da er ordene klare.

Det er

let

Denne

leksen vi hadde igaar. lekser i et nyt sprog.

Den er laenger end lekse er ganske lang. Det er ikke let at laere lange
mange
clever
i

Der

er

klassen.

En ung

gut

kom

sent, for ban hadde saa langt at gaa. idag. Dette er bans f^rste dag paa skolen.

Han kom

LESSON
1

VI.

DEFINITE ARTICLES.
7.

There are two

before

definite articles

the preposi-

adjectives, and the postpositive placed added as a suffix to the noun. Both articles agree with the noun in number and with the singular of the noun in gender.
tive

Singular.

Plural.

c.

g.,

n. g.,

den, the det [dae], the

Prepositive Article. de [di], the

c.

g.,

en,

the
[e],

Postpositive Article. ene [ ne], the

the
definite
articles

n. g.,

ct

Note.

Both

are

derived
is

from demonidentical with

strative pronouns.

The

prepositive article
(det,

de) except that the strong emphasis and the The postpositive prepositive article is not emphasized. article is derived from the demonstrative pronoun hin (hint, In Old Norse this demonstrative was added to the hine).

the demonstrative pronoun den demonstrative pronoun takes a

noun

as the article

is

now.
article

18.

After the prepositive

the

adjective

takes the

weak

or definite form.

Note. Review 14. For convenience the weak declension form of the adjective is called the definite form, as it is used with nouns used definitely. (See 19.)

Singular.
1.

Plural.

2.
3.

4.
5.

den lange lekse det lange brev den nye bok det nye hus den unge mand
det hvite papir

6.

de de de de de de

lange lekser lange brev

nye bfiker nye hus unge mcend

hvite papirer

32
DrilL i. Change each example to the indefinite use of the noun, using the proper form of the indefinite article (8, i) and the proper strong form of the adjective (14). 2. Give all the nouns used in the examples, both singular

and
3.

plural,

with the postpositive articles and without the

language,

adjectives.

In

colloquial

and

to

great

extent

in

both the prepositive and the postpositive Give the examples as they are, adding the proper form of the postpositive article: den lange leksen, etc.
literary language, articles are used.

19.
is

Summary.

The weak form

of the adjective

used (1 ) in direct address, (2) after the prepositive article, (3) after a demonstrative pronoun, (4) after a possessive pronoun, (5) after a personal pronoun in the possessive case, and (6) after a noun in the
1.

possessive case.

Direct address: kjare ven, dear friend.

2.

new
this

Prepositive article book.

(17,

18)

den nye bok, the

:

3.

Demonstrative pronoun
book.

(13)
:

denne nye bok,

bok,

new
4.

new
his

Possessive pronoun book.

(12)

min nye
:

my

5.

Pronoun

in possessive case

(n)
(7,

hans nye bok,

:

new book. 6. Noun in possessive bok, the boy's new book.

Note.

case

3)

guttens nye

literary language, the postpositive article

In colloquial language, and to a great extent in is used with a noun

modified by a demonstrative pronoun. Drill. i. Change the modified nouns from singular to plural and observe carefully which of the modifying words

undergo
2.

Substitute

plural.
jectives.
3.

(Plural of ven is vernier.) brev for bok and use both singular and Vary this exercise by using other nouns and adinflectional changes.
in

Use other possessives

examples

and

6.

33
20.

Both strong and weak forms of

adjectives

may

be used as nouns.

1. Some adjectives have become pure nouns and are inflected as nouns: et onde (adj. ond, bad, evil), ondet, onder; det onde, de onde. These forms all take

the possessive.
2.

Most adjectives used

as nouns can not take the

inflected in the plural as

postpositive article

and are not

nouns, but as adjectives: en blind (blind person), de en blinds, den blindes, de blinde (the blind people)
;

blindes.

Note. Adjectives used as nouns may be modified by other adjectives: den stakkars blinde, the poor blind (man).

VOCABULARY.
Explanation.

An

r after the adjective indicates that

it

is

Irregular adjectives have the common gender singular given, the neuter singular is given or indicated in the first space following, and the plural is given or indicated in the second space following. A dash
inflected regularly (see ny, hvit).

represents the given form. Thus, in sort the neuter is like the common gender, and in blaa the plural is like the singular common gender. Nouns with the plural ending given as e(r) omit the r in the plural definite: hattene.

en skole, r, school. en hat, te(r), hat. en hanske, r, glove. et hjem, home.

,

ny,

r,

new.
r,
,

hvit,

white.
e,
,

sort,

black.
blue.

blaa,

t,

hjemme,
kridt,
n.

at

home.
at

man,

indefinite

pronoun: one,

paa skolen,
g.,

school.

they.

chalk.

at

gaa, to go. (at gaa paa skole, to go to school,

[aa]
to

meget, much. der (adv. of place and expletive), there,

attend
pres.

).

uten, without.
til,

gaar,
*ar,

tense of at gaa.

to.

pres.

tense of at

ta,

to

om

[omm], about; concern-

take,
gflc,

ing.

past tense of at gaa.

at skrive, to write.

34

READING.
Jeg bar en ny hat og nye hansker. Jeg tar min nye hat og mine nye hansker og gaar paa skolen. Der Vi laerer laerer vi (10, 2, a) at laese og skrive norsk.
lekserne hjemme.

Paa skolen laser

vi

skriver paa vsegtavlen eller paa papir. nye ord at laere. Vi skriver de lange ord
laerer vi

(10, Der
;

2,

b),

er

og mange
korte

men de

uten at skrive (without writing) dem. Paa skolen er der (10, 2, b) store vsegtavler.
er sorte.

Vaeg-

tavlerne
kridt.

Paa

vaegtavlen

skriver

man med

men

Kridtet skriver hvitt paa den sorte vaegtavle; blyanten skriver sort paa det hvite papir. Blaekket
eller blaat.

som man skriver paa hvitt papir med, er sort Paa blaat papir skriver man med hvitt blaek.

Han

skrev

et langt brev.

Det var

et

sisting of)

mange

sider.

Det var

om
sin

brev paa (conskolen ban skrev.

Han

skrev

om

de lange lekser,

om

nye

Iserer,

og de

nye clever som gik paa skolen.

COMPOSITION.
I.

He

has

my new
new

hat.

2. 3.

He

took his hat, his

books, and his

gloves.
4.

They went home and

letter

learned their lessons.

write.

She had a long

to

She wrote long letters about the school and 5. the new students. 6. At school [on the school] we
have new blackboards.
with white chalk.
blackboard.
8.
7.

On

blackboards

we

write

The chalk

writes white on the

We go to school. There we read 9. (10, 2, a) our lessons; but we learn them at home. 10. Are you (s.) reading? Do you (pi.) read? I was I read. u. The glove, the new glove, my reading.
12.

new gloves. new word.

word, a new word; the word, the

35

LESSON
21.
at

VII.

CONJUGATION SIX TENSES.

The
principal parts of a verb are: infinitive,
tense,
Icest.

Icsse; present

lesser;

past tense, leeste;

and

perfect participle,

Other examples
Infinitive:

at

ha

at vasre

at skrive

Present tense: Past tense: Perfect participle:

har

er

skriver

hadde
hat

var
vasret

skrev skrevet

As time is divided into present, past, and future, so the corresponding tenses are spoken of as present tense, past In the case of a verb denoting tense, and future tense.
action as at laese (to read), the present tense (laeser, reads) denotes the action as going on in present time, the past tense (laeste, read) denotes the action as going on in past time, and the future (skal laese, shall read) denotes the action as

going on in the future. These tenses are called simple or primary tenses. But a verb may also denote action completed in the present, in the past, or in the future. This requires the corresponding perfect tenses. Present perfect (har laest, have read) denotes that the action is completed now, past perfect (hadde laest, had read) denotes that the action was completed at some time in the past, and future perfect (skal ha laest, shall have read) denotes that the action will be completed at some time in the future. These tenses are spoken of as compound or secondary tenses.

SIX TENSES

INDICATIVE.
(Other principal parts,
read (am reading) read (was reading) shall read (be reading)

Infinitive: at lase, to read.

see
present:
past: future:

21.)
I

Jeg
'

laeser
laeste

"
"

"

skal laese

pres. perf.

past perf.:
fut. perf.:

Jeg har laest " hadde laest " skal ha laest

"
"

have read (been reading) had read (been reading) shall have read (been reading)

Infinitive: at skr'vue, to write.

(Other
I

prin. parts,

21.)

present:
past: future:
pres. perf.:

Jeg skriver
'

write

skrev
skal skrive

" "
"

wrote
shall write

'

" "

past perf.
fut. perf.:

har skrevet hadde skrevet skal ha skrevet

"

have written had written shall have written

prin. parts,

Infinitive: at vcsre, to be.

(Other
I

21.)

present:
past: future:
pres. perf.
:

Jeg er
"

am
was
shall be

var
skal vaere

"
"

" " " "

:

har vaeret

" [vaert] "

"

past perf.
fut. perf.

hadde vaeret skal ha vaeret

have been had been shall have been

prin. parts,

Infinitive: at ha, to have.

(Other

21.)

present:
past: future:
pres. perf.:

Jeg har " hadde

"

have had
shall have have had had had shall have had

skal

ha

"

past perf.:
fut. perf.:

har hat " hadde hat " skal ha hat

Suggestion: Copy the conjugations in parallel columns; underline the principal parts of each verb; then compare the forming of the tenses, especially the future and the perfect tenses. What auxiliary is used to form the future? Past
perfect?

Future perfect?

22.

Analysis of the

six tenses,

indicative

mode.

1. The present tense consists of an inflected form of the verb, usually the infinitive 4~ r: ^ser, skrirer.

Exception,
2.

er.

The

past tense consists of an inflected form of

37
the verb, either a tense ending (las-\-te) or a change of the root vowel (skrev). The future tense consists of the infinitive with 3.

skal (or vil} as auxiliary: skal lase, skal skrive. The present perfect tense consists of the perfect 4. participle of the verb and the present tense of at ha as
auxiliary: har last, har skrevet. The past perfect tense consists of the perfect 5. participle of the verb and the past tense of at ha as
auxiliary: hadde last, hadde skrevet. 6. The future perfect tense consists of the perfect participle of the verb and skal ha as auxiliaries skal ha
:

Iccst,

skal

ha skrevet.

i. Review paragraph n. Drill. Conjugate the verbs given above with each of the personal pronouns as subject. 2. Make complete sentences of the given verbs, selecting suitable subjects, objects, predicate adjectives, and other modifiers. Employ each tense in succession with the rest

of the sentence

unchanged except where changes are neces.

sary to

the present tense is often used Ex.: Gaar du snart? Are you going soon? Note 2. As Norse does not use an auxiliary equivalent to do, questions like "Does he write?" must be changed to "Writes he?" before translating.
in a future sense.

make sense Note i. As in English

Note 3. Verbs denoting change of place or condition generally take the verb at vaere as auxiliary to form the perfect tenses: er kommet, has (is) come; var reist, had
(was) gone.

23.

Word

order.

In

the

inverted

order

the

auxiliary comes before the

after the subject.

subject,

and

the

main verb

In the future perfect tense the subcomes after sf(al or vil. ject
Note.

See

10.

As word order

culty to beginners, careful attention.

offers considerable diffithe subject should be given the most

a.

Nu

liar

han

last en

ny

Now
He

b.

c.

han Icert meget nyt. Naar du kommer hfem,

skal jeg vise dig no get
nyt.

bok. / boken har

he has read a new book. has learnt many new things in the book.

When
It

you come home, I show you something new.

shall

d.

e.

Varmt har det v&ret hele dagen. Pengene skal du ha

faat f0r klokken tolv.

has been
shall

warm
before

all

day.

You

have received the

twelve
a

money
o'clock.

f.

Mig har han

bok.

git

en ny

He

has given book.

me

new

24.
1.

Rules.

Most nouns ending

in -el,

and

-er,

drop e before
e

the

onkel
2.

plural ending onkler. -\- er

-e

and

-er\

sister

-\-

spstre;

Adjectives ending in
:

-el,
-f-

-en, -er,

= egne.

the plural ending -e

simpel

drop = simple; egen

e before
-\-

3. Adjectives ending in -el, -en, -er preceded by double consonant, drop both e and second consonant be-

fore plural e ==. vakre.

ending

gaminel

-f-

= gamle; vakker

-f-

VOCABULARY.
en
familie
[fami'lie],
r,

family. en far (or

fader,

pi.

faedre,

en datter, d0t're, daughter. et barn, (bjzfrn), child, en soster, sostre, sister. en bror (or broder), br0dre,
brother.

ancestors), father. en bedstefar [bestefar],

grandfather.

s0skende

(pi.),

collective for

en mor (or moder), m0dre, mother. en bedstemor, grandmother.

forael'dre, parents ular except far

brother and sister (without

regard to number). s0skendebarn, b0rn, cousin

(either
sex).
e,
r,

(no sing-

and mor).

Dedsteforaeldre, grandparents. en s0n, ner, son.

en faet'ter, en kusi v ne,

an).

cousin (man), cousin (wom-

39
en on'kel, onk v ler, uncle. en tante, r, aunt.
at tale (taler at gi (gir at ta (tar
talte
talt), to

at

synge (synger
sunget), to sing.
t,

sang

morsom,

me, amusing,
(used
in

speak, to talk.

interesting
git), to give.
tat), to take.

idio-

gav
tok

matic expressions),
her, here,

at elske

(elsker sket), to love.

elsket

el-

hos, by; with.

ingen
bodd), to
no;

(n. g. intet; pi.

ingen),

at

bo (bor

bodde

none.

dwell, reside, live.

READING.
Her bor jeg (10, 2, a) og vor min mor og mine sjztekende. Vi bar far, Der Iseser vi og synger og har det det godt hjemme. morsomt (i. e., have a good time}. Vore bedsteforseldre bor hos os. Det er morsomt at tale med dem. Min onkel er fars bror. Mors bror er ogsaa vor onDeres b0rn kel, og mors og fars sp'stre er vore tanter. er vore s^skendeb^rn. har mange so'skendeb^rn, Vi

Her

er mit hjem.

familie:

min

baade

faettere

og

kusiner.
sit

Et barn elsker
seldre,

hjem, sine s^skende og sine forog forseldrene elsker sine b0rn. En so'n eller en

ikke elsker sine forseldre, er ingen seta, er ingen datter. Og forseldre som ikke elsker sine sinner og d^tre, er ingen foraeldre.
datter

som

COMPOSITION.
you sang, he has sung, they have sung. with (med) him. He had not spoken with spoke them. 3. She lives with us. She is our cousin. 4. Did
i.

sing,

2.

you read his letter? No. Have you read it? 5. I gave him a book, but he has not read it. 6. He gave He gave it to his the book to his cousin (masc.). 7. cousin (fern.). 8. She was writing a letter about her school, her teacher, and her books. 9. My aunt is my

40
mother's
sister,

but your aunt

is

your father's
is

sister.
is

10.

Our

uncle's children are our cousins; his son

our

cousin (masc.) and his daughter

our cousin (fern.).

LESSON VIII.
CONJUGATION STRONG AND WEAK.
25. Verbal stem. The verbal stem is the infinitive minus the final unaccented e: Ices from at Icese; sfyriv from at strive. In verbs which do not have this -e, the stem and the infinitive are alike: bo from at bo (to dwell) se from at se (to see).
;

26.
the strong

Conjugations.

There are two conjugations,

and the

The strong conjugation forms its imperfect tense 1. a change of the root vowel: skrive skrev; vaere by var; synge sang. 2. The weak conjugation forms its imperfect tense
by adding endings to the verbal stem.
For convenience, the verbs of
as follows:
this

conjugation are classed

Class

adds

et

for

imp. imp.

tense,
elsket.

and and and

et

for

perf.

participle: at elske Class II adds

elsket
te

for

tense,

for

perf.

participle: at laese Class III adds

participle: at

laeste

laest.

bo

dde bodde

for imp.

tense,

dd

for perf.

bodd.
will

In vocabularies,
class

weak verbs

numbers; strong and irregular verbs tense and perf. part, given in full.

be designated by these will have imp.

27.
bor.

The
:

present tense

is

formed by adding
Iceser; at

-r to

the infinitive

at elsfye

elsfcer; at Icese

bo

41

There are a few exceptions. At vite (to know), pres. tense 'vet; at vccre, present er ; at gj0re (to do), present gj0r; at bare has both the regular barer and the irregular
beer.

The

auxiliaries

skal

and

vil

are irregular
75).

present tenses.

(Other modal

auxiliaries,

INTERROGATIVE PRONOUNS.
28.
ken.
Interrogative pronouns are
:

/ivem, hva d, hvil-

DECLENSION.
Singular.

42
Hvilket brev er ditf Hvilke brev er dine?

Which Which

letter is

letters are

yours? yeurs?

Hvem, hvad, and hvilken all have the possessive 4. Hvis is used adjectively, but is not inhvis (whose). flected: hvis bok, hvis brev; hvis bpker, hvis brev (pi.).
5.

Hvad

for en

is is

also

used as an interrogative
ett,

pronoun.

The neuter

hvad for

and the plural

this

hvad for (no gen).

Ex.
:

Hvad

for en bok er

What book What letter What books

is

is

dettef

Hvad Hvad

for ett brev er dettef for (nogen) bfiker

i.

is

this?

are these?

er dettef

Note Note
dag!

The demonstrative pronoun

in the

not inflected for

agreement
2.

What
3.

Note

constructions given above. Hvilken is used in exclamations: Hvilken vakker a fine day! Hvad for en (ett) is similarly used, but in an
day!

For en vakker dag! What a fine Sometimes only for is used: For varme og vei! What ful) heat and roads! Note 4. Hvem is originally the objective form, but is used also in the nominative in the place of hvo, a form used only in solemn style.
abbreviated form:

(aw-

now now

29.

A personal pronoun after a copula

Third person may
:

is

usually

in the objective case. in the nominative.

also

be used

Ex.

Det

er mig.

Er

det dig?

Det

er

ham

(or /tan).

Ham

(/tan) er det.

Note. There is a tendency among recent writers to use only the nominative after the copula: Det er jeg. Er det du? Det er ban.

VOCABULARY.
en handling [nn],
action.
er,

act;

et

ver'bum,

ver v ber;

def.,

ver'bet, verb.

43
tid,
is

er, c. g., time,

tense [d
(nu,

at faa

fik

faat [faatt],

often silent]. or nu'tid prae'sens

to get.
igaar', yesterday.

now), present tense. imperfek'tum or for 'tid

tense,
at bruke, II, to use.

imorgen
(for,

[ima ren],
v

to-mor-

row.

before), imperfect (or past)

imorges [ima
ing.

res], this

morn-

ikveld [ikvell'], this evening.

at kalde

[kalle], II, to call;

to name.
at ut'trykke, II, to express. at handle, I, to act.
at

meget, adv., very, en (with stress), one meral and indefinite

(nu-

noun; the

article

is

prowithan-

handle

om,

or
of.

at

om-

out stress),

handle, to treat
sterk,
r, r,

anden
av,

strong.

[an], other; other.

of.

en

svak,
idag',

weak.

to-day.

Note. drop the

last

uttryk; to

Verbs with a double consonant like uttrykke consonant along with final e to form the stem: this stem the proper tense ending is added: ut-

trykte, uttrykt.

READING.
Idag har vi (10, 2, b) en ny lekse. Den er meget Vi lang, men imorgen faar vi en kort en (ind. pro.). Leksen handler om liker korte lekser, men ikke lange. Det uttrykverbet. Et verbum er et ord i en saetning. En av verker handling. Verbet har mange tider. bets tider kalder vi prsesens eller nutid, en anden kalder vi imperfektum eller fortid. Hvem har ikke laert leksen sin idag?

min godt; jeg

Jeg har laert den baade igaar og imorges. paa Min bror laerte ikke sin lekse til idag. Igaar laeste han en ny bok som jeg har git ham. Hvilken saetning eller hvilke saetninger er det som du ikke har laest? Jeg har laest alle saetningerne. Hvilket ord eller hvilke ord er det du ikke har laert ? Det er
laeste

verberne.

Hvilke verber?

Det er verbet

at

handle

44
at brake. Verbet at handle har imperfektum paa -et; verbet at bruke har imperfektum paa -te. Disse er svake verber. Det sterke verbum at skrive har skrev

og verbet

imperfektum.

COMPOSITION.
i.

Whose
today

Whose book? Whose books? Whose letter? 2. letters? Which lesson have you studied for read to today) ? 3. Which word is it you (lit.,
have not learned
? _ 4.

(sing.)

in today's lesson

(lit.,

the les-

son to today)

Which verbs have

past

-et in past

tense?

Which have learned (10,

5. Yesterday we new words; which were they 2, b) many 6. Who is it? It is I (me) it is we (us). Is (it) ? Is it you (pi., dere) ? Which book it you (s., dig) ? was it you were reading yesterday? 8. Now we have studied many long lessons and learned many new words

-te

in

tense?

and sentences.

LESSON
30.
1.

IX.

NUMERALS.
Numerals are cardinal and
Cardinal
ordinal.
fern,

numbers

tell

how many:

five;

syv, seven.
2.

Ordinal numbers give the position

fifth
;

in

a series:

femte,

syvende, seventh.
Ordinal.
ett;

Cardinal.
1.

en
to.

(n.

g.,

def.

den
"
'

f^rste,

iste.

ene).
2.

anden 2
fjerde

[an], 2den.

3. tre. 4.
5.

tredje, sdje.
"
[fjaere], 4de.
Ste.

fire.

fern

"
[fern].

femte,

45
6.
7-

seks
syv.
otte.
ni.

[seks].

den
" "

sjette, 6te.

syvende, 7de.
"

8. 9.

10.

"
ti.

ottende, 8de. niende, 9de. tiende, lode.

ellevte
[ellefte],
[tollte],
lite.

11.
12.

elleve.

"

tolv

"
[toll].

tolvte

I2te.

13. 14. 15.

tretten.

" trettende, I3de.

" " "

fjorten.

fjortende,

I4de.

16.
17.

femten. seksten
sytten

femtende, isde.
sekstende, i6de. syttende, i7de. attende, i8de.
nittende, igde.

[seisten].
"
[sjzftten].
:<

18. atten. 19. nitten.

"
'

20. ty've.

tyvende, 2ode.

21.

en

'

og tyve

(i.

e.,

enogtyvende, 2ide.
toogtyvende, 22de.
tredivte
[tred'defte]. enogtredivte, 3ite.
fir

22.

one and twenty). to og tyve (two and

twenty).
[tred'deve].

'

30. tredive 31.

'

en og tredive.
[fjzfrti].

'

'

40. firti
50.

fem'ti.
'

'tiende, 4ode. fern 'tiende, sode.

60. seks'ti.
'

sekstiende, 6ode.
"
'

70. syt'ti

[s0tti].

80. ot'ti. 90. nit'ti.

syt' tiende, 7ode. ot' tiende, Sode.

nit' tiende, gode.

100. 101.

hundrede.

hundrede og

'

en.
'

hundrede
loiste.

og og

f0rste,

102.

hundrede og
hundrede.
tu'sen,

to.

hundrede
I02den.

anden,

200. to

1000. (ett)

eller

tus'ind(e). loooooo. (en) million'

(pi.

-er).
Notes.

may
2. 3.

i. The ordinals are used as adjectives; hence they be preceded by the prepositive article (den, det, de). Anden is declined: n. g. andet [ant or annet].

hundrede and tusen have no ordinals.

In rare cases.

46
hundrede
possible.
4.

is

used as ordinal, but this should be avoided

if

Pronominal use of numerals: en, one; den ene, the one. b. en anden, another; den anden, the other; det andet, the other; de andre, the others,
a.
c.

for det f0rste, in the

first

place; for det andet, in

second place,
5.

etc.

Fractions are formed by adding del: en halvdel, en

tredjedel,

en fjerdedel,

etc.

VOCABULARY.
et aar,
,

year.
r,

alt'saa,

then,

consequently

en en en en
et

maaned,
uke,

month. week.
er,

(a conj. used very freely, often without the force of

a

dag, time,

e,
r,

day. hour.
ter,

conjunction),
(n. g.,

megen
minkan,

(en) minut',
ute.

etsekund' [nn], er, second. hver, t, every (each of two or more).

fra,

meget), much, be able. Kan is followed by infinitive without at. In the inverted
can;

word order ( 10, 23), the subject comes between kan

and the
infinitive.
tat, to take.

from.
[noen],
ind.
pro.,

nogen
some.

at ta

tok

saa, then, so, thus. Naar .then. saa, when.

.
.

READING.
Der er ogsaa er aar, maaneder, uker og dage. For det f0rste har vi minutter og sekunder. timer, Saa har vi maaneI et aar er der 12 maaneder. aaret. Der
den.
I

en maaned er der 4 uker.

I ett

aar er der

alt-

saa 12

[gange] 4
I

uker, eller

48 uker.

Men

der er 52

uker

hver maaned.

nogen dage over 4 uker i en uke er der 7 dage. Nogen maaneder I den ene maaned, har 30 dage, andre har 31 dage. er der 28 dage men hvert f jerde aar har den 29. februar,
i

et aar; altsaa er der

De maaneder som

har 31 dage er: den

den 3

47 den 8 den 10 den 7 den 5 og den 12 Hvilke maaneder er det som bar bare 30? (Designate by ordinals). Hvilken maaned bar bare 28? I en dag er der 24 timer, i en time er der 60 minutDer er altsaa ter, og i et minut er der 60 sekunder. 60X60 sekunder i en time, eller 3,600 sekunder. I en
,

dag er der

altsaa

24 timer,

eller

1,440 minutter, eller

86,400 sekunder.
dage.
I ett

4 maaneder paa 30 dage hver, 7 maaneder paa 31 hver, og en maaned paa 28

er der

Nu

aar er der altsaa 12 maaneder, 52 uker, 365

timer,

dage, 8,760 sekunder.

525,600 minutter,

eller

31,536,000

COMPOSITION.
I.
it

that

is

This (n. g.) is a long lesson and there is much in new. 2. But when we have learned this (n. g.)

we can (saa kan vi) use it in other lessons. 3. We have now had seven lessons this is the eighth. 4. There are from ten to thirty new words to learn in each lesson. When we learn the words well we can 5. use them in sentences. 6. Now we are writ(10, 2, c) ing long sentences every day. 7. Some of the sentences
;

are long; they have from ten to fifteen words. 8. learn one lesson each day, or five lessons each week,

We
are

or twenty lessons each month. 9. are there in a minute? 10. How

there in an hour?

How many
many
in a

seconds

minutes

u.

How many

hours are there in a year?

day?

12.

How many

days are there

48

LESSON
31.

X.

COMPOSITE WORDS.
Words
are

compounded very

freely.

noun prefixed
sessive ending;

to another

noun often takes the pos-

an adjective prefixed often takes the form of the weak declension.

noun: aar -j- tid 2. Adjective -f- noun: styg storm, bad weather.
1.
-J-

Noun

=
-j-

aarstid, season.

veir

styggeveir,

3.

Preposition Preposition

-f-

noun
verb
:

-{-dag

4.
5.

til -f-

tale

Verb

-f-

noun: sove

-f-

veer else

= = =

idag, to-day. tiltale, address. sovevcerelse ,

bedroom.
32.

When
(n. g.)

nouns are compounded, the

tid (c. g.)

last deter-

mines the gender:

Aar
-f-

skin (n. g.)

= solskin

aarstid (c. g.)

sol (c. g.)

(n. g.)

33.
ing on

Pronunciation:
~ig

Adjectives and adverbs enddeili.

have g

silent: deilig

VOCABULARY.
en aars'tid,
the year.
er,

season of

en vind [nn], veir [vaer], n.

sne,
c.

e, g.,

wind.

weather,

en en en en en en en en en en

sommer, somre, summer.

vin'ter, vin tre, winter.
v

g.,

snow,

h0st,

fall.

regn [rein], n. g., rain, 1 at regne regnte regnet, to

rain.

vaar, spring. sol, e, sun.

maane,
stjerne,

r,
r,

moon.
star.

varme, c. at skinne
[sjinne,

g.,

heat,

skinte
etc.],

skint
shine,

to

dag,

e,

day.
e(r), storm.

at sne, III, to
deilig,
,

snow,
fine, beautiful,

nat, naet'ter, night.

e,

storm,
,

delightful,

et lys,

light.

varm,

r,

warm,

49
kold
hel,
[11],
r, r,

cold.

ganske, indecl. adj. and adv.,

quite, entire(-ly).

whole.
t,

saa'dan,

ne, such.

igjen', again,
laenge, adv., long. saa'ledes, thus,
at, sub. conj.,

t, styg, ge, bad; opposite of pretty.

som,

(rel.

pro.),

who, which,

that.

that;

(conj.)

as.

Notes. i. Names of seasons of the year and divisions of time (except aar, minut, and sekund) are common gender. 2. The perfect participle (regnet) and the singular definite of the noun (regnet) are spelled alike. The participle has

composite musical accent (see 6), the noun has single muv sical accent and t silent: regnet [rei net], rained; regnet
[rei'ne], the rain.
3.

Names

of the seasons often take the postpositive article

definite article.

where English does not require the

Observe

carefully such instances in the reading and composition that follow.

READING.
Aaret har 4 aarstider.
ter,

h0st

og

vaar.

Vaaren er den

Disse kalder vi sommer, vinsaa fjzfrste aarstid

;

kommer den varme sommer,

kolde vinter.

saa hasten og den lange,

meget varm, og vinteren kold; men og hasten ogsaa. Om vaaren regner det meget da regner det ofte hver dag. Om sommeren Men naar vinteren komregner det ikke saa meget.

Sommeren
;

er

vaaren er

deilig,

mer

er det noget ganske andet (quite different) har vi bare snestorm og styggeveir.

da

Om sommeren skinner solen varmt og godt. Da er dagen lang og natten kort; men om vinteren skinner ikke solen meget, og da er dagene korte og naetterne Solen gir os altsaa baade varme og lange og kolde. Saaledes taler vi baade om solens lys og om solens lys. varme, eller om sollyset og solvarmen. Om dagen skinner solen, og om natten skinner

50

maanen og

Vi sier at solen, stjernerne. Saaledes taler vi ogsaa stjernerne skinner.

maanen

og

om

solskin,

maaneskin og stjcrneskin.

Min
at der

bror bar skrevet

mig

et langt brev.

Han
i

sier

Det bar snedd lang Det snedde den tid, saa (so that) nu er der megen sne. "Men igaar", skrev ban, dagen ban skrev ogsaa. "hadde vi deilig veir; solen skinte hele dagen."
vinter.

hvor ban bor, bar de

COMPOSITION.
is required in Norse, a given in parenthesis (), or a literal equivalent will be given in brackets [].

Note.

Where
will

a different idiom

translation

be

i.

Spring

(def.
first

art.)

is

the

first
is

season

of

the
fall

season], year [the year's the third and winter the fourth.

summer
2. 3.

the second,

In spring and sum-

mer we often have

wrote a
letter to

rain.

our parents.
5.

4.

Yesterday my sister She wrote about the

She says that it has snowed and that there has been no [has week, every day not been] sunshine for a long time (paa Isenge). 6. Today we have sunshine again. It is the first time (gang) the sun has been shining [has shone] for a long time. But today it shines beautifully on the new snow. 7.
this

snowstorm we had.

LESSON XL
RELATIVE PRONOUN.
pronoun generally used is som It refers to persons and things either gender. When governed by a preposition, the preposition must come last in the sentence. When not used as a subject, som may be
34.
relative

The

(who, which, that). of either number and

omitted.

The

corresponding possessive

is

hvis.

Ex.:
2.

or,
3.

i. Her er gutten som (who) skrev brevet. Her er brevet som (which) Han skrev. Her er brevet han skrev. Her er pennen og blakket som (that) han skrev

med.
or,
4.

Her er pennen og blcekket han skrev med. Her er gutten hvis brev vi har last.

in English, the interrogative pronouns hvem, hvilken, hvad (who or whom, which, what) have come to be used

As

as relatives; but in Norse, the relative som is used so extensively that the use of the others is comparatively rare. These, and the relative der, will be called attention to as

they occur.

For discussion, see Appendix.

VOCABULARY.
Note.
et navn,

Names
(or

of the
e),

months are not

halv

capitalized.

name.

[11], half,

januar', January.
februar', February.

6'ver, past, fm. (formiddag), A.

M.

(fore-

mars, March.
april',

April.

noon). cm. (eftermiddag), P. M.

ternoon).
e'gen,
e'get,

(af-

mai, May.
ju'ni, June.
ju'li,

eg ne,

own

July.

august', August.

(one's own), sidste [siss'te], last,

fra,

septem'ber, September. okto'ber, October.

or ifra', from.
het(te)
hett, to

at hete,

novem'ber, November. decem'ber, December. en klokke, r, clock.

et

be called, have the

name

of.

f0r (adv. of time), before, at mangle, I, to lack; to be

kvarter',
(of an hour).

er,

quarter

short

of.

o. s. v., etc.

(from og saa

vi-

et tal,

number.

dere, and so forth).

READING.
Vi har f0r Isert at der er 12 maaneder i et aar. I denne lekse laerer vi at hver maaned har sit eget navn. Den fjzfrste maaned i aaret heter januar, den anden heter

52
februar, den tredje mars, den fjerde
o.
s.

v.

(Give

order and

name
fjzfrste

of each.)

De

to

og den

sidste

er

vintermaanederne.

Disse er aarets kolde maaneder, altsaa de maaneder i hvilke (34, n) vi bar sne og storm. Saa kommer

vaarmaanederne, mars,
(the
saa.

I mars maaned april og mai. month of ) liar vi ofte sne og regn april ogmen det virkelige I mai er der meget solskin
;

(real) solskin

kommer

f0rst

juni.

Det er aarets

deilige

solskinsmaaned.

Klokken sier os hvad tid det er paa dagen (time of Der er tal paa den fra en til tolv. Den fjzfrste day). time kalder vi klokken ett; den anden kalder vi klokken o. s. v. Naar to; den tredje, klokken tre; den fjerde
klokken er tredive minutter over tolv, sier vi at den er lialv ett; naar den er tredive minutter over ett, sier vi
at
vi

klokken er halv
et

to,

o.

s.

v.

kvarter; eller ogsaa bare et kvart.

Femten minntter kalder Naar altsaa

klokken er 12:15, kan vi si at den er ett kvart over tolv, eller ett kvarter over tolv, eller femten minutter

over

tolv.

er over halv tolv, kan vi enten gi minuttallet (the no. of min.) over elleve, eller minuttallet over halv tolv, eller minuttalet som mangier paa tolv.

Naar klokken

kese 11:45 enten som (as) 45 min. over 15 min. over halv tolv, eller vi kan si at klokken mangier 15 min. paa 12. Vi kan ogsaa laese

Saaledes kan
ii, eller

vi

som

det saaledes: klokken er 3 kvart over mangier ett kvart paa tolv.

n,

eller

klokken

COMPOSITION.
(Write Complete Answers.)

2.

of

What time is it [how many is the clock] ? What day of [in] the week is this? 3. Which day the month have we today? 4. What month is this?
i.

53
5-

Which month

of the year do
8.

we have now?

6.

How
the

many
next
it?

days are there in this (naeste) month called?

month?

What is 7. How many days

it?
10.

has

9.

How many

days are there in

How
of the

many

days are there in that?

13.

n. Which months
the

year have 31 days? month has only 28?

Which have
Give

What 12. only 30? various ways in

which each may be read:

11 130, 2:30, 8:15, 10:45.

LESSON
35.

XII.

PRONOUNS OF ADDRESS.
Second person of the personal pronouns the has two forms: the familiar and of address pronoun
the polite.
a. b.

Familiar: du
Polite:
polite

din

dig; de

deres

dere.

De
is

Deres
the

Dem

(sing,

and plural).

The

form

same

as the third person plural,

but written with capitals (11). The polite form may also be called the formal pronoun of address, and the familiar may be called the informal or the intimate pronoun of address. The best rule for when to use the one or the other lies in these terms.

VOCABULARY.
Note.

Names

of the days of the

week are not

capitalized.

sjzm'dag, Sunday.

man'dag, Monday.
tirs'dag, Tuesday.

en ven, ner, friend (man), en veninMe, friend r,

et

ons'dag, Wednesday.
tors 'dag, Thursday.

(woman), prono'men,

er,

pro-

fre'dag, Friday.

noun, en hustru,
ental

er, wife.
-(-

10r'dag, Saturday.

(en

tal),

singular

en gud, er, god. en gudin v de, r, goddess.

number,
flertal
(flere,

several;

more

54
than
forfaedre
thers,

one,

tal),

plural
fa-

nemlig, namely; that

liten,
litet
[lite],
pi.

is;

viz.

number.
(tpr
-f~

smaa,

faedre,

def. lille, small.

ancestors), forefathers; remote ancestors.

kommer

av, is derived from,

READING.
I

leksen vi hadde igaar,

i

laerte vi

derne

aaret.

denne lekse

laerer vi

navnene paa maanehvad hver av ukens

dage

heter.
i

uken bar altsaa sit eget navn. Disse navne er meget gamle. Det er nemlig vore forfaedre som bar git dagene deres navne; og de navne som de gav dem, bruker vi den dag idag. Nogen av disse navne er gudenavne de kommer av navne paa vore forfaedres guder. Onsdag kommer av navnet Odin (poss., Odins) og ordet dag, altsaa Odins dag. Odin var nemlig en bine dage. Odin hadde en s0n som av de store guder bet Tor. Tor hadde ogsaa sin dag; den kalder vi torsdag. En anden av guderne, ogsaa en s^n av Odin, bet
;

Hver dag

Tyr.
inde;

Av Tyr faar vi tirsdag. bun var Odins hustru og

Der var en
bet Frigg.

stor

Av

gudhendes

navn faar vi fredag. Den sidste dag i uken kalder vi I0rdag; vore forfaedre kaldte den laugardagr (laugar, Saa er der de to f^rste dage igjen poss. of laugr, bath).
(left). Mandag er maanedag, eller maanens dag; s0ndag er solens dag. flere lekser laest om pronomener. Vi bar nu Idag bar vi ogsaa noget om et pronomen. Vi sier et proi

nomen og pronomenet;
pronomenerne.

flertal

heter det pronomener og

Naar
din, de,

sier vi du,

og naar
til

dem og

deres

ner,

faettere,

venner og

sier vi Def Vi sier du, dig, b0rn, til vore s^skende, kusiveninder. Men der er mange

andre,

som

vi sier

De

til.

Vi skriver De,

Dem

og Deres

55

med med

stor

D, men tredje persons pronomen skriver

vi

liten d.

COMPOSITION.
i.

This

is

our twelfth lesson.

2.

It

deals

with

(handler om) the names of the days of [in] the week. This lesson also treats of (handler ogsaa om) a pro3. noun. Each day has its own name. Some 4. 5.

names are derived from the names of [on] gods and goddesses. 6. One of these gods was called Thor, another Tyr. 7. Tyr and Thor were Odin's sons. 8. Odin had a wife whose name was Frigg. 9. She was a great goddess; she is the mother of [to] several other gods. 10. The first day of the week has its name from the word sun. n. The second day of the week gets its name from the word moon. We use the pro12. noun when we speak to our friends and to our But we often use the probrothers and sisters. 13. noun in speaking [when we speak] to others. 14. Can you (pol.) tell (si) me where our lesson is for today? 15. Can you (fam.} tell me what new verbs we had yesterday? 16. Can you (fam. pi.) learn all of (hele) the next lesson for tomorrow?

LESSON
36.

XIII.

PASSIVE VOICE.
formed by the use of at bli (to become). present infinitive and the present, past, and future tenses are also formed by adding es or s to
Passive voice
is

The

the tense stem.

at bli
pres.
:

to
blir

become

past: future:

blev
skal bli

becomes became shall become

pres. perf.

er blit

has
blit

(is)

become

past perf.:
fut. perf.:

var blit skal vaere

had (was) become shall have become

II.

Passive of at rose (to praise),

pres. inf.: pres. tense:

at bli rost
blir rost

to be praised
is

praised

past tense:
future:
pres. perf.:

past perf.:
fut. perf.:

blev rost skal bli rost er blit rost var blit rost
skal vaere blit rost
2.
a.

was praised
shall be praised has been praised had been praised shall have been praised

Passive of at rose.

With

auxiliary,

b.

With

endings,

pres. inf.: pres. tense:

at bli rost
blir rost

at roses

roses
rostes

past tense: future

:

blev rost
skal bli rost

skal roses

I. The passive in -es is used to indicate the usual or customary, hence this occurs only in the simple tenses and the infinitive. When a verb in the passive expresses an act occurring only once, the passive is formed by

means of the
i.

auxiliary.
az> sin Iccrer.

Han
Han
2.

rostes
blev

He was
teacher.

praised

by

his
his

2.

rost

av sin

He was

Icerer idag.

praised teacher today.

by

At
var
blit,

bli

kaldt,

blit kaldt,

takes the tense auxiliary at vazre: er skal varc blit kaldt (not har

blit
blit,

hadde
3.
a.

etc.).

Comparison of at vcere, and to be: Both are notional verbs meaning

:

to exist:

leg

tanker, derfor er jeg, I think, therefore I am. b. Both are used as copula Boken er n\. The book
is

new.
c.

But

to be

forms passive voice

at bh, or the

57

ending -es)

at vcere does not

He

is

praised,

Han
rost.

blir rost.

He

praised, Han rostes, has been praised, Han er blit rost.

He was

Han roses, Han blev

d.

To be

is

used in the progressive tense:

He

is

praising,

Han

roser.

He was

writing,

Han

skrev.

Note. Passive forms with the endings are very commonly used with the expletive der as subject: Der spises tre ganger om dagen. We (people) eat three times a day.

VOCABULARY.
en en en en en en
taller 'ken,
er, platter.

frugt,

c. c.

g., g.,

fruit.

kniv,

e(r), knife. v gaff el, gaf ler, fork.

er,

suppe,

soup.
potet',
cake,
er),

kj0t, n. g., meat.

ske [sje],
kop,
skaal,

spoon.

pote'ter
kake,
r,

(en
c.

per, cup. e(r), saucer.

,

potatoes.
g.,

et glas,

glass; tumbler. en opvarter, e, waiter.

et

suk'ker, sen'nep,

n.
c.
c.

g.,
g., g.,

sugar,

mustard,
pepper,
vegetables.

bord [bor],
er,
g.,

table.

pepper,
salt,

et maaltid,

meal.

n. g., salt.

mid'dag, c. en af'ten,

noon; dinner.
evening; afe(r),

gr0nsaker
melk,
c.

(pi.),

er,

syltet0i, n. g., preserves,

g.,

tensmat, supper.

milk.

en kveld
fro'kost,

[11],

even-

fl0te, c. g.,

cream,
coffee,

ing; kveldsmat, supper. c. g., breakfast.

kaf'fe,

c.

g.,

te, c. g., tea.

diner [dine'], dinner. souper [supe'], supper. dessert [dessaer'], dessert.

vand [nn],
at

n. g.,
I,

water,
cover,
to
set (at

daekke,

to

daekke
table.)

bordet,

the

mat,
f0de,

c.

g., g.,

food.

c.

food.

en

ret,

ter, dish.

at serve 're, II, to serve, at spise, II, to eat; to dine,

br0d [br0], n. g., bread. sm0r, n. g., butter. sm0rbr0d or sm0rrebr0d, dish corresponding g.,
sandwich. ost, c. g., cheese
is,

at drikke
to drink,
n.

drak

drukket,

to

sent, late. at forsy'ne,

II,

to

supply;

to help,

ice

(ices).

nogen [noen], noget [noe], nogen (pi.), any; some.

almin'delig,

usual;
differ-

som

oftest,

usually.

-ly.
forskjel'lig,
ent.
tidlig
[ti'li]
,

saa'dant
things
things.
e,

mere,
like

the
that;

like;

such

early.

ved
kl.

7 tiden, at 7

(o'clock),

efter, after.

[klokken], 3 o'clock.

omtrent', about.

37.
at

Idiomatic expressions.
tilbords.

gaa

to

sit

down

to dinner (sup-

per, at satte sig tilbords. to sit

sit

etc.).

down

up

to dinner; to to the table.

at sitte tilbords.

to

ved middagen.
l>ed

middagsbordet.

Veer saa god.

sit at table (at dinner, supper, etc.). at dinner. at the dinner table. used (lit, be so good; when anything is offered or passed, both at table

Veer saa god, forsyn

fkal det

Dem.

and elsewhere). (Be so kind as to)

yourself.
will

help
. .
. .

vare ....
be

you have some would you like some

I

;
.

maa jeg

om

. .

may
et

ask for
.

may

Om

jeg kunde faa vand, tak.

glas

Vil

De (vcere saa at) sende mig

. .

venlig
.

have .. Could I have a glass of water (thank you) ? Please may I have a glass of water? (would you) please
pass
.
.

middag, at spise til middags. Jeg har spist middag. leg har varet i middag hos en ven av familien.
tak

at spise

to eat dinner, to be to dinner, to take dinner. I have been to dinner.

I

have been to dinner at the home of a friend of the (or our) family.
tak.

[tak],

mange

tak, tusen

The form "thank

59

you"

is

not used except in

full

sentences:

Jeg

takker

Dem.
Vel bekomme, you are welcome; ingen aarsak (lit., no cause or reason), don't mention it; jcg ber (I beg). These are expressions used in answer to expressions of thanks: which to use, depends much upon the occasion. The last two are also used in answer to "I beg your par'don," "Pardon me," etc.

READING.
Der spises almindelig tre maaltider om dagen (a day, per day), nemlig frokost, middag og aften. Det f^rste maaltid er frokost. Da serveres der br0d, sm0r, kaker,
kaffe

med

fl^te

oftest tidlig

og sukker, o. s. v. Frokost spises som paa dagen, omtrent ved 7 tiden.

spiser

Middag spiser man til (at) forskjellige tider; nogen middag kl. 12, andre kl. 6, og andre sent paa
Til (for)

eftermiddagen.

middags serveres
s.

retter: kj0t, grjzfnsaker, poteter, o.

v.

forskjellige Til (along with)

Efter kj^tretter brukes sennep, pepper, salt og syltet^i. middagen serveres dessert. Til dessert kan der serveres
frugt,
is,

Dagens

kaker og saadant mere. sidste maaltid er aftensmat

si

eller

kveldsmat.

Man

kan

"spise til som oftest "kveldsmat"

"spise aften", "spise til aften", eller ogsaa aftens". Paa landet (in the country) sier man

og

"spise
et glas

til

kvelds".

Man

kan
tak!

ogsaa bruke de franske navn "souper" og "diner".

Opvarter, kan jeg faa

vand?

Mange
;

Bring mig en kop te med fl0te og sukker. Tak, jeg skal ikke ha nogen kj^tret i aften (this evening) gi mig nogen kaker og et glas melk.

COMPOSITION.
i.

We

2.

Twelve o'clock

It is our first meal. take breakfast early. is the usual dinner hour (tid), but

6o

we have dinner
at six.

at one.

3.

Some have

dinner at one and

supper 4. Meat, potatoes, and vegetables are the usual dinner dishes. Dessert is also served. For 5.
supper, bread, butter, cheese, cold meats [meat dishes],
tea

and milk

is

served.

6.

have not been to dinner.

usually take dinner at 2 o'clock. 7. I shall not be (kommer ikke) home for (til) dinner today; I am to (skal) take dinner with a friend of mine (av mig). 8. I have

no

plate,

fork.
like

cup or saucer. Bring me a spoon, a knife and a Do you wish for dessert? 10. Would you 9.

some fruit? n. Do you wish for cream and sugar with your [to the] coffee? 12. Have you been to dinner? 13. When do you have supper? 14. What did you have for breakfast this morning [today] ?

LESSON XIV.
COMPARISON OF ADJECTIVES.
38.

Adjectives are compared by adding to the

positive -ere to
to

form the comparative degree, and

-est

form the superlative degree.

Positive
kort
flink
1.

Comparative
kortere
(diligent)
flinkere
1
,

Superlative
kortest
flinkest

Adjectives ending in -el

-en, -er,

drop the

e be-

fore the endings of comparison.

simpel (simple) galen (crazy) vakker 2

2.

simplere galnere vakrere

simplest
galnest vakrest
-st.

Adjectives ending in -e take only -re and

ringe (simple)

ringere

ringest

6i

3.

Adjectives ending in

-ig, -lig,

-som, take only

3

-st

in the superlative.

maegtig (mighty)
venlig

masgtigere venligere

maegtigst
venligst

morsom (amusing) morsommere

morsomst

4. Adjectives which do not easily take the endings of comparison may be compared by use of the forms mere for the comparative and mest for the superlative.

storslagen (grand)

mere storslagen

mest storslagen

5. Adjectives are compared below the positive by use of the forms mindre (less) for the comparative and

mindst [minnst,
klar (clear)
6.

least]

for the superlative.

mindre klar

mindst klar

The following
ung

adjectives have change of vowel:

yngre [ong, young] tung, [tong, heavy] tyngre

lang
stor (large) faa (few)

yngst
tyngst
laengst
stj^rst

laengere
st0rre
fserre

faerrest

7.

The following
and another
:

positive
lative

adjectives have one stem in the in the comparative and super-

meget

mere
flere

mest
flest

mange
liten

mindre
vserre
seldre

mindst
vaerst
aeldst
[aellst]

ond [onn, bad]

gammel
naer (near)

naermere

nasrmest

Notes.
e before

i.

Adjectives ending in
e

the plural ending ere and est. comparison

er drop the el, en, and before the endings of

2. If a double consonant precedes one of these endings, both the e and a consonant is dropped. 3. The g is silent except in the superlative, where it has the sound of k because of the combination with s.

62
39.

Adjectives in the comparative degree have

they are not inflected for agreement as they have the sign of the weak declension (-e) in the ending of comparison.

only a

weak

declension,

i.

e.,

40.

Adjectives in the superlative degree take both

the strong declension

and the weak.

form when used
it

The superlative has the strong 1. as predicate complement; but as such for agreement in gender or number.
Gutten er
stflrst.

is

not inflected

Gutterne er

st0rst.

Min
2.

stztning er Icengst.

Mine satninger

er langst.

The

superlative has the

weak form when used

Vor yngste bror. Dette er den langste.

definitely

(19).

Den

stfirste gut.

Hans

nyeste bok.

Bedste venl

Den

langste lekse.

VOCABULARY.
et hus, , house; residence. et vaerelse, r, room.
et

selskap,
party.

er,

company;

en en

sal,

e(r),

room;

hall.
er,

en

tale,

r,

speech.

salon
-

[salong'],

P arlor en stol, -e(r), chair. en duk, e(r), table-cloth. en skik [shik], ke(r), v '

en tai er) _e, speaker. en skaaltale, r, toast, . en bordtale> r> after dinner

speech.
et sprog,
.,
,

manner, custom. en serviet', -ter, napkin. en karaf'fel, -ler, decanter.

et

language,
(or at lage tU >> tO COok
'

at tU lage ' l tO prepare at

>

'

kj0k'ken, -er, kitchen.

P var

te '

J'

to

wait

en kok, ker, cook. en opvar'ter, e, waiter. en vert, er, host.

vertinMe, en gjest,
r,

at
at

koke

n
I

to cook-

skaale,

or

II,

(or

at

hostess.
guest.

drikke skaal), to drink to

one's health; to toast,

er,

63
at bestaa'
av, to

consist of

dcr'som,

if.

(or in).

samme,
,

the same,

an 'set,

e,

esteemed.

enhver', ethvert, every.

blandt [nnj, among, kun, only.

READING.
I

mange hjem

er der ett vserelse

som brukes kun som

(several) navne, kalder det spisestue, andre kalder det spisesal, eller ogsaa spisesalon. (Salon kan skrives som det utspisevaerelse.
ttere

Dette vaerelse bar

Nogen

tales,

og

med g: salon g). I spisestuen er der bord Den som opvarter ved bordet kaldes opvarter. En kvinde som opvarter kan ogsaa kaldes opvarterske.
nemlig
stoler.

Naar opvartersken daekker bordet, laegger hun fjzfrst paa en hvit duk, og saa laegges der paa tallerkener, kniver, Der ssettes ogsaa paa gafler, skeer og saadant mere. vandkarafler med glas. Og ved hver tallerken laegges en
hvit serviet.
et andet vaerelse, som kaldes kj0kken. mat, kaldes kok er det en kvinde, saa kan hun ogsaa kaldes kokke, men kok kan brukes om baade mand og kvinde. Ordene kok, koke, og kjfikken

Maten

tillages
til

Den som

lager

kommer

alle

av

ett

og samme ord

et aeldre

sprog (Lat.

coquere).

middagsselskab f0rer

Hvert land bar sine egne bordskikker. I et norsk verten den mest ansete dame

blandt gjesterne tilbords, og vertinden f^res tilbords av den mest ansete herre. Ved middagen, altsaa mellem
retterne

og ved desserten

som

ofte serveres

litt

senere
slags

holdes skaaltaler eller bordtaler.

Der

er

mange

(kinds of) bordtaler. Der kan vaere en tale for kongen, en for kvinden (i. e., the ladies), en for verten og vertinden, en tale for anledningen, anden av gjesterne,
eller

ogsaa for en

eller

64

COMPOSITION.
I.

This lesson

is

longer than the other lessons.

2.

There are also more new words in this than in any of the others. 3. The most simple is often the most beautiful. In spring the days are long, but in summer 4. they are longer. 5. The longest day of the year is the 22nd of June. 6. The days are short in (om) the fall,

but in winter they are shorter. 7. The 22nd of Dec. is the shortest day of the year. 8. Nothing is so good that it cannot be better; nothing so bad (gait) that it cannot
be worse.
9.

The sun

is

nearer than the stars, and the

10.
is

moon
the

is

nearest of them
to learn that

all.

It is

young

which

old

hard (tungt) for but it is harder

is

for those

who

are old to learn that which

diligent

new.
are

n.
dili-

There are many who are

til),

now and

then (av og

but fewest are they

12.

who always

(altid)

Even though we (om vi end) have learned gent. much, there is much more that we have not learned.

LESSON XV.
COMPARISON OF ADVERBS.
41.

Most adverbs

are identical with the neuter

singular of the corresponding adjective.

Ex.
2.

3.

highly, derived from the adj. h0i, high. godt, well, derived from the adj. god, good. snart, soon, derived from the adj. snar, quick.
!.

hfiit,

In the case of adjectives that have no inflected form for neuter, the adverb will be identical with the adjective in its common gender form; in such cases only the context will show whether the word is used adjectively or Det er en deilig dag (adj.); Solen skinner adverbially.

Note.

deilig (adv.).

Comparison of adverbs Adverbs formed from the neuter of adjectives i. and a few primitive adverbs are compared as the ad42.
:

jectives are sompared.

Positive.

Comparative.
bedre
hjzfiere

Superlative.
bedst
hjzfiest

godt
vanskelig (difficult)
ofte
2.

vanskeligere
oftere

vanskeligst
oftest

The following
in the positive:
[ille],

are irregular in having a separate

stem

ilde

(badly)

vaerre

vaerst

vel (well)
litet,
litt

bedre

bedst

(little)

mindre
hellere
tiere

mindst
heist
tiest

gjerne (gladly, rather)

tit

(often)

For

distinctions in use of adverbs see

paragraph 60.

VOCABULARY.
et uttryk,
,

expression.

en terrain',
matematik',
ematics.
fysik',
(

er,
(

term.

en fe'rie, r, vacation. en eksa'men, er, examination.

ken),

math-

ken), physics.
,

Examen Artium
examination

[Art'sium], required for

klas'sisk,
real',
,

e,

classical.

e,

scientific.

the degree of Bachelor of Arts.

en

a student', er, graduate; student.

er,

vi'denskap, er, videnska belig,

'

science.
,

e,

sci-

post-

entific.

et stu'dium, of studies,

course
as law,

kemi [kjemi'],
istry.

c.

g.,

chem-

such

medicine, etc. et fag, a

,

at op'holde

[11]

sig, to stay.

subject
course.

or

branch of study.
et kur'sus,
et
er,

at stude're, II, to study. at h0re (med) til, II, to belong.

at ind'dele, II, to classify or divide.

semester
re,

[semes'ter],

semester.

66
at

begynde
to begin.

[bejyni'ne],

II,

latin', Latin.

graesk, Greek,

at bety', III, to
h0i,
r,

mean.
in

fransk, French.
tysk,

high.

German,

der'naest,

secondly;

the

engelsk, English.

second place. under [nn], under.

jul,
c.

saa'som, such as; like, end [enn], (conj. of comparison) than. enten. .eller, either... or.
.

ferie,

Christmas; juleg., Christmas vacation.

c.

paaske,
1.

g.,

Easter.
in

Foreign nouns ending

' ' ;

urn and

ing before the postpositive and plural v diet studier kur sus kur set kur ser.
2.

us, er:

drop this endstudium stu-

The names

jectives they

end on

of languages are not capitalized. As adsk seldom permits the sk; as final
e:

use of the neuter t, they only take the plural ending en norsk bok; et norsk ord; norske boker; norske ord.

READING.
Den
skoleaar.
tid vi hvert aar
I

et skoleaar er

Aaret inddeles enten i Det f^rste semester begynder som of test den anden uke i Det andet semester begynder enten sidst i September. eller i den fpYste uke i februar. Mellem sejanuar mestrene er der ferie. Sommerferien er laengst; da har
vi ferie

opholder os paa skole, kaldes der almindelig 9 maaneder. tre terminer eller i to semestre.

paa

tre

maaneder.

Ved

juletider

og

paasken

er der ogsaa ferie,

men

bare paa en eller to uker.

De som
og

studerer ved hplere skoler, saasom colleges universiteter, kaldes studenter; og de som studerer

student kun

ved mindre skoler kaldes clever. I Norge brukes ordet om en som har tat Examen Artium. Der er ogsaa andre ord som brukes forskjellig i norsk

og

i engelsk. hint subject.

engelsk taler vi
vi
i

om

at studere dette

og

Det som

engelsk kalder subject heter

paa norsk

fag,

og brukes
s.

om

graesk, latin, fransk, o.

v,

De

matematik, fysik, kemi, fjzfrste er realfag, de

6;
sidste h0rer

med

til

de klassiske fag.

Man

kan enten

si

at

en studerer

et fag, eller at

forskjellige fag er inddelt i slags, nemlig det klassiske kursus

laser et fag. Disse kurser. Av disse er der to

man

og

realkurset.

Naar

det klassiske kursus, sier vi at en som tar ban tar eller gaar den klassiske linje.
til

en tar de fag som h^rer

Om

fagene der (which)

hjzfrer til

realkurset, sier vi at

han

gaar

reallinjen.

COMPOSITION.
The school-year is often divided into three terms. The first term is the Fall term and begins about (omThe sec3. trent) the second Tuesday in September. ond term is the Winter term; this is two weeks shorter than the first term. 4. The last term of the year is the Spring term, which is the shortest. 5. Between the first and second terms we have Christmas vacation. 6. The
i.

2.

subjects are classified in courses; two of these are the Some of classical course and the scientific course. 7.
the subjects

which belong

to the scientific
8.

course

are

physics, chemistry, mathematics.

Greek and Latin

are

course.
10.

two of the subjects which belong to the classical Some subjects are easy and some are hard. 9. Some subjects are more difficult than others. II.

subjects are easier than others. 12. It is not well to take many subjects at a time (ad gangen). It 13. is better to take few subjects at a time and get (learn) them well. 14. The lesson for tomorrow is more difficult

Some

than the lesson for today.

68

LESSON XVI.
PRESENT PARTICIPLE.
The present participle is formed by adding 43. -ende to the verbal stem: at e/s^e elsffende; at
s^inne

skinnende; at flyte

flytende; at gaa

gaaende.
44.
1.

The

present participle

is

used

2. 3.

as adjective: en skinnende sol, a shining sun; as adverb Han taltc flytende, He spoke fluently ; as adverbial apposition: Han kom gaaende, He
:

came walking.
use of English forms in -ing and of Norse equivalents must be carefully observed.

45.

The

i.

The

present participle in both English and Norse

is

used:
a.

b.

as adjective a shining sun, en skinnende sol; as adverbial apposition: He came walking,

:

Han

kom

gaaende.

1. The English participle used as adverbial apposition is often equivalent to a finite verb in Norse: He sat writing, Han sat og skrev. He stood speaking, Han stod og talte.

2. The Norse participle used as an adverbial modifier often equivalent to an adverb in English: Han talte flytende, He spoke fluently. is

In English the present participle is used vo form tenses; in Norse it is not: He is writing, Han skriver
2.
is strong, this tense is equivalent to the idiom at holde paa progressive to keep on (with) (med)
,
:

(not er skrivende). When the idea of continued action

He was
came.

writing

when

Han

holdt paa (med) skrive da jeg kom.

at

69
3.

The

participle

having plus the perfect participle

:

of a verb (a construction denoting action just completed) is equivalent to a time phrase or clause

Having read
tore
it

the letter he

a.

to pieces.
b.

Efter at ha last brevet rev han det istykker.

Da (when} han
last brevet, rev

hadde han det

istykker.
4.

The
is

ment
a.

participle being plus any predicate compleequivalent to a clause:

b.

c.

Being sick he could not come. Being wounded he had to go home. Being that he was sick he could not come.
5. a.

Da han
ikke

var syk, kunde han

komme.

Da han

var saaret, maatte han reise hfem. Eftersom (as) han var syk kunde han ikke komme.
is

The gerund
:

(verbal noun in -ing)

equivalent

to the infinitive

(1) Writing book. (2) He began writing. (3) Writing letters is a

difficult
b.

Skrivebok.

Han
At

begyndte at skrive.

art.

skrive brev er en vanskelig kunst.

When

the gerund

is

noun

in the possessive case

modified by a noun or pro(showing the agent of the

act expressed), it is equivalent to a noun clause with subthe clause may be ject and tense according to context
;

introduced by det.
(1)

His coming home was

surprise.

a
(2)

Their having

come

home was
6.

a surprise.

(Det} at han kom hjem var en overraskelse. At de var kommet hfem var en overraskelse.

The

abstract nouns in Norse formed

abstract nouns in -ing correspond to the by adding to the verb

stem -(ri)ing or -en:

at skrive

(skriv)

skrivning, also
:

skriven; at strabe (straeb)

a.

straben (striving)

Paa skolen

larer b0r-

At school

the children learn

nene skrivning.
b.

Man

blir trcet

av

al den-

ne skriven.
c.

Der er altid en strabcn efter at Icere no get nyt.

writing. One gets tired of all this writing. There 'is always a striving to learn something new.

VOCABULARY.
en bygning, er, building. en gaard [gaar], e(r),
large building.

mdblement'
ively.

[m^blemang'],

furniture regarded collect-

en leiegaard,
leie,

e(r), flat

(at

en

leilighet,

er,

suite

of

to rent).
,

et hus,

house.
er,

en

bolig,

dwelling; rese(r), en-

rooms; apartments. en stue, r, a room; parlor. et vaerelse, r, room.

et

idence.

en indgang [nn],
trance.

rum [romm],
space.

room;

et

en

v kam'mer, kam re, room. r,

entre

[angtre'J,

er,

et sovevaerelse

entrance; entry.

en etage
et 16ft,
stairs.

[eta'sje], (of a building).

,

r,

story

[save ], sleeping room, bedroom. en seng, e(r), bed.

upper story; upcellar;

en kjelder [11], e, basement. en trap, per, stairs.

et trin,
,

en dyne, r, a coverlet corresponding to a quilt. en pute, r, pillow, (also

hodepute; hode, head). en so 'fa, er, sofa; couch.
toiletsaker

step.

[toaleV

],

toi-

en d0r, e(r), door. en ter'skel, ler, threshold.

et gulv,
et vindu,
,

let articles.

et foredrag,

lecture.

floor.
er,

window.
er, curtain.

en klokke, r, bell. en forelaesning, er, lecture

(in

en gardin',
et teppe,
r,

course

of

instruc-

carpet; spread
et
re-

tion).

(bedspread).

kate'ter,

katetre,

chair;

m0bler (pi.), furniture garded as pieces.

desk.

at

bygge

bygde

bygget,

going to

is

said to
infinitive

(or 1), to build. at f0re, II, to lead.

(followed by without at),

at o'verh0re,
'

II,

to conduct

maa (modal
must,

aux. 75 and 78),

recitation; to hear lessons. at eksamine re, II, to quiz;

to examine.

bred [bre], r, broad. iste denf or, or istedetfor, in

'

at ringc, II, to ring.

place of.
75
op, up.

burde,

(modal auxiliary,
79), ought; should.

and
skal

nogen
is

(tense and

modal aux.
to
;

[noen], anyone.

some

one;

75

and

76),

is

READING.
Der
er

mange

men de

er alle

mere

slags bygninger, baade store og smaa En stor bygning eller mindre like.
;

kan ha flere (several) etager, loft og kjelder; i en saaEn bred dan bygning kaldes kjelderen kj elder etage. til indgangen denne bestaar som oftest trappe f0rer op av to d^rer. I kontorbygninger er der lange ganger eller korridorer. Era disse er der andre d0rer som f0rer ind i kontorerne. Trapper fjzfrer fra den ene etage til den an;

den.
heiser.

Og

i h0ie bygninger er der ogsaa elevatorer eller Saadanne bygninger kaldes gaarder i norske

byer.

Altsaa sier

man

der forretningsgaard istedenfor

business block.

En bygning som brukes til at bo i, en bolig altsaa, kaldes almindelig hus. Der er ogsaa store bygninger hvor flere familier bor sammen. Disse kaldes leiegaarde, og svarer til amerikanske flats. De vaerelser som h0rer
sammen, kaldes
leilighet.

Til en leilighet h^rer flere for-

skjellige vaerelser, saasom kj^kken, spisevaerelse, stue, Der er ogsaa andre navn paa sovevaerelse og entre. en stue kan ogsaa kaldes storstue, dagligstue, vaerelser; og salon. Der er ogsaa andre vaerelser, saasom gjestcVakre m^bler, tepper vaerelse, barnekammer, o. s. v.

72

paa gulvet og gardiner for vinduet tjener

vaerelse

til

at gjjzfre et

hyggelig.

Til

et

sovevaerelse

eller

sengekam-

tapper, dyner og hodeputer, kommoder, speil, toiletsaker med mere. I entreen, eller ved De entred^ren, er der en d^rklokke til at ringe med.

mer h^rer senger med

uttryk er at ringe paa "Det ringte!" "Ringte nogen?" ringe.

almindelige

eller

ogsaa

at

"Der var nogen

som
ning.

ringte (paa)."

En skolebygning
Den
er inddelt
ratorier.

er
i

som

oftest en

meget

kontorer, klassevserelser

stor bygog laboisser

i

Klassevaerelserne kaldes ofte auditorier,

saadanne klassevserelser hvor professoren holder forelaesninger.

COMPOSITION.
2.
is

building a large two-story house. to the main building (hovedbygning) broader than the entrance to the other buildings. 3.
I.

My

father

is

The entrance

stairway should not have high steps. 4. This parlor ought to have a new rug and some new furniture. 5.

These curtains are not as long as they should

be. 6. I

am

going to (skal) read a new book this evening. 7. Having read the book, he began writing a letter. 8. Which is the greater art [which art is greatest], reading or writing? 9. This is not writing paper, but I have been using it as I haven't anything else (noget andet). After learning my lessons, I sat writing letters till 10. ii o'clock, ii. He stood talking with an old friend of
mine.
ently.
12.

He was

good speaker; he spoke very

flu-

73

LESSON
46.

XVII.

CONJUGATION.
Paradigm of four type
first.

verbs,

Auxiliaries

are given only with the

PRINCIPAL PARTS.
Infinitive.
I.

Imperfect
elsket
Iseste

Perf. participle.

at elske

elsket
laest

II. at laese

III. at tro
St. v. at skrive

trodde skrev

trodd skrevet

ACTIVE VOICE.
Indicative

Mode.

74

75
of view of the present) the past tenses are used to form the conditional tenses (future from the point of view of the
;

See 79. Imperfect tense of at faa may be used instead of skulde Han sa han (or vilde) ha to form the second conditional: skulde kcmme naar han fik last brevet (=skulde ha laest).
past).
3.

47. The subjunctive form, that of the infinitive. prayer, and concession:
a.

mode has only one verb

It is

used to express wish,

Lange

leve

b.
c.

Komme

kongen!
efter

dit rike.

Enhver
eget skjpn.

handle

Long live the king! Thy kingdom come, Let each (every man)
according judgment.
to
his

act

own

48. The imperative mode has only one verb In verbs ending on -re form, that of the verb stem. and -le t the -e is retained for euphony. verb in this

mode
a.

expresses

command:
Read louder! Honor the aged.

b.

Lees hfiiere! H&dre de gamle!

INFLECTION OF PARTICIPLE.
49.

Perfect participles of transitive verbs are used

as adjectives
1.

and are

inflected for agreement.

Class

Strong declension. en elsket s0n, I.

II.

Class

Class III.
staver.

et elsket barn; elskede b0rn. en last bok, et last brev; laste bftker. en sydd bokstav, et sydd ord; sydde bok-

en skreven bok, et skrevet brev; skrevne b0ker. In the weak declension, the participle has the plural form.
St. v.
2.

VOCABULARY.
et bibliotek', et
,

er, library.

indhold [nn
tents.
art,

11], n.

g.,

con-

book-case. bokskap, en hylde [11], r, shelf. en reel', er, shelf of books. en samling, er, collection.
et

er,

c.
I,

g.,

kind.

at samle,

to collect.
I,

at

opstille,

to

place

(as

eksem'pel,
'

ler,

example.
story;

on a

shelf or in line).

en

f ortael ling,

er,

at taenke, II, to think.

novel.

at digte,
er,

I,

to

compose; write

en roman', en novel'le,
et digt, et
,

novel.

poetry or
tion.

fiction.

er,

novel.

at naevne, II, to

name; men-

poem.
er,

verk,

(used

of

any

production book, but

a
scientific

dannet,

ede, (part, of at danne, to form), cultured.

, ,

most often of
work). et bind [nn],
et
,

privat',

e,

skj0n,
er,
,

t,

ne,

private. beautiful.

dra'ma,

volume. drama.
sign.

skj0n'litteratur, fiction. lik, r, like; similar.

daarlig,
,

et skuespil,

play.
,

e, r,

poor; bad.
fandt

et

tegn [tein],
c.

en klasse,
that
at

class.

poesi',

g.,

poetry;

which

is

poetical,

whether

finde [nn], fundet, to find.

in verse or in prose form.

pro'sa, c. dannelse,
histo'rie,

g.,
c.
c.

ppose.
g.,
g.,

at paa'staa, to claim to say. at ta sig ut, to appear (well)

;

culture.
literature.

make
at

(a

litteratur',

komme

good) appearance. an paa, depend on.

r,

c.

g.,

natur',

c.

g.,

history. nature.

sam'men, together.
st0rrelse,
c. g.,

size.

for'at, so that; in order that.

