Você está na página 1de 31

Menaxhmenti bankar

Copyright 2010 Pearson Addison-Wesley. All rights reserved.

Prmbajtja
Parimet themelore t menaxhmentit bankar, Menaxhmenti i likuiditetit, Menaxhmenti i aseteve, Menaxhmenti i detyrimeve, Menaxhmenti i prshtatshmris s kapitalit, Menaxhmenti i riskut kreditor, Menaxhmenti i norms s interesit. Menaxhmenti i aktiviteteve jashtbilancore.
10-2

Copyright 2010 Pearson Addison-Wesley. All rights reserved.

Objektivat msimore
T jap prkufizimin mbi parimet themelore t menaxhmentit bankar. T ilustroj mnyrn dhe parimet themelore t menaxhmentit bankar. T jap prkufizimin mbi menaxhmentin e likuiditetit. T shpjegoj rolin e menaxhmentit t aseteve. T shpjegoj rolin e menaxhmentit t detyrimeve T ilustroj mnyrn e menaxhimit t prshtatshmris s kapitalit, T shpjegoj rolin e menaxhmentit t riskut kreditor T shpjegoj rolin e menaxhmentit dhe prcaktimit t norms s interesit. T shpjegoj rolin e menaxhmentit t aktiviteteve jashtbilancore
Copyright 2010 Pearson Addison-Wesley. All rights reserved.

10-3

Parimet themelore t menaxhmentit bankar


sht plotsisht e qart se kriteri i likuiditetit bie ndesh me at t fitimit. Zgjidhja e ksaj dileme bhet nga banka komerciale duke optimizuar nivelin e rezervave me at t kredive. sht kjo arsyeja q bankat komerciale jan tepr t kujdesshme n krkimin e fitimeve. Ato nuk synojn fitime tepr t larta por fitime t harmonizuara me plotsimin e nevojave t likuiditetit.

Copyright 2010 Pearson Addison-Wesley. All rights reserved.

10-4

Parimet themelore t menaxhmentit bankar

(vazhdim)

Bankat komerciale duhet t mnjanojn dukurit si zgjedhja e keqe dhe risku i ndrgjegjes, prndryshe ato nuk do t jen me fitim. Pr kt qllim, banka komerciale zbaton parimet e mposhtme t drejtimit t huave, parime q kufizojn kto dy dukuri negative.

Copyright 2010 Pearson Addison-Wesley. All rights reserved.

10-5

Parimet themelore t menaxhmentit bankar

(vazhdim)

Analiza e imt e informacionit dhe mbikqyrja Specializimi n huadhnie Mbikqyrja dhe vendosja e klauzolave kufizuese Marrdhniet afat gjata me klientt Linjat e kreditit Kolaterali dhe bilanci i kompensimit Racionimi i kreditit
Copyright 2010 Pearson Addison-Wesley. All rights reserved.

10-6

Mnyra dhe parimet themelore t menaxhmentit bankar


Zgjidhjen e ksaj dileme baz, banka komerciale e siguron nprmjet drejtimit bankar q prfshin gjasht komponent kryesore:
Menaxhmenti Menaxhmenti Menaxhmenti Menaxhmenti Menaxhmenti Menaxhmenti i i i i i i likuiditetit, aseteve, detyrimeve, prshtatshmris s kapitalit, riskut kreditor, norms s interesit.

N kuadrin e aktiveve, pr vet rolin kryesor e veorit q kan, nj vend t rndsishm z drejtimi i huave.

Copyright 2010 Pearson Addison-Wesley. All rights reserved.

10-7

Menaxhmenti i likuiditetit
Me drejtim t likuiditetit kuptojm aftsin e banks komerciale pr t plotsuar krkesat e depozituesve n do koh q dshirojn t trheqin depozitat e tyre ose t bjn pagesa nprmjet lshimit t eqeve. Realizimi i ktij qllimi nuk sht fort i leht sepse ai bie ndesh me interesat e saj pr fitime sa m t mdha.

Copyright 2010 Pearson Addison-Wesley. All rights reserved.

