Elektiv Mutisme

LIS Ali Ahmed

 KAS.
• 11 år gammel gutt.
• Født og oppvokst på Flippinene av flilippinsk mor og
norsk far.har helsøster på 8 år og 2halvbrødre på 37 og
40 år som farsbarn fra tidligere ekteskap.
• Familien har bodd på Filippinene inntil august-13.Da
fikk far vite at mor hadde drevet gjentatte
(djevelutdrivelser) på gutten,utsatt han for trumaer i
forbindelse med dette.
• Far tok med seg barna til Norge ,har søkt for skilsmisse.
• Far er 61 år ,har jobbet som kaptein i siste 36 årene.Nå
er 5 uker hjemme og 5 uker på sjøen .Barna bor hos
morfar nå.Det forekommer også mobbing på skolen.
 Psykiatrisk sykehistorie
• 10.07.13:innlagt på Haugesund sykehus grunnet anfall der han var
lite kontaktbar ,rykninger i kroppen ,dunker seg selv i hodet .CT var
normal.vurdert som funksjonell karakter.
• 13.07.13.innlagt på barneklinikken i Bergen med
magesmerter.Vurdert som betinget i konfliktsituasjon rundt ham.
• 27.05-30.05 .14 ble innlagt på S.U.S .Da han var meldt bevisstløs.Da
han vært svært fortivelt ,urolig og spiste lite etter far hadde reist på
ferie.Vurdert som ustabile omsorgssituasjon.
• 20.08.14 :Ø.H vurdering ved BUP Haugesund .Gutten hadde grått
mye,snakket lite etter første skoledag.vurdert som kan ha PTSD .
• 28.08.14:ble innlagt på BUP Haugesund grunnet at han har vært
trist i siste 3 dagene,gråt og skrek .Far var på vei ut og reise til jobb
(han drar i 5 uker).Gutten løpt ut etter far.Far reiste og gutten ble
levert av ambulansen til legevakt alene.Da han bare gråt og vil ikke
si noe.
 Forløp og behandling
• Psykiatrisk s.p:Mimikkfattig ,ingen
blikkkontakt(ser ned på gulvet eller mot
veggen),rolig ,virker å være orientert.Prater
ikke ,men nikker og rister på hodet på en
adekvat måte ved spørsmål.Samarbeider godt
ved BPU .Fremstår ikke som psykotisk.
• Ble utskrevet samme dag .Saken blitt fordelt til
allemennteam .Barnevernt er inne i saken.
 Definisjoner:F94 Elektiv mutisme
• Elektiv mutisme (ICD-10) og Selektiv mutisme (DSM-
IV)er betegnelser på den samme tilstanden.
• Elektiv m.indikerer at barnet velger å ikke snakke ,men
selektiv m.bare beskriver at tausheten forekommer i
visse situasjoner.
• Det essensielle ved S.M er diskrepansen i bruk av språk
i forskjellige situasjoner (for eks.skole vs hjemme) og
overforskjellige mennesker (for eks.lærere vs foreldre).
• Mange barn med S.M bruker heller ikke mimikk ,blikk
eller gester i situasjoner der de er tause.
 Forekomst
• Prevalens mellom 0.2% og 0.7%.Variasjonen i
forekomsttall kan skyldes forskjeller i
utvalg,alder og diagnostiske kriterier i tillegg
til kulltur forskjeller.
• Studier av barn med S.M har skrevet en viss
familiær opphopning (37%,20%) av nære
familiemedlemmer.
 D.dx/komorbiditet
• S.M må skilles både fra fåmælhet og total.m.
• Ved mistenke om S.m må en også utelukke
hørselsnedsettelse pg mer sjeldne tilstander som
Landau-kleffer syndrom(temporalllappsepilepsi
som kan gi språktap).
• To/flere språklighet er en risikofator for utvikle
SM.I disse tilfellene må det kartlegges hvor lenge
barnet har vært i sitt nye språkmiljo ,og om han
også er taus i situasjoner når morsmålet brukes.
 Komorbiditet
• Sosial fobi og andre angsttilstander forekommer hyppig ved
SM.Flere studier har vist en komorbiditet med sosial fobi på
100% og mange mener at SM representerer en alvorlig
variant av sosial fobi.
• I eldre litratur var det mer fokus på oppsisjonell atferd ved
SM ,men nyere studier har funnet at adferdsproblemer er
sjelden ved SM.
• Mange barn med MS kan ha grader av utviklingsforsinklser
/forstyrrelser knyttet til språk eller motorisk.
• Mer alvorlige utviklingsforstyrrelser ,inkludert mild mental
retardsjon eller Asperger syndrom ,er beskrevet hos et
mindretall av barn med SM.
 Utredning

• Det er viktig med en god kartlegging av hvordan barnet

kommuniserer verbalt og non verbalt i forskjellige
situasjoner.
• SMQ(Selektiv mutisme qusetionnaire).
• Informasjon fra både foreldre og lærere er essentialt da
disse barna viser helt forskjellig atferd hjemme og på skole.
• Kiddie-SADS,ADIS,CAS)for avdekke komorbid.
• Anamnese må inkludere spørsmål om sosial angst hos
andre familiemedlemer i tillegg til barnets utviklingshistorie
med fokus på utviklingsforstyrrelse.
• Barn med SM bør utredes i forhold til kognitiv funksjon og
språkfunksjon.Bruk tester hvor barnet kan responderer
med gester som peking ,nikking osv.
 Behandling
• Svært utfordrende og vansklig å behandle.
• Kognitiv atfedsterapi gir god resultater i angst og SM.
• (stimulus fading) er mest anvendte teknikken ved SM ,hvor
gradvis får barnet til å snakke med nye personer og i nye
situasjoner .
• Defokusering i kontakt ,tenk høyt,snakk om noe gjør
sammen (ikke om barnet) er viktig .
• Hvis et barn begynner å snakke i en situasjon ,er dessverre
INGEN GARANTI for at det overføres til andre
settinger.Behandling.Behandling bør derfor fortrinnsvis
foregå der problemer er,nemlig i barnhage/skole.Hyppig og
korte intervensjoner anbefales framfor mer sjeldne og
langvarige.
• Psykoedukasjon /veiledning overfor foreldre
og barnhage /skole er også en forutsetning for
et godt behandligsresultat.Det er viktig å
informere om at tausheten ikke er viljestyrt.
• Foreldrene bør informeres om at det finnes en
foreldreforening for barn med MS.
• SSRI har noen ganger sin plass i behandlihg.