READING.

Man I ethvert hjem burde der vaere et bibliotek. kan gjerne paastaa at et bibliotek er tegn paa en dannet Men meget kommer an paa familie, et dannet hjem.
hvad slags b0ker der findes i biblioteket. Der er ogsaa daarlige b0ker, og at saadanne blir laest, er alt andet end
tegn paa dannelse.

B^kerne

opstilles

store skap

med

hylder

i.

Disse

77
kaldes bokskap og bokhylder. En hylde med b0ker kan ogsaa kaldes en real, eller bokreol. Som oftest opstilles de tyzflcer sammen som er av samme st^rrelse, forat reolerne skal ta sig bedre ut.

Man

inddeler b0ker

klasser efter deres indhold.

Der

er to store hovedklasser, nemlig videnskabelig litteratur og skj0nlitteratur. Disse kan igjen inddeles i mange forskjellige klasser.

Videnskabelige

verker
o. s. v.

handler

om

naturvidenskap, historic, miatematik,

Skj^nlitteratur

kan vaere av mange slags. Der er Der er digt, skuespil (drama, komedie, En forfatter som tragedie), romaner og fortsel linger. skriver skj^nlitteratur, kaldes digter. Norge har mange Blandt disse kan naevnes Henrik Ibsen, store digtere.
poesi

og

prosa.

Bj^rnstjerne Bj^rnson, Jonas Lie, Ivar Aasen,

Vinje, Per
Sivle,

Aasmund
Vi

Arne Garborg og mange andre.

burde

alle bli

kjendt

med den

norske

litteratur.

COMPOSITION.
Every cultured home ought to have many good whether it is a large or a books. 2. A good library
i.

Much depends is a sign of culture. 3. kind of books one reads. 4. We do not all upon what some would rather read like the same kind of literature
small collection
;

works than they would read fiction. 5. One should read some of each it is not better to read science
scientific
;

only, than to read only fiction.

6.

The

best culture

is

obtained through (faaes ved) reading the best in all classes of literature. 7. Poetry consists mainly [for
of short poems; but a poem may also be a whole play. 8. Ibsen's Brand is such a poem, and also Peer Gynt; these are two of the greatest productions in
the most]

Norse
year
;

literature.

9.

Ibsen wrote Brand in

his

37th

he wrote

it

in [on] three

months.

10,

Peer Gynt,

78

which many claim to be [say is] the greatest of all his u. School dramas, was written one year later,
libraries are usually

much

larger than private libraries.

LESSON
offer difficulty

XVIII.

There are a number of words of such nature that they both to grammatical treatment and to definiIn this and a few lessons following, some of these tion. particles, prepositions, and pronouns are taken up in examples showing their use. The student must bear in mind that the equivalents given in English do not always give the
exact shade of meaning.

50.
a.

/a, jo, yes.

In
is

answering questions, jo
put negatively.
snartf
Ja,

is

used

when

the

question
1.

Kommer han Kommer han

nu kommer han.
Jo,

2. b.

ikke snartf

nu kommer han.

Ja and jo are used in a disconnected way like the English well, why, etc. Ja has often an enquiring force
;

jo
1.

is

chiefly emphatic.

Ja,

hvad

sier

du

til

del?

Well, what do you say to that?

2.

Ja, det har

sagt.

ogsaa jeg

Well (or yes), I have said the same thing.

Well,

3. 4.
5.

gaar vi da. er jo gammel alt. Jo, det var gutten sin, det!

Ja, saa

Du

we are off then. Why, you are old already.

That was the you
!

fellow

for

6.

Han kunde
det.

jo ikke an-

He

couldn't course.
well.

help

it,

of

7. 8.

Ja

vel.

Ak

Very
Alas!

fat

9.

Jo da.

Why

yes; yes, certainly.

79 51 A^ei is the negative answer to a question, also has other idiomatic uses.
.

It

1.

2. 3.

4.

Nei, Nei, Nei, Nei, det?

saa vakkert!
se der!

How beautiful! Just look!

What? You don't
say
!

hvad sier duf du sier da vel ikke

5.

Nei, aldeles ikke!

By no

means.
all.

6.

Nei
52.

da.

No

not at

Av

is

translated

by

of,

out of,

off,

from,

In,

for, by.

Har De last no gen av hans nye bfiker? Nei hvor elskvcerdig det 2. var av Dem at komme. Der var bare nitti av 3. hvert hundrede som kunde baade lase og skrive. 4. 0yvind tok hiten av og kastct den ende op. 5. leg hprte det av en ven av mig. Han var gammel av 6.
1.

Have you read any new books ?

of his

How

kind come.

it

is

of you to

There were but 90 out of every hundred who could both read and write. 0yvind took his cap off and threw it straight up. I heard it from a friend of
mine.

He was
He

old in years.

oar.
7.

Han kommer
en
eller

ikke,

av
av

anden grund.
skrevet

8.

Boken

er rnson.

is not coming for some reason or other. The book is written by

Bj^rnson.
is

53.

Om
a.

translated

by
I

if,

in,

about, by, for.

during, per,
1.

2.

leg spurte han om han kunde komme. Han sa han skulde vcere

3.

om en time. Han skrev ikke noget om hvordan han har det.

her

asked him if he could come. He said he would be here in an hour.

He

did not write anything how he is getting along.

about

8o
4.
5.

De De

gik side
spilte

om

side.

6.

Du
om

penge. har ingen ide om

om

They walked side by side. They played for money. You have no idea (of) how

7.

hvor deilig det var. Ft spiser tre ganger

dagen.
54.

We
by

beautiful it was. eat three times a day.

Ved

is

translated

at,
is

by, of, about,

to.

1.

Han

er Icerer

ved uni-

He He

instructor at the unisitting at the

versitetet.
2.

versity.
is

3.

Han sitter ved bordet og skriver. Bordet staar ved vinduet.

table

writing. The table stands

by

the

window.

4.

Det store slag ved Svolder stod

i

The

aaret icxx).

great battle of (or at) Svolder took place in the

is

year 1000.
5.

6.

Der er noget ved ham som jeg ikke liker. Hold fast ved hvad du
har.

There

something about

that I don't like. Stick to what you have.

him

55.
along.
1.

Med

is

translated

by

with,

in,

by, on,

among,

2.

Hvem gaar med mig? Med andre ord, hvem

vil

gaa med?
gjorde
var
det

3.

at multiplicere

4.

Han
forsat.

med .. med
.

Who will go with me? In other words, who will come along? to multiply by .... He did it on purpose.
He was among
leave:
at

5.

Han
som

med

de

ffirste

the

first

to

gik.
et eneste spring.

6.

med
56.

a single leap).

bound

(or

For
et

is

translated

by

for, to, at, of, about, too.

Skriv
Vil
at Icese
3.

brev for mig.

Write a

letter for

De

vcere saa venlig

litt for mig? Det er det samme for

Would you kindly little to me?

It is all

me. read a

the

same

to me.

mig.

8i

4.

Det
fitter.

laa

like

for hans

It

lay right at his feet.

5.

Jeg er bange for

hunden.

den
for

am

afraid of that dog.

6.

Jeg er

cengstelig

feel

worried

about

my

min
7.

bror.

brother.

Lees ikke for megei.

Don't read too much.

57.
1.

Paa

is

translated

by

on, in, at, of.

is

Boken
del.

ligger paa bor-

The book
table.

lying on the

2.
3.

Vi bor paa landct. Gaar De paa (or i)

ater?

We
te-

live in the country.

Do you go
I

to the theater?
it

4.

Jeg har hprt det

teatret.

paa

have heard
ater.
is

at the the-

5.

Han
(aar).

er en niand paa 25

He

man

of 25 (years).

58.
i.

Til
talte

is

translated
"

by

to, JOT,

towards,
us.

until, of.

Han
Han

til

os,

He
til

spoke to

2.

Har du
imorgen?

Icert

leksen
til

Have you
for

learnt the lesson

tomorrow?

3.

tok veien

by en.
siden.

He

4.

Du
til

faar vente
er far
til.

til

took the road towards town. You will have to wait until
later.
is

5.

Odin
av og
59.

til

Tor.

Odin

the father of Thor.

then.

6.
7.

alle sider.

to all sides.

now and
is

Over

translated

by

over,

across,

above,

beyond.
1.

Hun
den.

satte det over

il-

She put

it

over the

fire.

2.
3.

Han
ene.

gik over gaten.

He went
It is

Vandet gik over sko-

The water went above

shoe-tops.

across the street. the

all

4.

Det
velse.

er over al beskri-

beyond

description.

82
60.
1.

Distinction in use of adverbs.

Gait (wrong) and daarlig

ilde,

used as positive instead of

(poorly) are often while the comparative

is

and superlative are

regularly.

retained.

Daarlig

also

compared

Del var gait nok fpr, men nu er det vccrre. Det staar daarlig til endnu,

It

was bad enough

before,

men
2.

det har vcsret varre.

but now it is worse. Conditions (or things) are bad now, but it has been worse.
is

Ofte and
is

tit

are synonyms; but ofte

in

phatic and

preferred both are used: Det hinder

3.

common
tit

usage.

more emSometimes

og

ofte.

a. Gjerne has no exact English equivalent, but be rendered in various ways. It connotes the idea of willingness where the element of will or volition may

may

enter in; otherwise

it

connotes readiness or possibility.

I'll

Det gj0r jeg meget gjerne.

do

that
it

with

great

pleasure.

Imorgen kommer det gjerne

b.
til

Tomorrow
rain.

may

possibly

at regne.

In the comparative and superlative presses an idea of preference.

gjerne ex-

Jeg laser hellere end

skriver. Jeg vil heist lase.
4.

jeg

would rather read than

write.

prefer to read.

Litet

and litt usually have the same meaning. the neuter of the adjective liten, hence it is the regular adverbial form. But before other adjectives and adverbs, litt is used in place of litet.
Litet
is
litt

Det er

sent.

It is

little late.

Her

Han

er litt papir. laste for litet.

Here

is

some paper.
lit-

He

read (studied) too

tle.

83
5.

a.

Godt.

to the adjective god.

and vel are both adverbs corresponding In some cases they can be used in-

terchangeably.

Han kan
Far
vel,
b.

leksen

sin

godt

He knows
Farewell,

his lesson well.

(not vel}.

min
is

ven.

my

friend.
:

Vel
:

used with secondary meanings

assurance

supposition

Ja det var vel. Det gaar vel

godt?
intensive
:

Det

gaar vel

Yes, certainly. You are getting along well, I suppose ? It goes too well.

(with stress) godt.

Adverbs indicating direction are made to indicate inde, ute, outside; ind locality by adding -e: nt
6.

inside.
7.

Da (when) and

naar are used

as

conjunctive

adverbs.
a.

Da

introduces a clause whose

:

verb

denotes

single act in past time

b.

var hjemme da jeg kom. Naar introduces a clause whose verb denotes ( i )

Han

a single act in future tense:

naar (when) jeg

tense:

kommer ;

Han blir (will be) hjemme (2) a recurring act in any

hjemme naar (whenever)

Han

brukte at v&re

jeg kom.

LESSON XIX.
INDEFINITE PRONOUNS.
pronouns are, det, man, en, nogen, ingen, somme, mangen, anden, al, hver, enhver.
indefinite

61.

The

62.

Det

is

translated

by

it.

It is

used as imper-

sonal subject

and

as introductory subject.

84
1.

Det regner; det sner;

det blaaser.

It rains

it

snows

it

blows.

2.

3.

4.

Det siges at han er hundrede aar gammel. Det er ikke godt at vite hvor snart det sker. Det var mig som fortallc

It is said

that he
old.
tell

is

a hunsoon
(it).

It

dred years is hard to

it

how
him

will
I

happen.

It

was

who

told

ham

det.

Man has no corresponding word in English. be rendered by the]), Tve, people, one. (Comp. may Germ, man, French on.)
63.
It
1.

Man
kelser

sier

at

han

har

2.

skrevet en ny bok. Man tror ikke paa sp0-

They say he has written a new book.

We

og

slikt

nu

Iccnger.

lieve in ghosts and like now any more.

(or people) do not bethe

En (poss. ens) is used in the same sense as But while man can be used only as subject, en may be used both as subject and object, and also as
64.

man.

possessive modifier.
1.

En kan
hfirer

ikke tro
tildags.

alt

en

One One
his

can't

believe

every-

nu

thing
a-days.
ha"s

he

hears

now
in

2.

En
65.

tror ens egne ven-

most confidence

ner bedst.

(one's)

own

friends.

Nogen is used both substantively and The meaning must be determined from jectively.
context.

adthe

Among

the equivalents are: some,

some one,
any-

somebody, any, anyone, anybody, something,

thing.
1.

Her har du no gen

ker at
Icese.

b0-

Here you have some books

to read.

2.

er noget papir for dere at skrive paa.

Her

Here

is

some paper for you

to write on.

3.

Har du no gen
eller

b0ker noget lasestof?

Do you

have any books or any reading matter?

85
4.

Jeg saa nogen gjennein

vinduet.

5.

Har du
get?
kert

set

nogenT no-

saw some one thru the window. Have you seen anybody,
I

6.

Jeg har h0rt noget vak-

om

dig.
hflrt

7.
8.

Jeg har ikke

get.

no-

anything? have heard something nice about you. haven't heard anything.

Jeg har ikke h0rt noget

oin det.

have heard nothing about

it.

66.

Ingen
is

(sing.

& plur.

plural,

meaning meaning no. none, nobody, nothing.

1.

i^fye en.

As

The primary be used in the adjective may Other equivalents are: no one,
n. g. inlet).
it

2.

Jeg saa in gen (ikke nogen} hvor jeg stod. Gi mig nogen penner,
jeg har in gen. 67.

saw no
stood.

one

where

Give me some pens, I have none (haven't any).

Somme (some)
er

is

used both as adjective and

as substantive.
1.

Der
y-

somme

som

ikke kan uttale vokalen

2.

There are some who can not pronounce the vowel

y-

Somme

vokaler er mere

Some vowels
ficult to

are

more

dif-

vanskelige at uttale end andre.

pronounce than

others.

mange (many) occurs as a pronoun (many a), mangen en (many a one), mangt (many things).
68.
adjective
in various

The

forms: rnangen

1.

Det har han sagt mig

saa

Many Many

a time has he told

is
;

me
lost
:

mangen gang.
ens
liv er

that.

2.

Mangen
tapt
i

gaat

hav og storm.

a one's life (has been lost

lost) in

lit.

is

gone
sea.

storm and

86
3.

Var der mange

banken.

hjeni-

Were

there

many

at

your

4.

me hos dere igaarf Han har mange penger

i

5.

Der er mangt nu om dagen.

at gj0re

place yesterday? He has a lot of money in the bank. There is a lot to do now

6.

Han
mangt

farer
at

med

saa

He

han faar ingen-

(a) days. is at so many things that he doesn't get any-

ting gjort.

thing done.
n. g.

(gets

nothing)

69.
is
1.

Anden,

andet,

pi.

andre (other),

It

2.

3.

4.

5.

used adjectivel]) and substantiveh. Det var ikke dig jeg I didn't mean you, I meant some one else. mente, det var en anden. Det er ikke det jeg That isn't what I mean; I mean something quite mener; jeg mener noget different. ganske andet. Hvad er det de andre What is it the others have har at gjtfre? to do? Hvad har andre folk What have other people to med det at gj0re? do with that? Det var i en anden bok It was in another book I
jeg
ne.
Iczste det,

ikke

den-

read

it,

not in this (one).

70. Al, n. g. alt, pi. alle (all). The common gender form, a/, is used as adjective only. Alt and alle are used both adjectively and substantively.
i.

At j or den gaar og solen staar, er noget alle

vet
i

That the earth moves and

the sun stands
still

is

vore dage
Icese da.

de

som kan
Det er
[gull]

everybody something knows in our day those who can read, at any rate
(at least).
It is

2.

ikke

alt

guld

not

all

gold that

glit-

som

glimrer.

ters.

//ver, n. g. hvert (each, every), forms compounds with the ind. art.: en/iver, ethvert (anyone,

71.

any)

Used

adjectively

and substantivdy.

1.

Vi larer no get for hver

We

dag som gaar.

2.

Vi maa lare hvert ord

og hver satning
leksen.
3.

hele

Enhver som
get,

vil lare

no-

maa

Icese

med flid.

learn something each day that passes. We must learn every word and every sentence in the whole lesson. Anyone who wants to learn must study with dili-

gence.
4.

ilden [illen] er varrn er no get ethvert (hvert)

At

That

fire is

warm

is

some-

thing every child knows.

barn vet.

and conjunctive adcompounds by adding som heist. This corresponds somewhat to the idiomatic use of The force of som heist -ever, whatever, and at all
72.

Some

of the pronouns

verbs form a class of

may
1.

sometimes be rendered by any time. something one may speak about any place. Anyone at all may come.
at

2.

Kom naar som heist. Dette er noget man kan

tale

Come

This

is

om

hvor som

heist.

3.

Hvem som
komme.

heist
Icese

kan

4.

Nu
som

kan vi
heist.

hvad

Now we
at
all.

can read anything

shall

5.

6.

Nu kan vi snart Icese hvilken som heist norsk bok. Er der nogen som heist
grund
[nn, reason] for
Icert

Now we
Is there

soon be able

to read

any Norse book

at

whatever.

any reason

ah

ikke at ha
7.

leksen?

Der
grund.
73.

er ingen

som

heist

for not having learnt the lesson ? There is no reason whatever.

Use

of gang, time.

i.

2.
3-

4-

en gang, engang. den gang, en og anden

gang

once (numerically), once, once upon a time, then that time, once in a while.
;

(gangen).

88
5.

6.
7.

baade den ene gangen og den anden. gang paa gang. no gen gang.

lit.

both the one time and the other,

:

time and again, any time (ever).

RECIPROCAL PRONOUNS.
74.

The

reciprocal

pronouns

are

hinanden
re-

Hinanden [hinan] and hverandre [verandre.] fers to two, and hverandre to more than two.
1.

ste
2.

Lareren og eleven hilpaa hinanden. eleverne Leer er en og hilste paa hverandre.

The

teacher and the pupil

greeted each other. The teacher and the pupils

greeted one another.

LESSON XX.
MODAL
75.

AUXILIARIES.
auxiliaries are skulle, ville,

The

six

modal

fyunne, maatte, burde, turde.

1.

The modal

auxiliaries are followed

at.

by the

in-

finitive

Han
2.

without the sign burde komme snart.

He

In the inverted

word order

ought (to) come soon. the subject comes be-

tween the auxiliary and the verb. F0rst da turde han komme. First then he dared to
come.

PRINCIPAL PARTS.
Infinitive.

76.
shall
1.

Sfyulle
will.

and

ville

are

nearly identical with

and

Their present tenses are used as

6).

auxiliaries

to

form the future (22, 3 and

2.

Their imperfect tenses are used as auxiliaries to form the first conditional and second conditional tenses.
ist

cond.:
cond.:

2nd cond.:
ist

skulde skrive, should write. skulde ha skrevet, should have written.

vilde laese, would read. vilde ha laest, would have read.

2nd cond.:
3.
a.

command:
:

b.

Skulle expresses an idea of: Nu skal dn gaa. Now, go! Du skulde ha goat da han bad dig. duty

You
said

should have gone

c.

when he

told

(asked) you

to.

rumor

Han

skal vcere en stor taler.

He

is

to be a great speaker.
4.
a.

Ville expresses
will:

an idea of:
vil.

leg gj0r det fordi jeg

(will to).
:

do

it

because

want
b.
c.

to

choice
intent:

Jeg gj0r hvad jeg vil. I do what I please. Jeg vil skrive. I am going to (intend to)

write.

77.
a.

Kunne

expresses an idea of:

b.
c.

d.

knowing: Jeg kan leksen. I know the lesson, ability: Han kan lase. He can read. permission Nu kan du gaa. Now you ma*y go. possibility Det kan bli regn. It may rain.
: :

CONJUGATION OF INDICATIVE MODE.

Indicative
pres.:

imp.:
fut.:

kan (can) kunde (could) skal kunne

Mode. know
knew
shall
K

am
was

able able

know

shall

be able

pres. perf.

Turde expresses an idea of: a. daring: Jeg t0r alt som cerlig er, I dare all honorable. Tpr du sp0rre ham? Do you dare him?
80.
b.

that

is

to ask

'permission
I

Tfir jeg spflrre

Dem om

Dcres navn?

May
c.

ask your name?

.possibility:

Det

t#r vcere farlig, It

may

be dan-

gerous.

81.
1.

Expressions in

common

use.

2.

Skal du hjem? Hvad skal jeg der?

Are you going home ? What should I do there

3.

Hvad Hvad

skal

jeg

med

What
Thus
It is

(have I there to do) ? should I do with

that?
is
it

det?
4.
5.

6.
7.

Saa Det Det skulde

skal det veer e til? skal det vcere! skal saa vcere.
vcere

What

the use (of that) ?

shall be
!

en

thus to be. It was intended as a joke.

vits.
8.

Han skal Han

til

at studere,
til

He

is

going to (begin to)

about to begin writto

study.
9.

skulde

at

He was
ing.

skrive.
10.

Han skulde ha vceret her ved g-tiden.

Skulde du
trceffe

He was
at

have been here

11.

ham,

saa hils
12.

ham

fra mig.
til

9 (o'clock). If you happen to (should you) meet him, greet him from me.
It takes

Der

skal penger
skole.

at

money

to

attend

gaa paa
13. 14.
vil.

school.

Komme hvad der vil. Man kan hvad man

(Let) come what

will.

One can do

that which he wills to do.

his

15. 16.
17.
1

Hvad er det du vil? Han vet hvad han vil. Hvad vil det si?
Det vil si (d. v. Jeg kan ikke for
s.}.

What do you want?

He knows
is

What
That
I can't

does that
to say help it.

(own) mind. mean?

(i. e.).

8.

19.

det.

92
82.
active in

The

following verbs are passive in form but

:

meaning (deponent verbs)

at synes, to seem. at trives, to thrive. at laenges, to yearn, to long

for.

at mindes, to remember, at dages, to dawn. at gr0nnes, to

become green,

at aeldes, to

grow

old.

at vaares, coming of spring, at lykkes, to succeed.

83.

The
is

present

is

like the infinitive.

-es

The
-ets.

im-

perfect tense

formed by replacing

with -edes.

In

many

cases other endings are used:

-/es,

and

Ex.: lykkedes, lykkets, lyktes; vedes, trivdes; aeldes, aeldedes.

laengedes,

laengtes;

tri-

CONJUGATION.
Indicative
pres.:

Mode.
lykkes.

imp.:
fut.:

pres. perf.:

pastperf.:
fut. perf.:

ist

cond.:

2nd cond.:

mindes. mindtes. skal mindes. bar mindtes. hadde mindtes. skal ha mindtes. skulde mindes. skulde ha mindtes.
Infinitive

lykkedes.
skal lykkes. er lykkedes.

var lykkedes.
skal vaere lykkedes.

skulde lykkes. skulde vaere lykkedes.

Mode.
at lykkes. at va?re

pres. inf.
perf. inf.
fut. inf.:

at
at

mindes [nn].

ha mindtes. at skulle mindes.

lykkedes.

at skulle lykkes.

I.

Lykkes

is

used

in

two ways:

a.

Arbeidet lykkes.
Arbeidet har lykkedes.

The work

is

successful (is

succeeding). The work has been successful.

o.

Det er lykkedes mig

bli

at

have succeeded
thru.

in getting

fardig.

93
Notice that in a, it takes the auxiliary at ha like most other verbs in the active voice. In b, the auxiliary at vaere
is

used.

RECIPROCAL VERBS.
84.
in

Some

verbs with passive form are reciprocal

meaning.

Vi sees igjen in skal se hinanden igjen. Vi trceffes imorgen Vi trceffer hinanden imorgen.

REFLEXIVE VERBS.
85.
object.

few verbs require the subject

are called reflexive verbs.
I

to recur as

They

leg shammer mig.

Han

forsnakket

sig.

am ashamed of He made a break

myself. mis(lit.
:

Nu

har du forsovet dig.

86.

Now

spoke).

you have

overslept.

Sig

is

used for the third person regardless

of the

number

or gender of the subject:

Ex.:

Han Hun

slog sig. slog sig. Barnet slog sig. Barnene slog sig.

He
The The

hurt
child

(struck) himself.
herself.

She hurt

children

hurt itself. hurt them-

selves.

LESSON XXI.
VOCABULARY.
grammatik',
(

ken), gram-

kas'us,

c.

g.,

case.

mar

form,

c.

g.,

case.

et substantiv', -er, noun. et navnord, noun. ,

gen 'i t iv,

genitive,

gender; sex. faelleskj0n, gender. intetkj0n, neuter gender.

kj0n, n.
g.,

eieform Possessive.
nom'inativ, nominative.

common

naevneform, nominative.

94
en gjenstand fnn],
ject; thing.
c,

ob-

e'gentlig, really. begge, both,

let,
,

en e'genskap, er, property. en vokal', er, vowel. en samtale, conversar,

tion, dialogue. at naevne, II, to

te, light,

easy.

hvor'for, why. fordi', because.

der'for, therefor, at vise, II, to show.
at b0ie

name; menown.
sat,

tion.

b0ide
(lit.,
c.

at eie

eide

eiet, to

fleet

b0iet, to into bend).

inflection.

at saette

satte

to

b0ining,

g.,

place; put. at saette til, to add.

at foran'dre,
I,

hvor'av, what,

of

what;

from

to change.

READING.
For at kunne et sprog maa man studere sprogets grammatik. Grammatik er det fag som laerer os hvordan sproget er bygget op eller sammensat. Et sprog bestaar av ord, og disse er inddelt i forskjellige klasser.

Den

klasse

substantiver,

som man f^rst tar op for at studere, kaldes Der er ogsaa et norsk ord for samme

klasse, nemlig navnord; de kaldes saa fordi substantiverne er navn, d. v. s., de naevner. Et substantiv (navnord) er altsaa et ord som naevner noget.

Et substantiv kan naevne en gjenstand, eller flere Denne egenskap, at det samme ord kan gjenstande. naevne en eller flere, kaldes tal. Dersom substantivet
naevner bare en, siges det at vaere ental; naevner det flere end en, siges det at vaere flertal. Ental kaldes ogsaa singularis,

og

flertal

kaldes pluralis.

Substantivet bar ogsaa en anden egenskap, nemlig

kj0n.
vi
lie,

Saadanne ord som hjem, hus, brev, o. s. v., sier er intetkj0n; saadanne som bok, mand, kvinde, famisier vi er ftzlleskjpn.

Der

er en liten ordklasse

som

viser os enten et substantiv er intetkj^n eller faelleskj^n.

Disse ord heter artikler.

95

Der er den den ubestemte artikel. Den ubebestemte artikel og stemte artikel har to former en og ct. Et er intetkjjzfnsformen, og naar den brukes, viser det os at substantivet er intetkj^n. En er faelleskj^nsformen, og den viser os Saa er der den bestemte at substantivet er fselleskj^n. Den er igjen av to slags: substantivets bestemte artikel. Der
er forskjellige slags artikler ogsaa.
:

artikel

og

adjektivets bestemte artikel.

Den

fo'rste

er

en endelse; faelleskj^nsendelsen er no jet ord, -en, og intetkj0nsendelsen -et. Man kan let se hvorfor Ta til eksempel: artikelen kaldes bestemt og ubestemt.
ikke

men

en bok; det kan vaere denne bok, bin bok, eller hvilken heist bok men sier vi boken, da kan det kun vaere en bestemt bok der er tale om. Derfor kaldes disse ar-

som

tikler

den bestemte og den ubestemte artikel. Naar et navnord har den bestemte artikel, sier vi at det staar bei

stemt, eller at det staar

artikel

bestemt form.

Den ubestemte

brukes kun

ental; substantivets bestemte artikel

brukes ogsaa i flertal, og heter -ene i begge kj0n. Naar et adjektiv brukes med et substantiv, bruker man en anden artikel, nemlig adjektivets bestemte artikel. Denne
heter den
i

faelleskjjzfn,

begge kj0n. og de hole bygninger, de hjzlie hus. Et substantiv danner flertal som oftest ved endelser. Disse flertalsendelser er -e, -er, -r. De fleste danner flertal paa -er, isaer saadanne ord som har mange stavelser. Intetkj^nsord paa kun en stavelse har som oftest ingen flertalsform, men samme form brukes baade i ental og flertal. Nogen ord danner flertal ved at forandre ordets vokal, og nogen baade forandrer vokal og tar endelse. Dette, at forandre ord saaledes for at vise tal, kj0n,
hus,
o.
s. v.,

det i intetkj^n, og de i flertal Til eksempel: den h0ie bygning, det hjziie

kaldes brining.
kasus.

At

saette til endelser, o. s. v., er

at b0ie.

Et substantiv, har
bjzties
i

vi laert,

kan b0ies

tal.

Det

kan ogsaa

Naar

et substantiv

brukes som

96
i

subjekt eller
(kasus), eller

som
i

objekt, siges det at staa

nominativ

det kan ogsaa brukes saasom "guttens bok", hvor det viser at boadjektivisk, ken tilhp'rer gutten. I denne form siges det at staa i geni-

nccvneformen.

Men

tiv

ssette

Eieformen dannes ved at (kasus), eller i eieform. til endelsen -s. Som vi ser av eksemplet, kan genitil

tivsendelsen ogsaa saettes naar denne brukes.

substantivets bestemte artikel

CONVERSATION.
1.

Hvad

2.

bestaar et sprog av? Hvilket fag laerer os hvordan et sprog er sat

sammen?
3.

4.
5.

Hvad Hvad Hvad

er

grammatik?

er et navnord?
er en artikel? boles artiklerne?
et substantiv?
i

6.
7.

Hvordan Hvordan Hvordan

Hvilke egenskaper bar

boles det
i

8.

b^ies et substantiv

tal?

9.

kasus?

LESSON
en handling [nn],
action.
er,

XXII.

VOCABULARY.
act;

ut's*0telse,
eliding,

c.

g.,

omission,

en re 'gel, regMer, en konsonant',

nant.

rule.
er,

egennavn,
at

proper noun;
ve,
la

conso-

beskn

to cescribe.
lagt, to lay.
til>

en vokal -er, vowel. en undta'gelse, r, excep,

at laegge at legge

merke
I,

to

pay

attention to.
at fordob'le, a t ut'st0te
st0tt,

tion
et

to double,

merke,

r,

sign.
g.,

utst0tte

ut-

fordob'ling,

c.

doubling.

to

drop.

97
at beto'ne, II, to emphasize.

stakkars,
able.
fri,
r,

poor;

piti-

at kjende [nn], II, to

know;

recognize;
with.

be

acquainted

free.

st0,

r,

steady.
t,
,

negative prefix. e, (bendable), boielig, capable of being inflected. edulaerd, e, learned; ,

, ,

blaa,
ae'del,

blue.

t,
,

sd v le,
e,

noble.

lydelig,
silent.

sounded; not
silent.
,

cated.
let,
,

stum,
te,
,

t;

me,

light;

easy.
of.

regelmaes'sig,
lar.

e,

regu-

sort,

e,
,

black.

lens,

devoid
e,
,

saerlig,

specially.
g.,

tilf reds',

e, satisfied.

slut,
til

c.

end.

norsk,
falsk,
faelles,

Norse.
e,

slut, to

end with;

in clos-

indbildsk,
t,
,

conceited.

ing.

e,
,

false.

undta'gen, except.
(to

common
,

for 'an, before; ahead of.

two or more).
avsides,
,

med hensyn
remote; out,

with refertil, ence to; as regards.

,

of-the-way.

mid 'dels,
middling.

mediocre;

at vaere tilfaelde(t) med to be the case with.

READING.
Et substantiv kan naevne en person, en gjenstand, en egenskap, en handling, o. s. v. Men en person kan vaere stor eller liten, en gjenstand kan vaere ny eller gammel,
en handling kan vaere god eller ond. Disse ord, stor, liten, ny, god, brukes sammen med substantivet for at
beskrive det

som

substantivet naevner.

De kunde

derfor

kaldes beskrivelsesord (descriptive words), men i grammatikken kaldes de almindelig ad/ektiver. Uttrykket

beskrive betyr egentlig at

hvordan den ser

skriver det

ut.

si hvordan en ting er, eller Et adjektiv er altsaa et ord som be-

som

substantivet naevner.

Ogsaa adjektiverne har sin brining. Et adjektiv kan vaere ental eller flertal i ental kan det vaere fselleskj^n
;

eller intetkjp'n.

Den form

adjektivet har naar det bare

98
naevnes
(altsaa uten ental falleskjfln. Eks.

nogen b^iningsendelse), kaldes stor, gammel, o. s. v. Intetkjjzfastil

formen dannes ved

gammelt, nyt,
til

at saette

endelsen

-t.

Eks.:

stort,
saette

o. s. v.
:

Flertalsformen dannes ved at

endelsen -e

store,

gamle, nye.
-t,

Naar
flertal

et adjektiv

danner intetkj0n ved endelsen

-e, sier vi at

og

ved endelsen

det b^ies regelmaessig.

Men
kj0n)
lige
i

der er adjektiver som ikke tar -t (altsaa ub^ielige i der er adjektiver som ikke tar endelsen -e (ub0ie;

tal)

-e (ub^ielige baade i kj0n skal vi fjzfrst se paa

og der er adjektiver som og tal).

vi naevne

tar

hverken

-t eller

Nu Men fyrst maa

men

en regel

dem som er ub^ielige kj0n. med hensyn til lang og

i

kort vokal.

En

nanter;

vokal er almindelig kort foran to konsoforan en konsonant kan den vaere enten

lang

eller kort.

Nu, dersom
til

vokal), saa kan vi saette

vi tar adjektivet hvit (lang endelsen -t, da blir intet-

kj^nsformen

hvitt,

som

uttales

med

kort vokal.

Vi

sier

altsaa en hvit side,

men

et hvitt blad.

Men dersom
(let),

adjektivet ender paa -t med kort vokal da kan ikke ordet forandres ved at saette til intet-

kj^nsendelsen, ^ordi det ender paa -t, og vokalen er allerede kort. Altsaa sier vi en let bok og et let sprog. Ad-

som ender paa -t med kort vokal, er altsaa ub0iekj0n. Det samme er tilfaelde (is the case) med adlige jektiver som ender paa -t med konsonant foran, for ogsaa da er vokalen kort en sort side, eller et sort papir. Ord som ender paa lydelig d (d. v. s. dersom d ikke er stum)
jektiver
i
:

tar heller ikke endelsen

les
:

-t,

da d foran

ikke kan utta-

en lard mand, et lard uttryk. Ord som ender paa -s med konsonant foran, kan ikke b^ies i kj0n gjangs, -e. Adjektiver som dannes av egennavn, saasom engelsk,
: ,

, norsk, tysk, o. s. v., tar heller ikke -t (tysk, -e), og ikke andre adjektiver paa -sk (indbildsk, , -e) undtagen saadanne som har bare en stavelse (falsk, t, -e).

99

Saa er der en
-ig,

stor klasse adjektiver

som ender paa

:

og

-lig; disse er

ogsaa ub0ielige

kj0n lydelig,

-e.

vi

Adjektiver kan ogsaa vaere ub^ielige i tal. F0rst bar de adjektiver som ender paa vokal blaa, Disse t,
:

som bfties undtagen ny, fri og Dernaest er der adjektiverne som ender regelmaessig. Tilslut er der en klasse som enpaa -es: falles,
tar ikke endelsen -e,
st$,
,
.

der paa -s
middels,
,

med konsonant
.

foran

ubetonet

stavelse:

Ub^ielige
a.

kj0n er altsaa

adjektiver paa

b.
c.

adjektiver

med kort vokal let, med konsonant foran paa

t
:

-te.
,

kort,

-e.

adjektiver paa lydelig d: lard,

-e.
,

d.
e.
f.

adjektiver paa j (ikke alle) adjektiver paa sk (ikke alle)

adjectiver paa -ig
i

gjangs,
indbildsk,
,

e.
,

-e.

og

-lig: lydelig,

-e.

Ub^ielige
a.

tal er
:

b.
I

blaa, adjektiver paa vokal (ikke alle) adjektiver paa es i ubetonet stavelse idles,
:

t,

laegges

adjektivets brining er der to ting som saerlig maa merke til. Det ene er konsonantfordobling, det
utstfitelse

mer

av vokal. Naar en konsonant kommellem to vokaler, og den f^rste er kort og betonet, da maa konsonanten fordobles let -^- -e Naar ord som ender paa -el, -en, -er, tar endelsen lette. adle; -e, da maa den f0rste -e states ut: <zdel -\- e vakker -f- e vakre. e egen -fegne;
andet er
til

at staa

Merk
get
;

fjzflgende
-f- 1

egen

-(- t

= = eget

megen

-f- 1

= me-

liten

litet.

Flertal av liten er smaa.

denne lekse bar vi kun talt om den sterke b0ining. Der er ogsaa en svak burning, som brukes naar subI

stantivet brukes bestemt.

Naar

tar det altid

samme form som

flertal

adjektivet b0ies svakt, i den sterke brining.

100

CONVERSATION.
1.

Hvilken ordklasse studerer

vi

idag?

2.
3.

Hvad Hvad

er det adjektiverne brukes til? er et adjektiv?

4.

Hvilket norsk uttryk kunde

man bruke

istedetfor

adjektiv?
5.

Hvorfor b0ies adjektiverne?

6. 7.

8.

Hvad Hvad Hvad

?

er merket paa intetkj^n? er merket paa flertal?

forstaaes

med
?

at et adjektiv b0ies regel-

maessig
9.

uregelmaessig

Naevn nogen adjektiver som er ub^ielige i kj^n. Naevn de klasser av adjektiver som er ub^ielige 10. i Med andre ord, gi kjendemerker paa de adjektal. tiver som ikke kan ta flertalsendelsen.

LESSON
komparation' [ comparison^
gradb0ining,
son.
c.

XXIII.

VOCABULARY.
shon],
g.,
c.

g.,

at

h0re

(with
til),
I,

preposition

med
compari-

or

at mangle,
po'sitiv,
r,

to belong. to lack.

positive.

en grad, en fell,
et

er,
,

degree. mistake, error.

r,

super 'lativ, r, superlative. kompa'rativ, r, comparative.

viss,
r,

merke,
pare.

at at

kompare're,

a sign. II, to

certain.
,

com-

n0dven'dig,
sary.

c,

neces-

stemte, bestem'me, stemt, to modify; (to decide).

selv [sel],
'

self.

selvf 01 gelig,

of course.

at vise, II, to show. at merke, I, to notice;

op 'ad, upward. nedad [ne'ad], downward.

to

en reining,
0st, east.

er, direction.

mark. at svare

til,

II, to

answer

to;

vest, west.

correspond

to.

nord, [nor], north.

IOI
syd, south.
0stre,
, ,

0verst,

e,

uppermost.

eastern.
,

inde [nn], in(side).

indre,
,

vestre,

western.
northern.
,

inner.
,

nordre
s0ndre,
0stlig,
,

inderst

[nn],

e,

inner-

southern.
easterly.
e,

most.
oppe, up.
ypperst,
,

e,
,

vestlig,

westerly.
northerly.
southerly.
bier,

e,

uppermost;

nordlig,
sydlig,
et
,

e, e,

most
sidst,

excellent.

siden, later; after a while.

adver'bium,
verb.

ad-

e,

last.

nede, down.
nedre, nederst,
erly.
, ,

mellem, between. mellemst,

,

e,

(most)

more netherly. e, most neth-

central.

ene, alone. eneste, (the) only (one).

h0ire,
,
,

ute, out.

right.
,

ytre,
ytterst,

outer.
,

venstre,

left.

outermost.

til'svarende, corresponding.

over [6'ver], over.

0vre,
, ,

end'nu [nn],
bruk,
c.

still;

yet.

upper.

g.,

the use.

READING.
Ved siden av den almindelige bp'ining har adjektivet en anden slags brining som kaldes komparation. Paa norsk heter det ogsaa gradbflining. Vi har laert at et adet substantiv ved at vise at den gj ensubstantivet naevner, har en viss egenskap: til Nu kan denne eksempel, at den er stor eller liten. gjenstand vsere st^rre eller mindre end en anden gj en-

jektiv

bestemmer

stand

som

For at vise eller uttrykke dette, maa adjektivet kunne forandres (be able to be changed; admit of change). Denne forandring av adjektivets form er det
stand.
vi

kalder komparation.
til

Vi kan komparere opad og nedad; mindre stfirst, liten bedre v&rre varst. bedst, ond
st0rre

eksempel: stor mindst; god

vi be-

Den form

gynder med, kaldes positiv, den og den sidste kaldes superlativ.

naeste kaldes komparativ,

IO2
I

regelmaessig

komparation

ender komparativ paa

ere (-re) og superlativ paa -est (-st). Men man kan ogsaa komparere ved at saette foran positiv adverbierne mere og mest, mindre og mindst. Det mest almindelige er at bruke endelserne; men det er ofte njzfdvendig at bruke disse adverbier. I visse tilfaelder kan man bruke enten det ene eller det andet efter behag. Det kommer egentlig an paa vellyden, paa klangen. Nyest klinger bedre end mere ny; men derimot klinger mere intens bedre end intensere. Regelen er: bruk den form

som er Der

lettest

og som klinger bedst. er ogsaa nogen andre regler

med hensyn
Bruk

til

bru-

ken av superlativ og komparativ.

naar der tales

komparativ

om to, superlativ naar der tales om flere end to. Men i mange tilfselder, og heist i aeldre uttryk, kan man ogsaa bruke superlativ istedenfor komparativ. I bruken av superlativ er der en meget almindelig feil. Man bruker ofte saadanne uttryk som Goliat var stprre end nogen mand. Goliat var jo ogsaa en mand, og kunde selvf^lgelig ikke vsere st0rre end sig selv. Med hensyn til den uregelmsessige komparation kan der henvises til 38. Men der er nogen andre undtagelser
:

naevnes. F0rst er der nogen adjektiver som kun har komparativ; baade positiv og superlativ mangier. Disse er adjektiver som svarer til de fire retninger: sfin-

som b0r

dre svarer
til

til

vest.

Der
:

syd, nordre til nord, pstre til $st, og vestre er ogsaa andre adjektiver som svarer til
;

disse retningerne sydlig, nordlig, 0stlig, og vestlig kan gradb^ies baade med endelser og med adverbier. Dernaest er der nogen adjektiver som har baade komparativ og superlativ; men istedenfor den positive grad

av adjektivet har de verbiet nede, hvorav

et vi

adverbium.
faar

Blandt disse er ad-

adjektiverne nedre og av ute faar vi ytre og ytterst; av over faar vi nederst; 0vre og Qverst, og av inde faar vi indre og inderst.

103

men
lem

Saa er der nogen adverbier hvorav vi faar ikke komparativ op ypperst siden
:

superlativ,
sidst; mel-

mellemst; ene

eneste.

Der
venstre.
tiv,

er

endnu to adjektiver som b0r naevnes: hpire og Som vi ser, bar de samme form som komparai

men der er ikke nogen komparation De brukes som almindelige adjektiver.

deres betydning.

Vi
at

taler saaleo. s. v.
til hjztire

des

om den h0ire side og om Man b0r merke sig at norsk

i

den venstre haand,

taler vi

om

gaa

(venstre),
tikel

mens vi i engelsk bruker den bestemte arsammen med de tilsvarende ord: to the right (left}. Endnu er der en ting som maa merkes. Den kom-

tal

parative grad ender altid paa -e; den er ub^ielig baade i og i kj0n. Superlativ er ogsaa ub^ielig i kj0n og

tal;

men den

tar -e naar

den brukes
til

bestemt form.
;

komparativ h^rer e
lativ

komparativendelsen i superer dette e flertalsmerke, men brukes her som merke

med

paa den svake brining (14, 2).

1.

2.

CONVERSATION. Hvad bar vi laest om denne lekse? Hvad laeste vi om den forrige
i

(previous)

lekse?
3.

4.

Hvilke av disse to lekser er laengst? Er denne lekse lettere end leksen for igaar,

ellei

er

den mere vanskelig?

5.

Hvad
Paa

forstaaes

6.

hvilke maater (ways) kan

med komparation? man komparere?

7.

Nsevn nogen adjektiver som bar bare komparativ

og

superlativ.
8.

Hvad

er det

som

disse tilfaelder svarer

til

po-

sitiv ?
9.

10.

Naevn nogen adjektiver som bar bare superlativ. Naar brukes komparativ, og naar brukes super-

lativ?

104

LESSON XXIV.
VOCABULARY.
en strae'ben, c. noun from at
strive; striving,
g.,

verbal
to

en

vanskelighet,

er,

diffi-

straeve,

culty.

en en

forskjel,

le,
[

difference.
s

preposition'
er,
e,

h 6 n],

preposition,
,

en plads [plas], e(r), place. e, natural. , natur'lig, at hen 'vise, II, to refer. at Hgge laa ligget, to lie
(in the sense of reclining).

saerskilt,
lik,
r,

special,

like,
r,
,

at

slaa

slog

[slo]

slaat,

intim',
hoflig,

intimate.
e,
r,

[slaatt], strike.

re'fleksiv,
re'lativ, fjern,
r, r,

polite, reflexive,

at peke, II, to point. a* tjene, II, to serve.

relative,

distant.

ton!0s, r, cented.
at

unstressed;

unac-

sp0rgende,
(pres.

interrogative
of
sp0rre,

mens, while.
der'i, therein; in this.
ellers,

part,

to ask).

otherwise.
[

u'bestemt,
at

e,

indefinite,

forholdsvis

orhollsvis],

beh0've

beh0vde

be-

h0vet, to need.

comparatively. v tilba ke, back.

READING.
Naar vi studerer grammatik, finder vi at der er en Der er en ordstraeben efter lette og naturlige uttryk.
klasse

som saerskilt tjener til at gj^re sproget Denne klasse er pronomenerne. For naturlig.

let

og

at vise

hvor n^dvendige pronomenerne er, kan vi ta et eksempel som dette: "Ole sa til Oles bror at Oles bror skulde ta
Oles brors bok
saetning klinger naar vi sier: "Ole ikke godt, det merker vi straks. sa til sin bror at ban skulde ta boken sin med sig", da

med Oles

bror".

Denne

Men

merker

vi en stor forskjel.

Forskjellen ligger

bruken

av pronomencr.

Der er forskjellige klasser av pronomener. De kaldes klasse kaldes personlige pronomener.

fordi de brukes istedenfor personers navn.

En
saa

Et personlig

pronomen kan vise enten det er den som taler (iste person), den som der tales til (2den person), eller den som der tales om (3dje person). Pronomenet kan ogsaa vise
enten det brukes istedenfor en eller flere; altsaa bar det tal. Tredje person bar en form naar der tales om en

mand, en anden form naar der tales om en kvinde, og endnu en anden form naar der tales om en ting. Denne egenskap ved pronomenet kaldes kj0n. Tredje person ental bar en form naar det brukes som subjekt, en anden form naar det brukes som objekt, og en tredje form naar det brukes adjektivisk. Denne egenskap kaldes kasus.
Altsaa, det personlige kjpn, og kasus.

pronomen er

b^ielig

person,

tal,

Der

er et

for saadanne

2den person. hvor der i engelsk brukes kun

pronomen som er vanskelig at laere, is;er som taler engelsk. Det er pronomenet for Der brukes nemlig to forskjellige former,

en. I fransk, tysk og andre europaeiske sprog brukes ogsaa to former som i Disse to former er intimformen norsk. (rfw-formen)

og hpflighetsformen (De-formen). Vanskeligheten ligger i at bestemme naar vi skal bruke den ene, og naar vi skal bruke den anden. Det kommer meget an paa skik og
bruk.

Man

Regelen ligger naermest i ordene hflflig og intim. bruker almindelig at si du til barn, slegtninger og
:

venner.

Ellers bruker

man

heist hpflighetsformen.

I en-

gelsk brukes kun flertalsformen, som ogsaa kan kaldes

h^flighetsform. Ved siden av denne vanskelighet er der ogsaa en anden, nemlig med hensyn til bruken av det refleksive

pronomen
tilbake

sig og den tilsvarende eieform sin. Disse gaar paa det naenneste subjekt. Sin b0ies sterkt som et sit sine. Det samme er tilfaeldet med adjektiv: sin
til

eieformen
vort

f^rste person:

min
til

mit

mine,

vor

vore,
:

og med eieformen
dit

anden person (du-

formen)

din

dine.

io6

Saa har

vi

en anden klasse, de paapekende pronome-

ner; de kaldes saa fordi de peker paa dette og hint. Disse b^ies ogsaa efter adjektivets sterke brining. De

paapekende pronomener er: den

dette
disse, og hin

det
hine.

de,

denne

hint

Denne brukes om

det

det

som som

er naer,

den

om

det

som

er fjernt

heist

om

er fjernt, og hin om det som er fjernt i tid.

Man

b0r merke sig at det paapekende pronomen den (det, de} har samme form som adjektivets bestemte ar-

tikel;
Ijfe.

men pronomenet
relative

er betonet,

mens

artiklen er ton-

De

pronomener er forholdsvis

lette.

Disse

er som, der og hvem. Eieformen hvis brukes for alle. Som er det mest almindelige. Det kan ikke ha preposition foran sig; dersom en preposition brukes, maa den

komme
sjelden

sidst
i

saetningen.

Der brukes

ofte

skrift,

men

tale.

Hvem

brukes kun

om

personer.

De spprgende pronomener og
like.

de relative er naesten

Disse er: hvem, hvad, hvilken, og hvad for en. Hvem brukes naar man venter navnet paa en person til svar, ellers brukes hvad. Hvilken b0ies som et adjektiv:
hvilken
hvilket
hvilke.

har

samme

eieform, hvis.

Hvem, hvad, og hvilken Hvad for en heter intetkj^n

i

hvad for
Note.

ett,

og

flertal

hvad for no gen.

Norse grammarians speak of the formal or polite pronoun of address as h0flighetsform, but as yet there is no accepted term in the form of a noun for the informal or
intimate pronoun. As there are practical reasons for having parallel terms, the author has arbitrarily chosen intimform
a parallel term to h0flighetsform. However, both of these designations are open to criticism. The two sets of pronouns might better be referred to as the du-form and as

the

De-form

respectively.

CONVERSATION.
1.

2. 3.

4.
5.

Hvad Hvad Hvad Hvad Hvad

er et

pronomen?

6.
7.

kan pronomener tjene til? menes med iste person? menes med 2den person? menes med 3dje person? Hvilke kasus bar et pronomen? Hvilke er de paapekende pronomener?

8.

Hvordan

b0ies disse

pronomener?

9.

io.

Hvilke er de sp^rgende pronomener? Hvilke er de relative pronomener ?

LESSON XXV.
VOCABULARY.
tilba keblik,
(blik, look).
v

n.

g.,

review.
a

futurum
perfect.

eksak'tum,

future

et

led,

part

(of

sen-

f0r' fremtid, future perfect.

tence).
et praedikat', et subjekt',
er, predicate.

hovedtid, primary tense.

er, subject.
er,

bi'tid, secondary tense. en bi'saetning, clause.

en en

forestilling,
idea.
tid,
er,

concept;
(lit.

at hen'fjzfre,

II,

to

lead to-

ward;
tense

refer.

time).
prae'sens, present tense. nu'tid, present tense. tense past imperfek'tum,

at ind'dele, II, to classify. bandt at binde [nn]

at finde [nn] det, to find. at finde sted,

bundet, to bind; connect. funfandt

to take place.

(imperfect).
for'tid,

past tense.

perfek'tum, pres. perfect.

f0r'nutid, pres. perfect.

ge'nus, voice. form, voice.

plus'kvamperfektum,
perfect.

past

mo'dus, mode (mood). maate, mode.

kon'junktiv, subjunctive.
indi'kativ, indicative.

0r'fortid, past perfect. futur'um, future.

fremtid, future.

imper'ativ, imperative.

io8
et particip'

(or participium),

praedikatsord, predicate

com-

pier, participle.

plement.

hvorom, about which.

READING.
Denne
handlet
tas

lekse

er

et

tilbakeblik

paa

de

lekser

som

om
I

verbet.

med.

der er ogsaa noget nyt som saetningslaeren finder vi at en ssetning be-

Men

staar av to led: subjekt og praedikat. Subjektet er det led i saetningen som naevner det hvorom noget siges. Praedikatet uttrykker hvad der siges om det som subjektet

naevner.

Man
;

kan ogsaa

si

at subjektet

er

uttryk

for en forestilling,
f orestilling

og

praedikatet er uttryk for en

anden
sidste

ved hjaelp av verbet henf^res forestilling til den fjzfrste. Verberne inddeles i forskjellige klasser,
forskjellige slags klasser.

den

eller rettere,

F0rst inddeles verberne eftersom de kan henf^re en forestilling til en anden med eller uten hjaelpeord. De som kan danne praedikat alene,
i

kaldes selvstandige verier (d. v.

staa selv).
et praedikat,

s.,

verber

som kan

De

verber

som maa ha andre ord

:

for at danne

kaldes uselvstcendige,

Disse uselvstaendige

verber er igjen inddelt i to klasser transitive og ko putative verber. Transitiv kommer av det latinske uttryk transire, at gaa over; handlingen som uttrykkes i verbet

gaar over paa objektet naar verbet staar i aktiv genus (handleform), og paa subjektet naar verbet staar i passiv

genus (lideform). Kopulativ kommer av copularc, som betyr at binde sammen. Kopulative verber binder praedikatsordet
til

saetningens
:

subjekt.
bli,

Blandt kopulative
at kaldes, at synes, at

verber kan naevnes

hete.
ticip,

at vare, at

Som
et et

praedikatsord kan brukes et adjektiv, et pareller

substantiv,

en

substantivisk

bisaetning.

Naar

adjektiv eller et particip

brukes som praedikats-

ord, b^ies det for at

stemme overens med subjektet

kj0n

og

tal.

kan

Verbet bar ogsaa sine b^inings former. Ved sin form et verbum vise enten handlingen bar fundet sted mi

(i nutid), eller om den fandt sted f0r (i fortid), eller om den skal finde sted siden (i fremtid). Denne egenskap ved verbet kaldes tid. Og disse sserskilte former Under, fandt, Finder er nutid og skal finde, kalder vi verbets tider.
:

eller prcusens; fandt er fortid eller imperfektum; skal finde er fremtid eller futurum. Disse kaldes verbets

tid viser

Foruten disse bar verbet ogsaa bitider. Nuat handlingen finder sted nu; men verbet kan ogsaa vise at handlingen har fundet sted og er nu avhovedtider.

kun

sluttet.

Denne

Saaledes kan

tid kaldes fprnutid eller perfektum. verbet ogsaa vise at handlingen hadde

fundet sted (f0rfortid eller phiskvamperfektum), og at den skal ha fundet sted (f^rfremtid eller fulurum eksakSom vi ser, dannes disse bitider ved hjaelp av tum).
verbet at ha',
i

nogen

tilfaelder

brukes verbet at
vise nutid

vcere.

At
:

ha og at
elsker
skrev.

vcere kaldes hjselpeverber.

Uten hjaelpeverber kan verbet kun

elsket; laeser
laeste;

og

fortid

trodde; skriver Det sidste verbum danner imperfektum ved at

tror
;

forandre vokalen i til e (avlyd, vowel gradation) saadanne verber kaldes sterke verber. De som danner imperfektum ved hjaelp av endelser, kaldes svake verber. Av svake verber er der tr klasser: den f0rste klasse tar endelsen -et, den anden endelsen -te, og den tredje, -dde.

no

LESSON XXVI.
VOCABULARY.
et ansigt,
er,

face.

en pande [nn], r, forehead. en arm e(r), arm. en pult, er, desk. et kate'ter, re, an instructor's desk.
,

at taenke, II, to think. at sitte sat sittet, to sit

at fortael'le,
tell;

talte,

talt,

to

to narrate.

at

slaa

slog

slaat

[slaatt],

to strike,
lyslet,
,

en baenk,

e(r), bench.

te,

light

com-

vers, verse; poetry. at glemme glemte

to forget. at straeve, to
toil.
I, I,

plexioned.

glemt,

rigtig,

Often e, right. used as an intensive, equiv,

de,

et, to strive;

alent
etc.

to

real,

quite,

very,

at stirre,

to stare.

to tie; at knytte en haand, to double a fist. at 10fte, I, to lift; to raise.

at knytte,

omtrent', about, enten eller, either... or.

.

hverken .. eller, neither, .nor.

READING.
"Nuskaldutil 1 !"
en stor gutteklasse ved en folkeskole. De den klassen kan jeg aldrig glemme. Vi hadde skrivning, og det var den store D vi straevde med. Den var ikke saa let at faa rigtig vakker. Jeg hadde skrevet min D op paa vaegtavlen. Der stod den og viste dem hvordan en vakker D skulde vsere ja, saa syntes nu da. Efterat jeg hadde gjort en runde omkring gutterne

Det var
i

40 gutter

i klassen og set paa alle Z)'erne, satte jeg mig paa en stol ved siden av kateteret og saa ut over klassen. Der sat de alle og skrev. Men ret 2 som det var, saa de op fra skriveboken og bort paa vaegtavlen hvor min D 3 stod, og saa tok de fat paa sin egen D. Som jeg sat der,

maatte jeg
fjrfrste

isaer

laegge

merke
lagt

til

en

liten lyslet
sig, lagt

gut paa

baenk,

Han hadde

pennen fra

armene

Ill

overkors og sat og stirret lange stunder paa vaegtavlen og lange stunder i skriveboken. En rynke i panden fortalte
at
i

ban ikke var

rigtig tilfreds

med

sin

D.

Slik sitter

ban

omtrent syv minutter og er saa optat av at studere og sammenligne de to D'er at ban glemmer alt og alle omkring sig. Med ett lyser den h0ire haand knyttet
pulten:
et blink
i i

jzfinene

veiret

og

slaar

bans, ban lifter den med kraft i

"Nu

skal

du

til!"

Prosa

eller poesi*?
til

"Er

det vers

De

skriver

hende?"

"Nei, ingen vers."

"De

vil

bare ha prosa?"
vil

"Nei, jeg

hverken ha prosa

eller vers."

"Men
det."

det

maa nok

vsere enten det ene eller det an-

"Hvorfor det?"
"Jo, fordi der findes ikke nogen andre uttryksmaater end prosa og vers." "Der findes ikke andet end prosa og vers ?"

"Nei.

Alt

som

ikke er prosa er vers,

og

alt

som

ikke

er vers er prosa." "Hvad for noget?

Naar jeg

sier: Nikola,

bring mig

mine

t^fler! er det prosa?"

"Ja."

"Tsenk, nu bar jeg

vite

talt

prosa

over

firti

aar uten at

av det

!"
Corneliussen's
Laese-

I. Notes. Selection adapted from Pauss and bok; original by E. Reksten. 2. ret som det var, every now and then.

3.

at ta fat, to take

ahold; to get after.

4. Selection adapted from Joh. Bourgeois Gentilhomme.

Storm's translation

of

Moliere's

Le

COMPOSITION.
i. This is a story about a young boy. 2. He was the youngest in a class of forty boys. 3. The teacher had

112
written a

on the blackboard.

4.

The

pupils

were to

It 5. (skulde) write their D's in their writing books. as it should be. 6. After havwas difficult to get the

the books, the teacher took a chair and He sat looking at sat down (satte sig) by his desk. 7. the boys while they were writing. 8. There was a small light complexioned boy who sat on the first seat. 9. Every

ing looked at

all

now and
raises his

blackboard.

on the then he looked up and stared at the 10. He forgets that he is in the classroom,
doubled
fist

and

strikes the desk with all his

might.

CONVERSATION.
1.

2.
3.

Hvad slags skole er det som der her fortaelles om? Hvormange var der klassen? Hvad var det disse gutterne skulde gj^re?
i

4.
5.

Hvem Hvem
H\ ad
?

er det
er det
vil

som
han

fortaeller?
isasr fortaeller

om?
kan

6.
7.

Naar en

si, at gutten var "lyslet" ? skal skrive, hvilke to uttryksmaater

det

brukes
8.

Hvilken uttryksmaate brukes mest?

9.

Hvad

kaldes de

som

skriver vers ?

LESSON XXVII.
VOCABULARY.
en

bonde

[nn],

farmer

(in

b^n'der, Norway).

et egg,
et fat,
,

egg.
it

en soldat', er, soldier. en konge, r, king. en krigsmand [kriks'mann],

maend, warrior.

dish; bowl, hagl, shot (as collective

c.

is

g.:

"den haglen"; othern.

wise

g.

et hagl).
c.

vigtighet

[viktihet]

g.,

en

kjaerring,

er,

married

woman

(vulgar term).

smartness (as used in lesson); importance.

this

en kule, r, bullet, sand'het [nn], c. g., truth,

et bevis',
er,

at strafte,

I,

at slite

slet

to punish. slitt, to

wear

proof,
at
II,

(to

wear

out).
I,

at bevise, II, to prove,

at

forun'dre,

to cause to

begynde

[bejyn'ne],

to begin. at pr0ve pr0vde privet), to try.

pr0vd (or

wonder. at forundre sig, I, to wonder, to be puzzled. at mene, II, to mean; to express one's opinion.
vigtig,
,

at sende [nn], II, to send, at tilbringe, bragte, bragt, to spend (a vacation, a

e,

important;
pretentious

smart

(in

day, etc.). at taelle talte

talt,

to

way). sand [nn],

farlig,
,

r,

true.

count.
at forkla're, II, to explain, at skyte skutt, to skj0t

e,

dangerous.

saare, adv., sorely; great. laerd, e, learned.

,

shoot.
at dundre,
I,

lo'gisk, to

e,

logical.

make

a racket.

straks, immediately.

at 0delaegge,

destroy

(lit.,

la, lagt, to to lay waste).

ganske, adv.,

mens

(conj.

quite. adv.), while.

READING.
Straff et vigtighet.

Hans skulde
en latinskole.
sin far,

bli

noget rigtig

stort,
i

og blev sendt paa

Saa kom ban hjem

som var bonde.

blit.

Hans

ferien for at bes^ke vilde straks vise hvor laerd

ban var

"Kan du

tselle

hvor mange egg der er?" spurte ban

ved aftensbordet.

"Aa, det er vel ikke saa vanskelig, det," mente faren. "Der er femten, ikke sandt 1 ?" sa Hans. "Nei lei 2 der er da vel ikke mere end fern," sa gam,

lingen forundret. 3 "Jo vist er der saa; jeg skal bevise at der er hele sa gutten. "Se nu her," begyndte han, "hvor der femten," er fem er der ogsaa fire, hvor der er fire er der ogsaa tre,

hvor der er tre er der ogsaa

to,

og hvor der

ej to er der

114

ogsaa

en.

Fern,

og

fire,

og

tre,

og

to,

og

en, det blir

til-

sammen f emten. Er

ikke det aldeles logisk ?" "Jo, det er vel det," sa faren mens ban tok fatet sig. "Nu tar jeg de fem, saa kan du ha de andre ti."

til

Det var ikke saa

farlig.

Der var engang en kjaerring som gik paa en vei, og saa m0tte him en soldat. "Goddag!" sa kjserringen. "Er ikke du en kongens
krigsmand ?"
"Jo," sa han. 4 "Ja, var det ikke det jeg kunde se paa ham ," sa kjserringen. "Det var noget jeg har forundret mig saa saare
over," sa him, "og det er at
I
5

gaar og gaar og gaar hele

dagen.
al

ganske ut med den gaaingen, jeg." "Vi gaar ikke, vi marsjerer," sa soldaten.

Jeg synes

maatte

slite fjzftterne

jeg taenkte," sa kjaerringen. det var noget andet jeg vilde saa gjerne spjzirre om. Jeg har forundret mig saa ofte hvordan det gaar til med dere naar I er ute i krigen og skyter og dundrer. Jeg sy-

"Ja, var det ikke det

"Men

nes
ind

I
i

maatte

bli aldeles

0delagt av

al

den haglen

faar

dere," sa hun.
vi skyter

"Vi skyter ikke med hagl,

soldaten.

med

kuler," sa

"Ja, var det ikke det jeg taenkte," sa kjaerringen. er det da vel ikke saa farlig."
Notes.

"Saa

Compare

2. lei

make
3.

This

4. is

1. ikke sandt? This fs often used where assent is expected. the Eng. is it not?; Germ, nicht wahr? in this case it is used to is used in colloquial expressions; the negation less abrupt. Compare hardly. hele, wk. form of adj. hel, whole. Third person used instead of second, for the sake of politeness.

very common.

Compare second person

polite

form

(35, b).

5.

I,

older form of second person polite form.

COMPOSITION.
Hans was attending (gik paa) school he had come for his vacation [in the vacation]. 2. He was going to spend (vilde tilbringe) his vacation at home. 3. Hans thought he had become quite learned. 4. He tried
i.
;

home

show how learned he had become by proving that five There were only five eggs in the dish; 5. these his [the] father took, and the boy got what (hvad She came walking along (langs) the der) was left. 6. road there she met a soldier. 7. She asked if he was a warrior of the king. 8. She said she had often wondered how soldiers could keep on (holde paa) walking
to

are fifteen.

all

the day.

9.

He

told her that they did not walk, the}

marched.

CONVERSATION.
1.

2.
3.

4.
5.

6.
7.

8.

Hvor hadde Hans vaeret? Hvad skulde han der? Hvorfor var han kommet hjem? Hvad var det han pr^vde at bevise? Hvorledes beviste Hans at fern er femten? Hvad hadde faren at si om s^nnens logiske bevis ? Hvad spurte kjserringen soldaten om? Hvad var det fjzfrste hun hadde forundret sig

over?
9.

10.

Hvad Hvad

andet var det som hadde forundret hende?

syntes

hun da soldaten hadde

forklart det

altsammen ?

n6

LESSON XXVIII.
VOCABULARY.
en skirling
[sjil],

er, shil-

at

klemme
to squeeze,

klemte
graat

klernt,

ling (about

en by, er, en gate, r, street. en fin 'get, fin v gre, finger

et epic,
r, r,
,

one cent). town.

at graate
cry.

graatt, to

apple.
pear. shoe.
hair.
tear.
er,

at springe sprang get, to run. at berge, at redde,

I,
I,

sprun-

en paere, en sko,
et haar,

to save.

to save,

en taare, r, en ver'den,
klaer

world.
of

at snakke, I, to talk, at kj0pe, II, to buy. f aldt at falde [11]

to
fall,

f aldt,

en

(klaeder), clothes. a mark e, ener,

glad

[gla],

[glade],

highest excellence. guld [gull], n. g., gold. at saelge [11] solgte solgt,
to sell.

glad.
rik, r, rich,

fattig,
billig,

e, e,
,

poor,

cheap,

at svelge, I, to swallow. at peke, II, to point.

at naa, III, to reach. at rope, II, to call in a loud voice.

kry,

proud,

blank,
vaat,
r,

r,

bright,

wet.
t,

t0r [t0rr],
til

re,

dry.
to end).

igjen'nem, through
slut, at last
(lit.,

READING.
To
halvskillinger.

Den f^rste halvskillingen jeg fik i verden, blev jeg saa 1 glad i at jeg svelget den. Men den naeste likte jeg ikke saa godt. Jeg hadde vaeret flink paa skolen, og i en hel
uke hadde jeg bare faat enere. Vi var to gutter som hadde faat enere i den uken. Den andre gutten var rik, og
jeg var fattig; han

kom hjem om

10rdagen,

som var rik fik en halv men jeg fik bare en

daler da han

halv skilling.

Jeg skammet mig over den halvskillingen. av med 2 den.

Jeg vilde

bli

Nede paa fjorden laa en maengde smaa jaegter som Der ned gik jeg med solgte epler, paerer og guler^tter.
halvskillingen. Jeg vilde kj0pe gulerjzitter, for det var det billigste. Jsegterne laa like ved bryggen, og vi gutter sprang fra den ene til den anden. Jeg var liten og tyk,

og naadde ikke over

til

gulerjzftterne.

Jeg gik

like

sj0en

Men

jeg bar

altid

4 blev halt op sj^vand, og det sang

hat langt haar, og det berget mig. Jeg efter luggen. Jeg var ganske skinnende av

nem

byen. Og det var "Nei, se halvskillingen hvor blank han er," den f^rste halvskillingen de snakket om; den anden gik jeg og klemte mellem de vaate fingrene. Men da jeg kom
>

skoene mine mens jeg gik op igjen5 gutterne pekte fingre av mig og ropte:
i

i en gate hvor der ikke var nogen gutter, da graat saa taarerne randt. Og det vaerste var, at da mor tok jeg av mig de vaate klaerne og gav mig t^rre paa, saa sa hun

ind

du aldrig faar halvskillinger mere, for enten svelger du dem, eller ogsaa gaar du tilbunds med dem." Saa gik jeg til en bakerkone med halvskillingen min. "Jeg skulde ha for en halvskilling i sm^rkringler," sa jeg, endda jeg visste at man ikke faar mere end en sm0rkringle for en halvskilling. Men bakerkonen tok blusen min med den ene haand, og pakket hele fanget mit fuldt av varme smp'rkringler. "Jeg skal bare ha for en halv skilling, jeg," sa jeg og
tror jeg
i

"Nu

stirret

paa hende. "Ja, men den halvskillingen der," sa hun, "den er meget vaerd, den. Siike halvskillinger som har vaeret i fjorden, de er like saa

god som guld,

de.

Det er ikke vaerdt 6

du

skiller

delig

7 dig av med den," sa hun. Og saa fik jeg sanmed mig hjem igjen. Men den 10rhalvskillingen

dagskvelden var jeg kry.

Notes.
2.

3.

1. at bli glad i, to like; to get an affection for. at bli av med, to get rid of. gik like i sjjien, fell right into the water (sea).

4.
5. 6. 7.

at hale, to haul or pull (sailor's term). peke fingre av, point fingers at. Det er ikke vaerdt, you better not. at skille sig av med, to part with.

COMPOSITION.
I.