10-8

Menaxhmenti i likuiditetit

(vazhdim)

Banka komerciale mbshtetet n nj parim t njohur empirik, sipas t cilit, plotsimi i nevojave mesatare pr trheqje depozitash realizohet duke mbajtur vetm nj pjes t depozitave si rezerv, kurse pjesa tjetr mund t jepet hua. Problemi sht se sasia e trheqjeve t depozitave mund t luhatet nga mesatarja dhe, n kushte t caktuara, luhatja mund t jet mjaft e lart. N qoft se banka komerciale nuk i prballon krkesat pr trheqje, kjo mund t shndrrohet edhe n panik bankar, q on n falimentimin e banks. Prandaj, bankat komerciale jan tepr t ndjeshme ndaj nivelit t besueshmris q kan depozituesit ndaj tyre. Banka komerciale prdor disa teknika kryesore t menaxhimit t likuiditetit.
Copyright 2010 Pearson Addison-Wesley. All rights reserved.

10-9

Menaxhmenti i likuiditetit

(vazhdim)

Banka mban nj pjes t aktiveve n formn e rezervave parsore t cilat mund t jen t detyrueshme dhe t teprta. Rezervat e teprta banka komerciale i mban pikrisht pr t siguruar nj shkall t lart likuiditeti me nj kosto sa m t ult. N qoft se banks nuk i mjaftojn kto rezerva pr t prballuar trheqjet ather ajo ka disa mundsi t tjera pr t siguruar likuiditetin q i nevojitet. N fakt ato jan teknika t posame t cilat i aplikon banka komerciale n rrethana t caktuara:
Paksimi i kredive, Shitja e kredive ekzistuese bankave t tjera, Rezervat dytsore, Huat me skonto, Huat ndrbankare.
10-10

Copyright 2010 Pearson Addison-Wesley. All rights reserved.

Menaxhmenti i aseteve
Me drejtim t aktiveve kuptojm prcaktimin e nj portofoli aktivesh q siguron nj fitim maksimal me nj risk minimal. Drejtimi i aktiveve lidhet me realizimin e qllimit kryesor t banks komerciale, maksimizimin e fitimit.

Copyright 2010 Pearson Addison-Wesley. All rights reserved.

10-11

Drejtimi i aktiveve realizohet nprmjet disa teknikave kryesore


Sigurimi ose gjetja e huamarrsve t prshtatshm q paguajn norma m t larta interesi dhe kan risk t ult mospagimi. Bankat komerciale synojn q nj pjes t rezervave t tyre ta prdorin pr t bler letra me vler, kryesisht shtetrore, q sigurojn t ardhura relativisht t larta dhe kan risk t ult mosshlyerje dhe likuiditeti. Bankat komerciale diversifikojn portofolin e aktiveve pr t shmangur riskun e moskthimit dhe riskun e likuiditetit. Banka komerciale duhet t drejtoj edhe likuiditetin e aktiveve t saj duke plotsuar rezervat e detyrueshme m nj kosto sa m t ult.

Copyright 2010 Pearson Addison-Wesley. All rights reserved.

10-12

Zgjedhja e keqe dhe risku i ndrgjegjes Huat zn nj pesh t madhe n portofolin e aktiveve t banks komerciale. Banka duhet t jap hua t suksesshme me qllim q t realizoj synimin e saj pr fitime t larta. N prcaktimin e parimeve kryesore q ndjek banka komerciale n dhnien e huave ajo ka parasysh dy koncepte t rndsishme: zgjedhja e keqe dhe risku i ndrgjegjes.

Copyright 2010 Pearson Addison-Wesley. All rights reserved.

10-13

Zgjedhja e keqe
Zgjedhja e keqe n dhnien e huave ekziston sepse ata q jan me risk m t lart pr moskthimin e huave krkojn m shum pr t marr hua. Prandaj, banka ka m shum mundsi t vendos tu jap hua atyre q jan m t mundshm pr t mos e kthyer at. Huamarrsit me projekte me risk t lart fitojn shum kur ato jan t suksesshme, prandaj jan edhe m kmbnguls pr t marr hua. Nga ana tjetr, ata jan m pak t dshirueshm si huamarrs pr bankn sepse kan probabilitet t mos e kthejn huan.

Copyright 2010 Pearson Addison-Wesley. All rights reserved.