This
school.

is

a half-shilling.
2.

got

it

when

from

Another boy and myself

[I]

so diligent that we got "A's" only. 3. he got more when he came home, than
I

He
I

came home had been was rich, so

4.

did [got].

went down to the fjord to get rid of my half-shilling; There were several I wanted to buy carrots for it. 5. boats by the pier; the men had apples and pears to sell. There was fruit to be (at faa) bought in the boats 6.
by the pier. 7. The boys pointed fingers at me when I walked up the street from the fjord. 8. They called me "half-shilling" because I happened (kom til) to swallow the first one I got. 9. I did not cry before I came to a street where the boys could not see me. 10. I wanted to buy some cakes, but the lady would not sell me any; she gave them to me [gave me them].

CONVERSATION.
1.

2.
3.

4.
5.

Hvad handler denne fortselling om? Hvad var det han fik halvskillingen for? Hvor meget fik den andre gutten? Hvad forskjel var der paa disse gutterne? Hvad vilde gutten gj^re med halvskillingen
Hvordan gik
det
til

sin?

6.
7.

at

han

faldt

sj0en?
slut ?

8.

Hvorledes blev han reddet? Hvad blev der av halvskillingen

til

LESSON XXIX.
VOCABULARY.
penge(r), money.
ar beide,
v

at raekke
(at ar-

n.

g.,

work

rakte rakt, to reach; to hand (one something).

bei'de, to work).

en avis',
et
office.

er,

newspaper.
er,

trykkeri',

printing

at forlang'e, II, to demand. at hente, I, to fetch (to call).

en butik',
et kontor',
pris,
er,
,

ker, store.
er, office.
c.

at o'verraske, I, to surprise. at beslut'te, I, to decide. at beta'le, II, to pay. at

g.,

price.

av'gj0re

avgjorde

et svar,

answer.
er,

en

erfa'ring, ence.

experiat

avgjort, to close; to to an end.

come
budt,

by (byde)
to offer.
,

bjzfd

en disk, e(r), counter. en dol'lar, s, dollar. en kvart, quarter (of a dollar).

alvor'lig,

e,

sober.

endelig, finally.
nylig, recently. 0ieblik'kelig, immediately; in the twinkling of an eye. naesten, nearly.
tilste de,
v

forret'ning, er, c. g., business; place of business; business deal.

vis, c.
g.,

at op'ta to take up; to occupy. at jzfnske, I, to wish.

manner; way. optat, optok

present;

(sted,

place).

bak, behind.
tilba ke, back;
v

back again.

frem, forward; forth. dog, nevertheless.

READING.
Tid er penge.

En vakker solskinsdag var Franklin sterkt optat av arbeide for sin avis, da en dagdriver kom ind i butikken. Han stod en times tid og glante paa b^kerne saa tok ban
;

endelig en

haanden og spurte krambodgutten

om

prisen.

"En "En

dollar," var svaret.

dollar?" sa manden, "du kan vel saelge den

litt

billigere?"

"Paa ingen maate.

Prisen er en dollar."

120

Der var naesten gaat nok 1 en time da dagdriveren "Er hr. Franklin tilstede?"
"Ja,

sa

han er

trykkeriet."

"Jeg 0nsker at tale med ham." Gutten gik 0ieblikkelig og sa til Franklin at der var en herre i butikken som vilde tale med ham. Franklin stod snart bak disken, og dagdriveren rakte frem boken og sa "Hr. Franklin, hvad er det billigste De kan saelge
:

denne bok for?"

"En og en kvart dollar," var svaret. "En og en kvart dollar? Men gutten
en."

forlangte

kun

"Ganske sandt," sa Franklin, "og det vilde vaeret 2 en bedre forretning at faa en dollar da end en og en kvart nu jeg er hentet ut fra mit kontor."

Manden var

overrasket,

at faa forretningen avgjort

"Nu, alvorlig talt, hr. kan saelge den for?"

syntes dog besluttet paa paa sin egen vis; han sa: Franklin, hvad er det mindste De

men

"En og en halv dollar." "Hvad? og nylig b^d De mig den

dollar."

for en

og en kvart

"og det vilde vaeret bedre at faa den da end en og en halv dollar nu, for min tid er penge." pris hvis Dagdriveren betalte og gik til sin forretning han hadde nogen Franklin vendte tilbake til trykog
"Ja," sa Franklin,
,

keriet.
Notes.
line 3.
2.
1.

The

force
vilde

of

nok may be observed by comparing with

vaeret.

vilde vaeret

ha

COMPOSITION.
i.

It

was a
2. I

beautiful day.

The sun was shining

I

beautifully.

have no time;
I

am

all

(helt) taken

up

with work for

paper. 3. books for about an hour. 4.

my

have been looking over He is at work 2 on his paper.

121

5.

An
8

idler

came

into the store

6.
7.

and spent an hour look-

ing
call

over books.

He

Mr. Franklin.

sent the boy into the office to Franklin's answer surprised him,

own way. 8. wish to see 4 ? Mr. Franklin is not present he has just gone home. What did you say the price 9is? A dollar and a quarter is too much. Can't you sell
but he had decided to close the deal in his

Whom do you

it

cheaper?

Notes. 1. The progressive is expressed by the simple tenses: have bar set. been looking But when the duration of the act is to be exbar pressed, the phrase at holde paa (med) is used : have been looking holdt paa at se. (See 45, 2). 2. Han holder paa med at arbeide. 3 ....med at se. looking, 4. at tale med; at se is not used in this sense.

CONVERSATION.
1.

Hvem

er personerne

denne fortaelling?
butik
?

2.
3.

Hvad er en dagdriver for noget? Hvad var der at faa kjjzfpt paa denne

4.
5.

Hvem
Hvad

eide butikken?

var det Franklin holdt paa

kjjzfpte

med ?

6.

Hvorfor

ikke dagdriveren boken av gut-

ten?

Hvor meget mere maatte han betale Franklin end hadde forlangt? gutten 8. Hvad kan vi laere av dagdriverens erfaring?
7.

LESSON XXX.
VOCABULARY.
en jernbane,
r,

(jern, iron,

enpassager [passasjer'],
passenger,
et liv,
,

er,

bane, track), railroad.

et

en bro, er, bridge. lokomotiv', er,

motive.

life.

loco-

en kant,
et fjeld

er, direction.
[fjell],
,

en vogn [vangn],
et tog,
,

e(r), car.

train.

mountain, en ulykke, r, accident, en lue, r, flame.

122
f81k, n. g., people.

at vare, II, to last.

at

d0d,
ild

c.

g.,

death.

slukke,

I,

to put out; to

[ill], c. g., fire.

quench.
at skrike

at blaase, II, to blow. at fors0'ke, II, to try; to at-

cry;

to

skrek skreket, to scream.

I,

tempt.
at braende [nn"| at haende [nn],
II, to II,

at flytte,

burn,

at

d0
die.

to move, d0de d0dt,

to

to

hap-

pen.
at kj0re, II, to drive; to ride. at skj0nne skj0nte skj0nt, to understand.

d0d
sint,

(adj.),

r,
r,

dead.
light; bright,

lys (adj.),
,

e,
still.

angry.

endda,

READING.
Ely Rent.

Der er en by som heter York, og jernbanen til York gaar over en h0i bro like ved byen. En gang faldt nogen kulgl^r fra lokomotivet ned paa broen da toget gik over
den, og det tok ild i broen. stod hele broen i lys lue.

Det blaaste

sterkt,

og snart

folk og forsjzfkte at slukke. Men det var for broen braendte op. Da ropte en at et nyt tog og skulde komme fra samme kant om ti minutter. Og like ved veien stod et fjeld, som gjorde at en ikke kunde se
sent,

Nu kom

broen fra jernbanen f0r en var like ved den. Nu kunde en stor ulykke haende. Den som styrte toget visste vel ikke at broen var brsendt, og saa kom ban til at fare ned
i

avgrunden med

alle

vognene.

Der stod

alle raadl^se,

og

visste ikke hvorledes de skulde faa varslet togf^reren 1 .

Men saa var det en tolvaars gut. Ely Rem hette han, han var mer snartaenkt end alle de andre. Han gav sig og 2 til at springe bortover banen, og det varte ikke laenge han saa det lange tog av vogner komme susende imot fjzfr ham. Hvad gjorde saa Ely Rem? Det var ingen hjaslp i at rope ingen kunde hjzfre det, slik som vognene durte. Han hadde ikke stunder til at grunde laenge, Han stilte
;

123

midt paa banen, saa alle vognene maatte kj^re over ham dersom de skulde komme frem, og der stod ban og skrek og fegtet med armene alt det ban orket. F0reren trodde at gutten var tullet, og ban skrek og vinket at ban
sig

skulde gaa av veien. Men Ely Rem stod der ban stod. Han stod der med d^den for 0inene, og endda flyttet ban
for ban skj^nte at alle disse mennedersom ban ikke blev staaende. skene maatte d0 Saa maatte fpYeren stoppe toget, ellers hadde ban kjjzfrt gutten Men da var ban ogsaa sint ihjel. Men nu kom folk springende fra broen, og fortalte hvor naer toget hadde vaeret ved 3 at gaa avgrunden. Da kan du vel tsenke at togf^reren gjorde store 0ine, og snart
sig ikke av flekken
;
!

fik alle

hadde Ely
Notes.
the
2.

passagererne vite hvorledes de at takke for livet.

1.

naest

Gud

Togf^rer, en
;

som

f0rer et tog.

Here the context shows

word to be used for engineer. gav sig til, began started out.
nser....ved, near.... to.

3.

COMPOSITION.
2. Not far is the name of [on] a town. town there is a high bridge. 3. The bridge caught [took] fire and burned up. 4. People tried to put out the fire, but the wind blew too hard. 5. There was
I.

York

from

this

the bridge in time

a high mountain close by so the engineer could not see 6. Ely Rem was only twelve (i tide).

years old. He was only a boy of [on] twelve years. /. He ran up along the track until the train came toward him. 8. He stood in the middle of (midt paa) the track
yelling and waving his arms. 9. The engineer had to stop the train or he would have run (kj0rt) over him. 10. When the passengers came out of the cars, they un-

derstood

how

near they had been to losing their

lives.

124

CONVERSATION.
1.

2.
3.

Hvor haendte det som der her Hvad hsendte med broen ? Hvad var faren ved dette?
Hvorfor kunde ikke

fortaelles

om?

4.
i

togfjzfreren faa stanset toget

tide?
5.

6.

Hvad Hvad

var det Ely

Rem

gjorde?

taenkte togf^reren

om

gutten

som

stod der

paa banen?

Andre uttryk som brukes:

reise

at reise

med

jernbane; at

med

tog; at ta toget; at ta

med

toget, o. s. v.

LESSON XXXI.
VOCABULARY.
et billede, r, picture. et hav, ocean. ,

at stige
at beskytte protect,

steg
[

steget, to

step; to rise.
sjyt'te],
I,

et fyr'taarn, , light-house. en 0, er, island.

to

en holme,
et skjaer,
,

r,

a small island.
coast.
cliff.

at seile, II, to sail,

veirbitt,
,

skerry.

e,

weather-

en kyst, en klippe, en b01ge,

et syn,

er,
r,
r,

beaten,
furet,
,

e,

furrowed,
e,

billow.

traeffende, striking.

en en en en

view. , strand [nn], c(r), shore,

bugt,
er, bay.

ber0mt',
steil, r,

famous,

fjern,

r,
r,

steep, distant,

er, bend. bugtning, faedrelandssang, e, national song.

jevn,
lun,

even.

r,

cozy.
her, here

hist

og

and there.

125

READING.
Den
som
norske kyst. 1

Ja, vi elsker dette landet,

det stiger frem,

furet, veirbitt

over vandet

med

de tusen hjem, elsker, elsker det og taenker paa vor far og mor og den saganat som saenker drjzfmme paa vor jord.

Norges

kyst.

Slik synger Bj^rnson i det f^rste vers av fsedrelandssangen. I faa ord har han her git et traeffende billede

av Norge

slik

som

det viser sig fra havet.

Men

naar

man

saaledes ser landet stige frem furet og veirbitt over vandet, maa en undres over hvordan der i et saadant

land kan vaere plads til tusen hjem; 'for alt en ser er nakne holmer og skjaer og saa den steile graa kyst av
veirbitte fjeld.

126

Vistnok kan man hist og her se et fyrtaarn. Av saadanne er der mange langs den farefulde norske kyst. Om kvelden tar de sig vakkert ut2 som de kaster sine blinkende lys ut over havet og fortaeller den sj^farende Naer kysten kan en se en at her bor folk her ogsaa.

maengde baater, baade store og smaa. Det er fiskere, som er ute sent og tidlig. Naar en kommer endda naermere, kan en se de smaa fiskerhytter staa noksaa lunt inde

Torungerne fyr ved Arendal.

mellem klipperne, hvor de er

delvis beskyttet ira det veir som blaaser ind fra havet. strenge Nu skal vi ta en seiltur langs denne merkelige kyst,

den merkeligste
desnes,

hele verden.

Vi begynder ved Lin-

Norges sydligste punkt. Nu er der to veier at ta. Vi kan laegge ruten utenom jzterne, holmerne og skjaerene, hvor det aapne hav bruser; eller vi kan laegge ruten indenfor disse jzfer og holmer skjaergaarden som den kaldes hvor havet er stilt for b^lgerne bry;

tes

paa de utallige skjaer f0r de naar ind til selve kysten. F0rst seiler vi mot nordvest til vi kommer til Sta-

vanger; paa denne strsekning er der ingen skjaergaard,

127
saa havbjzllgerne ruller like ind paa stranden.

vanger seiler vi Saa b0ier vi av mot nord^st og seiler forbi Kristiansund og Trondhjem, og saa videre langs Nordland og Finmarken til Nordkap, Norges nordligste punkt. Fra Lindesnes til Nordkap er det noo mil; men kystveien er

Fra Stanord forbi Bergen og Aalesund. mot

meget

Isenger.

Langs

hele kysten ser vi omtrent det

samme

syn:

Nordkap, midnatssol.

graa, veirbitte
I

fjeldmasser med 0er, holmer og skjger. den sydvestlige del er kysten lav saa vi kan se langt

som stiger jevnt mot fjeldene i det Paa vestkysten og nordover blir klipperne steifjerne. lere og h0iere. Som of test stiger de op av havet som en vaeldig mur. Men hist og her er der en aapning i
indover landet,

muren, likesom en port der f^rer i mange bugtninger langt ind i landet. Det er de berp'mte norske fj order. I den nordligste del kan vi se solen baade nat og dag.

Vi

kommet til midnatssolens land. Paa veien har vi set bugter hvor der
er

er

gode havner

128

og

alle

st^rre eller mindre byer. Herfra gaar der skib ut til verdens kanter. 3 Nordmaendene har altid vaeret et

sjjzffarende folk.

skjellige land
til

vikingetiden seilte de ut til forEuropa, til Island og Gr0nland, ja like

I

Amerika.

I
5

vor tid har Norge en av verdens st^rste

handelsflaater.

Balstad,

Lofoten.

it will be necessary to use a somewhat large map of Norway. It is hoped that the teacher will give some more detailed facts in connection with the material here presented. The For reference the pictures may be used as material for conversation. "Norsk Konversations Leksikon" following works may be suggested: Per Nissen "Faedrelandet" "Lande og Folk," I. del. (6 volumes)

Notes.

1.

In these lessons

(31-35)

at ta sig vakkert ut, to make a fine appearance. alle verdens kanter, all parts of the world. 4. vikingetiden, the viking age, principally the 9th to the llth century. 5. The merchant marine of Norway is the 4th largest, those of Britain, Germany, and the United States being larger.
2.

3.

COMPOSITION.
i.

This song

is

written by Bjjzfrnstjerne Bj^rnson;

the melody is compo'sed by Rikard Nordraak. 2. The first verse gives a 'striking picture of the country as it

appears

(tar sig ut)

is

'from the sea.

4.

3.

The

coast of

Norway
ries

very remarkable.
5.

and

islands.

There are many skerthe coast one can see lightAlong

129

Svolvasr,

Lofoten.

houses and fishermen's huts.

tected
shall take a trip

6. These huts are profrom the severe storms by the high cliffs. 7. We

along the coast in a steamer.

see high mountains

8.

From

the boat

we can

and deep

fjords.

Henningsvser

fyr,

Nordland,

130

LESSON XXXII.
VOCABULARY.
en vidde, en gaard, en bund,
et dalf0re,
r,

plain.

at

sammenligne
to compare.

[lingne],

I,

e(r), farm. e(r), bottom.

r,

valley.

at ernae're, II, to support. at greie sig, d, to get de,

en

elv,

e(r), stream; river.

korn,

n. g.,

grain.
,

kornbaand,

n.
g.,

g.,

bundle.

along. at dyrke, at t0rke,

at fosse,

I, I,

to cultivate.

byg [bygg],
Havre,
rug,
c.
c.

c.

barley.

to dry. at fortje'ne, II, to deserve.

I,

g.,

oats.

to stream

(vio-

g.,
c.

rye.

lently).

hvete,

g.,

wheat.

brat,

te,
r,
,

steep.

jord [jor], c. g., soil; land. jorddyrkning, c. g., farming. a'kerbruk, n. g., farming. befolk'ning, c. g., population.

dyrkbar,
praegtig,

tillable.
e,

splendid.

bekvem,
ble.

t,

me, comforta-

en naeringsvei,
of industry.

e(r),

branch

en'kelte,

some.
gelig,
chiefly.

hovedsa
faelles,

'

at smelte, I, to melt, at speile, II, to mirror, at

tiT'ate,
lot,
latt,

(in)

common.
[noenlunne],

to

nogenlunde somewhat.

permit.

READING.

De

norske f/order.

det.

fj order langt ind i lanDisse fjorder er ikke alle like, men bar dog meget faelles. Som oftest er de brede ute ved havet og smalere
i

Fra Norges kyst gaar mange

inde
fjeld,

landet.

Paa begge

sider av fjorden staar h0ie

mange med

sne paa hele aaret.

En

del

av sneen

inde paa fjeldvidderne 1 smelter,

og vandet gaar fossende ned over den bratte fjeldvaeg. Enkelte steder stiger
stranden nogenlunde jevnt.

Der

er da

som

oftest dyrk-

bar jord, og vakre gaarder ligger hint opimot fjeldsiden

og

speiler sig

fjorden.

Fra selve fjorden gaar der armer ut til begge sider; Her disse kaldes ogsaa fjorder og har sine egne navn. kan der ogsaa ligge gaarder langs strandene hvor disse ikke stiger alt for brat op fra vandet. Ved bunden av fjorden, det vil si ved fjordens ende, ligger landet noksaa flatt. Der kan ogsaa vaere et langt dalf^re med

Troldfjord

Nordland.

fossende

elv.

Og

dalf^ret

og opover siderne saa langt

gaard
i

som
over

fjeldene tillater det, ligger

til

3 gaard langt ind-

dalens ende.

vi ser av billederne, er ikke disse gaarder store sammenlignet med farmene paa praerien. Allikevel er akerbruk en av Norges vigtigste nseringsveier omtrent en tredjedel av landets befolkning erngerer sig hovedMan dyrker omtrent de sagelig ved jorddyrkning.
;

Som

samme produkter som

hvete, isaer
i

og

i Amerika byg, havre, rug, og litt det sydlige Norge, hvor landet er flatere gaardene st^rre. Paa de stjzfrre gaarder er dyrk:

132

Laerdals0ren

Sogn.

ningsmetoden omtrent den samme som i Amerika; man bruker belt moderne maskiner. Men paa de mindre 4 der maa man greie gaarder er metoden en helt anden
;

sig

med mindre

maskineri.

Da

det er vanskelig at faa

Krigsskib

Sognefjorden.

133
sol nok til at t^rke h0i og korn, saetter de kornbaandene 5 Saadanne hesjer paa staur og haenger h0iet paa hesjer. kan man se paa flere av billederne. De norske fj order er ber^mte, og de fortjener at Her kan man trygt seile med de mindste vaere det. baater saa vel som med de store Atlanterhavsbaater.

Endog
mil ind

store krigsskib gaar lige ind til bunden, over 100 i En tur ind gjennem en saadan fjord landet.

Smaajenter

nationaldragt.

byr paa den rikeste avveksling fra det vilde og storslagne til det milde og yndige. Hvert aar kommer der

For at gj^re det bekvemt for disse reisende er der bygget mange praegtusener av turister fra andre land.
tige hotelier.
Notes.
1.

fjeldvidde, literally a mountain-plain; but they are in reality

mountainous plateaus.
2. speller sig, are reflected. to passive voice.
3.

Several such reflexive verbs are equivalent

4.
5.

gaard i gaard, one farm close to the other. en helt anden, entirely different. These are usually made of posts with many lines strung between
Present participle used substantively as adjectives are;

them.
6.

travele r

134

Balholm

Sogn.

Nedre Vasenden

S0ndfjord.

135

COMPOSITION.
I. The fjords are often broad out by the sea and narrow farther in between the mountains. 2. On the mountains lies snow, which melts and forms streams and waterfalls. 3. Many farms lie on the shores along the

beautiful fjords. 4. Large battleships can sail clear in to the bottom of the fjord. 5. Many tourists come to summer and a great number also in Norway every
winter.
6.

Along the most noted

fjords

and valleys are

built splendid hotels.

LESSON XXXIII.
VOCABULARY.
mountain. [fjel], en tind [tinn], er, peak. en brae, er, glacier. en egn [ein], e, region. en indsjo [nn], sea, er,
et fjeld
,

at

anvende
to

[an'venne],
fl0t
flytt,

II,

apply.
to

at

flyte
float;

to flow.

lake.

en vandflate,
face.

r,

water sur-

vandt vinde [nn] vundet, to win; to secure. at vaage, I, to venture.

at
at jage, at saette
set;
I,

to

chase.
sat,

en skog, e(r), forest. en havn, e(r), harbor. en fabrik', ker, factory.

kraft, *er,
c.

satte

to

with adverbs denoting imis direction, motion

I,
,

g.,

power.

plied.

en foss, en kjede,

e(r), water-fall. r, chain.

at feile,

to err.

0de,
evig,

waste,
e,
e, e,
,

desolate.

f0de, c. g., food, sustenance. v en re 'gel, reg ler, rule.

eternal.

modig,
aerlig,
,

brave.

at kjende [nn], II, to at rage, I, to tower.

know.
II, to

haederlig,
taus,
,

honest. e, honorable.
reticent.
e,

at begynde [bejyn'ne],
begin.

e,
,

alvor'lig,
stenet,
,

serious.

at f0re, II, to carry. at o'verf0re, II, to transfer. at

e,
,

stony.
ede, gifted.

bega'vet,

samle,
collect.

I,

to

gather;

to

136

READING.
Fjeld og
dal.

Norge

er et fjeldland.

Bare 3 procent av landet er

dyrket jord, omtrent 20 procent er bevokset med skog, resten er nakne fjeldtinder og 0de fjeldvidder og snebraeer. Blandt de mest kjendte fjeldegne er Dovre, Jotunheimen og Hardangervidden. Disse ligger saa at si

Troldvandet

Nordland.

midt inde

landet.

og

dalfjzfrerne er der elver

Fra fjeldegnene gaar store dalf^rer, og indsjjzfer. Disse elver og

I

indsj0er er meget vakre.

speiler fjeldene sig sider og den evige sne

sjjzternes

blanke vandflate
skogklaedte

som 1 de rager op med

om

tinderne.

Landet nord for Dovre kaldes det nordenfjeldske, og landet syd for Dovre kaldes det sfindenfjeldske. Denne fjeldegn, som paa en maate er Norges midtpunkt, danner det egentlige vandskille: i det nordenfjeldske gaar dalene og elvene mot nord og nordvest; i
det sjzfadenf jeldske gaar de
i

sydlig retning.

To

store dal-

137
f^rer begynder ved Dovre og gaar mot sydjztet. Det ene er 0sterdalen, som er bekjendt for sine store skoger. Gjennem denne dal gaar Glommen, Norges Isengste og

vandrikeste
tige skoger

elv.

Den
til

ned

t^mmeret fra dalens mseghavnene ved havet, eller ogsaa til de

fpYer
cellulose fabrikker,

mange sagbruk og
brandsdalen.

som

drives
er

med
Gud-

vandkraft fra elvens fosser.

Det andre

dalfjzlre

Denne

dal er bekjendt for sine store gaarsetter.

der og for sine gamle

Her bar den gamle

kultur

Paa

vei

til

Folgefonnen, Hardanger.
tid.

holdt sig lahgt op

vor

Lillehammer, paa

jzfstsiden

av den vakre

bygninger for flere hundrede aar

Mj0sen, er der samlet mange gamle som viser os hvordan vore forfaedre levde
indsj'0

tilbake.

Norges vildeste fjeldegn er Jotunheimen. Den ligger saa h^it over havet at sneen blir liggende fra aar til
aar.

tinder,

Det er den evige sne. Op fra vidden rager fj eldden ene efter den anden. Det hele ser ut som et Paa vidden mot vest ligger den bero'mte stjzfrknet hav. Det er en vaeldig ismark 50 mil lang og Jostedalsbrse.
50 mil bred.

Den sender

sine glitrende

arme langt ned

138
de nsermeste dalf^rer. ogsaa en bekjendt brae
i

Paa Hardangervidden er der som kaldes Folgefonnen. Den

er 37 mil lang og indtil 28 mil bred. Fra disse fjeldvidder gaar der fjeldkjeder med dalI elvene er der mange f0rer mellem og store elver.

maegtige fosser. Disse lover at bli Norges stpYste rigdomskilde. Efterhvert blir disse vaeldige fosser over-

Valders,

Bagn med Fjeldheim.

som igjen anvendes til drivkraft fabrikker. Ved Rjukan i Telemarken er ved forskjellige verdens st^rste elektriske kraftstation.
f0rt
til

elektrisk kraft,

Som

vi

bar

set,

er

med melk og honning.

Norge ikke et land der flyter Den 3 som et saadant land skal
i

vinde Ievebr0d for sig og sine, maa vaere modig og arDet skal mot til* at vaage sig ut paa det beidsom.

stormfulde hav, hvor sildestimen gaar jaget av hvalen. Det skal utholdenhet til at avtvinge den stenete jordbund
lilstraekkelig

korn

til

f0de for folk og

fae.

Der

kraeves

139
et haardf^rt folk baade paa hav og i skog og mark. haarde livsvilkaar bar da ogsaa sat sit stempel paa

De
fol-

kets karakter.
lig.

Nordmanden
ogsaa

er
i

som

Men han kan

som kanske

vaere

regel taus og alvorbesiddelse av et muntert

i

lune,

bedst viser sig

de norske eventyr.
at vaere et aerlig
rikt

Nordmgendene har altid hat ord for Det er ogsaa et hsederlig folk.

og

begavet

folk.

"Feiler jeg vel naar jeg tror det har herlige kraefter?"

Naer0dalen.

sp0r Bj^rnson i ett av sine digt; og vor tid indr^mmer han ikke tar feil. I folkeoplysning staar nordmsendene i f^rste raekke, og norske navn findes blandt
villig at

de mest berjzfmte
Notes.
2.
3.
1.

videnskap, kunst, og litteratur.

as.

som, adverbial conjuctive,

tilbake, back, ago.

4.
5.

den, the one. skal til, requires. at ha ord for, to have a reputation for.

COMPOSITION.
i.

In

Norway

there are
2.

many high mountains and

are covered

long, deep valleys.

The low mountains

140

Fra Folgefonnen, Hardanger.

3. Rivers flow through the valleys to the lakes or to the fjords. 4. In these streams and lakes one can catch trout and salmon. 5. Gudbrandsdalen and

with forests.

6.

0sterdalen are two of the largest valleys in Norway. Norway's largest glacier is Jostedalsbraeen the next
;

(naest)

largest

is

Folgefonnen.

7.

It requires

courage

Snetunnel ved Haukelid.

141

Hardangerj0klen.

to

go out on the ocean in storms as the fishermen often must do. 8. The Norsemen have a reputation for being an industrious people.

Utsigt over

Kingerike.

142

Valdeis:

mellem

Skogstad

og

Grindaheim.

Stalheim, Naer0dalen.

H3

LESSON XXXIV.
VOCABULARY.
en bjelke, en aare,
et ildsted
r, r,

log.
fire-

ttfm'mer,
er,

n.

g.,

timber,

fireplace.

[illste],

r0k, c. g., smoke, at lage, I, to make.

at

place.
roof. et tak, , et hj0rne, r, corner. et hul, et
,

ligne

[lingne],

I,

to

re-

semble.
at flytte, I, to move, at op'bevare, II, to keep; to

hole.
er,

en pioner',

pioneer.

, bebo'elseshus, ling (house). en kirke, r, church.

dwel-

preserve, at ut'vikle, at skjaere

tidlig
[ti'li],
,

I,

to develop.

skar
early.
e,
e,

skaaret,

to cut; to carve,

et alter,
et

e,
r,

altar.

teppe,

tapestry.
re, pattern.

go'tisk,

Gothic,

et m0n'ster,

yndig,
rank,
'

charming,
ready.

en stabbe, en sten, en rokk,

trae,

r,

stump; block.
stone.

r,

straight, erect,
,

e(r),
er,

faerdig,

e,

spinning wheel.

paa begyndt, begun,

n.

g.,

wood.

READING.
Norske bygninger.

Som vi har set, er Norge rikt paa skog. Det er da naturlig at nordmaendene bygget sine hjem av tjzfrnmer. Og da sagm^ller ikke kjendtes i gamle dage, maatte de
lage sit tjzfmmer med 0ks, som nybyggerne gjorde her i Amerika. Saaledes bygget de sine bjelkestuer, som paa en maate ligner vore pionerers log cabins. De aeldste hus kaldtes aarestuer. De fik sit navn av aaren, som var opmurt av sten midt paa gulvet. R0ken I steg op gjennem et hul i taket, som kaldtes Ijoren. senere bygninger blev ildstedet flyttet til vaeggen eller ogsaa til et hj0rne. Et saadant ildsted kaldes peis, og er betydelig st^rre en vor moderne fireplace. Naer beboelseshuset stod stabburet, hvor man opbe-

144
varte sine matvarer.

Som

navnet antyder, var dette

et

"bur" som var bygget paa stabber, forat ikke rotter og mus skulde komme ind og spise op matvarerne. Som
of test var stabburet vakkert utsmykket
ger.

med

traeskjaerin-

Nordmasndene hadde
I

ticllig

en h0it utviklet sans

for kunst.

de lansje vinterkvelder kunde maendene

Bygdb: stavkirke, aarestue, og stabbur.

med sine tollekniver og skjaere ut vakre m^nstre mens kvinderne spandt paa sine rokker og vaevet trae, Endnu den dag i dag dyrkes denne praegtige tepper. kunst baade by og bygd.
sitte
i

gamle dage blev ogsaa kirkerne bygget av

Disse kirker kaldtes stavkirker.

Av

bjelker. disse bar der vaeret

omtrent 600
endnu.
vendtes

Som

vi

Norge. Nogen av disse kirker staar kan se av billedet, er stavkirkerne en

efterligning av den gotiske arkitektur, som saerlig ani kirker bygget av sten. De merkelige stav-

145
kirker passet udmerket
grantraeer
I
i

et
til

yndig landska;> m:d ranke

alle sider.

og h0ie
stil.

fjeld

senere tid har

man

den gamle

Av
i

i Norge opf0rt flere bygninger saadanne kan naevnes Sankthans-

haugens restaurant, Kongssaeteren og Frognersaeteren. De to sidste staar meget vakre omgivelser i de skogklaedte holder nordvest fra Kristiania.

Frognersaeterens

skihal.

Den merkeligste av Norges

gamle

bygninger

er

Trondhjems domkirke, Kristkirken i Nidaros som den Denne kirke blev paabegyndt i Olav ogsaa kaldes. Kyrres tid, i sidste halvdel av det ute aarhundrede
;

blev ikke faerdig f0r ved slutten av det I3de aarhundrede. Det er en vaeldig korskirke omtrent 300
fot

men den

lang og

50 bred, med 28

altere.

Den har

flere

ganger
siden

vaeret braendt

og

er

endnu ikke

helt gjenreist.

Men

1869 har gjenreisningen foregaat med jevnt fremskridt, og snart vil den praegtige kirke staa fuldt faerdig som et
storslagent

minde

fra sagatidens Xorge.

146

COMPOSITION.
i.

The Norsemen
3.

built their
2.

houses of timber cut

out of the wild forests.

like

These houses were somewhat

In the oldest houses the fireplace was built of stone in the middle of the floor. 4. The

our log cabins.

Domkirken

Trondhjem.

storehouses were usually nicely decorated with woodcarving.

5.

Many

old buildings

from

earlier centuries

have been moved (flyttet) to Lillehammer and to Bygd^, an island near Christiania. 6. Several new buildings have been erected in which the old style of architecture
has been applied.
7.
is

church in

was

built in

Norway memory

The largest and most famous the cathedral at Trondhjem. 8. It

of
(til

minde om) Olav Harald-

s0n, one of Norway's kings.

147

Sankthanshaugens restaurant

Frognerssterens restaurant.

148

LESSON XXXV.
VOCABULARY.
en by, er, town, city. en by 'del, e, section of a town. en gate, r, street. hovedgate, c. g., main street.
hovedstad, c. g., capital. inhaben indbygger, e,
itant.

en utsigt, er, view. en lund [lunn], e, grove.

storting, n. g., congress. et bassin [basseng'], er, reservoir.

omegn
virons.

ein],

c.

g.,

en-

at an'se
c.

ansaa

anset, to

han'del,
ness.

g.,

trade,

busi-

consider.
at om'ringe, I, to surround. at dele, II, to divide. at vente, I, to expect. at bes0'ke, II, to visit. at sno (sig), III, to wind.
folkerik, r, populous. ut'strakt, extended.
vigtig,
,

c. handelsforbindelse, g., commercial connection.

en industri', er, industry. en ingeni0r [insjenijzfr'], er,

engineer.
et

verk,

work; achieve-

ment.
statistik', c. g., statistics.

e,

important.

alli'kevel, nevertheless.

en konge,
et slot,
,

r,

king.

forholdsvis
tively.

[11],

compara-

palace.

READING.
Norges hovedstad.

Da Norge

er et litet land

paa mindre end to og en

halv million indbyggere, kan man ikke vente at byerne skal holde maal med de store byer i folkerike land som England og Amerika. Men der er allikevel forholdsvis
store byer; for

Norge har en
industriland.

utstrakt handel

og

blir

mer og mer
nsevnes

et

Av

de st^rre byer kan

Drammen med

24,895

indbyggere,

Stavanger

med
og

37,261, Trondhjem med 45,335, Bergen med 76,867, Kristiania med 241,834 indbyggere. Disse tal er fra

statistikken

av 1910. Kristiania er Norges hovedstad

og

vigtigste by.

Her-

149

Karl Johans

gate,

Kristiania.

Slottet

Kristiania.

fra gaar gode veier og jernbaner til de forskjellige dele av landet. Banen til Bergen er anset for at vaere Europas mest storslagne ingeni^rverk den snor sig frem langs elv og dal, gjennem en msengde tunneller, over fjeld;

vidder hvor der ligger evig sne,

ha vet
skib,

vest.

og saa nedover mot Fra Kristianias havn gaar en maengcle

til

store

og smaa,

de

forskjellige

steder

langs

Kristiania,

utsigt fra slottet.

Norges
staar
i

kyst,

og

til

de

mange land over

havet,

som Norge

handelsforbindelse med.
ligger ved

Byen
fjord,

som gaar mot syd

bunden av den bekjendte Kristianiaut i Nordsjp'en. Paa de andre

hjzfider:

kanter er byen omringet av praegtige skogklsedte

Ekeberg mot syd0st, Grefsenaasen mot nord^st, og Holmenkollen og Voksenkollen mot nordvest. Gjennem byen gaar Akerselven og deler den i en 0stlig og en vest0stenfor Akerselven ligger den gamle bydel, lig del.

som kaldes

Oslo.

en vakker
park.

Kristianias hovedgate er Karl Johan. 0verst oppe paa hjzfide ligger kongens slot, omgit av en stor

Fra

slottet

bar

man

en henrivende utsigt over

Paa venstre side av gaten ser man by en og fjorden. en samling bygninger i graesk stil. Det er det norske
universitet.

Paa noire

vakker park

med

boulevard

side ligger Studenterlunden, en og nedenfor park en staar

;

Kristiania,

utsigt fra slottet

mot

fjorden.

den massive stortingsbygning. I Studenterlunden, like over for universitetet, er opf^rt en prsegtig teaterbygning,
Nationalteatret.

Byen bar mange parker.

Sankthanshaugen.
bygningstil.

En av

de mest bes^kte er

Her

er der vakre spaserganger,

mu-

sikpaviljong, statuer,

og en restaurant opfp'rt i gammel Paa toppen av haugen ligger et vandbasin.

utsigt over

Her fra bar man den yndigste og den storslagne omegn.

by en, fjorden,

Kristiania, utsigt fra Sankthanshaugen.

COMPOSITION.
not a large country; the cities there are not as large as in America. 2. Christiania is the largest
i.

Norway

is

and most important

city.

3. It is

the capital of

Norway

Skien.

153

Finse,

langs

Bergensbanen.
4.

the city has

about 250,000 inhabitants.

The

rail-

way between Bergen and Christiania goes over mountains and through many long tunnels. oldest 5. The
part of the city lies east of the river; it is called Oslo. 6. The capital has many parks and beautiful surroundings. 7. On one side is the fjord and on the

other sides are forest-clad heights. 8. Out in the fjord are many beautiful islands, of which the largest is Bygd0.

Bergensbanen ved Gravhalsen.

154

LESSON XXXVI.
VOCABULARY.
en jente, et hode,
r,

girl.

en kant,

er,

edge.

r,

head.

en hals, e(r), neck. en mund [nn], e(r), mouth.

et bryst,
,

at spaende [nn], II, to kick. at sarnie, I, to gather.

at

smake,

II,
I,

taste.

breast.

at klappe,

to pat;

to beat

et hjerte, r, heart. et 0ie, 0ine, eyes.

et knae,
,

or palpitate. at taende [nn],

II,

to light.

(pi.

also knaer),

knee.
et berg,
tain;

(or berge),
cliff.

moun-

at hoppe, I, to jump. at le lo ledd, to laugh. at lye lydde lyet or

lydd),
lytte,
I),

(other

form:

at

pust,

c.

g.,

breath.

to listen.

10v, n. g., leaves; foliage.

sen,
dit,

r,

slow.
there,

graes [graess], n.

g.,

grass.

thither,

omhu,

c.

g.,

care.

neppe, hardly.

READING.

EN GLAD GUT.
Fprste kapitel.

0yvind het han, og graat da ban blev f0dt. Men alt han sat opreist paa morens fang, lo han, og naar de taendte lys paa om kvelden, lo han saa det sang, men graat da han ikke fik komme tort til det.
era

"Av den men

liten

Der hvor han blev

noget rart," sa moren. 2 f0dt, hang det bare berg utover var ikke holt; furu og birk saa ned; heggen det
gutten

maa

der

bli

str^dde blomster paa taket.

;

Men

oppe paa taket gik en

bukk som 0yvind aatte den skulde gaa der for ikke 3 at tulle sig vsek og 0yvind bar Idv og grses op til den. En vakker dag hoppet bukken over og bort i berget den
, ;

4 gik ende op og kom dit den aldrig hadde vaeret f0r. 0yvind saa ikke bukken da han kom ut efter non, og

155
taenkte straks

paa

raeven.
:

Han

blev het over hele krop-

pen, saa sig om og lyclde "Kille-kille-kille-killebukken!"

"Bae-ae-se-ae !" sa

bukken oppe paa bergkanten,

la

ho-

5 det paa skakke og saa ned. Men vecl siden av bukken laa en liten jente paa knae. "Er den din, den bukken?" spurte bun.

haender

0yvind stod med aapen mund og den kjolebuksen ban bar. "Hvem er du?" spurte ban.
i

0ine, stak

begge

7 8 "Jeg er Marit, mor sin unge, felen til far, huldra i huset, datterdatter til Ola Nordistuen paa Heidegaardene.

fire

aar

til

"Er du

hasten, to dage efter frostnaetterne, jeg!" det, du !" sa ban og drog pusten, for ban hadde
talte.

ikke turdet slippe den saalaenge htm

din, den bukken?" spurte jenten op igjen. "Ja-ha," sa ban og saa op. du vil "Jeg bar faat saadan lyst paa den bukken
;

"Er den

ikke gi

mig den?"
vil

"Nei, det

jeg ikke."

og spaendte med benene og saa ned paa ham, da sa hun og "End naar du faar en sm^rkringle for bukken, kan jeg saa faa den?"
laa
:

Hun

0yvind var av fattigfolk; ban hadde spist sm0rsit liv; det var da bedstefar kom kringle bare en gang dit, og slikt hadde ban aldrig spist hverken f0r eller siden.
i

Han

saa op paa jenten. faa se den kringlen f^rst," sa ban. Hun var ikke sen paa det, viste en stor kringle frem

"La mig

som hun
stet

holdt

haanden

"her er den

!"

sa

hun og ka-

den ned.

bit

"Au, den gik i stykker," sa gutten, han samlet hver op med omhu; den allermindste maatte han smake

156
paa,

og den var saa god at ban maatte smake paa en til, og f0r ban selv visste av det, hadde ban spist op hele
kringlen.

"Nu

er

bukken min," sa

munden, jenten laa bukken stod ved siden, hvit i brystet, brunsort i og lo, ragget, og saa ned paa skakke. "Kunde du ikke vente saalaenge?" bad gutten; hjertet begyndte at klappe i ham. Da lo jenten endnu mere, skyndte sig op paa knae. "Nei, bukken er min, den," sa bun og slog armene
i

Gutten stanste

med

jenten. den-sidste bit

om

halsen paa den, l^ste et str^mpebaand og bandt om0yvind saa paa. Hun reiste sig og begyndte at kring.

dra i bukken den vilde ikke gaa med og tjzfide halsen nedover mot 0yvind. "Bae-ae-ae-3e !" sa den. Men hun tok i ragget med den ene haand, drog i baandet med den
;

anden og sa vakkert "Kom, du bukken, saa skal du faa gaa stuen og spise av mor sine fat og mit forklse," og saa sang hun:
:

Kom, bukken til 7 gutten, kom, kalven til mor, kom, mjauende katten
i

snehvite skor.

this lesson begins Bjtfrnson's little classic A Happy Boy. The story is given in full, with the omission ot a few letters and This omission is due to language difficulties. a story within the story. 2. hang utover, i. e., the cliff projected over part of the roof of the house. 3. at tulle sig vaek, to stray 'off; ramble about and get lost. 4. ende [enne] op, straight up. 5. paa skakke, to the side. In dialects the possessive 6. mor sin unge, mother's child (darling). pronoun is often used instead of the possessive case of the noun. 7. til is often used to express possession. huldren. 8. huldra, definite form,

Notes.

1.

With

'

COMPOSITION.

En glad gut, is written by Bj^rnstjerne wrote it when he was a young man of Bj0rnson. twenty-seven. 2. In his stories Bjjzirnson shows us the
i.

The

story,

He

157
poetic side of [the] life in (paa) the country. 3. Bj0rnson has written many short stories; some of them are

longer and some are shorter than this one.

in this story is called

about him
let his

is

that

The hero 4. The first thing we hear 0yvind. he cried when he was born. 5. 0yvind
There he could not get jumped from the roof [and] 7. May I have [get] it?

goat go about on the roof.

6.

lost.

up on
could
it ?

the goat the edge of the cliff.

I

One day

Couldn't
I

have
it

get it? What if I give you something for it, it then ? 8. May I taste it ? Have you tasted
taste

Does
it

good ?

How

does

it

taste

9.

Do

not

taste
10.

or you will eat it before you are aware of it. Can't you wait a while? You will have to (faar)
later.

wait until

CONVERSATION.
1.

Hvad

heter denne fortaelling?

2.
3.

Hvem

har forfattet den?

4.
5.

6.

Hvor gammel var han da han skrev den? Hvordan saa det ut der hvor huset stod? Hvor var det furuen, birken og heggen vokste? Hvor kom blomsterne fra som blev str^dd paa
?

taket
7.

Hvad

tsenkte

0vvind da bukken ikke var nogen-

steds at se?
8.

Hvad

var det

0y vind

skulde

f aa

for

bukken ?

LESSON XXXVII.
VOCABULARY.
en stemme, r, voice. maal, n. g., voice. himmerike (himmel, heaven, rike, kingdom), heaven.
et suk,
,

en

lekekamerat, mate.
n. g.,

er,

play-

gr0nsvaer,
tak, n.
g.,

green-sward.

thanks.

sigh.

mot,

n.

g.,

courage.

158
lov [lav], permission.
forla'telse,
c.

at

dr0mme
to dream.

dr0mte
to feel
-

dr0mt,

g.,

forgiveness;
er, decision;

pardon.

at f le

en beslut'ning,
resolution.

at love [!ave], II, to promise. at ske t s J e l' HI to ha PP en

'

'

en s8rg, -er, sorrow. en kop, per, cup; utensil

*V (in this case, of
,.
.

at

bringe-bragte-bragt,

to

at

wood).
to

hgge ..

laa
N

hgget, to

lie

(recline).
at forstaa ^

at miste,
at sovne,

I, I,

to lose.
to

_ 8to d
[11]

[sto],

go

sleep

staat
at

s taatt],

(often
[inn],

followed
in).
te, et,

by

ind

behol'de
t,

understand. beholdt

beholdt, to keep.

at danse,

to dance.

slem,

me, mean.

READING.
Der stod gutten. Bukken hadde ban
f0dt,
stellet

med 1

siden

vinter den blev

;

og aldrig hadde han tsenkt sig at den kunde mistes men nu var det gjort paa en liten stund, og han skulde
ikke se den mere.

Moren kom trallende op fra fj0ren med kopper som him hadde skurt; hun saa gutten sitte og graate med benene under sig graesset, og gik bort til ham. "Hvad graater du for?"
i

"Aa, bukken, bukken!" "Ja, hvor er bukken?" spurte moren, hun saa op paa
taket

"Den kommer

aldrig mere igjen," sa gutten. hvordan skulde det gaa til?" "Kjaere,

Han

vilde ikke straks tilstaa det.

"Har raeven tat den?" "Ja, Gud gi det var raeven !" "Er du paa stel 2 !" sa moren "hvor
;

er det blit av buk-

ken?"
"Aa, aa, aa, jeg den for en kringle !"

kom

skade for 3

at saslge

159
Just
taenkt
i

det

var at sselge

samme ban sa ordet, forstod ban bvad det bukken for en kringle f^r hadde ban ikke
;

paa

det.

Moren

sa:

"Hvad

tror

du nu den

lille

bukken taenker

om
at

dig,

naar du kunde saelge den for en kringle ?"

Og gutten selv taenkte paa det, og forstod meget godt ban aldrig kunde bli glad mere her verden og ikke engang bos Gud, tsenkte ban siden. Saa megen sorg f01te ban at ban lovte med sig selv aldrig mere at gj^re noget gait, hverken at skjaere rokkei

snoren, eller slippe sauerne, eller gaa ned til sj^en alene. I Ian sovnet ind der ban laa, og ban dr^mte om bukken
at

den var kommet

til

himmerike

Vorherre

sat

med

stort

skjeg likesom i katekismen, og bukken stod og bet 10v av et skinnende trae; men 0yvind sat alene paa taket og

kunde ikke komme

op.

Da

stak noget vaatt like borti 0ret paa

!"

ham,

ban

skvat op. "Bse-ae-ae-ae var kommet igjen!

sa det,

og

det var bukken,

som

"Nei, er du

kommet
i

bcgge forbenene
til

Han sprang op, tok op paa den og danste med den som en
igjen!"
skjegget,

bror; ban rykket den

og ban

vilde netop ind

mor med den da ban

h^rte nogen bak sig

ten sitte paa gr0nsvseret like ved siden.

Nu

og saa jenforstod ban

altsammen.

Han

slap bukken.

"Er

det dig
sat

Hun
venter."

som er kommet med den?" og rev graes op med haanden og

sitter

sa

"Jeg

fik

ikke lov at beholde den; bedstefar

deroppe

og

Mens gutten stod og saa paa hende, hjzfrte ban en skarp stemme oppe fra veien rope: "Naa!" Da husket bun hvad bun skulde gjofre; bun reiste sig og gik bort til 0yvind, stak den ene muldete haand i en av bans, saa bort

i6o

og

sa:

forbi,

Men saa var ogsaa hendes mot hun kastet sig ned over bukken og graat. 5 "Jeg mener clu faar beholde bukken, jeg," sa 0yvind
forlatelse."
4

"Om

og saa vaek. "Skynd dig nu

!"

sa bedstefar oppi bakken.

Og
opefter.

Marit

reiste sig,

og hun gik med dragende ben 0yvind

"Du glemmer nok

efter hende.

strjzfrnpebaandet dit," ropte

Da

paa ham.

vendte hun sig og saa f0rst paa baandet og siden Endelig fattet hun en stor beslutning og sa
:

med tykt maal "Det kan du beholde." Han gik bort til hende og tok hende
"Tak
skal

haanden

du ha

!"

sa han.

"Aa, ikke noget at takke for," svarte hun, drog et uhyre langt suk og gik videre. Han satte sig ned igjen i graesset, bukken gik ved siden av ham men han var ikke laenger saa glad i den
;

som
2.

fyfr.
1.

at stelle med, to tend to; to take care of. of your wits?" 3. I had the misfortune to....; I unfortunately happened to short form for: Jeg her om 4. forlatelse Beg your pardon. forlatelse. The sentence expresses a 5. It is difficult to render this in English. willingness to_ give up his rights, and yet a willingness which is enforcad the situation. by 6. at fatte en beslutning, to make a resolution.

Notes.

"Are you out

Om

COMPOSITION.
i.

The boy

to

do?

What

could he do?

stood there thinking. What was he Was he to do anything?

2.
it

now

Was

there anything that could be done? stand what it means [or is] to sell

Now
I

under-

for a cake.

Why
What

did I not think of this before

How could

do

it ?

He had never felt such 3. (fik til at) do it? sorrow before. This was the first time he felt anything like [any such thing as] sorrow. 4. 0yvind lay thinkmade me

ing

how mean he had been

to [with] his playmate.

fell asleep.

While
5.

thinking [he thought] about this he

He

lay dreaming about his playmate. began dreaming. He dreamt it was in Heaven. 6. Did you come back

He

with

it?

Why
cry.

didn't

(ham om) pardon.

began to
8.

you keep it? 7. She begged his But then she lost her courage and have decided to come back. I have

made

a decision.

CONVERSATION.
1.

Hvad

var det 0yvind aldrig hadde

taenki:

sig

kunde ske?
2.
3.

4.
5.

Hvor hadde moren vseret? Hvad saa hun da hun kom hjem? Hvad var det gutten var kommet skade for ? Hvad var det gutten lovte han aldrig skulde gj0re
i

mer?
6.

Hvad

7.
8.

Hvem

gjorde han da han fik se bukken igjen? sendte Marit tilbake med bukken?
i

Hvorfor var 0yvind mindre glad

bukken nu end

LESSON XXXVIII.
VOCABULARY.
et

eventyr,
tale.

tale;

fairy

et dyr,

animal.
fly.

en
e(r), stream; river.

flue,

r,
,

en elv, en baek,
rivulet. et hav,

et bryn,

(also 0ienbryn),
c.

ke(r), small stream;

eyebrow.
forstand'
[nn],
c.

g.,

sense;

ocean.

understanding.

en himmel, himle (def., himmelen or himlen, himlene).

heaven; sky. en sky [sjy], en fugl [fill],
er,

ungdom,

g.

(def.,

men),

cloud.

youth; young people. en kat, te(r), cat. en vinge, r, wing.

at hilse, II, to greet.

e(r), bird.

62
maet,
,

at hvile, II, to rest. at beskrive, to describe.

at

te,

condition

of

satisfied

hunger; satiated.
te,
,

synes
think.

syntcs

syntes,

to

traet,

tired; fatigued,

forn0i'et,

cde, satisfied;

amused.

READING.
Andet
kapitel.
;

Bukken gik bunden 1 ved stuevseggen men 0yvind gik og saa op over berget. Moren kom ut til ham og sat hos ham han vilde h0re eventyr om det som var langt borte Saa fik han h0re om ti nu var ikke bukken laenger nok.
;
;

engang kunde alting tale; berget talte til baekken og til elven og elven til havet og havet til himmelen men saa spurte han om ikke himmelen talte til nogen? Og himmelen talte til skyerne, men skyerne til trserne,
at

baekken

men
erne
til

traerne
til

til

graesset,

dyrene,
;

men graesset til fluerne, men flumen dyrene til b^rnene, men b^rnene

og saaledes gik det endnu videre til det gik og ingen visste hvem som begyndte. 0yvind saa 2 paa berget, traerne, sj0en, himlen, og hadde i grunden Katten kom ut i det samme og la aldrig set dem f0r.
de voksne
rundt,
sig paa hellen
i

solskinnet.

"Hvad sier katten?" Moren sang:

spurte

0yvind og

pekte.

Solen skinner vakkert om kvelden, katten ligger doven ut paa hellen.

"To smaa mus,

fl0te
fire

av et krus,

stykker fisk stjal jeg bak en disk og er saa god og maet, og er saa doven og traet,"
sier katten.

Men hanen med alle hjzfnerne kom. "Hvad sier hanen?" spurte 0yvind og slog haenderne sammen.

163

Moren sang:
Kyllinghjtfnen

vingerne saenker,
et

hanen staar paa

styrer h0i se til

ben og

taenker.

"Den graa gaas

nok
'kaas;

men

om
i

den kan
forstand!

naa en hane

Ind, ind, hjzlner, under tak, solen kan gjerne faa lov for idag,"
sier hanen.

Men
"Hvad

to

smaa fugler

sat

sier fuglene?" spurte

og sang oppe paa 0yvind og lo.

at leve

mjzfnen

"Herre Gud, det er godt

for den

som

slipper at straeve,"

sier fuglene.

Og
ren
barken.

ban

fik

h0re hvad altsammen sa

like

ned

til

myi

som kr0p gjennem mosen, og ormen som

pikket

Samme sommer

begyndte moren at

Isere

ham

at laese.

B0kerne hadde han eid laenge og taenkt meget paa hvorledes det skulde gaa til naar ogsaa de begyndte at tale.

Nu
men

blev bokstaverne

til

dyr, fugler,

og

alt

som
;

til

var 3

snart begyndte de at gaa sammen to og to a stod og hvilte under et trae som bet b, saa kom c og gjorde det

samme men da de kom sammen

;

tre

og

fire,

var det som

de blev sinte paa hverandre; det vilde ikke rigtig gaa. Og jo laengere utover han kom, des mere glemte han hvad de var Isengst husket han paa a, som han holdt mest av
; ;

lam og var venner med alle; men snart glemte han ogsaa a, boken hadde intet eventyr,
den var
et litet sort

men

bare lekser.

Saa var det en dag moren kom ind og sa til ham: "Imorgen begynder skolen igjen, da skal du f^lge mig op
til

gaarden,"

164

0yvind hadde h0rt at skolen var et sted hvor mange og det hadde ban ingenting imot. Han var meget forn^id; paa gaarden hadde han vseret ofte, men ikke naar der var skole, og han gik fortere end moren op over bakkerne, for han Isengtet. De kom op til Iiv0regutter lekte,

stuen 5

en forfaerdelig surr som av kvernhuset hjemme

6 stod imot dem, og han spurte moren hvad det var. "Det er ungdommen som Iseser," svarte hun, og han blev

meget glad; for saadan var det ogsaa han hadde laest Da han kom ind, sat der f0r han kjendte bokstaverne. saa mange barn omkring et bord at der ikke var flere i
kirken; andre sat paa sine nistekopper langs vseggene, nogen stod i smaa hoper omkring en tabel skolemesteren,
;

en gammel, graahaaret mand, sat paa en krak nede ved

gruen og stoppet

sin pipe.

Da 0yvind og moren

traadte

ind, saa de alle op, og kvernhus-surret stanste som naar de daemmet i renden. Alle saa de paa de indtraedende,

moren

hilste

paa skolemesteren, som

liten

hilste igjen.

"Her kommer jeg med en

laese," sa moren.

gut som

vil laere at

"Hvad
grov ned
i

heter den kroppen?" spurte skolemesteren og skindposen efter tobak.

"0yvind," sa moren; "han kan bokstaverne, og han kan laegge sammen." 7 "Aa nei da," sa skolemesteren, "kom hit, du hvithode!"

0yvind gik bort til ham, skolemesteren fik ham paa fanget og tok huen av ham. "For en vakker liten gut!" sa han og str^k ham
i

haaret.

0yvind saa ham op i 0inene og lo. "Er det ad mig du ler?" han rynket brynene. "Ja, det er det," svarte 0yvind og skratlo.

Da

ogsaa de
Notes.
2.
3. 4.
i

ogsaa skolemesteren, moren lo, b^rnene skj^nte og saa lo de allesammen. Dermed var 0yvind kommet ind paa skolen.
lo
fik lov at le,
1.

picketed; tied by rope.

til

grunden [nn],

alt

som

var

in

fact;

really.
til.

alt

som var

At

vaere

an

Qyvind's father was a husmand, that is, he had a small piece oi land belonging to a larger farm or gaard. This smaller piece of land was called en plads [plass]. For the privilege of using such a plads, the husmand was obliged to work for the owner. The people on the plads naturally refer to the home of the owner as gaarden. 5. Iiv0re, that which is reserved when one surrenders his property to
heir.
6. The children sat around a large table. In studying their lessons, read aloud at the same time. 7. laegge sammen, read by spelling and adding syllable to syllable.

til,

to exist.

all

COMPOSITION.
0yvind asked (bad) his mother to tell him fairyShe told him that once upon a time everything could talk. 3. 0yvind thought it was queer that mountains, streams, trees, and animals could talk. 4. He had and now he was to begin to read. 5. His gotten books, mother was to teach him. He expected that the books could also talk. 6. He had never been to school before. This was to be the first time. 7. 0yvind liked all that noise. It reminded him of how he read when he first began. 8. When they came in she greeted the schoolmaster. 9. The schoolmaster asked him whom he was laughing at. 10. This was 0yvind's first day at [on the]
I.

tales.

2.

school.

CONVERSATION.
1.

Hvorfor

2. 3.

Hvad Hvad

vilde 0yvind h0re eventyr? var det han vilde h0re eventyr om ? var det moren fortalte ham om ?

4.
laese.
5.

Fortsel

hvordan det gik da 0yvind skulde

til

at

6.

Hvad Hvad

saa han da han

trodde 0yvind at skolen var for noget? kom ind?

i66
7.

Beskriv skolemesteren, saadan som du tror ban

ser ut.
8.

Hvordan

ser

0yvind ut?

LESSON XXXIX.
VOCABULARY.
en b0n [b0nn], ner, prayer, en albue, r, elbow. en plads [plass], e(r), a part of a gaard. See preceding lesson, note 4. en bas, bass (bass ser,
singer; bass voice). en diskant', er, treble
at daekke, I, to cover, at ende [nn], II, to end. at holde [11], to hold.

at holde av, to think of; to have affection for. at passe,

I,

to watch; to take
spilt (or

care of.
at spille
at
spilte
spillet), to play.

voice; soprano.

en virkning,
fluence.

er,

effect;

in-

synge
sing,
r,

sang
quick.
,

sunget, to

en bygd, -er, neighborhood; community. et sind [nn], mind. ,

at

rask,
rolig,

e,
,

quiet,
able,
e,

duelig,
frygtelig,

e,
,

gjemme
to
hide.

gjemte

gjemt,

fearful.

READING.

Da ban

skulde

saette sig, vilde

de

alle

gj^re plads for

ham; ban saa sig ogsaa laange om; de hvisket og pekte; ban dreide sig omkring til alle kanter med huen i haanden og boken under armen. "Nu, hvad blir det saa til ?" spurte skolemesteren, ban
holdt atter paa med pipen. Idet gutten skal vende sig
taet

mot skolemesteren,

ser

ban

ved siden av ham nede ved gruestenen og sittende paa en liten r^dmalet 10p, Marit med de mange navn; hun hadde gjemt ansigtet bak begge haender og sat oggljzfttet hen til ham.

"Her
satte sig

vil

jeg sitte!" sa 0yvind raskt, tok en 10p og

ved siden.

Nu
og

l^ftet

hun

litt

den armen som vendte imot ham,

saa paa

sit ansigt albuen. Slik sat de

ham under albuen; straks daekket ogsaa han med begge haender og saa paa hende under
og skapte
sig
til

indtil

hun
;

lo,

saa lo

ogsaa han, ungerne hadde set det og lo med da skar det ind med frygtelig sterk stemme, men som blev mildere
efter hvert:
"Stille, troldunger, smaatjzfi,
2

spilleverk!

stille

og

vaer snilde

mot mig, sukkergriser !" Det var skolemesteren, som hadde

bli

men
i

god igjen

f0r

han

endte.

for vis at fyke op, Straks blev det rolig

;

laeste h0it

skolen indtil pepperkvernene atter begyndte at gaa de hver i sin bok, de fineste diskanter spillet op, de

grovere stemmer trommet h0iere og h^iere for at ha al overvegten, og en og anden hauket ind imellem 0yvind
;

hadde

sine levedage ikke hat slik moro.

slik

"Er det

"Ja, slik er det," sa

her bestandig?" hvisket han hun.

f rem til

til

Marit.

Senere hen maatte de en

liten

skolemesteren og

laese

gut blev dernaest sat til at laese med dem, og saa fik de slippe og skulde gaa hen og sitte rolige igjen. "Nu har jeg ogsaa faat en bukk," sa hun.

"Har du?" "Ja, men den

er ikke saa vakker

som

din."

"Hvorfor er du ikke oftere kommet op paa berget?"

"Bedstefar er raed jeg skal falde utfor." "Men det er ikke saa h0it."

"Bedstefar

vil

ikke allikevel."

"Mor kan saa mange viser," sa han. "Du kan tro bedstefar ogsaa kan." "Ja, men han kan ikke om det som mor
"Bedstefar kan

kan."

om

en dans, han.

Vil

du h^re den ?"

i68
"Ja, gjerne det."

"Men

saa

maa du komme
og saa
sa

laenger hit, at ikke skole-

mesteren skal merke det."

Han
fire-fern

flyttet sig,

hun frem en
laerte

liten

visestump

ganger saa gutten

laerte
!"

den,

og

det var det

f0rste

han

paa skolen.
ropte skolemesteren
I
;

"Op, unger
b0n og synge."

dagen, saa skal

slippe tidlig;

men

"idag er det f^rste f0rst maa vi holde

Der blev et leven i skolen, de hoppet av bsenkene, sprang over gulvet, snakket i munden paa hverandre. "Stille fantunger, skarvunger! stille, og gaa vakkert over gulvet, smaabarn !" sa skolemesteren, og de gik rolige hen og stillet sig op, hvorefter skolemesteren gik
foran

dem og

holdt en kort

bjzfn.

Siden sang de

skole-

mesteren begyndte
foldede hsender
djzfren

med

og

sterk bas, alle bjzfrnene stod med sang med, 0yvind stod nederst ved
foldet ogsaa

sammen med Marit og saa paa; de haenderne, men de kunde ikke synge.
Dette var den f^rste dag
i

skolen.
kapitel.
;

Tredje

skolen var og blev en rask gut han blandt de f^rste, og hjemme var han duelig i arbeide. Det kom derav at hjemme holdt han av moren og i skolen av skolemesteren faren saa han litet til ti enten laa han paa fiske, 3 eller han passet deres kvern, hvor den

0yvind vokste

til

halve bygd malte.

Det som
sind,

disse aar

hadde mest virkning paa hans

historic,*
i

som moren fortalte Den gik ned hans b0ker, den la sig under hvert ord skolemesteren sa, og sm0g omkring skolen naar der var stilt. Den gav ham lydigvar skolemesterens

ham

en kveld de sat ved aaren.

het

og aerb^dighet og likesom
laert.

et lettere

nemme

for alt

der blev

1. at skape sig til. to cut up, make faces. Notes. smaatroldunger, a naughty child is sometimes called a troldunge. verk (works), music boxes. tjii, lit., little things, spilleverk, spille 3. at ligge paa fiske, to be out fishing. 4. The story of Baard takes up one chapter. This is omitted as the The main facts are given in the comlanguage offers some difficulties. position exercises of this and the succeeding lesson.

2.

COMPOSITION.
Baard was the name of the schoolmaster. He had a name was Anders. They thought much of each other. They became soldiers and went to war together. After they had returned, their father died. There was much property. They agreed to hold an auction and divide the money. Among other things there was a gold watch. Baard wanted to buy it, and so did Anders. Baard expected Anders to let him have [get] it, and Anders expected the same of Baard. After a while Baard bid fifty dollars. Anders raised him [bid over]. Then Baard laughed: "One hundred dollars, and my brotherhood on the bargain (paa kj^pet)," he said, and walked out. Soon after, some one came and told Baard that the watch was his; Anders had given in [given himself]. Then he realized [understood] what it meant. Now he
brother whose

thought only of [on] his brother, not of the watch. He stood a long while thinking about this. The people came out, and among them Anders. When he saw Baard standing by his horse, he said "Tak for uret, Baard. Du skal
:

ikke se det gaa den dag din bror trader dig i h&lene." "Heller ikke den dag jeg rider tilgaards igjen," answered

Baard, mounted his horse (steg tilhest) and rode away.

CONVERSATION.
1.

Hvem

var Marit?

Fortael

om

Marits og 0yvinds
oftere paa berget?

f^rste m^ter.
2. 3.

Hvorfor

fik

ikke Marit

komme

Hvad

var det f^rste 0yvind

Iserte

paa skolen ?

170
4.

Hvad

var det som hjalp

til

at

0yvind blev saa

flink?
5.

6.

Hvad var Hvad var

det bans far hadde at gj^re? det som hadde en saadan virkning paa

0yvinds sind?

LESSON XL.
VOCABULARY.
en religion', er, religion. en opdra'ger, e, educator (lit., one who brings up). en ildebrand [11-nn], e, fire. en kjaelke, r, sled; coaster, en bakke, r, hill,
ski [shi]
(pi.), ski.

at konfirme're,
firm.

II,

to

con-

at liste,
ly;

I,

to

move

cautious-

to

sneak.

at gj0, III, to bark. at bry, III, to bother. at bry sig om, to show con-

en me'ster, mestere, master; champion, en fri'stund [nn], er, free

hours.

cern for; to care

ualmin'delig,
underlig,
,

for.

at laane, II, to loan; to lend.

,

e,
e,

unusual.

queer;
lively;

en have, en gang,
jagt,
c.

r,

orchard,

strange.

e(r), entry,

mun'ter,
cheerful.

t,

re,

g.,

chase.
n.
g.,

f01ge

[11],

company,
c.

graa,
g.,

t,

gray (graat,
graate,

n.

konfirmation' [sjon], confirmation.

at blinke,
I,

g. sing.,

short vowel; graat,

at

to gleam.

imp. of vowel).
kapitel.
til

long

Fjerde

Om
om

bans videre opvekst

ett

aar f0r konfirmationen,

er ikke stort at melde.

Han

laeste

om

morgenen, arbeidet

dagen, og lekte

om

kvelden.

Da ban hadde et ualmindelig muntert sind, varte det fristunderne ikke laenge f0r den naermeste ungdom i gjerne fandtes der hvor ban var. Der 10p en stor bakke
nedover
til bugten foran pladsen, langs berget paa den ene side og skogen paa den anden, som f0r meldt, og

den hele vinter var her hver godveirskveld og sjzfndag 0yvind var kjaelkebakke for bygdens akende ungdom.
master

"Skarptraaveren" og den sidste laante ban ut til st^rre f01ger, den f^rste styrte han selv og hadde Marit i fanget. Det fjzfrste 0yvind i den tid gjorde naar han vaaknet var at se ut om det var t^veir, og saa han at det hang graat over buskene paa hin side bugten, eller h0rte han
i

bakken, eide to kjaelker,

;

"Skabeistet" 1

det dryppet av taket, da gik det saa sent med paaklaedningen som om der intet var at utrette den dag. Men

vaaknet han

og

heist

en s0ndag

til

knitrende kulde

og

klarveir, de bedste klaer

og

intet arbeide,

bare over-

hjzfring eller kirkegang om formiddagen, og saa hele efhei da stod gutten med et termiddagen og kvelden fri,
!

byks ut av sengen, klsedte sig som til ildebrand, og kunde naesten intet spise. Saa snart eftermiddagen var der og den f^rste gut kom staaende paa sine ski langs veikanten,
svinget skistaven over hodet. og ropte saa det gjaldet i aasene omkring vandet, og saa en efter veien paa kjaelke, da gutten avsted med "Skarptraaog nok en, nok en,
'

veren", sprang hele bakken og stanste op imellem de sidstkomne 2 med en lang, skingrende hauking der lo langs

bugten

f ra

aas

til

aas

og d^de

fyfrst

langt borte.
fjzfrst

saa da gjerne efter Marit; men var hun kommet, brydde han sig heller ikke mere om hende.

Han

Men
kunde

saa

kom
til

vaere saapas

konfirmeres

der en jul da gutten saavelsom jenten som i sit i/de aar og skulde begge vaaren. Fjerde dag jul stod et stort lag

paa den 0vre av Heidegaardene hos Marits bedsteforseldre, hos hvem hun var opdraget, og som hadde lovt hende dette lag nu paa tredje aaret, men endelig den helg
maatte ut

med det. Hit blev 0yvind indbudt. Det var en halvklar, ikke kold kveld, ingen stjerner saaes dagen efter maatte der komme regn. Der gik en
;

172

noget djzteig vind over sneen, som var avf^ket hist og her paa de hvite Heidemarker, andre steder hadde den lagt skavl. Langs efter veien hvor ikke netop sneen laa, var
der haalke, og den laa blaasort imellem sneen og den bare mark, og blinket stykkevis bortover saa langt en kunde se. Langs fjeldene hadde der gaat fonner; efter dem
sider av deres hvor birkeskogen stak leie, lyst og undtagen sig sammen og gjorde sort. Vand var ikke at se, men halvnakne moer og myrer laa op under fjeldene, s^nderrevne og tunge. Gaardene laa i svaere klynger midt paa flaten

var der m0rkt og tomt,

sneklaedt

men paa begge

de saa

vinterkveldens

mpYke

ut

som

sorte

klumper hvor-

fra lys skar ut over marken, snart fra ett vindu, snart fra et andet; det syntes paa lysene at man hadde det
travelt 3 inde.

flokket sig

gik veien,

Ungdommen, den voksne og halvvoksne, sammen fra forskjellige kanter; de faerreste eller forlot den i alle fald naar de kom naer
listet

gaardene, og

sig da frem, en

bak

fj^set,

et

par

under stabburet, nogen for 4 laenge bak laaven og skrek som rsever, andre svarte langt borte som katter, en stod

bak ildhuset og gj0dde som en gammel, sint hund for hvem kvinten var brusten, indtil der skedde almindelig
jagt.