10-14

Risku i ndrgjegjes
Risku i ndrgjegjes n tregun e huave ekziston sepse huamarrsit priren t ndrmarrin veprime q jan t padshirueshme pr huadhnsin. Kur huamarrsi merr huan, ai ka shum mundsi q t investoj n aktivitete me risk t lart t cilat kur jan t suksesshme sjellin fitime t larta por, n t kundrt, gj q ndodh shpesh, ai nuk do t jet n gjendje ta kthej at.
Copyright 2010 Pearson Addison-Wesley. All rights reserved.

10-15

Menaxhmenti i detyrimeve pasiveve


Me drejtim t pasiveve kuptohet sigurimi i mjeteve financiare t banks komerciale me kosto sa m t ult. Deri n vitet 60 t shekullit 20 drejtimit t pasiveve nuk i kushtohej ndonj rndsi e madhe, sepse n prgjithsi, pasivet merreshin t dhna dhe synohej nj drejtim optimal i aktiveve.

Copyright 2010 Pearson Addison-Wesley. All rights reserved.

10-16

Menaxhmenti i detyrimeve pasiveve (vazhdim)


Kjo pr dy arsye: Mbi 60% t burimeve t banks i prbnin depozitat e ekueshme pr t cilat me ligj nuk paguhej interes. N kto kushte, konkurrenca midis bankave pr t siguruar mjete financiare ishte e kufizuar, sepse nuk konkurrohej me mime, por prdoreshin mjete t tjera si cilsia dhe llojet e shrbimeve. Rrjedhimisht, depozitat ishin t dhna pr do bank. Nga ana tjetr edhe tregu ndrbankar n kt periudh ishte pothuaj i pazhvilluar dhe alternativat e banks ishin t kufizuara.

Copyright 2010 Pearson Addison-Wesley. All rights reserved.

10-17

Menaxhmenti i detyrimeve pasiveve (vazhdim)


Pas viteve 60 t shekullit 20 bankat e mdha dhe me pesh n sistemin financiar filluan t krkonin mnyra t reja pr sigurimin e mjeteve financiare dhe, kshtu, lindn huat ndrbankare dhe certifikatat e kmbyeshme t depozitave (CD) q emetoheshin nga kto banka me reputacion.

Ky fleksibilitet n drejtimin e pasiveve bn q bankat komerciale t mos priren shum nga depozitat si burimi kryesor i sigurimit t fondeve por ti sigurojn burimet financiare me alternativa t tjera. Kjo u siguron atyre mundsin q t jen agresive n rritjen e aktiveve duke gjetur mundsi investimesh me leverdi dhe pastaj, mbi kt baz, t sigurojn pasivet e nevojshme.

Copyright 2010 Pearson Addison-Wesley. All rights reserved.

10-18

Menaxhmenti i prshtatshmris s kapitalit


M lart theksuam se banka komerciale redukton zgjedhjen e keqe dhe riskun e ndrgjegjes duke analizuar informacionin e hollsishm dhe duke mbikqyrur. Por prderisa kto aktivitete jan t kushtueshme, ekziston edhe mundsia q banka t mos i ndrmarr ato duke cenuar interesat e depozituesve. Depozituesit jan t interesuar q banka t ndrmarr aktivitetet q i sigurojn shmangien e zgjedhjes s keqe dhe t riskut t ndrgjegjes dhe i garantojn atyre marrjen e interesave dhe shrbimeve t premtuara. Kjo sigurohet kur banka komerciale mban nj sasi t mjaftueshme kapitali i cili nuk e nxit at t falimentoj sepse e bn falimentimin t kushtueshm pr at. Nj kapital i mjaftueshm realizon pajtueshmrin e interesave t depozituesve dhe t banks duke i nxitur t sillen n t njjtn mnyr.
Copyright 2010 Pearson Addison-Wesley. All rights reserved.

10-19

Menaxhmenti i riskut kreditor


Bankat komerciale e kryejn aktivitetin pr t siguruar fitime sa m t mdha. Kto fitime sigurohen duke mbajtur sa m pak rezerva dhe duke dhn sa m shum hua (kredi) t cilat sjellin interes. Risku kreditor prfaqson rrezikun e humbjeve t banks pr shkak t moskthimit me koh t kredive t dhna publikut.