Jenterne

kom dragende

store flokker,
sig,

hadde no-

gen

gutter, heist smaagutter,

kring

dem

langs veiene for at

dan jenteflok kom tilgaards, voksne gutter fik se dem, skilte jenterne sig, flp'i ind gangene eller ned i haven og maatte drages frem og ind,
en for en.

som sloges omkarer. 5 Naar en saasynes og en eller anden av de

i

med

Somme

gaa bud

efter Marit;
tider

var saa rent undselige at der maatte hun kom da ut og stivnjzfdde 6 dem.

kom der ogsaa en som oprindelig ikke var hvis hensigt det slet ikke var at gaa ind, men buden, og bare se paa, indtil det blev saa at hun blot skulde ta en
eneste dans.

Somme

De som nu Marit

likte godt,

bad hun ind

173
i et litet kammer, hvor gamlen sat bedstemor gik omkring; de blev da skjaenket 7 og r0kte, og og vel tiltalt. 0yvind var ikke blandt dem, og dette faldt

til

selve kaarfolkene

ham
age,

noget underlig.
1.

Notes.

+
2.
3.

Skarp, sharp, traaver, trotter,

beast.

= =

fast

trotter.

Ska, dam-

beist,

4.
5.

6. 7.

sidstkomne, perf. part, kommen, pi. komne. at ha det travelt, to be busy. for [o long and closed], imp. of at fare, ran about. faught....to show off. stiv imp. of at n0de (or n0), to urge. stiynddde, -jskjaenket, treated to drink of some kind, most likely home-made

ale.

COMPOSITION.
Anders and Baard were no longer friends. They did not speak to each other. Anders had a gaard. One evening his barn burned. That same evening people had seen Baard go down toward Anders' home. From that day on [av] Anders began drinking. At His wife came and told last he took [became] sick. Baard [it]. He accompanied her home. Now the two brothers began talking together, and everything was It had happened this way (det vcr [became] explained. gaat til paa denne maate) Baard had often wanted to go to his brother, but there was always something in the way. One evening he had gone as far as to the door. He heard voices inside "Baard went to communion today. I "I know him. He believe he was thinking about you." thinks only of himself," was answered (blev det svaret). Soon Anders came out. He drew a deep sigh and said: Then he herre Gud, herre Gud!" ja ja; "Ja went in. Baard wanted to have spoken to him, but he was not able to do so. Baard went to the barn, lit a torch and hung the watch where Anders could find it the next morning. That night the barn burned. Now all was explained; but that day Anders died. Baard provided for (tok sig av) his wife and child. But now Baard wanted to do some good, and so he became schoolmaster.
: :

174
Se, denne historic var det som gik om den gamle skolemester, og i 0yvinds sind fik en saadan vekst at den blev ham baade til religion og opdrager.

CONVERSATION.
1. Hvor gammel var 0yvind da vi sidst h^rte om ham, og hvor gammel er han nu? 2. Fortael om 0yvind og kjaelkebakken. Hvad menes der med at 0yvind ikke brydde sig 3. mere om Marit naar hun f^rst var kommet ? Beskriv aftenen da laget skulde finde sted. 4. Hvordan bar ungdommen sig ad da de kom til5.

gaards ?
6.

ikke blev budt

7.

Hvorfor syntes 0yvind det var underlig med ind hvor de gamle var ? Hvorfor blev han ikke budt?

at

han

LESSON
en en en en en en en
skulder,
prest,
re,

XLI.

VOCABULARY.
shoulder,
at

know
of).

(to

have knowledge
[nn],
II,
i.

tand [nn], *er, tooth.

er,

pastor.
er,

kjende
(also to

to

feel

kamerat', smerte,
tone,
spjzlk
r,

chum.

know,
r,

e.,

be ac-

r,

pain. tone.

quainted with).
rp"d

[r0],

red.
,

(no
I, I,

pi.),

joke.

blaa,
sort,

t [blaatt],
,

blue.

at kaste,

to throw.

e,
t,
,

black.
ne,

at stirre,
stirre,

to stare (at nidis

voksen,
stolt,
fin,
r,
r,

grown

up.

nid

an intensive).

e,

proud,

at sp0ke, II, to joke. at glo, III, to stare.

fine;

pretty.
in

ben,
ti,

straight.

at vokse

vokste

vokset, to

because (seldom used

speech).

grow.
at smile, II, to smile.

for,

because (most common).

at vite

visste

visst,

to

fordi', because.

175

READING.
Bygdens gode spillemand kunde ikke komme
nere, saa de indtil da maatte hjaelpe sig en husmand som de kaldte Graa-Knut.
2
1
fjzfr

se-

med den

gamle,
fire

Han kunde

danser, nemlig to springere, en hailing og en gammel saakaldt Napoleonsvals men litt efter litt hadde ban
;

maattet
ten,

gjjzfre

hallingen

om

til

skotsk ved at forandre tak-

og en springdans maatte paa samme maate bli til polka mazurka. Han spillet nu op og dansen begyndte. 0yvind turde ikke gaa med straks, ti her var for mange voksne; men de halvvoksne slog sig snart sammen, puffet

hverandre frem, drak

litt

sterkt 01
i

til

hjaelp,

og da

kom

ogsaa 0yvind

med

3
;

hett blev der

stuen, lystigheten

og 01et steg dem til hodet. Marit var mest paa gulvet den kveld, ventelig fordi laget stod hos hendes bedsteforaeldre, og dette gjorde at ogsaa 0yvind saa ofte til Han vilde hende; men altid danste hun med andre. selv danse med hende; derfor sat ban over en gjerne dans for at kunne springe bort til hende straks den sluttet,
sterkt haar kaster sig foran

og det gjorde ban; men en h0i, sortsmusket kar med ham. !" ropte ban og puffet til 0yvind saa ban "Vsek, unge

naer var faldt baklsengs over Marit.

Aldrig var noget saadant hsendt ham, aldrig hadde folk vaeret andet end snilde med ham, aldrig var ban blit kaldt

"unge" naar ban

vilde vaere

med ban
;

blev blussende

ro'd,

men

og trak sig tilbake dit hvor den nye spillemand netop var kommet og sat og stemte op. Der var stilt inde imellem flokken, man ventet paa at hjzJre de f^rste sterke
sa intet
laenge
;

toner av

"ham selv"; ban pr0vde og men endelig hug ban i* med en

sig,

stemte, det varte

springer, gutterne

par for par, svingende ind i kredsen. ser paa Marit der hun danser med den sterk0yvind baarete mand hun lo over mandens skuldre saa de hvite
;

skrek og kastet

taender vistes,

kende smerte

og 0yvind kjendte en forunderlig sit liv. brystet fpYste gang

i
;

stik-

og laenger paa hende men hvorledes ban end saa, forekom det ham at Marit var ganske voksen det kan ikke vaere saa, tsenkte ban, ti bun er jo med kjselkebakkerne endnu. Men voksen var bun dog, og den sterkhaarede mand drog hende efter endt dans

Han
;

saa laenger

ned paa fanget; bun ved siden.

slet sig 10s,

men

blev

dog

sittende

0yvind

ser paa

manden ban hadde

;

fine blaa klaedes;

et litet ansigt klaer, blaaternet skjorte og silket^rklaede hadde ban, blaa, sterke 0ine, leende, trodsig mund ban var vakker. 0yvind saa mere og mere, saa endelig ogsaa
;

paa sig selv; ban hadde faat nye bukser til jul, som ban var meget glad i; men nu saa ban det var bare graat

vadmel

trplen var av

samme

slags,

men gammel og

m0rk, vesten av rutet hvergarn, ogsaa gammel, og med to blanke og en sort knap. Han saa omkring sig og syntes meget faa var saa daarlig klaedt som ban. Marit

hadde sort livkjole av fint tpl, s01je i halstp'rklaedet og et sammenlagt silketjzfrklaede i haanden. Over bakhodet hadde hun en liten, sort silkehue, som var faestet med store randete silkebaand under haken. Hun var r0d og
hvit, lo,

manden

talte

op,
sig

og de skulde

atter danse.

med hende og lo; det spillet En kamerat kom og

ikke,
;

atter
satte

ved siden av ham.

"Hvorfor danser du

0yvind?"

sa

ban

blit.

"Aa

nei," sa

0yvind

5 "jeg ser ikke saadan ut."

"Ser ikke saadan ut?" spurte kameraten; ban kunde komme videre, sa 0yvind:

men

f0r

"Hvem er ban med Marit?"

de blaa klaedesklaerne,

som danser

"Det er Jon Hatlen, ban som laenge bar vaeret borte paa en agronomskole og nu skal ta gaarden."

177
I det

samme
er

"Hvem
Da
lo

satte Marit og Jon sig. den gutten med det lyse haaret, som

sitter

der bortved spillemanden og glor paa mig?" spurte Jon.

Marit og sa: "Det er husmandsgutten paa

Pladsen."

men

0yvind hadde jo altid visst han var husmandsg'tt Han kjendte sig ifir nu hadde han aldrig f^lt det. likesom saa liten i kroppen, kortere end alle andre for at holde sig oppe maatte han forsake at taenke paa alt det som hittil hadde gjort ham glad og stolt, like fra kjselkebakken til de enkelte ord. Da han ogsaa tsenkte paa sin far og mor, der sat hjemme og trodde at han nu hadde det godt, syntes han naesten ikke at kunne holde graaten.
;
;

Omkring ham
ind

i 0ret steg noget sort op;

og sp^kte allesammen, felen Ijomte like paa ham; der var et jzfieblik hvor der likesom
lo

men

saa husket han skolen

med

alle

kamerater, og skolemesteren

som klappet ham, og

presten

sidste eksamen hadde git ham en bok og sagt han var en dygtig gut; faren hadde selv sittet og h0rt paa og smilt bortover til ham. "Vaer nu snild, du 0yvind," syntes han skolemesteren si idet han blev tat paa fanget som da han var liten. 7 "Herre Gud, det er saa litet vaerdt altsammen, og i grunden er alle mennesker snilde det ser bare ut som de ikke er det. Vi to skal bli dygtige, 0yvind, likesaa dygtige som Jon Hatlen; skal nok faa gode klaer og danse med Marit i en lys stue, hundrede mennesker, smile og tale

som ved

sammen,
over
til

to brudefolk, presten,

og jeg

koret,

som
kjjzfr,

ler

dig,

og mor

huset,

hester,
2.

og Marit god og

snild

og som paa skolen

stor gaard, tyve

tre

"

Notes. 1. maatte hjaelpe sig med, had to get along with. four tunes. 3. kom med, joined in the fun. 4. hug i med, struck up (a tune). 5. ser ut, look (appear). 6. ta gaarden, take charge of the gaard. 7. All in quotation marks is what it seemed to him that the schoolmaster was saying.
. .

COMPOSITION.
Near 0yvind's home was a big hill. There the young people came together on Sunday afternoons and coasted. 2. 0yvind was cheerful and had many friends. He had no brothers and sisters (use one word). 3. When he awoke in the morning, the first thing he did was to look out through the window. 4. 0yvind had two sleds. One he used himself (selv) and the other he lent to There was to be a party at Mark's home. others. 5. was also invited. 6. When the guests had ar0yvind rived [were come], Marit's best friends were taken into another room to [for to] greet (hilse paa) her grandI.

parents. himself.
is

"Marit is already grown up," he thought to 7. "But she can't be entirely grown up either she
;

along coasting yet." 8. He began to compare his clothes with Jon Hatlen's (J. H. sine). He felt that he

was poorly dressed.

things

He had
9.
is

(saadant)

before.

not paid attention to such Marit was talking with

Jon Hatlen.

[who

sits]

that light complexioned boy sitting over there," he asked. "Husmandsgutten,"

"Who

she answered.

10. 0yvind had always known that he was only a simple "husmandsgut." But now he felt it.

CONVERSATION.
1.

2. 3. 4.
5.

6.

var Graa-Knut? Hvorfor danste Marit mere end de andre? Hvorfor sat 0yvind over en dans? Hvad syntes 0yvind om at bli kaldt en "unge"? Hvorfor likte ban ikke at Marit var blit voksen? Hvad syntes han da han hadde sammenlignet an-

Hvem

dres klaer
7. 8.

med

sine

egne ?

Hvem
Hvad

er Jon Hatlen? forskjel er der paa Jon Hatlen

og 0yvind?

179

LESSON
en
feil,

XLII.

VOCABULARY.
,

mistake.
,

at taale, II, to endure.

at feile, II, to err; to
ail.

et skridt,

step.

en skive [sjive], r, slice. en lomme, r, pocket. en lysning, er, light (as of

a fire in the distance).

at

f01ge,
fulgt, to

[11],

fulgte

follow.
[11]

at

holde

op,

to

stop,

come
set, to

to end.

en grund [nn], e, (grund til, reason

at b0ie

reason
for).

at stanse

stanste
stop,

stan-

b0ide b0iet (or boid), to bend. at koste, I, to cost.

at t0rre,
I,

at briste

brast

brustet,

to break; to burst,

dum,

t,

to dry; to wipe. at rtfre, II, to stir. at foregaa gik, gaat

[gaatt], to take place.

forle'gen, rassed.

me, stupid, t, ne, embar-

frem'over, forward; ahead.

allerede, already.

READING.
Dansen holdt
op.

0yvind saa Marit foran

baenken og Jon ved siden en stor, stikkende smerte

som om ban
I
til

sa

til

igjen i brystet, og det var 1 sig selv: det er jo sandt, jeg bar ondt.

med kom

ansigtet

tset

op

til

sig paa hendes

;

det

samme

reiste

ham.

Hun

bjzfide

Marit sig, og bun sig ned ove~ ham.

kom

bent over

og nidstirre paa mig," sa "du kan skj^nne folk Isegger merke til det; ta dig hun; nu nogen og dans med." Han svarte ikke, men saa paa hende og kunde ikke for det 2 0inene 10p fulde. Hun hadde allerede lettet sig for at gaa, da hun saa det og stanste hun blev med en
: ;

"Du

skal ikke sitte saadan

gang

ildr^d,

vendte sig

om og

gik

til

sin plads

men

der

vendte hun sig igjen og satte sig et andet sted.

straks efter.

Jon gik

Han

reiste sig fra bsenken,

gik ut mellem folket, ut

i8o

paa gaarden, satte sig inde i en sval og visste saa ikke hvad ban skulde 3 der, reiste sig, men satte sig igjen ti
;

han kunde jo likesaa godt sitte der som et andet sted. At gaa hjem brydde han sig ikke om, gaa ind igjen heller ikke; det var ham det samme. Han var ikke istand til
at

taenke

samle noget av hvad der var foregaat; han vilde ikke paa det fremover vilde han heller ikke taenke ti
; ;

der var intet

som han

losngtes

til.

Men hvad
taenkte

er det ogsaa 4 jeg tsenker paa? spurte han

og da han hadde h0rt sin egen stemme, kan du endnn, kan du le? og han pr^vde paa: jo, han kunde le, og saa lo han, h0it, endnu h^iere, og da syntes han det var kostelig at han sat der og lo og lo. Men Hans, den kamerat som ganske alene, hadde sittet ved siden av ham, kom ut efter ham.
halvh^it sig selv,

han:

tale

"I Guds navn, hvad ler du ad?" spurte han og stanste foran svalen. Da holdt 0yvind op.

Hans
vilde ske;

blev staaende

som 5 han

ventet hvad der videre

0yvind
si

reiste sig, saa sig forsigtig

om, og da
vseret saa

sa

han sagte:

"Nu

skal jeg

dig,

Hans, hvorfor jeg har

glad f0r; det har vaeret fordi jeg ikke rigtig har holdt av nogen men f ra den dag vi holder av nogen, er vi ikke
;

laenger glade,"

og han brast og
lyttet.

graat.
;

"0yvind

!"

hvisket det ute paa gaarden

"0yvind

!''

Han

stanste

"0yvind," sa det en gang Det maatte vsere den han

til, litt

sterkere.

tsenkte.

og

"Ja," svarte han, ogsaa hviskende, turret sig raskt av traadte frem.

Da kom

et kvindfolk stille over gaarden.

"Er du der?" spurte hun. "Ja," svarte han og stod.

"Hvem

er hos dig?"

"Det er Hans."

Men Hans vilde gaa Hun kom nu taet hen

;

"nei, nei !"

til

bad 0yvind. dem, men langsomt, og del

sa

var Marit.

"Du kom

saa snart bort,"

hun

til

0yvind.

Derved blev ogsaa hun forlegen de taug alle tre. Men Hans 7 De to stod igjen, listet sig vaek saa smaat efterhaanden. Da sa saa ikke paa hinanden, men rjzfrte sig heller ikke.
visste ikke
dertil

Han

hvad ban
;

skulde svare.

hun hviskende:
"Jeg bar
i

hele kveld gaat

med noget

julegodt

lom-

men
f0r."

til

dig,

Hun

og en liten kunde beholde.

0yvind; men jeg bar ikke kunnet gi dig det trak op nogen epler, en skive av en bykake 8 9 paelflaske, som hun stak til ham og sa ban
"tak," sa

0yvind tok det

brsendt sig.

hendes var varm, ban slap den straks

ban og gav haanden f rem som hadde ban

;

"Du bar
stort," la

danset meget

kveld."

"Jeg bar saa," svarte hun; "men du bar ikke danset

hun

til.

"Jeg bar ikke det," svarte ban. "Hvorfor bar du ikke det?"

"Aa
"Ja."

"
!"

"0yvind

"Hvorfor

sat

"Aa
"Ja."

"

du og saa saadan paa mig!"

"Marit!"

"Hvorfor likte du ikke at jeg saa paa dig?" "Der var saa mange folk."

"Du

danste meget

med Jon Hatlen

ikveld."

"Aa, ja."

182

"Han

danser godt."

"Synes du?" "Synes ikke du?" "Aa, jo."

ikke at du danser

"Jeg vet ikke hvorledes det er, men i kveld taaler jeg med ham, Marit !" ban vendte sig bort det hadde kostet ham at si det.
;

"Jeg forstaar dig ikke, 0yvind." "Jeg forstaar det heller ikke selv det er saa dumt av
;

mig.

Farvel, Marit, nu vil jeg gaa." Han gjorde et skridt uten at se sig om. Da sa hun efter ham: "Det er feil, det du bar set,

0yvind."

Han
set."

stanste:

"At du

alt er

voksen jente er ikke

taenkt, derfor

feil

Han kom ikke med det hun hadde hun men under dette ser hun lysning
;

taug

av en pipe
:

ret 'for-

an sig

om

det var hendes bedstefar, som netop hadde dreiet hj^rnet og kom forbi. Han stanste "Erdet her du er, Marit?"
;

"Ja."

"Hvem

taler

du med?"
du?"

"0yvind."

"Hvem,
med

sa

"0yvind Pladsen." "Aa, husmandsgutten paa Pladsen

f01g
2.

kom

straks

og

ind."
1.

Notes.
3.

at

ha ondt, to be

ill.

for det, couldn't help it. skulde der, was there for, had there to do. 4. A peculiar use of the word, but common in the spoken language; What was I thinking about, anyhow.
5.
6.

kunde ikke

som
at

= som

om.
is

komme bort, to get away, to leave, to disappear. saa smaat efterhaanden, gradually, little by little (efterhaanden here used as an adverb of time).
7.

8. pael, liquid measure; half pint. 9. Stale til ham, handed him so no

one could see

it.

COMPOSITION.
i.

"Why

are you staring at

me? Don't you

see that

people are noticing [pay attention to] it?" 2. 0yvind did not feel (reflexive) well. He got up and went out. There he sat all by himself [alone]. He did not understand

what
ture.

[there]

had happened.

3.

He

did not

care

to

think of the past; neither did he care to think of the fuprised

There was nothing to long for. 4. He was sur[it surprised him] to find that he could talk aloud.
tried to find out if

Then he

he could laugh.

5.

When

he heard himself laugh, it struck him so funny that he laughed still more. While he sat there, one of his friends

came

out.

nothing
ing?
7.

much

dancing?
there
is

What were you laughing at? Oh (aa), are you not (ikke noget videre). Why have you not been dancing any this even6.

Why

What is the reason? Are you sure [on that] no other reason? Perhaps there is, but I don't understand exactly what it is. 8. Are you ill ? Are you not feeling well? Is there anything the matter with you (er det noget som feiler dig) ? What is the matter [what

is it] ?

CONVERSATION.
1.

Hvad mente 0yvind med

Hvorfor
at
til

at

han hadde ondt?

2.

merke
3.

folk skulde laegge saa paa hende? 0yvind Hvorfor satte ikke Marit sig paa sin plads, men

vilde ikke Marit at

gik et andet sted og satte sig?

4.
5.

6.

Hvorfor hadde 0yvind vseret glad f0r? Hvorfor var han ikke glad nu laenger? Hvad var det py vind hadde set f eil ?

184

LESSON
en

XLIII.

VOCABULARY.
leilighet
[leilihet],
er,

occasion.

en skog, en figur',
sign.

e(r),
er,

woods.
figure;

I, to depress (adj. tung) to weigh heavily. at stunde [nn], I, to aspire

;

at tynge,

deat

to;

to

long

for.

skraemme

skraemte

en farve, en nakke,
note).

r,

color.
r,

neck

(see

skraemt, to scare. at naevne, II, to mention.

stiv,
r,

stiff.
,

en vot, en haug,
s0vn,
at
c. g.,

ter,

mitten.
hill.

taus,
tyst,

e,

reticent.

e,
t,

hushed;

silent.

e(r), pile;

sleep
n.
c.

(see at sove,
silver.

ussel,

usle,

miserable;

poor.

sovne).
[sjzfll],

tungsindig,
g., g.,
(lit.,

e,

s01v

ved

[ve],

wood

heavy-minded);
[plusseli

sober melplut-

(see

ancholy.
pludselig

ved, prep.).
at vaakne,
at
I,
I, I,

or

to awake.
to glitter.

seli;

ds

= ss
,

or ts],
e,

sud-

glimre,

denly.
skikkelig,

at huske,

to

remember.

proper.

READING.
Femte
kapitel.

Da 0yvind den fyflgende morgen slog 0inene op, var det fra en lang, kvaegende s0vn og lykkelige drummer. Marit hadde ligget paa berget og kastet 10v ned paa ham,
ban hadde tat imot 1 og kastet op igjen; det var gaat 2 op 3 og ned i tusen farver og figurer solen stod paa, og hele berget glimret opunder. Idet han vaaknet, saa han sig om for at finde alt igjen; da husket han gaarsdagen, og den samme stikkende, saare smerte i brystet begyndte straks. Denne blir jeg nok aid rig mere kvit, 4 taenkte han og fyflte en slaphet som 5 faldt hele fremtiden fra ham.
;

"Nu

bar du sovet laenge," sa moren, hun sat ved siden

spis
;

og spandt. "Op nu og
faelder ved."

din far er

alt

skogen og

Det var som denne stemme hjalp ham; ban stod op med litt mere mot. Moren husket nok sin egen dansetid ti hun sat og trallet ved rokken mens ban klaedde sig 7 og spiste derfor maatte ban reise sig f ra bordet og gaa den samme tyngsel og ulyst la sig over bam, til vinduet ban maatte ta sig sammen 8 og taenke paa arbeide. Veiret
; ; ;

var slaat om, 9 der var kommet litt kulde i luften, saa det der igaar truet med at falde som regn, faldt idag som
tok paa sig10 snesokker, en lodden hue, sj^mandstr0ie og votter, sa farvel og gik med 0ksen paa nakken. 11
vaat sne.

Han

Sneen faldt langsomt i store vaate dusker ban straevde opover kjaelkebakken for til venstre 12 at b^ie ind i skogen; aldrig, vinter eller sommer, var ban f0r gaat
;

kjaelkebakkerne uten at huske noget

glad, eller
;

som gjorde ham var det en d0d, tung lasngtes vei ban gled i den vaate sne, knaerne var stive enten av dansen igaar, eller av ulyst; nu f01te ban det var forbi som ban
til.

Nu

med

kjaelkebakkerne for iaar, og dermed for bestandig. Noget andet laengtes ban til der ban gik ind mellem stam-

merne, hvor sneen faldt tyst; en skraemt rype skrek og flakset et par favne borte, og ellers stod alting som ventet det

paa

et

ord der aldrig blev sagt.

Men hvad

de.t

var ban stundet efter, visste ban ikke tydelig, kun var det ikke hjem, heller ikke bort, ikke til lystighet, ikke til
arbeide
;

13 det var noget h0it tilveirs, like op

i

som en

sang.
bli

Litt efter samlet dette sig

et

bestemt 0nske, det var at

til vaaren, og ved den leilighet at vsere nummer en. 14 Brystet banket mens ban taenkte derpaa, og f^rend ban endnu kunde h0re farens 0ks i de skjaslvende 16 i ham end smaatraer, hadde dette 0nske sterkere slag

konfirmert

noget siden ban blev f^dt.

i86

Faren sa, som sedvanlig, ikke stort til ham de hug-get 10 begge to og drog sammen i hauger. De kunde en og anden gang m^tes, og ved et saadant m0te lot 0yvind
;

tungsindig falde

"En husmand maa "Han som andre,"

0ksen.

slite

meget ondt."
i

sa faren, spyttet

naeven og tok
i

Da

traeet

var

fseldet,

og faren drog det op

slaepte

velten,
.

sa 0yvind:

"Var du gaardmand, 17
i

du ikke

saa."

"Aa, da var der vel andre ting som tynget," han tok med begge hsender. Moren kom op med middagsmat til dem de satte sig. Moren var munter, hun sat og trallet og slog f^tterne sammen efter takten. "Hvad skal du ta dig for 18 naar du blir stor, py;

vind?" sa hun pludselig. "For en husmandsgut er der ikke mange veier," svarte
han.

"Skolemesteren

sier

du maa 19 paa seminariet," sa hun.

spiste.

"Kommer en frit dit?" spurte 0yvind. "Skolekassen betaler," svarte faren, han "Har du lyst til det?" spurte moren.
"Jeg har
skolemester."
lyst
til

at laere noget,

men

ikke

til

at

bli

De taug
for sig. 20
2.

alle tre

en stund; hun
gik bort

trallet igjen

og saa

ut

Men 0yvind

og

satte sig for sig selv.

Notes. I. at ta imot, to receive or catch. var gaat op og ned, i. e., the showers of leaves had been going etc. 3. solen stod paa, the sun shone against the leaves and the cliff (see
at bli kvit,

beginning of story).
4.
5.

som
;

left

out
6.

faldt this is

som om very common.

,

to

get

rid

of.

Om
it

faldt.
is

Notice the inverted order with

also omitted with the regular to

om

word

order.

husket nok
derfor, because

i.

e.,

was plain

0yvind that she rememeffort to control

bered.
7.

of

this

(note 6).

8. ta sig himself.

sammen, to compose himself; to make an

i8 7
9. slaa om, change. 10. at ta paa sig, to put on. This idiom is used in connection with articles of dress : at ta paa sig batten, hanskerne, skoene etc. 11. The word for neck is hals nakke means the back of the neck.
;

The English idiom would here use

12. for til

"his shoulder."
v.,
i.

venstre at b0ie
left.

o.

s.

e.,

he walked up the

hill,

then

turned to the

in a certain order in the center aisle, the boys on one side, the girls on the other. It was considered a distinct honor to be placed at the head of the row. 15. slag, stroke; took a firm hold. 16. begge to, lit., both two; a parallel form to alle tre, alle fire, etc. 17. gaardmand, owner of a gaard. Var du...., notice inverted order to designate condition, and past tense because of condition contrary to fact. 18. at ta sig for, to take to, to take up, to do (as an occupation, a

13. like, straight. 14. According to

custom, those

who were

to be confirmed were ^placed

life

work).
19.

The verb

is

20. saa ut for sig,

here omitted after the modal auxiliary. looked out into vacancy.

COMPOSITION.
I.

It

was

late

when 0yvind woke up

shining through the

the next

morn2.

ing.

The sun was

window.

He

had slept well [good]. He had been dreaming. He dreamt about his first meeting with Marit. 3. When he awoke he remembered all that had taken [found] place
the evening before.
4.

"How

shall I get rid of this sting-

ing pain?" he asked himself, but could find no answer.

5. 0yvind had lost all his courage. His future seemed dark to him [him dark]. 6. I must take hold and begin to work. This will not do (gaar ikke an). 7. It was The snow was falling thick and heavy. It was snowing. hard [heavy] walking up the hill. 8. 0yvind did not know clearly what he was longing for. But after a while it became clear to him. He wanted to win honor, and 9. the highest honor he knew of was to be number one at

his confirmation.

10.

Now
?

What

are you going to do

you are nearly grown up. Are you going to school ?

CONVERSATION.
1.

2.
3.

4.

Hvor hadde 0yvind vaeret kvelden f0r? Hvordan var det gaat ham der? Hvad var det 0y vind hadde drjzfmt ? Hvor var det 0yvind og far hans arbeidet ?

i88

5.

Hvad

6. 7.

er en kjaelkebakke ? Hvilket 0nske var det 0y vind gik og taenkte paa ? Hvad er en gaardmand?

8. 9.

Hvad Hvad

er en

husmand?

10.

var det 0yvind hadde lyst til? Hvorfor vilde han ikke bli skolemester ?

LESSON XLIV.
VOCABULARY.
en en en
sjael,
e,

soul.
r, r,

at betrag'te [kt], to view; to

fristelse,

temptation.

consider.
at staenge, II, to bar; to
in.

f01else,
,

feeling.

hem

et maal,

aim; goal.
e(r), mill.

en kvern, en tvil, en maate,

(in
flid,
c.

at tvile, II, to doubt. at male, II, to grind (also to

doubt.

r, manner; way which things are done).

paint).
at

ake

akte
skilte

aket (or
skilt,

g.,

diligence.

akt), to coast.

lyst, c. g., desire; (at

ha
to

lyst,

at skille

to
is

to

like,

as

to

like

do,

etc.).

(transitive; skilles used for intransitive).

part

at angre,

I,

to regret.

READING.
"Vi
behjtfver just

ikke at laane av skolekassen," sa

hun da gutten var 1

gaat.

Manden
"Jeg
fattig,

saa paa hende: "Fattigfolk

som

vi?"

liker ikke,

2 There, du bestandig gir dig ut fcr

naar du ikke er det."

skottet

8 begge ned efter gutten om han ikke kunde h0re det. Derefter saa faren kvast paa konen "Du snakker som du har vetet til."

De

Hun

lo

"det er likesom 4 ikke at takke

Gud

for at det

er gaat os vel," sa

hun og blev

alvorlig.

"Han kan
niente faren.
"Ja,

vel takkes uten

med

s^lvknapper
til

paa,"

men ved

at la

0yvind gaa som igaar

dansen,

takkes ban heller ikke."

"0yvind
til

er husmandsgut."
vi

"Derfor kan ban klsedes skikkelig, naar

det."

bar raad 5

om det saa ban selv h^rer det!" h^rer det ikke; ellers kunde jeg nok ha lyst til det," sa hun, og saa tappert paa manden, som var m0rk og la skeen bort for at ta sin pipe.
"Snak

"Han

"Slik ussel plads

"Jeg maa
for naevner

le

ad

som vi bar," sa ban. dig, som altid taler om pladsen hvor; ;

du aldrig kvernene?" du og de kvernene jeg tror du "Aa,

gaa."
"Jo,

taaler ikke h0re

dem

Gud

ske 6 lov og tak

bare de vilde gaa baade nat

og dag."

"Nu

bar de staat siden f0r jul." "Folk maler da ikke om juledagene." "De maler naar der er vand; men siden de
sa ikke saa, skolemesteren, idag."
la

fik

kvern

ved Nystr^mmen, gaar det skr0pelig."

"Han

"Jeg skal

en tausere kar styre

sidst tale

med

vore penger end

skolemesteren."
"Ja,

ban burde

med

din egen kone."

Thore svarte ikke herpaa, ban hadde netop faat ild til en risbundt og flydde med blikket f^rst for konen, siden for s0nnen og heftet det ved et gammelt kraakerede som hang halvkvaelvt bortpaa
paa pipen, heldet sig nu op
en furugren.

0yvind

sat for sig selv

is,

med

fremtiden foran sig som

hvorefter ban for f^rste gang lot det staa strykende avsted fra den ene strand til den anden.

en lang, blank

At fattigdommen

staengte

til

alle sider,

fyflte

ban; men

derfor gik ogsaa al bans tanke ut paa at komme den forbi. Fra Marit hadde den vistnok skilt ham for bestandig;

hende betragtet ban halvt som bortlovet til Jon Hatlen; men al bans tanke stod til 7 at kapl^pe med ham og hende hele livet bortover. Ikke oftere at bli puffet som igaar, derfor holde sig borte til ban var noget og saa med den almaegtige Guds hjaelp bli noget, det tsenkte ban paa, og der faldt ikke en tvil i bans sjsel om at det vilde lykkes. Han hadde en dunkel fjzflelse av at gjennem laesning vilde det gaa bedst; hvad maal den skulde bane, maatte ban
;

senere selv tsenke paa.

Det blev
bakken,

kjaelkefjzfre

om

kvelden, barnene
sat

kom paa

men

ikke 0yvind.

Ved aaren

og ban hadde ikke

laenge, tilsidst blev
la ansigtet til

et 0ieblik at spilde.

ban og laeste, Barnene ventet

en og anden utaalmodig

kom

op,

ruten

og

ikke h0rte.

Der kom

9 ropte ind men ban lot som ban flere, og kveld efter kveld; de gik
;

utenfor
laeste,

stor forundring;

men ban

vendte ryggen

til

og

kjaempet trolig for at samle mening. Senere h0rte ban at Marit heller ikke kom. Han laeste med en flid som
10 Han blev alvorlig; gik for vidt. der hadde vaeret saa rundt og bl0dt, blev maansigtet,

selv faren maatte

si

grere, skarpere, 0iet haardere; sjelden sang ban, aldrig lekte ban; det var som tiden ikke slog til. 11 Naar fristelsen

kom paa ham,

var det som nogen hvisket

"siden,

siden!"

og bestandig: "siden." Barnene rendte, ropte og lo en stund som f0r men da de ikke kunde kalde ham ut til sig hverken med sin egen
;

akende lystighet eller sine rop ind med ansigtet paa ru12 borte; de fandt andre leketen, blev de efterhaanden snart stod bakken torn. pladser, og
Notes.
2.
1. at vsere used as tense auxiliary in place of at ha. at gi sig ut for, to pretend fattig, to pose as poor. 3. i. e., to see if he could 4. likesorn, as if. The exact shade of meaning is not expressed in the
;

191
Det er refers to his way of acting and talking, to his literal translation. attitude. 5. at ha raad to have the means, to afford. til, 6. ske. subjunctive (47), lit., (to) God happen praise and thanks,

thank God.

7. stod til, was bent on. 8. In such composite words, 0re is used to designate favorable consnow in fine condition for coasting; skif0re . . . . for dition; kjaclkef0re skiing. 9. at la (late) som, to act as if; to pretend. In English the negative expression would be used : did not let on that 10. at gaa for vidt, to go too far (in a figurative sense) ; to overdo. At gaa for langt is usually taken literally, but may also be used for going

beyond bounds,
11. 12.
i.

limits,

etc.

e., time seemed too short, efterhaanden, by and by.

at slaa

til

(of time), to reach.

COMPOSITION.
i.

Is that

your book, or have you borrowed

3.

it?

2.

Whose book have you borrowed?

book [can

I get to borrow]. He 4. than he really was. 5. He was not poor he had poorer have nothing to be thankful money in the bank. 6.
;

May take your pretended to be

I

We

[to thank] for. hear [he hears]

9. I

7.
it.

I 8.

have a notion to say this so he can I can't stand to hear all this noise.
sat

couldn't bear to hear those mills grinding (use inf.)

night.
10.

day and

0yvind

by himself thinking about

He saw that his poverty of [for] his future. 12. way He wished I must try to overcome that first of all. 13. to attain to [to become] something and he did not doubt
his poverty

and

his future,

n.

[the poverty] stood in the

[doubted not on] that he would succeed [it would be succeeded him]. 14. He wanted to study, but he did not know what the goal would be. 15. He began to be [befriends

His 16. come] very diligent he studied constantly. came to get him along coasting, but he pretended
;

he did not hear them.

CONVERSATION.
1.

Hvorfor beh^vde ikke 0yvinds

foraeldre at laane

av skolekassen?
2.
3.

Hvorledes tjente de pengene? Hvem var det som stelte med deres penger?

92

visste 0yvind om disse penger? Hvorfor trodde 0yvind at fattigdommen skilte 5. ham fra Marit? 6. Hvorfor vilde ban "bli noget"? Paa hvilken maate taenkte 0yvind ban skulde 7. bedst naa frem (i. e., attain his aim, succeed) ?
4.

Hvad

8.

9.

Hvad bar vi f0r laest om kjaelkebakken? Hvad menes der med at selv faren syntes

det

gik for vidt?

LESSON XLV.
VOCABULARY.
et syn,
is,
,

view; sight.
I,

at baere

c.

g.,

ice.

at at

merke,
lokke,
lete

to notice. to coax.
lette
lett,

I,

bar baaret, to (This verb is used intransitively as a verb of motion; the exact meaning
carry.

at

to

search.
at

depends upon the subject and context. Maanen bar

utover, the forth above

kraenke, I, to offend; to hurt (one's feelings). at sukke, I, to sigh, at speile, I or II, to mirror,

moon
it
r,

sailed

all).

skamfuld

[11],

ashamed.

slik, r, (adj.),

bad [ba] bedt, to ask; to request, at tilstaa, to confess; to own

at

be (or bede)

such; (adv.), in the same way or manner.

,

n0dvendig,

e,
,

necessary.

up. at gli

ambie, aergjer'rig, tious (aere, honor, gjerrig.

greedy).
flink, r,

(or glide) gled glidd (gledet), to glide, at bevaege, I, to move (bevaeget,

able (in text:

become

good student).

moved emotionally;

agitated).

READING.

Men

skolemesteren merket snart det var ikke den

laeste fordi

gamle 0yvind, der

det faldt sig saa,

talte ofte

og

lekte

fordi det var n^dvendig.

Han

med ham,

lokket

193

og

lette

men
let

del vilde ikke lykkes

hjerte saa

forseldrene,

kveld sidst stund

:

gamle dage. ogsaa med samraad kom han ned en s^ndagsog if01ge paa vinteren og sa, da han hadde sittet en

som

ham Han

at finde guttens
talte

"Kom
gjerne tale

nu,

0yvind,
dig."
2

saa

skal

vi

gaa

ut,

jeg

vil

med

Det bar opover mot sig og fulgte. samtalen gik godt, men om intet vigtig; Heidegaardene, da de var kommet naer gaardene, b0ide skolemesteren av mot en som laa i midten, og da de kom laenger frem,

0yvind tok paa

h0rte

de

rop og lystighet derifra.

"Hvad er her paafaerde 3 ?" spurte 0yvind. "Her er dans," sa skolemesteren; "skal vi
ind?"
"Nei."
"Vil du ikke gaa

ikke gaa

med paa

dans, gut?"

"Nei, ikke endnu."

"Ikke endnu?

Naar da?"
endnu ?"
:

Han Da

svarte ikke.
:

"Hvad mener du med

gutten ikke svarte, sa skolemesteren ikke slik snak."

"Kom

nu,

"Nei, jeg gaar ikke !" Han var meget bestemt og dertil bevaeget. "At 4 din egen skolemester skal staa her og be dig gaa til dans!"

Der blev lang taushet. "Er der nogen derinde som du er raed for 6 9 "Jeg kan jo ikke vite hvem som er der."

at se?"

"Men kunde
0yvind taug.

der vaere nogen?"

til

Da

gik skolemesteren like bort

paa hans skulder: "Er du raed for

at se

ham, la haanden Marit?"

194

0yvind saa ned, aandedraettet blev tungt og "Si det til mig, du 0yvind."
0yvind taug.

kort.

"Du er kanske skamfuld for at tilstaa det, siden du ikke er konfirmert; men si mig det allikevel, du pyvind, og du skal ikke angre det." 0yvind saa op, men kunde ikke faa ordet frem og
gled
til

side

med

plet.

mere glad paa det der hun mere av andre end av dig?"
kraenket

"Du

er heller ikke7

sidste

8
;

hol-

0yvind taug fremdeles, skolemesteren f01te sig litt og vendte sig fra ham; de gik tilbake. Da de hadde gaat et langt stykke, stanste skolemesteren saa vidt 9 at 0yvind kom paa siden av ham.

"Du
"Ja."

laenges

vel

efter

at

b!i

konfirmert?" sa han.

"Hvad
"Jeg

tsenker

du saa

at ta dig for?"

"Og
"Du

vilde gjerne ind paa seminariet." 10 saa bli skolemester ?"

"Nei."
synes ikke det er stort nok?"
vil

0yvind taug. De gik atter et langt stykke. "Near du har vseret paa seminariet, hvad
saa?"

du

"Jeg har ikke rigtig taenkt paa det." "Dersom du hadde penger, vilde du nok gjerne 11 kj^pe dig en gaard?"
"Ja,

men

beholde kvernene."

"Da

er det bedst at

du

tar

paa

12

agronomskolen."
skal bruke."

"Laerer de saa meget der

som paa seminariet?"

"Aa, nei; men de laerer hvad de siden "Faar de nummer 13 der ogsaa?" "Hvorfor sp0r du saa?"

"Jeg vilde gjerne "Det kan du vist

bli bli

flink."

uten nummer."

195

De

gik atter tause,

til

de saa Pladsen; der skar lys

ut av stuen, berget hang sort over nu i vinterkvelden, vandet laa nedenfor med blank, blinkende is, skogen

stod omkring den stille bugt, men bar utover og speilte skogen i isen.

uten sne,

maanen

"Her

er vakkert paa Pladsen," sa skolemesteren.

0yvind kunde sommetider se paa den med de 0ine hvormed han saa da moren fortalte eventyr, eller med det syn han hadde naar han rendte i bakken; nu gjorde han dette: alt laa 10ftet og klart.
"Ja, her er vakkert," sa han,

men
;

sukket.

"Far din har hat nok ha nok i den."

den plads

du kunde ogsaa

Det glade syn av stedet var med en gang borte. Skolemesteren stod som han ventet svar; han fik intet,
13 Han sat der en hodet og gik med ind. paa stund hos dem, men var mere taus end talende, hvorved ogsaa de andre blev tause. Da han sa farvel,

rystet

fulgte baade

var

manden og konen ham uterifor d0ren; det som de begge ventet paa at han skulde si noget.
og
se
15

De

blev imidlertid staaende

op

kvelden.

"Her
"I

er

blit

saa uvant
flyttet

stille,"

sa

endelig moren,

"siden barnene har

bort

med

sin lek."

har heller ikke laenger noget

barn

huset,"

sa skolemesteren.

Moren forstod hvad han mente. "0yvind er ikke glad paa det sidste," sa him. "Aa, nei; den som er aergjerrig, er ikke glad," han saa med den gamles ro op i Guds stille himmel.
det faldt sig saa, it so happened; it was convenient. sig, to put on (articles of dress). paafaerde [ faere], going on. 4. Elliptical statement beginning with a subordinate clause. Supply " "The idea that (or of) 5. In this idiom Norse requires the preposition, English does not: raed for at se. afraid to see. 6. Rel. pro. after inter, pro. is used in dependent interrogative sentences.

Notes.

I.

2.

at ta

paa

3.

196
7.

heller ikke

nor.

for.... to come. 10. Et seminarium corresponds to our Normal School. 11. vilde du nok gjerne, I presume (dare say) you would like to gjerne (60, 3). 12. tar paa agronomskolen, go (off) to (attend) the agricultural school. 13. nummer, grades of rank. 14. at ryste paa hodet, the Norse idiom requires the preposition instead of the possessive pronoun. 15. In place of using two participles, the second verb takes the infinitive form : not blev staaende og seende, but blev staaende og se.

8. 9.

paa det

sidste,

.either; not. of late.

. .

.either.

saa vidt at....kom, long enough

COMPOSITION.
I.

0yvind was not

fore he used to read because he

was necessary. 3. play] and used all his time

it

happy as he used to be. 2. Behad to, and play because Now he had quit playing [with to
as

for reading

(til

Isesning;

til

4. 0yvind would come out, he wanted to talk with him. 5. 0yvind asked what [there] was going on. 6. The schoolmaster answered that there was a dance, and asked him if he wouldn't come along in. When 0yvind would not go in, the schoolmaster asked 7. him if there was anyone in there whom he was afraid to meet (se; trgeffe). 8. 0yvind answered that he did not know who was there. 9. 0yvind was not confirmed yet he was to be confirmed the following [to the] summer.

at laese i).

He

asked

if

10.

They stood a long time

[long] looking at the beauti-

ful view.

CONVERSATION.
1.

Hvorfor hadde 0yvind

laest,

og hvorfor hadde han

lekt?
2. 3.

Hvad

var grunden
vilde ikke
fjzflte

4.

Hvorfor Hvorfor

til at han laeste saa meget nu ? 0yvind ind dansestuen ?

i

skolemesteren sig krsenket?

Hvad var det 0yvind taenkte at ta sig for naar 5. han blev konfirmeret? 6. Hvorfor vilde han ikke bli skolemester? Hvorfor vilde 0yvind vite om man fik nummer 7. ved agronomskolen?

197
8. 9.

Naar var

det bans

mor hadde

fortalt

ham

eventyr ?

Hvad var det hun fortalte ham om ? Hvordan saa pladsen ut nu mens han taenkte paa den tid da moren fortalte eventyr? Hvordan saa den ut da skolemesteren mente han 11.
10.

"kunde ogsaa ha nok" pladsen? Hvorfor var ikke 0yvind glad laenger? 12.
i

LESSON XLVI.
VOCABULARY.
en bi'bel,
historie,
ler,

Bible; bibel-

to

catch

(as with

a grip.

Bible-history.
er,

Compare Eng.
at ut'saette
sat,

en profet', et bud, ,

prophet.

gripe). ut. utsatte

commandment.

to postpone.

en fot, f0t'ter, foot. en st0vle, r, boot; shoe.

ros,
c.

at ut'ta (uttage) uttat (uttaget),

(to

uttok
to
select

g.,

praise.

take out).
t,

angst,
iety.

c. g., fear,

dread; anxtrial.

sik'ker,

re,

certain; se

sikkert, see clearly.

r, r,

en pr0ve, en draape,
draape,
adfaerd,
c.

test;

forun'derlig,
kjaerlig,
,

drop (regn-

-e,

e, strange. kind; affec-

rain-drop).
g.,

tionate

(kjaer,

dear; kjaer-

behavior; con-

lighet, love).

duct.
at hulke,
I,

inderlig,

e, heartfelt;

an

to sob.
[

intensive expressing heartiI,

at velsig'ne

singne],

to

bless, (velsignet

mand, kind

ness; inderlig venskap, intimate friendship; inderlighet,

man).
at slippe

cordiality.
,

slap sluppet, transitive: to let go; intr. to escape; (here used for
:

umu'lig,

e,

impossible.

omkring', about, around. nemlig, namely.

iblandt',
slet,

passing
test).

the

confirmation
grepet,

among.
intensive

an

adverb;
all.

at

gripe

grep

slet ikke, not... at

198

READING.
Sjette kapitel.

Et halvt aar efter, om hasten nemlig (konfirmationen var blit utsat til da), sat hovedsognets konfirmanter
i

prestens borgestue

for at uttages;

iblandt

dem

0yvind Pladsen og Marit Heidegaardene. Marit var netop kommet ned fra presten, hvor hun hadde faat en vakker bok og megen ros; hun lo og snakket med sine veninder til alle sider og saa omkring sig mellem gutterne.

adfaerd,

Marit var fuldvoksen jente, let og fri og gutterne saavelsom jenterne visste
gik
3

al

sin

at

byg2

dens bedste ungkar, Jon Hatlen,

paa

frieri

til

hende; hun kunde sagtens vsere glad, der hun sat. Nede ved d0ren stod nogen j enter og gutter som ikke
var sluppet frem; de graat, mens Marit og hendes veninder lo; iblandt dem var en liten gut i sin fars st^vler

og

sin mors kirket^rklsede. "Gud, aa Gud!" hulket han,

"jeg

t0r

ikke

gaa

hjem
oppe,
het.

Og

igjen." dette

grep

dem
i

der endnu ikke hadde vaeret

;

samf01elsens Angsten stod dem

med

magt
hals

der blev almindelig tausog 0ine, de kunde ikke se

fjzllte

sikkert

og
sat

heller ikke svelge, hvortil de

en bestan-

dig trang.

En

4 og regnet over hvad han kunde, og skj^nt

han blot nogen timer i forveien hadde fundet ut at han kunde alt, fandt han nu like saa sikkert ut at han kunde
intet,

engang laese indenad. En anden la sammen sit synderegister 6 saa stor han kunde huske til nu han sat fandt det just ikke underlig av Vorherre
ikke

fra
der,

om

han var og han han lot

8
;

ham gaa tilbake. 7 En tredje sat og

tok merke av

alle utvortes ting

dersom klokken, som netop skulde

slaa,

ikke

fik slaget

199
f rem f0r
i

han kom

til

20, saa slap

han

dersom den han

h^rte gangen, var gaardsgutten Lars, saa slap han; dersom den store regndraape som arbeidet nedover ruten,

kom

saa langt

som

til

listen,

saa slap han.

Den

sidste

h0ire aldeles umulig.

og avgj^rende proVe skulde vaere om han fik den fot snodd omkring den venstre, og dette var ham
fjerde visste
i

En

med
i

sig selv at blev

han bare h0rt

i

om
i

Josef

bibelhistorien,

og om

daapen

forklaringen,
Jesus, eller

eller

om

Saul, eller
eller

hustavlen, eller
sat

om

budene,

han

endnu og pr0vde da han blev

ropt ind.

En

femte hadde lagt en forunderlig elsk paa 9 bjerg-

praekenen; han hadde dr^mt om bjergpraekenen, han var viss paa at bli h0rt i bjergprsekenen, og han ramset op bjergpraekenen for sig selv; han maatte gaa ut^ ved husvaeggen for at laese over bjergpraekenen, da

han blev kaldt op for smaa profeter.

at eksamineres

om

de store og

En sjette tsenkte paa presten, som var en velsignet mand og kjendte saa godt hans far, taenkte ogsaa paa skolemesteren, som hadde et saa kjaerlig ansigt, og paa Gud, som var saa inderlig god og hadde hjulpet mange
f0r,

mor og hans

baade Jakob og Josef, og saa taenkte han paa at sjzteken sat hjemme og bad for ham, saa
sat
i

det visst vilde hjselpe.

Den syvende
taenkt at bli her
ville

10 og slog av paa

verden.
11

alt det han hadde hadde han taenkt at Engang

drive

det

til

konge,
forbi; at ville

engang

til til

general

eller
hit,

prest,

gaa tilsj^s og kaptein, kanske sj0r0ver, og handle sig frygtelige rigdommer 12 til nu slog han f^rst av rigdommen, saa sj0r0veren, saa kapteinen, styrmanden, han stanste ved matrosen, i
;

nu var den tid hadde han dog taenkt

men

like

han kom
bli

200
det
h^ieste baatsmanden, ja, det var mulig han slet 13 ikke gik tilsj^s, men tok plads under sin fars gaard.
Before confirmation, all 1. This refers to a fixed custom. Notes. candidates meet for private examination in the Forklaring (explanation Those who pass (slipper frem) to the Catechism) and in Bible-history. get confirmed; those who fail must attend classes for another year Each gets a number which shows his grade and deter(gaa tilbake). mines his position in the aisle at the ceremony.
2.

at gaa paa frieri

(til),

to court.
; ;

3. kunde sagtens vaere glad, of course she ought to be happy well, der nun sat is added for emphasis she ought to be happy, this addage Du er bra fin, der du gaar. is very common in colloq. language 4. at regne over, (at regne, to count, to figure), reckoning over; testing himself. figuring out 5. indenad, in or from the book utenad, by heart from memory. at laegge sammen, to sum up. 6. synd, sin, register, index, 7. gaa tilbake, note 1. 8. i. e., took note of (made omens of) external things. 9. at laegge elsk paa, to take a liking to. 10. at slaa av paa, to renounce. 11. at drive det til, to work (himself) up to become. 12. at handle sig rigdomme til, to gain riches (handle til sig ),
:

through trading.
13. at

ta

plads

(part

of

gaard),

to

become husmand.

COMPOSITION.
I. The summer till

confirmation had been postponed from [the] 2. It is now half a year [the] autumn. since the schoolmaster came [for] to get 0yvind along to

a dance [on dance].

The boys and girls of the 3. had [were] met up at the pastor's home. 4. neighborhood Some were confident [sure on] that they would pass, but others were afraid they would not [afraid for they not Those who had [were] passed were laughshould]". 5. while those who had not passed sat crying. 6. One ing, sat thinking about [on] what he would do if he passed. Another was figuring out what he knew and what he 7. did not know. 8. Only a little while ago he found he
it all by heart now he finds that he can't even read from the book. 9. One sat taking note of things about him; the last test was to twist one (at sno det ene) leg around the other. 10. Another was sure that he would be examined on (hjzfrt i) the Sermon on the Mount; he was called in and asked about the prophets.

knew

2OI

CONVERSATION.
1.

Hvad hadde Marit

faat ros for?

2.
3.

Hvem

er

Jon Hatlen?
vi laest

Hvor bar

om ham

f 0r ?

4.
5.

Hvorfor turde ikke gutten gaa hjem?

Her

fortaelles

om

syv av gutterne; hvordan bar

tredje? osv.

den

fjzfrste

sig

ad?

Den anden? den

LESSON XLVII.
VOCABULARY.
en nabo,
et ansvar,
er,
,

neighbor.
responsibility.
e,

at vaenne sig

til,

I,

to accus-

tom oneself
to.

to; to get

used

en dommer, en byrde, en tanke,

,

judge.

r,
r,

burden.

at vaenne sig at

av med, to break
.

thought. et haap, hope. en begyn'delse, r, beginning.

et forsaet,
ter,

one's habit of

naerme at undre
at;

sig, I, to sig,
I,

to

draw near. wonder

to

marvel.
r,

resolution.
e(r), finger

en negl
nail.

[neil],

blid [bli], at smyge

gentle; mild.

sm0g
te,
,

sm0get,

to slink; to creep.
c.

uorden,
order.

g.,

confusion; dis-

glat,

smooth.
e,

maegtig,
g.,

mighty.
idle;

naade,
ret, c.

c.

mercy.

ledig,

e,

super-e,

right; justice. at tygge, I, to chew. at sladre, I, to gossip;

g.,

fluous.

ve
to

mo

'

g,

sad

mournful.
bestan'dig,
,

tattle.

e,

constant

at lyve

10i

10iet, to lie.

(adv.,

always).
adv.: even.

selv

[sel],

READING.
Den
ker;
ti

ottende var mere viss

selv

sin sak,

dog ikke

sik-

den flinkeste var ikke sikker. Han taenkte paa de klaer ban skulde konfirmeres i, hvad de skulde

202
brukes
til

hvis

ban ikke

slap.

by en og faa klaedesklaer og danse i julen til misundelse for og

til

ban

Men slap ban, skulde komme hjem igjen

alle gutter

og

for-

bauselse for alle

enter. j

Den
satte

kontrabok

niende regnet anderledes; ban oprettet en liten med Vorherre, hvori ban paa den ene side

som "debet": ban skal la mig slippe frem, og paa den andre siden som "kredit": saa skal jeg aldrig mere lyve, aldrig mere sladre, bestandig gaa i kirke, la jenterne vsere 1 og vaenne mig av med at bande. Men den tiende taenkte at hadde Ole Hansen sluppet ifjor, var det mere end uretfaerdighet om ikke ban slap iaar, som altid hadde vaeret bedre paa skolen og desuten var av bedre folk 2
,

Ved

siden av

ham

sat

den

ellevte,
4

som droges 3 med

de raedsomste hevnplaner i tilfaelde av at ban ikke slap, enten at braende ned skolen, eller rjzfmme bygden og komme igjen som prestens og hele skolekommissio-

nens tordnende dommer,

for
ret.

men h^imodig

la

naade gaa

en begyndelse 5 vilde ban ta tjeneste 6 i hos nabopresten og der til naeste aar staa nabobygden nummer i og svare saa hele kirken maatte undre sig.
Til

begge haender

den tolvte sat for sig selv under klokken i lommen og saa vemodig ut over samlingen. Ingen her visste hvad byrde ban hvilket ansvar ban stod i. Hjemme var der en

Men

med
for-

bar,

som

visste det;

En stor, langbenet ti ban var forlovet. hen ad gulvet og naermet sig bans fot; ban kongle gik pleide at trae paa det ekle insekt; men idag 10ftet ban kjserlig foten for at den i fred kunde gaa dit den vilde. Hans stemme var blid som en kollekt 7 bans 0ine sa vedholdent at alle mennesker var gode, bans haand gjorde en ydmyg bevaegelse ut av lommen og op i haaret for at laegge det mere glat. Blot ban kunde smyge lempelig igjennem dette farlige naale^ie, vilde ban nok
,

203

vokse ut igjen paa den andre siden, tygge

gjjzfre

tobak

og

forlovelsen

offentlig.

nede paa en lav skammel med benene i krok 8 op under sig sat den urolige trettende; hans smaa, gnistrende pine Ipp hele stuen rundt tre ganger i setolvs tanker
sterke, stride hode veltet alle de en broget uorden, fra det maegtigste haap til den mest s^nderknusende tvil, fra de ydmygste forsaetter til de mest bygde-^delaeggende hevnplaner, og imidlertid hadde ban spist op alt det ledige kj0t paa

Men

kundet,

og under det
i

sin hplre tommelfinger,

holdt

nu paa med neglene og

sendte store stykker bortover gulvet.

at la en vaere, to let (leave) one alone. folk, i. e., as to social rank. imp. tense of at drages, to wrestle. 4. i tilfaelde av, in the event that ; in case of. 5. til en begyndelse, to begin with. 6. at ta tjeneste, to take service to hire out. 7. This refers to the reading of a portion of Scripture in the church

Notes.

1.

2.
3.

av bedre
droges,

ritual.
8.

with his legs drawn up under him.

COMPOSITION.
shall I use my confirmation suit [clothes] The ninth decided that if he don't pass? 2. he would neither lie nor swear, but always go to passed church. 3. When he passed, I ought to pass too I used
i.

What

for

if

to

know my

lessons better than he did.

4.

If I don't pass,

I shall skip the country [neighborhood] and never come back for a long time (paa Isenge). 5. To begin with I shall hire out in a neighboring district and be confirmed there. 6. No one knows what a burden I bear, nor what

responsibility I

am

in.

7.

If I only can

slink

through

bulge out on the other side all 8. The thirteenth was sitting on a low stool by right. the door; in his head tumbled the thoughts of the other twelve in motley confusion.
this needle's eye, I shall

204

CONVERSATION.
1.

2.

Hvad Hvad

var det den ottende taenkte paa? lovte den niende at gj^re dersom han slap
tiende
at

frem?
3.

Av

hvilke grunde ventet den

vilde

slippe

frem?
4.

Hvad

den

ellevte gj^re

dersom

han ikke

slap?

Hvorfor vilde den tolvte saa gjerne tro at alle mennesker er gode? 6. Hvad vilde han (den I2te) gj^re dersom han
5.

slap?
7. 8.

Hvordan saa den

trettende ut?

Hvad

taenkte

han paa?

LESSON
et blik,
'

XLVIII.

VOCABULARY.
,

glance.
r,

at ryste,

I,

to shake,
I,

en an strengelse,
tion.

exer-

at storme, at trykke,
endelig, at forla'te

to storm. to press,
e,

I,
,

en forsa'gelse,
nial;

r,

self-de-

final.

renunciation.
c. g.,

forlot'

for-

kund'skap fnn],
edge.
lykke, c. tune.
g.,

knowlfor-

latt', to leave; to forsake.

luck;

good

fore!0big, e, temporary; adv.: for the present.

,

faerdig,
g.,
c.

e,

ready; through.
,

10n [10nn], c. op'muntring, agement.

lat'ter,
c.

reward. encourg.,

omhyg
streng,

'

gelig,
strict.

e,

careful;

painstaking.
r,

g.,
I,

laughter.
to disappoint.

overlegen,
heller.
.

at skuffe,

t, ne, superior, .end, rather. .than.

.

READING.
0yvind
sat borte
alt

hadde svaret paa

ved vinduet, hadde vaeret oppe og hvorom han blev spurt; men ikke

205

hadde presten sagt noget, ei heller skolemesteren ban hadde i over et halvt aar taenkt paa hvad begge vilde si naar de fik vite hvad han hadde arbeidet, og han f01te
;

Der sat Marit, skuffet, tillike kraenket. for ulike mindre anstrengelse og kundskap hadde faat baade opmuntring og 10n; det var netop for at
sig

nu meget

som

i hendes 0ine han hadde arbeidet, og nu naadde hun leende hvad han hadde arbeidet til med

staa stor

saa

megen

forsagelse.
;

Hendes

latter

og spas braendte

ham paa sjaelen den frihet hvormed hun bevaeget sig, Han hadde undgaat omhyggelig at gjorde ham ondt. der skal gaa aar hen, tale med hende siden hin kveld taenkte han; men synet av hende, saa glad og overlegen hun sat der, det trykket ham til jorden, og alle
;

hans

stolte

forsaetter

hang som
litt

vaatt 10v.
litt

og herpaa Skolemesteren pleide at bli litt efter hos 3 presten for at ordne ungdommen, og siden gaa ned og fortaelle dem utfaldet; det var jo i'kke den endelige
en,

Han fors^kte dog kom an paa 2 om han

ventet han.

efter

at ryste av.

Det

idag blev

nummer

avgj^relse,

men det var hvad presten og han forel^big kommet overens* om. Samtalen stuen blev livefterhvert som flere blev privet og slap; men ligere
var
i

nu begyndte de

aergjerrige at sondre sig sterkt ut fra

de glade; de sidste gik saa snart de hadde faat fjzflge, for at meddele foraeldrene sin lykke, eller de ventet for andres skyld, som ikke var faerdige; de f^rste derimot
blev mere

0inene saa spaendt mot djzfren. Endelig var ungdommen faerdig, de sidste var kommet ned, og skolemesteren take altsaa 5 nu med presten.
stille,

og mere

0yvind saa
sittende,

til

Marit; hun var like

gla'd,

men

blev

dog

om

for sin egen skyld eller andres, visste

han ikke. Hvor vakker Marit var blit; blendende fin i huden var hun som ingen 6 han f0r hadde set, naesen
var
litt

opkastet,

munden smaaleende 7

0inene

var

206
halvlukkede naar hun ikke netop saa paa en, men derfor kom blikket altid med uventet magt naar det kom,

og som hun

selv vilde Isegge

til

at

hun ikke mente

noget med det, smilte hun halvt i det samme. Haaret var heiler mp'rkt end lyst, men det var smaakruset, og

frem til begge sider saa at det sammen med de halvlukkede 0ine gav noget dulgt som man aldrig kunde bli fserdig med. Man var ikke ganske sikker paa hvem det var hun saa efter naar hun sat for sig
laa langt

taenkte naar

og imellem flere; heller ikke hvad hun egentlig hun saa vendte sig til en og talte; ti hun tok likesom straks tilbake hvad hun gav. Indunder
selv

er vel egentlig 8 Jon Hatlen gjemt, taenkte 0yvind, men saa dog bestandig paa hende. Da kom skolemesteren. Enhver forlot sin plads
alt dette

og stormet omkring ham.

"Hvad nummer har jeg?" "End jeg?" "End jeg, jeg?"

ro"Hys, opl^pne unger, intet spektakel her! 9 saa skal I faa h0re det, barn !" Han saa sig langlige somt om. "Du er nummer 2," sa han til en gut med
,

ut av kredsen.

blaa 0ine, der saa b^nlig paa ham, "Du er nummer 3,"

og gutten danste han slog paa en

slet

r^dhaaret, rask liten en

som

stod

og

"du er nummer
rit:

5,

du nummer

8," osv.

ham Han fik

trplen
se

Ma-

"Du er nummer i av jenterne"; hun blev blussende "Du r0d over ansigt og hals, men fors^kte at smile. nummer 12, har vaeret doven, din knegt, og en stor
skp'ierfant; du nummer u, ikke bedre at vente, gutten min; du nummer 13, maa laese dygtig, m^te frem til

overtyping, ellers gaar det dig gait!" 0yvind kunde ikke holde det ut laenger; nummer men han stod den hele tid saaI var vistnok ikke nsevnt
;

ledes at skolemesteren

kunde

se

ham.

207
"Skolemester !"
tre

ban h0rte ikke;

"skolemester

!"

ganger maatte han gjenta det f0r det blev h0rt. Endelig saa skolemesteren paa ham. "Nummer 9
busker ikke sikkert hvilket," sa han og vendte
til

eller 10,

sig

en anden.

er nummer i da?" spurte Hans, som var bedste ven. 0yvinds "Det er ikke dig, du krushode!" sa skolemesteren

"Hvem

og slog ham paa haanden med en

"Hvem
hvem
"Det

papirrulle. er det da?" spurte flere, "hvem er det, ja

er det?"

faar

den

vite

som bar nummeret,"

svarte

skolemesteren strengt; han vilde ikke ha flere sp0rsmaal. "Gaa nu vakkert hjem, barn, tak eders Gud, eders forseldre! Tak ogsaa eders 10 gamle skoog glsed
lemester; I hadde ikke han vseret!"
sittet

der net og gnaget ben 11 , hadde

De

takket

ham og

lo,

dette 0ieblik da de skulde

alle glade.

de drog jublende avsted; ti i hjem til foraeldrene, var de

Blot en var igjen,

som

ikke straks kunde

og som, da han fandt dem, satte sig ned som skulde han paany til at laese dem over.
finde sine b^ker,
not either. Notes. 1. ei heller det kommer an paa, it depends on (upon). ordne, give them their respective places. 4. at komme overens, to agree (come to an agreement). 5. See sentence having note 3. Such expressions are logical errors, 6. ingen also excludes Marit. but they are allowed in usage. 7. smaa (pi. of liten) leende (pres. part, of at le). Such composite forms with smaa are very common. 8. vel egentlig, used to express supposition (vel, 60, 5.)
2. 3.

9. rolige, vsr rolige. See 10. eders. 11, note 2. 11. i. e., you would have been

in a

pretty

fix,

etc.

COMPOSITION.
I. 0yvind had answered all the questions, and now he expected the minister to say something. 2. But the minister had not said anything when he was through (ready). 3. This was what pyvind had been working

208
very much disappointed. 4. Marit, been playing and amusing herself, was merely given (file) both praise and presents. 5. Everything depends on my getting number one. 6. It was not always
for,

and now he

felt

who had

the one
7.

who received this number. who had rich parents. 8. The children rushed toward him to find out which num10. There was one who did not ber each was to get.
diligent
It

who was most was often given

to those

leave [go] with the rest [others], but took his books and sat down as though [som om] he was going to begin

reading again.

CONVERSATION.
1.

Hvad

ventet

0yvind

at presten

og skolemesteren

skulde si?
2.
3.

Hvorfor hadde han

laest

saa

flittig?

Hvad var

det 0yvind hadde "forsaget"

for at

laere

saa meget?

4.
5.

Hvad menes Hvad menes

Hvordan

der
der

med "de aergjerrige"? med "de glade"?

Hvor har vi f0r med 0yvind?
h0rt

6. 7.

ser Marit ut?

Hvem

er

Hans?
det

om ham?

8.

Hvordan gik

LESSON XLIX.
VOCABULARY.
en pagt, en utsigt,
portunity.
et
er,

covenant.

taknem'melighet,
tude.

c.

g.,

grati-

er,

chance; op-

sedvane,
,

c.

g.,
c.

custom.
g.,

aandedrag [nn],
(lit.

breath

kris'tendom,
ity.
f orf aen
'

Christian-

breath-draw).

en stilling, er, position. en synd [nn], er, sin; synder [with d pronounced],
sinner.

gelighet,
'

c.

g.,

vanity,

aergjer righet,

c. g.,

ambition.

vrede,
hast,
c.

c.

g.,

anger.

g.,

hurry.

2O9
at haeve,
at
lette,
I,
I,
,

to raise.
to
lift;

travel,

r,

busy.
,

to

raise.

barnslig,
childlike.

e,

childish;

heftig,

e, violent.

READING.
Skolemesteren gik bort
til

ham: "Nu, 0yvind,

skal

du

ikke gaa med de andre?" Han svarte ikke.

"Hvorfor
"Jeg
vil se

slaar

du op 1 dine hvad jeg bar svart

bjzfker?"

gait idag."

"Du

bar vistnok ikke svart noget gait."

i

0yvind saa da paa ham, taarerne stod ham jzfinene, ban saa ufravendt paa ham, mens en efter en randt nedover; men ban sa ikke et ord.
Skolemesteren satte sig foran ham: "Er du ikke glad nu, at du er sluppet frem?"

Det baevret om munden, men ban svarte ikke. "Din mor og far vil vsere meget glade," sa skolemesteren og saa paa ham. 0yvind kjaempet laenge for at faa et ord frem, endelig spurte ban sagte og avbrutt: "Er det. .fordi jeg
.

er

husmandsgut,

at

jeg staar

nummer 9

eller

10?"

"Vistnok er det derfor," svarte Skolemesteren.

"Saa nytter det jo ikke mig at arbeide," sa ban og sank sammen over alle sine drummer. Pludselig 10ftet ban hodet, hsevet den h0ire haand, slog den bordet med al sin magt, kastet sig ned paa sit ansigt og br0t ut i den heftigste graat.
klangl^st
i

Skolemesteren
ut.

lot

ham

ligge

og

graate,

rigtig

Det varte Isenge; men Skolemesteren ventet graate til graaten blev Da tok ban om bans bode barnsligere. med begge haender, lettet det op og saa ind i det forgrsedte ansigt.