Copyright 2010 Pearson Addison-Wesley. All rights reserved.

10-20

Menaxhmenti i riskut kreditor


(vazhdim)

Parimet themelore t menaxhmentit t riskut kreditor jan:


Analiza e imt e informacionit dhe mbikqyrja Specializimi n huadhnie Mbikqyrja dhe vendosja e klauzolave kufizuese Marrdhniet afat gjata me klientt Linjat e kreditit Kolaterali dhe bilanci i kompensimit Racionimi i kreditit

Copyright 2010 Pearson Addison-Wesley. All rights reserved.

10-21

Menaxhmenti i norms s interesit


Risku i norms s interesit prfaqson ndryshimin e fitimit t banks pr shkak t ndryshimit t norms s interesit. Ai u b m i theksuar sidomos n vitet 80 t shekullit 20, kur luhatja e tyre u rrit. Kjo bri q bankat t shqetsoheshin m shum pr riskun e norms s interesit. Drejtimi i riskut t norms s interesit prfaqson minimizimin e ndryshimit t fitimit pr shkak t ndryshimit t norms s interesit. Risku i ndryshimit t norms s interesit rrjedh nga fakti q aktivet dhe pasivet kan struktur t ndryshme t afatit t maturimit. Aktivet dhe pasivet afatshkurtra jan t ndjeshme ndaj ndryshimeve t norms s interesit, ndrsa ato afatgjata jan t pandjeshme dhe supozohen me norma fikse interesi.

Copyright 2010 Pearson Addison-Wesley. All rights reserved.

10-22

Menaxhmenti i norms s interesit (vazhdim)


Si rregull, kur banka ka m shum pasive se sa aktive afatshkurtra, rritja e normave t interesit ul fitimet dhe rnia e tyre rrit fitimet dhe anasjelltas. Duke qen se bankat jan joriskpranuese (adverse risk), ather ato synojn ta minimizojn kt risk duke garantuar fitime minimale dhe duke shmangur si humbjet e mundshme ashtu edhe fitimet m t mdha t mundshme. Bankat jan t vetdijshme se ato mbshteten n besueshmrin e publikut (depozituesve). do gjendje jo e mir e banks mund t shkaktoj panik bankar i cili on n falimentimin e saj, prandaj ato jan tepr t ndjeshme ndaj riskut.

Copyright 2010 Pearson Addison-Wesley. All rights reserved.

10-23

Menaxhmenti i norms s interesit


(vazhdim)

Norma e interesit prfaqson mimin e fondeve t huajtshme. Prcaktimi dhe llogaritja e normave t interesit ka rndsi teorike dhe praktike sepse normat e interesit prbjn nj ndr variablet m t prdorshm t bots aktuale financiare. Pr llogaritjen e norms s interesit, fillimisht, sht e domosdoshme njohja e konceptit t vlers aktuale dhe m tej do t analizojm llojet kryesore t normave t interesit q prdoren gjersisht n praktik.
Copyright 2010 Pearson Addison-Wesley. All rights reserved.

10-24

Llogaritja e normave t interesit Rendimenti deri te maturimi


Prej disa mnyrave t zakonshme pr llogaritjen e normave t interesit m e rndsishmja sht rendimenti deri te maturimi ose norma e interesit q njson vlern e tashme t marrjes nga instrumenti debitor me vlern e saj t sotme. Duke qen se ideja e llogaritjes s rendimentit deri te maturimi ka mbshtetje t fort ekonomike, ekonomistt financiar mendojn se rendimenti deri te maturimi sht masa e sakt e normave t interesit.

Copyright 2010 Pearson Addison-Wesley. All rights reserved.

10-25

Rndsia e dallimit t normave reale dhe nominale t interesit Rndsia e dallimit t normave reale dhe nominale t interesit buron nga norma reale e interesit, e cila pasqyron shpenzimin faktik t borxhmarrjes dhe me gjas tregon m mir motivet e debitimit dhe kreditimit, prkatsisht ndikimin e zhvillimeve n tregjet e kreditit mbi sjelljen e njerzve.