2IO

"Tror du det er Gud som nu har

sa ban

vasret hos dig?"

og 0yvind hulket endnu, men mere stille; men ban turde ikke

holdt

ham

venlig imot
se

sig.

kortere, taarerne

randt
spurte,
2

paa ham som

ei heller svare.

Du "Dette, 0yvind, har vaeret 10n som forskyldt har ikke laest av kjserlighet til din kristendom og dine
.

foraeldre;

gang skolemeste0yvind kjendte hans blik hvile paa sig, og ban blev opt^dd og ydmyg under det. "Med saadan vrede i dit hjerte kunde du ikke ha m0tt frem for at ta pagten av din Gud; kunde du vel,
i

du har Der blev stilt

talte,

laest

av forfaengelighet."

stuen mellem hver

ren

0yvind?"
"Nei," stammet ban
saa godt

som ban formaadde.

"Og stod du der med forfsengelig glaede over at du var nummer i, stod du da ikke frem med en synd?" "Jo," hvisket ban og skalv om munden. "Du holder endnu av mig, 0yvind?"
"Ja"; ban saa op for f^rste gang. "Saa skal jeg si dig at det var mig som flyttet ned; ti jeg holder saa av dig, 0yvind."
fik

dig

Den anden
taarerne randt

taet

saa paa ham, blinket nogen ganger, ned.

og

"Du har ikke noget imot mig derfor?" "Nei"; ban saa fuldt og klart op, skj^nt stemmen
var kvalt.

"Mit

kjsere barn; jeg vil vaere

om 3

dig saa laenge

jeg lever."
sine b^ker, sa saa at
til ban fik ordne sig og samle ban vilde f^lge ham hjem. De i var 0yvind endgik langsomt hjemover, begyndelsen nu stille og kjaempende; men litt efter litt vandt ban

Kan

ventet paa

ham

4 paa sig selv Han var saa overtydet

.

om 5

at

det

forefaldne 6 var

det bedste
fjzfr

som nogensinde kunde ha

hjem, var troen derpaa

truffet
blit

ham. og

han kom

saa sterk at

han takket sin Gud og sa det til skolemesteren. "Ja, nu skal vi tsenke paa at naa noget i livet," sa 7 skolemesteren, "og ikke 10pe efter blindmaend og numre. Hvad sier du om seminariet?"
"Jo, jeg vilde gjerne dit."

"Du mener agronomskolen?"

"Ja."

"Den
utsigter

er vistnok ogsaa den bedste; den gir andre end en skolemesterstilling !" "Men hvorledes skal jeg komme dit? Jeg har in-

derlig lyst,

men

ikke raad."

nok bli raad!" ganske overvseldet av taknemmeligHan fik denne tindren 8 for 0iet, det lette aandehet. drag, den uendelige kjaerlighetens ild som bserer frem naar man f01er menneskers uventede godhet. Hele fremtiden forestiller man sig et jztieblik som at vandre i frisk fjeldluft; man baeres mere end man gaar.
"Vaer
flittig

og

bra, saa> skal der

0yvind

f01te sig

Da
hadde
tid

de

kom
der

hjem, var begge foraeldre

i

stuen og

sittet

stille

venten, skj0nt det var arbeids-

og

travelt.

Skolemesteren

kom

f^rst ind.

0yvind

efter,

begge

smilte.

"Nu?"
Moren

sa faren,
laest

netop hadde

han la en salmebok bort, hvor han "en konfirmants b0n."

;
;

men hun
lig

stod ved gruen, turde ingenting si hun lo, var usikker paa haanden hun ventet 0iensyn-

noget godt, men vilde ikke r0be sig. "Jeg maatte bare f^lge med for at glsede eder

med

at

han svarte paa alt han blev spurt om, og at presten sa, da 0yvind var gaat, at han ikke hadde hat flinkere konfirmant."
10 "Aa, nei !" sa moren og blev meget bevaeget. "Det var jo bra," sa faren og r^mmet sig usikkert.

212
Efterat det hadde vaeret laenge sagte: "Hvad nummer faar ban?"
stilt,

spurte

moren

"Nummer
Moren
paa 0yvind.

eller

10," sa skolemesteren rolig.

f0rst

saa paa faren, denne

paa hende, saa

"En husmandsgut kan ikke vente mere," sa ban. 0yvind saa paa ham igjen; det var som atter noget vilde op halsen men ban betvang sig ved en hast
i
;

at

huske paa
til

saalaenge

kjserlige ting, det gik ned igjen.

den ene

efter

den anden,

"Nu
ket

er det bedst jeg gaar," sa skolemesteren, niksig.

og vendte

foraeldrene fulgte efter sedvane ut paa stenher tok skolemesteren sig en skraa og sa smihellen;

Begge
:

lende

"Han
vaerdt
11

blir

nummer
vite

en allikevel;

men

det

er

ikke

ban faar

noget

om

"Nei, nei,"

sa

faren

og

det f0r dagen nikket.

kommer."

"Nei, nei," sa moren, bun nikket ogsaa; derpaa tok him skolemesteren i haanden; "du faar ha tak for alt

du gj0r imot ham," sa bun. "Ja, du faar ha tak," sa faren, og skolemesteren gik; men de stod endnu laenge og saa efter ham.
1. at Notes. slaa op (speaking of books), to open; ide...., to turn to page 2. 10n som forskyldt (reward as deserved or caused), gotten what you deserve. 3. at vaere om, to stand by (as a protector). *. vandt paa sig selv, gained self-control. 5. at vaere overtydet om, to be convinced. 6. forefaldne, that which has taken place. 7. blindmaend (lit., blind men), bubbles, illusions. 8. tindren, verbal noun from at tindre, to sparkle. 9. venten, from at vente (n. 8). 10. Negative particle used as interjection. 11. ikke vaerdt, i. e., it is best not to better not to
;

at

slaa

op

you have

COMPOSITION.
I.

The schoolmaster asked him why he

did not leave

when

the others did [with the others], but he would not 2. answer. Did I answer wrong? What have I an-

213

swered wrong? What was wrong in my answers? 3. Don't you think your parents will be very much pleased to hear that you have passed ? 4. It is of no use to work if one is to be kept [held] back because he is poor. 5. You have gotten what you deserve, neither more nor 6. less; you have read from [of] ambition and vanity.

Now,
7.

parents

take your books and we shall go home and tell your how well you have done [able you have been].

0yvind was satisfied with going to the agricultural was tired of chasing after numbers. 8. I merely came to tell you that 0yvind is the most able canschool; he
didate (konfirmant) the minister has ever had. 9. After a while the mother asked what number he was to have.
10. The schoolmaster told them that he was to have number one just the same; but he was not to find it out

yet.

CONVERSATION.
1.

Hvorfor slog 0yvind

bjzfkerne sine

op?

2.

ler at
3.

Hvad var st^rst for 0yvind, at bli konfirmert, elstaa nummer i ? Hvad menes der med at han sank sammen over
Hvilke drummer
tales der

sine

drummer?
her

4.
5.

om ?
Hvorlesaa-

6.

Hvilke drummer har vi ifir h0rt om? Fortjente 0yvind den "10n" han fik?

des?
7.

Hvorav kom

det at skolemesteren

hadde

dan magt over 0yvind? 8. Hvorfor fik skolemesteren ham

flyttet

ned?

214

LESSON
en b0n [bjzJnn], net, prayer, en pligt, er, duty. v et mid 'del, mid ler, means.
et indtryk, et speil,
,

L.

VOCABULARY.
acre, c. g., honor. trods [tross], spite; defiance. at trackke trak trukket, to draw.

impression. mirror.
,

at beun'dre,

I,

to admire.

en krave, en vilje,
et alter,

r, r,

collar.
will.

at forberede, II, to prepare. at reise, II, to leave. at syncs om, to like. at 0ve, I, to practice. at 0ve sig, to train oneself.

e, altar.
c.
til

altergang,
at

g.,

communion;
to

gaa

alters,

go to

communion.
reise, c. ture.
g.,

lykkelig,
b!0t,
r,

e,

happy,

journey; depar-

soft.
t,

varsom,
vant
to;
(til

me, careful,
,

avsked favsje], parting; atta

avsked, to bid farewell. tillid, c. g., confidence.
tro,
c.

tidlig [ti'li],

e, early.

or med), accustomed
to.

used

g.,

faith.

READING.
Syvende
Skolemesteren hadde
tat kapitel.
1

bad presten pr^ve

en.
I

om

rigtig jzfiemerke 0yvind taalte at staa

da

ban

nummer

de tre ukers tid som hengik var ban bos gutten hver dag; nen,

indtil konfirmatioett

b!0t sjael

kan gi

efter for

et indtryk, et

er at en ung, andet er hvad

den med tro skal besidde. Mange m^rke timer faldt paa gutten f^rend ban laerte at ta sit fremtidsmaal av 3 bedre ting end aere og trods. Ret som ban sat i fuldt arbeide, slap ban lysten og arbeidet: hvortil, hvad vinder jeg? og saa en stund efter husket ban skolebans ord og bans godhet; men dette mennemesteren, skelige middel trsengte ban at stige op igjennem hver gang ban paa ny faldt ned fra forstaaelsen av sin
h^iere pligt.

215
I

de dage

firmationen, forberedte

man paa Pladsen forberedte sig man sig ogsaa paa bans
;

til

kontil

reise

dagen efter skulde den foregaa. 4 i bakte sat i stuen, moren Skraedder og skomaker kj^kkenet, faren arbeidet paa en kiste. Der taltes meget om hvad ban vilde koste dem i to aar, om at ban ikke kunde komme hjem den fjzfrste julen, kanske heller ikke den anden, og hvor tungt det vilde vaere at Der taltes ogsaa om den kjaerfindes skilt saa laenge. lighet ban maatte ha til sine foraeldre, der vilde strsekke 5 0yvind sat som den sig saa langt for sit barns skyld. der hadde vaeret ute og forsjzikt paa egen haand, men hadde kuldseilet og nu var tat op av kjaerlige mennelandbruksskolen
ti

sker.

mer meget

gir ydmyghet, og med den komden store dag naermet sig, turde ban kalde sig forberedt og turde se fremover med tilHver gang Marits billede vilde lidsfuld hengivenhet.
fjzflelse

En saadan

andet.

Da

vaere

med, skj0t ban det forsigtig smerten ved at gjp're det. Dette
sig
i,

til

side,

men
ban

kjendte
at five

forsjzlkte

men

blev

dog

det var

smerten som

aldrig sterkere derved, tvertimot, Derfor var ban traet den vokste.

sidste kveld,
i

dette stykke

da ban efter en lang selvprjzfvelse bad at 6 maatte Vorherre ikke pr^ve ham. Skolemesteren kom da det led 7 paa. De satte sig
i

hadde vasket og redt 8 sig som sedvanlig aftenen f0r man skal gaa til alters eller hjzfimesse. Moren var bevaeget og faren taus; avskeden laa bak morgendagens holtid, og det var uvisst naar de atter kunde sitte sammen. Skolemesteren tok salmeind
stuen, efterat alle

b^kerne frem, de holdt andagt og sang, og bakefter sa ban en liten b0n, saadan som ordene vilde falde 9
.

Disse

fire

mennesker

sat

nu sammen
til

til

det

led

langt paa kvelden, og tanken drog ind skiltes da med de bedste Brisker for den

sig selv; de

kommende dag

2l6

og hvad den vilde bringe. 0yvind maatte indr^mme da ban la sig, at aldrig hadde ban lagt sig saa lykkelig; i kveld gav ban nemlig dette en egen fortolkning, ban forstod dermed: aldrig bar jeg lagt mig saa hengiven den. Marits ansigt vilde Guds vilje og saa glad straks frem igjen, og det sidste ban endnu sanste var at ban laa og fristet sig selv ikke ganske lykkelig, ikke men atter ganske, og at ban svarte: jo, ganske
i i
:

igjen:

ikke ganske,
.

jo ganske;

nei,

ikke gan-

ske

Da ban
f01te

vaaknet, husket ban dagen straks, bad og

Han sig sterk, som man gj0r om morgenen. hadde siden i sommer ligget paa lemmen 10 for sig selv; ban stod nu op, if^rte sig sine nye, smukke klser varsomt; ti ban hadde aldrig hat saadanne paa f0r. Isaer var der en rund klsedestr^ie som ban mange ganger maatte f01e paa f0r ban blev vant til den. Han fik op et litet speil da ban hadde faat kraven paa og for fjerde gang ogsaa trak tr^ien paa. Da ban nu saa sit eget
fornjzfiede

ansigt

med
i

det

kring ligge og le speilet, atter bestemt var forfaengelighet. Ja, men velklaedt og ren maa da folk faa vsere, svarte ban idet ban trak
ansigtet
fra
speilet

ualmindelig lyse haar om11 at dette faldt det ham ind

som var

det
i

synd at se
sig selv for

deri.

Vistnok,
skyld.

men
Nei

ikke fuldt saa glad

visst
;

den saks

en synes
likte

men Vorherre maa da ogsaa like at Kan vel vaere; men ban godt ut. vel bedre du var det uten selv at laegge saa meget

om

at se

merke dertil. Det er sandt men se, det kommer nu av at alting er saa nyt. Ja, men saa maa du ogsaa litt efter litt Isegge det av. Han grep sig i at ban snart over dette emne, snart over hint gik og f^rte saadan selvpr^vende samtale, at ikke en synd skulde falde ned paa dagen og plette den; men ban visste ogsaa at der maatte mere til 12
;

217
Notes.
2.
3.
1. at ta 0iemerke, to size up; to judge. at gi efter for, to yield to. ret som ban sat, while sitting.

4.

work needed.

Tailors and shoemakers would go from house to house and do the

5. at strackke sig saa langt, to put themselves so much out. 6. stykke, matter (i. e., in the matter of keeping her picture out of his thoughts of the future). 7. led, imp. tense of at lide, a verb which expresses passing of time. Det led ut paa kvelden, it was late in the evening. 8. redt, p. part, of at rede, somewhat equivalent to the expression

"fix up".
9.

10. 11. 12.

It is used in various idioms. i. e., not a prayer committed to memory. lem, upstairs.

at falde en ind, to occur to one. maa mere til, more is required.

COMPOSITION.
i.

There

~.r

ere

three

weeks
this

left

till

the

confirmation.

During
2.

[in]

time

they

day of were tofor the

gether every day.

confirmation.

At the getting on to make themselves] ready for his depar[kept ture. This was to take place the day after the con3. firmation. He was to leave for (han skulde paa) 4. the agricultural school and stay (bli) there two years. This was the last evening. The next day he would 5. be confirmed and then he was to leave. 6. There were two things 0yvind had to struggle with: the thought of Marit, and his vanity. 7. Whenever [each time]
he felt happy, either the one or the other and sometimes both would come up in his thoughts, against his will. He awoke early and remembered 'imme8.

They were preparing same time they were

He lay a to take place that day. 9. about that he was to leave the next long time thinking
diately

what was

day and be gone (bli borte) two long years. 10. He caught [took] himself in admiring his looks in the mirror. "This is vanity," he thought, and turned [looked]
away.

CONVERSATION.
Hvordan pr^vde presten 0yvind? Hvad menes der med at 0yvind hadde maal av acre og trods?
1.

2.

tat livs-

2l8
3.

Hvad

0yvind
4.
5.

slags forberedelser skulde reise?

blev

der

gjort

da

Naar skulde ban avsted? Hvor skulde ban hen?

6.
7.

Hvad
?

Hvorlaenge skulde ban bli der? var det 0yvind hadde forsjzlkt paa egen
der

l.aand
8.

Hvad menes
Hvor bar
vi

med

at

ban

hadde
klaer?

kuld-

seilet ?
9.

f0r h0rt

om 0yvinds

10.

Hvorf or trak ban

ansigtet f ra speilet ?

LESSON
en samling, en skare,
tude.
er,
r,

LI.

VOCABULARY.
collection.

alvor, n.

g.,
I, I,

earnestness.

crowd; multiorder.
r,
,

at jage, at dirre,

to chase. to quiver.

en ordre,
et

r,

at grue
at savne, at skimte

grudde
I,

gruet

01ge [11], et bedrag',

company.

(grudd), to dread,
to miss,
], I,

deception.
er,

en plan, er, plan. en lyk^nsk'ning,

gratulation.
hellighet,
tity.
c. g.,

[sj

to catch

con-

holiness; sanec.

a glimpse of. at klage, I, to complain; over, to complain of.

at tilskrive, to ascribe to.

opmerk'somhet,
tion.

g.,

atten-

at saette

til,

to

add
re,

(to

some-

thing),
c.

helse,

g.,

health.

lummer,
bar,
fort,
r,

t,

sultry,

fravaer, n.
'

g.,

absence
c.

bare,

undervis ning,
tion.

g.,

instruc-

fast.

READING.
ventet

Da ban kom ham med

ned, sat foraeldrene fuldt paaklsedt og maten. 1 Han gik bort og tok dem i for
klaerne,

haanden med tak

og

et "slit

dem med

2IQ
8 bords, bad stille og spiste. Moren tok av bordet og bar ind nistel^pen Faren drog paa sig tr^ien, moren heftil kirkefserden. tet sine t^rklaer, de tok sine salmeb0ker, laaste huset

helsen

2"

fik

han

igjen.

De

satte sig

til

og gik opover.
0vre
vei,

Saa snart de var kommet op paa den

m0tte de kirkefarende folk, kjjzfrende og gaaende, konfirmanter indimellem, og i ett og andet f01ge hvithaarete bedsteforaeldre som endnu denne ene gang maatte avsted.

Det var en h^stdag uten

er ved at slaa over*.
igjen,

solskin, som naar Der gik skyer sammen og

veiret
skiltes

der av en stor samling tyve bortover med ordre til uveir; men jaget nede paa jorden var der endnu stilt, l^vet hang avsjae5 luften var litt lummer; folk let og dirret ikke engang
tider blev

somme

mindre, scm

sig reiseplag, men brukte dem ikke. mindelig stor skare hadde samlet sig omkring

bar

med

En
den

ualfrit-

men konfirmationsungdommen gik liggende kirke; 6 straks ind i kirken for at bli stillet op f0r gudstjene-

Da var det at skolemesteren i blaa begyndte. klaer, frakke og knaebukser, h0ie st^vler, stivt halsbind og pipen stikkende frem av baklommen, kom nedover,
sten

nikket
dette 7

og

lo,

slog en paa skulderen, talte et par ord

at svare h0it
til

til

en anden

om

nedover

og kom under alt fattigblokken hvor 0yvind stod og

og

tydelig,

svarte paa alle sin ven Hans's sp^rsmaal

reisen.

anledning av

"God dag, 0yvind, vakker dag," han tok ham ved tr^iekraven som vilde han tale med ham; "h0r du, tror alt godt om dig. Nu har jeg talt med presten; du
faar beholde pladsen din
;

gaa op paa nummer en og

svar tydelig!"

nikket,

0yvind saa forbauset op paa ham, skolemesteren stod, atter nogen skridt, gutten gik nogen

22O
skridt, stod; jo visst er det saa,

han bar

talt til

presten

for

mig; og

gutten gik fort opover.

"Du
til

skal jo vaere

nummer
sagte,

en allikevel," hvisker en

ham.
"Ja,"
svarte

0yvind

men

visste

endnu ikke

rigtig

om

han turde.
,

8 de ringte Opstillingen var faerdig, presten kommet sammen, og folk holdt paa at str0mme ind. Da saa 0yvind Marit Heidegaardene staa like foran sig, him saa ogsaa paa ham men begge var saa bundne av
;

stedets hellighet at de turde ikke hilse. Han saa blot him var skinnende vakker og hadde bart haar, mere saa

han

ikke.

0yvind, som

get saa store planer paa at staa

glemte, da det

kom

til

over et halvt aar hadde byglike overfor hende, 9 baade pladsen og stykket
,

hende,

og

at

han nogensinde hadde

var endt,

taenkt

paa dem.

Efterat

alt

kom

slegtninger

og kjendin-

ger for at avlaegge sine Iyk0nskninger, dernaest kom bans kamerater for at ta farvel med ham, da de hadde
h0rt

han skulde reise den naeste dag; saa kom mange smaa som han hadde aket med i bakkerne, og som han hadde hjulpet paa skolen, og det var ikke frit at de
litt

putret

ved avskeden.

Sidst
i

kom

skolemesteren, tok

ham og

haanden og gjorde tegn til De fire var atter sammen, og at gaa; han vilde f01ge. Paa veien var der det skulde nu vaere sidste kveld.
foraeldrene taust

endnu mange som tok farvel og 0nsket ham men ellers taltes de ikke ved indbyrdes f0r de
i

til

lykke

10
;

sat

hjemme

stuen.

Skolemesteren pr^vde paa at holde mot; det var ikke mere end saa at de

dem ved godt

alle tre

grudde

nu, naar det kom til stykket, for hele to aars fravaer, da de hittil ikke hadde vaeret skilt en dag; men ingen
vilde vaere

ved det 11

Jo laenger det

led,

jo

mere be-

221

klemt blev 0yvind, ban vilde gaa ut for

til

at

komme

Htt

ro 12

halvmjzfrkt nu, og en forunderlig susning ban blev staaende paa stenhellen og saa op. luften; Da h^rte ban fra bergkanten sit eget navn naevne, gani

Det var

ske sagte, det var intet bedrag; ti det gjentokes to ganger. Han saa op og skimtet at et kvindfolk sat paa

huk 12 mellem

trserne

og saa ned.

"Hvem

er det?" spurte ban.

"Jeg h^rer du skal reise," sa bun sagte, "saa maatte jeg gaa til dig og si farvel, siden du ikke vilde komme til mig."
"Kjaere, er det dig, Marit!
dig."

Jeg skal

komme op

til

"Nei, gj^r ikke det; jeg bar ventet saa laenge, og

da maatte jeg vente endnu laenger; ingen vet hvor jeg er g J e g m aa skynde mig hjem." "Det var snildt av dig at du vilde komme," sa ban.
>

"Jeg kunde ikke holde ut at du skulde reise slik, 0yvind; vi bar kjendt hinanden fra vi var smaa." "Vi bar saa." "Og nu bar vi ikke talt med hinanden paa et halvt
aar."

"Nei, vi bar ikke det." "Vi skiltes ogsaa saa rart den gang."

"Ja; jeg tror jeg maa komme op til dig." nei Men si mig: du er vel "Aa, gj^r ikke det! ikke sint paa mig?"
;

"Kjaere, hvor kan

du

tro det?"

"Farvel da, 0yvind, og tak for det vi bar hat sam-

men!"
"Nei Marit!" "Jo, nu maa jeg gaa; de savner mig." "Marit, Marit 1"

222

"Nei jeg t0r ikke vgere laenger

veil"

borte,

0yvind.

Far-

"Farvel

!"

Siden gik han som i en dr0m, og svarte langt borte fra naar de talte til ham; de tilskrev det avreisen, som
ventelig

kunde

vaere
i

18
,

og denne hadde ogsaa bans

0ieblik

hele
kvel-

opmerksomhet
den
la

det

skolemesteren
i

om

tok avsked og gav ham noget siden saa var en femdalerseddel.

sig,

Men

haanden, som han siden, da han

han ikke paa avreisen, men paa de ord fra bergkanten og gik op igjen. Som barn fik hun ikke lov til at komme paa bergkanten fordi bedstefaren var raed hun skulde falde nedfor. Kanske kommer hun nedfor allikevel!
taenkte

der var

kommet ned

Notes.
2.

I.

waited breakfast for him.

health.

Wear them with good

said grace in silence.

3. 4.
5.

6.

var ved...., was about to change. ikke engang, did not.... even. stillet op, put in their places according to the number each had
;

been given. 7. under alt dette, while doing this meanwhile. 8. Presten var kommet. The original has presten. participle being inflected for agreement in gender.
to the point. at pnske en til lykke, to congratulate. 11. at ville vaere ved, to admit; let on. 12. to calm himself. 13. som ventelig kan vaere, as might be expected.
9. 10.
it

.kommen,

the

when

came

COMPOSITION.
i.

0yvind was away for

[in]

three years.

After

he had been there two years, the school gave him one 2. During these years he year's instruction free.
wrote many letters home to his parents. 3. The schoolmaster read them. He also wrote to the schoolmaster. He Once he sent him a letter for [to] Marit. 4.

wanted to know how she was getting along [how she had it]. She answered with a short letter. He was The next letter from 0yvind was someto burn it. 5. what (noget) longer. He wanted to know how she

was getting along "in every way"

(i

alle maater).

223
6.

She answered that she

in

ate well, slept well,

and went to

church when there was not too

added

gotten to

a joking (spjzfkefuld) know what he wanted to know,

8.

much snow. 7. She way that if he hadn't

he

have to (saa fik han) write again. that he was no longer the boy who
his

He

would answered

sat

with tears in

She (og saa paa) her dance. 9. must have understood what he meant. He ended with
eyes watching

a last farewell.
schoolmaster.
10.

Soon 0yvind got a

letter

from the

complained [over] that Marit's tears and sweet words had made him [gotten him] to n. 0yvinds answer is very send a letter with hers.
friendly

He

and

full

of hope.

With

this the chapter ends.

CONVERSATION.
1.

vi

nu
2.
3.

laeser

Hvad var det som skulde foregaa den dag som om? Hvad tid paa aaret var det?
Naar skulde konfirmationen ha fundet Hvordan var veiret? Hvordan saa skolemesteren ut?
sted ?

4.
5.

6.

Ved

hvilke

anledninger har vi

f0r

h0rt

om
nu

Hans?
7.

Hvad menes
alt

der

med

at

skolemesteren

trodde
8.

godt

om 0yvind?

9.

10.

Hvorfor blev 0yvind forbauset? Hvem kom for at lyk^nske 0yvind efterpaa? Hvad menes der med den sidste ssetning?

224

LESSON
en en en en en
baat, aare,
er, boat.
r,

LII.

VOCABULARY.
sigte,

sight.

oar.

etsteds
fart,

[etstes],

some

place.

ovn,
stok,

e(r), stove; range. ke(r), staff; cane.

speed.
I,

at snuble,
at tindre,
kle.
I,

to stumble.

e, president; besty'rer, manager of a school. f or

'

to

beam; to spar-

en
en en

beredelse,
er,

r,

prepa-

at straale, II, to radiate,

ration.
attest', kraft,
'

certificate.

kraefter,

power;
[nn-11],
c.

pakke, I, to pack; at pakke unpack. at ro, III, to row.

at
ut, to

force.

at str0, III, to strew. at

indbild ningskraf t
g.,
).

skynde
hurry.

[nn]

sig,

II,

to

imagination
g., g.,

(power of
at

undres
dres, to

st0v, n.
stans,
c.

dust.
stop.

undredes wonder.

un-

READING.
Niende
kapitel.

10rdag midsommers rodde There Pladsen over vandet for at hente sin sjzfoi, som om eftermiddagen skulde komme fra landbruksskolen, hvor ban var faerMoren hadde hat leiekone flere dage i forveien, dig. stand 1 for alt var rent og skurt, kammeret var gjort
i

En

lang
bo.

tid siden,

ovn var

sat ind,

og der skulde 0yvind

Idag bar moren friskt 10v derind, la rent linned 2 om nogen tilrette, redte sengen og saa ut alt imellem,
Inde var stor opdaekning,
eller finer at

baat skulde ro over vandet.

altid

og jage vsek, og i kammeret var st0v, bestandig st0v. Endnu kom ingen baat; hun hvilte sig paa vinduskarmen og saa utover; da h^rte hun skridt taet ved sig oppi veien og vendte hodet; det var skolemesteren, som langsomt

noget som manglet,

kom

nedover, st^ttende sig

til

en stok;

ti

hoften

var

225
daarlig.

De

og

hvilte,

nikket

kloke 0ine gik rolig hodet; ban stanste hende: "Endnu ikke kommet?" til
i

"Nei, jeg venter

dem

hvert 0ieblik."
folk."

"God

h^it^rke idag."
hett at

"Men

gaa for gammelt

Skolemesteren saa smilende paa hende: "Har ungt

folk vaeret ute idag?" "Har saa, men er gaat igjen." "Ja visst, ja; skal vel traeffes

i kveld etsteds." "Skal vel saa, ja; Thore sier de skal ikke mjzftes bans bus f0r de bar de gamles samtykke."

"Rigtig, rigtig."

Om

en stund ropte moren: "Der tror jeg naesten

de kommer."
Skolemesteren saa laenge bortover.
"Jo, det er
ind.

dem;" bun gik

fra vinduet,

og ban gik

sj^en;
fart;

Da ban hadde hvilt li'" og drukket, drog de ned til men baaten pilte fremover mot dem med sterk
ti

baade far og s0n rodde. De roende 3 hadde kastet tr^ien, det hvitnet under aaren, derfor var baaten snart side om side med dem. 0yvind vendte hodet

og saa

op,

ban

traf de to

ved st0en,

hvilte aarene

og

ropte: dag, mor, god dag, skolemester !" "For voksent maal ban bar faat!" sa moren, bun tindret i ansigtet; "aa nei, aa nei, ban er like lys," la

"God

him
ind,

til.

Skolemesteren tok

st0t

mot

baaten, faren la aarene

op,

0yvind

sprang forbi

ham og

gav

f0rst

moren

haanden, saa Skolemesteren, ban lo og lo igjen, og ganske mot binders skik 5 fortalte ban straks i en rivende

eksamen, reisen, bestyrerens attest og gode ban spurte om aarsveksten, kjendinger undtilbud; en. Faren holdt paa og bar op av baaten, men tagen 8 7 vilde nok ogsaa hjzfre, mente derfor det kunde staa
str0m

om

226

og fulgte med. Og saa bar det opover, 0yvind og fortalte, moren lo med, for hun visste slet ikke hvad hun skulde si. Skolemesteren drog sig langsomt ved siden og saa klokt paa ham, faren gik serb^dig litt
hen,
lo

laenger borte.

over
over

alt

at

kom de hjem. Han var glad* over at huset var malt, saa saa, f0rst kvernhuset var utvidet, saa over at blyvindu-

Og

saadan

han

erne var uttat

i

stuen og kammeret, hvitt glas

kommet

stedet
ind,

for gr^nt,

og vinduskarmen

stjzfrre.

Da han
som han
Klokken
,

kom
slet

var alting saa forunderlig smaat, ikke hadde husket det, men saa muntert.

kakket som en

som

8 naesten fet h0ne, stolene var utskaarne de vilde snakke, hver kop paa det daekkede bord

kjendte han, gruen smilte saa hvitkalket velkommen; 9 10v stod og duftet langs vseggene, ener laa str^dd paa

De satte sig ned for at gulvet og talte om h^itid. spise men der blev dog ikke stort spist, ti han snakket
]>

uten oph^r.

De

betragtet

ham nu

hver

enkelt

med

opdaget forskjel og likhet, saa paa det som var aldeles nyt ved ham, like til de blaa klaedesklaer han Engang han hadde fortalt en lang historic om gik i. en av sine kamerater og endelig sluttet saa der blev

mere

ro,

en

liten stans, sier faren:

"Jeg forstaar naesten ikke

gut,

et

ord av hvad du

sier,

du

taler saa overhsendig fort."

De
var

slog

en

latter

mindst; han

visste

allesammen, og 0yvind ikke meget godt det var sandt, men det
at tale

ham

ikke mulig

han paa
ledes

sin store utfasrd

langsommere. Alt det nye hadde set og laert, hadde saa-

grepet hans

saaledes jaget

ham

indbildningskraft og opfatning, og ut av vante forhold at kraefterne,

der laenge hadde

hvilt,

var som opskraemte, og hodet

kom

uavladelig arbeide. Endvidere la de merke til at han hadde for vane 10 hist og her rent vilkaarlig at ta to, tre ord op igjen, atter og atter op igjen av lutter
i

227
travelhet; det var

me

tider faldt det latterlig,

var det.

snublet over sig selv. Sommen saa lo ban, og glemt Skolemesteren og faren sat og speidet om

som ban

noget av omtanken var gaat bort; men det lot ikke saa 11 ban husket alt, var selv den som mindte om at
:

de burde losse baaten, pakket straks ut sit t0i og haengte op, viste frem sine b^ker, sit ur, alt det nye, og det I sit lille vaerelse var ban var vel bevaret, sa moren.

overmaate glad; ban vilde vaere hjemme for det

sa ban, hjaelpe til med hjzfionnen, siden skulde hen, visste ban ikke
;

f^rste,

og

Isese.

Hvor ban

men

det var

ham

ak-

kurat det samme. Han hadde faat en raskhet og kraft i taenkningen som forfrisket, og en livlighet i at ut-

trykke

sin

f^lelse,

som gj0r den saa godt der

12

hele

aaret igjennem blot laegger an paa Skolemesteren blev 10 aar yngre.

at

holde tilbake.

"Nu

er vi

kommet

straalende,

da ban

reiste sig

saa langt med ham," for at gaa.

sa

ban

Da moren
til

stenhellen,

var kommet ind fra det sedvanlige f^lge bad bun 0yvind ut i kammeret. "Der er
kl.

en som venter paa dig

9," hvisket hun.

"Hvor?"

"Oppaa berget"
1. at gj0re istand, to put in order; to fix up. imellem, every now and then meanwhile. the oarsmen. roende, the ones rowing 4. i. e., braced against....; drew in the boat. 5. The peasants are usually quiet and reserved. 6. Observe the force of nok. 7. := remarked that it could be put off till later. 8. utskaarne, perf. part, plural, of at skjaere ut, to carve. The artistic of the Norse peasants has won renown. wood-carving 9. ener Refers to the custom of strewing (sing., ene), juniper. juniper twigs on the newly washed floors before festive occasions like Christmas, Easter, etc. 10. at ha for vane, to be in the habit of. 11. this did not seem to be the case; it didn't seem like it.

Notes.
alt

2.

3.

12.

at laegge

an paa, to endeavor to; to strive

to.

COMPOSITION.
i. She was waiting for [on] some one. She stood From there one looking out through the window, 2.

228
could see far out on the water.
in

The boat must soon

be

I wonder if he has she thought. 3-. changed much in these three years he has been away? While she stood thinking about this, she heard 4.

sight

(sigte)

some one come walking. 5. She turned to see who it It was the schoolmaster. 6. Soon a boat came was. It came toward land with great into view (til syne). There were two rowing [who rowed] speed. 7. both were in their shirtsleeves. 8. "There they come," She hurried from the window and cried the mother.
;

for (la ivei mot) the shore. 9. Everything seemed smaller now than it did before. He had been 10. He sure he remembered how everything looked. found it all interesting.
started

CONVERSATION.
1.

Hvilke forberedelser var der

Fortael

blit

gjort for

0y-

vinds hjemkomst?
2.

hvor han hadde

der

vaeret,

og

om

hvordan
vae-

det var gaat ham.

3.

Hvad menes

med

at

"ungt folk" hadde

ret

ute?
4.
5.

Hvad Hvad

var det gamle ved 0yvind? var det nye ved ham?

LESSON
et ekorn,
,

LIII.

VOCABULARY.
squirrel.
et stevnemctte,
r,

tryst,

en hund fnn], en opda'gelse,

ery.

e(r), dog.
r,

at

m0te

m0tte

m0tt, to
to

discovat

meet; at m0tes, each other,

meet

en beskri velse,
tion.

'

r,

descripeyelid.

passe, I, to watch; at passe op, to keep an eye

on, to keep watch of. nynne, I, to hum.

et 0ielok et

lak],
r,

m0te,

meeting.

at

229
at knurre,
at
I,

to snarl, growl.

at

klyve
to

k!0v
noise.
finery;

k!0vet,

gj0,

III,

to bark.

climb.
g.,

at r0re, II, to stir. at 10se, II, to loosen.

st0i, c.

pynt,

c.

g.,

ornament
unsuspect-

bebegrep understand; to comprehend. at kjende igjen, to recognize.

at frelse, II, to save.

at begri'pe grepet, to

(see note 5).

troskyldig
ing. gal,

c,

r, crazy; frantic, rasende, furious.

READING.
Inde 0yvind saa paa klokken, og den gik til 9. kunde han ikke vente, men gik ut, k!0v op over berget, stanste deroppe og saa. Hustaket laa taet opunder;

buskene paa taket var blit store, alt ungtrse omkring hvor han stod, var ogsaa vokset, og han kjendte hvert Han saa nedover veien, som gik langs berget og ett.

hadde skogen paa den andre siden. Veien laa graa og traerne alvorlig, men skogen stod med alt slags 10v; var h0ie og bent voksne, inde i den lille bugt laa et fart0i for

vind.

1 det var lastet med planker og ventet slappe seil saa ut over vandet, som hadde baaret ham frem og tilbake det laa stille og blankt, nogen sj0;

Han

fugle

fl0i

over,

men

uten skrik;

ti

det var sent.

Faren

kom gaaende

fra kvernen,

stanste

paa stenhellen, saa

utover likesom sjzfnnen, gik derefter ned mot vandet for 2 Moren kom ut paa den at forsyne baaten mot natten.

ene side av huset;

ti

op mot berget

idet

hun kom fra kj^kkenet; hun saa hun gik over tunet med noget til

h0nsene, saa atter op og nynnet. for at vente; smaaskogen vokste

Han
taet

satte

saa
til

kunde
st0i.

se langt indover,

men han

lyttet

sig ned han ikke den mindste

3 Lasnge var det blot fugl der fljzfi op og narret ham, snart igjen et ekorn som hoppet over i et andet Men endelig knaker det laenger borte, stanser litt, trae. knaker igjen; han reiser sig, hjertet banker og blodet

230
4

sprjzfiter

ham

til

hodet; da bryter det

buskene txt ved

ham; men det er en stor, lodden hund, som kommer og sei ham, stanser da paa tre ben og rjzfrer sig ikke. Det var hunden paa 0vre-Heidegaardene, og taet bak den knaker det igjen, hunden vender hodet og logrer; nu

kommer

Marit.
holdt kjolen,

En busk

hun vendte

sig for at 10se,

Hun da han {first saa hende. hadde bart, oprullet haar, saadan som jenterne pleide at gaa hverdagslaget, hun hadde en sterk, rutet livkjole uten aermer, intet om halsen uten den nedfaldende linnedkrave; hun hadde stjaalet sig like fra markarbeidet 5 Nu saa hun op paa og hadde ingen py,nt turdet gj0re skakke og smilte; det lyste i de hvite taender og under de halvlukkede 0ielok; hun stod saadan litt og pillet; men saa kom hun og blev mere og mere r0d for hvert Han gik hende til m0te, tok hendes haand melskridt. lem begge sine. Hun saa dypt ned, og saadan stod de.
og saadan stod hun
i
.

"Tak for alle dine brev," var og da hun nu saa op litet grand og

det
lo,

f^rste
f01te

han sa, han at hun

var det mest skjelmske trold 6 han kunde m0te i en skog; men han var fangen, og hun var det nok ikke
mindre.

"Hvor

stor

du er

ganske andet.

Hun

blit!" sa hun, og mente noget saa mere og mere paa ham, lo

mere og mere, han lo ogsaa; men de sa ingen ting. Hunden hadde sat sig paa skrenten og saa ned paa gaarden; Thore bemerket dette hundehode nede fra vandet, og kunde for sit liv ikke begripe hvad det var

som

viste sig

oppaa berget.

Men

de to hadde nu sluppet hinanden og begyndte

tale. Og da han f^rst hadde begyndt, blev han snart saa kringmaelt at hun maatte le ham ut.

saa smaat at

"Ja, ser du, det er naar jeg er glad, rigtig glad, ser

231

du; og da det blev godt imellem os to, da var det som der sprang op en laas inden i mig, sprang op, ser du." Hun lo. Siden sa hun: "Alle de brev du sendte mig, kan jeg naesten utenad."

"End jeg
kort."
'

dine da

Men du

skrev bestandig saa

"Fordi du bestandig vilde ha det saa langt." "Men det er sandt; aldrig har du sagt mig hvorledes du blev kvit Jon Hatlen!"

"Jeg lo." "Hvorledes?" "Lo vet du ikke hvad det er "Jo, le kan jeg!"
;

at le ?"

"Faa

se

!"

h0rt slikt! jeg maa da ha noget at le ad." "Det behoVer ikke jeg naar jeg er glad." "Er du glad nu, Marit?" "Ler jeg nu da?" "Ja, det gj0r du!" han tok begge hendes haender og slog dem sammen, klask i klask, mens han saa paa

"Har du

hende.
8 knurre, siden reiste den haar og satte i at gj0 bent ned, den blev sintere og sinMarit sprang forskraektere, tilsidst ganske rasende.

Her begyndte hunden

at

men 0yvind frem og saa ned. Det var den gj0dde paa; han stod taet under berget med begge haender i lommen og saa op paa hunden.
ket tilbake,

hans

fai

"Er du der, du ogsaa? Hvad er det for en gal hund du har deroppe ?" "Det er en hund fra Heidegaardene," svarte 0yvind
noget forlegen.

"Hvordan pokker Men moren hadde

h0rt den skraekkelige

er den

kommet derop?"
kj0kkenet
;

set ut fra
st0i,

ti

hun hadde
alt,

og hun forstod

lo

og

232
sa:

"Den hunden

farer her hver dag, saa det er ikke

noget underlig." "Det er da ogsaa en glubsk hund." "Den blir bedre naar en klapper den," mente 0yvind og gjorde saa; hunden taug, men knurret. Faren
gik troskyldig ned, og de to var frelste for opdagelse. "Det var nu den gang," sa Marit da de atter
mattes. "Blir det vaerre
siden,
jeg,

mener du?"
vil

"Jeg kjender en, "Din bedstefar?"

"Netop."

som

passe os op."

"Men han

skal ikke

gjjzfre

os noget."

9 "Aldrig det slag."

"Og

det lover du?"

"Ja, det lover jeg, 0yvind."

"Nu maa

jeg gaa, 0yvind."

"Jeg skal fylge dig, jeg." "Men ikke ut av skogen; da

kan bedstefar

se dig."

"Nei, ikke ut av skogen. Kjaere, 10per du?" "Vi kan da ikke gaa side om side her."

"Men

sligt

er da ikke

f jzflgeskap !"

"Ta mig da!"

for

Hun

10p,

han

snart fast saa han tok hende.

bestandig,
liv.

efter, og hun hang "Har jeg nu tat dig

Marit?" han hadde haanden

om
men

hen-

des

"Jeg tror det," sa

baade r0d og alvorlig. han, og han tok og vilde kysse hende; men hun b0ide hodet ned under hans arm, lo og 10p. Hun stanste dog borte ved de sidste traer; "naar skal vi saa m^tes igjen?"
ske, taenkte

hun sagte og Nei, nu maa det

lo,

var

hvisket hun.

"Imorgen, imorgen !" hvisket han tilbake. Farvel !" hun 10p. "Ja, imorgen "Marit !" og hun stanste. "Du, det var rart
!

at

vi

mattes oppe paa berget."

233
"Ja, det var saa," him Ijzfp igjen. Han saa laenge efter hende, hunden

for

foran og

gj0dde, hun efter og hysset. Han vendte sig, tok huen og kastet den ende op, tok den igjen og kastet; "nu
tror jeg

nok jeg begynder

at bli glad, jeg," sa gutten

og sang hjemover.
Notes.
2.
1. laa for slappe seil, lay with slack sails. at forsyne, to provide; here, to fasten, or to take the boat

under

cover.

concrete nouns used in indefinite form, have the force of collective nouns. 4. We would say rushed, or surged (str0mmet). 5. at ji0re pynt, to dress up to fix up. gj0re 6. In Norse folk-lore, the sylvan elfs would bewitch the lonesome wanderer and take him away. This is the allusion in the words trold, fang en.
3.

fugl,

la mig faa se. reiste haar, i. e., the dog's hair bristled. 9. Not in the least.
7.

faa se

8.

COMPOSITION.
I.
it

What

time

is

it?

Can you

tell

me what

time

a quarter of nine. 2. He bush and tree. The smaller ones had recognized every become much larger than when he left. 3. But the
is?
It is past eight.
It is

older ones stood straight and proud as they used to do. It was late. Below, the water lay without the 4.
least
fro,
ripple.
5.

few boats were gliding

to

and

and a large ship

had been down

6. Thore lay waiting for wind. to the shore [sea] to see to the boat.

When
the

he came back he noticed a dog on the edge of

cliff

[upon the

cliff-edge].

7.

He

stood a long

time looking up.

heart?

He
see
if

could not
8.

imagine

what

that
it

meant [should mean].

Let

by you can read them from memThis was 0yvind's first evening at home. He ory. 9. had been gone a long time. 10. Much had been [was But it was himself become] changed since he left. who had changed the most.

Have you

learned

me

234

CONVERSATION.
1.

2.

Hvad skulde 0yvind paa berget? Hvor har vi f0r h0rt om at hustaket
Hvordan saa Pladsen
og
saa utover?
vi
tid

laa

taet

opunder berget?
3.

ut derfra

hvor

0yvind

stod
4.
5.

Hvor har
Hvilken

f0r hat en beskrivelse av Pladsen? av aaret var det da, og hvilken

er det
6.

nu? Hvordan saa Marit ut den kveld

hun

m^tte

0yvind paa berget? Naar hadde de f0r m0tt.es paa berget? 7. 8. Hvad mente hun da hun sa han var blit stor? Hvem er det som vil komme til at passe dem 9.
op?
10.

Hvorfor

fik

ikke

0yvind og Marit

traeffes

hjemme

hos hans foraeldre?

LESSON
et

LIV.

VOCABULARY.
erende [nn],
,

r,

errand.

et las [lass],

load; burleap.

at springe sprang get, to run.

sprun-

den.
et hop,
,

jump;

at b0rste, I, to brush. at t0rre, I, to dry; to wipe.

meadow; er, mark, ground. en sed'del, sedMer, note. en trille, r, trill.

en
h0i, n.
g.,

at

trille,

I,

to

trill;

to roll,

at bestille, II, to do. ubelei'lig,

,

e,

inoppore, c

tune(ly).

hay.
r,

pudsig [ds=ss],

om-

en h0isaate,
laave,
at
c.

hay-cock;

ical.

small pile of hay.

g.,

hay-mow.
10p
10pet,

trodsig [ds=ss], born.

to

e,

stub-

10pe
run,

hidsig [ds=ss],

e,

quick-

tempered.

at rake, II, to rake.

235

READING.
Tiende
kapitel.

eftermiddag ut paa sommeren, da moren og en pike rakte hjzfi sammen, faren og 0yvind bar ind, kom en liten barfotet og barhodet gut hoppende nedover

En

bakkerne og bortover marken til 0yvind, som ban gav en seddel. "Du 10per godt, du !" sa 0yvind.

"Jeg har betaling for det," svarte gutten. Paa sp^rsmaal om ban skulde ha svar, 10d det nei, og ban tok veien hjem igjen over berget; ti der kom nogen efter ham oppi veien, sa ban. 0yvind aapnet brydsomt seddelen; ti den var f^rst lagt sammen i en strimmel, dernaest var den knyttet, saa forseglet og tillakket,

og

sedlen stod:

"Nu

er ban paa

marsen 2

men

det gaar langsomt.

Spring paa skogen

og gjem dig!

Den du
3

vet."

'Nei om jeg gj^r," taenkte 0yvind og saa trodsig opover bakkerne. Det varte heller ikke laenge f0r en

gammel mand
litt,

viste

sig 0verst

bakkerne, hvilte, gik

hvilte igjen;

se paa. farve.

Men

baade Thore og konen stanste for at Thore smilte snart, konen derimot skiftet

"Kjender du ham?"
"Ja, her er just ikke let at ta feil."

Far og s0n begyndte paa ny

sidste passet det saa
at de

at bsere h0i
fulgtes.

altid

men den Den gamle

;

oppi bakken
vestenveir.

kom langsomt Han var meget

naermere likesom et tungt

h0i

og noget

hadde onde ben, og gik

fot for fot

med

f^rlig; ban svser holdning*

og

stav.

Han kom

snart saa naer at de

kunde

se

ham

ndie; ban stanste, tok huen av hodet og turret svetten med et t^rklae. Han var ganske skaldet langt bak-

236
over; han hadde et rundt, sammenfoldet ansigt, smaa gnistrende, plirende 0ine, buskete bryn, og alle taender
i

munden.

Naar han

talte,

var det

med

en .skarp, gnel;

drende stemme, der hoppet som over grus og sten men paa et og andet "r" hvilte den med stort velbehag, trillet saa henover det i flere alens laengde og
det samme et vseldig hop i tonen. Han hadde dage vaeret bekjendt for en munter, men hidsig yngre 5 mand; paa sine gamle var han ved mange slags motgang blit ilter og mistaenkelig. Thore og s^nnen gjorde mange vendereiser f0r Ole kunde vinde f rem de forstod begge at han ikke kom for det godes skyld, der for var det saa meget pud6 De maatte begge gaa der sigere at han aldrig naadde tale ganske sagte; men da dette meget alvorlige og

gjorde

aldrig tok

ende, blev det 10ierlig.

Blot et halvt ord

som
le.

traeffer, kan. under saadanne omstaendigheter taende latter, og allerhelst naar der er fare forbundet med at

Da han

tilsidst

var nogen favner borte,

tfirt

aldrig tok ende, sa 0yvind ganske

men som og sagte: "Han

maa
ikke

f0re tungt lass, den

til
7
.

mand,"

og mere skulde der

"Jeg mener du er ikke klok," hvisket faren, skj^nt han nok selv lo. "Hm, hm!" kremtet Ole oppi bakken.
8 hvisket Thore. 0yvind lager halsen til," faldt paa knae foran h^isaaten, stak hodet ind i h0iet og Faren b0ide sig ogsaa ned. "La os gaa ind paa lo. 9 laaven," hvisket han, tok et fang h0i og travet i vei

"Han

0yvind tok en liten dusk, sprang efter, kroket av latter, og slap sig f0rst ned indpaa laaven. Faren var en alvorlig mand men fik nogen ham ind paa latteren, smaaklukket det f^rst i ham, derpaa blev det altid laenger,
;

men

avbrutte

triller,

indtil

de

fl0t
tyzllge

sammen
paa

en eneste

lang ulyd, hvorefter der

kom

bjzflge

med

altid

237
laengere sug

Nu var ban kommet i vei, s^nnen laa paa gulvet, faren stod over, og begge lo saa det brakte. De hadde sig en gang imellem slikt lattertak; men Tilsidst visste de ikke "dette kom ubeleilig," sa faren.
10
.

hvorledes dette skulde gaa;

vaere

ti

den

gamle

maatte

jo

kommet
vil

tilgaards.

"Jeg

ikke ut," sa faren; "jeg bar ingenting

med

ham

at bestille."

"Ja, saa gaar heller ikke jeg," svarte 0yvind. "Hm-hm," 10d det like utenfor laavevaeggen. Faren

truet

gutten: "Vil du bare ut med dig!" gaa du f0rst!" "Nei, vil du bare pakke dig!" "Ja, gaa f0rst!" og de b^rstet av hinanden og gik meget alvorlige frem. Da de kom nedenfor kloppen, saa de Ole staa venclt mot kj0kkend0ren som om han betaenkte sig; han holdt huen i den haand hvormed han holdt staven, og turret med et t^rklce svetten av det skaldete hode, men rusket ogsaa op i bustene bak 0ret og i nakken
til

"Ja,

saa de stak ut

som

pigger.

0yvind holdt sig bak faren; denne maatte derfor staa stille, og for at gjfae en ende paa det sa han uhyre alvorlig: "Er saa gammelt folk ute og gaar?" Ole vendte sig, saa kvast paa ham og satte huen til12 rette f0r han svarte "Ja, det laeg's til ." 18 "Du kan vaere traet, vil c!u ikke gaa ind ?" "Aa, jeg kan hvile her jeg staar; jeg har ikke
:

langt erende."
Notes.
2.
1.

mars
i.

= = 10d, sounded, marsj, march.

I'll

there was answered.

3. 4.
5.

6. 7.
8.

dp no such thing. svaer holdning, erect carnage Supply dager. Supply frem. more was not needed.
e.,

(svaer,

great,

ponderous).

at lage til, to prepare. trave ivei, laegge ivei: ivei in these idioms is equivalent to sug, gasp. 11. at pakke (reflexive), to be off; to get away.
9.

off.

10.

238
12.

is:

The idea lag's til Isegges til; passive of at laegge til, to add. things come to pass so one must (in his case, take this long walk).
See
77,
d.

13.

COMPOSITION.
Write
in lessons

in

your own words a summary of the story 36 and 37.

CONVERSATION.
1.

2.

leeser
3.

Hvad keste vi om sidste time? Hvad tid paa aaret finder det sted som vi idag om? Hvad var det folket paa Pladsen holdt paa
i

med?
4.
5.

Hvad

stod der

seddelen?

Hvorfor sprang ikke 0yvind paa skogen?

6.
7.

Hvordan saa bedstefaren

Vet
vi

tit?

noget
er det

om
ban

hvad motgang ban bar hat?

vil?

8.

Hvad

LESSON LV.
VOCABULARY.
en stav, e(r), cane. en ei N end6m, me, property. en hindring, er, hindrance;
obstacle.
at nytte,
I,

to

be

of

use
of),

(transitive: to

make use

at s0rge for, I, to take care of; to provide for.

at hindre, I, to hinder. at gifte sig, I, to marry, at slutte, I, to quit. at sdke, II, to seek,
at leve're, II, to deliver; to

beta' ling,

c.

g.,

pay; recomdignity.

pense.
vaerdighet, vagt,
c. c.

g.,

g.,
c.

watch; guard.
anger.
g.,

harme,

g.,

skyld [111, c. at beskyl'de

to accuse.

fault;

blame.

hand over,
at

[11], II,

to

blame;

bevi'se,

II,

to

show; to

prove.
at sope, II, to sweep.

at op'drage, to bring up.

239
tryg,
gift,
,

t,

ge, safe.
c,

married.
lawful.

, skikkelig [sj-] cent; respectable,

(

e,

de-

uviss,

r,

uncertain.
,

alde'les, entirely,

lovlig [a],

e,

natur'ligvis, of course.

READING.
Der var en som
hende
i

gl^ttet

paa kj0kkend0ren

imellem

kj0kkend0ren og There stod gamle Ole med hueskjermen nedover 0inene ti huen var for stor nu siden haaret var gaat bort. For at kunne se heldet ban hodet dygtig bakover, staven holdt ban i h0ire haand, 1 og den venstre holdt ban spaendt i siden naar ban ikke men det gjorde ban aldrig sterkere end gestikulerte
;

ved at sende den halvt ut fra sig og holde den der som en vagt om sin vserdighet.

stille

"Er

det

sjzfn

din

som

staar

bak dig?" begyndte ban

med rask stemme. "De sier saa."

"0yvind heter ban, ikke saa?"
"Jo, de kalder

"Han

ham 0yvind." bar vseret paa en av disse akerskolerne 2 der

slikt,

syd'paa?" "Det var noget

ja."
ja,

"Nei, jenten min, bun datterdatter min, Marit hun er blit gal paa det sidste."

"Det var

leit ."

"Hun vil ikke gifte "Nu da?" "Hun vil ingen ha

sig
4 til ."

sig."

av

alle

de gaardgutter

som byr

"Ja saa!"

"Men
der."

det

skal

vsere

bans skyld, bans

som

staar

"Ja saa?"

240

"Han
sjzfn

din,

ha gjort hende hodetullen 5 0yvind."

skal

ja,

ban

der,

"Det var som pokker."

"Ser du, jeg liker ikke at nogen tar hestene mine naar jeg slipper dem tilfjelds, liker heller ikke at nogen tar djzftrene mine naar jeg slipper dem til dans, liker
det slet ikke."

"Nei, det forstaar sig." "Jeg kan ikke gaa efter; jeg er gammel, jeg kan ikke passe paa."

"Nei-nei

nei-nei !"
;

6 der skal "Ja, ser du, jeg vil holde skik og orden stabben staa, og der skal dksen ligge, og der kniven, og

der skal de sope, og der skal de kaste ut, ikke utenfor djzfren, men der i kroken, der netop, ja, og ikke noget andet sted. Altsaa, naar jeg sier til hende: ikke ham,

men ham!

saa skal det vaere

ham

og ikke ham!"

og
er
si

"Naturligvis." "Men slik er det ikke; i tre aar bar hun sagt nei, ikke vaeret godt imellem os. Dette i tre aar bar det

ondt;

og det

er

ham som

er

grunden; saa
er,

vil

jeg

ham saa du ham ikke; ban

h0rer det, du som far

faar slutte."

at det nytter

"Ja ja." Ole saa en stund paa There, da sa ban:

saa kort!"

"Du

svarer

"Den p01se er ikke laenger 7 ." Her maatte 0yvind le, skj0nt bans
til

sind ikke

var

hos freidige mennesker staar frygten altid paa graensen av latter, og nu fik ban heldning til det
det.

Men

sidste.

"Hvad

ler

du ad?" spurte Ole kort og

skarpt.

Ler du ad mig?" Be Gud bevare mig!" men

bans

eget

svar

gav

241
Dette saa Ole og blev aldeles rasende. latterlyst. Baade Thore og 0yvind vilde bjzfte av 8 med alvorlig ansigt og b0n om at gaa ind men det var tre aars harme som spflcte luft, og derfor var den ikke til at stanse.
;

ham

"Du maa
gyndte han
;

ikke

taenke
i

"jeg gaar mit barnebarns lykke saaledes som jeg forstaar den, og En opdrar hvalpungers latter hindrer mig ikke. ikke j enter for at kaste dem ned i den f^rste husmandsplads som vil lukke op, og man styrer ikke bus i firti aar for at levere altsammen til den fjzfrste som narrer
jenten.

gj^re nar av mig," belovlig erende, jeg s0rger for

at

hun

fik

Datter min gik og skapte sig 9 saa laenge til gifte sig med en fark, og han drak dem over-

ende 10 begge to, og jeg maatte ta barnet og betale moroen; men, dyre d0d" om det skal gaa datterdatter min paa samme maate, nu vet du det! Jeg skal si dig, at saa sandt jeg er Ole Nordistuen paa Heidegaardene,
til bryllups for huldrefolket oppe end han skal slippe slike navn ned Nordalsskogen fra praekestolen som Marits og dit, din julebukk 13 Skal du kanske gaa og skraemme skikkelige friere fra gaarden, du? Ja, pr0v paa at komme. saa skal du

skal presten f0r lyse

i

12

faa slik en reise nedover bakkerne at skoene skal staa Du tror bak efter dig som en r0k. Din fliremikkel 14 kanske jeg ikke vet hvad du taenker paa, baade du og hun? Jo, I taenker at gamle Ole Nordistuen skal vende
!

nsesen

veiret bortpaa kirkegaarden,

alteret.

frem

til

og saa nu bar jeg levd 66 Nei,

vil I

trippe

aar,

og
,

jeg skal bevise dig, jeg, gut, at jeg skal leve saa I skal 15 faa bleksot av det begge to! Jeg skal gi dig det til
jeg, at

faa Isegge dig omkring vseggene som nysne og endda ikke se hendes fotsaaler; for jeg sender hende ut av bygden, jeg sender hende dit hun er

du

skal

tryg, saa

kan du

flakse

om

her

som en

latterskrike

og

gifte dig

med regn og

nordenvind.

Og

saa taler jeg

242
ikke mere
til

dig

men nu

vet
vel

d u

som
det

far er,

min

mening, og da maa du faa

vil

du

hans
til

som

her gjaelder,

ham

at b0ie elven dit

over min eiendom er det forbudt."

Han

den kan 10pe; vendte sig

fot
litt

med smaa,

forte 16 skridt, idet

ban

10ftet h0ire

sterkere end venstre

og

smaaskjendte for sig selv.

Notes. 1. akimbo. 2. akerskolerne instead of agronomskolerne. The meaning of this word (lei) varies with 3. too bad. leit, tired of it. different idioms. Han er saa lei, He is Jeg er lei det, so mean. 4. at by sig til, to volunteer. 5. hode tullen (loony, to be out of one's right mind). Han skal They say he has turned her head. (66, c) o. s. v., 6. skik [sjik] og orden, system in things. that is all there is to it. 7. Evidently a current saying, 8. at b0te av, to make amends so as to ward off the outburst of anger. 9. skapte sig, acted up. 10. drank them both to ruin. 11. dyre dpd, dear (costly) death, used as an oath. 12. at lyse til bryllups refers to the custom of announcing weddings from the pulpit at the close of services preceding the day of the

From the custom of making Christmat dressed up like clowns. Mikkel, popular name for fox. Notice throughout the repetition of besides. personal pronouns. 16. adv. used as adj.
visits
14. flire, to snicker, 15. til, in addition;

ceremony. 13. julebuk (Christmas-goat).

COMPOSITION.
Write a summary of the story
in lessons

38 and 39.

CONVERSATION.
1.

2.
3.

Beskriv Ole saadan som ban stod der og take. Hvad var det ban beskyldte 0yvind for?

4.

Hvad var det 0yvind lo ad? Hvad faar vi vite om Oles motgang?

Paa hvilken maate vilde ban holde 0yvind og 5. Marit fra hinanden?

243

LESSON
et opgj0r,
,

LVI.

VOCABULARY.
settlement.

en tunge, en harpe, en sang,

ct
var'sel,

r,

r, e,

tongue. harp.
song.
ler,

at true, I, to threaten. at klinge klang klinget, to ring (the ring of a bell).

aldrig, never. at tigge, I, to beg. at svinge svang

spcfk, c. g., joke; jest.

warning;

svunbrutt, to to de-

omen.
skraek,
c.

get (or
g.,

I),

to swing.

fear; scare.

at bryte

br0t

glans, c. g., lustre. at blande [nn], I, to mix.

at tone, I or II, to sound. at juble, I, to exult; to ex-

break.
at avstaa (av
sist.

+ staa),

press joy.

READING.
Der var
faldt

fuldkommen alvor over de

tilbake-

staaende, et ondt varsel hadde blandet sig i deres sp0k og latter, og huset stod et 0ieblik tomt som efter en

Moren, som fra kj0kkend0ren hadde h0rt alt, saa bekymret paa 0yvind, naesten til taarer 1 , og hun vilde ikke gj0re det tyngre for ham ved at si et eneste
skraek.

ord.

Da

de

alle stiltiende

var gaat ind, satte faren sig

ved vinduet og saa ut efter Ole med meget alvor over 3 sit aasyn 0yvinds 0ie hang ved hans mindste minespil*; ti i hans f^rste ord maatte jo naesten de to unges fremtid ligge. Satte Thore sit nei sammen med Oles,
.

stod det neppe til at komme forbi 5 fra hindring til hindring; han saa et
.

Tanken
jzfieblik

10p skraemt

bare fattig-

dom, motvilje, misforstaaelse og kraenket aeresfyflelse, og enhver st^tte han vilde ta til, gled under tanken. Det for^kte hpns uro at moren stod med haanden paa kjjzfkkend^rsklinken, uviss om hun hadde mot til at
vaere

inde og vente opgj^r,

listet

tapte motet og

sig ut.

og at hun tilsidst ganske pyvind saa ufravendt paa

244
faren,

som

aldrig vilde dra blikket ind

ti
i

heller ikke tale,

ut.

Men

netop

s^nnen turde den anden maatte jo faa taenke fuldt samme stund hadde sjaelen 10pet sin
;

6 angstens bane belt ut og tok holdning igjen; "ingen 7 skille os," uten Gud kan dog til syvende og sidst taenkte ban ved sig selv og saa paa farens rynkede

bryn;

Thore drog et langt snart noget. traf s^nnens blik. Han suk, reiste sig, saa indover og stanste og saa laenge paa ham.

nu kom der

var 8 det at du opgav hende; ti man skal Vil du ikke avstaa n^dig tigge eller true sig frem. 8 derfra, saa t0r du ved leilighet si mig til, og kanske

"Min

vilje

jeg saa kan hjaelpe dig."

Han

gik

til

sit

arbeide,

og

s^nnen

fulgte.

Men om
ban

vilde s0ke

kvelden hadde 0yvind sin plan faerdig; om at bli amtsagronom og be bestyreren

og skolemesteren hjselpe sig. "Holder bun saa ut, skal jeg med Guds hjaelp vinde hende gjennem mit arbeide."

Han
av.

ventet

forgjaeves paa

ban sang, mens ban gik

L0ft
dit

Marit den kveld; men den sang ban holdt mest der,

Om

et

haap

hode, du raske gut! eller to blev brutt,

1*

blinker et nyt i dit 0ie, straks det faar glans av det

hjzfie!

L0ft

dit

hode og se dig om!

Noget
noget

er der

med

som roper: kom! tusende tunger,

sjunger."

som om

freidighet

L0ft dit hode; ti i dig selv blaaner" ogsaa et utstrakt hvaelv" hvor der med harper klinger, jubler, toner og svinger!
Ljzfft dit hode og sjung det ud:" Aldrig kuer du vaarens skud;

245
hvor
cler er gjaerende kraefter, skyter det aaret efter.

L0ft dit hode, og ta din daap av det h0ie, straalende haap som over verden hvaelver og i hver livsgnist skjaelver!
Notes.
3. 1.
i.

e.,

worried nearly to tears.

part, of at tie stille.

2. stiltiende,

pies.

aasyn, ansigt. 4. mine, facial expression, -j- s pi'. P'ay5. i. e.. the refusal of both Ole and his father would form an obstacle which could hardly be overcome. 6. angstens bane, (the) course of anxiety. 7. til syvende og sidst, ultimately; when it comes to the utmost, to a
final
8. 9.

issue.

si mig til, may let me know, ved leilighet, at (your) convenience; here, when time comes. from on high. 10. det h0ie, ay 11. sjunger synger. 12. at blaane, verb formed from adj. to become blue. blaa; 13. utstrakt hvaelv, expanded dome. 14. ud (= ut) an older spelling to rhyme with skud (budding leaves, stems, etc.).

imperfect used for present, to

t0r

make

it

less direct.

COMPOSITION.
Write a summary of the story
in lessons

40 to

42.

CONVERSATION.
1.

Hvad

2. 3.

Hvor for var der

betyr ordet tilbakestaaende faldt alvor over

dem?

Hvorfor var det saa vigtig for 0yvind hvad

bans far vilde si?

4.
5.

Hvad

var Thores mening? Paa hvilken maate kan faren

hjselpe

ham?

LESSON
en void
lawn.
[voll],
c,

LVII.

VOCABULARY.
sward;
et

foredrag,

lecture;
.

at

holde
r, plain; hold.

to deliver
er,

en

slette,
,

meadow.

et tak,

en forbe'dring, ment.
et vae'sen,
er,

improve-

en hensigt,

er,

purpose.

being.

246
at vise, II, to to appear).

show

sig,

at rinde [nn] det, to flow.

tilfaeldig
[11],

randt
e,

runacci-

at forlan'ge, II, to demand. at beha'ge, I, to please. at forbe'dre,

I,

dental.

at hive,

de,

to improve. et, to throw; to

hemmelig, utaalmo'dig
tient.
traet,
,

e,
,

secret.
e,

impa-

to fling. at

beskytte
protect.

[besjyt'te],

te, tired,

bange, afraid.

READING.
Ellevte kapitel.

Midt

middagshvilen var det; folkene sov paa de

store Heidegaarde, h0iet laa kastet efter dem paa volNedenfor laaveden, og riverne stod staket i jorden. kloppen stod hjzfislaederne, saelet^iet laa avspraettet ved
siden,

disse

og hestene gik i tjor et stykke derifra. Foruten og nogen h0ns som var kommet borti akeren,
fjeldet over
til

saaes ikke et levende vaesen paa den hele slette.

I

veien ind
sletter.

gaardene var,der et skar, og der gik 1 Heidegaardssaetrene store, graesrike fjeldOppe i skaret stod idag en mand og saa ned,

over sletten, ret2

3 gjorde skar
i

som om ban

laa et litet fjeldvand,

ventet nogen. Bak hvorifra den baek 10p ned

x

ham
som
paa

fjeldet; omkring begge sider kreaturveier indover mot kunde se langt borte*.

dette

vand

gik

ssetrene,

som ban
middags-

Men 0yvind
solen

var det som sat deroppe

ved den skjorteaermerne viste sig endnu back som randt ut av vandet. Ingen 5 paa Heidegaardssletten, og ban begyndte saa smaat at

og

ventet.

Han

sat

tset

bli

bange, da pludselig en stor bund kom tungt dra8 gende utav en d^r i Nordistuen, og efter den en jente
i

skjorteaermerne

berget; ban turde ikke.

bun sprang bortover voldene op mot hadde stor lyst til at hauke ned, men
;

Han

saa opmerksomt paa

gaarden

om

247

nogen

tilfaeldig

skulde

komme
og ban

ut

og bemerke hende;
ganger

men

beskyttet var hun,

reiste sig flere

arbeidende sig frem langs hunden litt foran og lugtende i luften, i smaabuskene og trsettere og traettere hun gang. 0yvind sprang nedover, hunden knurret, og der blev hysset paa den; men straks Marit saa ham komme, satte hun sig paa en stor sten, r0d som blod, traet og forkommen av varme. Han hivde sig op paa stenen ved siden av "Tak for det du kom !"

av utaalmodighet. Saa kom hun endelig

med

baekken, med tak

"For varme og
"Nei.

vei 7

Har du
herefter

ventet laenge ?"

Siden de passer os op

bruke middagen?
skal ta

Men

om kvelden, maa vi taenker jeg vi ikke

det er

det saa hemmelig og m^isomt; derom jeg vil tale med dig." "Ikke hemmelig?"
8

netop

"Jeg vet nok at alting behager dig mest som gaar

men at vise mot behager dig ogsaa. hemmelig til I dag kommer jeg til at tale laenge med dig, og nu maa du h^re." "Er det sandt du sjzfker om at bli amtsagronom ?"
,

"Ja,

og jeg

blir det nok.

belt hensigt,
isaer

f^rst

den at vinde

den

at utrette

Dermed bar jeg en dobstilling, og dernaest og som din morfar kan se og noget
fleste
vil
9

skjjzfane.

sittere

sig saa heldig at de paa Heidegaardene er unge folk som

traeffer

Det

opfor-

bedringer og forlanger hjaelp; penger har de ogsaa. Saa begynder jeg der; jeg skal rette paa alt, fra deres fj0s til deres vandledninger, jeg skal holde foredrag

og arbeide, jeg skal saa gode gjerninger."

"Dette er kjaekt
talt;

at

si

beleire

gamlingen med

mere, 0yvind!"
among the mountains where The name may also apply

1. en saeter is an open plain up Notes. the peasants keep their cattle in summer.

248
to

the
2.

cabin

(chalet)

where
if.

the

dairy-girl

(saeterjenten,

the

chalet-

girl)

stays. ret som

3. gjorde skar (note the omission of art.), i. e., not only had been, but was still making a glen or pass. 4. In the original follows a splendid description which here has See been omitted because of language difficulties. (About 20 lines. Bj. Fortaellinger, Jubilaeumsutgave, p. 283.) 5. saa smaat, little by little. 6. tungt dragende, (dragging heavily), descriptive of the dog's movements. 7. For, vei may refer to the path, to the what, in exclamation distance, or to both. 8. gaar hemmelig til, takes place secretly.

om,

just as

9.

desire improvement.

COMPOSITION.
Write a summary of the story
in lessons

43 to 45.

CONVERSATION.
1.

2.

Hvad var det som Hvad kunde man

haendte
se

sidste kapitel?

nede paa Heidegaardene

fra der hvor

3.

4.
5.

0yvind stod? Hvorfor begyndte 0yvind at bli bange? Hvad var det ban vilde tale med Marit om? Hvad hensigt hadde 0yvind med at ville

bli

amtsagronom ?

LESSON
en hemmelighet, en gjerning, er,
et 0nske,
r,
r,

LVIII.

VOCABULARY.
er,

secret.

act; deed.

wish.

en fare, en vogn

danger.
e(r),

[vaangn]
carriage. mile. ,
r,

lydighet, c. g., obedience. undseelse [unnse'else], c. g., shyness. skam, c. g., shame. stand [nn], c. g., rank; position.

wagon;
en mil, en vise,
cially in

takt,

c.

g.,
I,

song (used espespeaking of folkc.

at 0nske, at frygte,

time; rhythm, to wish.

to fear.

I,

songs).
tjaerlighet,
g.,

love.

at plage, I, to torment, at angaa (an gaa), to con-

<*apenhet,

c.

g.,

openness.

cern.

249
at traede to step.

traadte
to

traadt,

of'fentlig,

e, public.

aapen,
back-bite;

t,

ne, open,
,

at

baktale, II, to slander.

pHgtig, fplikti], obliged; in duty bound.

e,

READING.
"Ja, det andet skal handle
reise."

om

os

to.

Du maa

ikke

"Naar ban

befaler det?"

"Og

ikke ha noget hemmelig, hvad os to angaar."

la

"Naar han plager mig?" "Men vi opnaar mere og beskytter os bedre ved at alt bli offentlig. Vi skal netop vsere saa meget un-

der folks 0ine at de altid maa tale om hvor 1 vi holder av hinanden; des 2 snarere 0nsker de at det maa gaa
os vel.
skilles,

Du maa

ikke reise.

Der

er fare for

dem som

og der kan bryte snak ind imellem dem. Vi tror ikke noget det f^rste aar; men vi kan begynde
Vi
to skal mjzites en

saa smaat at tro det andet.

gang

om

uken og
vi

le

bort alt det onde

som de

vil saette imel-

kunne 3 m0tes paa en dans og trae takten saa det synger, mens de sitter rundt om som baktaler os. Vi skal m^tes ved kirken og hilse til hinanden saa alle de ser paa det som kunde ^nske os hunlem os;
skal

drede mil fra hinanden.

saa sitter vi
svare
;

Digter nogen en vise

.

om

os,

det

sammen og pr^ver paa at lage en som kan maa altid gaa naar vi hjselpes ad 4 Ingen
vi

kan naa os naar

folk at vi holder
tilh^rer enten
folk, eller

holder sammen, og ogsaa

e r

sammen.
folk,

Al den ulykkelige
eller

kjaerlighet

svake folk, eller syke folk som gaar og venter paa en beregnende
raedde
folk

viss leilighet, eller listige folk

egen av hinanden
gaar og

list, eller sanselige

som tilsidst svier for sin som ikke holder saa vidt
kan glemmes,
de
et

at stand

og
,

forskjel

stikker sig vsek 5

sender brev, skjaelver ved

250
ord,

og
og

det, tar iige tig

frygten, clenne bestandige uro og stikken i blode saa tilsidst for kjserlighet, f^ler sig ulykke10ses op som sukker. Pyt, sa'n, holdt de rig-

lo de, saa gik de aapent like paa kirkeporten i hvert smil og hvert ord. Jeg har laest om det i b^kerne, og jeg bar set det

av hinanden, saa frygtet de ikke, saa

det er skralt med den kjaerlighet som gaar Den maa begynde hemmelighet, fordi den undseelse; men den maa leve begynder aapenhet, 7 fordi den lever Det er som glsede. 10vskiftningen at det ikke kan gjemme sig, det som skal vokse, og i alt fald saa scr du at alt det som er t0rt paa traeet, falder av den samme stund 10vspraettet begynder 8 Ho-i,
selv

ogsaa

bakveier.

jente, de skal bli glade av at se os glade; to forlovede som holder ut, gj0r folk en velgjerning, for de gir dem
et digt

som
skam.

deres barn Iserer utenad

til

de vantro for-

aeldres

Jeg har

i der lever ogsaa nogen i av dem som engang forvoldte alt det netop b^rnene onde, er det som nu fortaeller og r^res. Ja, Marit, nu skal vi to gi hinanden haanden, saadan, ja, og saa skal

om saa mange saadanne, folks mund 9 her bygden, og

laest

vi love

hinanden
!

at holde ihop, saadan, ja,

det gaa, hurra vendte det vaek

"

og saa
;

skal

Han
lot

og

blev sittende, paa bans knae blev hun staaende og talte med ham, idet hun saa op. "H0r nu, 0yvind, naar han nu vil jeg

Han

ha fat i hodet men hun sig glide ned av stenen. hun 'kom igjen, og med armene
vilde

hvad saa?" du si nei, rent ut." 10 "Kjaere, gaar det an ?" "Han kan da ikke baere dig ut i vognen!" "Om han ikke netop gj0r det, saa kan han paa mange andre maater tvinge mig." "Det tror jeg ikke lydighet er du jo pligtig 11 saalaenge den ikke er synd; men du er ogsaa pligtig at la
skal reise,

"Saa

skal

251

ham

at vaere lydig.

hvor tungt det denne gang er dig Jeg mener ban betaenker sig naar ban ser det; nu tror ban som de fleste, at det bare er barneVis ham det er noget mere." fjas.
vite

fuldt ut

"Du kan
som en

tro

ban er ikke grei 12

Han

vogter

mig

tjoret gjet."

"Men du sliter tjoret flere ganger om dag." "Det er ikke sandt." "Jo, hver gang du hemmelig taenker paa mig, saa sliter du det." "Ja saadan. Men er du ogsaa viss paa at jeg taenker saa ofte paa dig?"

du ikke her." du sendte jo bud at jeg skulde komme!" "Kjsere, "Men du gik fordi tankerne drev."
"Ellers sat

"Heller

fordi veiret var saa vakkert."

"Du

sa nylig det var for varmt."

"Til at gaa

imot

bakkerne,

ja,

men ned

igjen!"

"Hvorfor gik du saa op ?" "For at kunne springe ned." "Hvorfor er du ikke alt sprunget?"
"Fordi jeg maatte hvile."

"Og
paa."

tale

med mig om
"

kjaerlighet?"
glaede
at

"Jeg kunde gjerne gj0re dig den

h0re

"Mens
"

fugler sang

_
"
that
I

Og de andre sov Qg de klokker klang

I

"

"

den gr^nne skov 18 ."

Notes. 1. hvor how (much) we think of each other. Noticft hvor is used without adverb in this case. Compare: Hvor glad han er Hvor han maa vaere glad
1

2. 3. 4.
5.

des snarere, the sooner.

See

77.

at hjaelpes ad at hjaelpe hinanden. at stikke sig vaek, to hide. 6. Pyt, interjection expressing indifference or unimportance ; sa'n sa sa han. 7. 10v. foliage, skiftning, verbal noun of at skifte, to change. 8. few lines omitted.

252
9.
i.

e.,

in tradition

in current stories.

det an, would that do? at gaa an, is a difficult idiom. Compare: Dette gaar ikke an, This won't do. Det gik an saalznge vt var sammen, It was alright as long as we were together.
10.

gaar

11. 12.

du er pligtig
grei,

til

lydighet

clear; not tangled.

Han

til at vaere lydig. er ikke grei, It is not easy to

have

anything to
13.

do with him.

skov [skaav]

skog.

COMPOSITION.
Write a summary of the story
in lessons

46 and 47.

1.

2.
3.

CONVERSATION. Hvilke planer talte 0yvind om sidste lekse? Hvilke planer fortaeller ban om denne lekse? Hvor bar vi f0r h0rt om at Marit skulde reise
i i

bort

Hvor 4. sammen ?
5.

er det

0yvind og Marit

er

mens de

taler

6.

Hvorfor var de kommet sammen der? Hvor skulde de trseffes fra nu av?

LESSON
en kjaempe, en 01ge [11],
sequence.
et utfald [11],
suit.
,

LIX.

VOCABULARY.
r, r,

giant.
effect; con-

en snor, e(r), line; rope, at ringe, II, to ring. at fore'ne, I or II, to join.
at ane,
te,
et,

outcome;

re-

to suspect.

et spark, et hyl, et baer,

kick.

at plukke, I, to pick, at rusle, I, to saunter.

howl.
,

s0vnig,
vred,
,

e,
e,

sleepy.

beVry.
r,

angry,
at last;

en klokke,

bell;

klokke-

tilsidst
last.

[sst],

to the

snor, bell-rope.

READING.
Her
ut paa gaarden

saa de begge Marits bedstefar komme ruslende og saa gaa hen til klokkesnoren for at

ringe folkene op.

Folkene 1 drog sig frem av laaver,

253
skjul

og

stuer,

gik

sjzfvnige

til

hestene og riverne,

alt liv og spredte sig paa marken, arbeide paa nyt. Kun* bedstefaren gik ut av det ene bus og ind i det andet, tilsidst op paa den hjzfieste laave-

og om

en stund var

klop og saa utover.

til

En
i

liten

gut

kom

ham, ventelig hadde han ropt paa ham. 8 den retning Pladsen ganske rigtig nedover
stefaren imidlertid rundt

springende hen Gutten

laa,

bed-

om

gaarden, idet 'han ofte saa

opover, og ante vel mindst at det sorte oppe paa "Skorstenen" var Marit og 0yvind. Men anden gang var

Marits store hund

hest

til

uleilighet*.

Den

saa en

fremmed

kjjzfre ind paa Heidegaardene, og idet den trodde at den stod midt i sin gaardsforretning, gav den sig
til
5 De hysset paa hunkraefter. vred og vilde ikke holde op bedstefaren stod nede og stirret ende i veiret. Men det

at
;

gj0 av

alle livsens

den

men den

var

blit

blev endnu vaerre;

forbauselse den

ti alle gjaeternes hunder h0rte med fremmede stemme og 10p til. Da de

6 saa at det var en stor, graabenlignende kjaempe, forente alle de stridhaarte finnehunder sig om denne ene. Marit blev saa forskraekket at him 10p uten farvel,

0yvind midt op slagsmaalet, spsendte og slog; men de bare flyttet kampplads og saa7 atter isammen under grusomme hyl og spark, han efter paa nyt, og saaledes like til de valset sig bort til baekkebrinken da 10p han hvorav fjzflgen var at de vaeltet allesammen ned i til,
i
;

vandet just et sted hvor det var rigtig dypt, drog sig da skamfulde fra hverandre, og saaledes endtc dette 8 skogslag. 0yvind gik skogen bortover til han naadde

bygdeveien; men Marit m0tte bedstefaren oppe ved garden; det hadde hunden forvoldt hende.

ski-

"Hvor kommer du fra?"

"Fra skogen!"

"Hvad gjorde du der?" "Plukket bser."

254

"Det er ikke sandt."

"Nei, det er det heller ikke."

"Hvad gjorde du da?" "Jeg talte med en." "Var det med Pladsegutten ?"
"Ja."

"H0r

nu, Marit, imorgen reiser du."

vil

"Nei."

"H0r
bare en
:

nu, Marit, jeg

bare

si

dig en eneste ting,

du s k a 1 reise." "Du kan ikke 10fte mig

vognen."

"Ikke?

Kan

jeg ikke?"

"Nei, for du vil ikke." "Vil jeg ikke? H0r nu, Marit, bare for moro, ser du, bare for moro vil jeg fortaelle dig at jeg skal slaa
10 9 din." rygstykkerne i^tykker paa den fillegutten "Nei, det t0r du ikke!" "T0r jeg ikke? Sier du jeg ikke t0r? Hvem skulde

gjjzfre

mig

noget,

hvem?"
Bryr ban sig

"Skolemesteren."
"Skole-skole-skolemesteren ?

om

ham,

mener du?"
"Ja, det er skolen."

ham som

har holdt

ham paa agronom-

"Skolemesteren?"
"Skolemesteren
Notes.
2.
i.

!" the servants.

1.

folkene

When

used as a collective; the

def. is folket.
e.,

All
of

on going out
i

went to work_ again except the grandfather, who kept one house and into another, etc.
spirited
style.

3. Gutten nedover, verb omitted, commonly so in bedstefaren Other examples in this passage: rundt midt op han efter (de) ... .alter isammen
. . .
.

Qyvind

in

at vsere til uleilighet, to be to inconvenience : to cause trouble. livsens (sign of gen. added both to noun and article; so regularly Old Norse) livets; alle livsens kraefter, for dear life; of all (his)
4.
5.

might.
6.
7. 8.

graaben, wolf, lignende, from at ligne, to resemble or be alike. See note 3. Saa atter, then again. he walked along (or through) the skogen, used adverbially,

woods.
9.

backbone. stykker, pieces, ryg, back, \0. fille, rag, often prefixed to show worthlcssness.

255

COMPOSITION.
Write a

summary

of the story in lessons 48 and 49.

CONVERSATION.
1.

Fortael

hvad der staar

hvad der staar
i

de f^rste linjer de f^rste linjer

i

dette

kapitel.
2.

Fortacl

denne

lekse.
3.

4.
5.

Hvorfor 10p gutten nedover mot Pladsen? Naar hadde hunden f0r vaeret til uleilighet?
Fortsel

om
blev

slagsmaalet.

6. f aren ?

Hvad

der sagt

da Marit

m^tte

bedste-

LESSON LX.
VOCABULARY.
en sorg, er, sorrow; en a'ker, a v kre(r), field;
vated ground.
grief.
culti-

at s0rge for, to tend to; to

take care
at banke,
I,

of.

to thrash.
I,

en nar, narre,
bedr0'velse,
f0de,
c. c.

fool.
g.,

at forstyr're,

to disturb.
foretell;

sadness.

at

spaa,

III,

to

to

food; daily bread. folkesnak, n. g., talk (of the

g.,

prophesy,
fornuf'tig,
forfaer'det,
fied.
,

c, sensible.
,

people).
at fors0r'ge,
I,

ede,

terri-

to provide for.

READING.
2 1 nu, Marit, jeg vil ikke vite av dette rend , 3 du skal ut av bygden. Du gj0r mig bare sorg og be-

"H0r

dr^velse.

Jeg er en gammel mand, jeg

i

vil se

dig godt

fors^rget, jeg vil ikke leve

folkesnak

den saks skyld 4

skj^nne paa
5

det,

jeg. vil bare dit Marit. Snart er det forbi

;

som en nar for eget bedste; du skal

med

mig,

6 saa staar du der

hvordan vilde det ha gaat mor din

256

hadde ikke jeg vaeret? H0r nu, Marit, vaer vitug 7 lyd 8 9 paa hvad jeg sier; jeg vil bare dit eget bedste." "Nei, det vil du ikke." "Saa? Hvad vil jeg da?" "Ha din vilje frem, det vil du; men du sp0r ikke
,

om
Du
er.

min."

"Du
Jeg skal

skulde kanske ha
12
,

vilje,

du, din

maaseunge ?

skulde kanske forstaa

gi dig
litt

ris

eget bedste, du, din nar? skal jeg, saa stor og lang du
dit

nu, Marit, mig godsnakke med dig. Du i ikke saa gal, men du er forstyrret 12 er Du grunden skal h0re paa mig, jeg er en gammel og fornuftig

H0r

la

mand.
til

Vi

skal

godsnakke

litt,

det staar ikke saa rart

med mig som folk tror; en fattig, 10s fugl kan snart flyve vaek med det lille jeg bar; far din tok haardt denne verden, paa det, ban. La os s^rge for os selv
i

13

den er ikke bedre vaerd. Skolemesteren bar godt for at snakke, for ban bar penger selv; det bar presten med 15 de kan prseke, de. Men vi som skal traelle for
,

fjzfden,

med

os er det en anden sak.

Jeg er gammel,

jeg vet meget, jeg bar set

mange

ting; kjserlighet, ser

du, det kan vaere vel nok saadan til at snakke om, ja, det duger ikke det er godt nok for prestefolket og de dele 16 bjzfaderne maa ta det paa en anden maate.

men

F0rst maten, ser du, saa gudsord, og saa litt skrivning og regning, og saa litt kjaerlighet, hvis det saa kan
lage sig;

men

det nytter bitterd0d 17

ikke

at

begynde
svarer

kjaerligheten og ende med maten. du nu, Marit?"

med

Hvad

"Jeg vet ikke." "Vet du ikke hvad du skal svare?"

"Jo, det vet jeg."

"Nu
"Ja

da?"
si

"Skal jeg

det?"

visst skal

du

si

det!"

257

"Jeg holder meget paa den kjserligheten."

Han

stod et 0ieblik forfaerdet, husket saa hundrede

rystet

lignende samtaler og med lignende utfald, hodet, vendte ryggen til og gik.

paa

paa husmaendene, overfuste banket den store hund, og skrasmte naesten jenterne, livet av en liten h0ne som var kommet i akeren; men til hende sa han intet.
eglet

Han

sig

ind 18

kveld var Marit saa glad da hun gik op for at laegge sig, at hun -aapnet vinduet, laa i karmen, saa ut Hun hadde faat en liten fin kjaerlighetsvise, -og sang.

Den

den sang hun

Holder du av mig, holder jeg av dig alle mine levedage; sommeren var kort,
graesset blegner bort, kommer med vor lek tilbage. 1*

Hvad du

sa

ifjor,

husker jeg iaar, sitter som en fugl i karmen, kakker paa 20 og slaar,

synger litt og spaar lykke under solevarmen.

vil ikke vite av dette will have none of this Notes. 1. rend, run (or mnning), refers to her going to meet 0yvind. causes me gj0r mig 4. for den saks skyld, on account of this matter. 5. skj0nne paa, understand and appreciate. 6. saa staar du der, nearly equivalent to and there you are. 7. vitug fotnuftig. 8. lyd [ly] paa mind; obey.
2. 3.
,

9. vil, desire; intend. 10. Maase, dialect word for maage, gull or sea-gull. Notice use o* possessive din where English requires pers. pro. nominative. 11. ris, a switch of twigs used to punish with; corresponds to the proverbial "rod" or "shingle". 12. i. e., not so bad but you have lost your senses. 13. det staar ikke saa rart til, things are not in such very good condition; I am not as well fixed as 14. han har godt for (at snakke), it is easy for him 15. med, used colloquially; ogsaa. 16. og de dele, and the like. 17. bitter dffd, bitter death.

258
18. picked 19. tilbage

up quarrels with. (= tilbake) to rhyme with levedage.

20. at

kakke paa, to rap (on a door).

COMPOSITION.
Write a summary of the story
in lessons

50 and 51.

CONVERSATION.
1.

Fortael

om
er

Marits mor.
det

2.

Hvad

bedstefaren

vil

efter

hvad

ban

selv sier?
3.

Men
Hvad

hvad

sier

4.
5.

Hvordan

er det

Marit han vil? med hans rigdom?

var Marit glad for?

LESSON
et optrin,
,

LXI.

VOCABULARY.
scene.
title.

en ti'tel, en perm,
book. en act,
et aetled, et bud,

tit ler,

at slaenge, II, to throw carelessly; to sling,

er,

cover

of

at

bpie
I), to

bplde bend,

b^iet (also

ter,

family (includgeneration.

ing ancestors).
,
,

at lukke, I, to shut. at lukke op, to open, at glaede, I, to please;

to

message;

mes-

make happy.
at haenge, II, to hang, at gro, III, to grow (in speaking of vegetation; see

senger.
glasses. dyrkning, c. g., cultivation.
briller,
pi.,

pleie, c. g., care; tending.

vokse).
likegyldig, careless.
,

bryderi', n.

g.,

trouble.

e,

indifferent;

at blade, I, to page (through a book); to turn over the

leaves.

for'an,

adv.

prep.:

before;

ahead of;

in front of.

READING.
Tolvte kapitel.

Nogen aar er gaat hen siden sidste optrin. Det er ut paa hasten, skolemesteren kommer gaa-

259
Nordisluen, lukker op den ytre d0r, finder ingen hjemme, lukker op en til, finder ingen hjemme, gaar saa stedse videre ind til det inderste kammer i

ende op

til

den lange bygning; der sitter Ole Nordistuen alene foran sengen og ser paa sine haender. Skolemesteren hilser og hilses; ban tar en krak 1 og saetter sig foran Ole. "Du bar sendt bud paa
mig,"
sier ban.

"Jeg bar saa." Skolemesteren bytter skraa 2 ser sig om i kammeret, tar en bok som ligger paa baenken, og blader i den.
,

"Hvad var

det

du

vilde

mig?"
,

ler

"Jeg sitter just og taenker paa det." Skolemesteren gir sig god tid 3 leter frem* sine brilfor at laese bokens titel, t^rrer dem og saetter dem

paa.

"Du

blir

"Ja,

det var

gammel mi, Ole." derom jeg vilde

tale

med

dig.

Det

gaar bakover; jeg ligger snart."

"Da faar du se til at du kan ligge godt, Ole," ban lukker boken og sitter og ser paa vinduet. "Det er en god bok, den du der bar imellem haenderne."

"Den

er ikke ilde;

er

du ofte kommen
"

forbi per-

men, Ole?"

"Nu paa
lerne.

det sidste, saa 5

Skolemesteren laegger boken bort og gjemmer bril"Du bar det nok ikke som du vil, nu, Ole?"

"Det bar jeg ikke hat saa langt tilbake som jeg kan mindes."
"Ja, det var ogsaa laenge slik med mig. Jeg levde usams med en god ven og vilde at h a n skulde komme Da fandt jeg til mig, og saa laenge var jeg ulykkelig. paa at gaa til ham, og siden bar det vaeret bra." Ole ser op og tier.

260
Skolemesteren
gaarden, Ole?"
:

"Hvorledes synes du det gaar

selv."

med

"Bakover som med mig

naar du gaar bort?" "Det er dette jeg ikke vet; det er ogsaa dette som
skal ta den

"Hvem
6

graver

"Med

mig." naboerne dine gaar det godt nu, Ole." "Ja, de har den agronomen til hjaelp, de." Skolemesteren, mens ban likegyldig vender sig mot
:

vinduet "Du skulde ha hjselp, du ogsaa, Ole. Stort kan du ikke gaa, og litet kjender du av det nye stelV "Der er nok ingen som vil hjaelpe mig." Ole "Har du bed torn det?" Ole tier. Skolemesteren: "Jeg hadde det laenge slik med Vor:

herre, jeg.

Du

er ikke

god mot mig, du, sa jeg

til

ham. Har du b e d t mig om det ? spurte han. Nei, hadde ikke det; saa bad jeg, og siden har det rigtig jeg
gaat godt."

Ole

tier,

men nu
sier

tier

Endelig hvad som vilde glaede mig

:

Ole

ogsaa Skolemesteren. "Jeg har et barnebarn hun vet

;

ifir

jag bares bort;

men hun

gj^r det ikke."

hende."

Skolemesteren smiler: "Kanske det ikke vilde glaede Ole tier.

Skolemesteren: "Der er

dig;

men

mange ting som graver saa vidt jeg kan forstaa, dreier de sig dog

tilsidst

allesammen
sier
stille:

om 8

gaarden."
.

gjennem mange 9 Alt det far efter far har og er god i jorden Ei slitt sammen, ligger i den; men nu gror det ikke. heller vet jeg, naar de kj^rer mig bort, hvem som skal
aetled

Ole

"Den har gaat

kj^re ind.

Av aetten blir han ikke." "Hun som er datterdatter, vil opholde aatten." "Men han som tar hende, hvorledes vil han ta gaar-

26l

den?
hast,

Dette maatte 10 jeg vite

fjzfr

jeg

la

mig.

Det har
vi

Baard, baade
tier
;

De
litt

ut

og

se

begge paa gaarden

gaarden." da sier skolemesteren "Skal

:

med mig og
i

gaa

det gode veir?"

i
,

lien 11 de oppe tar l^v, men arbeider ikke uten hver gang jeg ser paa." Han stolprer hen efter den store hue og stokken og sier imidlertid "De liker nok ikke at arbeide hos mig; jeg forstaar det ikke." Da de var vel kommet

"Ja, la os det; jeg har arbeidsfolk

ut,

og de

bjzfide

om

huset, stanste han.

"Her, ser du?

Ingen orden; veden slaengt utover, 0ksen ikke hugget i stabben, han b0ide sig med bryderi, 10ftet den og hug den fast. "Her ser du en feld som er faldt ned; men har npgen haengt den op?" han gjorde det selv. 12 mener du trappen er tat bort?" "Og her stabburet han bar den til side. Da stanste han og saa paa skole;

mesteren og sa: "Saaledes hver eneste dag."

1. bud paa Notes. bud efter. takes another '"chew" (or quid) of tobacco. at gi sig tid, to take one's time. 4. at lete Frem, to hunt up. 5. saa this is often added in colloquial style it is equivalent to a repetition of what has gone before. 6. i. e., worries. 7. You are not able to walk about much, and you know very little about the new ways of doing things (lit., management). 8. dreier sig om, turns about centers on. 9. god i jorden, good soil.

2.

3.

a gently sloping mountain-side, where leaves and grass cat, li, often be gathered and used as fodder. 12. stabbur, a building where the food-supplies were stored, built on low pillars and so constructed that rats or other animals could not get in.

10. 11.

See

78.

COMPOSITION.
Write a summary of the story
in lessons

52 and 53.

CONVERSATION.
1.

2. 3.

Hvad var det som haendte lite kapitel? Hvor laenge er det siden? Hvor for hadde Ole N. sendt bud efter
i

skole-

mesteren ?

262
/

Hvem var det skolemesteren hadde vaeret 4. "usams" (uvenner) med? Fortael om det Hvem var Ole uvenner med? 5. Hvad menes der med at det hadde hast baade 6. med Ole og med gaarden?

LESSON
en gren, e(r), en busk, e(r), en top, pe(r), en niste, lunch;
basket.

LXII.

VOCABULARY.
branch.
bush.
top.
luft, c. g., air.

at savne,

I,

to
of).

miss

(here:

shows lack

lunch-bag or

en

dal,

e,

valley.
er,

at nikke, I, to nod. at risle, I, to pur4; to ripple, at rulle, I, to roll.

at sn0re, II, to lace; to tie up. at bruse, II, to rush (as a

et kind

[kjinn],
g.,

cheek.

magt,

c.

power; strength.

tilsyn, n. g., supervision; care.

turbulent stream),
at fylde
[11],

tvang, c. g., restraint. skarp'het, c. g., sharpness;

shrillness.

to

fill,

kvik,

t, r,

ke, quick; lively.

kostbar,
g.,

ensomhet,

c.

loneliness.

mun'ter,

expensive; costly. t, re, merry.

READING.

Som
lierne.

det

gik opover, h^rte de en munter sang fra

"Nu, de synger til arbeidet," sa skolemesteren. "Det er lille Knut 0stistuen som synger; han
Derborte 10v for sin far. nok ikke." synger
arbeider

tar
;

mine

folk

de

"Det er ikke av bygdens

"Nei,

viser, dette!"

jeg hpfrer det."

vaeret

"0yvind Pladsen har

meget derborte
til

0sti-

stuen; kanske det er av dem han har f0rt ti der fjzflger megen sang med ham."

bygden;

Herpaa

svartes ikke.

263

Marken de

gik over, var

ikke

god

den

savnet

Skolemesteren bemerket 2 dette, og da stanste pleie. Ole. "J e g bar ikke magt til mere," sa ban naesten rjzfrt. "Fremmede arbeidsfolk uten tilsyn falder for kostbart 3
.

Men
der

det er tungt at gaa over slik mark, kan

du

tro."

fremover mellem dem om hvor hvad som mest traengte dyrkning, gaarden og besluttet de at gaa op i lien for at overse det hele. Da de langt om laenge* var naadd op til et h0it sted og tok det i 0iesyn 5 var den gamle bevaeget: "J e g" vilde 6 Vi bar arbeidet derret ikke gjerne gaa fra den slik nede, baade jeg og mine foraeldre, men det vises ikke." Da skar der en sang like ned over deres hoder, men

Da

blev

tale

stor

var,

skarphet som en guttestemme De var ikke langt bar naar den rigtig stormer paa.

med den eiendommelige

fra det trse
i

hvis top

10v for sin far,

lille Knut 0stistuen sat og de maatte lye 7 paa gutten. og

faeldte

Naar du vil paa fjeldesti* og skal nisten sn^re, laeg saa ikke mere
i

end du

let

kan

fjzfre!

ei med dig dalens tvang de gr0nne lider,' skyl den i en freidig sang

Drag

ned ad

fjeldets sider!

Fugler hilser dig fra gren, 10 bygdesnakket viger,

luften bliver
hjztoere

mere

ren,

du

stiger."

Fyld dit glade bryst og syng, og smaa barneminder nikke vil blandt busk og lyng

frem med r0de kinder.

Stanser, lytter du engang, du faa at hpfre

vil

264
ensomhetens store sang
bruse til dit 0re. Blot en fjeldbask risler kvikt, blot en smaasten ruller,
f^res hit din glemte pligt med en verdens bulder.
Baev, men bed, du bange sjael, mellem dine minder! Gak" saa frem: den bedre del du paa toppen finder. Der som f0r gaar Jesus Krist med Elias, Moses; ser du dem, skal ganske visst

farten" evig roses.

Ole ha'dde
der.

sat sig

ned og gjemt hodet

sine haen-

"Her

vil

jeg

tale

med

dig," sa skolemesteren

og

satte sig
2.

ved

siden.

Notes. 1. The impersonal dct gik (it went) for de gik (they walked). bemerket, mentioned, commented upon. is too expensive. falder for kostbart, comes too high at length. 4. langt om laenge, after some (a long) time 5. at ta i 0iesyn, to take a view of. 6. I should not like to leave it in this condition. 7. lye paa h0re paa.
3.
;
;

8.

fjeldsti (fjeld 4- sti, path). fjeldesti 9. lider lier, the d retained to rhyme with sider.

10. 11. 12. 13. fatten,

= = = at vige (or vike), to yield; to recede. h0iere = jo h0iere (des h0iere), the gak = gaa.
the journey.

higher.

COMPOSITION.
Give summary of story
in lessons

54 to

56.

CONVERSATION.
1.

2.

Hvor er Ole og skolemesteren? Hvad var det arbeidsfolkene holdt paa med?
at

Hvorfor syntes Ole det var tungt 3. marken ?

4.

gaa over
i

Fortael

med egne ord hvad

der staar

f^rste

vers.

26 5

LESSON
en m011e, r, en hylde [11], en erin'dring,
recollection.
et saar,
,

LXIII.

VOCABULARY.
mill.
r,

at
shelf.

begja're, II, to desire; to wish; to ask for.

er,

memory;

at saa, III, to

sow

(as to

sow

grain).

sore;

wound,
i

et

, kors, crosswise.

cross;
offer.
,

kors,

at h0ste, I, to reap. at 10nne sig, I, to pay (as: pays to do this).

it

et tilbud, et gevaer', et bes0k',

gun.
visit.

at stryke str0k str0ket, to stroke; to sweep, or do

something with a sweeping

gesture.
at

mel,

n.

g.,

flour

(compare:

m011e, male, mel). vind [nn], c. g., wind.

sno,
c. g., biting wind (sno conveys more the idea of

gjengi,

gav,
;

git,

to

give (again)
at utbryte,

to reproduce.

br0t,

brutt, to

"biting" than of wind). korn, n. g., grain, tor 'den, c. g., thunder.
lynild,
c.

exclaim (lit., to break out). at tordne [torne], I, to thunder.

at lyne, II, to lighten.

g.

(or lyn, n. g.),

undse'lig [nn],
barrassed.
blek,

e,

em-

lightning.
at laene, I or II, to lean, at mangle, I, to lack; to be

r, pale (see blegne). ihjeV, to death.

lacking.

READING.
Nede paa Pladsen var 0yvind netop kommet hjem
fra en Isengere 1 reise, skydsen var endnu for d^ren, da hesten hvilte. Skj0nt 0yvind nu hadde god fortjesit lille som amtsagronom, bodde ban endnu kammer nede paa Pladsen og hjalp til hver mellemtid. Pladsen var opdyrket fra ende til anden 2 men den var

neste

saa liten at
ti

3 0yvind kaldte det hele dukkespillet 4 det var isaer hende der drev med jordbruket.

til

mor;

5 faren var kommet ind netop nu byttet De fra m^llen, hvit av me!, og hadde ogsaa byttet

Han hadde

266

og snakket om moren kom ganske blek

stod just
folk
til

at

gaa

litt

ind:

"Her gaar

f0r kveldsmaten, da rart fremmed-

bus; kjaere, se ut!"

til vinduet, og 0yvind var den som "Det er skolemesteren og ja, jeg tror

Begge masnd
fyfrst utbrjzft:
;

jo visst er det ham !" det er gamle Ole Nordistuen," sa ogsaa Thore, "Jo, idet ban vendte sig f ra vinduet for ikke at sees ti de

det naesten

to var alt foran huset.

0yvind
ban
forlot

fik

et

blik

av skolemesteren

det

samme

vinduet; Baard smilte og saa tilbake paa der straevde i vei med stok og de smaa, korte gamle Ole, skridt, hvortil et ben stadig 10ftedes h^iere end det andet Utenfor h0rtes skolemesteren at si: "Han er nok nylig kommet hjem," og Ole to ganger at si "Naa:

naa.''

De
op
i

en

stod Isenge stille ute i gangen, moren var kr^pet krok hvori melkehylden stod, 0yvind hadde

sin yndlingsplads,

nemlig ryggen

laenet

op

til

det store

bord

d0ren, faren sat der ved siden av. Endelig banket det paa, og ind traadte da skolemesteren og str^k batten av, siden Ole 6 og str0k huen

og

ansigtet

mot

av, hvorefter

ban vendte sig mot d0ren for at lukke ban var lang i vendingen 7 ban var aabenbart Thore reiste sig, bad dem sitte indpaa; de undselig. satte sig side om side paa baenken foran vinduet, Thore satte sig ned igjen. Men saaledes som nu skal fortaelles, gik frieriet til. Skolemesteren: "Vi fik et vakkert veir allikevel i
den
;

hjzlst."

Thore: "Det bar laget 8 sig nu paa det sidste." "Han 9 staar nok ellers lasnge, siden ban er sprunget over paa den kant."

"Er

faerdige

med

"Ikke det;

Ole

h^stningen deroppe?" Nordistuen her, som du

10

kanske

267
kjender,
ellers

0nsker gjerne din intet var i veien."

blir

hjaelp,

du

0yvind,
skal

hvis

0yvind: "Naar den hvad jeg kan."

"Ja,

begjaert,

jeg

gj^re

det var ikke

saa ganske

for det snare 11 han

mente. Det gaar ikke frem med gaarden, synes han, og han tror det er den rette driftsmaate og tilsyn som

mangier."

0yvind: "Jeg er saa litet hjemme." Skolemesteren ser paa Ole. Denne f^ler han nu 12 maa rykke i ilden, rammer sig et par ganger og begynder fort og kort. "Det var, det er ja, det er meningen, at du likeat du skulde, ja, likesom ha det som skulde ha fast, vaere der naar du ikke var hjemme deroppe hos os,
.

ute."

skal ha mange tak for tilbudet, men jeg vil bo hvor jeg bor." gjerne Ole saa paa skolemesteren, som sier: "Det gaar nok likesom i bulder 13 for Ole idag. Saken er at han har vaeret her en gang f0r, og erindringen derom laegger ordene litt i kors for ham."

"Du

Ole rask: "Saaledes er

faerd,
fliste
15

det, ja;

1* galmandsjeg for

jeg droges saa laenge

sig
.

med jentungen

til

traeet

Men
men
i

kornet ned, sten sneen

;

glemt skal vaere gjemt; vind bryter ikke sno; regnbaekken 10ser ikke stor
blir ikke laenge

mai

liggende

det er ikke

tordenen som slaar folk

ihjel."

De
du

ler alle fire;

skolemesteren sier: "Ole mener at

skal

ikke huske dette laenger,

og

heller

ikke

du,

There."

Ole ser paa dem og vet ikke om han t0r begynde Da sier Thore: "Klungeren tar i med mange igjen.
taender,

men

river ikke saar.

mig

sitter visst

ingen

tagger igjen."

268
Ole:

"Jeg kjendte ikke gutten den gang.

i

Nu

ser

jeg det gror der ban saar; h0st svarer vaar; der sitter

penger
fat
i

fingerenderne paa ham, og jeg vilde gjerne ha

ser paa

ham."
faren,

0yvind

denne paa moren, hun fra

"

dem paa

skolemesteren, og saa alle paa ham.

"Ole mener at han har en stor gaard Ole avbryter: "Stor gaard, men ilde brukt; jeg kan ikke mer, jeg er gammel, og benene gaar ikke hodets
erender.

Men

det

kan l^nne
i

sig at ta

deroppe."
vel saa det,"

st^rste gaard prestegjeldet falder skolemesteren ind.

"Den
"Den

og

er netop stjzfrste gaard i prestegjeldet; det for stor sko falder av det er bra gevaeret er (Med rask vending godt, men det maa kunne Ip'ftes."

ulykken

mot 0yvind).
du?"

"Du kunde kanske

ta et tak

med,

"Jeg skulde altsaa vsere gaardbestyrer ?" "Netop, ja; du skulde faa gaarden." "Skulde jeg faa gaarden?" "Netop, ja; saa skulde du styre den."

"Men

"

"Vilduikke?"
"Jo, naturligvis." "Ja, ja; saa er det avgjort da,
sa
hjzfrien,

hun

fl0i

paa vandet." "

"Men

Ole ser forundret paa skolemesteren. "0yvind sp0r nok om han ogsaa skal faa Marit?"
Ole fort: "Marit paa kjp'pet, Marit paa kj^pet!" Da slog 0yvind i en latter og hoppet ende op, efter ham lo alle tre, 0yvind gned haenderne, for frem og
tilbake

paa gulvet og gjentok uoph^rlig: "Marit paa kj^pet, Marit paa kj^bet !" Thore lo med dype klunk,

269

moren oppe
til

kroken med 0inene uavvendt paa s^nnen

comparative used for the positive. anden, from one end to the other.
did the

de
2.

fik taarer.
1.

Notes.
fra
3.

latnger. the
til

ende

4.

work
5.

det hele, the whole (thing). drev med (imp. tense of at drive), carried on the work; on the farm.
at bytte,

to change (clothes). 6. siden (traadte) Ole (ind) og 7. i. e., slow in his movements.
i. e., the weather has turned out alright (changed for the better). han, the wind, the weather. hostningen or indh0stningen, from, at (ind)h0ste, to harvest. a short time. snare, wk. form of snar, 12. Military term: enter the fray. 13. i. e., things sort of get mixed up 14. for, imp. tense of at fare, to go. From this we get faerd in galmandsfzrd. 15. at flise sig, to become splintery, as a worn piece of wood, an apt comparison with his irritability on his former visit. and then some (see 60, 5). 16. og vel saa det, and more than that

8.

9.

10. 11.

COMPOSITION.
Write a summary of the story
in lessons

57 to 60.

CONVERSATION.
1.

Hvordan

er det gaat

med 0yvind

siden vi sidst

h^rte
2.

om ham? Fortael om
Hvordan

Oles

fjzfrste

3.

er det gaat

med Ole

bes0k paa Pladsen. siden den gang?

bes^k
(saa

4.

Beskriv Oles

og

skolemesterens

langt
5.

som

samtalen). Gjengi samtalen

til

med egne

ord.

LESSON LXIV.
VOCABULARY.
et lys, et hjul, et kor,
,

light; candle.
,

wheel.
chancel.
r,

g!0d [g!0], c. g., glow, kul, n. g., coal; coals,

leiefolh, hired people,

en kone,

wife.
er, wife.
c.

at passe,

te,

et, to fit;

to
to

en hustru, forbau' seise,

match,
at betragte [betrak'te],
I,

g.,

surprise;

astonishment.

look

at;

to watch.

270
at st0ie,
I,

to

make

noise.

at gni(de)

gned
,

gnedet

at gape, II, to gape. at sig, to recover.

komme

(or gni, III), to rub. sedvan'lig, e, usual.

READING.
Ole meget spaendt: "Hvad metier du om gaarden?" "Ypperlig jord!" "Ypperlig jord, ikke sandt?" "Makers buhavn." "Makers buhavn! Det kan gaa?" "Det skal bli den bedste gaard i amtet!" "Den bedste gaard i amtet! Tror du det? Mener

du det?" "Saa sandt jeg

staar her!"

"Ja, er det ikke det jeg har sagt!" like fort og passet hinanden som to hjul.

De

talte

begge

"lien penger, ser du, penger!

ger."

Jeg har ingen pen-

"Det gaar langsomt uten penger, men det gaar." "Det gaar Ja visst gaar det Men h a d d e vi penger, gik det fortere, sier du?"
!

"Mange ganger fortere." 1 "Mange ganger? Vi skulde hat penger! Ja, ja; den kan ogsaa tygge som ikke har alle taender; den kommer nok frem som kj^rer med okser." Moren stod og blinket til Thore, der saa kort. men
ofte paa

hende fra siden

av,

mens han
sine

sat

og vugget
ned
over

med overkroppen og

str0k

hsender

knaerne; skolemesteren pliret til ham, Thore hadde munden oppe, kremtet lit og fors^kte; men Ole og 0yvind talte uavladelig i munden paa hinanden, lo og
strict saa

"I faar tie

en ikke kunde faa lyd. litt; Thore har noget han

vil si,"

falder

skolemesteren ind.

De

stanser

og

ser paa Thore.

Denne begynder

en-

271
slik paa denne den sidste tid har det Disse kverner har altid git vaeret slik at vi har hat to. en liten skilling mellem aar og dag; men hverken far min eller jeg har brukt av de skillinger uten den gang 0yvind var borte. Skolemesteren har styrt med dem,

delig ganske
at vi

sagte:

"Det har
;

vaeret

plads

har hat en kvern

og han

sier at

er det bedst

0yvind faar dem

de har trivdes godt der de stod; til Nordistuen."

men nu

Moren
sat

stod borti kroken

og gjorde

sig ganske liten,

mens hun med tindrende

meget alvorlig og
sat

glaede betragtet Thore, som saa naesten dum ut: Ole Nordi-

stuen

overfor
ikke
til

var den fpYste som

ham med gapende mund; kom sig av forbauselsen,

fyflger

0yvind
brjzft

ut:

"Er
sang.

det

som lykken

mig?" gik dermed

over gulvet

"Du men

faren, slog ham paa skulderen saa det far!" sa han, gned haenderne og gik videre.

"Hvor mange penger kan

Ole,
sagte,

det vaere?" spurte endelig

skolemesteren.

"Det er ikke saa litet." "Nogen hundreder?"

"Litt
til."

"Litt til?

0yvind,
bli !"

litt

til!

Gud
til

bevare
storlo.

dig

for

gaard det skal

Han
som

reiste sig

og

"Jeg maa
fort."

fyflge

med

dig op

"vi bruker skydsen

"Ja, fort, fort "Ja, fort

staar utenfor,

Marit," sier 0yvind; saa gaar det

Vil d u ogsaa ha alting fort ?"

og

gait."

"Fort og gait!
kurat!"

Akkurat som da jeg var ung, ak-

"Her

"Du
sammen

huen og stokken; nu jager jeg dig!" jager mig, ha, ha! men du fyflger, ikke sandt,
er

du f01ger?

Kom

andre med;
i

kveld

saa laange der er g!0d

kullet;

maa vi sitte kom med!"

272

De
store

lovte dette,
til

kj^rte avsted op

0yvind hjalp ham i vognen, og de Nordistuen. Deroppe var ikke den

hunden den eneste som blev forundret, da Ole kjjzfrte ind paa gaarden med 0yvind Pladsen. Mens 0yvind hjalp ham ut av vognen, og tjenere og leiefolk gapte paa dem, kom Marit ut i gangen for at se hvad hunden gj0dde saa vedholdende paa, men
Nordistnen
stanste

Gamle

blev sprutende 3 r0d og 10p ind. Ole ropte imidlertid saa forfserdelig paa hende,

som

fasttryllet

da han kom i stuen, at hun maatte m0te frem igjen. "Gaa hen og fli* dig jente; her er han som skal ha

gaarden

!"

"Er

det sandt?" sier hun, uten selv at vite av det

og

saa h0it at det klang.

"Ja, det er sandt!" svarer

0yvind og klapper

haen-

dermed svinger hun hun har i haanden langt fra

derne
vind
;

om
sig

paa taaen, kaster det

og

10per ut;

men 0y-

efter.

kom skolemesteren, Thore og konen; den hadde faat lys paa bordet, dsekket med hvit duk; gamle vin og 01 b0des, og selv gik han bestandig omkring, Ijzfftet benet endnu h0iere end sedvanlig, men dog bestandig h^ire fot laenger op end venstre.
Snart
*

Fjzfrend denne lille fortselling ender, kan meldes at fern uker efter blev 0yvind og Marit viet i sognets

om

Skolemesteren styrte 5 selv sangen den dag, da hans hjaelpeklokker 6 var syk. Han var brusten i maakirke.
let

nu,

for han var

at h0re

gammel
til

men 0yvind
alteret, nikket

syntes
git

det

gjorde godt

haanden og
ren
det da han

f0rt

ham. hende op
sat

Og

da han hadde

Marit
set

skolemeste-

mot ham

fra koret, akkurat

som 0yvind hadde

dans;

s^rgmodig

ved hin

han

nikket

igjen

mens taarerne

vilde op.

273

Hine taarer ved dansen var indgangen til disse og imellem dem laa bans tro og bans arbeide.

her,

Her ender
Notes.
2.
1.

fortaellingen

om

en glad gut.
fast,

fasttryllet,

skulde hat skulde ha hat rooted to the spot as by magic; from

is

trylle,

to

charm.
3. 4.
5.

6.

blushed crimson. here merely an intensive adverb, at fli sig, to fix up to dress up. Used only in vulgar speech. ledet sangen. styrte sangen The klokker assists the pastor he announces the hymns and leads
sprutende

in the singing.

COMPOSITION.
Write a summary of the remainder of the
story.

APPENDIX
THE ALPHABET.
I.

Both the Roman and the German characters are

used; but the latter are rapidly yielding to the former.

Roman.

275
c. In some words d may be pronounced as s or as gods [goss or gots] trods [tross or trots.] dt is pronounced as tt: godt, r0dt, fpdt. 3. 4. gj has the sound of Norse / g]0re, gjerne.
:

5.

As

a rule the group

gn

causes the preceding

vowel to become nasal: agn [angn], vogn [vangn], Words with the root vowel e followed ligne [lingne].
by gn vary in pronunciation: regn [rengn or rein], egn [engn or ein].

pronounced as ks: krigsmand. 7. gt is pronounced as kt: pligt, z'igtigst. 8. h before / and v is silent: hjem, hvem. It is a 9. kj has no exact equivalent in English. A nearly weaker fricative sound than ch in chair. correct sound may be obtained in the following manner Pronounce at you; notice the fricative produced by the escaping breath between the words. Apply this sound in kjcer. It will be found that this sound of kj requires the tongue to be placed farther forward than in pro6.

gs

is

noucing
10.

ch.

Id

is

fuld, falde.

usually pronounced //: fjeld, skulde, snild, Exceptions are derivatives in -ig: fyldig,
easily

skyldig.

There are also other exceptions not

Iv
is

classified: alder, aldre, vald, hulder, skulder, gylden.

11.

pronounced

//

in

selv,

s0lv,

tolv,

tolvte,

hah.
12. nd is usually pronounced nn mand, kvinde, hende, kjende, ind. rule have d pronounced:
a.

in primitive

Derivatives

words as a
:

derivatives in -ig: mandig.

b.
c.

d.
e.

derivatives in -lig: mandlig. derivatives in -elig: kvindelig, kjendelig. derivatives in -el: handel, vandel.
derivatives in -\e\ handle, vandle.

276
f.

g.

derivatives in -else: kjendelse, frikjendelse. most words in which nd is followed by r or er

(pi.

(except present tense): aander

andre,
hindre,

synder;

also

synde

[aann]), [synde], but synd

of aand

[synn].
13.

nk has the sound ngk: tanke [taengke],

so-nice,

Iccnke.

In many words with rd, the d is silent, the 14. vowel remaining long as though followed by one connord, bord, fjord, gaard, haard, Others have retained the sound gjarde, (paa)f(erde. of d and short vowel byrde, f&rd, or den, ordre, verden,
ord,

sonant:

ford,

v<rrd, lard, Baard.

15.

skj

is

equivalent to sj

(English sh)

skjare,

skjalve.
1 6. vt is pronounced as ft: lavt, cllevte ; after / the v may be either assimilated or become voiceless (f)
:

tolvte

[tollte

or tolfte],

STRESS.

The subject of stress offers so many irregularthat classification is well nigh impossible. Then in addition to stress there is musical accent, a falling
17.
ities

and rising
will here
a.

inflection.

Both

stress

and musical accent

be spoken of as accent.

In native primitive words accent falls on the first syllable. As words are freely compounded,, there naturally will

be an accented syllable in each

member
v

of the

In [kjen nemer'ke]. with inflections, there will long compounds, especially not only be a primary and secondary accent, but a cer-

compound

word:

kjendemerke

tain

rhythm due

to the natural accent of the individual

:
.

elements and to the logical emphasis gam'leka'rene' Native prefixes also take the accent as a rule: b,

av-t fra-, frem-, gjen-, gjennem-, om-, ind-, wed-, ned-, These prefixes are used to op-, paa-, til-, und-, ut-.

form a large number of words, especially verbs: avgaa, fragaa, fremgaa, indgaa, gjengaa, gjennemgaa, nedgaa, If opgaa, paagaa(ende] tilgaa(t), undgaa, utgaa. words thus formed are compounded, the original prefix loses its accent: paalag l0ns'paal(Eg' ; opgj0r aars',

opgjpr'.

The foreign (German) prefixes be-, er-, ge-, do not take the accent begri'pe, erfa're, gehalt'. The prec.
:

fix for-

follows the same rule

forgri'pe,

when

man

ver: forla'te,
is
:

forlo've.

equivalent to GerIn its other

meanings forcented in verbs

d.

usually accented in nouns and unacin

The

for^svar, forsva're. negative prefix u- is accented

nouns

ifraad, u^ro, iflykke.

participles:

This

is

also the case in perfect

u^brukt, u^straffet.
is

Before
;

adjectives

of

one syllable the prefix

accented

but in the large class

is is

of derivate adjectives in ig and lig, the tendency accent some other syllable uro'lig, ulyk'kelig. This
:

to
es-

pecially the case with adjectives

which only occur

in the

But in the case negative form: uneg'ielig, ustan'sclig. form (without u), the proof adjectives with a positive nunciation varies, the logical emphasis often favoring accent on the prefix: taalmo' dig u'taalmodig.
e.

The

foreign suffixes -inde and -eri take the ac-

But many words cent: larerin^de, tyveri', bedrageri'. with the suffix -eri are so commonly used that formed
they have yielded to the native law and take the accent

on the
f.

first syllable

frferi.
rule retained the ac-

Foreign words have as a

cent of the original language. The tendency, however, is to "naturalize" words, a process which first begins it
colloquial speech.

2 78

MUSICAL ACCENT.
18.

The

stress in a

word may be a

rising inflection

(simple musical accent) or a falling inflection followed by a rising inflection on the unstressed syllable or syllables

(composite musical accent). The former is indicated by acute accent (')> the later by grave acMusical accent is in a sense the melody of cent (^).

the language, especially marked in words spoken individually and in the words receiving emphasis in con-

nected speech.

Unemphasized words

of

course

lose

their respective musical accent along with the syllable The musical accent is also affected by the stress.

end of a sentence. speak of musical accent in terms of musical

falling inflection at the

We

may

intervals.

In simple accent the voice rises a fourth. In composite accent the voice falls about a third on the stressed syllable,

then rises about a fourth.

Musical accent varies,

however, in the different parts of Norway. The accent presented here is that of cultured speech in eastern

Norway. (Christiania).
Simple musical accent.
Composite musical accent.

ven vennen Ser du solen ven-ner ven - ner-ne ven-in - der-ne.

19.

more than one

Composite musical accent belongs to words of The definite forms of nouns, syllable.

however, take the same accent as the indefinite. Thus a plural ending may change the accent of a word (ven' article while the postpositive does not veri^ner} For words of more than one syllable with (ven'nen).
;

simple musical accent see next paragraph.

20.

Simple musical
syllable.

words of one

accent belongs primarily to In such words the postpositive

article singular

does not affect the accent, nor does the

279

words that have the same form in both numbers. There are a great many words of more than one syllable that also take the simple musical accent. Note the following: a. Some native words which originally had one sylplural postpositive article in
lable
b.
:

aker, finger, skulder, huldcr, fager, diger, t0mmer.

Some

native words with plural in -er and change

of root vowel: hander, bpker, natter,

lander, fitter, ratter.
c.

ander, slander,

The present
:

also several verbs that

tense of strong verbs skr'wer, griper; now are weak but have been
:

strong verbs laser, blaaser, tigger, vokser, galer, maler, kraver. By analogy other weak verbs are pronounced with simple musical accent, while conversely the present
tense of strong verbs are often pronounced with composite musical accent which is the correct pronunciation

of

all

d.

genuine weak verbs of two or more syllables. All words with the prefixes be-, er-, ge-, have

See 17, c. words which are but partly assimilated Foreign or "naturalized," are pronounced with simple musical
simple musical accent.
e.

accent.
f.

The

definite

form of nouns have the same musical

accent as the indefinite. But in the case of neuter nouns

of one syllable that now do not take a plural ending but formerly had plural -e, the pronunciation varies between simple and composite musical accent gulvene, fjel:

dene, husene, brevene, ordene, bladene, bordene, takene, Preference should be given the togene, skibene, etc.

composite accent.
g.

The following comparatives have simple musical

bedre,

accent:

mindre,

si^rre,

varre,

yngre,

aldre,

farre, langer, tyngre.

h.

Simple musical accent occurs in compounds (i)

280

when
(2)

the

when
:

stikord,

member is in the possessive: krigsmand: first member is a verb stem: trakfugl, slangord; (3) when the following are prefixed
first

the

to verbs
gjen.

av, fra, frem, ind,

med, ned, mot, und, op, an,

-ing
:

(N.B. Nouns derived from verbs by adding

and

-else

have the same accent as the verb

.

frem' stilling,

mot'sigelse)

ARTICLES.
INDEFINITE ARTICLE.
21.

The
en,

indefinite

article
it

is

derived

from

the

numeral

from which

differs in not taking stress.

can only be used in the singular; its place in the plural may be filled by the indefinite pronoun no gen: Her er en mand (no gen
It is evident that this article

mand*) som

vil tale

med

dig.

It is also

evident that the

indefinite article

can only be used with the real

common

nouns, that is, nouns designating classes of things that can be counted. But when so used the article does not
designate one of the class as opposed to a certain other number, but as opposed to all the other members of
the

same

class.

However,
:

this article is

sometimes used

with abstract nouns

cases that which
dividualized.
is

en uendelig kjcerlighet. In such designated by the noun becomes in-

principle holdes good in the case of the indefinite article used with names of substances.

The same

The use of
chiefly in the

the indefinite article differs from English following: The article is not used with
er Icerer,

unmodified predicate nouns (i) that denote position or

profession
(2)
:

Han

that denote religion:

Han er prest, Han er farmer; Han er lutheraner; (3) that

(The predicate

denote nationality;

Han

er amerikaner.

28l

and 3 must not be confused with predicate Note the similar English expressions. difference: He is American (adj.) He is an American). In some expressions words denoting relationship do not take the article: Han er s0n til den gamle; but, Han er en s0n av den gamle. Note also the following distincHun tion: Som mor (being a mother) taalte him det.
nouns
in 2

adjectives

in

taalte

det

som en mor.
the article
is

In brief
omitted;

thought

of,

when the class is when an individual

member
is

used.

or part of the class is thought of, the article Hence the article may be used in all the above

examples when an adjective is supplied: Han er en flink larer. Han er en god lutheraner. Han er en rik
amerikaner,
etc.

DEFINITE ARTICLE.
22.

According

to its position the definite article

is

spoken of as prepositive and postpositive. For convenience grammarians often speak of two separate While they are derived from different definite articles. demonstrative pronouns and have different form, the
function of the articles as such

a noun definite.
article is to

is in reality one to make Whether one or the other form of the

;

tactical relation

be used depends generally upon the synof the noun: nouns modified by adjec-

tives generally take the prepositive article.

While the

function of the definite article

is

always the same, the

meaning may vary.

a.

The

article

may

signify that a

noun designates

an object or objects previously referred to or known: Han fik et brev; brevet var fra hans bror.
b.

The

article

may

single out an object or objects

from the
case the

class in general (separative

meaning),

in

which

noun

is

modified by an adjective: densorte hest.

282
c.

The
The

article

may
may

be used with a noun to designate

:

the class (generic meaning)

d.

Hesten er

et nyttig dyr.

article

be used with a singular noun in

tfener to dollars (om) dagen analogy the definite article has

a distributive sense:
(i.e.,

Han

each day).
to be used in

come

By many

instances in which the

noun

is

Thus Norse often uses the definite already definite. article with abstract nouns where English does not:
Livet er kort (Life is short). Other instances are given in the discussions of the separate forms of the definite
article.

Postpositive Article.
23.

The

postpositive article
hin.

is

derived

from

the

demonstrative pronoun

This demonstrative was

originally placed after the noun, followed by a modifying adjective as in "Peter the Great." In course of time

the demonstrative
suffix.
ticle

became fused with the noun as a

In the modern language this postpositive arhas obtained extensive use also in cases where a

definite article

use

is

naturally

would logically seem unnecessary. Its more common in the spoken language
This
article is principally

than in

strict literary style.

used with unmodified nouns:

a. With a noun previously mentioned Nu er bukken min, sa jenten. With nouns whose reference is clearly underb. stood Men alt da han sat opreist paa morens fang, lo This use of the article is very common (i) in han.
:
:

referring to relatives of the person spoken about (example given); (2) in referring to parts of the body:

med den sidste bit i munden; (3) in referring to personal belongings: Han vendte sig, tok huen og kastet den ende op; (4) in referring to things
Gutten stanste
about a
given
place:

Heggen strpdde blomster paa

283

Other examples: Han reiste fra by en (where he Han er paa kontoret (his own office or the one lived). in which he is employed). Han gik til Icegen (the usual one but this definite form is really equivalent to the Observe that in the first three examples the indefinite).
taket.
;

article is equivalent to a possessive

his

pronoun (his mother, mouth, his cap). With nouns followed by a word denoting posc. session hatten min; huset hans; bukken til gutten;
:

taket
d.

paa huset (of the house).

of which a

With geographical names and other place names common noun is a component part: SogneTelemarken,

fjorden, Nordsj0en, Mjpsen,

Heidegaar-

dene,

names
e.

0stlandet, Vestlandet, Sprlandet. (But other with land do not take the article England, Tysk:

land, Nordland.)

diseases,
livet,
f.

With abstract nouns, names of materials and when used in a general sense: kjarligheten,

guldet, gigten.

With a common noun used

:

to

represent

the

class (generic use)

et

Hesten er

et nyttig dyr.

Ulven er
fire

rovdyr.
g.

With a noun used

in a distributive sense:

kroner dagen; en krone pundet; fern ganger h. With nouns modified by the adjectives
al,

om

uken.

hel, halv,

samme, begge,

self,

gangene, samme stedet, Other adjectives are occassionally used in the

:

hele dagen, halve natten, alle begge guttene, selve kongen.

same

manner, especially ordinals and superlatives paa slette Notice that marken, $dje gangen, i 0verste toppen. these adjectives have the weak or definite form as they have with the prepositive article. But in rare cases the adjective may have the strong form: Han var ikke stot
gutten dengang.

284
i.

The

postpositive article

is

also

commonly used

with nouns preceded by the prepositive article and demonstrative pronouns Hvad tror du nu den lille bukken
:

tanker

om

dig? Er den

din,

den bukken?

Prepositive Article.
24.

The

prepositive article

is

derived from the de-

monstrative pronoun den (det, de), from which it differs This article is used before nouns in not taking stress.
that are to be

made
al,

definite,

(except selv,

begge).

when modified by adjectives The article is also used with

names modified by adjectives: det store Amerika, den vakre Mjpsen, den rike Hansen. But when a certain adjective becomes closely associated with a name, the
article

may

be omitted

gamle Norge, vesle Lisbet, store

Per.

In Biblical language the prepositive article may precede the noun without an intervening adjective: Brevet til de Hebrceer, Johannes den dfiper, det Guds

lam.

NOUNS.
GENDER.
a syntactical point of view gender merely that the noun requires certain forms of the inflected modifying words such as articles, adjectives,
25.
signifies

From

possessive

Thus mand and demonstrative pronouns. and kvinde are said to be common gender nouns, while barn and menneske are said to be neuter. As many of the modifying words have a final -n when used with a common gender noun and -t when used with a neuter noun, some grammarians prefer to call the former nnouns and the latter Miouns. The genders of nouns can best be learned by associating each noun with an
article,

definite or indefinite.

The following

classifica-

tion

may

be of some help.

Common
a.

Gender.

Names

of living beings: en bukk, en kat, en 0rn,

en

flue.
b.
c.

Names of trees and plants en ek, en rose. Natural divisions of land and water: en
:

0,

en

sj0,

en fjord.
d.

Names

of the heavenly bodies

maanen,

solen.

en

stjerne.

'Names of the seasons and most divisions of time sommeren, en uke, en dag. But et aar, et sekund, en or
e.
:

'

et

minut.

f. great many derivatives, especially those having the suffixes -dom, -else, -het, -ing, -sel: barndom, ska-

belse, kjarlighet, Iccsning, advarsel.

Neuter Gender.
a.

Names

of

towns and places:

:

det store

New

York, det vakre Italien.

b.

Nouns denoting substances

det r0de guld, det

blanke S0lv.
c.

Names

et adjekt'w, et

of letters and parts of speech: et a, et b; verbum; also words that are not nouns

but spoken of as nouns: et men, dit fa. d. Nouns derived from verbs without the addition of an ending
e.
:

et slag, et hop.

Most nouns with the

frieri,

suffixes

-ri,

-skab,

-d0mme,

-maal:

venskap, konged0mme, sp0rsmaal.

Possessive Case.

26.

The

nominative.

possessive case is formed by adding-^ to the If a noun ends in s, -es or -s is added

;

only the later form is permissible with proper nouns. When a group of words denotes a person or thing, the sign of possession is added to the last word Kongen av
:

Norges

trone.

286
27.

The

possessive case

is

relations for
in

which the preposition of

used to express several is or may be used

English:

a. Logical subject for the action implied in the modified word: en larers arbeide, a teacher's work, the

work of a teacher

(i.

e.,

the

work a teacher does).

b. Logical object for the action implied in the modified word: Amerikas opdagelse, the discovery of America. This relation may also be expressed by av\

opdagelsen av Amerika; but possession can not be expressed by av: c. The relation of source or origin: vindens sus,
the sighing of the wind; bplgernes brusen, the roar of the waves.
28.

In

many

instances

prepositional phrases

take

the place of possessives. Guttens bukk, bukken a.

b.
c.

Husets

tak,

gutten. taket paa huset.

til

Bo kens

blad,

bladene

bo ken.

d.

Amerikas opdagelse, opdagelsen av Amerika.

RELATIVE PRONOUNS.
29.

The

relative

pronouns are som, der, hvem,

possessive
relative
is

hvil-

ken, and hvad.

a.

The
the

hvis.

Som

is

generally

used.

When

governed by a preposition, the preposition comes last: Her er pennen som han skrev med. When used objectively, som may be omitted: Her er pennen han skrev med. b. Der is used as subject only. This relative is common in literature, but seldom used in spoken quite

when

Der is used instead of the relative som language. the adverbial conjunction som occurs in the same

287
sentence:
sproget.
c.

Han

talte

som

(like)

en der ikke har

Icert

Hvilken

is

inflected

for

number

and

gender:

neuter hvilket, plural hvilke. This relative is used with a predicate as antecedent: Han har last mange bftker, This hvilket jeg ikke har (also hvad jeg ikke har).
relative is used adjectively: kunst er vanskelig at l<zre.

Han kan

l&se godt, hvilken

As som can
its
i

not be used

after a preposition, hvilken takes

place

when

the
i

preposition precedes: de
hvilket.
d.

maaneder

hvilke; det aar

only.

Hvem is used as object and refers When governed by a preposition, the

er en

to persons

may come

preposition before the relative or at the end of the clause

:

Han Han

mand paa hvem 'du kan stole (depend) er en mand hvem du kan stole paa. e. Hvad may refer (i) to a clause: Han er amerikaner, hvad man let kan h0re paa hans sprog; (2) to
;

an

infinitive: Han kan synge, hvad jeg ikke kan; (3) to a predicate complement: Han er sanger, hvad jeg ikke er; (4) to the indefinite pronoun alt Alt hvad jeg har,
:

er

dit.

30.

As

indefinite relative

do not have antecedents.

When

are followed by the relatives vil kan komme; Hvad der er

pronouns hvem and hvad used as subject they and der: Hvem som som

In modern ret, b0r ske. prose such indefinite relatives are rarely used, as preference is given to the use of the demonstrative followed

by a relative clause: Den (de) som Det som er ret, b0r ske.

vil,

kan komme;

288

STRONG VERBS.
31.

past tense

Strong verbs usually have change of vowel in and in the perfect participle. In some verbs

the perfect participle has lost its original vowel and takes a form corresponding to that of participles in the

weak
verbs
a.

verbs.

On

the basis of vowel change,

:

strong

may

be divided into six classes

First class:

vowel
bandt
brast

series a (&, y)

u.

binde
briste

bundet
brustet

drikke
finde

drak
fandt
hjalp.

drukket
fundet
hjulpet klinge t (weak)

hj&lpe
klinge rinde rcekke

skjalve skvatte
slippe

klang randt rak skalv skvat

slap

rundet rukket
skjalvet (weak) skvattet (weak)
sluppet

spinde springe
stikke

spandt sprang
stak

spundet sprunget
stukket

svinge

synge synke
traffe
trcekke
b.

svang sang sank

traf trak
class:
(?

svunget sunget sunket

truffet

trukket

Second

i,

e,

a (aa)

i,

e,

&

(aa).

be(de) bare
gi(ve}
ligge se
sitte
stjczle

bad
bar

bed(e)t
baaret

gav
laa

saa
sat
stjal

set
sittet

stjaalet

vcere (pres. er) var

varet

c.

Third

class: a (aa, e}

a {aa,

e,

o).

dra(ge)
fare

drog
for

dra(ge)t
faret

grave
la(te}
le

grov
lot

gravet
latt

(weak)

lo

ledd (weak)
staat

staa

ta(ge)
d.

stod tok
class:

ta(ge}t
series

Fourth

vowel
blev

bli(ve} drive

blevet (blit)

drev
gled

drevet
gledet (glidd)

gli(de}

gni(de)
gripe
lide

gned
grep
led

gnedet (gnidd) grepet

ledet (lidt)

rive

skrike skrive
slite

rev skrek skrev

slet

revet skreket skrevet

slitt

(weak)

stige
trive
e.

steg
trev

steget trevet

Fifth class: vowel series

br0t

u
bruit

bryte

(weak) (weak)

by(de)
flyte

b0d
f0k
kl0V

budelMjbudt)
flytt

fyke
klyve

f0ket
kl0vet

krype
skyte

kr0p
skj0t SWl0g
sir'0k

kr0pet
skutt (weak)

smyge
stryke
f.

sm0get
str0ket

The

sixth class has the

same vowel

in all prin-

cipal parts.

falde

faldt

faldt

graate
hete

graat het (hette}

graat t (gr&dt)
hett

290
holde
holdt holdt

komme
I0pe

kom
Iflp

kommet
I0pet

sove
g.

sov

sovet

The following do
faa
fik

not properly belong to any of

the six classes:

faat

gaa
flyve

gik
flfti

gaat
flffiet

lyve
32.

I0i

Ipiet

Some

tense endings. verbs

:

verbs have both change of root vowel and These are sometimes classed as mixed

bringe fplge gj0re

bragte fulgte

bragt
fulgt gjort
lagt

lagge
rcekke

gjorde la(gde)
rakte
solgte satte traadte
talte

rakt
solgt sat traadt
talt

salge
sostte

tra(de)
tcelle

vcskke

vakte
valgte

vakt
valgt

NORSE-ENGLISH VOCABULARY.
A.
aa,
er, c.
r,

aftensbord
g.,

[af 'tensbor],

n.

g.,

small stream.
n.

supper (table). agronom'skole, r,

c.

g.,

aabenbar,

revealed; plain.
[nn],
,

aandedrag
breath.

g.,

agricultural school. ake, II (or akte aket), to

coast.

aandedrast,

ter, n. g., breath.

a'ker, a kre,

c.

g., field.

aapen,

t,

ne, open.
g.,

aapenhet, c. frankness.
aar,
,

openness;

a'kerbruk, n. g., farming, akkurat', exactly,

al,
t,

le,
r,
c.

all.

n. g.,
r, c.
r,

aare,

year. g., oar.

g.,

albue,

g.,

elbow,
quite.

alde'les, entirely;
aldrig,

aare,

c.

fireplace.
r,

never,
a

aarhun v drede,
tury.

n. g.,

cen-

a'len,

measure of length

aars'tid,

er,

c.

g.,

season
year's
hill.