Copyright 2010 Pearson Addison-Wesley. All rights reserved.

10-26

Norma e interesit t tregut


Norma e interesit t tregut, pr nj instrument t dhn, prfaqson at norm skontoje q barazon vlern aktuale t pagesave t ardhshme t ktij instrumenti me vlern q prcakton tregu.

Copyright 2010 Pearson Addison-Wesley. All rights reserved.

10-27

Normat e interesit t tjera


Megjithse norma e interesit t tregut sht masa m e sakt e norms s interesit, pr shkak t vshtirsive t llogaritjes t saj, n praktikn financiare t tregjeve t obligacioneve, prdoren dy masa t tjera m pak t sakta dhe m t lehta n llogaritje:
Norma korente e interesit, dhe Norma e interesit mbi baz skontoje.

Copyright 2010 Pearson Addison-Wesley. All rights reserved.

10-28

Menaxhmenti i aktiviteteve jashtbilancore


Meq bankat u nnshtrohen proceseve t vazhdueshme t transformimit, ato pr dit e m tepr po aplikojn edhe aktivitete t reja, q i kaprcejn suazat e aktiviteteve depozitare-kreditore. Kto aktivitete dalin nga veprimtaria parabankare dhe shitblerjet kolaterale, andaj edhe emrtohen si aktivitete jashtbilancore. Kshtu, bankat sot po merren me shitjen dhe blerjen e letrave me vler (investime financiare), me pun dhe aktivitete t sigurimit dhe me shum pun tjera, t cilat deri dje ishin veprimtari dhe aktivitete karakteristike pr institucione t tjera financiare jobankare. Implementimi i ktyre aktiviteteve jashtbilancore n afarizmin e bankave u paraqit si nevoj dhe krkes e momentit, meq edhe institucionet e tjera financiare kishin penetruar me t madhe n aktivitete depozitare-kreditore, q ishin aktivitete tradicionale t bankave. U paraqitn n sken edhe institucione t reja t specializuara pr vlersimin e aftsis kreditore dhe t riskut kreditor t shoqrive, t cilat n mnyr t caktuar ndrhyn n fushveprimin e bankave.
Copyright 2010 Pearson Addison-Wesley. All rights reserved.

10-29

Pyetje pr diskutim ushtrime


Si prkufizohet dhe cili sht roli i menaxhmentit bankar? Si prkufizohet menaxhmenti i likuiditeteve? Cili sht roli i menaxhmentit t likuiditeteve? Shpjegoni rolin e menaxhmentit t aseteve? Cili sht roli i menaxhmentit t detyrimeve? Shpjegoni rolin e menaxhmentit t prshtatshmris s kapitalit t banks? Shpjegoni rolin e menaxhmentit t riskut kreditor? Shpjegoni rolin e menaxhmentit t norms s interesit? Cilat jan llojet e normave t interesit? Si prkufizohet norma nominale e interesit? Si prkufizohet norma reale e interesit? Si prkufizohet norma e interesit t tregut? Si prkufizohet norma korente e interesit? Si prkufizohet norma e interesit mbi baz skontoje?
10-30

Copyright 2010 Pearson Addison-Wesley. All rights reserved.

Referenca bibliografike
Peter Rose: Commercial Bank Management, 3d ed. Homewood, Illinois, Irwin, 1996. Joseph F. Sinkey: Commercial Bank Financial Management, 4th ed. New York: Macmillan, 1992. Timothy Koch: Bank Management, 2d ed. Fort Worth: Dryden Press, 1992. George Kaufman & Larry Mote: Is Banking a Declining Industry? A Historical Perspective, Federal Reserve Bank of Chicago Economic Perspectives, May-June 1994, pp.1-21 Franklin Edwards & Frederic Mishkin: The Decline of Trasditional Banking: Implications for Financial Stability and Regulatory Policy, Federal Reserve Bank of New York, Economic Policy Review, July 1995, pp. 27-45. Roger LeRoy Miller, David D. VanHoose: Modern Money and Banking, Third Edition, McGraw-Hill International Editions, New York, 1993.
10-31

Copyright 2010 Pearson Addison-Wesley. All rights reserved.

Você também pode gostar