(2 feet). v ale ne, alone.

al'ler,

(of the year).

intensive

adverb

aars'vekst,
aas,
v

c.

g.,

of

all).

growth (crop).
c(r),
,

allerede,

already,

c.

g.,

ridge;

allerhelst, preferably,

aa syn,
aatte,

n. g., face;

visage.

owned;

an
eie.

imperfect

least allermindst, smallest of all.

of

all;

tense of at
ad, at. adfaerd, havior.
ad'jektiv,
tive.
c.

allesam'men,
alli
v

all (together). kevel, nevertheless,

,

g.,

conduct;
n.
g.,

be-

almin'delig,
adv.: usually,

e,

usual;

er,

adjec-

adver'bium,
verb.
affae're,
r,
c.

bier, n. g., ad-

e, , almasgtig [almek'ti] almighty. alt, all; everything; adv., already.

g.,

affair.

alter,

e, n. g., altar,

af 'ten,

er, c. g.,

evening.

alt 'for,

too.

292
altid
[al'ti],

always.
so;

arbei'de,
trious.

I,

to
t,

work.

al'ting, everything. alt'saa,

arbeidsom,
arkitektur',

me, indusg.,

consequently;
all,

there.

c.

architec-

altsammen,
alvor, n.
g.,

everything.
e,

ture.

earnest.
,

arm,

e(r),

c.

g.,

arm.

alvor'lig,

sober;
district,

art,

er, c. g.,

kind; sort.
of
infini-

grave; adv., earnestly.

er, amt, county.
'

at, conj., that; prep., to.

n.

g.,

at

[aa],
tive).

to

(sign

amts agronom,
andagt,
c.

c. agrig., culturist (of a district).

after, again.
attest',
er,

certificate;

tes-

g.,

devotion.

timonial. sec-

anden

[an

or

annen],

august, August.
av, of (see
52).

ond; other.
anderledes, otherwise. andet [ant or annet],
of anden.
n.

av'bryte
g.

avbr0t

av-

brutt, to interrupt.

andre, others; the other.

ane, II, suspect; anticipate.

av'f0ken, blown off or away. [jore], av'gj^re, gjorde

gjort, to decide.

an'gaa

angik angaat [gaatt], to concern; to reI,

av'gj0relse, sion; close.

r,

c.

g.,

deci-

late to.

avgrund [nn],
to

c.

g.,

abyss.

angre,
angst,
sion.

regret;

to

be

avis',

er, c. g.,

paper (newslagt, to

sorry for.
c.

paper).

g.,

dread; apprehen-

av'laegge, la, off; to quit.

avreise,
c.

put

er, c. g., chance; anled'ning, opportunity; occasion.

g.,

departure.

avsides,

remote; out of the

un-souled.
to

an'se
ansigt,
strain.

ansaa
er,
n.
g.,

anset,
face.

to

way.
av'sjaelet,

consider; to esteem.

avsked [avsje], departure.

to
av'spraette,
off.
I,

an'strenge,

II,

to

exert;

cut

(rip)

an'strengelse,
fort;

r,

c.

g.,

ef-

av'staa, to desist.

exertion.
,

avsted [avste'], away.

g.,

ansvar,
bility.

n.

responsiB.

an'tyde,
ar beide,
v

I,

to indicate.
IT,
g.,

an'vende [nn],
r,

to apply.

baade...og, both... and. band, baand [nn],

,

n.

work.

baat,

er, c. g.,

boat.

293
baats'mand
swain.
bak, behind, II, to bake,
[ss

nn],

boat-

bedr0'velse,
affliction.

r,

c.

g.,

grief;

bedst, supl. of god.

bake,

bedstefa(de)r,
father.

c.

g.,

grand-

bak'efter,

afterward,
n. g.,

bakhodet,
bakke,

back part ot
hill,

bedsteforaeldre, grandparents.

the head.
r, c.

g.,

m0dre, bedstemo(de)r, g., grandmother.

befa'le,
tion.
t, bega'vet, begge, both.

c.

r, hip-pocket, baklomme, baklaengs, backward, bak 'over, backward,

II,

to
c.

command.
g.,

befolk'ning,

popula-

baktale, II, to back-bite,

ede, gifted.

bakvei,

e(r),

c.

g.,

secret

path; underhanded means, bande [nn], II, to swear, bane bante bant (or
et), to clear a

begri'pe,

grep,

grepet, to

understand; to comprehend. begynde [bejyn'ne], II, to

begin.

way.

bane,
track.

r,

c.

g.,

way; path;

begyn'delse,
ginning.
begjaer',
,

r,

c.

g.,

be-

bange, afraid. banke, I, to thrash; to pound,

bar,
r,

n.

g.,

desire.

begjaere, II, to desire.

bare,

bare, only; mere,

bark, c. g., bark, barn, b0rn, n. g., child,

barnefjas, n.
g.,

behag", n. g., pleasure. beha'ge, I, to please. behold [behol'], n. g., safety;

keeping.

child-play,
r,

beholde
g.,

[11]

beholdt

beh0vet,

barneminde [nn],
barnslig,
bas,
c.
,

n.

holdt, to keep.

childhood memory,
e,

beh0

'

ve,

h0vde,
e,

child-like.

to need.

g.,

bass (voice),
er,

bekjendt',
n.

known.
oppress.

bassin
g.,

[bassaeng'], reservoir,

beklem'me,
bekvem',
fortable;

II, to

beklemt', anxious; heart-sick.

t,

n. bebo'elseshus, , g., dwelling house, be(de) bad bedt, to pray;

me,

comI,

convenient.
to

bekym're [bekjym're],
belei're,
I,

to ask.

trouble; to be concerned.
n.
g.,

bedrag',
swindle.

deception;

be'dre, comp. of god.

bemer'ke, mark.
to

I,

to besiege. to notice; to releg; foot; bone.

bedr0've, sadden.

I,

to

grieve;

ben,

n.

g.,

ben,

r,

straight.

294
beregne
berg,
tain.
,

rei'ne],
n.

I,

to fig-

bety', III, to
nify.

mean;
t

to

sig-

ure out; to calculate.

g.,

cliff;

moun-

bety'delig,
erable.

e,

consid-

berge,
a

I,

to save.
er, c. g.,

bergkant,
cliff.
,

edge of

ber0mt',
besid'de,
possess.
besid'delse,

-e,

famous.
siddet,

to [ taeng'ke], think (of); to reflect (on). beun'dre, I, to admire. beva're, II, to save; to protect.
n. g., proof. , bevise, II, to prove.

betaenke

sad,

to

bevis',
c. g.,

beskri've, to describe.
beskri'velse,
scription.

possession. skrevet, skrev,

c.

bevok'set,
plants).

covered
to

(with

r,

g.,

deto

bevae'ge,

I,

move.
r, c.

bevae'gelse,
[

g.,

move-

beskyl'de
beskyt'te,
beslut'te,
solve.

sjylle],

II,

ment; motion; emotion.

bi'bel,
ler,
c.

accuse; to charge with. I, to protect.

I,

g.,

bible.

Bibelen, (the) Bible.

bibelhistorie,
r,

to decide, to rec.

Biblical

history.
g.,

er, beslutning, sion; resolve.

decibibliotek',
billede,
r,

er, n. g., library.

n.
,

bestaa' av, to consist

of.

g.,

picture.
g.,

bestan'dig,
stantly.

always;
e,

con-

bind [nn], binde [nn]

det,

n.

volume.

bandt
bind;
to
tie.

bun-

bestemt',
bestil' le,

definite.

to

II, to do.
II, to
e,

birk, c. g., birch.

besty're,
besty'rer,
ger.

manage. c. g., mana-

birkehei,

e(r),

c.

g.,

mountain side covered with

birch trees.
bi'saetning,
n.

bes0k', bes0k'e,
betaling,

n. g., visit.

er,

c.

g.,

sub-

II, to visit.

ordinate clause.
bit,
,

betal'e, II, to pay.

c.

g.,

bite.

g.,

pay.

bi'tid,

secondary tense.
r,
c.

beto'ne,

II, to

accent; to emto view; to

bjelke,

g.,
r,

log.
c.

phasize.

bjelkestue,
I,

g.,

log

betrag'te [kt], look at.

house.
bjergpraeken, c. on the Mount.
blaa,
t,
,

g.,

Sermon

tvunget, betving'e, tvang, to coerce; sig, to calm or control oneself.

blue.

blaase, II, to blow.

295
blaasort, black.
,

e,

bluish

bolig,

er,

c.

g.,

dwelling;

house.
,

blaaternet,

e,

blue-

checkered. blad [bla],

blade,
I,

leaf.

bonde [nn], "er, c. g., farmer in Norway. bord [bor], n. g., table.
,

to

page;

to

turn

bordtale,

r,

c.

g.,

after-

over leaves. blande [nn], I, to mix.

blandt,

dinner speech. borgestue, r, c.

hall.

g.,

servants'

among.
r,

blank,
blek,
r,

bright.
pale.

bort, away.
bort'i,

over
I,

into.

bleksot,

blek,

pale

sot,

bort'love,

to

promise away.
a Way

sickness; anemia.

bort 'over,

lit.,

over.

blendende, dazzling. bli blev blit, to become; to remain.

blid
bilk,
[bli], r,
,

bort'paa, over on.

bortved [bort've], over by. bra, , good; worthy.

,

n.

mild; gentle. g., look; glance.

blind.
lit.,

brake,
brat,

I,
,
,

crash; rumble.
te,

steep.
letter.

blind [nn],

r,

brev,

n. g.,

blindmaend [nn-nn],

blind

briller

(pi.),

glasses.

men;
blinke,

illusions.
I,

bringe
blood.
bring. briste

bragte
brast

bragt, to
brustet, to

to gleam; to wink.
n.
g.,

blod [bio],
blomst,
blot, only.

'er, c. g., flower.

burst; to break.
bro,
er, c.
g.,

bridge.
c. g.,

bluse,

r, c.

g.,
,

blouse.
,

bro(de)r, br0dre,
er.

broth-

blussende,

blazing; (a

strong adj. used in speaking of blushing).

bly'ant,
cil.

broget,

ede,
n.

motley;
bridal

many-colored.
brudefolk,
g.,

er, c. g.,

lead-pen-

er, n. g., window bly'vindu, made of lead-glass.

couple. bruk, c. g., use. bruke, II, to use.

blaek [blek], n. g.
b!0t,
r,

ink.

brunsort,
black.

e,

brownish

soft.

bo, III, to dwell; reside.

bruse, II, to rush; to roar.

bok, *er,

c.

g.,

book.
n.
g.,

bokskap,
case.

er,

book-

brusten, cracked.
bry,
III,

t,

ne,

broken;

to bother.

bokstav, er, c. the alphabet).

g.,

letter (of

bry sig om, to mind; to care

about.

290
bryderi, n.
ble.
g.,

bother;

trou-

by(de),

b0d

budt, to

offer; to invite,
t,

brydsom, some.
brygge, brygge,
bryllup,
I,

me, trouble-

to brew,
r, c.

g.,

pier,

er, n. g.,
,

wedding.
eye-

byg [bygg], c. g., barley, bygd, er, c. g., country district; neighborhood, bygdevei, e(r), c. g., the highway of the district or
parish.

bryn [brynn], brow.

bryst,
,

n. g.,

n.

g.,

breast,
brutt,

bryte
break.
brae,

br0t

to

bygge, I, to build, er, c. g., building, bygning, c. g., by'kake, r, (sweet)

cake.

er, c. g., glacier, II, to

byks,

n.
r,

g.
c.

jump,
burden,
to
trade,

braende [nn],

burn.
g.,

byrde,
bytte,
baek,
I,

g.,

br0d
bud,

n. , br0], bread; a loaf of bread,

[also

to

ex-

change.

n.

g.,

command,

_ke(r),

c.

g.,

brook,

er, bugt, at faa

-ment; message; messenger. c. g., bend; bay. med, to master; to get the upper hand.
er,
c.

baekkebrink, c. g., the brink of a stream (brook),

baenk,
baer,
,

e(r),
n. g.,

c.

g.,

bench,
to

berry,
baaret,

baere

bugtning,
curve.

g.,

bend,

bar

bear; to carry;
to behave,
c,

sig ad,

bu'havn,

g.,

pasture.
c.

bund

[nn],

e(r),

g.,

bot-

baeve,

I, I,

to

quake,

tom. bunden, see binde. bukk, e(r), c. g., he-goat,

bukser, trousers.
bul'der, n.
g.,

baevre,

to quiver.

b0ie
b0ielig

b0ide
,

b0id

et),

to bend; to inflect.
e, b e n d a b 1 e; capable of being inflected.

rumble,
b0r), ought.

bpining,
b01ge,
r,

er, c. g., inflection.

c.

burde,

(pres.

g.,

billow;
prayer; en-

See
busk,

79.

wave.
c.

e(r),
,

g.,

bush.

b0n,
bpnlig,

ner,

c.

g.,

busket,
bust(e),
but,
,

c,

bushy,
c.

treaty.
hair.
,

(e)r,
te,

g.,

e,
c.

stubby;
c.

adv.,

b0rste,

r,
I,

g.,

pleading. brush.

snappish,
butik',
ker,
g.,

b0rste,
store;

to brush.

shop,
by,
er, c. g.,

C.

town.

cellulo se,

c.

g.,

cellulose.

297
D.
da, adv., then; conj.,
der'i,

therein;

in

that.

der'ifra,

from there

(that).

when.

daap,
dag,
dal,

c.

g.,
,

daarlig,
e,

baptism. e, poor; bad.

g.,

c.

day.
c.

dagdriver,
e, c.

e,
g.,
r,

g.,

loafer.

dale; valley.

der'imot, against that; on the contrary. v derinde [ in ne], in there. der'med [-mae], therewith; with that. der'naest, in the next place.

dalf0re,

n. g., valley.
g.,

derop pe, up there.

der'paa, then; thereupon. der'til, to that (place); besides.

dame,
danne,
refine.

r,
I,

c.

lady.

to

form;
g.,

educate,

dannelse,

c.
,

culture.

der'som,
der'steds

if;

in

the case.
there;
at

ede, cultured. dannet, dans, cr, c. g., dance. danse, II, to dance.
datter,
ter.

[stes],

that place.
the. des....des, the dessert [dessaer'], c. g., dessert.

d0t're,

c.

g.,

daugh-

datterdatter,

granddaughter.

des'uten, besides.
desvaer're, unfortunately; I am sorry to say.

de [di], 3rd pers. pi., they; dem. pro. pi., those; prepos. art.
pi.,

the.
in

det

[dae,

3,

u,
g.,

n],

De, second person

address. deb'et, debit.

formal

sing.,

n.

it;

3d pers. dem. pro.,

art., n.

n. g., that;
g.,

pre-pos.

the.

decem'ber, December.
deilig,
del,
e,
,

dig [dei], obj. of du.

digte,
I,

e,
g.,

beautiful.

to

compose.
dine, your(s).

part. dele, II, to part; to divide. dem, objective of de.

c.

din
dirre,

dit
I,

to

quiver.
c.

disk,

e(r),

g.,
c.

counter.
g.

den, 3rd pers. sing.,

c.

g., it;

diskant',
(voice).
dit, n.
g.

er,

treble

dem.
pos.

pro.,
art.,

c. c.

g., g.,

that; prethe.
this.

of din.

denne
der,

(dette, disse),
adv.,

dit,

thither.

there;

rel.

pro.,

who, which,

that.

dob 'belt, double. dog [dag], however;

dol'lar,
s,
c. c.

still.

der'av, thereof, from that. derbor v te, over there; yonder.

g., g.,

dollar.

dom'kirke, dSmrner,

cathedral.

e, c. g.,

judge.
t,

der 'for, therefor; for that, der 'hen, there; thither.

doven
lazy.

[daven],

ne,

draape, dra 'ma,

r,

c.

g.,
c.

drop.

dyne,
dyp,
dyr,
r,
,

r,

feather-bed.

er,

g.,

drama.
draget,

deep.
n.
g.,

dra(ge) drog to draw; to go.

dreie,
I,

animal.

dyr,
c.

r,

dear; high-priced.

to turn.
r,

drifts 'maate,

g.,

man-

agement;
ing).

way

of

(farm-

dyrkbar, r, tillable. dyrke, I, to cultivate. dyrkning, c. g., cultivation. daekke, I or II, to cover.

drikke
drink.

drak
drey
c. g.,

drukket, to
drevet, to

daemme, I, to dam. d0 d0de (d0dt), to

d0d,
d0r,
d0sig,
c.
1

die.

drive
drive.

g.,

death.
r,

d0d [do ],
motive power.
c.

dead.
c.

drivkraft,

e(r),
,

g.,

door.

dryppe,

I,

to drip.
g.,

e,

drowsy.

dr0m,

me(r),

dream. dr0mt,
E.
efter, after; behind-;

dr0mme
to dream.

drjzfmte

du, second pers. informal address (35, a), you; thou.

next

to.

due, III, to be

fit;

to be able;
it

efterat, after.

det
dufte,

duer
I,

ikke,

is

no

efterhaan'den,
efterhvert',

gradually.

good.
duge, I, dugelig,
ble.

little

by

little.

to give off odor. see due.

,

eftersom, as. e'gen, e.g.; eget,

pi., own. egennavn, name.

n. g.;

eg ne,
proper
prop-

e,

able;

capa-

n.

g.,

duk,

e(r),

c. g.,

cloth; table-

cloth.

egenskap,
r, c.
,

er,

c.

g.,

dukke,

g., doll.

erty;
doll-

quality.
,

dukkespil,

n.

g.,

egentlig,

e,

real.

game.
dulgt, hidden.

egg,
ei,
t,

n.

g.,

egg.
eid
et), to

not.

dum [domm],
pid.

me,

stu-

eie

eide

own.
I,

dundre,
dun'kel, dim.
dusk,
dygtig,

to
t,

make

racket.

eieform,

c.

g.,

genitive case.
c.

Me,

dark;

eiendom,
erty;

me,
v
t,
,

g.,

prop-

possession.
le,

dure, II, to rumble.

e(r),
,

ek'kel,
tassel.

loathsome.

c.
e,

gT

ekorn,
ination.

squirrel.
er,
c.

able; capable;

eksa'men,

g.,

exam-

plenty.

299
eksamine're,
to quiz.
II, to

examine;

erfa'ring, ence.

er, c.

g.,

experi-

eksem'pel,
ple.

ler, n. g.,

exam-

erin'dre,
lection;

I,

to

remember.
c.

erin'dring,
er,
c.

er,

g.,

recol-

elev',

g.,

pupil.

remembrance.
to

el 'ler, or.

ellers, else;

otherwise.
love.

ernae're, II, to nourish; feed; to support.

elske,
elv,

I,

to

etage [eta'sje],
subject. indefinite

er,

c.

g.,

e(r), river.
r,

emne,
en,
c.

n.
et,

g.,

story; floor. etsteds [etstes'j,

somewhere.
fairy-tale;

g.;

n. g.;

eventyr,
evig,

n.

g.,

article.

story in folk-lore.

en,

c. g.; ett, n. g.;

(numeral)

e,

eternal.

one.

en

(indefinite

pronoun), one;
than;
naar, but

F.

they, people.

end [enn], what if:

(if).

om,

faa,

few; faatalende, taciturn.

fik

when

faa
get.

faat [faatt], to
c.

endda, yet; even.

fabrik',
g.,

ker,
c.

g.,

factory.

ende [nn],

r,

c.

end.

fa(de)r,
fag,
,

g.,

father.

endelig, finally.

n. g.,

subject of study.
faldt
faldt, to

endnu [ennu],
e ner,
v
c.

yet;

still.

falde
fall.

[11]

g.,

juniper.

e'ner, one (used as a noun).

eneste, only

falsk,

r,

false.
r,
c.

(one).

f ami 'lie,

g.,

family.

en 'gang, once upon a time.

eng'elsk, English.

fang,

n.

g.,

lap;

armful.

enhver', ethvert, every.

en'kelt,
(pi.),

fange, I, to catch. fantunger, fant, gipsy.

e
fare,
r, c.

g., g.,

danger.
a good-for-

single;

simple;

some.
t,

fark,

er,

c.

ensom,
ensomhet,
enten.
or.
.

me, lonely.
g.,

nothing.
farlig,
,

e,

dangerous.
boat; ves-

c.

loneliness.
fart,
.

c.

g.,

speed.
n. g.,

ental, singular

number.

fart0i,
sel.

er,

.eller, either.

ter negative

.or; af-

whether...
c.

farve,

r,

c.

g.,

color.

farveY, goodby.
g.,

entre [angtre'],
epic,
r, c. g., r,

entry.

fast,

e,

firm; solid.
,

apple.
g.,

fast'tryllet,

ede,

erende,

n.

errand.

charmed.

300
fat, fat,

n. g., dish; bowl. an adv. used idiomatic,

fjord

[fjor],

e(r),

c.

g.,

ally: ta fat, take hold; Det er gait fat med..., Things are not well with.
.

fjord; long bay. e, c. g., feather. fjaer,

fjaere,
r,

e.g.,

beach; strand.

fj0re
fj0s,
,

fjaere.
n.
g.,

fatte,

I,

to

understand;
-e,

to

cow-barn.
plain.

catch; to comprehend.
fattig,
,

flakse,
flate,

I,

to flap (wings).
c.

poor.

r,

g.,

fattigblok, c.

g., g.,

alms-box.
poverty.

fattigdom,
favn,
c. I,

c.

g.,

favne,

embrace; lap. to embrace.

comp. of mange: several; more (in number). flertal, plural number.

flere,
flest,

superl. of

mange: most.

februar, February. fegtc [fekte], I, to fence.

feil,
c.

flid, c. g.,

flink,
flittig,

r,

diligence. smart; able.

,

g.,

mistake;
to err.

error;

e,

diligent.
c.

fault.
feile,

flok,

ke(r),
r, c.

g.,

crowd;

II
[11],

or

I,

party.
flue,
fly,

feld

e,

bed-cover made
fiddle.
c.

g., fly.

of skins; a robe.
fele,
r, c.

III,

g.,

flyte
five-

to flee; shun. fl0t flytt, to flow;

fem'dalerseddel,
dollar
fe'rie,
bill.
r, c.

g.,

to float.
flytte, I, to

move;
cream.
I,

to remove. to
fly.

g.,
c.

vacation.
g.,

flyve
fl0te, c.

fl0i
g.,

fl0iet,

figur',

er,

figure;

shape.
f.n,
r,

folde

[11],

to fold.

nice; fine; delicate.

folk, n. g., people.

finde [nn]
to find.
v

fandt

fundet,

folkeoplysning,

c.

g.,

en-

fin'ger,

re, c. g., finger.

lightenment of the people. folkerik, r, populous.

folkesnak,
,

finnehund, Finland dog; (polar dog). firskaaren, square-built.

fisk,
e,
c.

n.

g.,

talk; ru-

mor; gossip.
fonn,
er, c. g.,

snowdrift.
56.

g.,
c.

fish.
g.,

for, prep., for. for, adv., too.

for,

fisker,

e,
[11],

fisherman.
luft,

See See

56, 7.

fjeld

.mountain;
air;
sti,

mountain
tain
tain
tain

path;
plain;

slette,

vidde,
lake.

mounmounmounvand,

imp. tense of at fare. for'an, before; in front of.

foran'dre,

I,

to change.
to improve.
er,
c.

for'at, in order that.

plateau;
r,

forbe'dre,

I,

mountain
fjern,

forbe'dring,

g.,

im-

distant.

provement.

301
for 'ben, n.
g.,

fore-leg.

forholdsvis
ly.

[11],

comparative-

to prepare. forbi', past; over with.

for'berede,

II,

forkla're, II, to explain.

forbin'de

bandt [nn], bundet, to connect; to

b0d,
budt, to

forkla'ring, planation.
forklae(de),

er,

c.

g.,

ex-

combine.
forby'(de),
forbid.

r,

n. g.,

apron.

forbau'se, I, to surprise. fordi', because.

fordob'le,
ling.
I,

t, ne, overforkom'men, come; exhausted. forlan'ge, II, to demand.

forla'te,

lot,

latt,

to for-

to double.
er, c. g.,

give; to leave.
forla'telse,
c.

fordob'ling,
foredrag, forefaldne,

doub-

g.,

forgiveness;

pardon.
,

n. g., lecture.

that

which

has

forle'gen, embarrassed; perplexed.

taken place.
foregaa, to take place.

forlove
troth;

la've],
sig,

I,

to

be-

to

become
engage-

forekomme,
forelaesning, ture (in a
struction).

kom,
er,
c.

komg.,

engaged.
forlo'velse,
c.

met, to occur (to one)

lec-

g.,

ment.
er, c. g., form; shape; (gram.) voice, case. formiddag, forenoon.

course
the

of

in-

form,

fore!0big,

for

present;
forenet,

meanwhile. forente fore'ne

to unite.
forestille
sig,
I,

formaa', III, to be able (to

do).
fornuft',
c.

to
c.

g.,
,

reason; sense.
e,

forestilling,

er,

imagine. g., con-

fornuftig,

sensible.

cept; idea.
forfat'te,
I,

forn0i'e,
to

I,

to please; to deer, c. g., busi-

compose; to

light; to gratify.

write (a story).
forfl0i'en,
t,

forret'ning,
ness.

forfrisk'e,

I,

ne, heedless. to refresh.

c.

forsa'gelse,
ciation.

r,

c.

g.,

renungath-

forfaeng'elighet,
forfaer'det,
fied.
,

g.,

vanity.
terri-

ede,

.forsam'ling,
ering.

er, c. g.,

forfaer'delig,
ful.

e,

dread-

forsegle

sei'le],
,

I,

to sea 1

forsig'tig,

e,

careful

forgjae'ves, in vain.
forgraedt',
,

cautious.

e,

red from

forskjel'lig,

e,

different
scare.

weeping.

forskraek'ke,

I,

to

302
'

f orskyldt

[-sjylt

deserved

merited.

for'veien, beforehand; in advance.

stod [sto], forstaa', underto staat [staatt], stand.

forstaa' else,
c.

forvoTde
for0'ke,
fSss,
I

[11],

II, to cause.

forael'dre, parents.

or

II, to increase.

g.,

under-

standing. forstand' [nn], intellect; sense; understanding.

forstyr're, disturb.
forstyr'ret,
I,

e(r), c. g., water fall. fosse, I, to flow in torrents. fot, *ter, c. g., foot.
r, c.

to interrupt; to

fotsaale, foot.
fra,

g.,

sole of a

from.
r,

ede,

de-

ftrakke,

c.

g.,

coat; over-

ranged; crazy.
forsy'ne,
vide.
forsaet,
ter, n.
g.,

coat.

II,

to supply; pro-

fransk, French.
fravaer, n. g., absence.

purpose;

determination.
fors0'ke, II, to try.
fors0r'ge, I, to provide for; to care for.
fort,
fast.

fred [fre], c. g., peace. fre'dag, Friday. e, dauntless. , freidig,

freidighet, ness.
c.

g.,

dauntless-

frelse, II, to save.

frelse, c.
g.,

past tense. fortje'ne, II, to earn; to defor'tid,

salvation.

frem, forth; forward.

serve.

fremde'les,
c.

still.
,

fortje'neste,
is

g.,

that which

earned or deserved.
I,

e, strange. fremmed, frem 'over, forward.

fortol'ke,

to interpret.
er,
c.

fortolk'ning,
terpretation.
fortael'le,
tell;
'

g.,

in-

fremskridt, progress. fremtid, c. g., future.

talte,

talt,

to

to narrate.
er, c. g., story.

fremtidsmaal, the future)

n.
;

g.,

that

aim (for toward

which one
fri, r,

strives.

f ortael ling,

free.
e,
c.

forun'derlig,

e,

queer;
frier,

strange.

g.,

wooer.

forun'dre, marvel.

I,

to

wonder; to

frieri, n. g.,

courtship.

fri'het,
frisk,
friste,
r,

c.

g.,

freedom.

forun'dre, I, to surprise; sig, to wonder; to marvel.

well.

I,

to tempt; to try.
r,
c.

forun'dring,

c.

g.,

surprise;

fristelse,

g.,

temptac.

wonder.
foru ten, without.
v

tion.

fri'stund

[nn],

er,

g.,

303
spare
fro'kost,
frugt,
frygt,
c. c.

moment;
is

time

in

which one
c.

free.

fulgt, to fulgte f01ge follow; to accompany.

g.,

breakfast.

g., g.,

fruit
fear.

frygte,

I,

to fear.
,

frygtelig,

e, fearful.

accompanying, f01geskap, following. f0r, before. f0re, II, to lead; to carry. f0r'end, [nn], before.
f0rlig,
,

fugl [ful], fuld [11], r,

e(r),
full.
t,

c.

g.,

bird.

e,

corpulent.

fuldkommen,
fect.

ne, perfull-

f0r'nutid, pres. perf. tense. f0rst; first; in the first place.

fuldvoksen,

t,

ne,

G.

grown.
furet,
,

c,
fir

furrowed.
(tree);

gaa
go;

gik
til,

furu,

c.

g.,

gren,

gaat [gaatt], to happen.

branch.

futu'rum,

future

tense;

e(r), c. g., gaard [gaar], farm (in Norway); building.

ter, c. g., heir to

eksaktum, future perfect. f0ket, to fly. 0k fyke

fylde, II, to
fyr,
light.
,

fill.

gaardgut, a gaard.
gaard.

gaardmand, one
n.
g.,

who owns
c.

fyr'taarn, house.
fysik',
c.

light-

gaards'bestyrer,
g.,

g.,

one
the

physics. fae, n. g., beast. faelde, II, to drop; to

faelles,

who manages
cut

a gaard.

gaars'dagen, yesterday;

day of yesterday.
gaards'gut,
ter, c. g.,

down (trees). common;

hired

kj0n,

com-

man.
gaas, gjaes [jes],
c. c.

mon
faerdig,
faer're,

gender.
,

g.,
g.,

goose.
table-

e,

ready; expert.
faa.

gaff el,
fork.
gal,
r,

gaf'ler,

comp. of
I,

faerrest, superl. of faa.

faeste,

mad; crazy; wrong.

er, c.
t,

to fasten.
e,
c.

gamling,

g.,

old man.

faet'ter,

g.,

cousin

gammel,
gang,
corridor.

le,
c. g.,

old.

(man).
f0de,
c.

e(r),

time; walk?

g.,

food; daily bread.

fpdt, born.
f01e, II, to feel.

f01else,

r,

c.

g.,

feeling.

ganske, quite; entirely. gape, II, to gape, to stare. er, n. g., or c. g. gardin',
curtain.

f01ge

[11],

r, c. g.,

company;

crowd; consequence.

garn,

n. g.,

yarn; net

304
gate,
r,

street.
er, c. g.,

glat,

te,

smooth;

slip-

general',

general,

pery,

ge'nitiv, genitive, ge'nus, voice.

glemme
to forget.

glemte
gled
I,

glemt,
gledet, to

gestikule're, II, to gesture,

gevaer',
gi
gift,

gli(de)
glide.

er,

n.

g.,

gun.

gav
,

git, to give,
e,

glimre,
ter.

to

glimmer; to
glitter.

glit-

married,

gifte, I, to

marry,

glitre,

I,

to

gjalde,

to ring; to resound (as of a horn in the woods),

I,

glo, III, to stare,

glubsk,
glytte,
glaede,
I,

c,

ferocious,

gjemme
to hide,

gjemte

gjemt,

to peek,
r,

c.

g.,

gladness;
to

gjengi [jen'ji], to render; to

joy.
glaede,
I,

to

reproduce,

gladden;

gjennem, through,
gjen'reise, II, to re-erect; to restore.

cheer; to please.
glaede sig, to rejoice.

g!0d,
g!0tte,

er,

c.

g.,

glow;

(pi.)

gjen'reisning,
tion.

c.

g.,

restora-

embers.
I,

glytte.

gjenstand,
thing.

e,

c.

g.,

object;
to
re-

gnage, I, to gnaw. gned gni(de)

to rub.
gnistre,
fire.
I,

gnedet,

gjen'ta,
peat.

tok,

tat,

to sparkle; to shoot

gjerne,

gladly;

rather.

See
gnaeldre,
I,

to whine.

60, 3.

god
er, c. g., act.

[go],

r,

gjerning,
gjest,
gjet,

god' bet,

c.

good, goodness; g.,

of

er, c. g., guest.

er, c. g., goat.

kindness.

gjaere, II, to ferment.

gjaete,
II,

goddag [godag'], a word

greeting,

to herd.
e,
c.

godsnakke,

I,

to speak gently;

gjaeter,

g.,

herdsman.

to reason; to coax,

gj0, III, to bark.

godveir [govser],nne weather,

gjort, to do.

gj0re
glad,

gjorde
e,
i,

gj0re plads,
glad

make room.
of.

godveirskveld, fine evening. go'tisk, e, Gothic,

,

glad; happy.

graa,

t,

gray.
lig-

fond
c.
,

glane, II, to stare.

glans,
glas,
g.,

n. g.,

splendor; lustre. glass; tumbler.

graaben, c. g., wolf; nende, wolf-like, graate graat g

(graedt), to cry.

r a

1 1

305
er, c. g., degree. grad, gradb0ining, comparison (of
adj.

guds'tjeneste,
service.

c.

g.,

divine

and
c.

adv.).

guld
g.,
,

[11],

n.

g.,

gold.
c.

gran,

g.,

spruce (tree).
n.

gulerot,
rot.

r0tter,

g.,

car-

grand
grave
dig.

[nn],

(small)
little.

particle; litet

gulv,
gut,

n. g., floor.
c.

grov
sig,

gravet, to
d,

ter,

g.,

boy.
boy's

guttestemme,
de,
c.

r, c. g.,

greie

to

get

voice.

along.

gren,

e(r),

g.,

branch.

H.
ha

gripe
gris,

grepet, to to clutch; to grab. grasp;

grep

hadde
c.

hat, to have.
ice (in a road).
c.

er, c.

g.,

hog.

haalke,

g.,

gro, III, to grow. grov [grav], r, coarse.

haand
haap, haape,
haar,

[nn], *er,
,

g.,

hand.

n. g.,

grue, III, to dread.

grue,
place.
r,
c.

I,
,

hope. to hope.
g.,
r,

g.,

hearth; firehearth-

n.

hair.

haard [haar],
e,
c.

hard.

gruesten,
stone.

g.,

haardf0r,
hagl,
,

r,

hardy.
g.,
g.,

n.
c. c.

shot. chin.
tail.

grand [nn],
cause;
grus, n.
ruin.
soil.

e,

e.g.,

reason;

hake,
hale,

r, r,

g.,

grunde [nn],
g.,

I,

to ponder.

hale, II, to pull.

hailing,
hals,
er, c. g.,

a dance.

rubbish; gravel;

e(r),

c.

g.,

nee

k;

throat.
t,

grusom,
awful.
graense,

me,
c.

cruel;

halsbind [nn],
tie.

n. g.,

neck-

r,

g.,

limit;

halst0rklaede,

n.

g.,

neck-

boundary.
graes [gres], n.
graesrik,
r,

g.,

grass.

(hand) kerchief. halv [hall], r, half.

halvdel
half
[haldel],
(part).
e,
c.

luxuriant.

g,

graesk, Greek.

gr0n,

t,

ne, green.

halvh0it,

half-aloud;

half-

gr0nsaker, vegetables. gr0nsvaer, n. g., lawn; greensward.

whisper.
halvkvalt, half-smothered. halvkvaelvt, half turned over.

Gud, God.
gud,
v

ham, him.
c. r,

er,

g.,
c.

god.
g.,

han, he.

gudin

de,

goddess.

hane,

r,

c.

g.,

rooster.

306
han'del,
ness.
c.

g.,

trade;
c.

busi-

hen, away; senere hen, later

on.

han'delsflaate,

g.,

mer-

hende [nn],

her, ace. case.

chant marine.
handle,
I,

to trade; to act.
of.

handle om, to treat

handling,
tion.

hen'gi (sig), gav, git, to devote oneself (to). hengi'venhet, c. g., devotedness.

er, c. g., act; ac-

henrivende,
r, c. g., c.

fascinating.
c.

hanske,

glove.

hensigt,

er,
,

harme,
harpe,
hast,
hat,
c.

g.,
r, c.

wrath; anger.
g.,

hensyn,
hente,
I,

n. g.,

g., purpose. regard; con-

harp.
hat.

sideration.
to fetch.
II,

g.,

hurry.
g.,

ter, c.

hen'vise,
her, here.
herlig,
,

to refer.

haug, hauke,
hav,

e(r), c. g., hill. I, to shout; to call.

,

e,

glorious.

n.
r, c.

g.,
g.,
c.

ocean.

have,

havn,
havre,
hefte,
c. I,

e(r),

g.,

garden. harbor.
blik-

g., oats. to attach;

her'paa, on (to) this. her re, r, c. g., gentleman; master; (hr. Mr.). hest, e(r), c. g., horse.

het,

r,

hot.

ket, to fix one's gaze.

heftig,
,

hete

het(te)

hett, to be

e,

violent; im-

called.

petuous.

hegg,
hel,
r,

c.

g.,

kind of cherry.
II,
e, g.,

whole.
[11],
,

helde
heldig,

to lean.
fortunate.

hevn, c. g., revenge. er, c. g., plan for hevnplan, revenge. e, quickhidsig [hissi], tempered.
,

hilse, II, to greet.

heldning,
helg,
helle,
c.

c.

g.,
r,

leaning. festive time.

c.

himmel, himle, c. g., heaven. himmerike, n. g., kingdom of

heaven. hin (hint, hine), hinanden [hinan
other.
that,
'

g.,

flat

stone;

slab.

yon.

heller,

rather; (after negative) neither. heller than. end, rather

. .
.

each

hindre,

I,

to hindre.
er,
c.

hellighet,

c.

g.,

holiness;

sanctity.
helse, c. g., health.

hindring, drance.
hist,

g.,

hin-

yonder.
r,

hemmelig, hemmelighet,
cret.

e,

secret.
g.,

histo'rie,
hit, hither.

story; history.

er, c.

se-

hit 'til, to this time.

307
hive

hivde

hivd

et),

hugge
chop; to
hul,
,

hug
cut.
v

hugget, to

to throw; to fling.
n. g., home. hjem [jem], hjemme, at home. hjem' over, homeward.
,

n. g., hole.

dre, c. g., the fairy hul'der, of the herd in Norse folklore.

hjerte,
hjul,
hjaelp,
,

r, n.

g.,

heart.

n. g.,
g.,

wheel.
hjulpet,

hulke,

I,

to sob.

c.

help.

hjaelpe to help.

hjalp
r,

hund [nn], e(r), c. g., dog. husmand, see Lesson 38,

note
4.
,

hj0rne, node,

n. g., corner.

hus,

n. g.,

house.
wife.

r,

n. g.,

head.

huske,
of
hustru,

I,

to

remember.
g.,

hodetullen, crazy; one's head.

hofte,
r, [11] c.

out

er, c.

hvad
hval,

[va], what.

g.,

hip.

e(r),

c.

g.,
c.

whale.
g.,

holde

holdt

holdt,

to hold.

holde av, to care for. holde op, to quit. holde ut, to endure.
holdning, c. g., carriage (as of a person). holme, r, c. g., small island.

whelp; puppy. hvalpunge, young whelp.

e(r),

hvalp,

hvas,
hver,

r,

sharp.

hvem, who; whom.

t, each; every. hverandre, one another. hvergarn, home-spun yarn. hverdagslag, in reference to

honning, c. hop, e(r),

hop, hoppe,
,

g.,
c.

g.,

honey. crowd.

n.

g.,

I,

to

jump. jump.

every-day affairs. hverken, neither.

hver'mand, every man; everybody.

hvete,
hvile,
c.

hos, with; by; at. hovedtid, principal tense.

g.,
g.,

wheat.
rest.

c.

hovedbygning,
ing.

main

build-

hvile, II, to rest.

hovedsa

'

gelig, chiefly.
[

hvilken (hvilket, which.

n.
g.,

hvilke),

hovedsogn
hovedstad,
capital.

songn],
staeder,

hvis,

if;
I,

in

principal parish.
c.

hviske,
g.,

case; whose. to whisper.

hvit,

r,

white.
,

hud,
hue,

c.

g.,
r, c.

skin; hide.
g.,

hvithaaret, haired.
hvitne,
I,

e,

white-

cap.
c.

to turn white.

hueskjerm,
visor.

c(r),

g.,

cap-

hvor, where; (in exclamation)

how.

308
hvor'av, whereof; of what,
h0ste,
I,

to
c.

harvest.
g.,

hvor'dan, how. hvor'fra, from what; whence. hvor'for, why.

hvor'ledes, how.

h0stning,

harvest.

i,

in.

hvor'med, wherewith, hvor'om, about which,

hvor'til, to which; to what.

iaar',

this year.
i

iaf'ten or
ing.

aften, this even-

hvor'ved, whereby,
hvaelv,
,

n. g., vault;

dome,
cap-

iblandt',

among.

hvaelve,
size.

I,

to vault;

to

idag', today. idet [ids;'], just as.

ifjor', last year.
ifra',

hyl,

n.

g.,

howl,
c.

from.
v

r, hylde [11], hys(s)! hush,

g.,

shelf,

if01ge [if01 le], in

company;
on
(ar-

hysse,
hytte,

I,
I,

to hu:h.

according
if0re (sig),

to.
I,

to put

to

threaten

(with

ticles of dress).

the

fist).

haende [nn], II, to happen, haengt, to hang haenge hang.

haeve,
h0i,
r,

igaar', yesterday.

igjen [ijen'], again; back.

igjen'nem, through.
ihjeV, to death. ihop', together.
ihu',
at

I,

to raise.

high.
g.,
r,

komme

ihu,

to

re-

h0i, n.

hay.
c.

member.
height.
g.,

h0ide,

g.,
c.

ikke, not.

h0imesse,
service.

r,

morning

ikveld
ilde

[11],

this

evening.

ild [ill], c. g., fire.

h0ire, right

(side etc.).
,

[ille],

bad.
[11

See

60.

i.

hcimodig,
h0itid,
er,

e,

g h-

ildebrand
ildhjul,

nn],
g.,

c. g.,

fire;

minded; magnanimous.
c.

conflagration.
,

g.,

festival;

n.

fire-wheel.

holiday.

hpionn,
h0isaate,

c.

g.,
r, r,

haying season.
c. c.

ildrpd [ilr0], r, crimson. ildsted [ilste], n. g., fireplace.

il'ter,
t,

g.,

hay-cock.
hay-sled.

hpislaede,

g.,

re,

irritable.

h0itdrke,

n.

g.,

favorable

imel'lem, between.
imid'lertid
'

weather for drying hay.

h0ne, r, c. g., hen. hpns, poultry,
hpre, II, to hear.
h0st,
c.

imorgen
row.

[ima ren],
v

meanwhile. v tomorres],
this

g.,

autumn.

imorges [ima morning.

309
'.mot', against.

insekt,

er, n.

g.,

insect,

*mper'ativ, imperative. imperfek'tum, imperfect

past tense. ind'bilde [nn
agine; to indbildning,
tion;
c.
11],

intet, n. g. of ingen.

or

intetkj0n, neuter gender,

is,
c.

g.,

ice.

II, to

im-

make

believe.

g.,

imagina-

er, c. g., ice-field, ismark, iste'denfor or istedetfor, in the place of. isaer',

something imagined.
c. g.,

especially.
J.

indbildningskraft, of imagination.
indbildsk,
,

power
ja,

c,

conceited.

yes.
I,

ind'by(de),
invite.

b0d,
e,
c.

budt, to

jage,
jagt,

to chase.
g.,

c.

chase.
I.

indbygger,
itant.

g.,

inhab-

jeg

[jei],
r,

jente,
jern, n.

c.

g.,

girl.

indbyrdes, mutual (ly).

ind'dele, II, to classify. inde [nn], inside.
to read from indenad, laese the book, as opposed to
,

g.,

iron.
c.

jernbane, r, jevn, r, even.

jo,

g.,

railway.

yes; jo laenger,

the far-

ther.

reading from memory.

inderlig, heartfelt.

jord [jor], n. g., earth; soil. jordbruk, n. g., farming.

inderst [in'nerst], innermost.

jordbund
soil;

indhold [inhol],
tents.

n.

g.,

con-

indik'ativ, indicative indre, inner.

mode.
c.

[jorbunn], c. g., ground. jorddyrkning, c. g., farming. jorden [jor'en], (the) earth.
ju'bel,
c. g., I,

indgang
indsjj*

[nn], entrance.
[nn],

cr,

g.,

juble,
jul,
c.

jubilation; mirth. to express joy.

g.,

Christmas.
r,

er, c. g., lake.

juleferie,

c.

g.,

Christ-

ind'r0mme
industri',
try.

[nn],

I,

to

ad-

mas

vacation.

mit; to concede.
cr,
c.

julegodt, Christmas-dainties.
g.,

indus-

ju'li, July.

ju'ni,

June.
e(r),
c.

ind'til [nn], until;

up

to.

jaegt,

g.,

boat with

ind'traedende

[nn

nn],
n.

the

one mast.

one
indtryk

(those)
[nn],

entering.
,

g.,

imkaas,
c.

pression. ingen, no one; no; none; no-

g.,

course,
c.

body.

See

66.

er, kafe', taurant.

g.,

cafe;

res-

kaf'fe,

c. r,

g.,
c.

coffee.
g.,

kake,

cake.

kirkegang, going.

c.

g.,

churcht0rklaede,

kakke, I, to rap; to cackle. n. g., call. kald [11], ,

kalv, e(r),
c.

kirket0rklaede,

n. g.,

g.,

calf.

(hand)kerchief. kiste, r, c. g., trunk.

kjede,
r, c.

companchum. v kam'mer, kam re, n. g., room. c. g., fight; battle. e, kamp, kamp'plads, c. g., place of
kamerat',
ion;
er, c. g.,

g.,
e,

chain.
c.

kjelder
feel.

[11],

g.,

cellar.

kjende [nn],

II, to

know;

to

battle.

kjende igjen, to recognize. g., kjending [nn], er, c.

acquaintance.
kjolebukse,
c. g.,

kan, pres. of at kunne.

77.

See

a boy's gar-

kanske
kant,

sje],
er,
c.

perhaps.
g.,

ment.
kjaek [kjek],
kjaelke,
r,

direction;

manly.
g.,
r,

edge.
kapit'el,
ler, n. g.,
,

r, c.

sled.
c.

chapter.

kap'10p,
kaptein',
kar,
er,

n. g., race.

kjaelkebakke, for coasting.

g.,

hill

v kap !0pe, to race.

kjaempe,
g.,

I,

to fight.
e,
c.

er, c.
c.

captain.

kjaer,

r,

dear.
,

g.,

man.
c.

kjaerlig,
g.,

kind; loving.
love.
c.

karaf'fel,

karafler,

de-

kjaerlighet,

g.,

canter.

kjaerlighetsvise,

g.,

love-

karakter', c. g., character. karfolk, man; men-folk. kaste, I, to throw. ka'sus,

kat,
c.

song. kjpk'ken,

er, n. g.,

kitchen.

kj0kkend0rsklinken, the knob

g.,

case.
c.

on the kitchen-door.
cat.

te(r),

g.,

kj0n [kj^nn],
sex.

n.

g.,

gender;

katekis'mus, chism.
kate'ter,
re,

er, c. g., cate-

kj0pe,
n.
g.,

II,

(in-

kj0re,

II,
g.,

to buy. to ride;

to

drive.

structor's) chair or desk.

kj0t, n.

meat.

kemi [kjemi'],
istry.

c.

g.,

chemn.
g.,

klage,

I,

to complain.
g.,

klang,
er,

c.

kind
kirke

[kjinn],

bell;

clang; ring of a sound.

r,

cheek.
[kjirke],
r, c.

klanglos,
g.,

dull-toned.

klappe,
klar,
r,

I,

to pat; to palpitate.
clear weather.

church.
kirkefarende,
(adj.).

clear.
g.,

church-going
g.,

klarveir, n.

klask,
c.

smack.
r, c.

kirkegaard,

churchyard.

klasse,

g.,

class.

klas'sisk,

t,
c.

classic(al).

knae,

r, n. g.,

knee.

klemme,

r,

g.,

pinch.

klemme
to

klemte
to

klemt,
(to-

pinch;

press

knaebukser, knee-pants. kok, ke(r), c. g., cook. kokke, r, c. g., a lady cook.
koke, kold
II,
[11],

gether).

to cook.
r,

klinge

klinget, klang to ring; to sound.

r,

cold.

komme
to come.

kom
av,

kommet,
be
to.

klippe,

c.

g.,

cliff.

klok,

r,

wise.
r, c. g.,

komme
watch;
bell.
c.

to
to

derived
to

klokke,
klokker,
ice.

from; to be due

e,

g.,

a sexton;

komme

sig,

recover;
c.

an assistant
klokkesnor,
rope.
klop,
per,

in

church servc.

improve.

kommo v de,
e,

r,

g.,

com-

g.,

bell-

mode.
kone, r, c. g., wife. konfirmant', c. g., candidate for confirmation. konfirmation [ sjon'], c. g.,
confirmation.

c. g.,

from

the

a log-bridge ground to the

floor of the

n. g., a , klunk, imitate the sound.

hay-mow. word
lump;

to

klump,
klunger,

er, c. g.,
c.
r,

clod.

konfirme're,

II,
c.

to confirm.

g.,
c.

brier; thorns.
g., cluster.

konge,
kongle,
spider.

r, r,

g.,
c.

g.,

klynge,

king. a large

klyve
climb.

k!0v

kljzfvet,

to

konjugation'
jugation.

sjon],

con-

klae(de), II or III, to dress. klae(de)r, clothes.

klaedesklaer, clothes
fine

konjuge're,

II,

to conjugate.

made
g.,

of

cloth.
r, c.

klaedestr0ie,

tr0ie,

kon'junktiv, subjunctive. konsonant', er, c. g., consonant.

er, c. kontor', kon'trabok, ^er, book.
g.,
c.

coat or jacket. knake, I or II, to creak.

office.
g.,

pass-

knap, knegt,

per,

c.

g.,

er, c. g.,

button. lit. a young

kop,
kor, n.

per,

c. g.,

cup; kitchen

man, but used as a term of

contempt.
knitre,
I,

utensil.
g.,

chancel; choir.
grain. cross.
e,

to crackle.
c.

korn,
kort,

n.

g.,

kniv,

er,
I,

g.,

knife.

kors, n.
,

g.,

knurre,
knytte,
fist).

to snarl; growl. to tie; to double (a

shor f

I,

kostbar,
koste,
I,

r,

costly; expensive.

to cost.

312
kostelig,
,

e,
c.

kraake,
nest.
kraft,

r,

g. (
r,

kraakerede,
^er,
c.

amusing. crow. n. g., crow's

kuc,
kul,

I,
,

to
n.

subdue,
g.,

coal,

kulde,
kule,

c.

g.,

cold,

kuldseile, II, to capsize,

g.,

power;
low
stool.

r,

c.

g.,

bullet.

might; strength.
krak,
ker,
c.

kulg!0r, embers.

c. g., g.,

kultur',

c.

g.,

culture,

krambod,

store,

shop.

kun, only.

r, c. g., collar. krave, kreatur'vei, cow-path. kredit', c. g., credit

kund'skap [nn], er, knowledge, kunne kunde [nn]

g.,

c.

g.,

kun-

kreds
circle.

[krets],

e,

c.

net (pres. kan), to be able;

to

know.

See

77.

kremte,
kridt, n.

I,

to

clear

one's

throat; to pretend to cough. g., chalk.

e,
c.

kunst, c. g., art. v kur'sus, kur ser, v kusi ne, c. r,

(lady),

n. g.,
g.,

course.

cousin

krig,

g.,

war.
warrior.
battlen.

krigs'mand,
krigsskib,
ship.

*, c. g.,
,

kvart,

c.

g.,

a quarter (of a

g.,

dollar),

kvart, n.
r,
c.

g.,

quarter (as of an
n.
g.,

kringle,

g.,

cake

hour),
kvarter', er, of an hour,

shaped
speech.

like the figure 8.

quarter

kringmaelt, talkative; rapid in

kvas,
c.

t,

se,

sharp,
e(r),
c.

krist'endom,
ity;

g.,

Christian-

kveld

[kvel],

g. r

krok,

Christian teaching. e(r), c. g., corner;

per,
n.
c.
g.,

evening.

nook; hook.
krop, low.
krus,

body;

fel-

kveldsmat, c. g., supper, kvern, e(r), c. g., mill. n. g., mill-house. kvernhus,
,

kvik,
,

t,

ke, quick; lively;

r, c. g.,

g.,
r,

mug;
n.
g.,

dish.

alert.

krushode,
head.

curly-

kvinde [nn],
kvindfolk,
n.

g.,

woman, woman; pi.,

krusning,
kruset,
,

c.

g.,
e,

ripple.

women-folk,
kvint, treble (string),
kvit, rid.

curly.

kry,

proud.
kr0pet, to

krype
creep.

kr0p
I,

kvasge,
kvaele,

I,

to refresh,

II,

to

quench;
er,
c.

to

kraenke,

to offend

smother,
c.
g.,

ku,

c(r),

(or kj0r),

cow.

kylling [kjy chick.

],

g.,

313
kyllingh^ne, r, c. g., hen with a brood of chicks. kysse [kjy ], I or II, to
kiss.
c. r, latterskrike, vincial name for

g.,

probird

(shrike).
lattertak, laughing-spell.

kyst [kjyst],

er,

c. g.,

coast.

lav,

r,

low.
to make.
to prepare.

lave,

I, til,

lave
laane, II, to loan.
laar, laas,
c.
,

le

lo
,

ledd, to laugh.
c,

n. g., thigh. g.

ledig,

idle;

super-

or
c.

n.

g.,

lock.

fluous.

laase, II, to lock.

legg,

e(r),

c.

g.,

leg.

laave,

r,

g.,

barn-floor;

lei,

r,

troublesome; unpleasr,

hay-mow.
laaveklop,
c.

ant.
g.,

barn-bridge.

leie,

n.

See klop.
la,

case, of
leiefolk,

g., bed (in this an avalanche).

g.,

see late.
,

n.

hired

help
hired

lag,

n.

g.,

party.

(people).
leiekone,
r,
c.

lage,

I,
,

to

make.

g.,

n. g., lamb. lam, landbruksskole, agricultural

woman.
leilighet,
lek,
er, c. g.,
c.

occasion.

school.

e(r),
II,

g.,

play; game.

landskap,
lang,
r,

n. g.,

landscape.

leke,

to play.
er, c. g.,

long.
,

langbenet, legged.
langs, along.

bente, long-

lekekamerat, mate.
lekeplads
c.
[

play-

plass],

e(r),

g.,

playground.
r, c.

langsom,
dious.
lass,
laste,
,

t,

me, slow;
load.

te-

lekse,

g.,
c.

lesson.
loft;

lem,
n.
g.,
I,

mer,
,

g.,

up-

stairs.

to

blame;

to

load
lempelig,
nient.
e,

(a ship).
lat,
r,

gentle; le-

lazy.

late

lot

latt,

to

lens, devoid.
let;
let,
,

latin',

to seem; to pretend. c. g., Latin.

,

te, light.

lete

lette

lett,

to hunt;

latinsk',
latin 'skole,

e,

Latin

(as

to

search.

adjective).

lette, I, to lighten; to lift.

grammar
g.,
c.

school.

leve,

de,
f

et), to live.
g.,

lat'ter,

c.

lat'terlyst,

laughter. desire g.,

Ievebr0d
to
lihood.

br0], n.

live-

laugh.

levedage,

(life)

born days.

le'ven,

n. g.,

uproar; noise.

Ijome

[Ijome or jome],
t,

II,

leve're, II, to deliver. laa ligge ligget, to lie

(recline).
li,

to resound.

lod'den,
15ft,
,

ne, furry.
loft;
e,

n.
-,

g.,

upstairs.

er, c. g.,

mountain slope
I,

lo'gisk,
logre,
I,
I,

logical.

covered with vegetation.

ligne [lingne],
to liken; to

to

lokke,

wag (the tail). to call; to coax.

er, n. g.,

resemble.
lik, r, like.

lokomotiv', motive.

loco-

like,

adv. with various

til,

mean-

lomme,
losse,
I,

r, c.

g.,

pocket.

ings: like

clear to; like

to

unload (a boat).
c.

godt, just as well.

like,
II,

the

same, just

lot, see late.

lov [lav],
leave.
e,

g.,

permission;

to like.
,

likegyldig,
ent.

indiffer-

love, II or
lovlig,
,

I,

to promise.
lawful; legal.
blaze; flame.

e,
g.,

likegyldighet,
difference.
likesaa, also.

er,

c.

g.,

in-

lue,

r,

c.

luft, c. g., air.

lug,
if.

c.

g.,
I, I,

likesom, (just) as
linje,

lugte,

hair; forelock. to smell. to close.

r, c. g., line.

lukke,
lun,
g.,
r,

linned, n.

g.,

linen.
r, c.

cozy.
e,
c. c.

linnedkrave,
collar.
list,
c.

linen

lund [nn],
lune,
r,

g.,

grove.

g.,

mood.
re, sultry.

g.,

cunning.

lukke op, to open.

liste, I, to

move
c.

stealthily; to

lum'mer,
lyd,
,

t,

sneak.
liste,
r,

lutter, pure(ly); sheer.

g.,

molding.
pi.

c.
,

g.,
e,

sound.
obedient.

liten,

n.

g.

litet,

smaa;

lydig,

def. lille, little; small.

litt,

lydighet,
liter-

c.

g.,

obedience.

little.

lye, III, to listen. er,

c.
g.,

litteratur',

lykke,

c.

g.,
,

luck; happiness.
e,

ature.
liv,

lykkelig,
r,
,

fortunate;

n. g., life.
c. g.,

lucky; happy.
bodice.

livkjole,
livlig,

Iyk0nsk'ning,
of
tion.

c.

g.,

wishing

e, lively.
c.

good luck; congratula,

livs'gnist,

g., g.,
,

spark of
life-aim.
n.
g.,

life.

livs'maal,

n.

lyn,

n. g., lightning.

livs'vilkaar, dition (s) of

con-

lyne, II, to lighten.

life.

lyng,

c.

g.,

heather.

315
lys, lys,
r,
,

n. g., light;

candle,

M.
maa, must. Fres. of at maatte. n. g., measure; aim; maal,
,

light (in color),

,

lyslet,

te,
g.,

fair;

blonde,
(as

lysning,
fire in

c.

light

of

lyst,

c.

the distance), g., desire,

,

voice.

maaltid,

er,
r, c.

n.
g.,

g.,

meal.

lystig,

-e,
c.

jolly,

lystighet,
lytte,
I,

g.,

merriment.
10iet, to lie.

maane, maaned,

er, c.

moon. g., month.

r,

to listen.
10i

maase
maate,
ner.

(maage),
r,

c.

g.,

lyve
laegge

(sea) gull.
c.

la

lagt, to lay.

g.,

way; manto.

laene, II, to lean,

laenge, long,

maatte, to be obliged
78.

See

laenge siden, long ago.

laeng'er, longer,
laengst, longest.

ma'ger, magt, c.

v
t,

re,

poor, thin.

g.,

might; power.
g.,

laengte,
laerd,
,

I,

to long,
c,

mai, May.

learned; erudite,

make,

r,

c.

mate; coun-

laere, II, to learn; to teach. c, c. g., teacher, laerer,

terpart.

laes

[laess],
II,
r, I,

n. g., load,

laese,

to read.
n.
g.,

make!0s, r, matchless. male, II, to grind; to paint. man, ind. pro., man; one;
they.

10fte,
Ijzffte,

promise.
funny. reward.

See

63.
g.,

to
,

lift.

mand [mann], ", c. man 'dag, Monday.

man.

10ierlig,

e,

10n [10nn],
10nne,
I,

c.

g.,

to

pay (wages).
lunch-box.
run.
10pet, to run.

10nne
10p,

sig, to pay.

mange, many. mangle, I, to lack. mangt, much; many things. c. mark, er, ground; g.,
field.

er, c. g.,
,

10p,

n.

g.,

10pe
10s,
r,

10p
loose.
II,

mark'arbei'de, work.

n.

g.,

field-

10se,

to loosen.

10se op, to untie; to dissolve.

10v, n. g., leaves; foliage.

10vskiftning,
foliage,

c.

g.,

change of

mars, March. marsj, c. g., march. marsje're, II, to march. maski'ne, r, c. g., machine. maskineri', n. g., machinery. mas'siv, r, massive.
mat,
ics.
c.

10vspring, n. g., leafing; shooting of leaves.

Ipvspraet,
n.
g.,

g.,

food.
c.

matematik',

g.,

mathemat-

budding.

316
matroV,
matvare,
food.
er,
c.

g.,

sailor,

r, c.

g.,

article of

mid 'del, midMer, mig [mei], me.

mil,
,

n. g.,

means.

c.

g.,

mile.
pi.

mazur'ka,

c.

g.,

a dance,

min,

n.

g.

mit,
n.

mine,

my

med

[mae], with. See 55med'dele, II, to inform; to

or mine.
minde, r, memorial.
g.,

memory;

impart.

me 'dens,
megen,
mel,
n.

see mens.

n. g.
g.,
[11],

meget, much, meal; flour,

to report. milk,
c.

mindre, less; smaller. mindst, least; smallest. mine, r, c. g., facial expression.

melde
melk,

c.
I,

g.,

minespil,

n. g.,

play of facial

melke,
g.,

to milk,
[

expressions.
r,

melkehylde

hylle],

mis'forstaa,
staat,

mik-shelf.

forforstod, to misunderstand.
c.
g.,

mellem, between, mellemtid, c. g., interval; the

intervening time,

misforstaaelse,

misun-

derstanding. miste, I, to lose.

mistaenkelig,
cious.
,

men, but. mene, II, to mean; to express

(as one's opinion),

e,

suspi-

misundelse
g.,

un'nelse],

c.

mening, menneske,
skene,

er, c. g.,
r,

opinion.

envy.
er,
c.

def.

mennehuman,

mjauende, mewing.
rno,
g.,

man

(in general).
,

heath; plain.

menneskelig,

e,

mens, while; meanwhile. mer(e), more. merke, r, n. g., mark; notice, merke, I, to mark; to notice;
sig, to

mo(de)r, m0dre, c. g., mother. modig, e, brave. modern. moder'ne, , morfar, c. g., grandfather
, ,

take note
,

of.

morgen

(mother's father). [maaren],

c.

g.,

merkelig,
ble;

e,

remarka-

morning.

strange,
g.,

messe, r, c. mest, most, mest'er, e, champion.

mass,
master;

morgendagen, the morrow. moro, c. g., fun.

mose, c. g., moss. mot, n. g., courage. mot, against.

c.

g.,

meto v de, mid 'dag,

rest.

r,

c.

g.,

method,
dinner,

motgang,
motvilje,
tion;

c.

g.,
r, c.

adversity.

c, c. g.,
c.

mid'dagshvil,

g.,

noon

midt, in the middle (of).

g., opposicontrariness (on the part of others). muldet, , e, soiled.

mulig,

e,

possible.

natur',

c.

g.,
,

nature,
e,

mund

[nn],
t,

e, c. g.,

mouth.

natur'lig,

natural,

mun'ter,
,

re,

cheerful.

natur 'ligvis, of course,

mur, e, c. g., (stone) wall. c. g., mouse. mus, musik', c. g., music. e, c. g., marsh. myr, myr (or maur), c. g., ant. c, mighty. maegtig, maet [maett], te, satiated.
, ,

navn,

(or

e),

n.

g.,

name. navnord

or], n. g., noun.

ned

[ne],

down,
ne'ad],

ned'ad, ward.

[or

down-

m0'bel, m0bler,
of) furniture.

n. g.,

(piece
fur-

nedenfor, below, ne'derst, nethermost, nedfor [ne'for], down,

nedre, nether,

m0blement'
niture.

mang],
me,
g., g.,

m0isom,
some.
m011e,
r,

t,

trouble-

neg, negl

n. g., sheaf,

[neil],

e(r),

(finger)

nail,
c.

mill.

nei, no.

m0ne,
roof.

r,

c.

ridge of a

nemlig, namely; that is. nemme, aptness; ability (to

learn).

m0n'ster,

re, n. g., pattern.

m0rk,
m0te,

r,

dark.
r,

neppe, hardly.
g.,

n.

m0te
meet.

m0tte

meeting. m0tt, to

net, neatly,

netop, exactly; just,

nidstirre,
I,

to stare,

nikke,

I,

to nod.

N.
naa, III, to reach.

nisse,

r, c. g., hobgoblin; an imaginary character in

Norse
niste,

folk-tales,

naade,
naal,

c.

g.,

mercy.
c.

c. g.,

lunch (for travel),

c. g.,

e(r),
r,

g.,

needle.

nistekop,

utensil

for

naa!0ie,
eye.

n.

g.,

needle's

carrying lunch. niste!0p, c. g., lunch-box.

naar, when.

nogen [noen], some

er,

one. See

nabo,

er, c. g.,

nabobgyd, borhood.
naken, nakke,
nar,
t,

neighbor. c. g., neigh-

65-

nogenlunde [nn], somewhat. nogensinde [nn], any time;

ever.

ne, naked.
c.

r,

g.,

neck.
fool.

re, c.
I,

g.,

narre,

to fool.
c.

nok, enough, no'minativ, nominative. non, lunch time (about 3

p.

m)

nat, *'ter,

g.,

night.

nord [nor], north.

nordenvind [norenvinn], g., north wind.

nordlig,
,

c.

O.
Sf'fentlig, dfte, often.
,

c,

northerly.

e,

public.

nordmand
maend,
nordrc,
c.

[nor'mann],
g.,

Norseman;

[6]> conj., and.

Norwegian.
,
,

6g, adv., also.

northern.
c.

ogsaa
also.

[os'saa
c.

or

ok'saa],

norsk,

Norse, Norwegian.
r,

novel 'le,

g.,

novel.

okse,

r,

g.,

ox.

novem'ber, November. nu, now.

okto'ber, October. om [omm or 6mm], about.

num'mer, numre,
ber.

n. g.,

num-

See

53.

omegn
c.

[omein],

c.

g.,

en-

nu'tid,

g.,

present (tense).
c, c.

virons.

ny,

r,

new.
g.,

nybygger,
nynne,
I,

pioneer.

surroundings; omgi'velser, environment.

nylig, recently.

om' handle,
omhu,
c. g.,

I,

to

treat of.

to

hum.

care.
,

nytte, I, to be of use.
naer, near.

make use

of; to

naeringsvei, e(r), c. g., of earning a living;

way
in-

omhyg'gelig, e, careful. omkring', (a) round; about. om'ringe, I, to surround. omstaen dighet, c. er, g.,
'

circumstances.

omtanke,
near.

c.

g.,

discretion;

dustry.

naerme
naese,

(sig),
r,
c.

I,

to

draw

c.

g.,

nose.
fel-

naeste,

g.,

neighbor;

forethought. omtrent', about; nearly. ond [onn], r, bad; evil. onkel [ong'kel], ler, c.
uncle.

g.,

low-man.
naesten, nearly.
naeve,
r,

c.

g.,

hand;

fist.

naevne,
tion.

II, to

name; to men-

ons'dag, Wednesday. op [6p or opp], up. op'ad, upward.

op'bevare,
II,

to

naevneform,
(case).

nominative

keep;

to

preserve.

op'dage,
opdagelse,
e,
,

I,

to discover.
r, c.

n0dig,
sary.

reluctantly.

g.,

discov-

n0dven'dig,
n0ie,
lar.
, ,

neces-

ery.

precise; particune, naked.

op'drage, drog, draget, to bring up; to educate. e, c. g., educator; opdrager,

n0ken.

t,

one who b(ring3 (one) up.

319
c. used in g., speaking of a set table. op'fatte, I, to understand; to

op'daekning,

op 'stilling,
ment.
op'ta,
up.
optrin,

c.

g.,

arrangeto

tok,
n. g.,

tat,

take

construe.

op'fatning, standing;
op'f0re,
erect.
II,

cr, c. g.,

underto

scene.

construction.
to

build;

op't0, III, to thaw; to melt. opvar'te, I, to wait (on a

table).

op'gi,
up.

gav,
n.

git,

to

give

opvar'ter,

c, c. g., waiter.

opgj0r,

g.,

settlement
n. g.,

(of affairs).

opvart'ning, c. g., waiting. opvekst, c. g., growing up. ord [or], n. g., word. ,
orden,
c. g.,
I,

ophSld
port.

[11],

stay;

order
c.

(in things).

sojourn; intermission; supholdt, holdt, to op'holde, support; to delay. opholde sig, to stay (at a
place).

ordne,
ordre,

to arrange.
r,

g.,

order;

com-

mand.
orm,
e(r),
c.

c.

g.,

snake;

worm.
ost,
g.,

cheese.

oph0r, n. op'10pen,

g.,

cessation.
t,

o'ver, over.

ne,

overat-

grown. opmerk'som,
tentive.

overende down.
overens', agree.

See 54. v en ne],

over,
to

t,

me,
g.,

at

komme

opmerk'somhet,
tion.

c.

atten-

o'verfor, opposite; above. o'verfuse, II, to abuse.

o'verf0re, II, to transfer. overhaendig, e, excess,

op'muntre, I, to encourage. op'muntring, c. g., encouragement.

ive;

tremendous.
II,

op 'mure,
stone).

II,

to build

up

(of

o'verh0re, amine.

to hear; to ex-

op'naa, III, to reach; to attain.

o'verh0ring, c. g., ing; examination.

examin-

op 'pi (oppe
op'reist,
,

i),

up

in.

e, erect.

o'verkrop, c. g., upper part of the body.

o'verlate,
lot,
latt,

op'rette,
lish.

I,

to erect; to estab-

to

give over; to surrender.

,

oprin'delig,
op'rulle,
opsitter,
op'stille,
I,

e, original.

overlegen,

t,

ne, superior;

to roll up.

supercilious.

e, c. g.,
I

land-owner.
to place.

o'verraske,

I,
I,

to surprise.
to convince,

or

II,

o'vertyde,

320
o'vervegt, balance.
c. g.,

over-weight;

pen,

r,

fine; nice,

o'verveie, I, to consider; to think (something) over,

o'vervaelde,
I,

penge(r), money, pepper, c. g., pepper, pepperkvern, e(r),

pepper-mill,

c.

g.,

to
c,

overwhelm.
g.,

8vn,
stove.

e(r),

oven;

perm, er, book).

person',

c.

g.,

cover (of a
g.,

er, c.

person.

pigger, pegs,

P.
paa, on.

pike,
pile, II,

r,

c.

g.,

girl.

to to

move
pick
c.

See
[

swiftly,
(at

57.
v

pille,

I,

some-

paafaerde
'

fae re],

going on.
dress-

thing).

paa klaedning,
ing.

c.

g.,

pioner',
pipe,
r,

er,
c.

g.,

pioneer,
c.

g.,

paany', anew; over again. staat paa staa, stod [sto]

'
,

pipe,
er,
g.,

plads

[plass],

[staatt],
sert.

to

claim;

to

as-

place; part of a gaard. plage, I, to torment, plage, r, trouble.

plan,
c.

pagt,

er, c.

g.,

covenant.

g.,

torment;

pakke, I, to pack. pakke ut, to unpack.

er, c. g., plan,

r, c.

pakke

sig, to be gone; to get

planke,
pleie,
c.

g.,

plank, tending.
et), to

gone. r, forehead. pande [nn], papir', n. g., paper. r, c. g., paperpapir'rulle,

(oneself)
roll.

g.,

care;

pleie,

de,
to.

be

wont
pligt,

plette, I, to stain; to

mar.
to

er, c. g., duty.

II,

par,

n. g., couple.
ier,

plire,

to

blink;

wink
,

particip'(ium),
participle.

n.

g.,

rapidly,

pludselig [plutselig],

e,

er, passager [passasjer'], c. g passenger. passe, I, to watch; to be ap,

sudden.
plukke,
I,

to pick,

pluskvamperfek'tum,
perfect tense,
poesi',
c.

past

propriate.

passe (en) op, to keep watch

of.

g., g.,
c.
r,

poetry.
polka.
g.,

pol'ka,
r, c.

c.

paviljong',
villion.

g.,

pa-

pose,
po'sitiv,

r,

bag.
potato,

positive,
c.

peke, II, to point.

pen,
ne(r),
c.

potet',

er,

g.,

g.,

pen.

prent, print.

321
present [presang'], g., present; gift.
prest,
er, c.
g.,
,

er,

c.

R.
raad, n.

pastor.
g.,

g.,
r,

means.

prestegjeld,
pris,

n.

parish.

raad!0s,
rad,

er, c. g., price.

,

er,
I,

bewildered. c. g., row.

g.,

privat',

-e,

private.

rage,
ra-gg

to rise; to tower.

procent [ produkt',
profes'sor,
professor.
profet',

sent'],
er, n.

per cent. g., product.

c.
g.,

n.

the

he-goat's

"whiskers."
rak,
r, erect; straight. rake, II, to rake.

so'rer,

cr,

c.

g.,
c.

prono'men, ^-er,
noun.
praedikat',
cate.
er,

prophet. g., propredi-

ramse,

I,

to repeat hurriedly.
c.

ran, see rinde.

rand [nn], *'der,

n.
g.,

g.,

brim;

edge; streak.
rank,
rar,
r,
r,

straight.

praedikatsord, predicate (or attribute) complement.

praegtig,
,

strange;
, ,

remarkable.
furious.

rasende,
rask,
r,

e,

grand;

splendid.
praekestol,
c.

g.,
[

pulpit.

rask'het, c. ravn, e, c.
er,

quick; brisk. g., briskness.

g.,

raven.
g.,

proposition'
c.

sjon],

g.,

preposition.

real'kursus, ser, n. entific course.

redde,
I,

sci-

prae'sens, present tense.

to save.
n.
g.,

pr0ve,
try.

de,

et),

to

rede,

r,

nest.

rede, II, to put in order.

re'fleksiv, r, reflexive. re 'gel, regMer, c. g., rule.

pr0ve,

r,

c.

g.,

test;
,

trial.

pudsig
puf,
puffe,
pult,
,

[pussig],
if.

e,

regelmaes'sig,
lar.

e,

queer; comical,
push. to push.
g.,
c.

regu-

regn [rein],
regnbaek
c.

n. g., rain.

I,

[reinbek],
rivulet.
I

ke(r),
II,

er,

g.,

(writing)

g.,

desk.

regne
er, n.
,

[reine],

or

to

punkt,
pust,

n. g.,

point. puff; breath.

g.,

rain.

regne,

or

II,

to reckon; to

puste,
pute,

I, r,
I,

to breathe.
c.

figure.

g.,

pillow.

putre,

to

bubble; to cry.
finery (in dress).
g.,

regning [reining], n. g., reckoning; computation.

reise,
r, c.

pynt,
paere,

n. g.,
r,

g.,

journey;
travel;

trip.

c.

pear.

reise,

II,

to

to

p^lse,

r,

sausage.

leave.

322
of clothreiseplag, , article ing for travel; plaid.
re'lativ,
r,

roman', romance.
rop,
ros,

er,

c.

g.,

novel;

relative.
cr, c. g., religion.

religion',

n. g., call, shout, , rope, II, to call; to cry (out),

c.

ren,

r,

pure.
n. g.,

g.,
r,

praise,
c.

rend [nn],
(about).

run; running

rotte,

g.,

rat.

rug,
rulle,

c.
I,

g.,

rye.

rende [nn], r, c. g., pipe; channel conducting water to the water-wheel.

restaurant
g.,
[ rang'], restaurant.

to roll.
,

rum [romm],

n. g.,

room,

er, c.

rundt, around, ruske, I, to muss, rusle, I, to saunter.

rute,
rutet,
r,
,

ret,

ter,

c.

g.,

dish

(of

c.

g.,

route,

food); (dinner) course.

ret,
,

e,

checkered,
back,

te, right;

correct.
direction.
c.

ryg,

retning,

er, c.

g.,

rigdom,
wealth.

me(r),

g.,

rykke, rynke, rynke,

rype,
ryste,

I,

ge(r), c. g., to jerk,

r, c.

g.,

wrinkle,

I,

to wrinkle,
g.,

r, c.
I,

rigdomskilde, er, source of wealth.

rigtig,
rik,
r,
,

c.

grouse,
de,

g.,

to shake.
,

raed
e,

correct; right.

[red],

timid;

scared,

rich.

rinde

run[nn], ran(dt) det, to flow; (of time) to

to ring.
,
,

rasdsom,
dreadful.
raekke,
r,

t,

me, fearsome;
c.

g.,

row, rank.
rakt, to

pass.
ringe, II

raekke

rakte

reach; to extend (the hand),

insig-

ringe,

small;
c.

raek'verk,
raev,

n. g., railing.
g.,

nificant.

e(r),
I,

c.

fox.
to
dis-

risbundt, er, of fagots.

risle,
I,

g.,

bundle

r0be,

to

betray;
to

close,
rjzfbe

to purl; to ripple.
r, c.

sig,

give

oneself

rive,

g.,

rake.

rive

rev

revet, to tear.

ro, c. g., rest; quiet. ro, III, to

away. r0d [r0], r, red. malt, painted r0dmalet or

red.

row.
c.

rSk,

ke(r),

g.,

spinning-

r0k,

c.

g.,

smoke.
sig, to

wheel.
e(r), c. g., belt rokkesnor, on a spinningwheel.
rolig,
,

r0mme, I, to skip; "hum and haw."

r0re,
II,

to

stir;

to

move

e,

quiet.

(emotionally).

323
8.
saa, III, to

sanselig,

e,

sensuous.

sow.
such; (adv.) thus.

savne,
sau,

I,

to miss; to lack.

saa, so; thus; then; as.

er, c. g.,

sheep.
see.

saa 'dan,

se

saa

r,

set, to

saakaldt, so-called. saa'ledes, thus; in this

ner.

sed'del,

ler, c. g., note.

r,

mana

sedvane,
habit.

c.

g.,

custom;

saalaen ge, while.

n.

as

long

(as);

sedvan'lig,
seiltur,

e,

usual (ly).
er,
n.
g.,

e, c. g., sailing trip.

saa 'pas, about.

saar,
,

sekund'

[nn],
er, n. g.,

g.,

wound.

second.
selskap,

sorely. saasnart', as soon. saavel'som, as well as.

n. g., sawmill. dagbruk, sagm011e, r, c. g., sawmill. sagte, slowly; softly. I should sag 'tens, easily; think; I dare ny.
,

saare,

company;

party. selv [sell],

self.

selvf01'gelig, of course.

selvpr0velse,

r,

c.

g.,

self-

examination.

semes 'ter,
ter.

re, n. g.,

semes-

sak,

c.

g.,
r,

case; matter.
c. c.

semina'rium,
inary;
sen,
r,

ier, n. g.,

sem-

salme,
salt,
n.

g.,

hymn.

normal school.
late;

salmebok,
g.,

g.,

hymn

book.

slow.
II, to
c.

salt.
c.

sende [nn],
seng,
e(r),

send.

samfolelse,

g.,

sympathy.
g.,

g.,
,

bed.
n.
g.,

samle,
tion.

I,

to gather.
er,
c.

sengekammer,
room.

bed-

samling,

collec-

same. samme, sam'men, together.

, ,

sen'nep, c. g., mustard. septem'ber, September. serve 're, II, to serve.

serviet',
ter,
c.

samraad,
eration.

n.

g.,

joint consid-

g.,

napkin.
sagt, to

si(ge)
r, c.

sa(gde)
sir,
g.,
r,

samtale,
tion.

g.,

conversa-

say; pres.
side,
c.

sier or siger.

side; page.

sam'tykke, sand [nn],

sand'het,
sang,
sans,
c.

n. g.,
r,

consent.

true; real.
truth.

siden, later; since. sidst [sist], last.

sigte,

sandelig, certainly.
er,
c. c.

sight; view.
v
t,

g.,

sik'ker,
sildestim,

re, sure; cer-

e,
g.,

g.,

song.
notice; to

tain; safe.
c.

sense.
et, to

g.,

shoal of her-

sanse,

te,

ring.
silke,
c.

remember.

g.,

silk.

324
sim'pel,
sin,
t,

Me, simple.
pro.

ske,

III,

to
,

happen.
c.

possessive

corre-

ski [sji],
skib,
skifte,
,

g.,

ski.

sponding to the reflexive

sig.

n.

g.,

ship.

I,

to change.
[sji

sind [nn], n. , sine, pi. of sin.

sint,
sit, n.
,

g.,

mind,

skigard
fence.

'gar],
c.

er, c. g.,

e,

angry.
sit.

ski'stav,

er,

g.,

staff

sitte

g. of sin. sat sittet, to

t,

used
skik,

in skiing.

ke(r),
,

c.

g.,

custom.
decent.

sjelden,

ne, rare; adv.

soul.

skikkelig,

e,

seldom.
sjael, e,
c.

skille, I, to part.
g.,

skil'ling,

er, c. g., shilling,

sj0,

er, c. g., sea;

c. g.,

wave.
sailor.
c.

sj0mand,
sailor's

seaman;
er,

about equal to one cent. skimte, I, to catch a glimpse

of.

sj0mandstr0ie,
jacket.
e,
c.

g.,

skin, n.
g.,

g.,

light; shine.
,

sj0r0ver,

pirate.
c.

ful], sj0fugl [ sea-bird,

e(r),
c.

g.,

skind [nn], skindpose,

bag.
skingre,
shrill

n. g., skin.
c.

r,

g.,

leather-

skaal,

e(r),

g.,

bowl;

saucer.

to ring I, sound).

(with a
skint, to

skade,
skak,

c.
t,

g.,

damage,
ke,

skinne

skinte

bent;
76.

awry.
of at

shine. skive,
er, c. g., slice.
g.,
c.

skal, shall; pres. tense

skulle.

See
,

skaldet,

e,

bald,

skjeg [sjeg], n. skjelm, e(r),

skjorte,
r, c.

beard.
g.,

rogue.
n.
g.,

skam, c. skamfuld
skape,
til,

g.,
[

shame,
full],r,

g.,

shirt.

ashamed,
sig

skjorteaerm,
shirt-sleeve.
skjul,
,

e(r),

skam'mel,
II,

c.

g.,

stool,

to

make;
up, to

n. g.,

cover; hidingskjaelvet,

to

act

make

place.

faces.

skar,

n.
r, c.

g., g.,

skare,

cut; glen. crowd; host.

skalv skjaelve to quiver.

n.

skjaenke, II, to treat; to give.

skjaer,
,

skarp,

r,

sharp.
c.

g.,

skerry.
skaaret, to
ne, beau-

skarp'het, keenness.

g.,

sharpness;

skjaere
cut.

skar

skarvunger, skarv, unge, child.

skavl,
er, c.
g.,
c.

scamp;

skj0n [sj^nn],
tiful.

t,

snow-drift.
g.,

skj0n'litteratur,

c.

g.,

fiction.

ske

[sje],

cr,

spoon.

skj0nne

skj0nte

skj0nt,

325
to understand; to comprehend; to surmise.

sky

[sjy],

er, c. g., cloud,

sky, III, to shun,

skj0nt, though.

skyds [sjyss],
c.

c.

g.,

conveyguilt,

sko,

(or skor),
c(r),
c.

g.,

shoe.

ance.

skog,

g.,

forest;

skyld
skylle,

[11],
I,

c.

g.,

fault;

woods.
skogslag,
fight.
,

to wash,
II, to

n.

g.,

forest-

skynde [nn],

hurry.

skole,

r,

c.

g.,

school.

skolekasse,

c. g.,

school fund. school

shoe-

skyte skj0t skutt, to shoot; to push (aside).

sk0i'erfant, er, c. slaa slog [slo]
[slaatt],
g.,

skolemester, master.

e, c. g.,

rogue,
slaat

to strike. to slander; to tell

skoma'ker, maker.

c,

c.

g.,

sladre,
tales.

I,

skotte, I, to glance. skotsk, schottish.

slag,

n.

g.,

strike

(of a

skraa, e.g., quid (of tobacco).

skral,
r,

clock).
slags, kinds of.

frail.

skratlo, laughed boisterously. skrent, er, c. g., edge of a

cliff.

slags'maal [gs
g-,

ks],

n.

fight.
t,

slap,
,

pe, slack; dull,

c.

skridt,

n. g.,

step; pace.

slap'het,

g.,

slackness;
relative,

skrike

skrek
skrev
c.

skreket, to
skrevet, to
tailor.

apathy.
slegtning,
er,
c. g.,

scream.
skrive
write.

slem,
slet,
,

t,

me, bad; horrid,

te, bad; wicked, not at all.
c.

skraedder, e, skraek [skrek],

g., g.,

slet ikke,
slette,
slik,
r,

c.

fright.

skraemme
skr0pelig,
feeble;
skuffe,
I,
,

skraemte
e,

r,

g.,

plain,

skraemt, to scare.
fragile;

such; like that; thus,

slap
sluppet, to
slitet

slippe
let

bad
v

(condition).
slite
c.

go; to pass,
slet
(slitt),

to disappoint.
re,
g.,

skul'der,

shoul-

der
skulle
let,

to pull (off); to to drudge.

slot,

wear out;

skulde [11] skulto be obliged. See 76.

slukke,
out.
slut, c.

te(r), n. g., palace, I, to quench; to put

skure, II, to scour. skvaette skvat skvaettet, to jump, to start.

g.,

end; close,

slutte, I, to quit; to close.

326
slaenge,
II,

to

throw (careto

sno, III, to wind; to bend.

snor,
e(r),
c.

lessly).
slaepe,
II,

g.,

string;

to drag;

work

rope.

hard.

snuble,
plural

I,

to stumble.

smaa,
as

of

diminutive

used prefix with

liten;

sn0re, II, to lace; to tie up.

so 'fa,
ish.

er, c. g., sofa.

,

nouns and verbs.

smaaklukke, I, to chuckle. smaakruset, slightly curly. smaaskjende [nn], skjende,
to scold.

sogn [songn],
sol,
e,
c.

n.

g.,

par-

g.,

sun.

soldat', solskin, n.

er, c. g., soldier.

g.,

sunshine.

smake,
smelte, smerte,
smil,

II,
I,

to taste.
to melt.
pain; smart.

som, som,

(rel.

pro.)

who; which;
oftest,

that.

r, c. g.,
,

(conj.)

as;

n.

g.,

smile.

usually.

smuk,
smule,
ne.

r,

pretty; nice.
r, c. g.

particle; tri-

somme, some. sommer, re,

sondre,
I,

c.

g.,

summer.

sommetider, sometimes.

smyge

sm0g

smjzfget,

to sunder; to part.

to slink; to sneak. sm0r, n. g., butter.

sope, II, to sweep.

sorg,
grief.
er,
c.

dish g., sm0r(re)br0d, n. (corresponding to sand-

g.,

sorrow;

sort,

e,

black.

wich).
of r, a kind smprkringle, pastry in the shape of a
figure
8.

sortsmusket, with dark complexion and beard.

sove [save]
to sleep.

sov

sovet,

snak, n. g., talk. snakke, I, to talk.

r, quick. snart, soon.

sovekammer, sleeping- room;

bed-room.
sovevaerelse,
r,

snar,

n.

g.,

bed-

snartaenkt,

quick

(of

room.
sovne,
I,

thought).
sne,
c.

to

go to

sleep.

g.,

sne, III,

snow. to snow.
ker,
c.

spaa, III, to predict.

spark,
g.,
,

n. g., kick.

snesok,

snowsnow-

spas,

c.

g.,

jest.

sock; legging.

snestorm, storm.
snild [snill],

e(r),

c. g.,

e(r), c. g., spasser'gang, walk, path for promenading.

r,

kind, good.

speide,
speil,

I,
,

to spy; to look for.

n.
g.,

sno,

c.

g..

biting wind.

mirror.

327
speile,
II,

to reflect;

sig,

staur,

er, c. g,. pole,

r, c.

to look in a mirror,

statu'e,
stav,

g.,

statue,
staff.

spekta'kel,
spilde
spill.
[11],

ler,

n. g., racket,

er, c.

g.,

cane;
n.
g.,

II,

to waste;
fiddler,

to

sted [ste],
steil, r, steep,

er,

place,

spillemand, c. spinde [nn]

spise,
II,

g.,

stemme,

r,

c.

g.,

voice,

spandt

stemme

(op), II, to tune (a

n. g.,

spundet, to spin,
to eat.

violin).

stem 'pel,
sten,

stamp,
c.

sprede,

II, to

spread,

e(r),

g.,

stone;

springe
springer, dance.

sprang
e,
c.

spruna

mur, stone wall,

stenet,
,

get, to run.
g.,

e,

stony,
tryst.

Norse

sterk,

r,

strong,
r,

stevne,
,

n. g.,
r,

sprog [sprag],
guage.
sprute,
spr0ite,
I,

n. g., lan-

stevnem0te,
stige

n. g., tryst.

steg
to step,

steget,

to

I,

to spurt. to squirt; to spit,

rise;

to

stikke
stick,

stak

stukket, to

surge.
stille,
stilt.
,
,

spytte,
kick.

quiet; adv. also

I,

spaende [nn],

II, to strain; to
stille,
I,

to

place,
c.

stilling,

er,

g.,

position,

spaendt, intently.

stirre,

I,

to stare,

sp0k,

c.

g.,

joke.

stiv, r, stiff.

sp0ke,

II,

to joke.

stivn0(de), III, to urge,

sp0rre
staa

spurte

spurt
staat

stjerne,
stjaele
steal.

er, c.

g.,

star.

(pres. sp0r), to ask.

stjal

stjaalet, to

stod

[sto]

[staatt], to

stand,
c.

stok,

ke(r),
e(r),
I,

c.

g.,

cane,

stabbe,

r,

g.,

block;
s t

stol,

c.

g.,

chair.

stump,
stabbur,
,

stolpre,
n.
g.,

to

stagger;

to

r e-

walk awkwardly,
stolt,
,

house
stake,
I,

built

on

pillars.

e,

proud,

to stake,

stoppe,
stor,
r,

I,

to stuff; to stop,

stamme,

c. r, stem; g., trunk (of a tree), stand [nn], c. g., condition; rank (in social position),

large; great,
lo,

storle,

ledd, to laugh
c.

boisterously.

storm,
storme,

e(r),
I,

g.,

storm,

stanse
to stop.

stanste

stanset,

to storm,
t,

storslagen,

ne, grand.

328
straale,
straale,
diate.
straf,
fe, c. g.,
r,

c.

g.,

II,

to

beam; ray. beam; to rapunishment,

stykke,

r, n. g.,

piece; short

distance.

stykkevis, part by part.

styre, II, to

straffe, I, to punish,

styr'mand,
c.

*, c. g.,

manage. mate (on

straks,

immediately.
g.,

strand

[nn], c(r), strand; shore.

e(r),
r,

a ship). staenge, II, to bar.

st0,
r,

steady.
to

strong,
streng,
strid,
c.

c.

g.,

string,

st0i, c. g., noise.

strict;

rigorous,

st0ie,

I,

make
r,

racket.

g.,

strife.
r, v

st0rre, larger.
st0rrelse,
st0tte,
tain.
I,

strid [stri],

coarse; bristly,
ler, c. g., strip,

c.

g.,

size.

strim'mel,

to support; to sus-

stryke str0k str^ket, to stroke; to sweep, straekke strakte strakt, to stretch; to extend,
straekke

st0v, n. g., dust.

st0vle,
r, c.

g.,

boot.

strak

strukket,

(intransitive), to reach,

er, n. g., subject subjekt', (of a sentence). er, n. g., subsub'stantiv,

straskning,
straeve,
toil.

er, c. g., stretch,

stantive; noun.

straev, n. g., toil,

sug,

n.

g.,

gasp.

-de,

d (or

I),

to

suk,

n. g., sigh.
I,

sukke,

to sigh.
g.,

str0, III, to strew.

suk'ker, n.
stream.
n. g.,

sugar.

str0m,

me(r),
r,
c.

c.

g.,

super 'lativ, superlative. suppe, c. g., soup.

sur,
r,

str0mpe,
garter,

g.,

stocking.
,

sour.

str0mpebaand [nn],

surr, n. g., buzz.

er, c. g., student student', (at a college or university),

susning, c. whizzing.
svak,
sval, sval,
r, r,

g.,

murmuring;

weak.
cool.
er,
c.

stude're, II, to study,

stu'dium,
stue,
r,

ier, n.

g.,

study;
parlor,

g.,

the

entry

subject of study.
e.g.,

outside the door.

svar,
,

room;

n.

g.,

answer.

t, me, silent; mute. stum, stund [nn], er, c. g., time;

svare, II,

while.

answer; svare til, correspond to. svelge [11], I, to swallow.

to
c.

stunde [nn],
styg [stygg],
styggeveir, n.

I,

to yearn,
t,

svette,
tion.

g.,

sweat; perspira-

ge, ugly,

g.,

bad weather.

svi, III, to

burn; to smart.

329
svinge svang svunget, to swing. svaer, r, huge; ponderous,
syd,
c.

s0nderknuse,
pieces).

II,

to break (to

s0ndre, southern.
s0rge,
I,

g.,
,

south,
e,

to grieve; to
,

mourn.

sydlig,

southerly,

s0rgmodig,
rowful.

e,

sad; sor-

syk,

r,

sick.
n.
g.,

syltet0i,

sweet-meats;
view,
g.,

preserves.
syn,
,

s0sken(de), n. g., collective for and sisbrother(s)

ter(s).

n. g., sight;
er,
c.
c.

synd [nn],
synder,
e,

sin.

s0skendebarn,
cousin.
s0ster,

n.

g.,

g.,

sinner,

synderegister, of sins,

n. g.,

catalogue
syntes, to

re, c. g., sister.

g.,
,

s0vn,
to like,

c.

sleep.
e,

syncs seem;

syntes

s0vnig,

sleepy.

synge
sing.

om, sang
sank
n.
g.,

sunget, to
sunket, to
c.

T.
taa,
taer,

synke
sink.
saelet0i,

g.,

toe.

taale, II, to bear.

harness,
solgte
solgt,

saelge [11] to sell.

taalmo'dig, taalmodighet,
taare,
r, c.

patient.

c.

g.,

patiem

-.

g.,

tear.

saenke, II, to sink; to lower.

saerlig,
,

ta

tok
er,

tat, to take.

e,

special; espedistinct,

tabel',

ler, c. g., table.

c.

cially.

tagg,
,

g.,

peg.

saerskilt,
saete,
r,

e,

tak, thanks.
tak,
,

n. g.,
v

seat,
g., plain for among the

n.

g.,

roof; hold (of

sae'ter,

re,

c.

something).
takke,
ful.
I,

grazing up mountains; chalet,

saetning,
saette
er, c. g.,

to

thank.
,

taknem'melig,
sentence,

e,

grate
grati

satte
II,
r,

sat, to set.

taknem melighet,
tude.
takt,
tal,
c.
,

'

c.

g.,

s0ke,
s01je,

to
c.

seek.
g.,

brooch.
son.

g.,

time; rhythm.
g.,

n.
r,

number.
g.,

s01v
s0n,

[11], n. g., silver.

tale,
tale,

ner,

c.

g.,

II,

speech. to speak.
c.

c.

s0n'dag, Sunday.
s0n'der, to pieces, asunder. s0nderreven, ne, torn ct,
(to pieces).

taler,

e,

g.,

speaker.
c.

taller 'ken,
ter.

er,

g, platg.,

tand [nn], *'er,

c.

tooth.

330
tanke,
tante,
r, c.

g., g.,
v

thought.
aunt.
re, brave.
tie,

tillid, c. g.,

confidence.
r,

r,

c.
t,

tillidsfuld,
tilli

confident.
to seal.

tap' per,

ke, nlso.
I,

taug, imp. tense of at

to

til'lukke,

be silent.
taus,
r,

silent; reticent.
c. r,
c.

tilreVte, aright. tilsidst', to the last.

tilsj0s', to

taus' het,
tavle,
te,
c.

g., g.,

silence.
slate.

sea.

g.,

tea.
e, n.
,

til'skrive, to ascribe. til'staa, to confess; to admit.

til'stase, II, to fix up. v tilste de, at present;

tea'tcr,

g.,

theater.
g.,

tegn [tein], mark.

teppe,
pet;
ternet,
terskel, old.
ti,

n.

sign;

the
suffi-

place.
g.,

r,

n.

cover; car-

tilstraek'kelig,
cient.

e,

tapestry.
er,
,

termin',

c.

e,

ler,

g., term. checkered. c. g., thresh-

til'svare, to

answer

to.

tilsvarende, corresponding.
tilsyn,
til 'tale,

n.

g.,

supervision.
in the air.
g.,

II,

to address.

because.
[ti],

tilveirs',
er,
c.
,

up
c.

tid

g.,

time.

time,

r,

hour.

tidlig [ti'li],

e, early.

tind [tinn],
tain)

er, c. g.,

(moun-

tigge,
til,

I,

to beg.

peak.
I,

to.
v

tilba ke,

back (again).
(those)
re-

tindre,

to sparkle.

tin'dren, sparkling.
tirs'dag, Tuesday.
ti'tel,
titt,

tilbakestaaende,

maining.
tilbringe, bragte, to spend (time).
tilbud,
,

bragt,

ler, c. g., title.

often.

n. g., offer.

tilbunds', to the bottom. tilfjelds' [11], lit. to mountain.

tilfreds
isfied.
[

tjene, II, to serve; to work for

.

hos

tjener,

e,

c.

g.,

servant.

frets],

sat-

tjeneste, service.
tjor,
,

tilfaelde,

r,

n.

g.,

case;

in-

tjore,

I,

n. g., picket-rope. to tether.

g.,

stance.
tilfaeldig,
,

tobak',
e,

tobacco.
,

incidental.

tog

[tog or tag]
[toaleV], n.
er,
c.

c.

g.,

tilgaards'

gaars],
lot,

to

the

train. toilet
g.,

gaard.
til'la(te),
latt, to per-

toilet.

mit.
til

tollekniv, knife.
'

g.,

sheath

'lave,

I,

to prepare.

torn melfinger,

c.

g.,

thumb.

331
tomt,
er, c. g., lot;

ground

traeffe

traf

truffet,

to

for building. tone, r, c. g., tone; tune. tone, II, to sound.

hit;

to find; to meet.

traekke

trak

trukket, to

drag; to pull.
traelle,
I,

pe(r), c. g., top. top, tor 'den, c. g., thunder.

traenge,

II,

to drudge. to need.
c.

tordne, I, to thunder. tors 'dag, Thursday. tralle, I, to hum.

trang,
c.

traeskjaering,

g.,

woodtired.

carving.
trast

[tret],
r, c.

te,

g.,

need; desire.
r,

tr0ie,

g.,
r,

tran'sitiv,

transitive.
c.

tr0iekrave,
collar.

coat; jacket. coatc. g.,

trap(pe),
tra'vel,
t,

g.,

stair.

le, g., g.,

busy.
bustle.

tr0isam,
tun,
,

t,

me,

tiring.

tra'velhet,
trille, trille,
I,
,

c.
c.

r,

trill.

to
n.

trill;
g.,

to

roll.

farm-yard. tung [tong], r, heavy. r, c. g., tongue. tunge,

g.,

n.

trin,

step.

tungsindig,
choly.
to

e,

melan80.

trippe,

I,

to

mince.
trevet,
,

trive

trev
to

turde, to dare; see

turist',
er, c.
g.,

snatch.
trives,
tro,
c.

tourist.

des,
g.,

thrive.

faith.

tro,
tro,

III,
,

to believe.
,

true.

tvang, c. g., restraint. tvert'imot', on the contrary; against. tvil, c. g., doubt.
tvile,
II,

trods [tros], defiance.

trodsig [ss], trold [trol],
elf.
,

to doubt.
,

e,

defiant.
troll;

tydelig,

e,

clear.

tygge, tynge,

I,

to chew.
t,

n.

g.,

tyk [tykk],
I,

ke, thick.
to

to

weigh;

be

trolig,

e,

credible.

heavy.
tyng'sel,
c.

tromme,

I,
[

to drum.

g.,

burden.
quiet. to

troskyldig
true,

sjy

],

e,

tysk,
tyst,
taelle

German.
,

unsuspecting.
I,

e,

hushed;

to

threaten.
t,

talte

talt,

tryg [trygg],
trykke,
office.
trae,
r,
I,

ge, safe.

count. taende [nn], to light; to ignite.

to press.
er, n. g., printing-

trykkeri',

taenke, II, to think.

n.
g.,

tree;

wood.
traadt,

taet

[taett],

te,
g.,

close.

traadte trae(de) to tread; to step.

tjzff'fel,

slipper. t0i, n. g., cloth; trash.

ler, c.

332
t0ie,
v I,

to stretch.

underlig,

e,

queer;

t0i eri, n. g., foolery.

strange.

t0m'mer,
t0r,

n. g., timber. dare; pres. tense of at See 80. turde.

undervi'se,
tion.

II,

to instruct,
c.

undervisning,

g.,

instruc-

t0r [t0rr], r, dry. t0rke, I, to dry.

t0rklae(de), kerchief.
t0rre,
t0veir,
I,

und'gaa,
[gaatt],
g.,

gik,

gaat

to
I,

avoid,
to

r,

n.

hand-

undre
undres
dres,

(sig),

wonder; to
unbashful;

marvel.

to dry; to wipe.

undredes
to wonder.
,

n. g.,

thawing weather.

undse'lig,

e,

embarrassed.

U.
ualmin
'

undse'else,
,

c.

g.,

bashfulness.
g.,

delig,

e,

uncomcontin-

undta'gelse,
tion.

r, c.

excep-

mon; extremely.
uavla' delig,
ual;
ly.
,

undta'gen, except.

e,

u'avvendt, unaverted. e, inopporubelei'lig,

,

ung [ong], ungdom, c.

people.

r,

g.,

young. youth; young

tune.

unge,

r, c.

child; youngster.
g.,
g.,

udmerket,
did.

ede,

splen-

ung'kar,
ungtrae,

n.

young man. young tree;

er,

uen' delig,
u'fravendt,

e,

endless.

fixed;

intent;
enormous;

sapling. universitet
versity.

'

n.

g.,

uni-

-ly.
uhy're,
huge.
uke,
is
r, c.
, ,

uoph0r'lig,
less.

e,

cease-

g.,
c.

week.
g.,

u or den, disorder.
uro,
c.

ulei'lighet,

that which

g.,

uneasiness; unrest.
,

inopportune. ulike, unequal.

ulyd,
,

uro'lig,

e,

restless.

c.

g.,

noise.

ulykke,
ulyst,
c.

r, c. g.,
,

misfortune.
c,

usams, unfriendly. v us le, us'sel, t, wretched.

ut,

poor;

ulyk'kelig,
g.,
,

unhappy.

out.
,

dislike.
e,

utaalmo'dig,
tient.

e,

impaimpa-

umu'lig,

under

impossible. [nn], under.

v

utaalmo'dighet,
tience.
utal'lig,
,

c.

g.,

un'der, un dre,
der; miracle.

n.

g.,

won-

e,

numberless.

333
ut'bryte,
ute, out.

br0t,

brutt,

to

uventet,
pected,
uviss,
r,

ede,

unex-

break out; to exclaim.

uten, without.

uncertain.

utenad, by heart; from

ory.

mem-

V.
vaage, I, to dare; to vaakne, I, to awake.
vaar,
c.
r,

utenfor, outside (of). utenfra, from the outside.

risk.

utenom, outside
utfald
[11], n. g.,

(of).

g.,

spring.

outcome;

re-

vaat,

wet.
c.

sult
utfor, off;
utfaerd,
c.

vadmel,

g.,
c.

homespun.
g.,

down.
g.,

vagt,

cr,

watch;

trip.
c. g.,

guard.

utholdenhet,
ut'rette,
I,

endurance.
rakt, to

vak'ker,
ful.

t,

vak v re, beautig., et,

to accomplish. rakte,

ut'raekke, extend.
ntsigt,
c.

vals,

er,
te,

c.

waltz.
to waltz.

valse,
g.,
I,

view.
to decorate.
sat,

vand [nn],
vandflate,
to
face.

n. g.,
c.

water.

ut'smykke,
ut'saette,

g.,

water

sur-

satte,

postpone.
ut'ta, tok, to pick out.
ut'tale,
II,

tat, to

select;

vandledning, er, c. g., aqueduct; canal for supplying water or draining.

vandre,
I,

to wander.
n.
,

to

express;
II,

to

vandskille,

g.,
e,

divide.
difficult.
c.

pronounce.
ut'trykke,
press.
I

or

vanskelig,
to

ex-

vanskelighet,
ficulty.

er,

g.,

dif-

uttryksmaate,
of expression.

r, c.

g.,

mode

vant,

e,
,

accustomed.
,

van'tro,

incredulous;

ut'st0te, II, to drop: to elide.

ut'st0telse,
r, c. g., dropping (of a letter) eliding. ut'vi(de), I, to extend (a
;

disbelieving. vare, II, to last.

varm, varme,
varsle,

r,

c.

surface).
ut'vikle,
I,

var'sel,

warm. g., warmth; fire. ler, n. g., omen.

to
signal.

to explain; to de-

I,

velop.
utvortes,
, ,

external;

ly.

uvant,
uveir, n.

e,

unaccustomed;
ly.

unusual:
g.,

varsom, t, me, careful. ved [ve], c. g., wood. ved [ve], with; by; at. vedholdende, incessant.
vedholdent, continually

storm.

334
vedhugger,
cutter.
vei,
e,
c.

g.,

wood-

vestre, western.
vet,
n.
g.,

sense.

e(r),

c.

g.,

way; road.

vi,

we.
r,
c.

veikant, er, c. g., road side. veir [veir or vaer], n. g.,

vidde,

g.,

plain;

exsci-

panse.

weather.
veirbitt,
,

videnska'belig,
e,

e,

weather-

entific.

beaten.
vekst,
c.

vi'denskap,
g.,

er, c. g., science.

growth.
60,
g.,

videre,
vie,
5.
I,

further.

vel, n. g., welfare. vel,

to wed.
,

well.

See
n.

vigtig,

e,

important;
importance.
will.
villet, to

vel'behag,
pleasure.

delight,

smart.
vigtighet,
c. c.

g.,
g.,
[11]

velgjerning,
velklaedt,
,

er,
e,

good deed.

vilje,

r,

well dressed.
v

ville
will.

vilde

vellyd,
bless.

euphony.
[

See
,

76.
e,

velsigne

sing ne],

I,

to

villig,

willing.

vin,

e,

c.

g.,
e,

wine.
c.

velt, c. g., pile (of

wood).
friend.

vemodig,
ven,
net,

e,
g.,

sad.

vind [nn], vinde [nn]

vindu,
er,

g.,

wind.

vandt
n.
g.,

vun-

c.

det, to win.

vende [nn],
vendereise,

II,
r,

to turn.
c.

window.
g.,

g.,

trip

vinduskarm,

er, c.

win-

(back and forth). c. venin v de, r,

friend.

dow
g.,

sill.

lady

vinge, vinke,

r, I,

c.

g.,

wing.

to wave.
v

venlig,

vente,

I,

e, friendly. , to expect; to wait.

vin'ter,

re, c. g., winter.

er, c.
g.,

virkning,
vis,
n.
r,

effect.

ventelig, presumably.

g.,

manner; way.
c.

ver'bum,
ver'den,
verk,
er,

ber, n.
er, c.
n.
g.,
g.,

g.,

verb.

vis,

wise.
r,

world.
(of

vise,

g.,

(folk-)

song.

works

visestump,
viss,
r,

c. g.,

a short song.

an author,
vers,
,

etc.).
g.,

vise, II, to

show.

n.

verse.

certain.

vers, verse; poetry.

vert,
v

visst, certainly.
vist,

er, c. g., host.

r, c.

adv.

expressing

possi-

vertin de,
vest,
c.

g,

hostess.

bility.

g.,

west.
g.,

vest'enveir, n. the west.

vestlig,
,

storm from
westerly.

vistnok, no doubt. vite visst (pres. visste

vet), to

know.
sensible.

e,

vitug,

r,

335

vogn
v8gte, vokal',

[vongn],

e(r),

car-

yndlingsplads
vorite place,

[nn

ss],

fa-

riage;
I,

wagon.
to watch.
cr,
c.

g.,

vowel.
vokset. to

yngre, younger, e, youngest, yngst,

,

vokse

vokste
ne,

ypperlig,

e,

excellent,

grow.
vokscn,
(-up).
t,

ypperste,

most
,

excellent,

grown

ytrc,

outer,
c,

yt'terst,
c.

outmost.

v81d

[11],

g.,

sward; green
JB.

plain.

vor [vaar], r, our (-s). Vorherre, our Lord.

vSt,
ter, c.
r,

ae'del,
aeldre,
aeldst, selling,

t,

ae<Tle,

noble,

g.,

mitten.

older,
,

vred,

angry.
g.,
r, I,

e,

oldest,
g.,

vrede,

c.

anger.
c.

er, c.
,

duckling.
respectful.

vugge, vugge,
vaeg
wall.

g.,

cradle.

aerb0'dig,

c,
c.

to rock. ge(r),
c.
c.

aerb0dighet,
g.,

g.,

respect,

[veg],

aere, c. g.,

honor.
r, c.

aeresf01else,
r,

g.,

sense

vaegtavle,

g.,

black-

of honor.
aergjer'rig,
,

board.
vaeldig,
vaelte,
I,
,

e,

ambitious.
sleeve.
g.,

e,
tip.

mighty.

aerlig,

c,

honest.
g.,
c.

to

aerme,
act

r,

n.

vaenne,

or II, to accustom.
g.,

[et],

ter,

family

vaerdighet, c. var vaere

dignity. vaeret fv?ert],

(including ancestors),
aetled,
,

n.

g.,

generation.

(pres. er),'to be.

vaerd(t), worth.
vaerelse,
vaerre,
r,

0.

n. g.,

room.
0de, desolate. 0delaegge, destroy.
0ie,
la,

worse.
er, n. g., being.

vaerst, worst.

lagt,

to

vae'sen,
vaeve,
I,

to weave.

0ine, n.

g.,

eye.
g.,

0ieblik,

ke, n.

moment.
eyesize

0ieblik'kelig, immediately.

Y.
y'derst, outmost,

0ielok
lid.

lak],

n. g.,

oiemerke,

at

ta

to

ydmyg, r, humble, ydmyghet, c. g., humility.

yndig,
,

up; to judge.
0iensynlig. evidently. 0ks, e(r), c, g., ax.

e,

charming.

336
01,

n.

g.,

ale; beer.
r,

0stlig,

c,

easterly.

0nske, 0nske,
0re,
0st,

n. g.,

wish.

0stre, eastern.

I,

to wish.

0ve,
tfvre,

I,

to train; to practise.
,

n, n. g., ear. c. g., east.

0'verst,

e,

uppermost.

upper.

ENGLISH - NORSE VOCABULARY.

another, en anden.
a, an,

en,

c.

answer, svare, II;

g.;
et,

n.

svar,

g.
,

n.
e.

g.
c. g.;

able, flink, r; dugelig,

about,

om; omtrent;
fulgt.

any, nogen,

paa.

noget,

n. g.;

accompany, f^lge
fulgte

(med)

nogen,

pi.

add, f0ie til, I. admire, beundre,

afraid, raed,
,

anybody, nogen. anyhow, allikevel.

anything, noget.

I.

de; bange,

anywhere, nogensteds.
apple, eple, April, april.
r,

n.

g.

after, efter.

apply, anvende,

II.

afternoon,
c.

eftermiddag,

e,

g.

architecture, arkitektur,

c.

g.

again, igjen. ago, siden.

arm, arm,
arrive,
art,

e(r),

c.

g.
I.

komme, ankomme,
c.

agree,

komme
c.
t,

overens.

kunst,

g.

agricultural school,
skole,
all, al,

agronom-

as, da; siden;

som;
spurte

saa.

ask, sp^rre

g.
le.

spurt;

be
asleep,
at,

bad
is0vn.

bedt.

almost,

naesten.

alone, alene.

ved; paa; ad; av.

c.

along, med; langs. aloud, hjzfit.

alphabet, alfabet,
already,
alt.

August, august.
auction, auktion,
er, er,
c.

g.

n.

g.

aunt, tante,

r,

g.

also, ogsaa.

autumn, hjztet, c. g. awake, vaakne, I; (adj.) vaaken,

c.
t,

always, altid. ambition, sergjerrighet,

ne.
vite

g.

aware,
visste

at

av

(vite

among,

blandt.
I.
,

visst).

amuse, more,
animal, dyr,

n. g.

away, bort; borte. awhile, en stund.

338
bright, blank,
r.

bring,

bringe
r.

bragte

back, (adv.) tilbake.

bragt.

bad, ond,
bare, bar,

r.

broad, bred,
er,
c.

bank, bank,
r.
,

g.

broom, sopelime,
brother, bror
dre,
,

r,

c.

g.

(broder), br0-

barn, fj0s,

n.

g.

c.

g.

battleship, krigsskib, be, vaere (pres.: er)

vaeret.

n. g.

brotherhood,
g.

broderskap,
I.

n.

var
baaret;
re;

build, bygge,

bear, bsere
taale,
II.

bar
vakker,
t,

building, bygning,

er, c.

g.

beautiful,
skjjrfn,

t,

bulge out, vokse burden, byrde,

ut.
r,

c.

g.

ne.

because, fordi.

burn, braende, II. bush, busk, e(r),

blit.

c.

g.

become,

bli

blev
fjzfr;

but,

men;

(adv.)

bare,
g.,

before, (adv.)

fjrfrend.

butter, sm0r, n.

begin, begynde, II.

believe, tro, III.

buy, kj0pe, II. by, ved.

(til);

belong

(to),
II.

h0re

med

tilh^re,

below, nedenfor; under.

best, bedst.

cake, kake,
r,

r, c.

g.; kringle,

better, bedre.

c.

g.

between, (i)mellem. beyond, bakenfor; bak.

bid,
big,

call,

kalde, II, is called, kal-

by
stor,

bjzfd
r.
,

budt.

des; heter, II. See kunne. can, kan.

capital,

hovedstad,

staeder,

black,

sort,

e.
r,

c.

g.

blackboard, vaegtavle,
g'

c.

car,

care,
II.
er,
c.

blow, blaase,
boat, baat,

g.

book, bok, *er, c. g. borrow, laane, II. both both, begge

;

vogn, e(r), c. g. bry (sig), III or bry br0d brydt. case (in gram.), kasus, n. g. form, er, c. g.
;

cathedral, domkirke,

r, c.

g.

and,

catch, fange,

I.

baade

og.
g.

century,
c.

aarhundrede,
festlighet.

r,

boy, gut, ter, c. bread, br0d, n. g.

breakfast, frokost,

g.
er, c.

ceremony,
c.

g.

g-

bridge, bro,

er, c. g.

chair, stol,

e(r),

c.

g.

339
chalk, kridt, n. g.
er,
I.

c.
c.

g.;
g.

gradbjzttning,

change, forandre (sig),

chapter, kapitel, chase, jage, I.

er,

ler, n. g.

comparative, komparativ.

compose,
,

digte,

I;

kompo-

cheap,

billig,

e.
t,

nere, II.
re.

cheerful, munter,

cheese, ost,
child, barn,

c.

g.
c.

complain, klage, I. concept, forestilling,

g-

er, c.

chemistry, kemi,
,

g.

c.

g.

children, barn.

confirm, konfirmere, II. konfirmation, confirmation,

er, c. g.

Christmas,
city,

jul, c. g.
r,

church, kirke,
by, er, class, klasse,

c.

g.

confusion,
c.

forvirring,

er,

c.
r,

g.
c.

g.

g.
,

consist, bestaa (av).

e.

classic(al), klassisk,
classify,
ficere,

consonant,
c.

konsonant,

er,

inddele,
II.

II;

klassi-

g.

classroom, klassevaerelse,
n. g.

r,

constantly, stadig. converse, konversere, could, kunde.

II.

clear, klar, r;

ly, klart.

country, land,

n.

g.

clear (adv.), like,

cliff,
r,

berg,
c.

n.

g.;

klippe,

courage, mot, n. g. course, kursus, kurser,

cousin, s^skendebarn,

n. g.
,

g.
er,
c.

n. g.

clock, klokke,

g.

cover, daekke,

I.

close, avslutte, I; (adv.) nser; close by, nser ved, like ved.

cream,

fl0te, c. g.

cry, graate

graat
c.
,

graatt;

clothes, klas(de)r.
coast, ake

rope, II.
aket.

akte
er, c. g.
c.

culture, dannelse,

g.

coast, kyst,
coffee, kaffe,

cultured, dannet,

ede.

g.

cup, kop,
er, c. g.

per,

c.

g.

cold, kold,

r.

curtain, gardin,
n. g.

er, c. g.

or

collection, samling,

come,
met.

komme

kom

kom-

cut, skjaere
ret.

skar

skaa-

common
n.

gender, fselleskj^n,

g.

D.
dance,

communion, altergang; go to
gaa til alters. I; sammenligne, compare, komparere, II. komparation, comparison,
,

danse

danste
e,

danset; dans, dark, m0rk, r.

c.

g.

daughter, datter, d^tre,

c.

g.

340
day, dag,
decide,
(sig)
stetnt.
e,
c.

g.

E.
beeach, hver,
c.

beslutte, I;

bestemme
g.;

bestemte

hvert,

n.

g.

each other (of two), hinanden; (of more than two),

hverandre.
ear, 0re,
pi.

decision, beslutning,
g-

er,

c.

0re(r)
e.

or

jzlren,

decorate, (ut)smykke,

I.

c.

g.
,

deep, dyp,

r.

early, tidlig,
er, c. g.
c.

degree, grad,

east, 0st, c. g.

departure, reise,

g.

easy,
eat,

let,

te.

depend on,

komme

an paa;

spise,

II.
er,
c.

stole paa. deserve, fortjene, II.

edge, kant,

g.

edge (of
kate-

a cliff), bergkant.
,

desk, pult,
ter,
re,

er,

c.

g.;

egg, egg,
either.. or,
. .

n.

g.

n.

g
c.

dessert, dessert,
die,

g.

enten..eller; heller, either, ikke

. .

not

d0

djzJde

(p. part,

not

used),
diligent, flittig,
r.
,

e; flink,

ellers; anything else, noget andet. end (v.), ende, II; slutte, I. engineer, togf^rer; lokomoelse,
e, c. g. tivf^rer, entirely, aldeles.

dinner, middag,

e, c.
I.

g.

disappoint, skuffe,
divide, dele, II.

entrance,
c.

indgang,
II.

r ),

dish, skaal; ret (mat),

g.

erect, opfjzfre,

d>

gjVre

gjorde
e(r),
e(r),
c.
c.

gjort.
g.
g.

especially,

isaer.

dog, hund, door, d0r,

evening, kveld,
aften,
er,
all
c.

e(r),
g.

c.

g.;

doubled
doubt,

fist,

knyttede haand.
,

ever,

tvil,

c. g.; tvile,

II.

(= (= any

time),

altid;

time),
c.

nogen gang,
;

down, ned; nede.

drama, drama, draw, drage
get.
er, n.
g.

every, hver,

g.

hvert, n. g.

everything, alting; alle ting.

exactly, akkurat; njzfiagtig. expect, vente, I.
explain, forklare, II. F.
fairytale, eventyr,
,

drog

dra-

dream,

drjzfmme

dr^mte
drjzfm,

drjzfmt;

(noun)
g.

me(r),
dress, klae

c.

(sig),

III.

n.

g.

drink, drikke
ket.

drak

druk-

fall, fall,

h0st, falde

c.

g.

faldt

faldt

34i
far, langt.

G.
c.

farewell, farvel.

farm, farm, e, farmer, farmer,

g.
e,
c.

gender,
g. n.

kj^n,

(def.

net),
eie-

g.

farther, laenger(e). father, far (fader),

feel,

genitive,
c.

genitiv,
c.

c.

g.;

g.

form,
supl.
get,

g.
r,

f01e,

II.

gentleman, herre,
faerre,

c.

g.

few, faa (comp.

faerrest).
fiction,

faa

fik

faat.

get lost, gaa sig bort; tulle

c.

skj^nlitteratur,

g.

sig vaek.

figure,

regne,

I.

get rid (of),

fundet.
give, gi
glacier,
det.
re, c. g.

bli

kvit.
git.

find, finde

fandt

gav
(sne)brae,

finger, finger,
fire, ild, c. g.;

er,

c.

g.

varme,
g.;

c. g.

glide, gli(de)
g.;

gled
r,

gle-

fireplace, ildsted,

er,

n.
c.

aare,
fjord,

r,

c.

peis,
c.

g.
g.;

glove, hanske, go, gaa

goal, maal,

c.

g.

fjord,
e, c.
,

e(r),
g.

gik
,

gaat.
n.

strand,
floor,

g.

gulv,

n.

g.
flytt.

goat (he-goat), bukk,

c.

e(r),

flow, flyte
fluently,
for,

fl0t

g.
er,
c.

flytende.

god, gud,
til

g.

for;

for today,
e(r),

idag.
g.

gold, guld, n. g.

forest, skog,

c.

forget,

glemme

gold watch, guldur, good, god, r.

n. g.

glemte
c.
I.

glemt.
fork, gaffel, gafler,
g.

great, stor, r; storslagen, ne.

t,

form
friend,

Greek, graesk;
greet,
hilse,
II. II.

(adj.)

graesk,

(v.),
r.

danne, ner
r,

free, fri,

ven,

(masc.).'

grind, male,

veninde,

(fern.),

grow,
vv

vokse;
t,

grown
ne.
er,
c.

up,

from, fra; av.

fruit, frugt, c. g.

ksen,

guest, gjest,
r,

g.

funny,
rart.

(adj.)

rar,

(adv.)

furniture, nimbler;

m
g.;

H.
b
1

e-

ment.
future,

half,

halv,

r.

fremtid,

c.

futu-

rum.
future perfect, futurum eks-

hang, haenge, II. happen, haende, II; ske, III. e; lykkelig, , happy, glad,

aktum; f^rfremtid.

342
hard, haard,
hat, hat,
r;

vanskelig,

in,

i;

om;

indicative,
ter, c.
r,

ind(e). indikativ.
bjzfide

g.
n.

inflect, bjzfie g.

(-et)

head, hode,
heart,
hjerte,

b0id
g.,

(-et).
er,
c.

r,

n.

to

inflection, brining,

g.
e,

know by
utenad.

heart,

at

kunne

inhabitant,
c.

indbygger,
n.
g.

g-

Heaven, him(me)len; himmerike (less common).

heavy, tung,
here, her.
r.

ink, blaek,

inside, inde;

indenfor.

instruction,
(pi.),
c.

undervisning,
interessant,
,

heights, hjzfider

g.

interesting,
e(r),
r.
r,

hero, belt,
high, h0i,
hill,

c. g.

bakke,

c.

g.

interrogative, sp^rgende. into, ind; ind i.

invite,

hire out, ta tjenestc.

hold, take
,

indby
er,
c.

indbjzJd

ta fat.
,

indbudt; be
g.;

bad
g.

budt.

home, hjem, home, hjemme.

honor,
sere,
c.

n.

at

island, 0,

g.

horse, best,
hotel, hotel,

e(r),
ler,
r,
,

c.

g.

J.

n. g.
g.

hour, time,

c.

jump, hoppe,

I.

n. g. house, bus, how, hvorledes, hvordan;

how
K.
keep, beholde beholdt.

(many), hvor (mange). hurry, skynde (sig), II.

hut, hytte,
r,

c.

g.

beholdt

keep on, holde paa (med).

kind (n.), slag, n. g.; many kinds of, mange slags;
(adj.)
snild,
r. r,

idler, dagdriver,
if,
ill,

e,

c.

g.

om; dersom.
syk,
r.

king, konge,

c.

g.
er,
c.

imagine (^understand), bebegre< begrep gripe

pet.

kitchen, kjjzfkken, knife, kniv, e(r),

n.
g.

g.

know,
straks.

kjende,

II;

vite
t.

immediately,

visste

visst (pres.

vet);

imperative, imperativ.

kunne
e.

kunde
t.

kunnet

important, vigtig,

(pres.

kan).

343
literature, litteratur, c. g.
little,

(ad.)
g.;

liten,

c.

g.;

litet,
lille.

lad, gut,

ter, c. g.
r,

n.

smaa,

pi.;

def.

lady,

dame,
n. g.

c. g.

live, leve

levde
r.

levet (to

lake, indsjjzf,
,

er, c. g.;

vand,

exist); bo, III (to reside),

long, lang,
r.
,

land, land, n. g.
large, stor,
last,
e.

long, Isengte,

I;

stunde (efter
set.
n.

sidst,

noget), look, se
(adj.)
la-

I.

saa
I.

late, sen, r.

looks, utseende,
c. e.

g.

Latin, latin,
tinsk,
,

g.;

lose, miste,

low,
ledd; latter,

lav,

r.

laugh,
c.

le

lo

g.

If.
(e), n. g.

leaf, blad,

learn, laere, II.

least,

mindst.

man, mand, *, many, mange.

gik
gaat;
(adv.)

c.

g.

leave, (v.)
reise, II.
left,

gaa

march,

mars
er,

ere,
c.

II;

(n.)

marsj,
venstre;
n. g.

g.
c. g.

(adj.)

igjen.
leg, ben,

mathematics, matematik, may, kan. See kunne.

meal, maaltid,
er, n. g.

lend, laane, II.

less,

mean, bety,
t,

III;
n.

(adj.)

slem,

mindre.
r, c.

me.
g.

lesson, lekse,
let,

g.

la

lot

latt.

meat, kj0t, meet, mjzite

traeffe

m0tte
traf
r,

m0tt;
n.

letter (of alphabet), bokstav,

er,
c.

truffet.
g.

g.

letter

(of
,

correspondence),
n.

meeting, m0te, melody, melodi,

melt, smelte,
I.

er, c. g.

brev,
lie

g.
er,

library, bibliotek,

n.

g.

(recline), ligge

laa

memory, hukommelse, read from memory,

utenad. merely, bare.

c.

g.;

laese

ligget.
lie,

lyve
e,

10i
c.

10iet;
g.
let,
r.
,

(n.)

10gn,
light

middle
te;

(of),

midt

(i

or paa).

(weight),

(color), lys,

light, (v.) tasnde, II.

might, magt, c. g. milk, melk, c. g. ter, minute, minut,

mirror, speil, mirror, speile,
,

c.

g.

lighthouse, fyrtaarn,
like,

n. g.
r.

n.

g.

(v.) like, II; (adj.) lik,

r,

II.

line, linje,

c.

g.

mode (mood), modus; maate.

344
money, penger,
gene.
(def.)

pen-

Norse,
norsk,

horsk,
,

c. e.

g.;

(adj.)

month, maaned, er, c. g. r, c. g moon, maane, more, mere; flere. er, c. g. morning, morgen, mother, mor (moder), m0dre,
c.

not, ikke. note, take note of, ta

av.

merke
e.

g.
,

noted, bekjendt, nothing, ingen ting; ikke noget

,

intet;

ede. motley, broget, n. g. mountain, fjeld, much, meget. maatmaatte must, maa
,

notice, merke, I; laegge

til.

merke

notion, have a notion to, ha

lyst
til.

tet.

N.
name, navn, narrow, smal,
,

noun, substantiv, n. navnord,

,

er,

n.

g.;

g.

n.

g.

now, nu. number, nummer, numre,

g.; antal.

n.

r.

near, naer. nearly, naesten.

e. , necessary, n^dvendig, needle, naal, e(r), c. g.; needle's eye, naale^ie, n. g.

O.
n. ocean, hav, of (sign of poss.)
,

g.
-s;

neighborhood,
c.

byg

d,

er,

(prep.)
n.

g-

av;
district,

i.

neighboring
bygd,
of
ler.

nabo-

office, kontor,

er,

g.

er, c. g.

often,
old,

ofte;

titt.
t,

neither, teller (ikke); neither

gammel,

gamle.

them,
.
.

neither

ingen av dem; nor, hverken el. .

oldest, aeldst.

once, en gang; (adv.) engang. one (numeral), en; ett.

neuter gender,
never, aldrig.

intetkjjrfn.

one

(indef. pro.),

man;

en.

only, bare.
or, eller.

new, ny,
next,
naest.

r.

(adj.)

naeste;

(adv.)

other, anden,
g.;

c.

g.;

andet, n.

andre,

pi.

nicely, fint; vakkert.

other things, andre ting; andet.

night, nat, *ter, no,

nei.
stjzfi,

c.

g.

ought, burde.
c.

noise,

g.

out, ut; ute.

nominative, nominativ; naevneform, c. g.

over, over; over the're, derborte.

345
overcome, overvinde,
vundet.
vandt,
pier,

brygge,
c.

r,

c.

g.

place, sted,

er, n. g.; plads,

g. er, c. g.
,

own,
(v.)

(adj.) egen, eget,

egne;

-e(r),

eie

eide

eid (or

plate, tallerken,

eiet).

play, sKuespil,

n. g.

play, leke, II; spille

spilt.

spilte

P.

playmate, lekekamerat,
c.

er,

g.

pain, smerte,

r,
,

c.

g.

poem,
avis,

digt,

n. g.
,

paper, papir,
er,
c.

n.

g.;

poetic, poetisk,

e.

g.

poetry, poesi,
point, peke, II.
polite, h^flig,

c.

g.;

vers.

parents, foraeldre; grand parents, bedsteforaeldre.

e.

park, park, parlor, stue,

er,
c.

er, c. g.
r,

poor, fattig,
e.

e;

daarlig,

c.

g.; salon,

g.

poorly, daarlig.
particip,
ier,

participle,
n. g.

positive, positiv, r. postpone, utsaette

utsat.

utsatte

part,
e,

part,
c.

er,

c.

g.;

del,

g.

potato, potet,
er,

er, c. g.
c.

party, selskap,
sluppet.

n. g.

poverty, fattigdom,
praise, ros, praise, rose,
c.

g.

pass, slippe (frem)

slap
c.

g.
II.
er,

passenger, passager,
g.

er,

predicate,
g.

praedikat,

n.

past, fortid, c. g.

past perf-ct, pluskvamperfek-

predicate complement, n. g. dikatsord,

,

prae-

tum; fdrfortid.
past tense, fortid, imperfektum. pay, betale, II; pay attention
to, lasgge

prepare, forberede,
c.

II. er,

preposition, proposition,
g.
r.

present, gave,

c.

g.

merke
r,

til.

present tense,
tid.

praesens;

nu-

pear, paere,

c.

g. g.
c.

pen, pen,

ner,

c.

present
g.

perfect,

perfektum;
lot

pencil, blyant,

er,

fyfrnutid.

people, folk, n. g. perhaps, kan haende, II; kanske.

pretend, late (som)

latt.

price, pris,
c.

er, c. g.

physics, fysik,

g.
r,

principal tense, hovedtid.

n.
g.

picture, billede,

private, privat,

>

e.

346
production, verk,
er, n. g.

responsibility,
g-

ansvar,

n.

pronoun, pronomen,
g-

er,

n.

return,
II.

(v.)

komme

tilbake;

pronounce, uttale,
property, gods,
protect, beskytte,

(n.)

hjemkomst.
r.
,
.

n. g.
I.

rich, rik,
'rid,

proud, stolt, proove, bevise,

pupil, elev,

e.

bli kvit get rid ride (a horse), ride red

II.
er,
c.

redet.
g.

ripple,

krusning,
e(r),
c. c.

er,

c.

g.

river, elv,

g.
g.

Q.
quarter (of an hour), kvarof a ter or kvart, n. g.; (
dollar), kvart,
c.

road, vei,
'roof,

e(r),
,

tak,

n.

g.
r,

room,
row,
run,

vaerelse,
III.
r,

n. g.

ro,

g.

rug, teppe,
n. g.

n. g.

queer, rar,
quit, slutte,

r.
,

question, sp^rsmaal,
I.

springe sprunget. rush, storme,

sprang
I.

quite, ganske; noksaa.

R.
railway, jernbane,
raise,
Ijztfte,

S.

r,

c.

g.

I.

salmon, laks, same, samme.

saucer, skaal,

c.

g.

read, laese, II.

satisfied, tilfreds,

e. c.

reading,

(gerund)
,

at

laese;

e(r),

g.

(abst. n.) laesning.

ready, faerdig,
really,

e.

sa say, si(ge) school, skole,

sagt.
r,

c.

g.;

at

virkeli

egentlig.
e,
c.

school, paa skolen.

reason, grund, receive, faa

g.

schoolmaster,
c.

skolemester,

fik

faat.
II.

g.

recognize, kjende igjen,

reflexive, refleksiv. relative, relativ.

scientific, vtdenskabelig; scientific course, realkursus.

sea, sjV,
,

er,

c.

g.
c.

e. remarkable, merkelig, remember, huske, I; komme

season, aarstid,
seat, baenk,

g.
c.

e(r),

g.

ihu.

second, sekund,
II.
c. g.

er, n. g.

or

remind, minde,
r,

reputation, ord, n. g.; rygte,

n. g.

secondary tense,
c.

bitid,

er,

g.

require, krseve,

de,

et.

see, se

saa

set.

347
seem, syncs
tes.
sell, sselge

syntes

synsolgt.

some, nogen,
g.;

c.

g.;

noget, n.

solgte send, sende, II.

nogen (pi.), somehow, paa en

maate.

ellcr

anden

sentence, saetning, serve, servere, II.

several,

er,

c. g.

mange;
See

flere.
r.

someone, nogen. something, noget. sometimes, sommetider.

son, s0n,
ner,
c.

severe, streng,
shall, skal.

g.

skulle.

soon, snart.

shine, skinne, II.

ship, skib,
,

sorrow, sorg,
speak, tale, II;
c.

er, c. g.

n. g.

snakke,
e,
c.

I.

shirt-sleeves,

skjorteaermer.
e(r),
,

shore, strand,
short, kort,

g.

speaker, taler, speed, fart, c.

g.

g.
til-

e.

spend (time), tilbringe

bragte spoon, ske,
tilbragt.
,

should, skulde; burde.

show,

vise, II.
r. r,
;

splendid, praegtig,
c.

e.

sick, syk,

er, c. g.
c.

side, side,

g.

spring, vaar,

g.

sigh, suk, sign, tegn,

(def.)
,

sukket.

n. g.
,

stairway, trap, per, c. g. stod staat. stand, staa

simple, simpel,
sing,
get.

le.

stand (to bear),

sunstar, stjerne,
r,

taale,
c.

II.

synge

sang

g.

stare,

stirre,

I.

sister, sjzfster, s0stre, c. g.

sit,

stay, bli

blev
c.

blit.
e,

sitte

sat
,

sittet.

steamer, damper,

c.

g.;

skerry, skjaer,
skip,

n.

g.

dampbaat,
step, trin,
still,
,

er,

g.

rename
r,

rjzfmte

n. g.

stille;

still

more, endnu
stak
stuk-

sled, kjaelke,

c.

g.

mer.
sovet;
sting, stikke ket. stool,

sleep, sove
(n.)
sjzfvn.

sov
s.m0g
litet,

slink, get.

smyge

sm0(pi.).

brenk,

e(r),
c.

c.

g.;

krak,

ke(r),

g.

small, liten,

smaa
(n.)

stop,

snow,
c.

(v.) sne, III;

sne,

stoppe, I; stanse stanste stanset.

ker,
c.

g.

store, butik,
e(r),

g.
,

snowstorm, snestorm,
c. g.

storehouse, stabbur,
story, fortaelling,
(

n. g.
g.;

er, c.

so, saa.
soil,

in
r,

a
g.

building),
r.

etage,

jord(bund),

c.

g.
c.

c.

soldier, soldat,

er,

g.

straight, ben,

348
stream,
elv,

str0m,
e(r),
c. g.
c.

me,
g.;

c.

g.;

teacher, laerer,
tear,
tell,

e,
r,

c.

g.

baek,

taare,
fortaelle

c.

g.

ke(r),
strike,

fortalte

street, gate,

er,

c.

g.

fortalt.
slaat.

slaa

slog
I.

tense, tid,

er,

c.

g.

striking, traeffende; slaaende.

term, termin,
test,

er, c. g.
r,

struggle, kjaempe,

student, elev,
dent,
er,
c.

er, c.

g.; stu-

pr0ve, than, end.

thankful,

c.

g.

g.

taknemmelig,

study, studere,
style
(of
c.
,

II;

laese,

II.

building,
g. n. g.;
g.

writing,

that, (rel. pron.)

at.

som;

(conj.)

etc.),

stil,

subject, fag,

(gram.)

subjekt,

er, n.

the, definite article. then, da.

See

17.

subjunctive, konjunktiv. succeed, he would succeed, det vilde lykkes ham. ne. t, such, saadan, sugar, sukker,
sun, sol,
e,

there, der.
thick, tyk,
te.
t,

ke;
c.

taet,

thing, ting,
think,
taenke,

g.

n.

g.

II;
.

think

of

summer, sommer,
c.

re,

c.

g.

holde av

g.

Sunday, s0ndag.
sunshine, solskin,
supper, aftensmat,
sure, sikker,
t,

through, (i)gjennem. r, c. thought, tanke,

n. g.
till,

g.

til;

indtil.

superlative, superlativ.
c.

g.

timber, tjzfmmer, n. g. time, tid, c. g.; gang,

tired,
r,

c.

g.

re.

tract,

te.

surprise,
c.

overraskelse,

to,

til.

g.

today, idag.

surroundings,

omgivelser
I.

(PU.
swallow, svelge, swear, bande, II. sweet, s0t, r.
T.
take,
ta

together, samrnen.
too, for; ogsaa.

torch, tyrispik,

ke(r),

c.

g.

toward, imot; henimot.

town, by,
track, spor,

er,
,

c.

g.

n. g.;

sporvei,

e(r), c. g.

tok
II.

tat;

take

train, tog,

n. g. n.
c. c.

dinner, spise middag.

taste,

tree, trae,
trip, tur,

r,

g. g.

smake,
c.

e,

tea, te,

g.

trout,

0rret,

g.
er,
c.

teach, laere, II; undervise, II.

truth, sandhet,

349
try,

pr^ve

pr^vde
I.

pr0vd

et). (or tumble, tumle,

walk, gaa want, vil

gik gaat. ha; want to, vil

c.

(plus infinitive).
ler,
c.

tunnel, tunnel,

g.

war, krig,
warrior,

e,

g.
e,
c.

kriger,
*,
,

g.;

U.
ler, uncle, onkel, understand, forstaa
c.

krigsmand, watch, ur,

g.

c.

g.

n. g.
,

forstod

water, vand,

n.

g.

forstaat.
until, indtil.

water
wave,

fall,

foss,
I.

e(r),

c.

g.

vifte,

up, op; oppe.

use, (v.) bruke, II; (n.) bruk,
c.

g.;

It is of

no

use,

Det

nytter ikke.
usually,
e. usual, almindelig, som of test; alminde,

way, vei; in the way, week, uke, r, c. g. See well, godt; vel. what if, end om. when, naar; da. See
where, hvor.

iveien.

60, 5.

30.

Hg.

V.
vacation, ferie,
valley, dal,
fjzjre,

whether ... or, enten while, mens.

white, hvit,
r, c. r.

eller.

g.

e(r),
n. g.

c.

g.; dal-

whole, hel, r. why, hvorfor.

wife, hustru,
er, c.
g.

r,

vanity, forfaengelighet,

c.

g.

wild, vild,

r.

vegetables, gr^nsaker. verb, verbum, verber, n. g.

very, meget.

wind, vind,

c.

g.
er,
re, I; n.
c.

window, vindu,
winter, vinter,

g. g.

view, syn,
voice,

n.

g.
r, c.

wish, (v.)
g.

jzfnske,

(n.)

0n

stemme,

ske,

r,

n.

voice

g.

(gram.), genus;

form.

with, med.

passive , passiv lideform; active

genus;
,

aktiv

without, uten.

genus; handleform. volume (of books), bind,

n.

wonder, undre
undredes.

sig, I; unclres

g.
er, c. g.

wood-carving,
c.

traeskjaering,

vowel, vokal,

g.
,

W.
wait, vente,
I;

n. g. word, ord, work, (v.) arbeide,

I; (n.) ar-

beide,

r,

n.

g.

on

table,

works
n. g.

(books),

verk,

er,

opvarte,

I.

350
worse, vaerre. worst, vaerst. would, vilde. See ville. skrev skrewrite, sknve
vet
-

Y.
yeaj f aar> yell> skrikc
ket; (n .)
.

_ n g _ skrek _ skre skrik> _ g

r;
c.

yesterday, igaar.
yet, endnu.

writing (gerund), to write; (abs. noun), skrivning.

young, ung,

young people,
g.

wrong,

gait.

ungdom.

A 0010345$*'